HOVEDTREKK VED RINGERIKE KOMMUNE 2011... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 ØKONOMISK ANALYSE... 7 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER... 23

Ringerike kommune 1

Innhold HOVEDTREKK VED RINGERIKE KOMMUNE 2011... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 ØKONOMISK ANALYSE... 7 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER... 23 OPPVEKST OG KULTUR... 25 HELSE- OG OMSORG... 34 TEKNISKE OMRÅDER... 41 ARBEIDSMILJØ... 51 MILJØRAPPORT... 55 2

HOVEDTREKK VED RINGERIKE KOMMUNE 2011 Med dette legger Rådmannen frem sin årsrapport for 2011. Økonomi Året 2011 bar preg av store økonomiske omstillinger. En rekke tiltak ble iverksatt, særlig var dette tilfelle for helse- og omsorg. Effektiviseringskravet var på 38 millioner kroner. Regnskapstall viser at dette kravet er innfridd. I tillegg kommer 7,5 millioner kroner i overskudd. Samfunnet Ringerike kommune 22. juli ble Ringerike og Norge rammet av en tragedie som var uvirkelig og surrealistisk. Terrorhandlingen på Utøya og i Oslo krevde mange liv, og Ringerike ble sterkt involvert i hjelpearbeidet. Vår rolle var først og fremst at vi bisto Hole kommune med personell og kompetanse. Det har vært, og vil fremdeles være, mye oppfølging av enkeltpersoner i etterkant av 22. juli. Det er ingen tvil om at det er mange i Ringerike kommune som gjorde en formidabel jobb. På slutten av 2011 kom den beskjeden vi alle hadde fryktet for: Norske Skog vedtok å stenge Follum fra 31.3.2012. Konsekvensene av dette har vi ennå ikke sett i fulle trekk. Foreløpig kan vi bare konstatere at 139-års industrihistorie i sin nåværende form er over. Flere bedrifter i Ringeriksregionen sliter, og både oppsigelser og permitteringer er et faktum. ARBEIDSLEDIGE TILTAKSDELTAKERE % av Endring fra Endring fra % av Endring fra Endring fra Totalt Totalt arb.styrken mnd. Før året før arb.styrken mnd. Før året før 500 3-32 9 118 1 20-29 I 2011 ble den første oppvekstkonferansen gjennomført i Ringerike. Det var en udiskutabel suksess, og ble av de som var til stede opplevd som nyttig og lærerik. Det har også i 2011 vært jobbet mye på systemnivå med en enda bedre samhandling på tvers av fagprofesjoner til beste for barn og unge. Flere større planer ble fullført i 2011. Noen eksempler er kommunedelplan for Ådalsfjella, reguleringsplaner Løkka Schjongstangen og Schjongslunden. Uten at Ringerike kommune skal ta æren for det, konstaterer vi at 2011 var det året HBK rykket opp i Tippeligaen igjen. Gratulerer! Investeringer Det er mange prosjekter i gang - men veldig få fullført i 2011. Prosjektet gangbru Tippen - Gladtvedt ble ferdigstilt november 2011. Bruas hoved-funksjon var opprinnelig elvekryssing av infrastruktur (Hønefoss fjernvarme AS, Ringerike kommune, kabeletater), men hvor det i 2009 ble valgt en elvekryssing utformet som gang-/sykkelveibru. Tjenestene i Ringerike kommune 2011 har vært preget av store endringer og stor omstilling. Det har vært stort fokus på innsparinger og tilpasning av driften. Det er ingen tvil om at dette er krevende for både medarbeidere og brukere. Imidlertid er det viktig å trekke frem at det i all hovedsak er gitt gode tjenester også i 2011. Det har vært gjennomført flere brukerundersøkelser, blant annet innen hjemmetjenester, institusjonstjenester og byggesaksbehandling. Resultatene er gjennomgående gode. 3

Det er et tegn på at tjenestene har en kvalitet som er god nok. Vi har i 2011 hatt økt fokus på lederskap og medarbeiderskap, og har innført strukturer som bidrar til å ivareta arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass. I 2011 kom vi etter en omfattende prosess frem til at det er verdiene Tydelig, Ærlig og Løsningsvillig som skal prege arbeidet i organisasjonen Ringerike kommune. Vi har TÆL! Det ble vedtatt handlingsplaner for skole, barnehage og SFO. Disse planene bidrar til å sikre helhet og sammenheng i utdanningsløpet for det enkelte barn. Planene er et godt styringsverktøy for fremtidig utvikling av ringeriksbarnehagen og ringeriksskolen. Kulturskolen flyttet til moderne og hensiktsmessige lokaler hos Kulturstiftelsen. Ved Hønefoss sykehjem ble det åpnet trygghetsplasser, og ved Austjord gjenåpnet vi en korttidsavdeling innenfor eksisterende ressurser i tjenesten. Helse- og omsorg og brann- og redningstjenesten var de tjenestene som ble mest involvert i arbeidet etter terrorhandlingene 22. juli. En stor takk for det særs utfordrende arbeidet som ble utført. Dette er en hendelse som også vil prege 2012. Kommunale boliger ble overført Ringerike Boligstiftelse. Utfordringene fremover Det er fremdeles tilpasning av inntekter og utgifter som er den største utfordringen. Vi har begynt å få kontroll, men det er et stykke frem til vi får et økonomisk handlingsrom som vil gjøre oss i stand til å håndtere et stadig økende etterslep på vedlikehold og et fremtidig investeringsbehov. Avslutningsvis vil jeg takke for innsatsen i året som har gått - politikere for deres engasjement og beslutninger, tillitsvalgte for deres bidrag til å finne gode løsninger, men først og fremst hver enkelt medarbeider for svært godt utført arbeid til Ringerikssamfunnets beste. Wenche Grinderud Rådmann 4

BEFOLKNINGSUTVIKLING Pr. 1. januar 2012 hadde Ringerike 29 236 innbyggere. Befolkningen økte i 2011 med 290 personer. Dette er en dobling i befolkningsvekst sammenlignet med 2010. Veksten i 2011 kommer som følge av netto innflytting til kommunen. Fødselsoverskuddet var negativt med 1 person. Ringerike har de siste årene opplevd en svak, men positiv økning i folketallet på ca. 0,5 prosent årlig, mens det for 2011 var en vekst på 1 prosent. Befolkningens alderssammensetning Minst like interessant som de rene befolkningstallene er det å studere alderssammensetningen sammenlignet med andre kommuner, og utviklingen over tid. Etter følgende tabell viser alderssammensetningen i Ringerike kommune sammenlignet med fylket og landet: Indeksering av alderssammensetningen i Ringerike i forhold til landsgjennomsnittet Behovsprofil og levekårsdata Ringerike 2008 Ringerike 2009 Ringerike 2010 Ringerike 2011 Indeksert Ringerike vs. landet 2011 Buskerud 2011 Landet u. Oslo 2011 Andel 0-5 år 6,3 6,4 6,4 6,4 87,09 % 7,2 7,3 Andel 6-15 år 11,5 11,4 11,1 7,5 85,78 % 8,5 8,7 Andel 16-18 år 4,1 4 3,9 3,6 89,09 % 3,8 4,0 Andel 19-24 år 7,2 7,4 7,7 5,2 95,65 % 5,0 5,4 Andel 25-66 år 55,8 55,8 55,7 62,1 101,89 % 61,8 61,0 Andel 67-79 år 9,5 9,6 9,7 9,8 109,05 % 9,2 9,0 Andel 80 år og over 5,6 5,5 5,5 5,4 119,64 % 4,6 4,5 Andel arbeidsledige 16-24 år 1,5 2 2,9 2,7 142,11 % 2 1,9 Andel arbeidsledige 25-66 år 1,5 2 2,3 2,4 133,33 % 2 1,8 Tabellen viser at Ringerike har en høyere andel eldre over 67 år, mens andelen unge ligger betydelig under lands- og fylkesgjennomsnittet. 5

Befolkningsendring Ringerike gruppert etter alder Befolkning Endring 01.01.2009 01.01.2010 01.01.2011 01.01.2012 2010-2011 0-5 år 1 798 1 846 1 850 1 870 20 6-12 år 2 202 2 188 2 183 2 191 8 13-15 år 1 105 1 084 1 044 1 041-3 16-19 år 1 578 1 543 1 553 1 513-40 20-66 år 17 646 17 802 17 916 18 161 245 67-79 år 2 714 2 763 2 800 2 869 69 80 år + 1 602 1 580 1 600 1 591-9 28 645 28 806 28 946 29 236 290 Det har i 2011 vært en betydelig reduksjon i antall innbyggere i gruppen 16-19 år. Mens det har vært en betydelig vekst i gruppen 20-66 år. Befolkningsutvikling 2000 2011 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Fødsels-overskudd -39-52 -67-5 1-26 -27-64 -18 3 23-1 Nettoflytting inkl. inn- og utvandring 163-58 231 26 8 145 205 203 139 162 112 289 Folketilvekst 124-110 164 21 9 118 188 138 122 161 140 290 Tabellen viser utviklingen i fødselsoverskudd de enkelte år. For 2011 var dette negativt med 1 person. Veksten i befolkningen kommer som følge av netto tilflytting til Ringerike. Antallet innflyttinger var 1543 personer, hvorav 353 kom fra utlandet. Antallet utflyttinger var 1254, hvorav 101 flyttet til utlandet. 6

ØKONOMISK ANALYSE Regnskapet for 2011 viser et netto driftsresultat (overskudd) etter finansposter på 24,2 millioner kroner. Etter overføring av 13,4 millioner kroner til inndekning av akkumulert underskudd, og overføring av 3,2 millioner kroner til investeringsregnskapet, er det regnskapsmessige overskuddet for 2011 på 7,5 millioner kroner. Det akkumulerte underskuddet er redusert til 102,5 millioner kroner pr. 31.12.2011. Ringerike kommune har i 2011 et netto driftsresultat på 1,4 prosent av driftsinntektene. Dette er en forbedring i forhold til tidligere år. Resultatet var i 2010 på 1,0 %, i 2009 på -2,3 prosent og i 2008 på -5,6 prosent. Ringerike kommunes likviditet har vært god gjennom 2011, og trekkrettighetene på 150 millioner kroner har ikke vært benyttet gjennom året. Kommunen solgte en betydelig del av sin eiendomsmasse til Ringerike Boligstiftelse, for totalt 70,8 millioner kroner. Oppgjøret fra boligstiftelsen har inngått i kommunens likviditet gjennom året og ble benyttet til nedbetaling av lånegjeld ved utgangen av året. Ringerike kommune har siden 2009 vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) på bakgrunn av økonomisk ubalanse etter kommunelovens 60 nr 1a. Det betyr at kommunen må ha godkjenning fra Fylkesmannen for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Det akkumulerte underskuddet er redusert også i 2011, men den økonomiske situasjonen tilsier en fortsatt registrering her. Driftsregnskapet Kommunen har mottatt en høyere inntektsutjevning i 2011 enn budsjettert. Det var spesielt utjevningen for november- og desemberoppgjøret på slutten av året som ble betydelig høyere enn prognosen for 2011 la opp til. Årsaken er at kommunen har hatt en lavere vekst i skatteinngangen enn gjennomsnittet for landet. Ringerike kommune har hatt en gjennomsnittlig skatteinngang i forhold til landet på 85-86 prosent. For 2011 er andelen redusert til 84,5 prosent. Fylkesmannen i Buskerud tildelte ekstraordinære skjønnsmidler til Ringerike kommune, på totalt 7,4 millioner kroner i 2011. Det var budsjettert med 6,7 millioner kroner i overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet for 2011. Regnskapsmessig er det overført 3,2 millioner kroner. I tråd med endring i forskrift skal 40 prosent av merverdiavgifts-kompensasjonen fra investeringer overføres fra drifts- til investerings-regnskapet, dette utgjorde 2,5 millioner kroner. Resterende 0,7 millioner kroner gjelder renteinntekter på bundne investeringsfond som i henhold til forskriftene skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Krisesenteret er innarbeidet i kommunens regnskap med virkning fra 1.9.2011, og har medført styrking av disposisjonsfondet med 0,6 millioner kroner. I tillegg er 1,2 millioner kroner innarbeidet som bundet driftsfond øremerket Krisesenteret. 7

