Søknad om samtykke til håndtering av farlig stoff ved Joh. Johannson kaffefabrikk Vestby - Akershus

DSB SAK 18/1099 Søknad om samtykke til håndtering av farlig stoff ved Joh. Johannson kaffefabrikk Vestby - Akershus LNG lagertank m/ fordamperstasjon rev 2 Denne søknad bygger på 17 Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt veiledning om innhenting av samtykke. Oslo 30.5.2018 Dan Østberg Teknisk Sjef Vedlegg: Risikovurdering med Appendix A, B og C Vedlegg 1: Situasjonsplan Rev 1 Vedlegg 2: Sikkerhetsdatablad LNG Vedlegg 3: P&ID Vedlegg 4: Sonekart Vedlegg 5: SHA plan Vedlegg 6: Eksempel-Sjekkliste for ferdigkontroll Vedlegg 7: Arealdisponeringsplan Vedlegg 8: Eksplosjonsverndokument Vedlegg 9: Skangass data ark LNG Vedlegg 10: ISO-riskkurver

Innhold Innledning...3 1. Firmainformasjon...3 2. Lokalisering...4 2.1 Reguleringsplan for området...6 2.2 Bedriften Joh. Johannson...6 2.3 Naboeiendommene...7 3. Arealdisponeringsplan...8 4. Situasjonsplan...10 5. Risikoanalyser...11 6. Arealmessige begrensninger...12 7. Informasjon til befolkningen...12 8. Mengden av farlige stoffer...12 9. Teknisk underlag...13 9.1 Beskrivelse av anleggets overfyllingsvarsel og vern:...14 9.2 Prosessdata...15 9.3 Prosesstyring og drift...15 9.4 Alarmer og sensorer...15 9.5 Skumanlegg...16 9.6 Utførte tiltak på bakgrunn av risikovurderingen...16 10. Overordnet opplysninger om drift og vedlikehold...16 10.1 Drift av anlegget...17 10.2 Lossing av LNG...17 10.3 Styringssystem...17 10.4 Kompetanse i bedriften...18 11. Tidsplan...18 12. Andre myndigheter...18 13. Brannvern- og beredskapstiltak...18 13.1 Tekniske sikkerhetsbarrierer, risikoreduserende tiltak...19 13.2 Operasjonelle sikkerhetsbarrierer for anlegget...20 2

13.3 Beredskapsplan...20 13.4 Lokalt brannvesen...20 14. Områdeklassifisering...21 15. Internkontroll...21 Innledning Denne søknaden gjelder for overføring av LNG fra trailer til lagertank og lagring av LNG i denne. LNG skal videresendes i gassfase til bruker gjennom nedgravd gassrør. 1. Firmainformasjon Navn: Postadresse: Joh. Johannson Kaffe AS Org.nr: NO 913 283 805 Postboks 130, Sentrum 0102 Oslo Besøksadresse: Fillipstadv. 11-13 0250 OSLO Tlf. sentralbord: 23 11 77 00 Internett: Kontaktperson: www.joh-kaffe.no Dan Østberg, Teknisk Sjef. Epost: Dan.Osterberg@joh.no Mobil: +47 980 29 299 Skagerak Naturgass AS (SNG) er ansvarlige for prosjektering, bygging og igangkjøring av LNG anlegget som skal bygges. SNG har bygget en rekke tilsvarende anlegg og har lang erfaring med å drifte LNG anlegg. Etter oppstart vil Joh. Johannson kaffe overta eier- og driftsansvaret for anlegget. Søknad om samtykke utføres av SNG i samarbeid med Idland Consulting, men Joh. Johannson kaffe AS er ansvarlig søker. Kontaktperson i SNG er: Svein Morten Hanssen Epost: sveinmorten.hanssen@skageraknaturgass.no Mobil: +47 957 95 254 3

2. Lokalisering Joh. Johannson Gnr: 1 Bnr:83 Treveien 6 1540 Vestby. Vestby Joh. Johannson kaffefabrikk Figur 2.1 LNG anlegget er planlagt plassert som vist på figur 2.2. Det ligger i et hjørne av tomta, og er derved godt beskyttet for annen aktivitet ved kaffefabrikken. 4

Joh. Johannson kaffefabrikk LNG anlegg Figur 2.2 Sirklene viser radius på henholdsvis: 50, 100 og 200 m fra LNG anlegget Figur 2.3 5

