Fagfornyelsen: Kjerneelementer og læreplaner: vilkår for dybdelæring og progresjon Sten Ludvigsen UiO
Fagfornyelse Digitalisering Matematikk beregningsorientering endrer faget innenfra og endrer naturfagene Koding del av matematikk - innplassering Naturfagene bygger også på matematiske modeller (f.eks livsvitenskap) Elevenes produksjon av en rekke ulike typer av tekster bruk av apper i digitale omgivelser Nye teksttyper, etc Fagfornyelse digitalisering av innhold og arbeidsformer Oversettelser mellom vitenskapsfag og til skole/læringsfag
Metaforer om læring
Metaforer om læring
Kjerneelementer Syv begrepssystem på tvers Mønstre Årsaker og effekter Skala, proporsjon og kvantitet Systemer og system modeller Energi og fysisk substans Struktur og funksjon Stabilitet og endring Kilde: A framework for K-12 Science education: Practices, Crosscutting Concepts and Core ideas
Hva er kjerneelementer? Kjerneelementer har i læringsforskningen noe ulike betegnelser: Byggesteiner Terskel begrep Grunnbegrep Symbolsk systemer Funksjonelle begrep som er hierarkisk ordnet i noen fag mens andre fag er mer som nettverk kumulativitet
Kjerneelementer Matematikk 1-13 Utforskning og problemløsning Algoritmisk tekning Modellering og anvendelser Erfaring matematisk modell Resonnering og argumentasjon Bruk av regler og begrunnelser, hypoteser, induktive og deduktive argumenter Representasjon og kommunikasjon Veksle mellom representasjonsformer Abstraksjon og generalisering Se sammenhenger, utforske med bruk av tall, og formalisere ved hjelp av algebra
Eksempel - Elementer som skaper faglig utvikling Hvilke områder innen matematikk kan predikere senere prestasjoner innen matematikk og interesse for matematikk, naturfag og ingeniørfag? Representative utvalg fra USA og England Brøk deling er de områder innen matematikk som er nødvendige kompetanseområder som må utvikles Early Predictors of High School Mathematics Achievement: Robert S. Siegler et al. Psychological Science, 23, 691-697, 2012; 2013
Kjerneelementer Norsk 1-13 Tekst i kontekst Engasjement, undring, estetiske opplevelser, historisk og samtid Kritisk tilnærming til tekst Språklige, retoriske, tekstlige, kritisk vurdering av genere, skille mening og fakta Muntlig kommunikasjon Turtaking, delta i eksplorerende samtaler, fremføre argumenter Skriftlig tekstskaping språket som system og mulighet Skriveglede i ulike genere, vurdere egen og andres tekster Språket som system og mulighet Ortografi, setningsstrukturer, forskjellen mellom muntlig og skriftlig språk, digitale medier og språklige muligheter Språklig mangfold Utforske og anerkjenne klasserommets dialekt og språkmangfold, utforske språk og identitet
Eksempel - Lesing av komplekse tekster Hva kreves av elevene når de skal forstå komplekse sammensatte tekster Planlegge, gjennomføre og evaluere Tolkninger av elementer Kritisk vurdering Problematisere Sette sammen ulike tekstelementer Dyp forståelse av innholdet Ref. Murphy, P. et al 2009. Ed. Psychology. (en meta-analyse)
Kjerneelementene Hvilket arbeid gjør de for oss? Lærere: De velger innhold Angir begreper Sekvenserer innhold Kobler innhold Viser det kumulative i fagene
Kjerneelementene Hvilket arbeid gjør de for oss? LU De velger innhold Angir begreper Sekvenserer innhold Kobler innhold Viser det kumulative i fagene Modellering av praksis
Modellering av praksis Innholdet i LU er til dels gitt gjennom kjerneelementer og læreplaner Modellering 1:1 Operasjonalisering av læreplaner og forståelse av kjerneelementenes funksjon Modellering innhold + arbeidsform over tid Integrerte emner med innhold, læringsteori og fagdidaktikk Integrasjon av overordnet del gjennomgående eller i bestemte der det kan konkretiseres?