Tabell 1: Avvik mellom budsjett og regnskap rammeområdene Millioner kr Rammeområdene Avvik Avvik 2010 2011 0 Folkevalgte styringsorganer -0,1-0,1 1 Rådmann og stab, Strategiske tiltak -0,4 2,1 2 Fellestjenester, Støtteenheter-adm 2,3-2,4 3 Oppvekst og kultur 5,9-1,4 4 Helse og omsorg -46,9-0,4 5 Tekniske områder -0,4-2,1 7 Avsetninger, Overføringer 6,1 3,6 SUM TJENESTEPRODUKSJON -33,5-0,7 - negativt avvik (merforbruk), + positivt avvik (mindreforbruk) i forhold til budsjett Det er et betydelig forbedret budsjettavvik i 2011 i forhold til 2010. Det er spesielt Helse og omsorg som har bedret budsjettbalansen i forhold til tidligere år. Tabell 2: Avvik mellom budsjett og regnskap - sentrale inntekter og utgifter Millioner kr Sentrale inntekter og utgifter Avvik Avvik 2010 2011 Sum frie disponible inntekter (skatt, rammetilskudd mv) 2,6 0,8 Netto finansinntekter/-utgifter 9,1 3,8 Netto avsetninger 20,2 0,1 Overført investeringsregnskapet 1,6 3,5 Sum avvik sentrale inntekter og utgifter 33,5 8,2 Sum avvik rammeområdene -33,5-0,7 SUM AVVIK TOTALT 0,0 7,5 - negativt avvik (merforbruk), + positivt avvik (mindreforbruk) i forhold til budsjett Tabell 3: Driftsregnskap 2011 rammeområdene Millioner kr Tabell 1b Regulert budsjett 2011 Avvik i fht budsjett Avvik i fht budsjett i prosent Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Regnskap Regnskap 2011 2010 2009 0 Folkevalgte styringsorganer 6,0 5,9-0,1-1,7 % 5,9 6,0 6,2 1 Rådmann og stab, Strategiske tiltak 15,6 17,7 2,1 11,9 % 15,9 20,6 25,9 2 Fellestjenester, Støtteenheter-adm 67,0 64,6-2,4-3,7 % 62,1 60,4 56,9 3 Oppvekst og kultur 409,5 408,1-1,4-0,3 % 398,5 259,2 258,3 4 Helse og omsorg 604,0 603,6-0,4-0,1 % 567,8 601,4 567,9 5 Tekniske områder 120,6 118,5-2,1-1,8 % 107,4 105,1 87,4 7 Avsetninger, Overføringer -2,9 0,7 3,6 514,3 % 49,8-8,1 2,9 SUM TJENESTEPRODUKSJON 1 219,8 1 219,1-0,7-0,1 % 1 207,4 1 044,6 1 005,5 - negativt avvik (merforbruk), + positivt avvik (mindreforbruk) i forhold til budsjett Tabellen viser totalt avvik i rammeområdene på 0,7 millioner kroner. Se kommentarer under kapitlene for de enkelte sektorer. Avsetninger, overføringer Under dette området budsjetteres blant annet overføring til Ringerike kirkelige fellesråd, regionale prosjekter med videre. I tillegg foretas sentrale budsjettmessige avsetninger som skal fordeles i løpet av regnskapsåret under dette området. Resultatet viser et samlet mindreforbruk her på 3,6 millioner kroner. 8

Spesielle forhold Billighetserstatning I februar 2010 vedtok kommunestyret å opprette en Billighetserstatningsordning. Vedtekter ble vedtatt i desember 2010, Billighetserstatningsutvalget ble utnevnt i 2011 og påbegynte sitt arbeid 27. april. Til sammen er det avholdt 3 møter i løpet av året. Utvalget har avklart mandat og saksbehandlingsrutiner, samt ferdigbehandlet 4 saker. Nivået på erstatningen har ligget fra 100 000 kroner til 400 000 kroner. Totalt er det utbetalt 800 000 kroner i erstatning. Vedtakene har ikke blitt påklaget, noe som tilsier at søkerne er tilfreds med håndteringen av søknadene og erstatningsutmålingen. Det har til nå kommet 16 søknader, inkludert de 4 som er ferdig behandlet. De direkte kostnadene til selve utvalget ligger på ca. 200.000 slik at samlet kostnad inkludert erstatningsutbetalingene utgjør ca. 1 million kroner for 2011. Da er kommunens interne kostnader ved drift av ordningen ikke inkludert. Ved utgangen av 2011 foreligger 12 søknader til behandling og det påregnes høyere kostnader til ordningen i 2012. Avsatt i budsjett 2011 var 2 millioner kroner, det samme beløpet er avsatt i budsjettet for 2012. KLP I budsjettet for 2011 var avsetningen til reguleringspremie på 27,5 millioner kroner og tilbakeført overskudd på 6,7 millioner kroner. I tillegg er det avsatt til sammen 8,6 millioner kroner til årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik. Totalt ble det avsatt netto 29,4 millioner kroner til KLP. EDB ASA er leverandør av lønnssystemet ERV som kommunen benytter. Fra 2. kvartal 2010 når kommunen tok i bruk det nye lønnssystemet, har det vært problemer med å levere lønnsfiler til KLP. Dette gjelder alle kommuner som benytter dette lønnssystemet. Hovedutfordringen EDB har slitt med er forretningsreglene som må følges ved produksjon av filene. Feilene har vært av en slik grad at kommunen ikke har ønsket å levere disse dataene (filene) til KLP, da dette ville kunne fått uante konsekvenser. EDB har først høsten 2011 satt inn tilstrekkelige ressurser på oppgaven med å korrigere feilene. Ved tidspunktet for avleggelse av regnskapet for 2011 arbeides det med overføringer av nye lønnsfiler fra kommunen til KLP. Disse filene vil danne grunnlag for ny beregning av pensjonskostnader, gjeldende fra 2. kvartal 2010 til utgangen av 2011. Det knytter seg usikkerhet til størrelsen på de økte pensjonskostnadene, men det er foretatt en beregning av avsetning til dekning av tilleggsregningen som vil komme i 2012. Dette er gjort ut fra et forsiktighetsprinsipp og for at dette ikke skal bli en ekstra belastning i budsjettet for 2012. Samlet er det da avsatt i underkant av 28 millioner kroner i kommunens balanse. Beløpet er utgiftsført i driftsregnskapet for 2011. 9

Driftsregnskap 2011 - Sentrale inntekter og utgifter (tabell 4) Millioner kr Tabell 1a Regnskap Regulert budsjett Avvik i fht budsjett Avvik i fht budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap Regnskap 2011 2011 i kr i % 2011 2010 2009 Skatt på formue og inntekt -556,3-551,7 4,6 0,8 % -551,7-609,7-564,4 Eiendomsskatt -54,0-59,0-5,0-8,5 % -59,0-52,3-43,6 Sum skatteinntekter -610,3-610,7-0,4-0,1 % -610,7-662,0-608,0 Rammetilskudd -600,1-589,4 10,7 1,8 % -589,4-360,4-353,3 Medverdiavgiftskompensasjon drift -36,1-39,8-3,7-9,3 % -35,7-34,4-36,0 Medverdiavgiftskompensasjon kirken -0,6 0,0 0,6 0,0-0,7-0,7 Medverdiavgiftskompensasjon investeringer -6,4-11,2-4,8-42,9 % -10,9-9,6-13,1 Sum rammetilskudd og mva kompensasjon -643,2-640,4 2,8 0,4 % -636,0-405,1-403,1 Sum generelle tilskudd og salgsinntekter -34,3-35,9-1,6-4,5 % -35,9-34,4-25,5 = FRIE DISPONIBLE INNTEKTER (A) -1 287,8-1 287,0 0,8 0,1 % -1 282,6-1 101,5-1 036,6 Renteinntekter og utbytte -7,5-4,2 3,3 78,6 % -1,5-3,3-2,8 Utbytte fra Ringeriks-Kraft AS -21,1-21,0 0,1 0,5 % -21,0-22,0-18,5 Mottatte avdrag utlån (Boligstiftelsen) -0,1 0,0 0,1 0,0-0,1-0,2 Startlån - mottatte renter -2,3-4,0-1,7-42,5 % -4,0-1,8-2,5 Sum finansinntekter -31,0-29,2 1,8 6,2 % -26,5-27,2-24,0 Renteutgifter, provisjon og lån 28,9 29,7 0,8 2,7 % 30,7 24,0 31,7 Startlån - renteutgifter 3,3 4,5 1,2 26,7 % 4,5 2,5 4,0 Avdrag på lån 42,6 42,6 0,0 0,0 % 48,1 44,4 49,6 Sum finansutgifter 74,8 76,8 2,0 2,6 % 83,3 70,9 85,3 = NETTO FINANSUTGIFTER (B) 43,8 47,6 3,8 8,0 % 56,8 43,7 61,3 Inndekning av tidligere års underskudd 13,5 13,5 0,0 0,0 % 13,5 10,8 0,0 Tilbakeført tidligere års underskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av likviditetsreserven 0,0 0,0 0,0 0,0-5,0 Avsetning disposisjonsfond (netto) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning bundne driftsfond (netto) -0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Sum netto avsetninger ( C) 13,4 13,5 0,1 0,7 % 13,5 10,8-5,0 Overført fra drift til investeringsregnskapet 3,3 6,8 3,5 51,5 % 4,9 2,4 0,5 TIL FORDELING DRIFT (A+B+C) -1 227,3-1 219,1 8,2 0,7 % -1 207,4-1 044,6-979,8 FORDELT TIL DRIFT (tabell 1b) 1 219,8 1 219,1-0,7 1 207,4 1 044,6 1 005,5 REGNSKAPSMESSIG MER-/MINDREFORBRUK -7,5 0,0 7,5 0,0 0,0 25,7 Skatt på inntekt og formue Kommunens skatteinntekter i 2011 er 556,3 millioner kroner. Dette er 4,6 millioner kroner mer enn forventet i budsjettet. I forhold til 2010 er dette imidlertid en reduksjon i skatteinntektene med 53,4 millioner kroner og 9,6 prosent. Dette har sammenheng med reduksjon i det kommunale skattøret fra 2010 til 2011 fra 12,8 prosent til 11,3 prosent. Ulikheter i skatteinntekter pr innbygger utjevnes delvis gjennom inntektsutjevningen. Denne utjevningen skjer løpende gjennom året og kommer med et oppgjør etter årsskiftet. Dette er ment å dekke opp noe av den svikten kommunen har hatt i sine skatteinntekter, i forhold til landsgjennomsnittet. Kommunen mottok i 2011 skatt og inntektsutjevning med til sammen 620,8 millioner kroner. Rammetilskudd m.v. fra staten Ringerike kommune fikk inn 600,1 millioner kroner i samlet rammetilskudd fra staten i 2011. Det er 10,7 millioner kroner mer enn budsjettert. Innbyggertilskuddet var på 524,9 millioner kroner, inntektsutjevningen 64,5 millioner kroner og det ordinære skjønnstilskudd 7,2 millioner kroner. 10

Ekstraordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen utgjør til sammen 7,4 millioner kroner. Dette er kompensasjon for utgifter forbundet med Utøya-tragedien med 6,4 millioner kroner samt 1 million kroner til konsulentbistand for rådmannen. Av ekstraordinære skjønnsmidler er 3,9 millioner kroner inntektsført direkte på de områdene hvor utgiftene har vært. Eiendomsskatt Kommunen fikk inn 54 millioner kroner i eiendomsskatt i 2011. Inntekten fordeles på Verk og bruk med 22,8 millioner kroner og Annen fast eiendom med 31,2 millioner kroner. Samlet er inntektene 5 millioner kroner lavere enn forventet i budsjettet. Merverdiavgiftskompensasjon fra staten Ringerike kommune har mottatt 36,1 millioner kroner i merverdikompensasjon fra staten knyttet til drift. Merverdiavgiften som er kompensert er 0,4 millioner kroner lavere enn forventet i budsjett for 2011. Merverdikompensasjonen henger nøye sammen med vedlikeholdsnivået gjennom året. Merverdiavgiftskompensasjon på investeringer ble 6,4 millioner kroner, noe som er 4,8 millioner kroner lavere enn forventet i budsjett. Dette er inntekter det erfaringsmessig er vanskelig å budsjettere på grunn av usikkerhet rundt fremdrift på de ulike investeringsprosjektene. Som følge av lavere investeringsaktivitet vil merverdiavgiftskompensasjon investeringer reduseres tilsvarende. Fra 2010 og frem til 2014 vil merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer gradvis inntektsføres i investeringsregnskapet og gi tilsvarende lavere driftsinntekter. Oppsummering sentrale inntekter Kommunen har hatt en betydelig økning i de sentrale inntekter fra 2010 til 2011. De frie disponible inntektene har økt med 186,3 millioner kroner i forhold til 2010. Fra og med 2011 ble store deler av de øremerkede midlene til barnehager innlemmet i rammetilskuddet for kommunene og inkludert i utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Dette utgjorde ca. 140 millioner kroner. Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet på grunnlag av kommunens skatteinngang. Netto finansutgifter ble 43,8 millioner kroner. Det er 13 millioner kroner lavere enn opprinnelig budsjett. Finansinntekter og utgifter Det er betalt renter og avdrag på gjeld med 75,8 millioner kroner, hvorav utlån med 0,5 millioner kroner og renteutgifter med 32,7 millioner kroner. Det er utgiftsført låneavdrag med 42,6 millioner kroner, i tråd med Kommunelovens regler i 50 nr 7 om minimumsavdrag. I tillegg er det nedbetalt 120,5 millioner kroner i ekstraordinære låneavdrag som er utgiftsført i investeringsregnskapet. Renteutgiftene har i 2011 vært 1,4 millioner kroner lavere enn budsjettert. Øvrige utgifter er nær opp til det som er budsjettert. Renteinntektene er tilsvarende 1,4 millioner kroner høyere enn budsjettert i tillegg til 0,1 millioner merinntekt fra utbytte (Ringeriks-Kraft). Overføring til investeringsregnskapet Det er i 2011 overført 3,2 millioner kroner fra drifts- til investeringsregnskapet. Overføringer til investeringsregnskapet fra drift, er 3,5 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes at det ikke var behov for større overføringer for å finansiere investeringer som er gjennomført. 11

Driftsutgifter - fordeling Figuren under viser hvordan de totale driftsutgiftene fordeler seg på ulike type utgifter. Kommunens regnskap for 2011 viser totale driftsutgifter på 1,6 milliard kroner. Lønn inkludert sosiale kostnader, er kommunens største kostnad og utgjør 67,8 prosent av de totale driftsutgiftene. Samlede utgifter til innkjøp utgjør 32,2 prosent. Av dette er 4,1 prosent kjøp av tjenester fra andre (private) og 15,4 prosent er innkjøp til egen tjenesteproduksjon. Overføringer består av mva, overføring til staten, kommuner samt tilskudd og overføringer til andre (private). Samlet utgjør disse postene 12,7 prosent av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter utvikling Figuren under viser utviklingen av de ulike typer utgifter i perioden 2009 til 2011. Kommunens totale driftsutgifter var 1,6 milliard kroner i 2011. I forhold til 2010 er dette en økning på 64 millioner kroner. Fra 2009 til 2010 gikk driftsutgiftene ned med 44 millioner kroner. 12

Lønn inkludert sosiale kostnader var i 1,114 milliard kroner i 2011. Fra 2010 til 2011 har det vært en økning på 41,1 millioner kroner. Statistisk sentralbyrå har beregnet gjennomsnittlig lønnsvekst i kommunal sektor på 5 prosent for 2011. Det tilsier at kommunen har dekket opp lønnsøkningene og samtidig redusert lønnskostnadene. Lønnsveksten har variert fra 5-6 prosent avhengig av yrke, utdanning, sektor m.v. Samlede utgifter til innkjøp og overføringer utgjør 460,9 millioner kroner i 2011. Det er en økning på 44,7 millioner kroner i forhold til 2010. Sett i forhold til en generell prisøkning i 2011 på 1,2 prosent (konsumprisindeks 2011), er dette en økning i innkjøpet. Fra 2009 til 2010 var det en reduksjon i disse utgiftene på 51,4 millioner kroner. Innkjøp til egen tjenesteproduksjon var 252,7 millioner kroner i 2011. I 2010 var disse utgiftene på 240,3 millioner kroner, og det har i 2011 vært en økning på 12,4 millioner kroner. Fra 2009 til 2010 var det en reduksjon på 63,6 millioner kroner. Kjøp av tjenester fra andre utgjør 68 millioner kroner i 2011. I 2010 var disse utgiftene 89,6 millioner kroner, og det har vært en reduksjon på 21,6 millioner kroner i 2011. Fra 2009 til 2010 var det en reduksjon i kjøp med 6,4 millioner kroner. Overføringer består av mva, overføring til staten, kommuner samt tilskudd og overføringer til andre (private). I sum utgjør dette 208,3 millioner kroner i 2011. I forhold til 2010 er det her en økning på 32,3 millioner kroner, og forklares med opptrapping av overføringer til private barnehager. Fra 2009 til 2010 var det en økning i disse utgiftene på 12,1 millioner kroner. Driftsinntekter utvikling Figuren under viser utviklingen av de ulike typer inntekter i perioden 2009 til 2011. De totale driftsinntektene i 2011 var på 1,7 milliard kroner, en økning på 86 millioner kroner i forhold til 2010. 13

Generelle salgsinntekter har økt med 10 millioner kroner fra 2010. Rammetilskuddet har økt med 244 millioner kroner. I dette ligger omleggingen av finansieringen av barnehager, fra å være tidligere øremerkede midler til å bli en del av rammetilskuddet, noe som utgjorde 140 millioner kroner. Tilskuddet til barn med nedsatt funksjonsevne ble også innlemmet i rammetilskuddet i 2011. Det ble også gjennomført en generell endring i finansieringen av kommunesektoren, ved at andel skatt ble satt ned med 4 prosent til 40 prosent, og kompensert gjennom økning i rammeoverføringene. Skatt på inntekt og formue ble redusert med 53 millioner kroner. Årsaken er reduksjon i kommunalt skattøre fra 12,8 prosent til 11,3 prosent. Driftsresultat Netto driftsresultat blir ansett som hovedindikator for den økonomiske balansen, og var i 2011 på 1,4 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk fra hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Over tid bør netto driftsresultat utgjøre om lag 3 prosent av driftsinntektene. Regnskapstall for 2011 viser at gjennomsnittet for landets kommuner utenom Oslo var på 1,9 prosent. Kommunens finansielle situasjon Ringerike kommunes finansielle situasjon er krevende etter å ha hatt driftsunderskudd i årene 2007, 2008 og 2009. Det regnskapsmessige resultatet for 2011 ble et mindreforbruk på 7,5 millioner kroner, etter at det er avsatt 13,5 millioner kroner til dekning av tidligere års akkumulerte underskudd. Tidligere års akkumulerte underskudd bidrar til en anstrengt likviditetssituasjon. Likviditeten har vært god gjennom 2011 med bakgrunn i at oppgjør for overdragelse av boliger til Ringerike Boligstiftelse har stått på kommunens konto, og først ble nedbetalt på gjeld i desember. Nedbetalingen av 120,5 millioner kroner ekstraordinært på kommunens langsiktige gjeld har, isolert sett, redusert andelen langsiktig gjeld. Utviklingen i netto finansutgifter Finansinntektene består av renteinntekter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper og mottatte avdrag på utlån. Finansutgiftene består av renteutgifter og avdrag på investeringslån. Faktiske finansutgifter i 2011 ble om lag 12 millioner kroner lavere enn opprinnelig budsjett og 3 millioner kroner lavere enn regulert budsjett. Årsaken er høyere finansinntekter, lavere renteutgifter og lavere avdrag enn ventet. De høyere finansinntektene skyldes bedre avkastning på kommunens bankinnskudd enn forutsatt i budsjettet. Dette skyldes at kommunen i 2011 skiftet hovedbankforbindelse etter en anbudsrunde der kommunen oppnådde gode betingelser. Lavere renteutgifter på kommunens gjeldsportefølje skyldes at rentenivået gjennom 2011 har vært lavere enn forutsatt i budsjettet. Når det gjelder avdrag på lån er budsjettet et estimat på minimumsavdragsnivået. Det faktiske minimumsavdraget må beregnes først når regnskapsåret er i gang og i 2011 ble faktisk minimumsavdrag lavere enn det budsjetterte estimatet. Netto finansutgifter i 2011 er lik nivået i 2010 på 43,4 millioner kroner. Dette er vesentlig lavere enn nivået i 2008 og 2009 da nettofinansutgifter var henholdsvis 78,7 millioner kroner og 60 millioner kroner. Kommunens finansutgifter har altså nesten blitt halvert siden 2008. Dette skyldes hovedsakelig det vedvarende lave rentenivået siden januar 2009. Renteutgiftene er redusert med 44,5 prosent i forhold til 2008. I tillegg er avdragsutgiftene redusert noe, mens renteinntektene er ganske stabile. Utviklingen illustrerer kommunens utsatthet for svingninger i renten. Når renten går ned vil det være gunstig, men tilsvarende ugunstig når renten går opp. Rentenivået har siden januar 2009 vært 14

veldig lavt og det kan ikke forventes at et slikt lavt nivå vil fortsette på sikt. For å redusere risikoen knyttet til svingninger i rentenivået, skal kommunen ha en fastrenteandel på minst 25 prosent. Netto finansutgifter utgjør i 2011 om lag 2 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Dette er godt under nivået på 6 prosent som holdes frem som en hovedregel for maksimale netto finansutgifter. I 2010 utgjorde netto finansutgifter om lag 3 prosent og i 2009 om lag 4 prosent av brutto driftsinntekter. Utviklingen i markedet Figuren nedenfor viser utviklingen i styringsrenten og pengemarkedsrenten fra januar 2008 til januar 2012. 8,00 Renteutviklingen 2008-2011 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Styringsrente Nominell 1 mnd NIBOR (pengemarkedsrente) Som figuren viser, falt renten markant senhøstes 2008. Gjennomsnittlig styringsrente i 2008 var 5,32 prosent, mens den var 1,75 prosent i 2009, 1,92 i 2010 og 2,14 prosent i gjennomsnitt i 2011. Ved inngangen til 2011 var styringsrenten 2 prosent. I mai ble styringsrenten økt til 2,25 prosent. Årsaken var blant annet at oppgangen i norsk økonomi hadde fått godt feste og at flere andre sentralbanker hadde satt opp renten. I tillegg meldte Norges Bank at analysene og utviklingen hittil i 2011 tilsa at styringsrenten gradvis skulle heves mot et mer normalt nivå. Pengemarkedsrenten følger normalt styringsrenten med et påslag. Som følge av uroen i finansmarkedene økte dette påslaget mot slutten av 2011. I tillegg til styringsrenten og pengemarkedsrenten, påvirkes kommunens finansutgifter av innlånskostnadene til de institusjonene der kommunen har sine lån. I 2011 har kommunen hatt investeringslån i Husbanken, KLP Kommunekreditt og Kommunalbanken. Kommunalbanken er den største finansinstitusjonen i kommunemarkedet og banken er også den største norske aktøren i det internasjonale innlandsmarkedet. Rentenivået som nå påvirker kommunens finansutgifter, er meget lavt sammenlignet med forventet langsiktig rentenivå. Det er vanskelig å vite hvor lenge det lave rentenivået vil vedvare, men kommunen bør planlegge for et høyere rentenivå på sikt. Økt rentenivå betyr økte renteutgifter for kommunen, 15