2.1 Reguleringsplan for området Industriområdet er regulert til "Kontor/Industri" og "Annet kombinert formål". Industriområdet er relativt nytt og det er fortsatt mange ledige tomter på feltet. Det ser ut til at lager og logistikkfirma etableres i området. Det er to veier inn til industriområdet som begge kommer fra samme vei (Osloveien), slik at det ikke vil bli gjennomgangstrafikk på industriområdet. Det ansees ikke som sannsynlig at forhold utenfor LNG anlegget kan påføre LNG anlegget skade. Osloveien Annet kombinert formål LNG anlegg 1/90 Kontor/industri Figur 2.4 Reguleringsplan 2.2 Bedriften Joh. Johannson Joh. Johansson kaffebrenneri har i en årrekke vært etablert med kaffebrenneri på Filipstad i Oslo. De starter i januar 2018 bygging av en ny fabrikk i Vestby i Akershus kommune, som erstatning for den gamle fabrikken. I Oslo har de propan anlegg, men på den nye fabrikken ønsker de å benytte LNG anlegg. Det skal installeres 2 brennermaskiner hver på 2050 kw, samt 2 stk RTO-system hver med effekt 600 kw. Totalt innfyrt effekt blir derved 5,3 MW 6

Årsforbruket til bedriften er estimert til ca. 4 GWh dvs. ca 300 tonn/år. 2.3 Naboeiendommene 1/64 Treveien 5 Grunneier: Vestby Industripark. Bedrift på tomta: Alna AS Bedriften produserer mat for salg til butikker for eksempel salater. 1/64 Treveien 15 Grunneier: Vestby Industripark. Bedrift på tomta: Gerflor AS Grossistfirma. Lagrer og videreselger gulvbelegg, parkett- og laminat gulv. 1/67 Treveien 9 Grunneier: Rajapack Grossist og lager av pappemballasje. Bedriften kjører stort sett alt ut selv for levering til bedriftskunder. 1/85 1/90 80/13,14,15 Vestby kommune tomtene er ikke solgt og ikke bebygd. Det er derved ikke kjent hva som kommer på eiendommene. Det er ikke kjent at noen av bedriftene på industriområdet oppbevarer brannfarlig vare. Figur 2.5 Oversikt over naboeiendommer 7

Figur 2.6 Avstand til omkringliggende bygninger 3. Arealdisponeringsplan Arealdisponeringsplanen er vist i figur 3.1, og vedlegg 7. Det er to innkjøringer til fabrikken, og mulighet for å kjøre rundt hele fabrikken. Den ene innkjøringen er til parkeringsområdet for de ansatte, mens den andre er for inn og utkjøring av varer. Sistnevnte innkjøring benyttes for LNG traileren. Det er god plass på området, og annen aktivitet ansees ikke å være en fare for LNG anlegget eller LNG traileren. I gjennomsnitt vil det komme 3 trailere med råvarer daglig, og 5 trailere for å hente ferdigvare. Det lagres ikke varer utendørs, og det vil heller ikke foregå kjøring med truck. Området er oversiktlig og kjøremønster for bilene vil gi seg selv. Det vil ikke bli satt opp skilting av kjøremønsteret. Tankbilen som skal Losse LNG skal kunne kjøre inntil lossepunkt og fortsette videre uten å behøve å rygge. Det vil være ca. en tankbil i måneden. Området vil ikke bli gjerdet inn, kun naturlige hindringer som beplantet voll og store steiner, skal hindre innkjøring. Innkjørslene vil ha port/bom. 8

Vollen skal beplantes med vanlig norsk gran eller furu. Innslag av løvtrær vil skje naturlig ved frøspredning fra omgivelsene. Planteavstand 1,0 m. Hvor høye trærne vil bli er vanskelig å si, men man vil kontinuerlig følge med på om trær kan blåse over ende og ødelegge gassutstyret. Tiltak vil da bli iverksatt for å forhindre dette. Trær vil bli plantet så langt unna inngjerdingen, at grener som eventuelt brekker ikke havner inne i anlegget. Rundt selve LNG anlegget blir det et 2 m høyt gjerde. Det vil være en hovedport ved fyllepunktet, samt en rømningsport i bakkant. I produksjonsdelen vil det oppholde seg 5 personer på dagtid, og 3 på kveld og natt. I kontordelen vil det være ca. 35 personer på dagtid, og 2 på kveld og natt. I helgene vil det ikke være personell på fabrikken. LNG anlegget blir liggende mot Treveien, slik at en eventuell bekjempelse kan gjøres fra fabrikkområdet, fra Treveien, eller fra nabotomta øst for fabrikken. Det er 3 brannkummer på tomta som vil kunne benyttes ved en eventuell brann (Figur 3.2). I tillegg er det brannkummer i gata. Osloveien Privat parkering Lager Personal inngang Produksjon Inn/utkjøring ansatte Kontor del LNG anlegg Inn/utkjøring-varer Treveien Figur 3.1 Arealdisponeringsplan 9

