Epilepsi, hverdagsliv og trygghet Ergoterapeut Mari Forberg Christoffersen Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)
Ergoterapi og epilepsi Trygghet, deltakelse og fungering i aktiviteter i hverdagen
Epilepsi og hverdagen Epilepsi kan gi ulike konsekvenser for deltakelse i hverdagen Uforutsigbare anfall og risiko for skader kan medføre utrygghet Personens egen trygghetsfølelse Nærpersoners trygghetsfølelse Anfall og tilleggsvansker kan påvirke mestring, fungering og selvstendighet
Hva innebærer hverdagsliv? Stell Matlaging/ Spising Søvn Forflytning-> Inne/ute Transport Innkjøp Økonomi Rolige fritidsaktiviteter Fysisk krevende fritidsaktiviteter Sosiale aktiviteter Barnehage Skole Studier Arbeid Sysselsetting Omgivelser
Aktivitetenes betydning Må -aktiviteter Lystbetonte aktiviteter Hvordan er akkurat denne personens hverdag? Hvilke aktiviteter er viktige for han/henne å gjøre eller delta i i hverdagen? Unngår man betydningsfulle aktiviteter pga. utrygghet og/eller skaderisiko? Avdeling for kompleks epilepsi - SSE
Hva krever aktivitetene? Aktiviteter består av delhandlinger Hver delhandling stiller ulike krav til motorikk, kognisjon og kommunikasjon Omgivelsene påvirker hvordan aktiviteter utføres Daglige gjøremål er gjerne mer komplekse enn vi tenker over Hvordan utfører akkurat denne personen sine aktiviteter?
Aktivitetsbalanse Økt trettbarhet og varierende dagsform Tilleggsutfordringer Hvor stor er den totale «energipotten»? Hva bruker man kreftene på? Prioritering av betydningsfulle aktiviteter for den det gjelder - Hva er viktig for deg?
Skaderisiko i hverdagen De aller fleste med epilepsi har lav risiko for skade De fleste skader er milde, alvorlige skader er sjeldne Noen få er mer utsatt Skaderisiko er avhengig av anfallsutforming, aktivitet og omgivelser - Hvordan legge til rette for deltagelse og samtidig redusere risiko for skader? Avdeling for kompleks epilepsi - SSE
Vurdering av risiko og behov for tiltak Individuell anfallsutforming og mønstre i anfallssituasjonen: Forvarsel, fallrisiko, fallmønster, oppkast, forvirring under/etter anfall Hyppighet, når på døgnet, tidligere skader og alvorlighetsgrad Serieanfall, status epilepticus Behov for å varsle noen om anfall? Aktivitetsmønster gjennom døgnet Omgivelser i de ulike aktivitetene
Tilpasning av aktivitetsutførelse Endring av rutiner i hverdagsaktiviteter, f.eks - Gjøre noen aktiviteter sittende? - Små justeringer på metode - Kan noen aktiviteter utføres i andre omgivelser? - Gjøre til andre tider av døgnet? Gradere krav i aktiviteten, eller få hjelp? Gjøre spesielt utsatte aktiviteter sammen med noen Rimelig forsiktighet rundt vann og varme
Tilpasning av omgivelser - Utstyr og gjenstander man håndterer i hverdagen - Utstyr i vanlig handel - Hjelpemidler, f.eks komfyrvakt, timere - Møblering, plassering og polstring - Hvor ferdes personen, hvor går/står/sitter man? - Utgjør elementer i omgivelsene risiko? - Hva kan tilpasses med enkle grep? - Er det behov for mer omfattende endringer?
Forebygge fallskader Tilpasse omgivelser eller beskyttelse på person? Viktig å ikke skille seg ut? Vurdere bruk avhengig av aktivitet og omgivelser
Anfallsvarsling Ikke alle har behov for anfallsvarsling Noen anfall må oppdages Alarm kan aldri erstatte personlig tilsyn, men det kan være et viktig tilskudd Alarm kan gi økt trygghet til å være alene Muliggjøre selvstendighet
Anfallsvarsling / hjelpemidler Aktiv varsling - Varsle selv via bryter/knapp eller telefon/apper Anfallssymptomer som kan registreres av alarm - Kramper / bevegelse - Fall - Fukt - Lyd - Vandring Trygghetstiltak ved anfall som ikke kan varsles av alarm Kamera og skjerm Observasjon innendørs/utendørs
Varslingshjelpemidler Hvem er mottaker? Epilepsialarmer må monteres av kyndig personell Opplæring i bruk Stiller alarmen noen krav til brukeren? Opplæring av støttepersoner/mottakere Rutiner rundt testing og oppfølging Spesielt viktig i boliger med flere omsorgsgivere
Balansekunst Balansegang mellom rimelig forsiktighet og behov for handlingsfrihet Restriksjoner kan koste mer enn det smaker Noen tiltak kan være inngripende eller utfordrende å følge opp i hverdagen
Behov for ergoterapeut? Ergoterapeuter kan bistå med vurdering av behov for trygghetstiltak og skadeforebyggende tiltak i hverdagen Alle kommuner skal ha ergoterapeut innen 2020 Sjekk kommunens nettsider Viktig samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene
E-læring om anfall og trygghet http://laeringsportalen.helsesorost.no/scormservices/scostart.aspx?load=preview&scorm_ve rsion=1.2&starting_url=/elps40/content/567218b4-ec19-407e- 9904-d4c49e3f265f/index.html Gratis og åpent for alle Interaktivt med lyd og video Mulig å ta på mobil, nettbrett eller PC Et kurs du bruker rundt 30 til 60 minutter å fullføre
Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi www.epilepsibehandling.no
Avdeling for kompleks epilepsi - SSE
Takk for meg! Ergoterapitjenesten ved SSE Kontakt oss gjerne chmari@ous-hf.no