Likviditetsmål noe som slår rett inn i driftsbudsjettet og påvirker handlingsrommet i det enkelte budsjettår. Forvaltningen av finansielle aktiva Aktiva betegner kommunens finansielle eierandeler som inngår i en investeringsportefølje. Det kan for eksempel være kontantinnskudd, verdipapirer, aksjer, obligasjoner mv. Det skilles mellom langsiktige og kortsiktige aktiva. I kommunens finansreglement er kortsiktige finansielle aktiva definert som ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål. Langsiktige finansielle aktiva er midler adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål, og skiller seg fra sistnevnte ved at forvaltningen av disse midlene ikke er utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. I det følgende blir det rapportert på kortsiktige og langsiktige finansielle aktiva hver for seg. Kortsiktige finansielle aktiva Det ble i 2010 innledet anbudsprosess for anskaffelse av ny hovedbankavtale. Prosessen ble ferdigstilt i mars 2011. Fokus Bank ble ny hovedbankforbindelse for kommunen fra og med 1. juni 2011. Ringerike kommune har til en hver tid i 2011 hatt likviditet til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Det er vanlig at store virksomheter, som kommunen, har en trekkrettighet hos sin hovedbankforbindelse som kan brukes ved behov for likviditet, dvs. når kommunen periodevis ikke har nok penger til å betale regninger og lønn. Siden Ringerike kommune er i ROBEKregisteret, må en trekkrettighet godkjennes av Fylkesmannen. Det ble søkt om 150 millioner kroner i trekkrettighet for 2011. Fylkesmannen godkjente dette, men anmodet kommunen om å bruke trekkrettigheten i svært begrenset grad. Trekkrettigheten ble ikke benyttet i 2011. Forholdet mellom omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) og kortsiktig gjeld indikerer kommunens betalingsevne/likviditet: 2,5 Utvikling i likviditet 2007-2011 2 1,5 1 0,5 Anbefalt minimumsnivå for likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Anbefalt minimumsnivå for likviditetsgrad 2 0 2007 2008 2009 2010 2011 Som det fremkommer av oversikten over har likviditeten variert gjennom 2011 og var best i 2. tertial. Dette skyldes at en ekstraordinær nedbetaling av 120 millioner kroner i investeringsgjeld først ble gjennomført i 3. tertial. Likviditeten ved utgangen til 2011 er noe svakere enn ved utgangen av 2010. Likviditetsgradene er for lave i forhold til anbefalt nivå. Den svake likviditeten skyldes flere år med driftsunderskudd og et betydelig bokført premieavvik, det vil si at innbetalt pensjonspremie var høyere enn beregnet pensjonskostnad. For å unngå videre tapping av likviditeten må kommunen styrke sine 16

økonomiske resultater, og helst avsette midler til en buffer. I hele perioden har all likviditet vært plassert i konsernkontostrukturen hos kommunens hovedbank. Risikoen i nåværende plassering vurderes som meget lav, da midlene er plassert som innskudd i bank. Imidlertid påvirker uroen og gjeldskrisen i Europa også bankenes soliditet. Fokus Bank eies av Danske Bank, Danmarks største bank, og risikoen i plasseringen vil påvirkes av den økonomiske utviklingen både i Danmark og ellers. Langsiktige finansielle aktiva Ringerike kommune har i 2011 ikke hatt langsiktige finansielle plasseringer i form av kompliserte instrumenter. Kommunen har imidlertid en rekke eierandeler i selskaper. Av disse er eierandelen på 88 prosent i Ringerikskraft AS den vesentligste. Denne eierandelen er oppført i kommunens balanse til en verdi av 140,6 millioner kroner (880 aksjer). Aksjer har ikke noe avtalt avkastning, men gir rett til utbytte fra foretaket når slik blir besluttet utbetalt. Ringerike kommunes andel av utbetalt avkastning utgjorde 21,1 millioner kroner i 2011. Forvaltningen av finansielle passiva Tabellen nedenfor gir en oversikt over utviklingen i kommunens gjeldsportefølje i 2011: (Beløp i mill. kroner) Samlet Investeringsgjeld Startlån gjeldsportefølje Per 31.12.2010 900,70 85,30 986,00 Årets avdrag -42,60-3,70-46,30 Ekstraordinære avdrag -120,50-4,50-125,00 Årets låneopptak 50,65 35,00 85,65 Per 31.12.2011 788,25 112,10 900,35 (Startlån er lån til videreformidling til kommunens innbyggere til støtte i etableringsfasen.) Fylkesmannen godkjente 35 millioner kroner i låneopptak vedrørende Startlån og 50,7 millioner kroner i nytt låneopptak til finansiering av investeringer i 2011. Lån til investeringsformål og 25 millioner kroner av startlånet ble opptatt i 1. tertial. De 10 siste millioner kronene av startlånet ble først utbetalt i 2. tertial fra Husbanken. Låneopptak til investeringsformål ble gjennomført i tråd med inngått rammeavtale for kommunale låneopptak, og ble gjort som et serielån i KLP kommunekreditt med fast rente. I opprinnelig budsjett for 2011 ble det lagt til grunn 48,1 millioner kroner i avdrag på investeringslån, noe som innebærer en avdragsutsettelse i forhold til inngåtte låneavtaler. Beregnet minimumsavdrag i tråd med Kommunelovens 50 nr. 7 for 2011 ble imidlertid 42,6 millioner kroner, altså vesentlig lavere enn opprinnelig budsjett. I 2010 var beregnet minimumsavdrag 44,3 millioner kroner i og 2009 var det 47,3 millioner kroner. I budsjettvedtaket for 2011 ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig lånerente på 3,5 prosent i året for den delen av kommunens gjeld som har flytende rente. Gjennomsnittlig rente på kommunens lån med flytende rente i Kommunalbanken var i 2011 2,87 prosent, i KLP kommunekreditt 3,04 prosent og i Husbanken 2,77 prosent - altså vesentlig lavere enn budsjettert. 17

Figurene nedenfor viser henholdsvis utviklingen i kommunens investeringsgjeld og Startlån i Husbanken de seneste årene: 950 000 000,00 900 000 000,00 850 000 000,00 800 000 000,00 750 000 000,00 Utvikling i kommunens investeringsgjeld 2007-2011 120 000 000,00 100 000 000,00 80 000 000,00 60 000 000,00 40 000 000,00 20 000 000,00 Utvikling i kommunens startlån i Husbanken 2007-2011 700 000 000,00 2007 2008 2009 2010 2011-2007 2008 2009 2010 2011 Investeringsregnskapet Investeringsutgift noen større investeringstiltak i 2011 Prosjekt (millioner kroner) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Barnehager: Utvidelse/oppgradering barnehager 0,6 0,4 Hønefoss barnehage 0,3 0,4 Skoler: Hallingby skole fullføring trinn 3 0,6 0,6 Oppgradering skoler 9,2 9,1 PC elever i ungdomsskolen 2,8 2,7 Idrett: Ny gressmatte stadion, inkl midlertidige tiltak 0,1 0,1 stadion Flerbrukshall 0,1 0,1 Haugsbygd kunstgressbane 0,4 0,1 Helse og omsorg: Helseområdene påkostning/utstyr 0,7 0,7 Heis Tyribo 0,3 0,6 Felles administrasjon mm: IKT - investeringer 7,1 7,1 Kirkebygg 1,0 1,0 Samlokalisering Teknisk 0,8 0,7 Egenkapitalinnskudd KLP 3,3 3,3 Oppgradering kommunens hytter 0,2 0,2 Maskinpark/biler mm: Maskinpark Teknisk 1,0 1,0 Gjenanskaffelse utstyr Sokna brannstasjon 0,1 0,1 Utstyr renhold og vaktmestere 0,3 0,3 Veier etc: Kommunale veier 1,5 1,4 Gatelys 0,5 0,5 Skilt og fartshemmende tiltak 0,2 0,1 18

Rentable investeringer: Boligtiltak: Oppgradering kommunale boliger 1,2 1,2 Vann, avløp, rens: Hovedplan vann 0,3 4,2 Hovedplan avløp 0,3 2,3 Utskifting vannledninger 3,3 3,5 Utskifting avløpsledninger 2,0 1,2 Basseng 2 Sokna 0,1 0,1 Storløkka nye hovedvannledning 0,2 0,2 Storløkka nye avløpsledninger 0,3 0,2 Miljøgate Tyristrand 1,5 6,8 Elvekryssing 7,4 9,3 Slamfortykker Monserud 1,0 0,8 Valhallv omlegging avløpsledninger 1,8 1,8 Krokenv etappe 2 vann- og avløpsledninger 3,8 3,5 Krokenv vann/overvannledninger 3,7 3,7 Forprosjekt SD-system 0,5 4,0 Ringerikevannverk høydebasseng, manganfjerning 0,4 0,5 Grunnv brønn Dødisgropa 0,3 0,4 Sanering Hov-Flattum 0,2 0,4 De fleste byggeprosjektene går over flere år men det er presisert fra KRD at investeringsbudsjettet er å anse som årsavhengig på lik linje med driftsregnskapet. I regnskapsmessig forstand skal prosjektene avsluttes årlig. Totalkostnadene for de enkelte prosjekter vil være høyere enn det som fremkommer av regnskapet for 2011. Skoler Sokna skole gymsal Gymsalen ble fullrenovert med ny takkonstruksjon, tilleggsisolering, nye vinduer, nytt sportsgulv, ny varmefordeling og ny innredning. Gymsalen fremstår nå som ny. Ullerål skole Det ble 2011 gjennomført fullstendig rehabilitering av 1. etasje i en bygningsfløy. 2. etg i samme fløy ble tilkoblet ventilasjonsanlegg. 8 undervisningsrom med tilhørende fellesarealer ble tilknyttet nye balanserte ventilasjonsanlegg. Gammel elektrisk hovedfordeling ble skiftet ut og gamle innvendige bunnledninger i krypkjeller ble skiftet ut. Åsbygda skole 2 klasserom i Åsbygda skole ble i forbindelse med flytting av virksomheten fra gamle Ullerål skole oppgradert med blant annet akustikkdempende himling, samt at mindre elektriske og sanitære tilpasninger ble utført. Spesielle behov I tillegg ble det gjort tilpasninger for elever med spesielle behov, blant annet for syns- og hørselshemmede på flere steder. Tiltakene har gått på etablering av akustikkdempende himlinger og bedre lysstyrke i undervisningsrom. Hallingby skole I 2011 er det gjort enkelte kompletteringer på skolen, med blant annet tilpasninger på elektriske anlegg. 19