BRANNKUM LNG anlegg Figur 3.2 Brannkummer 4. Situasjonsplan Situasjonsplan er vedlagt som vedlegg 1 og et utsnitt av denne er vist i figur 4.1. Avstanden fra LNG oppsamlingskar til 3. persons nærmeste objekter i nærområdet er som følger: Fabrikkbygg: Ca 27 m Offentlig veg Ca 31 m Nabogrense: 22 m Tekniske minsteavstander: Mellom fordampere: 1,5m (1,5m) Rundt losseslange fra tankkjøretøy ved fylling: 15m Anlegget bygges inne på regulert industriområde til Joh.Johannson. Avstanden fra diket til nærmeste kontor er ca. 30 m. Avstand til nærmeste 3. parts bygg er per dags dato ca. 60 m. 10

Figur 4.1 Situasjonsplan-utsnitt 5. Risikoanalyser Kvantitativ risikoanalyse Det er gjennomført en kvantitativ risikoanalyse (QRA), som systematisk har gjennomgått potensielle hendelser som kan skje på anlegget av Idland Consulting. I analysen er alle identifiserte scenarioer/feilmoder som fører til «loss of containment» gjennomgått i en frekvensanalyse og konsekvensmodellering. Scenarioene ble identifisert i HAZID gjennomgang og fra en generisk liste av typiske årsaker. DSB sine akseptkriterier og definisjon av for indre, midtre og ytre soner er lagt til grunn, og resultater viser at risikoen ved dette anlegget er innenfor disse. Den estimerte risikoen for anlegget viser at det planlagte anlegget ved Joh. Johannson kaffefabrikk er vurdert å være i ALARP sone for 1. og 2. personkategori. Risikoen for 3. person er konkludert til å være neglisjerbar. Gjennomsnittlig individrisiko (AIR) for 1.person og 2.person på anlegget er 1E-05 og 1E-06 per år. 11

6. Arealmessige begrensninger Anbefalt sikringssone rundt fyllepunkt, under operasjon er 15 meter fra slangen. Sjåføren vil ha god oversikt over området under operasjon. For øvrig settes sikringsfeltet til 23 m regnet fra oppsamlingskaret. Indre sone er inne på bedriftens eget område. Også midtre sone er i hovedsak inne på bedriftens område, men strekker seg også litt ut på den kommunale veien. I midtre sone tillates i følge DSBs veiledninger blant annet offentlig vei, faste arbeidsplasser innen industri og kontorvirksomhet. LNG anlegget legger derved ingen begrensninger på naboeiendommene. 7. Informasjon til befolkningen Søknaden samt risikovurderingen vil bli lagt ut på 4 ukers høring på DSBs hjemmesider. Dette vil bli annonsert blant annet i lokalavisen. Kravet til informasjon til befolkningen i området ansees derved å være ivaretatt. De nærmeste naboene er informert i forbindelse med byggesøknaden. Det er ingen varsling ved normale operasjoner på LNG terminalen. Joh. Johannson vil på sine hjemmesider legge ut informasjon om anlegget. Ved eventuelle endringer i anlegget eller driften av dette, vil informasjonen bli oppdatert. 8. Mengden av farlige stoffer Lagertanken har en kapasitet på 127 m 3. Ved 90 % fylling blir maksimal fylling 51 tonn. Kjemisk sammensetning av LNG er gitt i tabell 8.1 Figur 8.1 Kjemiske komponenter i LNG 12

