VEILEDER FOR GOD OPPSTART AV MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGER PÅ ASKØY

VEILEDER FOR GOD OPPSTART AV MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGER PÅ ASKØY 2018

INNLEDNING Foreldre i barnehagene har ulike behov, ønsker og forutsetninger. De har ulik sosial, kulturell og religiøs tilhørighet, de snakker ulike språk og har ulike livssituasjoner. Alle kommer til barnehagen med ønsker om gode oppvekstmuligheter for sine barn. Det er personalets ansvar å sørge for at alle foreldre og barn blir møtt med forståelse, respekt, åpenhet og tillit i samarbeidet med barnehagen. Personalet kan oppleve samarbeidet med foreldre som utfordrende hvis foreldre og barn ikke snakker norsk eller har en annen kulturell bakgrunn. Denne veilederen er ment som en hjelp til barnehager som har liten eller ingen erfaring i å ta imot foreldre og barn som ikke behersker norsk. Dette kan være foreldre og barn med flyktningebakgrunn, foreldre og barn der begge foreldre er arbeidsinnvandrere, eller det kan være familier der en av foreldrene ikke behersker norsk. Alle i arbeidsgruppen som har utarbeidet denne veilederen, har gjort seg erfaringer om hva som er god praksis i møte med minoritetsspråklige foreldre og barn, og håper at den kan være til hjelp i arbeidet med å få til best mulig oppstart i barnehagen for barn og foreldre. Arbeidsgruppen har i tillegg til å bruke egne erfaringer, hatt samtaler med representanter for Flyktningehelsetjenesten og Flyktningkontoret i kommunen, og med arbeidsinnvandrer som har erfart hvordan det er å begynne i barnehage før mor/barn behersket norsk. Bidragene fra disse personene har vært verdifulle for arbeidsgruppen i arbeidet med veilederen. Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av: o Hege Sundal - styrer Læringsverkstedet avdeling Juvik barnehage o Anita Nord Varhaug - styrer Florvåg barnehage o Liv Torunn Tungesvik assisterende styrer Kleppestø barnehage o Christin Grøttå - styrer Læringsverkstedet avdeling Soltun barnehage o Liv Myrkaskog - rådgiver Fagavdeling barnehage, Askøy kommune Ferdigstilt våren 2018.

Barnehageloven og rammeplan for barnehager 2017 Hvordan barnehagen skal jobbe med minoritetsspråklige barn er fastsatt i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. I ny rammeplan 2017 er det tydelige føringer for barnehagens ansvar for å sikre barn med annet morsmål enn norsk en god oppstart og god oppfølgning i utvikling av norsk som andrespråk. Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse sine rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet opplever tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Rammeplan for barnehager Kapittel 6 Overganger Forberedelse før barnet begynner Det sendes ut velkomstbrev med informasjon til foreldre om barnets begynnerdato og tidspunkt for startsamtalen slik det gjøres for alle barn. Den første samtalen bør være før barnet er begynt i barnehagen. Barnehagen bør innhente informasjon om hjemlandet, kulturen og morsmålet til familien. Hvis familien kommer fra et krigs-/konfliktområde, bør en prøve å finne ut hvilken side av konflikten er familien er i. I et konfliktområde kan dere være flere flagg som presentere de ulike gruppene. Ved bruk av flagg i barnehagen, vær sikker på at det er riktig flagg som brukes. Det må bestilles tolk i god tid før samtalen, finn ut hvilket språk, eventuelt hvilken dialekt familien har. Barnets plass i garderoben må gjøres klar. Det er også lurt å informere barnegruppen om barnet som skal begynne, og snakke om hvordan barna kan hjelpe barnet som ikke kan norsk. Er det barn av flyktninger som skal begynne i barnehagen, kan Flyktningetjenesten, flyktningehelsesøster eller Fagavdeling barnehage hjelpe med informasjon om

