11/3/2009 SWECO GRØNER

11/3/2009 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 502580 01.10.2007 Oppdragsnavn: Revisjon hovedplan avløp Kunde: Hammerfest kommune Revisjon hovedplan avløp Emneord: avløpsplan, avløpsrensing, resipienter Sammendrag: På grunn av endringene i det nasjonale avløpsregelverket må Hammerfest kommune rense alle utslipp fra kommunale avløpsanlegg. I tillegg gjør endringer i beregningsmodell for antall pe (personekvivalenter) at utslippene fra Hammerfest by på sikt må oppfylle primærrensekravet. I hovedsak betyr endringene samling av alt avløp fra sentrum og Rypefjord til et felles utslipp ved Rypklubben, og bygging av renseanlegg på dette utslippet. Utarbeidet av: Roger Pedersen Kontrollert av: Yngve Johansen Oppdragsansvarlig: Rev.: Dato: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Tor N Rødum Roger Pedersen SWECO GRØNER Postboks 931 9259 Tromsø Telefon: 77 60 09 00 Telefaks: 77 60 09 01 Roger Pedersen Telefon direkte: 77 60 09 20 Telefaks direkte: 77 60 09 01 SW ECO Grøner AS Org. nr.: NO-967 032 271 MVA et selskap i SWECO konsernet www.sweco.no e-post: post@sweco.no

Side : 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 5 1.1 Innledning 5 1.2 Miljømål for vannforekomstene (fra 2004) 6 1.3 Grunnlagsmateriale 6 2. NYE FORUTSETNINGER 7 2.1 Ny avløpsforskrift 7 2.2 Rensing av avløpsvann 8 2.3 Antall pe 9 2.4 myndighet 10 2.5 Forskrift om rammer for vannforvaltningen 10 3. KARTLEGGING AV STATUS OG FASTSETTING AV MILJØMÅL 11 3.1 Bakgrunn 11 3.1.1 Normer og minstekrav 11 3.1.2 Bruker og verneinteresser 11 3.1.3 Dagens miljøtilstand 12 3.1.4 Fastlegge foreløpige miljømål 14 3.2 Fjorder og kystfarvann 14 3.2.1 Hammerfest by 14 3.2.2 Rypefjord 18 3.2.3 Leirvik 20 3.2.4 Akkarfjord Bekkeli 22 3.2.5 Forsøl 24 3.2.6 Kårhamn 26 3.2.7 Akkarfjord Sørøya 28 3.2.8 Øvrige områder med utslipp til sjø. 30 3.3 Ferskvann 30 3.3.1 Storvannet 30 3.3.2 Mellomvannet 31 Fjordelva 32 3.4 Oppsummering/konklusjon foreløpige miljømål 33 4. TILTAK OG KOSTNADER 35 4.1 Generelle problemstillinger 35 4.1.1 Saneringsplanen 35 4.1.2 Vannmengder 35 4.1.3 Slam- og silgodshåndtering 35

Side : 3 av 45 4.1.4 Spredtbygde områder og private avløpsanlegg 36 4.1.5 Kompetanse / bemanning 36 4.2 Strømmålinger og utslippsmodellering Hammerfest by 36 4.3 hovedplantiltak Fjorder og kystfarvann 37 4.3.1 Hammerfest 37 4.3.2 Rypefjord 38 4.3.3 Leirvika 39 4.3.4 Akkarfjord / Bekkeli 39 4.3.5 Forsøl 39 4.3.6 Kårhamn 40 4.3.7 Akkarfjord Sørøya 40 4.4 Ferskvann 40 4.5 Sanering hammerfest by 41 4.5.1 Generelt 41 4.5.2 Sykehuskulverten 41 4.5.3 Investeringsprogram 41 5. MILJØMÅL OG HANDLINGSPROGRAM 42 5.1 Resipientforhold 42 5.2 Miljømål 42 5.3 Handlingsprogram 43 6. GEBYRUTVIKLING 44 VEDLEGG Vedlegg 1: Handlingsprogram Hovedplan avløp Vedlegg 2: Kostnadsberegninger for de enkelte avløpsområder Vedlegg 3: Avgiftsberegning Vedlegg 4: Oppsummering av saneringsplan med kostnadsberegning og handlingsplan Vedlegg 5: Oversikt PE-beregning Hammerfest kommune Vedlegg 6: Kostnadsberegninger renseanlegg. KARTBILAG 502580-100 Oversiktskart avløpsområder -101 Avløpsområde Hammerfest

Side : 4 av 45-102 Avløpsområde Rypefjord -103 Forsøl -104 Leirvika -105 Akkarfjord Sørøya -106 Akkarfjord/Bekkeli Kvaløya -107 Kårhamn

Side : 5 av 45 1. BAKGRUNN Endringene i det nasjonale regelverket for utslipp fra kommunale avløp har ført til at Hovedplan avløp for Hammerfest kommune som ble vedtatt av kommunestyret i Hammerfest 07. oktober 2004 må revideres tidligere enn forutsatt. Regelverket utgjøres av del 4 i den nye forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing. Hovedendringene er knyttet til at alle utslipp i henhold til forskriften må renses, og at endret beregningsmodell for antall pe (personekvivalenter) kan få betydning for hvorvidt utslippene fra Hammerfest by må oppfylle primærrensekravet. Endringene av rensekrav og mulighetene for krav om primærrensing gjør at deler av løsningene i hovedplanen må endres, slik at avløpsutbyggingen i Hammerfest kommune tilslutt gjør at rensekravene overholdes. 1.1 INNLEDNING Kravet om rensing av alle utslipp innebærer at kommunale avløpsanlegg på alle tettsteder i kommunen må ha et rensetrinn. For de fleste anleggene betyr det at det etableres slamavskiller på utslippene. På steder som er avhengige av fergeforbindelse skal det på grunn av vanskelig og kostbar tømming av slamavskillere kun etableres dyputslipp. Det anbefalte felles utslippet fra sentrum og Rypefjord er så stort at det må bygges mekanisk silanlegg som rensing. Dersom kommunen fortsetter å vokse i antatt tempo vil utslippet passere 10 000 pe og krav om primærrensing trolig inntre rundt år 2018. Derfor må dette legges til grunn når utbygging av avløpsanlegg gjennomføres allerede fra 2007. Hammerfest kommune er i henhold til forskriften selv forurensningsmyndighet for avløpsanlegg på inntil 10 000 pe i kommunen. De endringer som gjøres i denne planen knyttes først og fremst til endringer i rensekravene og til kostnader ved gjennomføring av planlagte tiltak fra forrige plan i 2004. Det må i tillegg til disse tiltakene bygges nytt renseanlegg med overføringsledning og ny pumpestasjon. Antall pe i sentrum og Rypefjord oppdateres i forhold til forrige gang. Miljømål og administrative forhold revideres kun dersom øvrige endringer får direkte konsekvenser for dette. De økte kostnadene som de nye tiltakene medfører skal innarbeides i økonomiplanen for 2008-2011 og for de kommende årene. Hovedplan avløp er kommunens redskap for styring av investeringer og drift innenfor avløpssektoren. Planen skal gi grunnlag for prioritering av tiltak i kommunens handlingsprogram, samt danne grunnlag for fastsettelsen av avløpsgebyret. Hovedplan avløp skal omfatte alle kommunale og private avløpsanlegg, samt spredt bebyggelse. Hovedplan avløp er en kommunedelplan og dette er en revisjon av eksisterende plan datert 08. juni 2004 utarbeidet av SWECO Grøner AS, og vedtatt i kommunestyret i Hammerfest 07. oktober 2004.

Side : 6 av 45 1.2 MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTENE (FRA 2004) Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning oppfordrer kommunene til å fastsette miljømål med tilhørende tiltaksplaner for sine vannforekomster. En ønsker med bakgrunn i dette at kommunen skal vurdere nytten ved å opprettholde eller forbedre miljøkvaliteten i en vannforekomst. Ved fastsetting av miljømål ønsker en at tiltak overfor lokale vannforekomster skal bringes systematisk inn som en del av planprosessen i kommunen. Nytteberegninger vil sammen med beregnede tiltakskostnader gi et bilde av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved et gitt miljømål. Med bakgrunn i dette er miljømål for vannforekomstene i Hammerfest kommune tatt inn i arbeidet med kommunedelplan avløp og vil legges til grunn for arbeidet med denne planen i deler av kommunen. Hovedmålsettingen er å etablere grunnlaget for et videre arbeid med miljømål for vannforekomstene. Ved utarbeidelse av kommunedelplan avløp vil man med bakgrunn i dette gjennomføre planarbeidet i følgende tre faser: Fase 1. Kartlegge status og fastsetting av foreløpige miljømål Fase 2. Vurdering av mulige tiltak og kostnader Fase 3. Foreslå videre arbeid med miljømål for vannforekomstene og handlingsprogram for avløpssektoren. Detaljeringsgraden og omfanget av arbeidet med å gjennomføre en fullstendig tiltaksanalyse i henhold til SFT s veiledere er omfattende. En god del av de vurderingene som skal gjennomføres er ikke miljømessige eller tekniske vurderinger og hører med bakgrunn i dette ikke naturlig inn under arbeidet med kommunedelplan avløp. Eksempler på dette er kartlegging knyttet til bruker- og verneinteresser og utarbeidelse av tiltak knyttet til tilrettelegging for bruks- og verneinteresser. Kartlegging av bruker- og verneinteressene i tilknytning til sjøområdene er til en viss grad gjort i Kystsoneplanen, og har vært grunnlag for arbeidet med kommunedelplan avløp og integrering av miljømål for vannforekomstene i planarbeidet. Gjennomføringen av en full og helhetlig kartlegging er omfattende og er ikke ferdig for Hammerfest kommune. Ved neste revisjon av planarbeidet forutsettes en grundigere gjennomgang av miljømål utført, basert på en oppdatert kartlegging av bruker- og verneinteresser. Utarbeidelse av tiltak knyttet til tilrettelegging for bruks- og vern av de enkelte vannforekomstene vil kunne utarbeides i ettertid med bakgrunn i denne planen og neste revisjon av planen, og innarbeides i andre mer relevante plandokumenter, næringsplaner, kultur etc. 1.3 GRUNNLAGSMATERIALE Revisjon av hovedplanen er utført med grunnlag i samarbeid med teknisk drift i Hammerfest kommune, foreliggende avløpsplan fra 2004, den nye avløpsforskriften og samfunnsdelen av kommuneplan for Hammerfest 2006 2018.