Modellering av praksis Integrasjon mellom fag, fagdidaktikk og forskning om lærings og undervisning Fag og fagoverskridende kompetanser Økt vekt på metakog. + regulering (selv og samarbeid.) Økt vekt på vitenskapelige metoder og undersøkelser
Modellering av praksis Utvikling av ekspertise Repertoar bredde og dybde Innhold, kognisjon og sosial og emosjonell kompetanse Innhold lett Elevenes kognitive utvikling kompleks Elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse kompleks Utvikling av lærere 10 år + - hva skal LU bidra med? Teori og praksis som falsk dikotomi
Kjerneelementer - liten oppsummering Kjerneelementer som strukturerende mekanismer i fagene Progresjon og det kumulative i elevenes læring Del av læreplaner og kompetansemål Ressurser som kan støtte lærerne Læring i fag og generiske ferdigheter og kompetanser
Læreres funksjoner Lærer bidrar til: Normer for deltagelse og samtaler (klasseromsledelse) Fag spesifikke normer Fagspesifikke argumenter validering av sjanger Bruke flere ressurser/kilder/representasjoner Variere arbeidsformer Design/tilrettelegging av innhold som gir muligheter for sammenheng
Læreres funksjoner Bredt mandat - sosialt og faglig Metodisk repertoar økt variasjon Funksjoner som kan stimulere til dybdelæring Bearbeiding systematisering av hverdagskunnskap Innføring og innvielse i vitenskapelige tankemåter og metoder Forklare komplekse sammenhenger Eksplorerende samtaler (IRE O+) Lytte, observere, spørre, klargjøre Prediksjon, teste ut, kritisere, koble uttrykk Hva må man ha dialog om?
Dybdelæring Dybdelæring: Hva er det? Kognitive endringer i kunnskap, disposisjoner, antagelser og handlinger Inkrementelle og dypt restrukturerende Sosialt samspill, kognitiv og språklig forståelse av kulturelle verktøy: Dialoger Validering av genre og krav til argumenter
Tverrfaglige tema Bruk og overgang mellom kjerneelementer i flere fag Grad av distanse i kognitive overganger Regi og kognitive ankere Problemområder og problemstillinger Avgrense problemrommet gi muligheter for utvikling av «innramming»
Hva betyr tid per tema? Problem: Spredning på emner og relasjon mellom emner Mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom Naturfag USA 65 emner i 8 trinn Japan 5 emner i 8 trinn Norge ofte nærmere USA enn Japan
Dybde versus bredde Design M. Linn et al 13 uker/10 uker/8 uker/6 uker Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker 3000 elever flersvarsoppgaver og kunnskapsintegrasjon Emne: Thermodynamikk Varme transport mellom materier Isolering og overføring av varme Varme, energi og temperatur Likevekt mellom ulike materier/objekter
Bredde og dybde
Dybde versus bredde varme og temperatur
Dybde versus bredde varme transport 90 80 70 60 50 40 Non-normative 1 Mixed Normative Nuanced 30 20 10 0 Interview 1 Interview 2 Interview 3 Interview 4 Interview 5
Oppsummering - bredde og dybde For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker helst mer «Thermodynamics» 70-90 pst av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene i løpet av 12 ukers arbeid Reduseres tiden med 50 pst reduseres utbytte med 50 pst og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60 pst Elevens mønstre kan fortsette videre
Dybde læring en utdypning Kunnskap i biter/fragmenter Narrative strukturer Epistemologiske elementer Mentale modeller Utviklingsnivåer situert handling relevans
Dybdelæring en utdypning Organisere, reorganisere, velge ut ideer Kontekstualisere, rekontekstualisere Relevans i aktivitet subjektivt Hva menes med integrasjon?
Kompetanser Grunnleggende ferdigheter Krever spesifisering av sosial og kognitive funksjoner og hvilket innhold som er sentralt Kompetanser Krever spesifisering av sosial og kognitive funksjoner og hvilket innhold som er sentralt
Kompetanser og læring Innhold i fagene Holdninger og verdier i fagene Læring i fag Kompetanser generiske ferdigheter Innhold metakognisjon og selvregulering
Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Sammenhengen mellom sosial, emosjonell og kognitive forhold Læring på tvers av fag/kunnskapsområder Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning øker i betydning