10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein skal vere med å organisere aktivitetar. Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg. Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid.
Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette. Formål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøving til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre. Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening. Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje ferdsel og opphald i naturen. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans og friluftsliv. Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga. Tillegg
Mennesket er skapt av Gud som ein integrert heilskap av ånd, sjel og kropp. Menneska er ulike, men alle har same verdi. I kroppsøvingsfaget vert likeverdet utfordra på ein særskilt måte, opplæringa skal hjelpe elevane til å sjå at deira verdi er uavhengig av prestasjonar og funksjonsevne. Faget skal lære elevane å setje pris på seg sjølve, med den kroppen dei har, og å ta vare på kroppen som ein del av skaparverket. Faget skal fremje positiv livsutfalding og innsats ut frå eigne føresetnader, og motverke det seksualfikserte og marknadsstyrte fokuset på kroppen som er utbreidd i samfunnet. Samspel i leik og idrett legg til rette for gode fellesopplevingar. Faget skal ut frå ei vid forståing av fair playomgrepet gje elevane høve til å vise omsorg for kvarandre og oppmuntre kvarandre slik at rørsleglede og sjølvkjensle vert styrkt. Friluftsliv skal gje elevane glede gjennom naturopplevingar, lære dei respekt for natur og miljø og aktivt motivere til forvaltaransvar for alt Guds skaparverk. Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: - at elevene skal få styrket sin bevissthet om kropp, evner og anlegg som gudgitte gaver, som de har ansvar for å ta vare på og utvikle - at elevene skal få oppleve glede over å være i bevegelse og å mestre et bredt utvalg aktiviteter gjennom utforskning, utfoldelse og skapende aktivitet - at elevene skal få naturopplevelse og praktisk erfaring og utvikle kunnskap om og forståelse for den plassen mennesket har i naturen, og det ansvaret vi har for hele Guds skaperverk - at elevene skal få positive erfaringer med og kunnskap om ulike former for lek, idrett, friluftsliv og annen fysisk aktivitet som en del av kulturen og som et grunnlag for en fysisk aktiv livsstil - at elevene skal utvikle kunnskap om menneskekroppen for å forstå og respektere ulike forutsetninger, og bli i stand til å ta vare på og fremme sin egen helse. Elevene skal utvikle et positivt kroppsbilde og få hjelp til å se seg selv og andre som skapt i Guds bilde Temaer / hovedområde: Idrett
- Trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar - Symje på magen og på ryggen og dukke - Praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode - Forklare og utføre livberging i vatn - Forklare og utføre livbergande førstehjelp Friluftsliv - Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på - Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere grei for allemannsretten - Planleggje og gjennomføre turar i ulike årstider, også med overnatting ute Aktivitet og livsstil - Bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse - Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening - Forklare korlais ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse - Førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskader - Forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse
Måned Uke Hovedtema August 4 Utholdenhetstrening med bruk av naturen. 5 Utholdenhetstrening gjennom lek og ballspill. September 6 7 8 9 40 Tester Samarbeidsøvelser. Orientering Oktober 41 Høstferie 4 44 November 45 46 47 48 42 Fotballkurs: - Regler - Spilleforståelse - Pasninger - Skudd Desember 49 Styrketrening 50 Volleyball: 51 - Trening av fingerslag og baggerslag - Kamp spilling. 52 Juleferie
Januar 1 Juleferie 2 Skikurs i langrenn 4 5 Aktiviteter ute i naturen om vinter. Februar 6 7 8 Vinterferie 9 Turning Mars 10 11 12 Kurs i førestehjelp og behandling av idrettskader. Påskeferie 1 Kurs i innebandy: 14 Føring av ballen, regler og skuddteknikken April1 15 Planlegge og lede idrettsaktiviteter sammen med 16 17 medelever 18 Mai 19 20 21 22 Juni 2 Tester 24
I alle de forskjellige perioder vil vi drive med diverse form for lek, samarbeidsøvelser og ballspill. Forandringer i årsplanen kan komme.