familiens språk og kulturbakgrunn. Sørg for samtykkeskjema for samarbeid med helsesøster i Flyktningehelsetjenesten for barn av nyankomne flyktninger. 5 dagers tilvenningstid For barn som ikke har norsk som morsmål er det viktig å bruke lang tid på tilvenningen. Vi anbefaler minst 5 dagers tilvenning, inspirert av Jåttå-modellen som er en foreldreaktiv tilvenning. Modellen er svært viktig for de aller yngste, men vil også sikre en god start for eldre barn som ikke behersker norsk. Modellen er utarbeidet med utgangspunkt i trygghetssirkelen og skal sikre at oppstarten i barnehagen skal gi barnet en sikker havn for nære og trygge relasjoner. Barnehagen må informere foreldre om denne modellen, både hvordan den gjennomføres praktisk, men også om bakgrunnen. For foreldre som er i arbeid, under utdanning eller i Introduksjonsprogrammet, anbefales det at foreldre deler på dagene, slik at en av foreldrene kan være i barnehagen i 5 dager. Denne modellen gir trygghet for barnet, og foreldre mer kjennskap til dagsrytme og innhold i barnehagedagen. Her er en oversikt over modellen: Dag 1-3: Foreldre har hovedansvaret for barnet, og skal: Være tilgjengelig og i nærheten av barnet hele tiden. Dette gjelder også for barn som fort blir kjent i barnehagen. Delta aktivt i barnehagehverdagen som f. eks. stelle barnet, sitte sammen under måltider, delta i aktiviteter og lek Få informasjon om hvordan dagsrytmen i barnehagen fungerer Bli litt kjent med personalet, samt noen av de andre foreldrene og barna Barnehagens kontaktperson skal: Være i nærheten for å bli kjent med barnet og få mulighet til å observere det Se barnet sammen med sine foreldre. Det gir informasjon om blant annet barnets vaner og måte å kommunisere på, og denne informasjonen vil senere bidra til å gjøre barnets hverdager i barnehagen bedre Bli kjent med barnets behov og informere om barnehagens rutiner og innhold. Dag 4-5: Foreldre/foresatte forlater barnet en liten stund slik at barnet kan være alene sammen med kontaktpersonen. Hvor lenge foreldre skal være borte avtales på forhånd, men de bør være tilgjengelige slik at barnehagen lett kan komme i kontakt.

De første ukene: Unngå at barna får lange dager. Dette er til det beste for barna. Når tilknytningen er etablert, er det meningen at kontaktpersonen skal fungere som en trygg base for barnet. Det er viktig at foreldre alltid sier ifra til barnet om at de går, og ikke drar avskjeden ut for lenge. På denne måten får barnet tillit til foreldrene. Barnet vet at foreldre går, men også at de kommer tilbake. Det skaper forutsigbarhet for barnet. At barnet ser at foreldrene er trygge på de voksne i barnehagen, kan gjøre det lettere å godta at foreldrene forlater barnehagen. Kontaktpersonen må bekrefte barnets følelser og trøste barnet, og fortelle at foreldre kommer tilbake. Foreldre kan gjerne ringe og spørre hvordan det går hvis de er urolige. Avtal i møte med tolk hvordan foreldre/ barnehage kan forstå hverandre via melding på telefon. Kontaktpersonen må være en voksen som er i nærheten av barnet og som er barnets trygge havn. Ha noen rekvisitter klar, som myke og fargerike baller, såpebobler, sanger og regler og kopper til koppelek, eller hånddukker av dyr. Det handler om å tone seg inn på barna, være på deres frekvens. En må ha en ro i møte med barna, og vite hvordan en leser og tolker dem slik at en kan komme dem i møte. Da blir barna trygge. Foreldrene blir også trygge på at barnet har det bra når de går. Bruk bilder, kroppsspråk, dagtavle og andre konkreter både til barnet og til foreldre. Sang og sangleker er også en god måte å kommunisere på uten felles språk. Barnet kan mestre sang og bevegelser uten språk. Kontaktpersonen må være tilgjengelig for barnet den første tiden. Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. Foreldresamarbeidet skal skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppe nivå, gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg. Rammeplan for barnehager, kap.7.

Tolketjeneste For å oppnå et godt foreldresamarbeid, er det nødvendig å bruke tolk når foreldre ikke behersker norsk. Det er barnehagens ansvar å sikre den gode dialogen mellom barnehage og foreldre. Det er utarbeidet en egen veileder for barnehagesektoren som omhandler kommunikasjon via tolk. Se vedlegg. Arbeidsinnvandrere For arbeidsinnvandrere kan en bestille tolk fra valgfri tolkeformidler, f.eks. Noricom eller Hero tolk. Om ønskelig kan Tolkeportalen brukes for å sjekke tolkens kvalifikasjoner. Barnehagen må selv bestille og betale for tolketjenesten. Flyktninger For flyktninger betales tolk av kommunens Flyktningetjeneste i 5 år etter ankomst. Tolken skal da bestilles via Noricom. Hvis dere er usikker på om utgiftene til tolk blir dekket, kan dere kontakte Flyktningetjenesten. Fra og med 01.07.2014 har Askøy Kommune inngått innkjøpsavtale med Noricom. Det innebærer at Noricom er leverandør til alle tolke- og oversettelsesoppdrag som gjelder flyktninger. Det er kun i de tilfeller hvor leverandøren ikke kan levere tjenesten, at avtalen kan fravikes. Kontaktinfo Noricom: 55 23 23 70 www.noricom.no Bruk ressursnummer 87333(kun flyktninger).