LNG består i hovedsak av metan, etan, nitrogen, propan og spor av butan. Sammensetningen vil variere avhengig av fra hvilken kilde/fabrikk gassen kommer ifra. I Figur 8.2 finnes utsnitt fra datablad som viser fareidentifikasjon for LNG. Sikkerhetsdatablad er vist i Vedlegg 2. Temperatur på LNG er ca. 158 0 C. Ved høyere temperatur enn 110 0 C vil gassen stige til værs. Kokepunkt: - 162 0 C. Fordampningsvarme: 122 kcal/ kg (0,51 MJ/kg). Fordampningsrate på vann: ca. 900 Sm 3 /h/m 2 Figur 8.2 Utsnitt av datablad for LNG Joh. Johannson lagrer ikke andre brannfarlige varer på eiendommen, og det er heller ikke kjent at andre bedrifter i området har dette. LNG traileren har normalt 23 tonn LNG på bilen. Normalt gjøres det plass til en full trailer før lossing, men da forbruket til kunden er relativt lite, vil det også bli aktuelt å levere halve lass. 9. Teknisk underlag LNG anlegget bygges etter følgende standard: EN 13645:2001 (E). I avsnitt 7.6 omtales «Impounding basin» (oppsamlingsbasseng) for oppsamling av LNG om en lekkasje skulle oppstå. Ved å sette inn ESD ventiler så nærme utløpet av tanken som mulig er det tilstrekkelig bare lage et oppsamlingsbasseng som samler opp LNG til ESD ventilene har stengt. Anlegget som skal bygges er brukt og står i Skien. Anlegget skal bygges opp på nøyaktig samme måte. På selve gassanlegget skal kun slitedeler byttes ut, mens på kontrollsystemet skal det meste bygges nytt. Blant annet skal brann og gassdetektoren byttes ut. 13

Fundamenter som skal bygges på stedet er designet for påkjenningene og tanken plasseres så på disse. Lagertanken er liggende og har en kapasitet på 127 m 3. Tanken er utrustet med trykkoppbygger (fordampere) som ved hjelp av styresystem og regulering kan regulere trykket i tanken. Systemet opererer automatisk og vil sikre at trykket er innenfor sikkert område og operasjonelt fornuftig. Styresystemet håndterer hvilke operasjoner som kan benyttes samtidig, det vil ikke være mulig å samkjøre to operasjoner som kan påvirke hverandre negativt. 9.1 Beskrivelse av anleggets overfyllingsvarsel og vern: Nivået i tanken beregnes ut fra trykkmåling, ved å måle trykket i toppen og bunnen av tanken. Beregningen utføres av 2 uavhengige instrumenter. Instrumentet til høyere på bildet viser nivået i tonn, og sjåføren kan derved følge med på nivået under lossingen. Det blå instrumentet til venstre er tilkoplet styringssystemet, og ved 90 % fyllingsgrad gir instrumentet signal til styringssystemet, som gir alarm og stenger ESD ventil i fyllelinja. Det er i tillegg "overflow pipe" på 90 % nivået så sjåføren kan i tillegg bruke denne til å kontrollere mot overfylling. 14

9.2 Prosessdata - Fordamperkapasitet : 1700 Nm3/h, 17 MW - Designtrykk i lagertank : 9 barg - Designtemperatur i lagertank : - 162 grader C - Trykk og dimensjon eksportnett : 4 barg, typsk rørdimensjon, D= 90 mm, PE 100 ledning - Eksportnett, lengde : Ca. 130 m nedgravd 9.3 Prosesstyring og drift - Selvregulerende anlegg, PLS-styrt - ESD systemet er bygget separat fra kontrollsystemet - Fjernovervåkning av aktuelle driftsparametre og alarmer - Automatisk svitsjing mellom fordampertårn. - Som instrumentluft for operering av aktuerte ventiler benyttes N2 fra bedriften. Ved eventuelt bortfall av instrumentluft lukkes aktuerte ventiler automatisk. - Ansatte ved Joh. Johannson vil ha ukentlig ettersyn av anlegget 9.4 Alarmer og sensorer Det er 1 gassdetektorer, 1 branndetektor og 1 kuldedetektor i anlegget. Utløsning av detektorer medfører automatisk nedstengning av anlegg. I tillegg vil det være nødstoppbrytere i anlegget. Med nedstengning av anlegget (ESD) menes at alle trykkluftestyrte ventiler stenger. (Trykkluftstyrt ventil er også beskrevet som aktuert ventil eller automat ventil) Alarmer fra anlegget vil gå direkte til kontrollrommet ved fabrikken i ukedagene, og til hjemmevakt i helgene. De vil også fra kontrollrommet/hjemmevakt kunne sjekke status på anlegget, og eventuelt stoppe anlegget. Det monteres ikke "brake away" kopling på losseslangen, da det til nå ikke har vært vanlig på slike anlegg. 15