VURDERINGSKRITERIER I KROPPSØVING FOR UNGDOMSKOLEN
VURDERING I KROPPSØVING, 9.KLASSE IDRETT KOMPETANSEMÅL KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KARAKTER Høy Har svært høy grad av mestring i alle aktiviteter. Tar 6 mye initiativ, hjelper andre, søker utfordringer, viser meget god samarbeidsevne og er selvstendig. Være med i et bredt utvalg av idretter Middels Har høy grad av mestring i alle aktiviteter. Tar mye initiativ, hjelper andre, søker utfordringer, viser god samarbeidsevne og er stort sett selvstendig. Viser mestring i flere aktiviteter. Etterligner og tar til seg nye teknikker relativt raskt. Tar noe initiativ og samarbeider greit. 5 4 Viser mestring i noen aktiviteter. Tar lite initiativ og har variabel samarbeidsevne. Utøve tekniske og taktiske ferdigheter i utvalgte lagidretter MED HOVEDFOKUS PÅ BASKETBALL. Lav Høy Viser mestring i få aktiviteter. Tar lite initiativ og har liten deltagelse i timene. Teknikk: behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter svært godt. Eleven skal også kunne veilede og instruere medelever og være et godt øvingsbilde. Taktikk: viser svært god spilleforståelse (strategi, fremgangsmåte og opplegg). Eleven skal også kunne være med på å få frem det beste fra de andre i lagidretter. Kunne regler godt og følge dem i spill, samtidig som de viser en god sportslig ånd. 2 6
Utøve tekniske og taktiske ferdigheter i utvalgte lagidretter MED HOVEDFOKUS PÅ BASKETBALL. Praktisere noen individuelle idretter og gjøre greie for treningsprinsipp for disse idrettene. MED HOVEDFOKUS PÅ UTHOLDENHET. ( HOELS RUNDE) Middels Lav Høy Teknikk: behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter svært godt. Taktikk: viser svært god spilleforståelse (strategi, fremgangsmåte og opplegg). Kunne regler godt og følge dem i spill, samtidig som de viser en god sportslig ånd. Teknikk: behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter godt. Teknikk: behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter brukbart. Taktikk: viser liten spilleforståelse (strategi, fremgangsmåte og opplegg). Kjenne noen regler og kan delvis følge dem i spill. Teknikk: behersker i liten grad pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter. Taktikk: liten forståelse for spillet og liten evne til å bruke regler/teknikk til å bli med i spillet. Kan lite regler. Ha meget høy teknisk ferdighet i for eksempel friidrett og turn. Oppnå forventede resultater på tester og kunne vise til forbedring i treningsperioden. Vite hvordan man bør trene for å forebedre seg i disse ferdighetene. Ha meget gode basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet. Ha meget høy teknisk ferdighet i for eksempel friidrett og turn. Oppnå forventede resultater på tester. Vite hvordan man bør trene for å forebedre seg i disse ferdighetene. Ha meget gode basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet. 5 4 2 6 5
Planlegge og lede idrettsaktiviteter sammen med medelever Planlegge og lede idrettsaktiviteter sammen med medelever Middels Lav Høy Middels Ha god teknisk ferdighet i for eksempel friidrett og turn. Oppnå forventede resultater på tester. Vite hvordan man bør trene for å forebedre seg i disse ferdighetene. Ha gode basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet. Ha en ganske god teknisk ferdighet i for eksempel friidrett og turn. Viser liten forbedring i disse ferdighetene. Ha middels basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet. Ha en viss teknisk ferdighet i for eksempel friidrett og turn. Viser svært liten forbedring i disse ferdighetene. Ha dårlige basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet. Kunne planlegge en kroppsøvingstime med varierte øvelser og aktiviteter. Opplegget bør vise svært god kunnskap og refleksjon om treningsprinsipper om idretten som er tema. Vise kreativitet ved å kunne sette sammen et treningsprogram med egen personlige særegenhet. Kunne gjennomføre timen og lede klassen tydelig og strukturert. Kunne evaluere og reflektere over det planlagte og gjennomførte opplegget. Oppvarming, hoveddel og avslutning. Kunne planlegge en kroppsøvingstime med varierte øvelser og aktiviteter. Opplegget bør vise god kunnskap og refleksjon om treningsprinsipper om idretten som er tema. Kunne gjennomføre timen og lede klassen tydelig og strukturert. Kunne evaluere og reflektere over det planlagte og gjennomførte opplegget. Kunne planlegge en kroppsøvingstime med varierte øvelser og aktiviteter. Opplegget bør vise noe kunnskap 4 2 6 5 4
