Sikkerhet og beredskap

Transkript

1 lng-anlegget i risavika Sikkerhet og beredskap INFORMASJON Informasjonsbrosjyre til bedrifter og naboer

2 Om Risavika LNG Production AS Risavika LNG Production AS eier og driver LNG-anlegget i Risavika med en årlig produksjonskapasitet på tonn LNG, tilsvarende energibehovet for to byer av Stavanger størrelse. Videre eier og driver selskapet et LNG bunkringsanlegg for marine kunder som er under bygging. Risavika LNG Production AS (org. nr ) ble etablert våren 2014 ved at LNG produksjonsvirksomheten i Risavika ble fisjonert ut av Skangass AS. Risavika LNG Production AS er fortsatt et heleid datterselskap i Lyse konsernet, mens Lyse nå er minoritetseier (49 %) i Skangass AS. Skangass AS er ansvarlig for all frakt av produkt ut fra anlegget med skip eller tankbil. Hva er LNG? LNG (Liquified Natural Gas) er naturgass nedkjølt til ca 163 C. Nedkjøling medfører at gassen kondenseres og går fra gass til væskeform, noe som fører til at volumet på gassen reduseres om lag 600 ganger. LNG er luktfri, fargeløs, og har en egenvekt under halvparten av vann (0,45). Eventuelt søl av LNG vil raskt fordampe og gå over til naturgass. Gass i væskeform kan transporteres i tankbil/container eller spesialbygde skip. Produksjon av LNG gjør det mulig for nye geografiske markeder, som ikke har tilgang på gass gjennom rørsystemer, å ta i bruk naturgass, LNG. Virksomheten ved LNG-anlegget Naturgass fraktes fra Kårstø til LNG-anlegget gjennom Lyses rørsystem. I LNG-anlegget går gassen først gjennom en renseprosess hvor CO 2 og vann skilles ut. Deretter ledes gassen inn i selve prosess anlegget, som i prinsipp fungerer på samme måte som en fryseboks. Her kjøles naturgassen ned til ca 163 C og går over i væskeform. Den flytende naturgassen lagres i en stor tank som er oppbygd som en termos. Lagringstanken er dimensjonert for inntil m 3 LNG. Tanken er bygd med en rekke barrierer, og består av en ytre betongtank og en indre ståltank. Betongtanken har vegger av 80 cm tykk armert betong. Innsiden av betongtanken er kledd med stålplater for å gjøre tanken gasstett. Mellom betong- og ståltanken er det et isolasjonslag på ca 1 meter. LNG blir lagret med atmosfærisk trykk. Fra lagringstanken lastes LNG om bord i skip eller tankbil for transport til kundene. LNG-anlegget i Risavika omfattes av storulykkeforskriftens ulike krav. Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter setter krav til sikkerhetsnivå i virksomhet med farlig stoff og særskilt informasjonsplikt for virksomheter med storulykke potensial. Videre er en sikkerhetsrapport i henhold til Stor ulykkeforskriften 9 innsendt myndighetene. lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 2

3 Veien til LNG Kårstø LNG prosessanlegg Naturgass Lyses mottaksstasjon for naturgass i Brunnavika. LNG lagring LNG transport LNG utskipning lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 3

4 Transport av LNG LNG-anlegget i Risavika er skreddersydd for leveranser av naturgass direkte til store sluttbrukere eller klynger av sluttbrukere som ikke er knyttet til naturgassledninger, eller kunder som er for små til å få levert naturgass via en tradisjonell storskala LNG-terminal. Konseptet tar i bruk en ny type mindre LNG-fartøyer med behov for langt mindre mottaksterminaler enn tradisjonell LNG-transport. LNG fraktes fra lagertanken enten med skip eller tankbil videre til mottaksanlegg. På mottaksanleggene ute hos kundene mellomlagres LNG før regassifisering, det vil si oppvarming og konvertering tilbake til naturgass. Skip som skal transportere LNG fra Risavika er spesialbygd for denne type last med blant annet en konstruksjon der tankene er godt inntrukket fra skipets ytterside. Skipene er bygd i tråd med internasjonale regler og normer for denne type skip. Skipene er omlag 150 meter lange og har en kapasitet fra ca m 3 LNG. En mindre andel av produksjonen fraktes ut på tankbil. Transportfirma som skal hente LNG fra Risavika har høye krav til både utstyr og sjåfører. Bilene har blant annet dobbel tank og er isolert mellom innertank og yttertank. Sikkerhetssystemene for transport er regulert ut fra strenge forskrifter. lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 4