Side : 7 av 45 2. NYE FORUTSETNINGER 2.1 NY AVLØPSFORSKRIFT Den nye forskriftens krav til rensing av avløpsvann er utformet slik at kravene endres etter størrelsen på utslippene, og tilstanden i resipienten som mottar avløpsvannet. I praksis innebærer dette at alle kommunale avløp må renses. Så lenge belastningen fra utslippet er mindre enn 10 000 pe er det rensekravet i forskriftens kapittel 13 som gjelder: 13-8. Utslipp til mindre følsomt område Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme a) 20 % reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, b) 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi, c) sil med lysåpning på maks 1 mm, eller d) slamavskiller utformet i samsvar med 13-11. Nye utslipp, utslipp som økes vesentlig eller renseanlegg som endres vesentlig må etterkomme kravet i bokstav a eller b. Hvis og når belastningen blir større enn 10 000 pe inntrer kravene i kapittel 14: 14-2. Definisjon av rensegrad Følgende definisjoner for rensegrad gjelder i kapittel 14: a) Primærrensing: En renseprosess der både 1) BOF 5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 20 % av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 40 mg O 2 /l ved utslipp og 2) SS-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 50 % av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 60 mg/l ved utslipp. b) Sekundærrensing: En renseprosess der både 1) BOF 5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70 % av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O 2 /l ved utslipp og 2) KOF CR -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75 % av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O 2 /l ved utslipp. c) Fosforfjerning: En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90 % av det som blir tilført renseanlegget. d) Nitrogenfjerning: En renseprosess der nitrogenmengden i avløpsvannet reduseres med minst 70 % av det som blir tilført renseanlegget. Fylkesmannen kan bestemme at renseeffekten ved dominerende bedrifter kan tas med i beregningen av total renseeffekt. 14-8. Utslipp til mindre følsomt område Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå sekundærrensing. Dersom avløpsvannet gjennomgår fosforfjerning, gjelder kravet til sekundærrensing imidlertid først når eksisterende renseanlegg endres vesentlig.

Side : 8 av 45 Kommunalt avløpsvann med utslipp til elvemunning skal i tillegg gjennomgå fosforfjerning. Fylkesmannen kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 2000 pe og 10.000 pe til elvemunning eller mellom 10.000 pe og 150.000 pe til sjø, forutsatt at a) resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11, b) utslippene minst har gjennomgått primærrensing og c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet Dersom utslipp med mindre omfattende rensing enn sekundærrensing får skadevirkinger på miljøet, kan Fylkesmannen sette en frist på inntil syv år for å etterkomme sekundærrensekravet. Det samme gjelder ved endret områdeinndeling. Miljøverndepartementet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak og fastsette at kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 150.000 pe til mindre følsomt område kan gjennomgå mindre omfattende rensing enn sekundærrensing forutsatt at kravene i tredje ledd er oppfylt og den ansvarlige kan dokumentere at det foreligger særlige omstendigheter og at en mer omfattende rensing ikke er noen vinning for miljøet og denne dokumentasjonen er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget. I kraft 1 jan 2007. 2.2 RENSING AV AVLØPSVANN Med den satsingen Hammerfest kommune skal gjøre på ulike tiltak for innbyggernes trivsel og befolkningstilvekst de kommende årene er det naturlig at også belastningen fra kommunale avløp på resipientområdene rundt sentrum reduseres. Dette vil forbedre inntrykket av havneområdene og gjøre dem mer attraktive for alle typer aktiviteter. Også i tettstedene utenfor sentrum må Hammerfest kommune gjøre tiltak for å redusere belastningen fra de kommunale avløpsanleggene. I henhold til bestemmelsene i kapittel 13 må avløpet fra det nye renseanlegget for sentrum og Rypefjord oppfylle minst et av disse to kravene: a) 20 % reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, b) 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi, For å oppnå dette anbefales at det bygges et anlegg for mekanisk siling av avløpsvannet. På et slikt anlegg kan prosessen justeres og eventuelt utvides slik at de ulike rensekravene som måtte komme etter hvert kan oppfylles. Bestemmelsene innebærer også månedlig prøvetaking som dokumentasjon på at rensekravet overholdes. Renseanlegget bygges ikke for å tilfredsstille primærrensekravet straks det settes i drift, men det skal være plass til å utvide driften av anlegget hvis og når det blir påkrevd. De

Side : 9 av 45 anleggselementene som vanskelig kan endres må i utgangspunktet bygges for framtidige krav, og bygget må planlegges stort nok til å inneholde en framtidig utvidelse av renseprosess. Avskjærende ledninger må ha kapasitet til å overføre framtidige avløpsmengder. Selv om spredning av utslippene til flere resipienter ville ha gjort at primærrensekravet ikke inntrer i overskuelig framtid anbefales at de samles. Forskriften krever uansett rensing og begge utslippene er for store til at det anbefales å bygge slamavskiller. Renseprinsippet for anleggene ville ha vært det samme, men med litt redusert omfang. Det er dessuten allerede bygd ut pumpeanlegg for avløpet fra Rypefjord og det overføres til utslippsledning som er etablert på Rypklubben. Her må det trolig legges ny utslippsledning for alt avløpet samtidig som overføringsledning fra sentrum til renseanlegget tas på land. Anleggs- og driftskostnader for tre renseanlegg med transport av silgods er vist i vedlegg, og disse klargjør at alternativet med felles anlegg foretrekkes. Bruk av arealer til avløpsrenseanlegg i sentrumsområdet er konflikt, og er begrensende for utviklingen Hammerfest som bykommune. På bakgrunn av ovenstående bør det bygges ett felles renseanlegg på Rypklubben for å rense avløpet fra Hammerfest sentrum og Rypefjord. 2.3 ANTALL PE Nye beregninger av antall pe viser at den samlede belastningen fra sentrum og Rypefjord nærmer seg 10 000 pe som er grensen for primærrensekravets inntreden, selv om det fremdeles er et godt stykke igjen. Samtidig satser Hammerfest kommune på stadig vekst de kommende årene. Planleggingen av rensetiltak må på bakgrunn av dette ta høyde for at Hammerfest by må tilfredsstille primærrensekravet i framtida, selv om det fremdeles er usikkert når kravet inntrer. De viktigste elementene i avløpsstrukturen planlegges derfor utfra dette. Hovedplanen fra 2004 viser samlet befolkningstall for kommunen på cirka 9 300 personer. Nye beregninger i 2006 viser at det er cirka 9 500 pe til sammen i sentrum og Rypefjord, med henholdsvis 7 500 og 2 000 på de to stedene. Dette henger sammen med at det er en konsentrasjon av institusjoner og arbeidsplasser i de områdene som er knyttet til de to utslippsområdene. Kommuneplanen for Hammerfest kommune 2006 2018 tar utgangspunkt i en vekstprognose som viser at folketallet for hele kommunen vil passere 10 000 i løpet av 2012. Hvis det antas at mellom 400-500 personer fremdeles vil bo i distriktene kan det legges til noen år før dette tallet passeres for sentrum og Rypefjord. Belastningen fra arbeidere i utbyggingsperioden på Melkøya tas ikke med i beregningene for Hammerfest sentrum. Utslippstedet fra Melkøya ligger i god avstand fra Rypklubben og regnes derfor som en egen resipient. Det forutsettes at antall pe reduseres betydelig når utbyggingene er over, og det framtidige antallet tas inn i det totale regnskapet for Hammerfest kommune.

Side : 10 av 45 Figur 2.1: Utvikling i folketall, hentet fra kommuneplanens samfunnsdel. 2.4 MYNDIGHET Hammerfest kommune er som nevnt selv myndighet for utslipp av avløpsvann for inntil 10 000 pe. Denne myndigheten betyr også at kommunen må innføre saksbehandling for utslippssøknader, og rette instans i kommunen må tillegges myndighet etter forskriften. Det er imidlertid klart at rensekravene ikke kan oppfylles innen fristen 31.12.08. Kommunen må derfor fastsette ny frist for ferdigstillelse av renseanleggene. Dette kan gjøres med henvisning til de tiltak som foreslås i denne planen. Dersom det kommer merknader/protester til søknaden er det Fylkesmannen som er ankeinstans. Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. 2.5 FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN Forskriften ble vedtatt 15. desember 2006 og trådte i kraft fra og med 01. januar 2007. Formålet med forskriften er å sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det er foretatt en regional inndeling av landet, og de tre nordligste fylkene er egne regioner med fylkesmannen som myndighet i hver region. Forskriften får ingen direkte innflytelse på arbeidet med hovedplanen, utover bestemmelsene i avløpsforskriften. De vannforekomstene som berøres av hovedplanen er lokale og ikke del av større vassdrag, og krysser heller ikke grensen mot andre kommuner.

Side : 11 av 45 3. KARTLEGGING AV STATUS OG FASTSETTING AV MILJØMÅL 3.1 BAKGRUNN Følgende skal gjennomføres i fase 1: 1. Kartlegge forutsetninger, anbefalte mål og normer/minstekrav, tidligere kommunale vedtak. 2. Gjennomgå foreliggende opplysninger om brukerinteresser og verneinteresser (dagens og framtidige). 3. Gjennomgå foreliggende opplysninger om dagens miljøtilstand, forurensingstilførsler, status i forhold til miljøkvalitetsnormer. 4. Fastsette foreløpige miljømål. 3.1.1 Normer og minstekrav Fylkesmannen setter krav til rensing i form av konsentrasjonskrav og/eller renseeffektkrav for utslipp større enn 1000 PE. Krav til renseprosess er avhengig av områdeinndeling, størrelse på tettbebyggelse og type resipient. Tabell 1. Områdeinndeling Følsomme områder Mindre følsomme områder Normalområder 1. Kystfarvannet fra 1. Øvrige kystfarvann og 1. Øvrige ferskvannsorekomster i Nord-Norge, i Svenskegrensen til elvemunninger fra Lindesnes. Lindesnes til Grense Jakobs Trøndelag, på Vestlandet, 2. Grimstadfjordområdet. elv. på Sørlandet og på 3. Nedbørfelt som drenerer til Østlandet. pkt 1 og 2. Med bakgrunn i tabell 1 kan en se at kystfarvannene i Hammerfest kommune er definert under betegnelsen mindre følsomme områder, mens ferskvannsforekomstene betegnes som normalområder. 3.1.2 Bruker og verneinteresser Hva skal vi bruke våre vannressurser til i overskuelig framtid og i hvilken tilstand skal vi etterlate fjorder, kystfarvann og vassdrag til kommende generasjoner? Dette er spørsmålet som forklarer hensikten med å fastslå/finne fram til de ulike bruker- og verneinteresser som er knyttet til de enkelte lokale vannforekomstene. I Hammerfest kommune er det utarbeidet Kystsoneplan som omfatter kartlegging av bruker og verneinteresser knyttet til fiske og akvakultur i sjø og fjordområder. Denne vil være med

Side : 12 av 45 på å danne grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide miljømål for vannforekomstene i Hammerfest kommune. Brukerinteressene som omfatter både dagens bruk og mulig framtidig bruk, kan deles inn i allmenne og kommersielle interesser. Eksempel på dette er listet opp nedenunder: Allmenne bruker- og verneinteresser *fritidsfiske *bading og rekreasjon *turgåing og friluftsliv *båtbruk *naturvern Kommersielle brukerinteresser *drikkevann *jordvanning *råvann industri *yrkesfiske *akvakultur De begrepene som er brukt i kystsoneplanen for Hammerfest kommune samsvarer stort sett med SFT s veiledere for miljø for vannforekomster. Forklaring av begreper som er brukt i kystsoneplanen danner bakgrunnen for båndlegging av de enkelte områdene i kystsoneplanen. Følgende områder for særskilt bruk eller vern er definert: Fiskeområde i sjø Akvakulturområde i sjø Allmenn flerbruk i sjø uten akvakultur Ferdsel / Ankringssone (Ankring for LNG-skip) Videre er områder båndlagt etter naturvernloven definert. Formålet ved områder avsatt til naturområder er å få fokus på viktige/sårbare bestander av dyre- og plantearter. Resterende sjø- og ferskvannsområder er definert som Flerbruksområder FFNFA, og gjelder allmenn bruk uten at det er lagt noen direkte begrensninger for bruk av disse områdene. I henhold til foreliggende kystsoneplan er ikke den nærmeste resipient til noen av de større tettsteder i Hammerfest kommune berørt av båndlagte områder. 3.1.3 Dagens miljøtilstand Med miljøkvalitet i en vannforekomst menes følgende: Vannkvalitet knyttet til selve vannet Naturkvalitet knyttet til bunnen, stranden og tilgrensende arealer Tilgjengelighet og tilrettelegging for vern og bruk av vannforekomsten I hovedplan avløp vil vannkvaliteten i vannforekomstene bli vurdert. Naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging for vern inngår ikke i hovedplan avløp.

