Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold

Like dokumenter
Rapport fra dialogmøte 1 Nyskapende pasientforløp

Rapport fra dialogmøte 1 og 2 Nyskapende pasientforløp

Vedlegg B. Behovsbeskrivelse til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Innovasjonspartnerskap «Nyskapende pasientforløp»

Offentlige og private skaper fremtidens helsetjenester sammen. Ingunn Olsen innovasjonssjef

Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Ingen mann skal i fremtiden lide eller dø av prostatakreft!

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Empowerment og Brukermedvirkning

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN. Erik Dahl, Strategisk enhet

Den viktige hjemmetiden

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Innspill til ny folkehelsemelding

Ingunn Olsen, innovasjonssjef. «Slik blir du best på tjenesteinnovasjon» Gode råd fra Sykehuset Østfold

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter»

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET

Fortsett å bli bedre!

Når en du er glad i får brystkreft

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Vedlegg A Behovsbeskrivelse til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»

Barn som pårørende fra lov til praksis

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Velkommen til frokostmøte innovasjonspartnerskap nyskapende pasientforløp Sykehuset i Østfold

Øyepoliklinikk - AMD-pasienter Vår 2017

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Styreleder i LPP. Anne-Grethe Terjesen. Mail :

For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen

Kreftkoordinators årsrapport 2016

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Pasient- og brukerombudet

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Samvalg når pasienten er med og bestemmer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

T E L M A. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging for personer med kronisk sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Brukerundersøkelse Barne og ungdomsklinikken 2018

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

HENVISNINGER! 2/11/2019

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Avansert hjemmesykehus

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Sjef i eget liv, hele livet.

«Snakk om forbedring!»

Å være pasient ved Seksjon for assistert befruktning, 2014/2015

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp

Pia Kjøs Utengen, rådgiver Kreftlinjen

Transkript:

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp Sykehuset i Østfold

Innovasjonspartnerskapet Nyskapende pasientforløp Sykehuset Østfold (SØ) ønsker å invitere næringslivet til et innovasjonspartnerskap for å utvikle løsninger/tjenester som gjør det mulig å innhente, bearbeide og dele informasjon i et pasientforløp. Dette innebærer å: Designe, utvikle, teste og innføre løsninger/tjenester der pasienten selv kan ta del i eget sykdomsforløp, gi nødvendig sanntidsinformasjon til, og kommunisere med, helsetjenesten hjemmefra. Utvikle, teste og ta i bruk analyse-, planleggings- og oppfølgingsverktøy som gir økt forutsigbarhet og beslutningsstøtte for helsepersonell og pasienter.

Bakgrunn Den norske helse- og omsorgstjenesten står overfor betydelige kapasitetsutfordringer. De kommende årene vil et økt antall pasienter og eldre med behov for helsetjenester, og en reduksjon i tilgang på helsepersonell, legge et økt press på helse- og omsorgstjenesten. I dag opplever pasienter mangelfull oversikt og usammenhengende behandlingsforløp med flere ulike behandlere, manglende informasjon, lange ventetider. Enkelte opplever også tid på korridoren. Helsepersonell på sin side klager over ressursmangel, og at de sinkes av IKT-systemer som ikke snakker sammen. For å imøtekomme noen av utfordringene vi står oppe i, og overfor, er det et stort behov for å utvikle og ta i bruk tilrettelagt teknologi og sette pasientens behov i sentrum for utviklingsarbeidet. I utvikling av fremtidens løsninger og tjenester skal vi sette pasienten langt bedre i stand til å medvirke i utformingen av tjenesten, delta i valg av egen behandling og ta en aktiv rolle i å mestre eget liv.