5 Sikkerhet ved anlegget I forbindelse med utbygging av LNG-anlegget ble det allerede i planleggingsstadiet gjennomført en rekke sikkerhetsvurderinger. I perioden ble det gjennomført omfattende risikoanalyser. Senere er det gjort tre kvantitative risikoanalyser av anlegget og den siste ble ferdigstilt av Det Norske Veritas våren Samtlige risikoanalyser konkluderer med svært lav risiko for de som arbeider og bor i nærområdet til LNG-anlegget. Det har også vært gjennomført flere spesialstudier knyttet til spesifikke tema, blant annet en kollisjonsrisikoanalyse for LNG-skip og en eksplosjonsrisikoanalyse med spesiell fokus på eventu elle konsekvenser for Utenriksterminalen. Også disse analysene konkluderer med at risikonivået for nærområdene er lavt. LNG-anlegget har innebygd en rekke automatiske sikkerhetsbarrierer basert på krav i internasjonal og nasjonal standard for å redusere risiko ved hendelser på anlegget. I tillegg til dette finnes operasjonelle barrierer og beredskap dersom de automatiske barrierene skulle svikte. Sikkerhetsarbeidet rundt LNG-anlegget er en løpende prosess der man hele veien tilstreber å gjøre anlegget så sikkert som mulig. Fokus nå i driftsfasen ligger på å bygge og videreutvikle kompetanse hos de ansatte slik at anlegget kan driftes og vedlikeholdes på en god måte. Sterkt fokus på risiko og sikkerhet i planleggingsfasen Det er utarbeidet over 30 analyser og rapporter for å identifisere og analysere risikoen ved anlegget. Risikoanalyse for LNG fabrikk i tidlig konseptfase, Scandpower, april Lyse LNG Base Load Plant-QRA of the Proposed Lyse Gas LNG Base Load Terminal, Advantica, februar Quantitative Risk Analysis Lyse LNG Base Load Plant Train 1, Linde, august QRA for Skangass LNG plant, Det Norske Veritas (DNV), mai I tillegg er det laget følgende analyser som dekker andre relevante forhold: Beredskapsanalyse av LNG Base Load Plant for Skangass AS, Norconsult AS, juni Beredskapsanalyse av LNG-produksjonsanlegg, Risavika, Scandpower, november Risikovurdering på anløp av LNG fartøy til Risavika havn, Scandpower, mars Risikoanalyse av høytrykksrør til LNG produksjonsanlegg og Risavika Gas Center, Scandpower, oktober Risk for striking impact to LNG carriers Skangass LNG plant, mars Risiko og beslutningsprosesser i forbindelse med LNGanlegget i Risavika i Sola kommune, SINTEF, mai Eksplosjonsrisikoanalyse Risavika LNG Anlegg, GexCon AS, juni lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 5

6 Kan LNG antenne? For at LNG skal antenne, må den fordampes til naturgass og blandingsforhold mellom naturgass og luft må være riktig. I tillegg må det være en tennkilde tilstede for at gass-skyen skal kunne antenne. Under disse forholdene vil naturgassen kunne antenne, og det vil kunne oppstå en brann som vil brenne tilbake mot lekkasjepunktet. Hvordan oppdages en eventuell lekkasje? Detektorer og andre systemer på anlegget overvåker og oppdager lekkasjer eller søl, og varsler anleggets personell om disse forholdene. Hvordan håndteres en eventuell lekkasje? Dersom en lekkasje oppdages på anlegget, vil driftspersonellet i kontrollrommet gjøre en vurdering av hvordan denne skal håndteres videre. De offentlige nødetatene blir varslet. Driftspersonellet vil fokusere på å redde mennesker, ivareta det ytre miljøet og gjenvinne kontroll over situasjonen. Ved en større hendelse har vi prosedyrer som vil føre til at hele eller deler av anlegget isoleres og trykkavlastes. Trykkavlasting skjer ved hjelp av fakkelen. Driftspersonellet vil samtidig vurdere bruk av vannkanoner for å slukke/kjøle og eventuelt ta i bruk vanngardiner til å styre en ikke-antent gasslekkasje. Er Risavika LNG Production forberedt dersom noe skulle skje? Vi har et høyt fokus på å kunne håndtere risiko ved anlegget. Sentrale deler av vår virksomhet er knyttet til opplæring og øvelser i viktige driftsoppgaver som HMS, prosessteknikk, brannvern og førstehjelp. Selskapet er industrivernpliktig, og et eget industrivern er operativt ved anlegget. Vi jobber tett sammen med helse, politi og brannvesen knyttet til beredskap. Større og mindre øvelser er en kontinuerlig del av dette arbeidet. lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 6

7 Beredskapsplan Selskapet har en egen beredskapsplan som spesifiserer ansvar og oppgaver ved ulike mulige hendelser ved anlegget. De viktigste oppgavene for driftspersonellet ved en hendelse er å: Skaffe oversikt over situasjonen Kjøre anlegg og system i henhold til prosedyrene for aktuell hendelse Varsle i henhold til varslingsliste Iverksette eventuelle beredskapstiltak Ta imot og veilede nødetatene Når nødetatene ankommer, vil politiet være innsatsleder for den videre aksjonen. Basert på informasjon fra operatørene på anlegget, er det de offentlige nødetatene som vil ta de konkrete beslutninger om hvordan situasjonen utenfor anlegget videre skal håndteres. lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 7

8 Hva skjer ved en hendelse: Dersom det oppstår en hendelse ved LNG-anlegget vil sirenen gå. Det vil kunne høres støtvise signaler. Denne alarmen gjelder for personalet inne på anlegget. Under spesielle vær- og vindforhold kan alarmen høres i Tananger-området, men det er ikke påkrevd spesielle aksjoner dersom alarmen går. Nødetatene vil eventuelt beordre evakuering av områder i nærheten av anlegget eller de vil kunne legge andre restriksjoner på virksomheten nær LNG-anlegget i en periode. Vil du vite mer? For oss er det viktig å ha tett og god kontakt med naboer og lokalmiljøet for øvrig i Tananger. Dersom du har spørsmål om LNG-anlegget i Risavika, se eller ta kontakt med oss via telefon. Kontaktperson: Roy Kenneth Skår, daglig leder Mobil: E-post: roykenneth.skar@skangass.com Viktige telefonnummer i en beredskapssituasjon: Spesielle prosedyrer og varsling av rutiner er utarbeidet for Utenriks terminalen på grunn av nærheten til LNG-anlegget. Brannvesen 110 Politi 112 Redningstjeneste 113 Kontinentalvegen 31 N-4056 Tananger Tlf Faks Grafica Hundsnes