Side : 13 av 45 Det er utarbeidet miljøkvalitetsnormer som omfatter følgende: Vannkvalitetsnormer Normer for naturkvalitet Normer for tilgjengelighet og tilrettelegging Normer for vannkvalitet, som er basert på SFT s klassifiseringssystem, er angitt som minsteverdier av hva som anses som akseptabel miljøkvalitet knyttet til de ulike verne- og brukerinteressene. Klassifiseringen i forhold til de mest relevante vannkvalitetsparametere er vist nedenfor: FERSKVANN Næringssalter Organiske stoffer Miljøgifter Tarmbakterier Forsurende stoffer Partikler FJORDER OG KYSTFARVANN Næringssalter Organiske stoffer Miljøgifter Tarmbakterier Normer for naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging er delt inn i 2 klasser, egnet og mindre egnet. Det er utarbeidet normer for vannkvalitet, naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging for følgende bruker og verneinteresser: Drikkevann (råvann) Bading og rekreasjon Fritidsfiske Akvakultur i fjorder og kystfarvann Bevaring av biologisk mangfold Det er også laget en vannkvalitetsnorm for laveste ønskelig vannkvalitet, beregnet på vannforekomster der det ikke er registrert noen særlige bruker- og verneinteresser. I vedlegg 7 ligger vannkvalitetsnormer basert på SFT s klassifiseringssystem og de enkelte miljønormene. I normene angis hvilke egenskaper en parameter bør ha i den aktuelle lokaliteten i forhold til naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging. I arbeidet med hovedplan avløp vil det i hovedsak kun bli lagt vekt på parametere knyttet til vannkvalitet. Det forutsettes at hovedplan avløp med miljømål for vannforekomstene vil danne grunnlag for videre arbeid med naturkvalitet, tilrettelegging og vern i andre kommunale planprosesser/ plandokumenter. For å fastsette vannkvaliteten må en ha foretatt målinger i vannforekomsten. I Hammerfest kommune mangler en del av vannforekomstene målinger som viser vannkvaliteten. De vannforekomstene der det er gjennomført resipientundersøkelse er i Rypefjord, Hammerfest by og Forsøl.

Side : 14 av 45 Med bakgrunn i dette vil man ved kartlegging av dagens vannkvalitet og forurensingstilførsel i de enkelte vannforekomstene basere seg på følgende: Vurdere forurensingstilførselen ut fra antall mennesker i nedbørsfeltet ved å få en oversikt over eksisterende kloakkutslipp og utslipp fra spedt bebygde områder. Kartlegge forurensingstilførselen fra annen aktivitet i nedbørsfeltet og eventuelle fysiske inngrep. Dette kan være landbruk eller annen aktivitet som har betydning for vannkvaliteten. Visuell vurdering av strandsone, vannforekomsten osv. Beskrive med ord tilstanden i resipienten. Resipientundersøkelser legges til grunn der man har det. 3.1.4 Fastlegge foreløpige miljømål Fastsetting av foreløpige miljømål skal gjennomføres for den enkelte resipient med bakgrunn i bruker- og verneinteressene og miljøtilstanden i resipienten. Målene skal defineres som en konsekvens av den ønskede tilstanden og bruken i vannforekomsten, dvs. miljø og brukertilpassede mål. 3.2 FJORDER OG KYSTFARVANN Vannforekomstene i fjorder og kystfarvann i Hammerfest kommune er generelt gode. Fjordene og kystfarvannet er i hovedsak åpne. Varierende strømhastighet og strømretning på grunn av store tidevannsforskjeller, havstrømmer og topografien til fjordene medfører god vannutskifting. Lokalt kan likevel enkelte private og kommunale utslipp skape lukt og forurensingsproblemer, spesielt i strandsonen. Fjorder, kystfarvann og ferskvann i Hammerfest kommune er delt inn vannforekomster. Ut fra foreliggende grunnlagsmateriale er egnethet og foreløpige miljømål for de enkelte vannforekomstene vurdert med hensyn på: Bruker og verneinteresser Miljøtilstand 3.2.1 Hammerfest by Generelt Hammerfest er etablert som Finnmarks fylkes petroleumssentrum med forsynings-, oljevernog helikopterbase. Kommunen er utpekt som vertskommune ved utbygging av gassfeltene Snøhvit, Askeladden og Albatross. Havnen er utpekt som regionhavn for Vest-Finnmark og fikk i 1996 status som EØS-havn. Det er ca 1750 meter kaier i havneområdet, og flere er planlagt. Hammerfest ble brent ned under krigen og mye materiale ble dumpet i sjøen under og etter krigen. Nåværende havnebilde preges ikke av tung industri, men havnebassenget mottar

Side : 15 av 45 tilførsler fra skipsverft, oljedepoter, mekaniske verksted, kommunale avløp og sigenvann fra gamle avfallsdeponier. Hammerfest havn står ovenfor en rekke forandringer og utvidet aktivitet i nær framtid. På grunn av rasfare må utbygginger i hovedsak foretas mot sjøsiden. Blant annet planlegges Finduspromenaden, samt bygging av kulturhus, forretninger, kontor, boliger mm på den gamle Findustomta. Beskrivelse av resipientområde Som en ser av figur 1 deler Fugleneset havneområdet / resipienten i Hammerfest by i to områder. På sørsiden mot Fugleneset ligger Fiskerihavna, og i huken mot sør i indre havn ligger hurtigrutekaia og terminalen for sjø- og landtrafikk. Elva fra Storvannet renner ut innerst i havneområdet i Mollafjæra. Åpningen av havna vender mot sørvest. Dybden i havneområdet er mellom 30-50 meter. Utenfor går det bratt ned mot 150 meter. Det ligger også et par grunner på 25-30 meter utenfor havneområdet og Fuglenesodden. Det andre havneområdet ligger på nordsiden av Fugleneset. Innenfor moloen i Rossmollbukta ligger småbåthavna. I forbindelse med Snøhvit-utbyggingen ble det høsten 2003 etablert en atkomstveg mot Melkøya over moloområdet med bro over åpningen til småbåthavna. Det er også planlagt et industriområde i Rossmollbukta med et mulig landbasert oppdrettsanlegg, og i denne forbindelse vil et større område fylles ut i sjøen. Beskrivelse av avløpsområde Historisk er tilførsel av organisk materiale til havneområdet forårsaket av kloakk og fiskeindustri. I tillegg har det vært diverse industri rundt havneområdet. Per i dag er Nestlé Norge AS flyttet til Rypefjord, slik at en stor kilde til organisk belastning til havneområdet er borte. Likevel er det flere private og kommunale utslipp til resipienten fra området Dungan til Rossmolla. Totalt utgjør utslippene for Hammerfest sentrum etter ny beregning cirka 7 400 PE eksklusiv planlagte økninger. Området er også belastet med utslipp fra generell skipstrafikk, industri og servicenæring. Ut fra de eksisterende undersøkelsene ser det ut til at området kan være dårlig egnet til bruk som vannkilde til oppdrettsanlegg og som råvannskilde til næringsmiddelindustri. I forbindelse med utbyggingen av LNG anlegget på Melkøya er det planlagt å etablere et landbasert oppdrettsanlegg for fisk i Rossmollbukta. Ut fra foreslått kapasitet på anlegget vil det være et utslipp fra anlegget tilsvarende 7000 PE. Tanken med å etablere et anlegg her er å kunne utnytte oppvarmet kjølevann fra LNG anlegget, med et backup vanninntak til anlegget fra resipienten i Rossmollbukta. En slik løsning med vanninntak fra Rossmollbukta kan være uheldig på grunn av den eksisterende belastningen med hensyn til forurensing i området, samt den økende belastningen utslippet fra anlegget vil medføre. I tillegg vil inntak av vann fra samme resipient som utslippet går til kunne påvirke de hygieniske forhold i anlegget.

Side : 16 av 45 Figur 1. Oversiktskart over utslipp i Hammerfest by før opprydding En ny mulig påvirkning som det knyttes stor usikkerhet til er aktiviteten på Melkøya. Utslipp fra anlegget, både kjølevann og kloakk, vil bli transportert ut til en resipient med sterke strømforhold på utsiden av Melkøya og forventes ikke å påvirke resipienten nærmere Hammerfest havn. Usikkerheten knyttes til utslipp av ballastvann fra tankskipene som vil anløpe havneområdet på Melkøya. Det er to vesentlige problemstillinger knyttet til utslipp av ballastvann; utslipp av eventuelle forurensningselementer i vannet (miljøgifter, radioaktive isotoper, næringssalter etc.) og muligheten for spredning av fremmede organismer (dyr, planter, mikroorganismer) i miljøet. Sannsynlige mottaksland av produkter fra LNG terminalen er i sørlige deler av Europa samt vestkysten av Amerika. Problemstillingen vedrørende forurensning vil være mest aktuell dersom anleggene som tar i mot LNG og andre produkter finnes i tilknytning til en større havn eller andre områder med dårlig vannkvalitet. Utslipp av ballastvann fra skip er dokumentert som en miljøbelastende aktivitet i blant annet Narvik og flere andre steder. Forurenset ballastvann vil kunne utgjøre en miljøpåvirkning i området Melkøya Hammerfest havn. På sikt vil dette forholdet bedres gjennom en global konvensjon om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip, som ble vedtatt av FNs skipsfartsorganisasjon (IMO) i februar 2004. For å redusere påvirkningen fra kommunale og private avløp bør avløpsystemet i størst mulig grad samles og føres ut til områder der strømforholdene er av en slik karakter at avløpsvannet i størst mulig grad blir fortynnet og transportert ut av resipienten. I tillegg bør slike avløp legges så dypt at sjansen for innlagring er stor. Det er i forbindelse med hovedplanarbeidet gjennomført strømmålinger og utført utslippsmodellering for Hammerfest by, hvor flere alternativer er kartlagt.