Startsamtale Askøy kommune har skjema for startsamtale for alle foreldre. Mange har erfaringer med at det kan være vanskelig å stille alle spørsmålene i første møte med minoritetsspråklige foreldre, derfor er det utarbeidet en samtaleguide for denne gruppen foreldre. Samtaleguiden inneholder alle spørsmålene fra startsamtalen, men spørsmålene er fordelt i 3 samtaler, og samtaleguiden for minoritetsspråklige foreldre erstatter dermed startsamtaleskjemaet. De 3 samtalene anbefales gjennomført i løpet av de første 4-5 ukene, og i tillegg så anbefales en 4. samtale som omhandler barnets morsmål. Denne bør gjennomføres innen ½ år etter oppstart. Det anbefales å få begge foreldre med i samtalene, da sikrer en best mulig samarbeid med begge foreldre. Det anbefales å ha den første samtalen før barnet er begynt. Foreldre har sannsynligvis med seg barnet og eventuelle søsken i denne første samtalen, ta med noen leker eller tegnesaker til barna. Finn et egnet rom som er skjermet og stort nok. Vær godt forberedt slik at du kjenner spørsmålene godt. Frigjør deg gjerne fra skjemaet, og la samtalen flyte ut fra svarene til foreldrene. Ikke la det bli et intervju, men en samtale som er behagelig for foreldre. Samtaleguiden er lagt ved som vedlegg. Synliggjøre barnets kultur Det kan være fint for foreldre og barn å finne noe kjent fra egen kultur i barnehagen, det kan være musikk, ordbilder, sanger eller bøker. Rammeplanen presiserer at personalet skal synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, og det anbefales at en gjør dette fra barnet begynner. Hver barnehage må finne sin måte å synliggjøre det språklige og kulturelle mangfoldet, her er noen eksempler: Personalet og barnegruppen kan f. eks lære å si hei og hade på barnets morsmål? Eller å ha en plakat i garderoben der en har skrevet velkommen på flere språk. Personalet skal synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og andre uttrykksformer. Rammeplanen Kap.9

Det er viktig at barn skal kunne gjenkjenne litt fra sin egen kultur i barnehagen, og barnehagene bør tenke gjennom er dukkene og lekeutstyret i familiekroken gjenkjennbart for alle barn? Er barnebøkene gjenkjennbare for alle barn, er det bøker/fortellinger fra andre kulturer? Bruker barnehagen sanger/regler på andre språk? Er andre alfabetet enn det norske synlig på veggen? Noen barnehager arrangerer internasjonal uke der en synliggjør de ulike kulturene som er representert i barnehagen, noen feirer den årlige morsmålsdagen som er 21.2. hvert år, eller FN dagen. Samarbeid med foreldre Det er personalets ansvar å få alle foreldre til å føle seg velkommen og ivaretatt, og det må beregnes at det kan ta lenger tid å bli kjent. Dette fordi språkbarrierne kan vanskeliggjøre samarbeidet med foreldre som ikke har tilstrekkelig norskkunnskaper. Bruk derfor alltid tolk hvis det er viktige beskjeder, bruk konkreter som foto, tegninger eller gjenstander når det er mulig. Dere kan lage små kommunikasjonskort eller bruke bilder for å kommunisere enkle beskjeder som «Tomt for bytteklær», «Barnet har vært på tur», «Barnet har slått seg», osv. Send gjerne foto/videosnutter av barnet i barnehagen til foreldre, dette kan fortelle foreldre om barnets opplevelser og trivsel. Noen foreldre er ikke kjent med barnehage fra eget hjemland, og kan være skeptisk til å la barnet begynne i barnehage. I en del kulturer er det uvanlig at andre enn familie og slekt blir involvert hvis barnet eller familien har problemer. Det er svært viktig at personalet aktivt jobber for å skape gode relasjoner slik at foreldre får tillit og kan åpne seg til personalet. Hvis foreldre opplever personalet som vennlig og imøtekommende, er det større sjanse for å få til et godt samarbeid og få foreldre til å åpne seg om små eller større problemer. Personalet må være oppsøkende når foreldrene kommer, og ikke minst må personalet tørre å by på seg selv! Det er viktig at pedagogisk leder eller den som har foreldresamtalene, er aktiv i det daglige møtet i garderoben for å bygge god relasjon med foreldrene.