Figur 9.1 PID av LNG anlegg 9.5 Skumanlegg Det installeres ikke skumanlegg på anlegget, da brannstasjonen ligger kun 3,9 km unna fabrikken, og brannvesenet vil kunne være på stedet etter noen få minutter. 9.6 Utførte tiltak på bakgrunn av risikovurderingen Under punkt 10 i Risikovurderingen er det listet opp en del tiltak for å redusere risikoen. Følgende tiltak vil bli gjennomført. Beskyttelse mot påkjøring: Det støpes en 20 cm høy murkant rundt anlegget i tillegg til gjerde på utsiden av muren. Gode rutiner for vedlikehold: Firma som utfører vedlikehold skal ha dokumentert kompetanse. Ferdigkontroll av akkreditert kontrollorgan: Inspecta er 3 parts kontrollør. Implementering i planer: Gass implementeres i bedriftens brannplaner. Rutiner for gravemelding: Gassledningen måles inn med GPS, og ledningen tegnes inn på kart sammen med kart over øvrige ledninger. 10. Overordnet opplysninger om drift og vedlikehold Teknisk sjef ved Joh. Johannson vil være ansvarlig for gassanlegget, mens avdelingsleder for brenneriet har ansvaret for at gassanlegget driftes i henhold til regelverket. Han har gjennomført kurs i "Drift av gassanlegg-anleggstype 2". Joh. Johannson har ikke selv gassmontører. De vil derfor tegne avtale med et firma som kan bistå md feilretting og reparasjoner. Også årskontroller vil bli utført av et utenforstående firma. 16

Joh. Johannson vil kun foreta ukentlige kontrollrunder, samt utføre enkel feilretting for å starte opp igjen anlegget. SNG vil forestå opplæring av personellet slik at de kan utføre dette på en god måte. Opplæringen vil ikke omfatte eksamen. Opplæringen vil blant annet omfatte: Egenskaper og farer ved LNG Oppbygning, drift og vedlikehold av anlegget Gjennomgang av arbeidsoppgaver til personell på anlegget Myndighetskrav Farer og hendelser ved transport, lagring og overføring av LNG. Risikoanalyser og sikringssoner Beredskapsfunksjoner på anlegget Forøvrig har ansatte ved bedriften mange års erfaring med drift av propananlegget de har på anlegget i Oslo. 10.1 Drift av anlegget Feil fra anlegget overføres til kontrollrommet som er bemannet 24/5. Fra fredag kveld til mandag morgen er kontrollrommet ubemannet. Eventuelle alarmer vil da sendes hjemmevakt som består av følgende personer: 1. Produksjonsdirektør 2. Teknisk sjef/avdelingsleder 3. Brennerimester/avdelingsleder 4. Pakkeri avdelingsleder 5. FVL avdelingsleder 10.2 Lossing av LNG Trailersjåføren utfører selv losseoperasjonen og det vil bli utarbeidet egen losseprosedyre for anlegget. Lossing kan foregå hele døgnet. 10.3 Styringssystem Terminalen er ubemannet i standby. Driftsalarmer overføres til kontrollrommet/hjemmevakt, som håndterer hendelsen. Terminalen er Fail-safe som betyr at anlegget stenger ned uten noen form for menneskelig inngripen. Går strømmen og/eller styresignalet til ventilene bortfaller, stenges anlegget. Hoved ventilene tilhørende operasjonen blir testet før oppstart av anlegget, samt i forbindelse med årskontrollen av anlegget. 17

