Teknologi mål gevinst tiltak

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Teknologi mål gevinst tiltak"

Marit Gulbrandsen
7 år siden
Visninger:

1 Teknologi mål gevinst tiltak Evaluering av trygghetspakkene utføres av de ansatte. Viktig å bruke de verktøyene som finnes og som de ansatte allerede bruker for å redusere ekstraarbeid og øke verdien av eksisterende verktøy. For hver teknologi defineres det ett eller flere mål med tilhørende gevinster som ansatte evaluerer. Denne kontinuerlige evalueringen av tiltakene vil bidra til evaluering av trygghetspakkene. Nr Velferdsteknologi Strategisk mål Potensiell gevinst Standard tekst i Tiltak i journal for rapportering 1 2 Trygghetsalarm Registreres ikke som en «pakke» alene, men Kun som en del av flere løsninger. Fallofon Epilepsi Unngått kost: Spart tid: Kvalitet: økt egenmestring Telefonbasert alarmsystem til hjemmeboende med behov for bistand, pga. fysisk, psykisk eller sosial funksjonssvikt. Digital eller analog alarm. Andre sensorer kan påkobles trygghetsalarm for varsling, for eksempel fallalarm. FALLOFON er en epilepsialarm som brukeren har på seg. Alarmen registrerer når brukeren har falt og ligget nede i en gitt periode. Fallofonen sender beskjed til og / eller ringer opp en avklart mottaker. Ved anfall går mottaker i høyttalende posisjon slik at det er mulig med 2-veis kommunikasjon mellom bruker/sender og mottaker. Epilepsialarm varsler epileptisk anfall hos bruker. Det finnes ulike epilepsialarmer. I hovedsak kan man dele alarmene inn i stedbundne og portable epilepsialarmer. 3 Stedbundne alarmer brukes ofte for å oppdage anfall om natten og under søvn. Dette skjer gjennom deteksjon av risting, fuktighet eller lyd. Det er dessuten mulig å få fallalarm som virker innen en gitt radius, og som gir alarm når den er bøyd over et visst gradantall (for eksempel 45 ). Dersom alarmen går, vil den sende signal til pårørende eller til offentlig hjelpeapparat, avhengig av hva den er forhåndsinnstilt til. Portable epilepsialarmer (GPS) fungerer som fallalarmer eller selvrapporteringsalarmer. Disse alarmene vil,

2 gjennom GSM- eller GPS-system, kunne gi beskjed til pårørende eller andre om hvor du befinner deg når alarmen går. 4 Mobil trygghetsalarm og GPS økt egenmestring Telefonbasert alarmsystem til hjemmeboende med behov for bistand, pga. fysisk, psykisk eller sosial funksjonssvikt. Dette er en kombinert GPS-peiler og SOS trygghetsalarm. Enheten kan brukes til GPS-sporing, og kan også fungere som en trygghetsalarm. Et eller flere telefonnummer registreres som hovednummer, og ved å trykke på alarm knappen, vil det umiddelbart kobles kontakt med disse nummerene. Mål hva er det strategiske målet med tiltaket, hva ønsker man å oppnå med teknologien. Døralarm nattilsyn Trygghet for bruker og pårørende Døralarm med aktive radiosendere som kan varsle at en person med/uten brikke går gjennom en dør. Døralarmen kan benyttes som døralarm. påkallingssystem, registreringssystem eller alarm ved 5 potensielt farlige situasjoner Det kan settes ut alt fra 1 til mange mottakere. Brikke? Sensor? 6 Sengealarm Sengealarm varsler når bruker forlater sengen. Varslet sendes direkte til enheter som brukes av omsorgspersonale eller pårørende. Det finnes både trådløse og tradisjonelle sengematter. 7 Gulvalarm Gulvalarmen registrerer området ved f.eks. sengen og aktiverer alarmen hvis beboeren forlater sengen. Personellet kan midlertidig deaktivere gulvalarmen. Alarmen varsler forhåndsregistrerte mottakere. 8 Komfyrvakt tilsyn? Trygghet for bruker og Komfyrvakt er et sikkerhetsprodukt som overvåker platetoppen på komfyren.

3 pårørende Den har en todelt sikkerhetsfunksjon: Timerfunksjon og vakt for overtemperatur. Timerfunksjon Overtemperatur Når komfyrvakt føler økt driftstemperatur på platetoppen, vil en innebygd timer starte. Etter 2 timer vil strømtilførselen bli slått av, selv om overoppheting ikke har skjedd. Dette skal hindre at man glemmer, eller forlater komfyren når platene står på. Hvis matlagingen skal gå utover 2 timer, vil lydgiver gi ett bip hvert 30. sekund siste fem minutter av totimersperioden. I de siste fem minutter vil trykk på knappen utvide tiden med 30 minutter. Dette kan gjentas hvis matlaging ennå ikke er ferdig, og nytt varsel gjentar seg. Det er satt en grense for hvor varmt det tillates på platetoppen. Utgangspunktet er at en stekepanne med fett ikke skal få bli så varm at den tar fyr. Ved overtemperatur vil komfyrvakten gi alarm med trippel pip hvert 5. sekund i 40 sekunder. Hvis knappen betjenes innen 30 sekunder etter alarm får du 5 minutter mer brukstid. Uten betjening av knapp vil komfyren bli slått av etter 30 sekunder.