Det er personalets ansvar å sikre at foreldre oppfatter det som sies. Beskjeder og informasjon må gjerne gjentas flere ganger, og det er viktig at personalet sjekker ut om budskapet er forstått. Barns samspill og lek Personalet skal være bevisst sitt ansvar for å sørge for at barnet er i samspill med andre barn, og sørge for kontakt med andre barn hvis barnet ikke selv tar kontakt. Barn som mangler språk kan lett velge konstruksjonslek, formingslek eller annen aktivitet som ikke krever samhandling med andre barn, og velge vekk f.eks. rollelek. Den voksne har en viktig rolle i å hjelpe barnet til slik samlek. Det er spesielt viktig for barn som ikke behersker språket godt nok å kjenne seg inkludert og som en del av fellesskapet. Barnets språkutvikling Utvikling og stimulering av barnets norske språk er ikke tema i denne veilederen, men det anbefales å komme i gang med systematisk språkstimulering i språkgrupper raskt. Bruk av sang og tegn-til-tale kan være en god hjelp til barnets språkutvikling. Ellers er det mange gode veiledere som gir tips til språkstimulering, her nevnes Bergen språkstimuleringsprogram som et godt eksempel. Her er link til programmet: http://nafo.hioa.no/wp-content/uploads/2013/04/bergenveileder- SPRÅKSTIMULERING.pdf Ellers kan en hente ideer og inspirasjon fra: www.morsmal.no

Foreldre som ressurs Foreldre er en svært viktig ressurs for barnets tospråklige utvikling, spesielt fordi barnehagene ofte mangler tospråklige assistenter. Foreldre blir de viktigste voksne som kan lære barnet morsmålet og på den måten støtte barnets norskspråklige utvikling. Morsmålet, eller førstespråket er sterkt knyttet til følelser og identitet, og har stor betydning for innlæring av andrespråket. Derfor er det svært viktig at foreldre bruker sitt morsmål med barnet hjemme. Barnehagene skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. (Rammeplan for barnehager Kap. 1.) Foreldre er en ressurs i barnehagens arbeid med å synliggjøre minoritetsspråket og kulturen fra familiens opprinnelsesland. Foreldre kan være viktige bidragsytere i forhold til klesdrakter, matskikker, musikk og filmer. Dere kan be foreldre fortelle personalet om sin kultur og lære personalet enkeltord, sanger, eventyr, regler på barnets morsmål. Dette kan så alle barn få ta del i. Det blir en bekreftelse og anerkjennelse for barnets språk og kultur, og barnehagens mangfold blir synliggjort. Foreldre kan også være en viktig ressurs for andre foreldre og barn som snakker samme språk. Tospråklig assistent? Noen har gode erfaringer med å engasjere tospråklig assistent i starten. Tospråklige assistenter kan kommunisere på barnets språk, og kan hjelpe barnet til å kommunisere med andre barn og voksne. Noen barnehager har ansatte som behersker barnets morsmål, noen barnehager engasjerer tospråklige assistenter fra vikarbyrå i en periode ved barnets start. Mange barnehager erfarer at det har stor betydning for barnet å kunne kommunisere på eget morsmål. Barnehagen må selv vurdere om det er muligheter til å engasjere tospråklig assistent eller om barnehagen heller vil ha andre løsninger.

Annen informasjon Introduksjonsprogrammet Alle nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Programmet er helårlig og på full tid. Det varer inntil 2 år. Programmet gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap og forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet, slik som språk- og arbeidspraksis. Flyktningehelsetjenesten Består av tre helsesøstre, samt lege. Flyktningetjenesten gir helsehjelp, har helsekontroll, følger opp vaksinasjoner, skaffer fastlege og kontakt med helsestasjon. En av helsesøstrene har ansvar for barnets psykiske helse og trivsel, og vil følge opp barn av nyankomne flyktninger ved barnehagestart. Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten skal bistå og gi et helhetlig og tverrfaglig tjenestetilbud til sine brukere. Flyktningetjenesten skal sikre en effektiv og god bosetting og bidra til at flyktningene får muligheter til å lykkes med å bli inkluderte samfunnsborgere i Askøy kommune. Er inndelt i to arbeidsteam: mottaksteam og intro-team. Hver flyktning har to kontaktpersoner, der en er primærkontakt. Hjelper familien med bosted, klær og utstyr, hjelper familien med å søke barnehageplass. Betaler tolk for flyktninger i 5 år. Fagavdeling barnehage Det er mulig å søke om tilskudd til språkstimulering og foreldresamarbeid. Det blir også gitt et tilskudd for barnehager som mottar barn av nyankomne flyktninger. Fagavdeling barnehage har ansvar for kompetanseheving, og oppfølging av hver enkelt barnehage. Ta kontakt ved behov. Askøy folkebiblioteket Har tospråklige barnebøker, faktabøker om andre kulturer, religioner. Har tospråklig teaterforestillinger. Tilbud sendes barnehagene. Det flerspråklige bibliotek(dfb). DFB er et støtteapparat for alle landets bibliotek slik at de skal være i stand til å betjene brukere på det flerkulturelle feltet. Som privatperson har du tilgang til hele DFBs samlinger via ditt lokale bibliotek. Biblioteket kan bestille bestemte titler til deg eller bokpakker på