Kreft som case - med mulighet for å bredde til andre sykdomsgrupper Kreft er en stor belastning, både for de kreftrammede og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fortsatt er kreft en av de hyppigste dødsårsakene i verden. Kreftdiagnostisering og behandling utgjør en betydelig andel av ressursbehovet i helsetjenesten. Alt tyder på at denne belastningen vil stige etter som antall nye tilfeller øker og flere lever med kreft. Ved kreftsykdom er god kommunikasjon mellom pasient/pårørende og helsetjenesten av svært stor betydning. Pasienten er på sykehus for å få behandling, men mellom og etter behandlingen er pasienten overlatt til seg selv hjemme. For dem handler denne tiden ofte om å følge ordre og å holde ut, og å håndtere utrygghet og bekymring. Mange ringer fastlege/sykehus med spørsmål. Noen går ned i vekt, får infeksjoner og generelt nedsatt allmenntilstand, noe som kan medføre tilleggsbelastninger og sykehusinnleggelser.

Aktørbilde Aktøroversikt og systemutfordringer

fra samtaler med pasienter 1. GJØR MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV 2. SE MEG OG MINE INDIVIDUELLE BEHOV

1. GJØR MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV Tro på verdien av egeninnsats motivasjon

Jeg gikk fra dyp depresjon til å få skikkelig kampvilje da legen sa tydelig at hun hadde tro på at jeg skulle klare det. - Kvinne, 48 år Du kan også gjøre noe! - Mann, 54 år Nordmenn er ikke så flinke til å søke kunnskap. To dager etter at jeg fikk bekreftet mistanke gikk jeg til kreftforeningen, så på youtube og ringte kjente med samme krefttype. - Mann, 54 år Da jeg var inne til behandling snakket jeg ikke med noen, tok på meg headset uten å høre på musikk og satt med en bok uten å lese. Ville slippe å forholde meg til de andre syke. - Kvinne, 48 år Jeg opplever at den offentlige helsetjenesten gir tåkete informasjon, mens den private gir nakne fakta. - Mann, 68 år I stedet for all den voldsomme omsorgen trenger vi å få guts til å stå i ting, til å sloss! - Kvinne, 48 år motivasjon Tro på verdien av egeninnsats

1. GJØRE MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV FORSTÅ (INFORMASJON) HANDLE AKSEPTERE OG FINNE MOTIVASJON Forstå (informasjonen) Pasienten har behov for støtte til å ta gode valg, og som føles riktig for en selv. Uttalelser fra helsepersonell har stor betydning. Pasientene trenger tydelig informasjon som de forstår. Enkel informasjon gjør pasientene bedre i stand til å ta valg, samt ta et større ansvar selv. Stort spenn i behovet for å søke informasjon på egenhånd. Det er mange kilder og ulike innganger til å forstå, noen evner å bruke det målrettet,- andre ikke. Nordmenn er ikke så flinke til å søke kunnskap. To dager etter at jeg fikk bekreftet mistanke gikk jeg til kreftforeningen, så på youtube og ringte kjente med samme krefttype. - Mann, 54 år Først må du forstå sykdommen din, så fornøye den, så kan du fortelle barna - Mann, 54 år «Det er betryggende å vite at man kan ringe og sende sms. Det gir trygghet. Det kunne vært fint å ha alt informasjonsmateriell og aktuell informasjon elektronisk.» - Mann, 65 år

1. GJØRE MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV FORSTÅ (INFORMASJON) AKSEPTERE OG FINNE MOTIVASJON HANDLE Akseptere og finne motivasjon Det er ulikt når og om pasienten aksepterer livet med kreft. Graden av aksept påvirker valg av mestringsstrategier behovet for å ha samtaler med pasienter og fagpersonell valg av aktivitets/treningstilbud Sykdommen har lagt seg som et trykk i brystet, men ikke i tankene - Kvinne, 34 år Det vanskeligste er å akseptere sykdommen - Mann, 61-70 år, Lindrende enhet Jeg snakker med andre som har klart seg godt gjennom kreftbehandlingen for å få inspirasjon - Mann, 54 år