Lav og refleksjon om treningsprinsipper om idretten som er tema. Kunne gjennomføre timen og lede klassen strukturert. Klarer i liten grad å evaluere og reflektere over det planlagte og gjennomførte opplegget. Klarer å finne noen øvelser og aktiviteter uten en begrunnelse for valget de har tatt. Klarer ikke å evaluere eller reflektere over opplegget. Klarer ikke å planlegge en kroppsøvingstime eller lede klassen gjennom aktiviteter. 2 FRILUFTLIV KOMPETANSEMÅL KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KARAKTER Praktisere ulike Høy Deltar på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, 6 former for friluftsliv i ulike naturmiljø. skog og strand) med hensiktmessig bekledning og utstyr. Er svært aktiv i og ta initiativ til aktiviteter. Er med å veilede og hjelpe medelever på eget initiativ. Deltar på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, 5 skog og strand) med hensiktmessig bekledning og utstyr. Er aktiv i og tar initiativ til aktiviteter. Middels Deltar på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, 4 skog og strand) med hensiktmessig bekledning og utstyr. Er noe aktiv og deltar i aktivitetene. Deltar på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktmessig bekledning og utstyr. Følger beskjedene som blir gitt.
Orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjøre greie for andre måter som en og kan orientere seg på. Lav Høy Middels Lav Er med på tur. Er negativ til aktiviteter og forslag. Viser lite hensiktsmessig bruk av bekledning og utstyr. Kunne målestokk, fargekoder og symboler på kart. Klarer å bevege seg fra A til B på en rask måte ved hjelp av kart og kompass i ukjent terreng. Kunne finne himmelretninger ved hjelp av tegn i naturen. Kunne målestokk, noen fargekoder og symboler på kart. Klarer å bevege seg fra A til B ved hjelp av kart og kompass i ukjent terreng. Kunne finne himmelretninger ved hjelp av tegn i naturen. Kunne orientere et kart etter terrenget. Kunne bevege seg fra A til B ved hjelp av kart i kjent terreng. Kunne noen naturtegn. Viser noe kartforståelse. Kunne bevege seg fra A til B ved hjelp av kart i kjent terreng. Viser lite kartforståelse. Klarer ikke å orientere seg i naturen og kan ingen naturtegn. 2 6 5 4 2 AKTIVITET OG LIVSTIL KOMPETANSEMÅL KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KARAKTER Planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening over en periode, og benytte digitale redskap i arbeidet. Høy Kunne pl anlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg som inneholder disse hovedelementene: et klart definert mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Kunne vurdere hvordan og hvorfor resultatet ble som det ble. Kunne reflektere om hva som burde gjøres annerledes for å oppnå en maksimal forbedring. Opplegget skal lages med hjelp av digitale verktøy som Word. Oppgaven skal se ryddig og strukturert. 6
Middels Lav Kunne planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg som inneholder disse hovedelementene: et klart definert mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Kunne vurdere hvordan og hvorfor resultatet ble som det ble. Opplegget skal lages med hjelp av digitale verktøy som Word. Kunne planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg som inneholder noen av disse hovedelementene: et klart definert mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Gjør et forsøk på å vurdere hvordan og hvorfor resultatet ble som det ble. Opplegget skal lages med hjelp av digitale verktøy som Word. Viser lite struktur og ryddighet i den skriftlige innleveringen. Kunne planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg som inneholder noen av disse hovedelementene: et klart definert mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Klarer i liten grad å planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg. 5 4 2