Side : 17 av 45 Bruker og verneinteresser Bruker og verneinteresser Indre havn Rossmolla Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Nei Nei Nei Ja Bading Nei Nei Nei Nei Turgåing og friluftsliv Begrenset Ja Nei Ja Fritidsfiske Begrenset Begrenset Nei Nei Yrkesfiske Nei Nei Nei Nei Akvakultur Nei Nei Nei Ja Verneinteresser Nei Nei Nei Nei Dagens miljøtilstand (2004) Sjøområdet ved Hammerfest havn er i dag resipient for kloakkutslipp. Det siste tiåret er det gjennomført flere undersøkelser i Hammerfest havn og nærområdene. I 1995 ble området klassifisert som god til mindre god i henhold til SFT's klassifisering for miljøkvalitet. Strandsonen i Rossmollbukta var sterkt organisk belastet, noe som ble satt i sammenheng med kloakkutslipp i området. Hele det indre havneområdet beskrives som til dels sterkt forurenset. For organisk belastning ble tilstanden klassifisert som dårlig til meget dårlig i hele området, men med de høyeste verdiene ved utløpet av Storelva. Området er også belastet med hensyn til miljøgifter som PAH, THC, PCB, dioksiner, TBT og tungmetaller både i sedimenter og i biota. Rossmollbukta er mindre belastet sammenlignet med havneområdet, men likevel var området markert til svært forurenset med hensyn til PAH og TBT, og markert forurenset av PCB. Forøvrig vises det til vedlagte rapport fra Akvaplan-niva (vedlegg 6). Vurdering av egnethet Vurdering egnethet Indre havn Rossmollbukta Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Lite egnet Lite egnet Lite egnet Inntaksvann Bading Lite egnet Lite egnet Lite egnet Lite egnet Turgåing og friluftsliv Lite egnet Egnet Lite egnet Egnet Fritidsfiske Lite egnet Lite egnet - Lite egnet Yrkesfiske Lite egnet Nei Lite egnet Nei Akvakultur Lite egnet Nei Lite egnet Inntaksvann Verneinteresser - - - -

Side : 18 av 45 3.2.2 Rypefjord Generelt Rypefjorden er en del av Hammerfest by og ligger sør for Hammerfest sentrum. Langs østsiden av fjorden er det sammenhengende bebyggelse hvorav boligbebyggelse utgjør hovedtyngden. I Indre Rypefjord er det lokalisert ulike typer industri. Her kan nevnes fiskeindustribedrifter, lakseslakteri og notvaskeri. Beskrivelse av resipientområde Åpningen på fjorden vender mot sørvest (figur 2). Som figuren viser er det grunnområder både i Indrefjorden og Ytrefjorden, samt i den nordvestlige delen av fjorden. Sentralt i fjorden er det et basseng med maksdyp på 180 m øst for Rypklubbskjæret. Mot nord og sørøst fra skjæret er det to terskler på henholdsvis 80 og 87 m dyp. Området utenfor Rypklubben og Rypklubbskjæret er preget av sterke tidevannsstrømmer med mye turbulens. Vannmassene er sannsynligvis godt gjennomblandet i dette området. I tillegg er det sterke tidevannsstrømmer i området ved Ternskjæret og sørvest av Finnøya. Vannutskiftingen i sentrale deler av fjorden er sannsynligvis god. Beskrivelse av avløpsområde Avløpsområdet omfatter de kommunale utslippene i Indre og Ytre Rypefjord. Alle tidligere utslipp er sanert og pumpes til utslipp på Rypklubben. Problematikken med forurensninger fra kommunale avløp er fjernet i Rypefjorden ved gjennomføring av tiltak fra forrige hovedplan. U5 U1 X B A X P3 P2 U2 P1 Figur 2. Oversiktskart over tidligere utslipp i Rypefjord. Nytt anlegg vises i kartbilag 4.

Side : 19 av 45 Bruker og verneinteresser Bruker og verneinteresser Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Ja, fiskeind. og lakseslakteri Ja Bading Nei Nei Turgåing og friluftsliv Ja (begrenset) Ja (begrenset) Fritidsfiske Ja (begrenset sjørøye) Ja (begrenset sjørøye) Yrkesfiske Nei Nei Akvakultur Nei Nei Verneinteresser Nei Nei Dagens miljøtilstand (vurdert i 2004 avløpsanlegg bygget 2006) Næringssalter og bakteriologi Resultatene fra måling av konsentrasjonene av utvalgte næringssalter og bakteriologi i Rypefjord viser ekstreme variasjoner i tid og rom for de ulike næringssaltene. For termotolerante koliforme bakterier varierer tilstanden fra meget god til mindre god. Et trekk som er verd å merke seg er at det også lengst ute i fjorden ved prøvetaking er registrert høy tetthet av termotolerante koliforme bakterier. Selv om det er store variasjoner er det et gjennomgående trekk at det er situasjonen for fosfater og totalt fosfor som er dårlig. Ved målinger er tilstanden klassifisert som mindre god på alle målestasjonene med hensyn til fosfat. For totalt fosfor er tilstanden klassifisert som dårlig på stasjonen i utløpet av Indre Rypefjord. Ellers er det verdt å merke de ekstreme verdiene av fosfater og totalt fosfor lengre ut i fjorden. Hydrografi Resultatene fra den hydrografiske datainnsamlingen viser til dels kompliserte fysiske forhold i Rypefjorden. Det er store forskjeller i både temperatur, saltholdighet og oksygennivå mellom hver prøvetaking. Dette indikerer at det i perioder kan skje store utskiftninger av vannmassene i fjorden. Forskjellen mellom stasjonene er imidlertid mindre. Det synes som om at når vannmassene skiftes ut så skjer dette i hele fjordsystemet. Hvor ofte denne vannutskiftningen skjer, og om dette er et regulært fenomen kan imidlertid ikke leses ut fra disse dataene. Oksygenverdiene i de frie vannmassene tilsier at det helhetlige systemet i fjorden ikke er belastet av organisk materiale. Dette er sannsynligvis et resultat av vannutskiftingen som skjer i fjordsystemet. Strømforhold Strømmålingene viser at på nordøstsiden av Indrefjord transporteres hovedmengden av vannet innover og utover på sørvestsiden. Dette tilsier at utslippet fra U2 hovedsakelig strømmer innover fjorden og ut igjen langs kaianleggene til Stolt Polar og Norway Seafood før dette vannet blandes videre ut i den sentrale delen av Rypefjorden. I og med at saltholdigheten i utslippet er tilnærmet lik null vil sannsynligvis utslippet stige opp i den øvre delen av vannsøyla og forbli der til det er fortynnet. Dette kan det imidlertid ikke gjøres noen

Side : 20 av 45 konklusjoner på, i og med at det ikke er utført modellberegninger av utslippet. En slik transport av vann med høyt innhold av temperaturtolerante koliforme bakterier og næringssalter forbi kaianlegget til Stolt Polar er uheldig på grunn av bruken av området vannmassene i området. Kommentar til Rypefjorden som helhet (2007) Det er etablert et avløpsanlegg med avskjærende ledninger som medfører at ingen kloakk går ut i fjorden, men overføres til dyputslipp ved Rypklubben. Det er foreløpig ikke utført målinger etter at det nye avløpsanlegget ble satt i drift i 2006. Det forventes uansett at forholdene i Rypefjorden vil bli langt bedre etter dette. De tidligere problemene med høye verdiene av fosfater og totalt fosfor vil forsvinne, og vannkvaliteten forbedres merkbart. Etterhvert skal også avløpet fra Leirvika overføres til det samme anlegget og til utslippet ved Rypklubben. Vurdering av egnethet RYPEFJORDEN Dagens tilstand Ønsket tilstand Råvann Lite egnet Egnet Bading - - Turgåing og friluftsliv Egnet/mindre egnet Egnet Fritidsfiske Egnet Egnet Yrkesfiske Egnet Egnet Akvakultur - - Verneinteresser - - 3.2.3 Leirvik Generelt Leirvik ligger sør for Rypefjorden. Hovedvannmassene har utløp mot Straumen, men deler av vannmassene står i kontakt med Rypefjorden over forholdvise grunne områder. Beskrivelse av resipientområde Indre deler av Leirvika er om lag 40 meter dypt. Mot sør åpner området seg opp og dypet øker til mot 100 meter når en kommer ut i Straumen. Beskrivelse av avløpsområde I dag er det omlag 10 boliger tilknyttet kommunal avløp med utslipp ved fiskebruket. Et par boliger har septiktank med infiltrasjon. I tillegg er det et fiskebruk med eget prosessutslipp og inntak av prosessvann. Fiskebruket er nå nedlagt og bygget inneholder mekanisk-/ industriell virksomhet.

Side : 21 av 45 Figur 3. Oversiktskart over utslipp Leirvika Bruker og verneinteresser Bruker og verneinteresser Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Nei Ja Bading Nei Nei Turgåing og friluftsliv Ja Ja Fritidsfiske Ja Ja Yrkesfiske Nei Nei Akvakultur Ja Ja Verneinteresser Nei Nei Dagens miljøtilstand (2004) Det foreligger ingen opplysninger om dagens miljøtilstand. Ut fra størrelsen på resipienten er det grunnlag å forvente en akseptabel miljøtilstand. I forbindelse med planlagt etablering av industriområde på Leirvikhøgda skal spillvann avskjæres og pumpes over til Rypefjord. Spillvann fra fiskebruket og en enebolig vil på grunn av fallforhold ikke tilknyttes nytt kommunalt anlegg. Det bør vurderes om disse fortsatt skal slippe urenset avløp på eksisterende utslipp i Leirvika, eller om disse skal pålegges slamavskiller eller evt. kloakkløftere med tilkobling til nytt kommunalt anlegg.

Side : 22 av 45 Vurdering av egnethet LEIRVIKA Dagens tilstand Ønsket tilstand Råvann Nei Ja Bading Ja Ja Turgåing og friluftsliv Ja, men kan være Ja lokal problemer Fritidsfiske Ja Ja Yrkesfiske Ja Ja Akvakultur Ja Ja Verneinteresser Nei Nei 3.2.4 Akkarfjord Bekkeli Generelt Akkarfjord på Kvaløya med områdene Strømsnes, Klokkarøya og Bekkelia utgjør den sørligste bebyggelsen på Kvaløya. Eksisterende bebyggelse er omkring 30 boliger. Beskrivelse av resipientområde. Akkarfjorden er en terskelfjord med største dyp 51 meter og en terskel på 26 meter. Det er også en terskel internt i fjorden som deler av Klokkerøy-området og Bekkeli-området. Denne terskelen er 28 meter, mens det dypeste området i fjorden mot Klokkerøy er 48 meter. Beskrivelse av avløpsområde. På Bekkeli er det etablert nytt utslippsanlegg med silanlegg. Utslippet pumpes ut av Akkarfjorden og utenfor terskelen gjennom en 1100 meter lang utslippsledning. Silanlegg og utslippledninger er dimensjonert for eksisterende og framtidig planlagt boligbebyggelse. For bebyggelsen på Strømsnes og på Klokkarøya er det i dag ingen kommunale avløpsledninger. Avløpsvannet slippes ut både direkte og via slamavskiller.

Side : 23 av 45 Figur 4. Oversiktskart over utslipp Akkarfjord / Bekkeli Bruker og verneinteresser. Bruker og verneinteresser Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Nei Nei Bading Begrenset Begrenset Turgåing og friluftsliv Ja Ja Fritidsfiske Sjørøye Sjørøye Yrkesfiske Nei Nei Akvakultur Nei Nei Verneinteresser Nei Nei Dagens miljøtilstand (2004) Det foreligger ingen resipientundersøkelser av Akkarfjorden på Kvaløya. Avløpet fra Bekkeliområdet er ført ut av fjorden og forventes ikke å belaste området innenfor terskelen. Det totale vannvolumet innenfor terskelen er betydelig og antas å være tilstrekkelig til å hindre resipientproblemer i hovedvannmassene. Dette bør etterprøves med en resipientundersøkelse. Hovedproblemstillingen for området er knyttet til spredte lokale utslipp som forurenser lokalt ved utslippsområdet. Disse kan påvirke bruken av fjæreområdet til fiske, turgåing, friluftsliv etc.