1. GJØRE MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV FORSTÅ (INFORMASJON) AKSEPTERE OG FINNE MOTIVASJON HANDLE Akseptere og finne motivasjon Enkelte pasienter ønsker utelukkende å forholde seg til friske mennesker, de ønsker ikke å se det syke i andre. Pasienten opplever at de må ta et stort ansvar selv for å holde motivasjonen oppe. Det verste med kreften er usikkerhet rundt hvordan dette skal gå, og kone som har samme kreftform. - Mann, 70 år Jeg snakker med andre som har klart seg godt gjennom kreftbehandlingen for å få inspirasjon - Mann, 54 år

1. GJØRE MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV FORSTÅ (INFORMASJON) AKSEPTERE OG FINNE MOTIVASJON HANDLE Bli myndiggjort og handle Pasienter med god kompetanse på egen sykdom og kunnskap om hvordan de kan påvirke, tar ansvar og er mer aktive. Pasientene opplever at deres egeninnsats og egeninitiativ er viktig, at de påvirker utviklingen av sin egen helse og opplevde livskvalitet. Pasientene opplever i liten grad at helsetjenesten oppfordrer dem til å ta egenansvar. Det er et potensiale til å dulte pasientene til å ta gode valg i forhold til kost og fysisk aktivitet. I stedet for all den voldsomme omsorgen trenger vi å få guts til å stå i ting, til å sloss! - Kvinne, 48 år Jeg gikk fra dyp depresjon til å få skikkelig kampvilje da legen sa tydelig at hun hadde tro på at jeg skulle klare det. - Kvinne, 48 år Du kan også gjøre noe! - Mann, 54 år

2. SE MEG OG MINE INDIVIDUELLE BEHOV

2. SE MEG OG MINE INDIVIDUELLE BEHOV Pasientene har et gjennomgående behov for å bli sett i møte med helsepersonell, å oppleve at de blir møtt med respekt og unngå følelsen av å være et samlebånd. Venting i forutsigbare situasjoner er ikke det vanskeligste for pasientene, men venting i situasjoner der utsiktene er uklare eller når man venter på et prøvesvar er krevende. Pasientenes opplevelse av å være pasient stemmer ikke overens med sykehusets definisjon av pasientperioden og sykehusets ansvarsområder. I starten rekker ikke pasientene å forstå og ta inn over seg hva som skjer. Budskap og informasjonsmateriell kommer bardust på. I etterkant opplever pasientene at de fortsatt er kreftsyke, men de har ikke status som pasient lengre. For pasienter i et pakkeforløp er behovet for å bli sett og hørt størst i etterkant av behandling. Gjennom diagnoseog behandlingsforløpet går ting så raskt og koordinert at de opplever å bli ivaretatt. Alles fokus er på å fjerne kreften, og pasientene er ikke forberedt på i hvor stor grad sykdom og behandling utfordrer deres identitet i tiden etter behandling.

Hvis jeg kunne velge, ville jeg fått cellegift hjemme for å slippe å se alle de andre syke når jeg kommer til behandling. - Kvinne, 48 år «Det er betryggende å vite at man kan ringe og sende sms. Det gir trygghet. Det kunne vært fint å ha alt informasjonsmateriell og aktuell informasjon elektronisk.» -Mann, 65 år

Eksempel på løsningsområde: avansert avstandsoppfølging Pasientene kan i større grad håndtere egen sykdom Ta prøver/målinger (f.eks. blodprøver, vekt, temperatur) i hjemmet for kontrollere egen helsetilstand Kunne dele nødvendig informasjon med helsetjenesten digitalt Kunne gjennomføre konsultasjoner digitalt Få støtte til å ta beslutninger/valg for å mestre sykdommen best mulig Helsepersonell kan i større grad følge opp pasienter mens de er hjemme Fange opp endringer i pasientens tilstand, og iverksette tiltak ved behov. Ved kritiske endringer bør helsepersonell motta varsler. Kunne gjennomføre konsultasjoner digitalt. Kunne gi pasienter mer individuell behandling basert på bruk av analyseverktøy (Eks. maskinlæring)