Oppgradering kommunens hytter I 2011 er det gjort oppgraderinger av Scandinavien og Røssholmvillaen. Det er satt inn nye vinduer og dører, bygget nye terrasser, installert solcelleanlegg, samt at overflater er renovert. Hyttene fremstår nå som moderne. Idrett Hønefoss idrettspark Det er kun mindre etterarbeider som er utført. Haugsbygd - kunstgressbane Noen mindre etterarbeider er utført. Oppgradering boliger Det er i 2011 gjort store oppgraderinger på prostebolig i Hønefoss. Blant annet er det elektriske anlegget oppgradert, tilpasninger er utført på rominndeling, overflater og sanitære anlegg. Ildstedet og pipe er skiftet ut. Kirker Forbruk totalt var 1 708 000 kroner, hvor kirken finansierte selv av oppsparte midler ut over 1 million kroner. I Ask, Norderhov (kpl) og Veme kirker, ble det installert luft til luft varmepumper - supplementvarme. 8 kirker fikk ny temperaturstyring, med styring fra utvalgte mobiltelefoner. Alle varmeovnene og tilhørende el. anlegg ble fagmessig kontrollert i alle kirkene. El. anleggene ble også thermofotografert. Tårn og spir på Lunder kirke fikk ny skifertekking. I Veme kirke ble deler av murfasader reparert etter fuktskader. Investeringer innen vei, vann og avløp 2011 Nedre Hønengata - Utskiftinga av vann- og avløpsledninger i nedre Hønengata. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Statens vegvesen, Hønefoss Fjernvarme, Ringeriks-Kraft Nett, Hadeland og Ringerike Bredbånd og kommunen, med vegvesenet som byggherre. Prosjektet ble i hovedsak avsluttet i 2010. I 2011 har det blitt gjennomført etterarbeid. Dette har blant annet inkludert omkobling av en spillvannsledning i gangvei under Overmannsund bru på grunn av oppstuvning i ledningsnettet. Det ble også lagt nye ledninger et stykke inn i Nygata for tilknytning av overvannsledning fra Hønengata 18 pga. opprinnelig feilkobling. Prosjektet er ikke avsluttet økonomisk, men forbruket ligger innenfor budsjettet. Gjenstående midler vil bli tilbakeført hovedplan vann og hovedplan avløp. Miljøgate Tyristrand - Oppgradering av Rv35 gjennom Tyristrand sentrum til miljøgate. Prosjektet har vært et samarbeid med Statens vegvesen, med kommunen som byggherre. Anlegget ble påbegynt i juni 2011 og skulle opprinnelig være ferdigstilt i 2011. Anlegget var i hovedsak ferdig ved utgangen av året, men det gjenstår ferdigstillelse av et fortau i Brugsjordet, samt generelle oppryddingsarbeider. Byggetiden har blitt forlenget blant annet på grunn av problemer med grunnlaget fra prosjekterende, og utfordrende trafikkforhold. Prosjektet forventes ferdigstilt innen mai 2012. Økonomisk ser prosjektet ut til å holde seg innenfor gitt bevilgning. Kommunen har gjennom prosjektet forskuttert kostnader for vegvesenet. Disse vil bli krevd fra vegvesenet i 2012. Nedre Krokenveien - Utskifting av vannledning og legging av overvannsledning. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Hønefoss Fjernvarme, Hadeland og Ringerike Bredbånd, Ringeriks-Kraft Nett og kommunen, med Hønefoss Fjernvarme som byggherre. Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt i 2011, men er ikke formelt overtatt av kommunen. Prosjektet har ikke blitt økonomisk avsluttet. Kommunens andel i prosjektet ligger an til å bli ca. 1,0 millioner kroner over gitt bevilgning. 20

Flattum Hov - Separering av avløp og utskifting av vannledning. Prosjektet er et samarbeid mellom Hønefoss Fjernvarme, Hadeland og Ringerike Bredbånd og kommunen, med kommunen som byggherre. Prosjektet ble i hovedsak ferdig prosjektert i 2011, med planlagt anleggsstart i april 2012. Nye slamfortykkere Monserud renseanlegg - Kapasitetsøkning i slamhåndtering. Budsjettert sum for 2011er 7 992 000 kroner. Forbruk til prosjektering og anskaffelsesprosess var 1 045 295 kroner i 2011. Prosjektet er stoppet inntil videre av to årsaker; 1) Anbudssummene var 100 prosent over tilgjengelig finansiering og er ikke løsbart innen 2012-budsjett. 2) Utviklingen på Follum innebærer vurderinger av om renseanlegg på fabrikkområdet kan overtas av Ringerike kommune. Avklaring på dette ventes å foreligge tidlig på våren 2012. Beslutninger her kan ha avgjørende betydning for videreføring av dette prosjektet. Vann og avløp (VA) Storløkka - Ny- og utskifting av vann- og avløpsledninger Prosjektet er fullført, men ikke avsluttet økonomisk. Prognosen tyder på at de økonomiske rammene overholdes. Gjennomføringen har gått etter planene og styrker leveringssikkerhet for vann og øker kapasitet og sikkerhet i avløpssystemet lokalt. Krokenveien etappe 2 VA-ledninger - Fellesprosjekt med Hønefoss fjernvarme mfl. Medgått for 2011 er 3 759 842 kroner. Prosjektet har hatt en del utfordringer og uforutsettposten kan bli overskredet. Prosjektet ferdigstilles våren 2012. Ask - Muggerud - Utskifting av vannledninger og sanering av avløp strekningen fra Ask til Muggerud. Inneværende år er brukt til prosjektering av anlegget. Total økonomisk ramme er kalkulert til ca. 8,5 millioner kroner. Anbudskonkurranse er nær forestående med sikte på oppstart på forsommeren 2012 Båtutsettingsplass ved Eikeli Denne er gravd ut for parkering, levold og båtutsett. Gjenstående arbeider med bygging av gangbane i tre samt støp av dekker i kjørebanen blir utført vår 2012. Er innenfor budsjett før siste utbygningstrinn. Vannforsyning Nes i Ådal Grunnlag for prosjektering er utarbeidet. Gjenstår å sende dette ut på anbud slik at detaljprosjektering kan starte. Byggestart i 2013 synes realistisk. Budsjett gjenstår og tas i budsjettprosess 2013 (juni 2012). Gangbru Tippen Gladtvedt Gangbru Tippen Gladtvedt ble ferdigstilt november 2011 og sluttoppgjøret med entreprenør er sluttbehandlet. Pottemakerbakken Pottemakerbakken er ferdig med forprosjekt og det utarbeides nå konkurransegrunnlag med planlagt utsending på Doffin i løpet av mars/april 2012. Planlagt byggestart til sommeren. Sokna vannverk - oppgradering Sokna vannverk og oppgradering av denne er stoppet inntil vi får tatt en avgjørelse på hva som gjøres videre. Det er utført prøvepumping av ny grunnvannsbrønn som viser at brønnen gir mindre vann kapasitetsmessig enn ønsket. Det må tas en avgjørelse på om det skal bygges vannbehandling med lavreservoar eller om man skal starte arbeidet med å finne ny vannkilde. Ringerike vannverk Det er igangsatt prøvepumping av to nye grunnvannsbrønner ved Tjorputten. Prøvepumpingen hittil viser bra kapasitet og god kjemisk og bakteriologisk kvalitet på grunnvannet. Prøvepumpingen skal pågå frem til 01.09.2012. Det er kjøpt til ca. 10 mål tomt til høydebassenget på Kilemoen med tanke på bygging av et behandlingsanlegg for 21

vann og utvidelse av eksisterende høydebasseng med et nytt kammer. Det utredes fremdeles hvilken behandling grunnvannet må ha som følge av høyt manganinnhold fra grunnvannsbrønnene. IKT-investeringer IKT-investeringer utgjorde 9,9 millioner kroner. Datakommunikasjon Datakommunikasjon omfatter datanettverk til både skoler, omsorgssentrene og andre kommunale bygg. Overvåkningssystem for både leide og eide nett er gjennomført. Dette gir driftssenteret på rådhuset varslinger umiddelbart ved feilsituasjoner. I tillegg varsles driftsansvarlige via SMS ved kritiske hendelser. Servere Virtualisering av servere for lokal IKTdrift er videreført og antallet fysiske servere er redusert. Større lagrings- og prosesseringskraft leveres ved mindre energiforbruk. Dette er i tråd med ønske om miljøvennlig satsing og effektiv energibruk. Datalagringsbehovene er økende på lik linje med utviklingen i samfunnet forøvrig, og ivaretas på en betryggende måte på den nye plattformen. Varslingsog overvåkningssystem er også innført for servertjenester på samme måte som for datakommunikasjon. Saksbehandlersystem Kommunens saksbehandlersystem ESAK er under oppgradering for å ivareta kravet til fullelektroniske arkiver. På sikt vil denne prosessen gi ett felles elektronisk arkiv for de fleste kommunale dokumenter. Direkte lagring fra e-post vil gjøre det enklere å ivareta arkivforskriftene på en rasjonell måte. Dataverktøy for kirkevergekontoret Alle arbeidsstasjoner på kirkevergekontoret et skiftet ut, og har gitt et løft til en enhet som har slitt med lite tidsmessig datautstyr i lengre tid. Oppvekst Alle lærere i Ringeriksskolen har fått bærbar PC. Dette er et ledd i arbeidet med standardisering og effektivisering, og vil øke muligheten for likhet og gjenkjennelse i samtlige skoler i Ringerike. Ordningen med bærbar PC til alle elever i ungdomsskolen er videreført og har fått positive tilbakemeldinger i evalueringer som er foretatt. En utvidet garantiordning har gitt muligheter for økonomisk gunstig gjenbruk av PCer fra ungdomstrinnet over på barnetrinnet. Reforhandling av lisensavtaler har gitt rom for større PC -tetthet i grunnskolen samtidig som kostnadene er redusert. Mange av skolene har med stort hell tatt i bruk SMS/Mobil skole som et kommunikasjonsmedium mellom hjem og skole. 22

ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER Rådmannens ledergruppe og stab, strategiske tiltak Rådmann og stab er kommunens administrative og strategiske ledelse. Oppgavene er knyttet til koordinering og samordning av administrativ og politisk virksomhet samt utviklingsrettede oppgaver mot Ringerikssamfunnet og organisasjonen. Under Rådmann og stab er det også knyttet midler til strategiske utviklingstiltak på tvers av organisasjonen og mot Ringeriksregionen. I rådmannens stab ligger også det strategiske arbeidet for informasjon og kommunikasjon internt og eksternt, samt medierådgivning for ledelsen. Mindreforbruk i forhold til budsjett på 2,1 millioner kroner, skyldes innsparing av midler avsatt til organisasjonsutvikling og strategiske tiltak. Støtteenheter De administrative støtteenhetene arbeider på oppdrag fra rådmannen og leverer tjenester til de tjenesteytende virksomhetene. Området har løpende driftsoppgaver og rådgivende tjenester. Avdeling for lønn og personal, innkjøp, regnskap, skatt og avgift, budsjett og analyse, IT, samt kommuneadvokatene, ligger her. I tillegg til øvrige forvaltningsog fellestjenester som sentralt arkiv, politisk sekretariat og servicetorg. Her utføres også lovpålagte publikumsrettede oppgaver som skatteoppkreverfunksjon, overformynderi, valgavvikling m.v. Økonomiavdelingen har ansvaret for føring av kommunens regnskaper, skatteinnkreving, skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll, avgifter, innkjøp samt budsjett- og analyse. Organisasjons- og personalavdelingen har overordnet ansvar for lønn og personalforvaltning, kompetanse- og organisasjonsutvikling, HMS, rekruttering samt nærværsarbeid. Forvaltning og drift består av funksjoner som dokumentsenteret (post og arkiv), politisk sekretariat og Servicetorget. I tillegg har tjenesten ansvaret for valgsekretariatet, beredskapssekretariatet, behandling av skjenke-, salgs- og serveringsbevilgningene. I tillegg ligger fellesutgifter som forsikringer, kontingenter bl.a. til KS, og portoutgifter og rådhusforvaltning. IT-avdelingen har ansvar for telefoni og drift av samtlige datasystemer. Merforbruket på 2,4 millioner kroner samlet for dette rammeområdet, representerer budsjetterte innsparinger på bemanningssiden som det ikke har vært mulig å gjennomføre. Aktiviteter i 2011 Portal og innbyggerdialog Åpenhet i forhold til innbyggerne og media har vært prioriterte områder i 2011, og vil også være det i årene fremover. Svært mange av våre innbyggere forventer at også offentlig sektor tilbyr sine tjenester både på nett og som nedlastbare løsninger på mobiltelefoner og lesebrett. Ringerike kommune jobber aktivt for å imøtekomme de forventninger innbyggerne har til digital dialog uansett hvilke digitale medier innbyggeren velger å benytte, samtidig som personvern og krav om tilgjengelighet ivaretas. Elektroniske skjemaer for de mest brukte tjenester er gjort tilgjengelig på nett, og antallet vil øke raskt for de øvrige tjenestene. Det er fokus på rasjonelle rutiner i bakkant som gir innbyggeren raske svar på elektroniske henvendelser. Digitalt førstevalg setter nye krav til våre interne rutiner, og fordrer en raskere rutineendring enn vi hittil har sett. Tjenestebeskrivelser på nett er innført, og løpende oppdateringer gjøres. Tjenesten har som målsetting å gjøre det enklere for innbyggerne å orientere seg om hvilke tjenester som tilbys, og hvilket innhold tjenesten har. 23