Side : 24 av 45 Vurdering av egnethet Akkarfjord Bekkeli Dagens tilstand Ønsket tilstand Råvann - - Bading Egnet Egnet Turgåing og friluftsliv Ja, med unntak av Egnet noe lokal forurensing Fritidsfiske Egnet Egnet Yrkesfiske Egnet Egnet Akvakultur Mindre egnet Mindre egnet Verneinteresser - - 3.2.5 Forsøl Generelt Forsøl er den nordligste bebyggelsen på Kvaløya og ligger ca 9 km fra Hammerfest sentrum. I Forsøl er det om lag 65 boliger, skole, barnehage og fiskebruk. Beskrivelse av resipientområde Resipientområdet består av 2 terskelområder. Det innerste terskelområdet er Indre Forsøl med utløp til terskelområdet i Ytre Forsøl med Sandbukta. I Indre Forsøl maksimalt dyp omkring 20 meter og terskelen er på om lag 5 meter. I Ytre Forsøl er det dypeste området omkring 27 meter. Ytre polle har to forbindelser med havet utenfor, et på hver side av Forsøløya. Skipsleia som går på vestre side av Forsøløy er 5-8 meter dyp, mens forbindelsen ut mot øst er grunnere.. Hovedaktiviteten i områder er omkring havnebassenget i Indre Forsøl med utslipp av kommunalt avløp og prosessavløp fra Forsølbruket som hovedproblemstillinger. I tillegg slippes periodevis ut fiskeavfall som ytterligere bidrar til påvirkning av resipienten. Beskrivelse av avløpsområde I Forsøl er det to kommunale utslipp hvor det ene ender i fjæresonen, og det andre er ført ut til det dypeste området i pollen. Deler av bebyggelsen og anleggene i området har egen utslipp som ikke er koblet til de kommunale anleggene. Dette gjelder: Boliger i Sandbukta (urenset) Bebyggelsen på sørøstsiden av Indre Forsølbukt og Kverneset (urenset) 3 boliger i Forsøl er ikke tilkoblet kommunale anlegg Forsølbruket har direkte utslipp av sanitæravløp og eget utslipp av prosessvann.

Side : 25 av 45 Figur 5. Oversiktskart over utslipp Forsøl Bruker og verneinteresser Bruker og verneinteresser Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Nei Nei Bading Begrenset Ja Turgåing og friluftsliv Ja Ja Fritidsfiske Begrenset Ja Yrkesfiske Nei Nei Akvakultur Nei Nei Verneinteresser Nei Nei Dagens miljøtilstand (2004) Resipientundersøkelse utført i 1995 viste at indre poll, Forsølbukta, var sterkt preget av organisk anrikning. Bunnen bestod av svart mudder uten fauna og med sterk lukt av hydrogensulfid. Oksygennivået over bunnen var kritisk lavt, og innholdet av organisk karbon og nitrogen var svært høyt. Etter SFT's klassifisering av miljøkvalitet ble miljøtilstanden i indre poll betegnet som Meget dårlig. Strandsonen var også sterkt belastet. Det var en gradvis forbedring utover pollen, og situasjonen var tilfredsstillende utenfor Forsølbukta. Anbefalingen i rapporten var å ikke utsette indre poll for organisk belastning for å unngå større påvirkning med klare estetiske forringelser som luktgjennombrudd og økte effekter på strandsonen.

Side : 26 av 45 Vurdering av egnethet FORSØL Dagens tilstand Ønsket tilstand Råvann Lite egnet - Bading Lite egnet Egnet Turgåing og friluftsliv Lite egnet Egnet Fritidsfiske Lite egnet Egnet Yrkesfiske Lite egnet - Akvakultur Lite egnet - Verneinteresser - - 3.2.6 Kårhamn Generelt Kårhamn ligger på Seiland, og det er om lag 25 boliger, forretning, skole/grendehus og fiskebruk her. Beskrivelse av resipientområde Kårhamn er en åpen forholdsvis grunn fjord som munner ut mot nordøst med utløp i Sørøysundet. Det foreligger ingen resipientundersøkelser for området. Beskrivelse av avløpsområde I Kårhamn er det kommunalt avløpssystem som dekker indre deler av bebyggelsen. Utslippet fra dette området er ført under laveste lavvann. For området fra ekspedisjonskaia til Vågen finnes innen kommunale ledninger. På sørsiden av Vågen er det tre boliger og fiskebruk som ikke er tilkoblet kommunal ledning. På grunn av at Kårhamn ligger på Seiland og vanskelig tilgjengelighet for tømming av eventuell slamavskiller, anbefales at utslippet fortsatt går urenset ut i sjøen. Det forutsettes at utslippsledningen forlenges til cirka 20 meters dyp.

Side : 27 av 45 Figur 6. Oversiktskart over utslipp Kårhamn Bruker og verneinteresser Bruker og verneinteresser Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Nei Usikkert Bading Ukjent Ja Turgåing og friluftsliv Ukjent Ja Fritidsfiske Begrenset Begrenset Yrkesfiske Nei Nei Akvakultur Nei Nei Verneinteresser Nei Nei Dagens miljøtilstand (2004) Det foreligger ingen opplysninger om dagens miljøtilstand. Ut fra en skjønnsmessig vurdering er det ikke grunnlag for å anta at resipienten belastes på en slik måte at det oppstår problemer knyttet til utslipp av næringssalter og organisk stoff. Hovedproblemstillingen for området er knyttet til spredte lokale utslipp som forurenser lokalt ved utslippsområdet. Disse kan påvirke bruken av fjæreområdet til fiske, turgåing, friluftsliv etc.

Side : 28 av 45 Vurdering av egnethet KÅRHAMN Dagens tilstand Ønsket tilstand Råvann Usikkert Egnet Bading Lokalt egnet Lokalt egnet Turgåing og friluftsliv Lokalt egnet Lokalt egnet Fritidsfiske Egnet Egnet Yrkesfiske Egnet Egnet Akvakultur Egnet Egnet Verneinteresser - - 3.2.7 Akkarfjord Sørøya Generelt Akkarfjorden ligger nordøst på Sørøya. De fleste innbyggerne bor rundt Akkarfjord Hamna innerst i fjorden, men det er også noe spredt bebyggelse langs fjordens nordside. Beskrivelse av resipientområde Akkarfjorden en åpen fjord med utløp mot sørøst i nordenden av Sørøysundet. Det er ingen terskler i fjorden, og det er grunnlag for å anta at vannutskiftningen er god. Dybden er rundt 30 meter inne i Akkarfjord Hamna, og rundt 40 60 meter ut gjennom Akkarfjorden. Det foreligger ingen resipientundersøkelser som er til nytte. En undersøkelse i forbindelse med lokalisering av et oppdrettsanlegg avdekket meget gode miljøforhold i sedimentene et stykke ute i fjorden (Gunneriussen 1997). Hvordan tilstanden er inne i fjorden er imidlertid ikke kjent. Beskrivelse av avløpsområde Eksisterende bebyggelse består av ca. 45 boliger, forretning, skole og fiskebruk. Hoveddelen av disse er koblet til 3 kommunale utslipp, hvor et ender i fjære sonen og 2 under laveste lavvann. Bebyggelsen lengre ut i fjorden til sammen 8 boliger har separate anlegg.

Side : 29 av 45 Bruker og verneinteresser Bruker verneinteresser og Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Fiskebruket Ja Bading Ja * Ja * Turgåing og friluftsliv Ja * Ja * Fritidsfiske Ja * Ja * Yrkesfiske Ja * Ja * Akvakultur Nei Ja * Verneinteresser - - * gjelder ikke i indre havn. Akkarfjord Hamna i indre del av fjorden er i Kystsoneplanen definert som fiskeområde i sjø. Det kommer ikke fram av planen hva som er årsaken til båndleggingen. Dagens miljøtilstand (2004) Det foreligger ingen opplysninger om dagens miljøtilstand. Ut fra en skjønnsmessig vurdering er det ikke grunnlag for å anta at resipienten belastes på en slik måte at det oppstår problemer knyttet til utslipp av næringssalter og organisk stoff. Det største utslippet er det kommunale utslippet i Akkarfjord Hamn. På grunn av fjorddybden er det grunn til å tro at vannutskiftingen er god, og at de merkbare ulempene er relativt små. Hovedproblemstillingen for området er knyttet til spredte lokale utslipp som forurenser lokalt ved utslippsområdet. Disse kan påvirke bruken av fjæreområdet til fritidsfiske, friluftsliv etc. Vurdering av egnethet Akkarfjord Sørøya Dagens tilstand Ønsket tilstand Råvann Egnet * Egnet * Bading Egnet * Egnet * Turgåing og friluftsliv Egnet * Egnet * Fritidsfiske Egnet Egnet Yrkesfiske Egnet Egnet Akvakultur Egnet Egnet Verneinteresser Fiskeområde i hht. Kystsoneplan. * gjelder ikke i indre havn.

Side : 30 av 45 3.2.8 Øvrige områder med utslipp til sjø. På Hønseby er det bygd et kommunalt avløpsanlegg for skolen og noen boliger knyttet til skolen. Anlegget anses som et avløpsanlegg etablert kun for skoleformål og vurderes derfor sammen med mindre private fellesanlegg i områder hvor kommune ikke har etablere felles avløpsanlegg. Spredt bebyggelse og private avløpsanlegg for øvrig omtales i punkt 4.1.4. 3.3 FERSKVANN Storvannet og Mellomvannet er ferskvannsresipienter som ligger inntil bebyggelsen i Hammerfest by. Begge vannene benyttes i varierende grad til rekreasjon, fiske, friluftsliv og bading. Begge vannene ligger også utsatt til i forhold til påvirkning fra kommunalt avløp. Dette gjelder også Fjordelva som renner gjennom bebyggelsen i Rypefjorden. Jansvannet i Rypefjorden benyttes også av befolkningen til ulike formål, men er ikke utsatt for påvirkning fra kommunale virksomheter eller private utslipp. 3.3.1 Storvannet Generelt Storvannet ligger midt i Hammerfest by omkranset av større boligområder. Storvannet er 900 meter langt og 2-400 meter bredt. Elva fra Storvannet er ca 300 meter lang og munner ut i Molla i indre havn. Storvannet brukes til begrenset fritidsfiske og begrenset badeaktivitet. Området rundt vannet egner seg godt til turgåing og friluftsliv, men i hovedsak langs veiene rundt vannet. Potensialet for bedre tilrettelegging for turgåing og friluftsliv langs vannkanten er mye større enn hva det er tilrettelagt for per i dag. Beskrivelse av avløpsområde Avløpet fra bebyggelsen rundt Storvannet er avskjært og føres ned mot utslipp ved Molla. Det er bygd fire avløpspumpestasjoner i avskjæringssystemet, to på hver side av vannet. Alle pumpestasjonene ligger helt i vannkanten på vannet, med overløp ut i vannet. Ved driftstans i stasjonene går kloakken ut i Storvannet. I Skaidiveien, rett sør for idrettsbanene, ligger en overvannsledning som fører overvann til Storvannet. I følge kommunen er det en eller flere feilkoblinger på denne ledningen, slik at spillvann tilføres Storvannet.