SNG utarbeider og følger opp alle prosedyrer for LNG anlegget. Det vil bli utført opplæring ved endringer av prosedyrer og/eller personell. Prosedyrer skal være tilgjengelig til en hver tid. 10.4 Kompetanse i bedriften Ansvarlig for drift av gassanlegget er avdelingsleder for brenneriet. Han har lang erfaring med drift av propan anlegget ved anlegget i Oslo. Han har gjennomgått kurs ved Norsk Energi, "Drift av gassanlegganleggstype 2", og bestått eksamen. Også øvrig personell som skal etterse LNG anlegget har lang erfaring med propan anlegg. Det settes ikke spesielle krav til personell som skal etterse anlegget, men gassansvarlig vil velge personer som er egnet til formålet. 11. Tidsplan Jan-Feb Medio mars Juni-20.8.18 Mars 19 Detaljprosjektering, utarbeidelse av søknader, innhente tillatelser Støpe fundamenter for LNG anlegget Montering av gassanlegg (mekanisk) Mekanisk ferdigstillelse, klar for testing og comissioning, NOBO godkjenning og CE merking 25.3.19 Oppstart og testkjøring deretter tømming av tanken 17.3.20 Oppstart ordinær drift Uavhengig 3 parts kontroll vil bli utført av firma Inspecta. 12. Andre myndigheter Området er regulert til formålet. Det er etter PBL sendt ut Nabovarsel og igangsettingstillatelse til bygging av fabrikken inklusivt fundament for LNG anlegget er gitt. 13. Brannvern- og beredskapstiltak Joh. Johannson har etablert et system som skal sikre at organisasjonen er i stand til å handle effektivt og hensiktsmessig for å redusere skadevirkninger som følge av uønskede hendelser. Dvs. hendelser som kan eller har rammet ansatte/innleide, allmennheten, materiell eller det ytre miljø. Beredskapsplanen skal også kunne ivareta eventuelle ondsinnede handlinger som brannstiftelse, sabotasje, hærverk, tyveri, eller andre kriminelle handlinger. Joh. Johannson jobber etter følgende tilnærming til prioritering i sikkerhetsarbeidet: Etablere et høyt nivå på teknisk sikkerhet i alle anlegg (teknisk sikkerhet) Rekruttere og utvikle driftspersonell med god operativ kompetanse (operasjonell sikkerhet) Etablere hensiktsmessige prosedyrer og trene atferd i forhold å begrense skadevirkninger ved uønskede hendelser (beredskap). 18

Bedriften har beredskapsplan som gjelder selve fabrikken og LNG vil bli innlemmet i denne. Beredskapsplanen er en intern retningslinje som beskriver organisering, ansvar og oppgaver i en beredskapssituasjon. Krav til innsats vil variere med hvor hendelsen inntreffer, når den inntreffer og type hendelse. HMS sjef er ansvarlig for at planen oppdateres og gjøres kjent for relevante parter. Ved en eventuell hendelse ved LNG anlegget, vil Vestby Brannvesen sammen med industrivernet utgjøre første linje innsatsstyrke. En eventuell bekjempelse eller redning i ustabile anlegg/operasjoner vil derved bli ledet av det profesjonelle brannvesenet. Operatører ved bedriften som er opplært i anlegget vil være resurspersoner. Også sjåføren må regnes som resursperson i en eventuell beredskapssituasjon, dersom han er til stede når hendelsen oppstår. Det installeres ikke skumanlegg på anlegget, da brannstasjonen ligger kun 3,9 km unna fabrikken, og brannvesenet vil kunne være på stedet etter noen få minutter. Ved anlegget henges det opp 2 stk. 6 kg pulverapparat. Flere pulverapparat finnes også ved bedriften. Også tankbilen har pulverapparat med seg. Bedriften har eget industrivern og normalt 5 personer er alltid på jobb 24 timer, 5dager i uken. Anlegget har feil safe prinsipp. Det vil si at ved en hendelse/alarm (gass/kulde/brann/nødstopp) vil anlegget stenge ned og lukke alle automatiske ventiler. Før oppstart av LNG-anlegget skal det arrangeres befaring for industrivernet og det lokale brannvesenet inviteres til å delta. LNG anleggets virkemåte og plasseringen av nødstopp knapper skal gjennomgås. Det vil også bli sett på hvor sperringer burde settes opp ved en hendelse. Driftspersonell gjennomgår nødvendig opplæring for å kunne ivareta situasjoner som kan oppstå i normal drift og beredskapssituasjon. Dette inkluderer, håndtering av driftsavvik samt personskade, brann, gasslekkasje, akutte miljøutslipp, trafikkuhell og andre situasjoner som krever mobilisering av innsats- og beredskapspersonell. Alarm fra anlegget sendes direkte til kontrollrommet/hjemmevakt ved bedriften. I forbindelse med oppstart av LNG anlegget vil det bli arrangert en øvelse på LNG anlegget. Lokalt brannvesen bil bli tilbudt å delta på øvelsen. 13.1 Tekniske sikkerhetsbarrierer, risikoreduserende tiltak Tankdesign med doble tanker (inner- og yttertank) som er fylt med Perlitt i tillegg til vakuum som gir en god isolasjon for både kulde og varme (brann) Tennkildekontroll/Ex utstyr 19