«Fiks gata mi» er en av flere tjenester som er i gang, for enkelt å gi innbyggerne mulighet til å gi melding om enkelthendelser, og samtidig få informasjon om status på saken. Grunnarbeidet med pålogging via MinId er gjennomført. Sosiale medier Bruken av sosiale medier har hatt en rask utvikling. Strategisk bruk av sosiale medier vil være en viktig kanal for informasjon til kommunens innbyggere og et viktig verktøy i arbeidet som pågår med omdømmebygging. Ringerike kommune kan nå følges både på facebook og twitter. Overformynderiet Overformynderiet har i 2011 hatt ansvar for 416 personer og oppfølging av de rundt 276 hjelpeverger som er oppnevnt for disse. Overformynderiet behandlet 471 saker i 2011. Det har vært en betydelig økning i saker de siste årene, fra et nivå i 2008 på ca. 280 saker til rundt 320-40 saker i årene 2009 og 2010 til dagens nivå på 471. I 2011 er det også ryddet opp i noe etterslep i forhold til regnskapet, andel midler under forvaltning. Fra 2013 skal staten overta overformynderioppgavene, men den nøyaktige tidsplan for dette er fortsatt uavklart. Kommunikasjonsarbeidet Økt fokus på intranett som den viktigste kommunikasjonskanalen for ansatte. Økt produksjon av oppslagsverk/faktainformasjon og nyhetsinformasjon på intranett. Økt antall nyhetssaker på internett. Flere runder med åpne informasjonsmøter for ansatte. Flere medietreningskurs for virksomhetsledere og nøkkelpersonell er gjennomført. Økt produksjon av saker på kommunens facebookside. 24

OPPVEKST OG KULTUR I oppvekstsektoren ble det i 2011 vedtatt 3 nye handlingsplaner, innen barnehage, skole og SFO. Planene er bygget over samme mal eller oppsett og er praktisk fokusert. Dette har gjort at planene ble positivt mottatt både blant politikere, ansatte og brukere. Kulturskolen fikk høsten 2011 nye og tilpassede lokaler i samme bygget som Kultursenteret. I oktober fikk kulturskolen også ny rektor. Samlet sett har dette gitt et løft for skolen. Oppvekstområdet består av 10 ordinære kommunale barnehager, 13 ordinære private barnehager og 6 private familiebarnehager. I forhold til de private aktørene, gir vi blant annet tilskudd og har et tilsynsansvar. Videre er det tre ungdomsskoler, fire kombinerte skoler, 9 barneskoler og et kommunalt spesielt tilrettelagt tilbud til elever på ungdomstrinnet. Det er skolefritidstilbud ved alle skoler (13) med elever på barnetrinnet. Kommunen har også ansvaret for voksenopplæring. Oppvekstsektoren har i 2011 vært preget av tilpasning av driftsnivået i tråd med budsjettvedtaket for 2011. Noen kommunale barnehager har fra august 2011 hatt lavere bemanningstetthet enn tidligere. Dette var en følge av innsparingsvedtaket i kommunestyret våren 2011 om reduksjon i bemanning i kommunale barnehager, som en del av den totale besparelsen i Ringerike kommune. Konsekvensen av denne reduksjonen ble fulgt tett hele høsten 2011. Driftsregnskap - Oppvekst og kultur År 2011 2010 2009 Utgifter: Lønnskostnader fratrukket sykelønnsrefusjon kr 332 003 273 kr 319 117 574 kr 308 650 862 Utgifter til innkjøp kr 39 378 069 kr 36 529 583 kr 36 945 678 Kjøp av tjenester/ mva/ overføringer/ internkjøp/ netto finansutg. kr 110 287 945 kr 90 481 213 kr 89 906 060 Inntekter: Brukerbetalinger/ salgsinntekter kr 38 949 992 kr 36 863 259 kr 35 491 868 Refusjoner fra stat, fylke, kommuner/ mva/ interne overføringer kr 33 172 654 kr 150 103 090 kr 141 650 764 Kommunens faktiske driftskostnad kr 409 546 641 kr 259 162 021 kr 258 359 968 Barnehager Ringerike kommune innfrir kravet om full barnehagedekning slik det er definert i loven. Forutsetningen er at søkere må være bosatt i Ringerike kommune innen august, ha søkt om barnehageplass innen 1. mars og at barnet fyller ett år innen 1. september samme høst som barnet begynner i barnehagen. Paviljongen barnehage, en midlertidig barnehage i sentrum av Hønefoss, ble nedlagt fra august 2011 som et av tiltakene for besparelse i barnehagesektoren. Ringerike barnehageplass. Av disse gikk 598 i kommunale barnehager og 758 i private barnehager. Den absolutte dekningsgraden kan defineres som antall barn i barnehage i forhold til det totale antall barn i den aktuelle aldersgruppen i kommunen. Av barn over 3 år går drøyt 95 prosent i barnehagen, av barn under 3 år går drøyt 75 prosent i barnehagen. Det er naturlig nok de yngste i den gruppen som trekker ned dekningsgraden. Det er noen flere private enn kommunale barnehageplasser i Ringerike. Pr. 15.12.11 hadde totalt 1 356 barn i 25

Førskolelærerutdanning/mangel på førskolelærere Pr 15.12.11 hadde Ringerike 5 stillinger med dispensasjon for førskolelærere i private barnehager. Ringerike kommune startet høsten 2007 førskolelærerutdanning for assistenter med fast jobb i barnehage, som ble ferdig utdannet våren 2011. Ringerike kommune har derfor hatt full dekning av førskolelærere i kommunale barnehager fra august 2011. Dette er viktig for kvalitetssikring av tilbudet i barnehagene. Kompetanseheving Fra 2009-2011 har det vært fokus på pedagogisk ledelse for barnehagenes pedagogiske ledere med blant annet kurs med eksterne foredragsholdere innen barnehagefeltet. Dette har vært et felles fokusområde for både private og kommunale barnehager. Høsten 2011 har alle barnehageansatte hatt kurs med LØFT-metodikk, løsningsfokusert tilnærming, med fokus på hva barn mestrer og hvordan de kan lære nye ferdigheter. Kommunale barnehager fikk våren 2011 vedtatt en felles handlingsplan for barnehagen. Det fortsettes et samarbeid med private barnehager i forhold til felles fokus for kompetansehevingstiltak. Planen er også presentert som retningsgivende for de private barnehagene, siden det er et politisk vedtatt dokument om kvalitet for barn i barnehager i Ringerike kommune. Grunnskolen Grunnskolen har motiverte medarbeidere som gjør sitt beste for å bidra til barn og unges utvikling og læring innenfor de eksisterende rammer. En ny handlingsplan for grunn-skolen, med fokus på elevenes læringsmiljø, ble vedtatt i 2011. Den innebærer at i en toårsperiode har alle skolene fokus på bl.a. klasseledelse og relasjoner. På resultatsiden har elevene i grunnskolen vist prestasjoner på de nasjonale prøvene i grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning omtrent på landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen viser at elevenes score på spørsmål om trivsel og motivasjon for skolearbeidet også ligger nær landsgjennomsnittet. I tråd med opplæringsloven, ble det også i 2011 lagd en Tilstandsrapport for grunnskolen i Ringerike kommune 2010. Rapporten ble behandlet i politiske organer til og med kommunestyret. Det blir lagd en tilsvarende rapport for politisk behandling hvert år. Den inneholder mer utfyllende opplysninger om resultater og grunnlagsinformasjon enn det som gjengis i denne årsrapporten for Ringerike kommune. Elevtallsutvikling 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Barnetrinnet 2 320 2 236 2 160 2 153 2 148 2 160 Ungdomstrinnet 1 161 1 072 1 087 1 073 1 053 1 023 Totalt 3 481 3 308 3 247 3 226 3 201 3 183 Tallene er tatt fra GSI, registrering pr. 01.10.2011 Elevtallet i grunnskolen er relativt stabilt, men tendensen viser også i 2011 en liten nedgang på 18 elever. Dette får ingen innvirkning på ressursbehovet. På personalsiden var det fra høsten 2011 en økning på omtrent 4 lærerårsverk pga flere elever med behov for og rett til spesialundervisning. Ringerike kommune har noe høyere kostnader pr elev enn sammenlignbare kommuner, men ligger under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Skoleskyssutgiftene er også noe høyere enn sammenlignbare kommuner. 28 prosent av grunnskoleelevene i Ringerike hadde rett til skoleskyss i 2011. 26

I Ringerike får et økende antall minoritetsspråklige elever noe støtte av tospråklige lærere inntil de kan følge og få utbytte av den ordinære undervisningen. 89 elever får tospråklig opplæring og 188 elever får særskilt tilrettelagt norskopplæring. Ingen elever får morsmålsundervisning. Læringsresultater - kartleggingsprøver/nasjonale prøver Som et ledd i kommunens kvalitetssystem gjennomføres nasjonale prøver. Landsgjennomsnittet for alle disse prøvene er 2,0. Resultatene på nasjonale prøver for 5. trinn i 2011 ble slik: 5.trinn 2007 2008 2009 2010 2011 Engelsk Ringerike 1,9 2,0 2,1 2,1 x Lesing Ringerike 1,9 1,9 2,1 2,1 1,9 Regning Ringerike 1,9 1,9 2,1 2,1 2,0 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 Engelsk Ringerike Lesing Ringerike Regning Ringerike 2007 2008 2009 2010 2011 Resultatene på 5. trinn i Ringerike var likt med landsgjennomsnittet på den nasjonale prøven i regning og litt under landsgjennomsnittet i lesing. Prøvene i engelsk ble ikke gjennomført pga tekniske problemer nasjonalt. Elevene på 8. trinn i Ringerike presterte også likt med landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene i de grunnleggende ferdighetene i regning og litt under i engelsk og lesing høsten 2011. Eksamenskarakterer for avgangselever på 10. trinn Avgangselevene på 10. trinn har skriftlig eksamen i ett fag hver. Resultatene i 2011 var litt over gjennomsnittet i norsk hovedmål og engelsk, og litt under gjennomsnittet i matematikk og norsk sidemål. Spesialundervisning Et økende antall elever i hele landet får spesialundervisning. Økningen er større i Ringerike enn i landet for øvrig. 11 prosent av elevene i kommunen mottar spesialundervisning høsten 2011. Kommunen deltar i et KS-nettverk sammen med andre kommuner der en ser på denne utviklingen og ser på hva en kan gjøre for å endre denne trenden. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gir tilbakemelding på elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon på 7. og 10. trinn. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et godt utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø og et godt samarbeid med både elever og foresatte. Elevundersøkelsen har en skala fra 1-5. Jo høyere tall jo bedre, bortsett fra spørsmål om mobbing der det er mindre mobbing jo lavere tallet er. 27