Side : 31 av 45 Bruker og verneinteresser Bruker og verneinteresser Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Nei Nei Bading Begrenset Ja Turgåing og friluftsliv Ja Ja Fritidsfiske Ja Ja Verneinteresser Mot utbygging Mot utbygging Dagens miljøtilstand (2004) Storvannet har i henhold til kommunen en tilfredsstillende vannkvalitet som bade- og fiskevann. I stor undersøkelse i regi av jeger- og fiskeforeningen i 1995 ble leveren på fiskebestanden (Røye) undersøkt, med et tilfredsstillende resultat. Videre er det foretatt enkle vannanalyser som viser innhold av bakterier i vannet som stammer fra kloakk. Dette kan komme fra overløp ved driftstans i avløpspumpestasjonene. Det må vurderes tiltak for å forhindre overløp i pumpestasjonene og finne evt. feilkoblinger i overvanns-/ avløpsnettet. Vurdering av egnethet STORVANNET Dagens tilstand Ønsket tilstand Råvann Mindre egnet - Bading Lokalt egnet Egnet Turgåing og friluftsliv Egnet Stor egnethet Fritidsfiske Egnet Stor egnethet Verneinteresser Mot utbygging Opprettholde situasjon 3.3.2 Mellomvannet Generelt Mellomvannet ligger på kote 71 på Prærien ved flyplassen. Mellomvannet dekker et område på ca. 40 daa. Vannet har en størrelse på ca. 200 x 300 meter. Vannet brukes blant annet til fiske. Det er godt egnet for bading på grunn av en lang og grunn sandstrand. I Lufthavnplan for Hammerfest lufthavn, utarbeidet av Luftfartsverket, kommer det fram en del forhold som innvirker på Mellomvannet. Det er referert til denne her for de deler planen som vedrører Mellomvannet. Beskrivelse av avløpsområde Mellomvannet er omkranset av boligområder, og ovenfor på sørvestsiden ligger flyplassen. Drenering fra avisningsområdet og avrenning fra snødepotet på flyplassen tilføres Fugleneselva og Mellomvannet. Dette vannet inneholder organist materiale, avisningsveske

Side : 32 av 45 etc. På nordsiden av vannet er det et ridesenter med hestestall. Aktivitet fra ridesentret rundt vannet vil kunne tilføre vannet organisk materiale. Her ligger og en kommunal avløpspumpestasjon som har overløp ut i vassdraget. Bruker og verneinteresser Bruker og verneinteresser Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Nei Nei Bading Ja Ja Turgåing og friluftsliv Ja Ja Fritidsfiske Ja Ja Verneinteresser - Opprettholde vannet Dagens miljøtilstand (2004) Vannprøver tatt i juni 2000 viser at vannet er noe preget av menneskelig aktivitet, trolig fra kommunalt avløpsvann. Dersom pumpestasjonen periodevis går i overløp må vannet karakteriseres som periodevis uegnet for bading. Vannet tilføres også organisk materiale fra snødeponiene ved flyplassen. Snøen som er lagt i deponi inneholder betydelige mengder sand, samt kjemiske baneavisningsmidler og flyavisingsmidler. Det vurderes å flytte snødeponiet ut på Mellomvannet på grunn av arealbegrensninger som følge av planlagte utbygginger på flyplassen. Rapporten konkluderer med at Bruk av vannet som lager for forurenset snø frarådes, da dette vil være en miljømessig forverring i forhold til dagens situasjon som ikke er tilfredsstillende. Videre bør det sikres at framtidige deponier og arealer som behandlers med kjemikalier ikke gir tilsig til Mellomvannet. Vurdering av egnethet MELLOMVANNET Dagens tilstand Ønsket tilstand Råvann - - Bading Periodevis uegnet (?) Egnet Turgåing og friluftsliv Egnet Egnet Fritidsfiske Egnet Egnet Verneinteresser - - Fjordelva Generelt Fjordelva som har utløp i indre havn i Rypefjorden, går oppover hele Indrefjorddalen og videre opp bak Molstrandfjellet. Avrenning fra Breidablikkvannet ved idrettsbanen kommer inn på Fjordelva ca 250 meter fra utløpet i Rypefjorden. Sjørøye går opp elva og det drives beskjedent fritidsfiske på denne.

Side : 33 av 45 Beskrivelse av avløpsområde Den nederste kilometeren av Fjordelva går gjennom boligområder, som alle skal være tilknyttet kommunalt avløpsnett. Avløpspumpestasjon er lokalisert der hvor riksveien krysser bekken fra Breidablikkvannet. Denne har overløp til bekken og Fjordelva. Bruker og verneinteresser Bruker og verneinteresser Dagens bruk Ønsket bruk i framtida Råvann Nei Nei Bading Begrenset Begrenset Turgåing og friluftsliv Ja Ja Fritidsfiske Begrenset Ja Verneinteresser - - Dagens miljøtilstand (2004) Det er ikke gjort undersøkelser av miljøtilstanden i Fjordelva. Kloakkforurensning til Fjordelva kan forekomme dersom avløpspumpestasjonen går i overløp. Eventuelle tiltak for å forhindre dette kan vurderes. Vurdering av egnethet FJORDELVA Dagens tilstand Ønsket tilstand Råvann - Bading Mindre egnet Mindre egnet Turgåing og friluftsliv Egnet Egnet Fritidsfiske Egnet Egnet Verneinteresser - - 3.4 OPPSUMMERING/KONKLUSJON FORELØPIGE MILJØMÅL Hammerfest kommune har generelt god vannkvalitet i sine hovedvannforekomster. Etter gjennomgangen av brukerinteresser og egnethet for bruk ved de enkelte vannforekomstene har en fått et godt inntrykk av hva som er hovedproblemene. Hovedproblemet for Hammerfest kommune er lokale forurensingsproblemer i Hammerfest by, Rypefjord og Forsøl. Disse er knyttet til utslipp fra boligbebyggelse og industri. En del av bebyggelsen ligger lokalisert langs sjøen, hvor fjære og strandområdene gjerne brukes av innbyggerne. Aktiviteten er ofte størst innenfor de områdene som ligger i nærheten av bebyggelse, som i hovedsak har urensede kloakkutslipp som ikke er tilknyttet kommunale eller private felles avløpsanlegg. Her forventes det å være mindre lokale problemer med

Side : 34 av 45 dårlige hygieniske forhold / høyt bakterieinnhold og kloakksøppel som gjør disse områdene mindre egnet til rekreasjon, friluftsliv, turgåing og bading. Med bakgrunn i de problemstillingene som er avdekket i denne rapporten foreslås følgende miljømål for vannforekomstene: Alle kommunale avløpsanlegg skal tilfredsstille kravene i det nye avløpsregelverket. Regelverket omhandler oppsamling, transport, håndtering og utslipp av kommunalt avløpsvann, håndtering av slam og resipientovervåkning. Avløpsbelastning og forurensning knyttet til utslipp fra boligbebyggelse og industri til de lokale resipientene i Hammerfest by, Rypefjord og Forsøl skal fjernes ved bygging av avskjæringssystemer som fører avløpet til renseanlegg og deretter ut på dyputslipp til bedre egnet resipient. Fjæresonen i Hammerfest kommune skal som en langsiktig målsetting være hygienisk tilfredsstillende for rekreasjon, turgåing og friluftsliv. Dette skal oppnås ved å sette i verk tiltak for at alle husstander som ikke er tilknyttet kommunalt eller privat fellesanlegg, skal ha avløpsanlegg som tilfredsstiller disse kravene. Badeplasser skal ha tilfredsstillende vannkvalitet i henhold til miljøkvalitetsnormen for bading og rekreasjon. Dette tilsier blant annet at innholdet av tarmbakterier i vannet skal tilfredsstille miljøkvalitetsnormen for dette formålet. For å gjennomføre dette tiltaket skal Hammerfest kommune avsette et fast årlig beløp til å gjennomføre nødvendige tiltak. Eksempler på dette kan være tiltak som går ut over forskriftskrav og ikke kan pålegges andre, men som er nødvendige for å få badeplassen egnet til formålet. Dette gjelder følgende områder: - Mellomvann - Storvannet

Side : 35 av 45 4. TILTAK OG KOSTNADER 4.1 GENERELLE PROBLEMSTILLINGER Den viktigste utfordringen i hovedplanen er oppfyllelse av rensekravene. Dette krever at det gjøres en rekke tiltak for bygging av ny infrastruktur og som ikke er knyttet til saneringsplanen. Denne planen berører derfor ikke saneringsplanen direkte, men de to planene blir sterkere knyttet sammen gjennom tiltakene i hovedplanen. Det er mye fremmedvann i sentrum og i Rypefjord, og tiltakene i hovedplanen gjør at det blir mer lønnsomt å fjerne dette fra ledningsnettet. 4.1.1 Saneringsplanen Problemstillingene i forhold til behov for sanering av avløpsledninger i Hammerfest kommune tas opp i neste revisjon av saneringsplanen. Denne planen legger opp til betydelig samling og overføring av avløpsvann og gjennom dette øker behovet for å fokusere på fjerning av fremmedvann fra ledningsnettet. Saneringsplanen ble utarbeidet i 2001 og de siste to-tre årene er det gjort en betydelig satsing på gjennomføring av saneringsprosjekter. Arbeidet med hovedplanen har synliggjort et akkumulert behov for sanering av ledningsnettet. Det ble fra og med 2004 satt av et årlig beløp på minimum 3 mill. kroner til sanering av avløpsanlegg. Nyere erfaringer med enhetskostnader viser at årlig avsetning til saneringstiltak må dobles for å opprettholde utskiftingstakten. 4.1.2 Vannmengder På grunn av fremmedvannet er det målt langt høyere vannmengder ved pumpestasjonene i sentrum enn antall pe tilsier. Derfor må det gjøres en grundig gjennomgang av mulige tiltak for fjerning av fremmedvann og effekt av dette før endelig dimensjonering av pumpestasjoner og ledninger. 4.1.3 Slam- og silgodshåndtering Kommunen er pålagt å sørge for tømming av private slamavskillere. For eiendommer med fast bosetning tømmes slamavskilleren som hovedregel hvert 2. år. Hammerfest kommune leier inn entreprenør som har ansvaret for tømming og håndtering av slam fra både private og kommunale slamavskillere. Bygging av nytt renseanlegg vil medføre uttak av silgods og dermed økte mengder som må behandles. Septikslam og silgods behandles på samme anlegg, men bør ikke sammenblandes før behandling. Hammerfest kommune må lage en egen plan for slambehandling, der valg av behandlingsmetode og sluttdisponering av slammet fremgår.