språk du er interessert i. Om du har et nasjonalt lånekort kan du selv bestille bestemte titler gjennom bibliotekenes web-søk, og få det sendt til ditt bibliotek. www.morsmål.no Er en ressurs for morsmålsstøttende og flerspråklig arbeid i barnehagen og morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring i skolen, og tilbyr læringsressurser i og på aktuelle morsmål for alle ansatte i barnehager og skoler. Her finnes ordbanker, tospråklige fortellinger osv. http://nafo.hioa.no/ Nasjonalt senter for flerkulturell oppvekst (NAFO). Her finner du tips til nettsteder, faglitteratur, flerspråklige barnebøker og ulike arbeidsmåter på både kommunalt nivå og barnehagenivå. Tospråklige bøker har tekst på to (eller evt. flere) språk, her er et lite utvalg: Ali Baba og de førti røverne På norsk sammen med enten arabisk, kurdisk, persisk, somali eller urdu. Forlag: Det flerspråklige bibliotek/mantra Lingua Den virvlende hijab På norsk sammen med enten arabisk, kurdisk, persisk, somali eller urdu Forlag: Det flerspråklige bibliotek/mantra Lingua. Den lille røde høna På norsk sammen med enten arabisk, kurdisk, persisk, somali eller urdu. Forlag: Det flerspråklige bibliotek/mantra Lingua Fisken og apen På norsk sammen med vietnamesisk, tigrinja, urdu, spansk, tyrkisk, persisk. Forlag: Kulturbro Geitekillingen som kunne telle til ti Norsk -arabisk, norsk- polsk. Forlag: Gyldendal Karius og Baktus Norsk-somali og norsk urdu. Forlag Cappelen Damm Kongens sendebud På norsk sammen med enten bosnisk, engelsk, persisk, somali, tamilsk, tigrinja, tysk, urdu, vietnamesisk. Forlag: Kulturbro Bildebøker til hele barnegruppen (omhandler flukt og kulturforskjeller) Aisato, Lisa (2014): En fisk til Luna Moursund, Jill (2017): Stormfugler Bergstrøm, Gunilla (2006): Albert Åberg og soldatpappaen Velthuijs, Max (1994): Frosken og den framande Austrem, Liv Marie (1997): Tvillingsøster Jansson, Tove (1960): Hvem skal trøste Knøttet Lidenbaum, Pija (2001): Gitte og Gråulvene

Språkkista Språkkista inneholder konkret og spennende materiell som bilder, spill, magnettavle, veiledningshefte og CD med sanger, rim og regler til bruk som et verktøy og en inspirasjon i det daglige arbeidet med språkstimulering i barnehagen. Språkkista er oversatt til 11 språk: Engelsk, polsk, vietnamesisk, tyrkisk, russisk, arabisk, urdu, farsi (persisk), sorani (kurdisk), tamil, og somali. Språkkista 2 App er en videreutvikling av Språkkista, der ord og begreper er bildelagt og innlest på 27 ulike morsmål. Kan kjøpes ved GAN Aschehoug. Snakkepakken Snakkepakken er en samling med rundt 150 gjenstander, spill og bøker som brukes for å synliggjøre og leke med innholdet i fortellinger, sanger, leker, rim og regler. Snakkepakkeboka, en CD og to Eventyrlig inspirasjon-hefter gir en leken og konkret innføring i hvordan det praktiske og håndgripelige materiellet kan benyttes. Aktivitetsidéene er oppdelt i kropp, mat, klær, hus, dyr og farger, områder som er sterkt nærværende i barns hverdag. Snakkepakken egner seg for alle som er interessert i barn, språk og lek. Den passer for barn mellom ett og tolv år, uavhengig av språkforståelse, morsmål og erfaringsbakgrunn.