Resultatene i Ringerike viser at vi også i 2011 ligger svært nær landsgjennomsnittet. Elevene trives bra, er motiverte og opplever at elevdemokratiet fungerer. Elevene på 7. tinn melder om litt mer mobbing enn sist år, men tallene ligger også her nær landssnittet. Undersøkelsen viser små endringer fra 7. til 10. trinn på hvordan elevene opplever skolehverdagen. 7.trinn Ringerike Hele landet Sosial trivsel 4,4 4,4 Trivsel med lærerne 4,1 4,1 Mestring 3,9 3,9 Elevdemokrati 3,8 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,4 3,2 Mobbing på skolen 1,5 1,4 Motivasjon 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,5 3,4 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Ringerike Nasjonalt Skolefritidsordningen (SFO) Alle skoler med barnetrinn har en skolefritidsordning (SFO) for elever på 1.-4. trinn før og etter skoletid. 940 elever deltar, og 275 av disse er 1.trinnselever. SFO er finansiert av egenbetaling. I SFO er barna aktive i lek, kultur- og fritidsaktiviteter. En egen handlingsplan for SFO, om innholdet i SFO, ble vedtatt i 2011. Leksehjelp Kommunens gratis leksehjelptilbud for elever på 1.-4.trinn blir organisert sammen med skolefritidsordningen. Elevene blir tilbudt 2 timer leksearbeid i uken. Samlet over 4 år gir det 8 timer, slik loven krever. 725 elever deltar på leksehjelp skoleåret 2011-2012. IKT i skolene IKT blir brukt som et aktivt verktøy i læringsarbeidet. Alle elever på ungdomstrinnet har bærbar PC, og elevene rapporterer om mer PC-bruk her sammenlignet med landsgjennomsnittet. Skolebygg og skolestruktur Ved Ullerål skole har det også i 2011 blitt utført en oppgradering innvendig i deler av bygget. Gymsalen ved Sokna skole ble også ferdig rehabilitert og gjenåpnet. Gamle Ullerål skole ble stengt og kommunens alternative ungdomsskoletilbud ble flyttet til Åsbygda skole. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT er kommunens rådgivende organ i forhold til barn og unge som har behov for spesiell tilrettelegging i barnehage og skole. Tjenesten skal utarbeide sakkyndige vurderinger der loven krever det, samtidig som den skal hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. PPT og oppgavene tjenesten er satt til å jobbe med, er hjemlet i opplæringslovens 5. 28

Arbeidsrutiner internt PPT jobber tett i samarbeid med barnehagene og skolene, med stor grad av system-arbeid. Henviste saker til PPT for utredning påbegynnes innen 3 måneder etter at de er mottatt. Hver skole har sin kontaktperson fra PPT. Utvikling PPT har utviklet seg til en mer proaktiv tjeneste gjennom å ha: Gjennomført Oppvekstkonferanse i samarbeid med Forebyggende barn og unge, virksomhetsleder skole og barnehage Aktiv tilstedværelse i grupper og utvalg som omhandler barn og unges oppvekstkår samt kommunens utvikling (bl.a. 22. juli gruppe, koordinerende enhet ol) Faste kontaktpersoner fra PPT på skolene Mer fokus på systemarbeid for å imøtekomme behov hos flere barn og skoleutvikling innenfor emnene tilpasset opplæring og spesialundervisning. Fokus på tilpasset opplæring for alle Tettere dialog med andre virksomheter som arbeider med barn og unge gjennom prosjektet Helhetlige tiltak for barn og unge Bemanning Det har gjennom flere år vært utfordrende å rekruttere medarbeidere til PPT. 1. august 2011 økte bemanningen til PPT med en fagstilling etter vedtak i kommunestyret. Pr. 31.12.11 er det besatt 8 fagstillinger og 1,4 stilling merkantil. (Det er fortsatt ½ fagstilling som er ubesatt). Tjenesten skal dekke 17 skoler (inkl privat Steinerskole), Voksenopplæringa og 30 barnehager (kommunale og private). Nøkkeltall Innenfor totale antall henvendelser ligger det både system- og individbestillinger. 2009 2010 2011 Totalt antall aktive individsaker 524 597 597 Totalt antall henvisninger for utredning 129 140 154 Totalt antall henvendelser for tverrfaglig vurdering 184 130 131 Totale henvendelser 313 270 285 Voksenopplæring Ringerike kommune inngikk nye samarbeidsavtaler med Hole og Jevnaker august 2011 om grunnskoleopplæring, introduksjonsprogram for innvandrere og norskopplæring for innvandrere. Spesialundervisning Opplæringen gis i data, lesing og skriving, engelsk, matematikk og praktisk regning, allmennkunnskap, kommunikasjon og strategier for mestring av dagliglivet. Kurs og enkelttimer gis over kortere eller lengre perioder. I tillegg tilbyr skolen logopeditjeneste. 29

Grunnskole Pr i dag er alle elevene minoritetsspråklige og de fleste planlegger å ta videregående opplæring etterpå. I tillegg til grunnskolefagene har det vært tilbud i data og grunnkurs i matematikk og engelsk. Elevene kan velge om de vil være deltakere på de ulike kursene, som regel over ett eller to år eller de kan melde seg opp som privatister. Mange minoritetsspråklige elever mangler basiskunnskaper i flere fag. Derfor har vi dette skoleåret sett oss nødt til å starte opp et grunnskoletilbud på lavere nivå i fagene norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. Organiseringen av denne undervisningen har vært knyttet opp mot undervisningen i introduksjonsprogrammet. Norsk og samfunnskunnskap Nye deltagere er i Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR), ankommet Norge etter 1. september 2005. Overgangsordningen ble avviklet 1. september 2010, noe som førte til at noen elever måtte begynne å betale for norskopplæringen selv. NAV har i visse tilfeller gitt tilskudd til støtte til norskopplæring. Antall innvandrere er stort sett stabilt, selv om vi har merket en liten økning av arbeidsinnvandrere i høst, da vi måtte ha 4 klasser på kveldstid. De fleste på kveldstid er betalende deltakere. Vi har fremdeles noen utfordringer knyttet til gjennomføringen av 50 timer samfunnskunnskap, der elevene etter loven skal ha opplæringen på morsmålet eller et språk de kan godt. Derfor bestemte vi oss for å kjøpe kurset av Introduksjonssenteret i Drammen. Deltakerne kan melde seg på et ukes kurs (25 timer) som går i høstferien, vinterferien og 2 uker i sommerferien. Kurset koster Ringerike kommune ca. 250 000 kroner pr år + transport 3-4 uker pr år. Introduksjonsprogram for flyktninger Programmet går over to år og inneholder språkopplæring, kunnskap om arbeidslivet og det norske samfunnet rettet mot jobb og skole, deltakelse helt eller delvis i grunnskole for voksne, og helsefremmende tiltak som bl.a. ukentlige treninger på Move. Noen deltakere har vært ute i språkpraksis og arbeidspraksis i kommunale og private bedrifter. Det er etablert samarbeid med Menova der introduksjonsdeltakerne arbeider 3 uker i sommerferien. I tillegg har Frivilligsentralen i Ringerike i samarbeid med voksenopplæringen opprettet et aktivitetstilbud for flerkulturelle kvinner. Hvalsmoen transittmottak har også tatt inn en del av våre elever i språk- og arbeidspraksis. Når det er så mange deltakere byr det på store utfordringer å skaffe nok praksisplasser, og det er bekymringsfullt at det er de kommunale enhetene som er minst positive til å ta imot deltakere. Totalt har 73 personer deltatt i programmet i 2011 og 15 avsluttet vår 2011 og 3 høst 2011. Nøkkeltall Voksenopplæringa Det har vært gitt opplæring over kortere eller lengre tid til: Spesialundervisning Vår 2011 Høst 2011 43 (både vår og høst) Eksamensrettet grunnskole 16 15 Grunnskole (lavere nivå) - 29 Norsopplæring for innvandrere 193 214 Introduksjonsprogrammet 73 (både vår og høst) 30

Kultur Kulturtjenesten består av kulturadministrasjonen som er kommunens forvaltningsorgan for idretts- og kulturliv. I kulturtjenesten inngår kulturskole, bibliotek, Riddergaarden og Ringerikshallen. Tilrettelegging for idrettsutøvelse og kulturutøvelse samt kulturformidling, er vesentlige føringer i kulturtjenesten. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle grunnskoleelevene fikk skolebesøk av Brageteatret, Pilotgalleriet, Rikskonsertene og Litteratur. I tillegg fikk elevene et variert tilbud av forestillinger og aktiviteter fra lokale kulturkrefter i forbindelse med kommunens egen skolesekk. Den kulturelle spaserstokken Dette er et kulturtilbud til eldre, særlig ute på institusjonene. Det ble gjennomført 6 konserter i 2011. Den kulturelle spaserstokken er et samarbeid mellom kommunene Jevnaker, Hole og Ringerike. Arrangementer og tiltak Arrangementer og konserter ble gjennomført i bl.a. biblioteket, Riddergaarden og andre sentrale lokaler i byen. Ungdommens kulturmønstring ble arrangert i februar, og er et arrangement med lange tradisjoner. Kunst rett vest Ringerike kommune er en del av Vestregionen, et samarbeid mellom 16 kommuner. Ringerike er dermed en del av kunstsatsningen Kunst rett vest. Det betyr at Ringerikskunstnere kan søke om å få delta på utstillingene. Det var 5 lokale kunstnere som ble antatt til utstillingen i 2011. Åpningsutstillingen var i NSBs vognhaller på Sundland i Drammen. Kulturskolen Kulturskolen tilbyr undervisning i musikk og visuell kunst. Skolen har fokus på enkeltundervisning og gruppeundervisning for barn og unge i disse disiplinene. Elever og ansatte deltar i ulike kulturelle aktiviteter og bidrar til et aktivt kulturliv i regionen. Kulturskolen leier ut dirigent til Austjord musikkorps og til Hønen Gård Bo- og mestringssenter. Det blir hvert år arrangert flere elevkonserter, samt sommer- og juleavslutninger. Kulturskolen er bidragsyter til Krafttak for Kultur, Ungdommens Kulturmønstring (UKM), og deltar på lokale og nasjonale musikkkonkurranser. Ringerike Kulturskole hadde 20 årsjubileum i 2011 og feiret dette med en stor og vellykket konsert på Byscenen i mai. I august flyttet kulturskolen inn i nye lokaler i 4. etasje ved Hønefoss Bru 3. Her har de fått spesialbygde øvingsrom av høy standard som er lydtette. I oktober ble det ansatt ny rektor i kulturskolen, Anders Blystad. Ringerike kommune samarbeider med andre kommuner i midtfylket for å gi et kvalitativt tilbud innen teater i samarbeid med Midtfylket teaterverksted. Nøkkeltall Antall enkeltelever i musikk og visuell kunst, samt elever innmeldt via korps (også medlemmer i grupper) (telling 1.10 hvert år) Skoleår 2007 2008 2009 2010 2011 Elever, antall 452 417 419 323 285 Salg tjenester/ år 2 581 2 755 2 543 904 1 289 Årstimer 6 763 6 944 6 192 3 647 3 017 31