Side : 36 av 45 4.1.4 Spredtbygde områder og private avløpsanlegg Private avløpsanlegg Mange av anleggene er etablert før de nye forskriftene trådte i kraft. Disse kan i prinsipp fortsette som før under forutsetning av at de minst har tilkoblet slamavskiller. Kommunen kan likevel bestemme at anlegg med mangler skal utbedres, og at det for slike utslipp skal innsendes søknad om utslippstillatelse i henhold til forurensningsloven. Løsninger i spredtbygde områder For de områdene som ikke er vurdert løst med felles avløpsanlegg, bør eksisterende private avløpsanlegg utbedres. Den lokale forskriften Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse i Hammerfest kommune, hvor utslippet ikke overstiger 15 PE vedtatt mai 2003 kan videreføres. Valg av aktuell avløpsløsning for enkelthus er avhengig av resipient og grunnforhold. Ved utslipp til sjøresipient kan det normalt tillates 3-kamret slamavskiller før utslipp til 1 m under laveste lavvann. Ved utslipp til innlandsvassdrag kreves det normalt 3-kamret slamavskiller med enten påfølgende infiltrasjon i stedlige masser, eller sandfilter. Der forholdene tillater det bør man velge infiltrasjon i grunnen, alternativet er å bygge kunstig sandfilter eller infiltrasjon. Utforming av anlegg og kostnad pr. husstand vil være avhengig av om eksisterende slamavskiller kan benyttes eller ikke. 4.1.5 Kompetanse / bemanning Det er 4 fagarbeiderstillinger på vann og avløp som dekker behovet for ressurser til drift- og vedlikehold. Ingeniørressursene på vann og avløp er per i dag derimot noe presset. Til sammen er det 1½ ingeniør stilling til å ivareta både drift og investeringsprosjekter innenfor vann- og avløpsområdet i Hammerfest kommune. De planlagte utbygginger for både vann- og avløpstiltak medfører behov for én ekstra ingeniørstilling som prosjektleder for å ivareta kommunens rolle som tiltakshaver dersom planlagt investeringsnivået skal opprettholdes i framtida. Det nye renseanlegget medfører også behov for ny kompetanse som må rekrutteres eller bygges opp i egen organisasjon. Det er i utgangspunktet beregnet minst én stillingshjemmel til drift av renseanlegget og overføringssystemet. Det er en nødvendig erkjennelse at samtidig som behovet for kompetanse øker blir tilgangen på kvalifisert personell mindre. Derfor bør Hammerfest kommune synliggjøre en satsning på kompetanseoppbygging og kursing i egen organisasjon. 4.2 STRØMMÅLINGER OG UTSLIPPSMODELLERING HAMMERFEST BY Generelt Det ble gjort undersøkelser av resipientforhold i arbeidet med forrige plan, for å vurdere alternative lokaliteter for utslipp. Den nye forskriften krever at alt avløp skal renses og dermed er det ikke aktuelt å spre utslippene slik det var tenkt. Figuren under viser de ulike utslippspunktene. Det henvises for øvrig til rapport fra Akvaplan-niva.

Side : 37 av 45 Melkøya Melkøysundet skal fylles igjen i løpet de kommende årene, og planleggingen av tiltaket er allerede startet. Dette vil påvirke strømforholdene i resipienten og gjøre det vanskeligere å slippe avløpsvann ut i området ved Rossmolla. Dette er derfor med på å understreke viktigheten av å føre avløpet ut til utslippet ved Rypklubben. Figur 7. Oversikt modellerte utslippspunkt Hammerfest by 4.3 HOVEDPLANTILTAK FJORDER OG KYSTFARVANN 4.3.1 Hammerfest Hovedplantiltakene i forrige revisjon av planen utføres i stor grad som planlagt. Endringene som gjøres er basert på tiltak i forrige plan, med tillegg for overføring av avløpet til Rypklubben. Det innebærer at alle planlagte utslipp saneres og det må legges nye overføringsledninger, men ved Rossmolla spares både overførings- og utslippsledning. Alternativet med egne renseanlegg på de planlagte utslippene ved Rossmolla, Dungan og på Rypklubben viser at forskjellen i kostnader er relativt stor. Kostnadsoverslaget viser at anleggskostnader og totale årskostnader for tre separate renseanlegg er 25,6 millioner og 3,58

Side : 38 av 45 millioner mot henholdsvis 13,06 og 1,9 for valgt alternativ. Generelt er kostnadene for bygging av hvert enkelt av tre mindre renseanlegg to tredjedeler av et felles anlegg. Kostnadsoverslagene er ikke medregnet tomtekostnader eller arealbruk og tar derfor ikke hensyn til ulike kostnader for bearbeiding av tomt. På grunn av at endelig plassering ikke er valgt vil et kostnadsoverslag for opparbeidelse av tomt innebære stor usikkerhet. For øvrige ledningsanlegg som utelates eller kommer i tillegg gir dette alternativet en samlet besparelse på cirka 3,4 millioner i anleggskostnader. Endring i årlige driftskostnader for ledningsanleggene er minimale. Detaljert kostnadsoverslag er vist i vedlegg 2 og 6. I tillegg til dette vil avløpet slippes ut til en bedre resipient og forholdene i havneområdet i hele sentrum vil bli bedre. Det oppnås også besparelser i forhold til driftsomfang og logistikk ved bortkjøring av silgods fra anleggene. Anbefalt løsning får følgende konsekvenser i Hammerfest sentrum: Utslipp fra PS-H4 mot Rossmolla utføres ikke Utslipp fra PS-H3 ved Fuglenesodden utføres ikke Det etableres en ny PS-H5 ved Dungan Det legges sjøledning fra PS-H4 mot PS-H5 Det legges overføringsledning i sjø fra Dungan til Rypklubben Det bygges felles renseanlegg for Sentrum og Rypefjord ved Rypklubben Tiltakene er vist på tegning 502580-101. Tiltaket med sjøledninger for avløpet har vært behandlet i Hammerfest Havnestyre som har gitt sin tilslutning til legging av disse ledningene. Det forutsettes at det gjøres nødvendige tiltak for beskyttelse. Beskyttelsen kan utføres på flere måter, og endelig valg av metode gjøres i detaljplanlegging av ledningene. Graden av beskyttelse må også vurderes for de ulike strekningene. Kostnader Kostnader for de anbefalte nye tiltakene, inklusiv beskyttelse av sjøledning over havneinnløpet, er til sammen 25,5 millioner og vises i vedlegg 1. Herav er cirka 14 millioner til renseanlegget og utslippsledning, og 3 millioner til beskyttelse av ledningen. PS-H3 og PS- H4 med pumpeledning mellom stasjonene må bygges uansett og medfører derfor ikke ekstrakostnader. Besparelsen ved å ikke etablere utslipp ved Rossmolla på cirka 5,1 millioner er ikke medregnet. 4.3.2 Rypefjord Det er bygd avskjærende ledningsanlegg og pumpeledning som fører alt avløp fra Rypefjord over til utslipp ved Rypklubben. Tiltaket er gjennomført i henhold foreslått løsning i hovedplanen fra 2004.

Side : 39 av 45 Det er mye fremmedvann i Rypefjord og behovet for sanering av ledningsnettet er påtrengende. På grunn av at avløpsvannet pumpes over en lengre strekning og at det tilslutt skal renses, bør det prioriteres å lage en saneringsplan for hele Rypefjord. 4.3.3 Leirvika I forbindelse med planlagt etablering av industriområde på Leirvikhøyden er det planlagt omlegging av eksisterende VA-anlegg. Eksisterende avløp som har utslipp i bukta ved det nedlagte fiskebruket skal omgjøres til utslipp for overvann fra industriområdet. Alt kommunalt avløp fra eksisterende boliger og fra nytt industriområde skal samles i en ny avløpspumpestasjon og pumpes over til Rypefjord. Fiskebruket, som nå brukes til industrivirksomhet, og den nederste eneboligen vil ikke på grunn av fallforholdene tilknyttes nytt avløpssystem. Disse må tilkobles overvannsledningen og må ha slamavskiller på utslippet. Alle tiltakene i Leirvika inngår i prosjektet med etablering av industriområde, og belastes ikke som hovedplantiltak. 4.3.4 Akkarfjord / Bekkeli Det er planlagt en avskjæringsledning på ca 40 meter for å koble de to eneboligene rett ovenfor riksvegen rett nord for pumpestasjonen til renseanlegget. Utover det er det ikke behov for tiltak, annet enn det som er nevnt tidligere angående private utslipp. Prosjektkostnad er beregnet til kr. 112.000,- eksklusive mva. 4.3.5 Forsøl Hovedmålsettingen er å rydde opp i indre polle, og redusere forurensingen av kommunale og private utslipp til et minimum. Det er også viktig å redusere/fjerne prosessutslippet fra fiskemottaket da dette forårsaker stor tilførsel av organisk stoff og periodevis medfører visuell forurensning av fiskelever etc. som flyter opp i fjæresonen. For å kunne bedre miljøtilstanden i indre polle må så mye som mulig av kommunale og private utslipp fjernes. For å unngå å forskyve problemene til ytre polle, som også har terskler i begge utløp og relativt dårlig vannutskifting, bør avløpet føres til utslipp utenfor pollene. Det mest naturlige er å legge pumpeledning i renna vest for Forsølholmen med utslippspunkt nord for Forsølholmen. Når opprenskingen i eksisterende utslipp er gjennomført bør kommunen vurdere å iverksette tiltak som får i gang livet og den biologiske aktiviteten hovedsakelig i indre polle, men også i ytre polle avhengig av tilstanden.

Side : 40 av 45 Tiltak I forrige hovedplan er avskjæringssystem og 2 stk pumpestasjoner lagt inn for å føre avløpet over til utslipp i Sandbukta, som ligger i ytre polle. Skisserte tiltak beholdes, men avløpet legges i veien ned mot småbåthavna i Sandbukta og graviteres videre nordover til ny pumpestasjon som pumper avløpet til utslipp på ca 20 meter dyp utenfor Forsølholmen. Pumpeledningen legges i sin helhet i sjøen. Et arbeid med å renske opp i pollene og bedre miljøtilstanden kan deles inn i 3 faser: Fase 1: Dokumentere tilstanden ved prøvetaking i bunnsedimentene, innhold av dyr, og H 2 S-lukt. Dette kan gjøres av kommunenes miljørådgiver. Fase 2: Tiltak for terskelfjordforbedring. Kan være tilførsel av oksygen i bunnsedimentene eller vertikal konveksjon av oksygenrikt ferskvann. Fase 3: Avhengig av tilstanden kan fjerning / mudring av bunnsedimenter være aktuelt. Tiltaket krever i så fall et overvåkningsprogram, og dumping krever tillatelse fra Fylkesmannen. Det foreslås å sette penger til innledende undersøkelser og enkle tiltak. Kostnader Kostnaden for avskjæringssystem med 3 pumpestasjoner og utslippsanlegg er beregnet til ca. 7,1 million kroner eksklusive mva. Det er også satt av 500.000,- i handlingsplanen for undersøkelser og enkle tiltak for miljøforbedring av pollene etter at avskjæringssystemene er ferdig. 4.3.6 Kårhamn Eksisterende utslipp, som i dag går til ca kote 5, ønskes forlenget til ca 20 meter dybde. Antatt lengde er 200-250 meter. Prosjektkostnad er beregnet til kr. 250.000,- eksklusive mva. 4.3.7 Akkarfjord Sørøya Eksisterende VA-anlegg er ikke registrert eller tegnet inn. Dette skal i følge kommunen gjøres over driftsbudsjettet i løpet av sommeren 2007. Det er ikke startet planlegging av dette, men trolig vil et dyputslipp være en hensiktsmessig løsning. 4.4 FERSKVANN Storvannet, Mellomvannet eller Fjordelva er alle tilknyttet overløp fra avløpspumpestasjoner. Det må være et mål for Hammerfest kommune å øke sikkerheten i pumpestasjonene mot at disse går i overløp. Dette gjelder spesielt for Mellomvannet og delvis Storvannet som benyttes til bading.