4 9 10 Tidsbryter (el. artikler som kaffetrakter) Robot Støvsuger tilsyn? Trygghet for bruker og pårørende økt egenmestring Tidsbryter benyttes der det er ønske om topolet brudd der kortslutning mellom fase og jord kan medføre berøringsfare eller varmgang. Brukes til kaffetrakter, strykejern ol. Tidsbryteren kan ha en på/av funksjon og tidsintervall. automatisk rengjøringssystem som består av en smart base og mikrorobot. Mikrorobotene har sensorer som sonderer omgivelsene. Robotstøvsuger kan, avhengig av type, tidsinnstilles for systematisk bruk. 11 Døråpningskamera Med en elektronisk døråpner med kamera kan du kommunisere med den som ringer på. Du kan kontrollere hvem som ringer på hos deg, se og kommunisere med personen Natt-kamera Nattkamera skal erstatte tilsyn på natt på natt, behov for institusjon e tjenester på natt søvn for brukere, bedre vakt for ansatte Nattfrid er et kamera til omsorgsbrukere som har behov for nattlig tilsyn eller ekstra omsorg og trygghet i sitt hjem. Nattfrid virker i totalt mørke, og kan fange opp bevegelser som gir en alarm/melding til omsorgspersonell. 12 Nattfrid krever informert samtykke, og all bruk bestemmes i samråd med bruker. Eksempelvis kan man avtale 3 tilsyn mellom kl 00 og kl 06, mens man i dag kun har et fysisk besøk én gang om natten. Har nattilsyn vært nødvendig? Utfordringer for bruker eller ansatte å bruke kamera? Har det vært behov for å dra til bruker allikevel? 13 iphone/ipad mm 9 Bruker har nettbrett for planlegging og påminnelse av daglige aktiviteter og sosial kontakt. Memoplaner Digital kalender med påminnelsesfunksjon og mange muligheter, blant annet fjernhjelp. 14 Memoplanner bruker å huske avtalte tider, strukturere dag, uke og måned. En lyssøyle lysprikk viser når på dagen det er. Alarm, samt en personlig innlest melding, kan gis ved aktivitetenes starttid. Påminnelsene kan

5 15 16 Toalett Bo lenger hjemme Unngått Medisindispenser sykehjemsplass bedre helse, økt egenmestring også inneholde informasjon med bilde og beskrivende tekst, samt kvitteringsbare delaktiviteter. Ved hjelp av en GSM modul kan påminnelser sendes som tekstmelding (SMS) til et forprogrammert mobiltelefonnummer, slik at meldinger kan mottas diskret og direkte på brukerens mobiltelefon. Elektronisk medisindispenser er et hjelpemiddel for å forbedre regulariteten innen medisinering. Dette for å sikre at bruker tar riktig medisin til riktig tid på riktig måte Brukes MD etter hensikten? 17 Natt/dag kalender 18 Trappeheis Annet. 19 Hva: Er det mulig å redusere antall medisineringstidspunkt? Kan tjenestene reduseres? Hvordan har pårørende vært involvert? Natt- og dag-kalender med bilde viser om det er Morgen, Dag, Kveld eller Natt, og er et hjelpemiddel for dem som iblant er døgnville Kalenderen viser riktig dag, dato og tidspunkt på døgnet når den plugges i en stikkontakt. Kan bytte bilde 20 Annet. Hva: Tiltak i journal: Egen plankategori velferdsteknologi fordelt på fire kategorier av teknologier: 1. Trygghet og sikkerhet a. TA b. Komfyrvakt c. fallsensor 2. Behandling og pleie Vvelvære 3. Sosial kontakt

6 Oppretter tiltak på hver teknologi: Legger inn en standardtekst for tiltaket Sykepleier lager en egen tiltaksbeskrivelse som gjelder denne bruker Tiltak 1. Plan og rapport 2. Mål 3. Ressurser (pasientens ressurser ifht tiltak) 4. Evaluering Rapportering: Ved beskrive mål og gevinst inn i standardteksten slik at pleiere kan evaluere på dette ved rapportering på tiltak ute hos brukere Evaluering: 1. Primærkontakt følger opp sine brukere og evaluerer to ganger per år for etablerte tiltak. 2. Ny implementering og nye tiltak bør evalueres 1 gang per uke inntil tiltaket er godt etablert.

Like dokumenter

«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster

«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster 1: Informasjon om bruker Løpenummer pasient EPJ: Ansvarlige for helsehjelpen: Vurderings IDnr: Brukergruppe: Psykisk Utviklingshemmet Eldre Psykiske