Fail/safe Helsveiste forbindelser Overfyllingsvern Deteksjon av gass, flamme og kulde Passiv brannbeskyttelse Aktiv brannbeskyttelse Anleggsskilting Nødavstenging Inngjerding av LNG anlegget I tillegg til å ha isolerende effekt har også dobbelt skall på tank en passiv brannisolasjon, dette gjør at tanken kan motstå en brann i 2 timer. Det blir montert gassdeteksjon for å stenge ned anlegget, samt temperaturelementer for å detektere lave temperaturer som kommer fra en eventuell LNG lekkasje. Dette betraktes som den aktive brannbeskyttelsen. Det er flere brannkummer på området hvilket er vist i figur 3.2 13.2 Operasjonelle sikkerhetsbarrierer for anlegget Kun opplært personell får adgang til LNG anlegget Områdebegrensninger/sikkerhetsavstander Gravetillatelse Lokale vedlikeholdsavtaler Sporbart vedlikeholdssystem Laste-, losseprosedyre 13.3 Beredskapsplan Krav til innsats vil variere med hvor hendelsen inntreffer, når den inntreffer og type hendelse. HMS sjef er ansvarlig for at planen oppdateres og gjøres kjent for relevante parter. Beredskapsplanen gjelder hele kaffefabrikken. 13.4 Lokalt brannvesen Vestby brannstasjon ligger 3,9 km unna og har kasernerte styrker. De har i dag begrenset med slukkeskum på bilen, men det skal nå installeres mer slukkeskum på bilene. 20

Ved eventuelt behov for assistanse ligger Søndre Follo brannstasjon som har flere lag på vakt, kun 12.7 km unna LNG anlegget. E6 er korteste vei, hvilket gjør at utrykningstiden derfra vil være kun ca. 10 minutter. 14. Områdeklassifisering I figur 14.1 (Vedlegg 4) er områdeklassifiseringen vist (sonekart). Det beskriver hvor på anlegget, angitt som avstander fra gitte potensielle utslippspunkter hvor det kan forekomme gass under normal drift. Bedriften har utarbeidet eksplosjonsverndokument for fabrikken i Oslo. Dokumentet vil bli oppdatert i forbindelse av bygging av fabrikken i Vestby. Dokumentet er vist i vedlegg 8. Figur 14.1 Sonekart 15. Internkontroll Samtidig med bygging av LNG anlegget skal det også bygges en ny kaffefabrikk. Prosjektet med bygging av LNG anlegget er underlagt prosjektet for bygging av kaffefabrikken. SHA planer, HMS arbeid, SJA mm. som er laget fra kaffefabrikken vil også bli fulgt under bygging av LNG anlegget. Det utføres kontroll av arbeider i sammenheng med prosjektet. Under og etter prosjekteringsfasen blir det benyttet sjekkliste for prosjektering og andre spesifikke kontroller. Relevante tegninger og dokumentasjon blir gjennomgått med leverandør (prosjekterende/prefabrikkerende) før produksjonsstart. Det legges her også opp løp for tredjeparts kontroll og oppfølging ut gjennom byggefasen til ferdigkontroll. 21

Det opprettes mottaksfasiliteter, på byggeplass for mottak og oppbevaring av utstyr før installasjon. Det vil bli gjennomført mottakskontroll av alt utstyr før det skal monteres. Utstyr gjennomgås med installatør før montering, der tegninger og kravspesifikasjoner blir lagt til grunn for montasjearbeider i felt. Under konstruksjon på stedet benyttes flere dokumenter for å følge opp og kontrollere at oppgavene blir utført på en god måte. Avvik og mangler registreres før oppstart i A og B punchlister, der sikkerhetskritiske punkter skal registreres som A-punch. Alle punch skal klassifiseres før oppstart av prosjektleder og HMS personell. Alle punch registrert som A-punch skal være utbedret før oppstart av anlegget. B- punch er ikke kritiske mangler som skilting, merking, maling og rydding. Før oppstart kontrolleres anlegget i henhold til gjeldende regelverk og plan som ble lagt tidlig i prosessen. Dette omfatter trykkprøving, funksjonskontroll og dokumentasjonskontroll. Det vil inngås avtale med TKO / Akkreditert Inspeksjonsorgan Type A for å foreta tredjepart kontroll jfr. forskrift 9. juni 1999 om trykkpåkjent utstyr og forskrift om håndtering av farlig stoff. Inspecta skal etter planen utføre dette. 22