Side : 41 av 45 Flere mulige tiltak kan iverksettes for å gjøre noe med driftsikkerheten. Under er nevnt noen: - Se på styringen og driften av pumpene alternerende drift - Ha reservepumper på lager - Tilkoble alle pumpestasjoner til SD-anlegg - Etablering av nødstrøm (aggregat) Som minste tiltak må varsling ved overløp monteres (tilkobling SD-anlegg) slik at kommunen på den ene siden har mulighet til raskt å utbedre eventuelle skader som forårsaker pumpestans, og på den annen side at publikum kan varsles om at bading ikke kan anbefales dersom slike hendelser skjer om sommeren. Kommunen bør også vurdere om det bør etableres nødstrøm til stasjonene for å forhindre overløp ved strømstans. Videre er det mulig utlekking fra avskjæringsledningene som ligger nede ved sørsiden av Storvannet, da det er påvist deformasjoner og brudd i disse. De aktuelle ledninger er satt opp på tiltaksplanen for sanering av avløpsanlegg og er tatt med i saneringsplanen. 4.5 SANERING HAMMERFEST BY 4.5.1 Generelt Hovedplan fra 2004 gir en oppdatert oversikt over behovet for sanering i forhold til saneringsplanen som er fra 2001. Det er imidlertid behov for å revidere planen med både nye tiltak og oppdaterte kostnader. Enhetsprisene i Hammerfest har økt betydelig de senere årene og er i noen tilfeller doblet i forhold til kostnadsoverslag i de tidligere planene. 4.5.2 Sykehuskulverten Dette tiltaket tas inn i handlingsplanen for gjennomføring i løpet av 2008/2009. Tiltaket burde vært gjennomført tidligere, men på grunn av utbyggingen i tilknytning til renseanlegget må dette utsettes. 4.5.3 Investeringsprogram Tiltakene i planen gir en betydelig økning i kostnader til investering og drift av nye anlegg. Tabellen under viser de totale rammene som denne revisjonen av hovedplanen krever. Kostnadsrammene for hvert enkelt år og framdrift for hvert enkelt tiltak framkommer i vedlegg 1. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Akkumulerte investeringer 11 250 26 431 42 711 63 593 79 330 89 630 Akkumulert økning i driftsutgifter 56 510 157 290 182 290 595 670 640 380 722 394

Side : 42 av 45 5. MILJØMÅL OG HANDLINGSPROGRAM 5.1 RESIPIENTFORHOLD Akvaplan-niva Rapport fra rapport 2003 beskriver havneområdene i sentrum av Hammerfest som én felles resipient. Med samling av avløpet fra sentrum av Hammerfest og Rypefjord til ett felles utslipp bør utslippspunktet legges til et område med best mulig utskifting av vannmassene. Havneområdet i Hammerfest er betydelig forurenset over lengre tid og resipienten er meget sterkt belastet. Dette gjelder i stor grad forurensning fra andre kilder enn fra kommunalt avløp, men den samlede belastningen påvirkes selvfølgelig også av denne kilden. Tidligere undersøkelser har påvist belastninger fra både kommunale utslipp og andre kilder. Også hensynet til hygieniske forhold tilsier at avløpet bør saneres bort fra havneområdet. All bruk av havneområdet og alle aktiviteter avhenger av at belastningen fra kommunale avløp fjernes. Spesielt ettersom befolkningen forventes å øke, og dette igjen vil øke belastningen dersom utslippene ikke flyttes ut av området. Rypefjord var også en belastet resipient, men her er avløpet allerede samlet i avskjærende ledning og pumpes til utslipp ved Rypklubben. Dermed er det allerede etablert ett framtidig utslipp, og det blir mest lønnsomt å føre utslippet fra sentrum til samme sted. Denne lokaliteten har også den beste utskifting av vannmasser, og foretrekkes derfor som resipient for alt avløpet. 5.2 MILJØMÅL Følgende miljømål er utformet for vannforekomstene i Hammerfest kommune. Hammerfest kommune skal fjerne kommunale og private utslipp fra de indre Havneområdene. Det gjelder spesielt Hammerfest sentrum, Rypefjord og Forsøl. Fjæresonen i Hammerfest kommune skal være hygienisk tilfredsstillende for rekreasjon, turgåing og friluftsliv. Badeplasser skal ha tilfredsstillende vannkvalitet i henhold til miljøkvalitetsnormen for bading og rekreasjon. Dette gjelder Storvannet og Mellomvannet. Alle avløpsanlegg i kommunen skal tilfredsstille avløpsforskriftens krav til utslipp.

Side : 43 av 45 5.3 HANDLINGSPROGRAM Som utgangspunkt legges til grunn at primærrensekravet inntrer tidligst i 2018. Hammerfest kommune innser at det ikke lar seg gjøre å få ferdig alle anleggene innen fristen som i forskriften er satt til 31.12.08. Det skal likevel bygges ut så raskt som mulig, og alle anlegg skal ferdigstilles i løpet av 2011. Dermed har kommunen oppfylt alle krav til avløpsrensing i sentrum og Rypefjord. Øvrige tettsteder i kommunen blir utbygd innen 2012. Rypklubben velges på bakgrunn av vurderingene i denne rapporten som lokalitet for et felles renseanlegg og utslippsledning for sentrum og Rypefjord. Det prioriteres å bygge ut overføringsledninger fra sentrum til Rypklubben så raskt som mulig, for å få alle utslipp i sentrum fjernet i løpet av 2008 eller 2009. Deretter starter arbeidene med renseanlegget som påbegynnes i 2010 og fullføres i 2011. Eksisterende vei til Rypklubben må utbedres, og SWECO Grøner AS har i et forprosjekt fra 2005 beregnet kostnadene til cirka 1,9 millioner. Det er ikke avklart hvordan dette eventuelt skal finansieres og kostnadene er derfor ikke tatt med her. Det aktuelle området på Rypklubben er regulert til industriformål, og det anses ikke som konfliktfylt å etablere renseanlegget der. I tillegg til renseanlegget med tilhørende ledninger må det bygges et filter for fjerning av lukt ved siden av anlegget. Det er store mengder fremmedvann i avløpet fra Rypefjord. En god del av dette kommer inn i den første pumpestasjonen i Indrefjorden og pumpes dermed gjennom hele Rypefjord og til Rypklubben. Det bør lages en egen saneringsplan for Rypefjord for å få fram et helhetlig behov og prioritering av tiltak. Fremmedvann skal også fjernes ved at det gjøres tiltak i tilknytning til sykehuskulverten. Dette er et meget omfattende prosjekt med en rekke tilknyttede ledninger som er i dårlig forfatning. Hele tiltaket er beskrevet i en egen prosjektrapport hvor nødvendige tiltak foreslås og kostnadene er beregnet. Tiltaket legges inn i handlingsplanen for 2008/2009, og tiltaket legges inn som et eget prosjekt gjennom hovedplanen. Handlingsplanen prioriterer å bygge ut for å tilfredsstille de nye rensekravene, men investeringene må sammenholdes med de totale kostnadene for avløpsanlegg i kommunen. Handlingsplanen er vist i tabell i vedlegg 1, sammen med fordeling av kostnader fram til 2012.

Side : 44 av 45 6. GEBYRUTVIKLING Generelt Det er foretatt beregninger av framtidig gebyrgrunnlag basis i den skisserte handlingsplanen. Gebyrgrunnlaget for avløp påvirkes betydelig av økte kapitalkostnader som følge av investeringer i handlingsplanen. Det er forutsatt at avløpssektoren skal være en økonomisk selvstendig sektor. Det vil si at inntektene fra avløpsgebyret skal dekke utgifter til drift og kapitalkostnader. Bestemmelsene om beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrer er nå tatt inn som eget i kapittel den nye forurensningsforskriften. Forutsetninger Kapitalkostnadene er beregnet med bakgrunn i Forskrift H-2140 utgitt av kommunal- og regionaldepartementet, januar 2003. Avskrivning av investeringsprosjektene er i henhold til KOSTRA med serielån med 5, 20, 40 og 50 års avskrivningstid avhengig av type investering. Kapitalkostnadene er beregnet med utgangspunkt i en rentesats på 6 %. Gebyrberegningen tar ikke høyde for mulige tilskudd. På grunn av at Hammerfest kommune har så lave gebyrer er muligheter for tilskudd fra Fylkeskommunen neppe til stede. Eventuelle tilskudd vil medføre lavere investeringskostnader og gi en lavere økning i avgiftene. Renta er lavere i dag enn 6 % som ligger til grunn for gebyrberegningen. En lavere rente vil bidra til lavere økning i gebyrene. Beregnet gebyrøkning Avløpsgebyret i Hammerfest kommune er i 2006 på kr. 669,- for en gjennomsnittsbolig, noe som er blant topp 5 i Norge på listen over lavest avløpsgebyr. En utbygging som skissert med 6 % rente vil medføre at gebyret for en gjennomsnittsbolig må økes med ca 8,5 % per år fram til 2011 for å dekke inn kostnadene. Tilsvarende økning er forutsatt for næringsabonnenter. Gebyrøkningen tilsvarer en avgift på kr. 1006,- i 2011. Dette vil fortsatt være et lavt nivå sammenlignet med andre kommuner. Se for øvrig avgiftsgrunnlaget i vedlegg 3. Tabell 6.1: Økning i avløpsgebyret. Årstall 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avløpsgebyr > 50 kvm 669 726 788 855 927 1006

HOVEDPLAN AVLØP - HAMMERFEST KOMMUNE Rev. : 1.2.2007 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1: Handlingsprogram Hovedplan avløp Vedlegg 2: Kostnadsberegninger for de enkelte avløpsområder Vedlegg 3: Avgiftsberegning Vedlegg 4: Oppsummering av saneringsplan med kostnadsberegning og handlingsplan Vedlegg 5: Oversikt PE-beregning Hammerfest kommune Vedlegg 6: Kostnadsberegninger renseanlegg.

HOVEDPLAN AVLØP - HAMMERFEST KOMMUNE Rev. : 1.2.2007 VEDLEGG 1 Handlingsprogram Hovedplan avløp

HOVEDPLAN AVLØP - HAMMERFEST KOMMUNE Rev. : 1.2.2007 VEDLEGG 2 Kostnadsberegninger for de enkelte avløpsområder

HOVEDPLAN AVLØP - HAMMERFEST KOMMUNE Rev. : 1.2.2007 VEDLEGG 3 Avgiftsberegning

HOVEDPLAN AVLØP - HAMMERFEST KOMMUNE Rev. : 1.2.2007 VEDLEGG 4 Oppsummering av saneringsplan med kostnadsberegning og handlingsplan

HOVEDPLAN AVLØP - HAMMERFEST KOMMUNE Rev. : 1.2.2007 VEDLEGG 5 Oversikt PE-beregning Hammerfest kommune

HOVEDPLAN AVLØP - HAMMERFEST KOMMUNE Rev. : 1.2.2007 VEDLEGG 6 Kostnadsberegninger renseanlegg