Bibliotek I tillegg til hovedbiblioteket i Hønefoss er det bibliotekfilial på Sokna og Nes i Ådal. Bokbussen i Buskerud besøker 14 stoppesteder i kommunen. Bibliotektjenesten for de innsatte i Ringerike Fengsel drives etter avtale med Staten og fengslet. Økt besøk Det var en gledelig økning i antall besøkende i 2011. Arena for læring og kultur Alene eller med forskjellige samarbeidspartnere tilbyr biblioteket bl.a.: Leksehjelp i samarbeid med Røde Kors SeniorNett er et samarbeid med SeniorNett Norge. Frivillige veiledere tilbyr veiledning i PC bruk og internett en gang i uka. Det holdes også kurs. Tilbudet er beregnet på seniorer/voksne. Det arrangeres også kveldsmøter med aktuelle temaer som er åpne for alle. Opus Ringerike Karrieresenter tar imot voksne for karriereveiledning og samarbeider med biblioteket om Studieverksted: et Livslangt læringsprosjekt. Historien her vi bor lokalhistorisk nettsted for barn i samarbeid med Ringerike historielag Alle 4. klasser har deltatt i bibliotekets tilbud i den kulturelle skolesekken (DKS). Der inngår bibliotekbruk og lesestimulering i form av formidling av bøker som passer for denne gruppen. Lån av bokkasse til klassen og personlig lån avslutter besøket. Det er gitt brukerorienteringer også til grupper av voksne elever. For ungdomsskoleelevene ble det arrangert «Ungbok» med skriveverksted og skrivekonkurranse, bokkveld med kåring av vinnere av konkurransen samt utstilling av 6-ordsnoveller. Ungbok har vært årviss siden 1997 og er også en del av DKS i Ringerike kommune. Arrangementer Åpne arrangementer som 8. marsmarkering, SeniorNett, Lesekonkurranse, Mangfoldsfestival, Skumringstime og litteraturkvelder er gjennomført. Bibliotekene i Ringeriksregionen deltok på Ringeriksdagen. Nøkkeltall biblioteket 2007 2008 2009 2010 2011 Utlån 111 052 103 062 99 782 91 561 85 279 Besøk i hovedbibl. 129 145 124 040 110 625 93 644 107 285 Besøkstall: Kun hovedbiblioteket teller besøk Utlånstall: Omfatter hovedbiblioteket samt filialene på Sokna og Nes Ungdomsrådet Ungdomsrådet består av fem representanter valgt fra ungdomsklubben, ungdomsskolene og de videregående skolene. Rådet har bidratt til at unge blir hørt og har innflytelse på tilrettelegging og utforming av sitt eget oppvekstmiljø. Ungdomsrådet har jobbet med ungdomshøringen, medvirkning, hjem for en 50-lapp, økonomiplan/årsbudsjett med mer. 32

Tall og fakta BARNEHAGER - KOSTRA- tall, utvikling Ringerike Ringerike Ringerike Ringerike Ringerike År 2011 2010 2009 2008 Korrigerte brutto driftsutg. i kr per barn i komm. barnehage 151194 144045 127281 132562 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 32,7 29,1 30,8 34,6 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11962 11642 11828 11557 Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon 201 - Opphold og stimulering 80,8 81,1 82,1 83,4 Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak 9,6 8,5 5,8 7 Funksjon 221 - Lokaler 9,6 10,3 12,1 9,7 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,4 4,4 4,3 4,3 BARNEHAGER - KOSTRA- tall, Ringerike sammenlignet med andre kommuner Ringerike Gruppe 13 Drammen Nedre Eiker Kongsberg År 2011 2011 2011 2011 2011 Korrigerte brutto driftsutg. i kr per barn i komm. barnehage 151194 149375 136166 144874 135586 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 32,7 33,6 34,9 35,6 30,2 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11962 12965 12872 12298 Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon 201 - Opphold og stimulering 80,8 80,3 85,7 77,3 83,1 Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak 9,6 11,6 9,8 11,7 15,9 Funksjon 221 - Lokaler 9,6 8 4,6 11 1,0 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,4 4,5 5 6 SKOLENE - KOSTRA- tall, utvikling Ringerike Ringerike Ringerike Ringerike Ringerike År 2008 2009 2010 2011 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev 74504 78868 80938 80545 Lønnsutgifter til grunnskole, per elev 61029 64718 68083 72163 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,8 98,4 99,1 98,5 Elever per kommunal skole 179 200 199 187 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 12,2 13,1 16 18,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7,6 7,6 9,1 11 Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 28,6 29,8 31,2 28,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 4.årstrinn 13,8 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13,2 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.til 7.årstrinn 13 12,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15,6 15,3 14,6 14,2 Overgang til videregående skole 94,71 98,08 99 95,7 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,01 38,53 38,6 38,7 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker 19808 19308 20172 20766 Foreldrebetaling SFO i kroner per måned 1933 2026 2284 2454 SKOLENE - KOSTRA- tall, Ringerike sammenlignet med andre kommuner Ringerike Gruppe 13 Drammen Nedre Eiker Kongsberg År 2011 2011 2011 2011 2011 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev 80545 84284 72172 74155 79838 Lønnsutgifter til grunnskole, per elev 72163 67576 56555 61050 70887 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,5 97,2 98,1 97,5 96,1 Elever per kommunal skole 187 270 373 307 220 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 18,8 18,1 18,2 20,3 19,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 11 8 8,3 10,2 8,8 Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 28,9 14,4 7,2 4,7 18,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 4.årstrinn 13,2 13,9 14,7 14,8 13,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.til 7.årstrinn 12,6 13,9 15,3 15,2 11,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 14,2 15,5 17,5 15,8 13,7 Overgang til videregående skole 95,7 96,6 96,4 94,6 98,3 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,7 40,3 39,4 41,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker 20766 24299 18257 26414 25521 Foreldrebetaling SFO i kroner per måned 2454 1625 2442 2176 33

HELSE- OG OMSORG Helse og omsorg omfatter institusjonstjenester, hjemmetjenester, tjenester til funksjonshemmede (TTF), helsetjenester, barnevern, legevakt, Krisesenter, sosialtjenester (NAV), bestillerenhet og Ringerikskjøkken. Sektoren hadde krav om effektivisering på 28 millioner kroner i 2011. I tillegg til dette hadde kommunestyret et verbalvedtak om å åpne 12 korttidssenger ved Austjord innenfor dagens ressurser. Økonomisk oversikt Driftsregnskap - Helse og omsorg totalt År 2011 2010 2009 Utgifter: Lønnskostnader fratrukket sykelønnsrefusjon kr 557 298 964 kr 547 639 906 kr 529 347 794 Utgifter til innkjøp kr 72 704 442 kr 69 664 757 kr 70 041 968 Kjøp av tjenester/ mva/ overføringer/ internkjøp/ netto finansutg. kr 124 245 169 kr 128 002 689 kr 130 997 385 Inntekter: Brukerbetalinger/ salgsinntekter kr 50 557 412 kr 53 232 671 kr 57 391 056 Refusjoner fra stat, fylke, kommuner/ mva/ interne overføringer kr 78 552 884 kr 66 069 201 kr 76 747 567 Øremerkede tilskudd/ overføringer kr 21 164 215 kr 24 633 989 kr 28 376 619 Kommunens faktiske driftskostnad kr 603 974 064 kr 601 371 491 kr 567 871 905 Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap for rammeområde 4, helse og omsorg. ISF-overføringer i er holdt utenfor. Innenfor området helse- og omsorg har mange gjort en stor innsats innenfor flere områder, og det bør spesielt nevnes: Effektivisering har hatt et stort fokus fra alle og det har vist gode resultater. Helsepersonell bidro med ca. 30 årsverk under 22. juli. Mange ansatte har også nedlagt et stort arbeid i oppfølgingen av innbyggere som var direkte og indirekte berørte. Trygghetsavdelingen med 8 plasser åpnet ved Hønefoss sykehjem i juni. Korttidsavdelingen ved Austjord med 12 plasser ble reåpnet i oktober. Sokna sykehjem flyttet dette året inn i nyrestaurerte lokaliteter. Etter at bygningen ble overtatt av Ringerike boligstiftelse ble institusjonen med 42 senger bygd om til 19 institusjonsplasser og 6 omsorgsboliger. Sykehjemmet framstår i dag med svært god standard og kapasiteten dekker nå Soknas behov for døgnbemannet botilbud med omsorg. Helsetjenesten har fått velfortjent god omtale i flere medier av fedmeprosjektet sitt. Dette er et spennende og banebrytende prosjekt som har vist veldig gode resultater. Oppvekstkonferansen i september ble arrangert for første gang, men ikke siste. Dette var et samarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Turnuskonferansen i oktober var vellykket. Ringerike kommune var initiativtaker og medarrangør for 2 spennende dager på Klækken der erfaringer innenfor ulike arbeidstidsordninger var tema. Ca. 200 deltakere hadde meldt seg på. Flyktning: Kommunen var nominert til bosettingsprisen blant 12 andre kommuner. Bosatte 30 flyktninger i 2011. Follum: 8. desember ble det bestemt at Norske Skog ville legge ned Follum. NAV hadde god dialog med Follum i hele prosessen og satte raskt i gang med tiltak for de ansatte. Det ble planlagt informasjonsmøter, jobbmesse og individuelle tiltak for de som trenger og ønsker ytterligere bistand fra NAV. Nedleggelsen av Follum og andre mindre nedleggelser, bidro til at NAV forberedte seg på en høyere arbeidsledighet i 2012. 34

Kvalitet i tjenestene Helse og omsorg opprettet i 2011 stilling som kvalitetsrådgiver og et kvalitetsutvalg for å overvåke kvalitet i tjenesteproduksjon. Kvalitetsutvalget er i dag sammensatt av en virksomhetsleder, tre enhetsledere, kommunalsjef, kommunelege og kvalitetsrådgiver, og har månedlige møter. Kvalitetsutvalget fungerer som pådriver for kontinuerlig forbedringsarbeid i virksomhetene, kvalitetssikrer og utarbeider prosedyrer i samarbeid med virksomhetene/-enhetene. Gjennom internkontrollsystemet avdekkes mangler/behov og forbedringspunkter som kvalitetsrådgiver overvåker, analyser og statusrapporter til kvalitetsutvalget og hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd. Rapportene viser antall avvik, klager og tilbakemeldinger for hvert kvartal. Pleie og omsorgstjenestene Tjenestene omfatter institusjon, hjemmetjenester og TTF. Tjenesten er bestiller/-utførerorganisert. Tjenestene hadde det største effektiviseringskravet i år. TTF har effektivisert sine tjenester betydelig i 2011. Bestillerenheten har redusert tildeling av timer betydelig. Både hjemmetjenestene og institusjonstjenestene hadde merforbruk. Befolkningsutvikling innbyggere over 80 år De neste 10-12 årene vil antall innbyggere over 80 år være relativt stabilt for på nytt å stige fra omkring 2022. Antallet eldste eldre (90+) fortsetter å stige frem til nærmere 2015 før tallet i følge prognosen stabiliserer seg. For å oppnå økonomisk balanse var ett av effektiviseringstiltakene å redusere tildelingen av tjenester. Det ble utarbeidet en rapport «fakta, figurer og fremtiden». Dekningsgrader Dekningsgrad er andelen brukere i en målgruppe/aldersgruppe som mottar tjenester. Det finnes ingen fasit på hva som er riktige dekningsgrader. Kommunen har en relativt lav andel plasser med heldøgnstjenester. På de plassene kommunen har, er det en unormalt lav andel over 80 år. Rapporten anbefaler ikke økning av antall plasser, men foreslår tiltak for å sikre god bruk av de plassene kommunen har. 35