Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom



Like dokumenter
Selvmordsa,erd blant unge i ark4ske strøk

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord

3/12/

Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG. Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern og rus, SANKS.

Urfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging

Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord

Sluttrapport fra prosjektet Finnmark et selvmordstryggere samfunn

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

a) Klagebehandling etter siste tildeling - muntlig orientering

Årsrapport 2012 Senter for samisk helseforskning

Ansvarlig for parallellsesjonen:

Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning

Samiske ungdommers psykiske helse i Norge

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Dødelighet og prognose. Mari Asphjell Bjørnaas Lege, PhD Aku:medisinsk avdeling

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom

Kjønnsforskjeller i suicidal atferd

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv

Språk og nasjonal identitet i de samiske områdene i Norge

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter Program for folkehelsearbeid Alta Reidun Boine seniorrådgiver ved FoU

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene

Last ned Praktisk selvmordsforebygging. Last ned

Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER.

To hovedutfordringer Forebygging av selvskading og selvmord Utfordringer og muligheter. Selvmord (/ ) i Norge

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten

Selvmordsrisikovurdering

Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS

Reindrift på helsa løs. Arbeidsrelatert stress i reindriftsnæringen i lys av Mark Williams modell Cry of pain

HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte september 2010 i Narvik

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Hva er det med unge, flinke menn?

Finnmarkssykehuset helsetilbudet til den samiske befolkningen. Harald G. Sunde Medisinsk fagsjef

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Hva er det med Karsten? Angst og depresjon. Karsten, 16 år. Kulturell kontekst og trender. Oversikt. Kulturell kontekst og trender

Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen

Videreføring av fylkeskommunens innsats rettet mot sørsamisk områder

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

Personer med funktionsnedsättning med samisk bakgrund

Innhold. Forord...14 Gro Harlem Brundtland. Kapittel 1 Introduksjon Lars Mehlum. Del I Selvmord og forebygging hva består utfordringen i?...

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

TVERRFAGLIG TEMA SAMISK UKE 38

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

Livshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning

Selvskading og selvmordstanker

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Veiledende materiell en introduksjon

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

Rus i et folkehelseperspektiv

Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til?

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus»

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual?

PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE. Tor Inge Romøren

Likelønnskommisjonen Anne Enger

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsø, Bente Ødegård

Suicidal atferd endringer fra 1992 til 2002

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Språk og kultur III. Grunnskole

Nasjonale faglige retningslinjer

KJØNNSPERSPEKTIVET I PSYKISK HELSE

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Transkript:

Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom Trenger vi kultursensitive selvmordsforebyggende tiltak i samiske områder? Anne Silviken Psykolog/forsker Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (Helse-Finnmark)/ Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Forskning nytter 26. januar 2011

Samefolket Samene er ett folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Sapmi strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Befolkningsstørrelse ca 80-100 000 Samene har egen kultur og språk Formell status som urfolk i Norge

Fornorskning av samene Fra 1850 ble samene utsatt for en hard fornorskningspolitikk, både som følge av den rådende ideologien, sosialdarwinismen, og av nasjonalismen Målet for den norske stat var at samene skulle bli norske og lære norsk. Skole, helsevesen og kirke er utviklet på majoritetsbefolkningens premisser

Samisk revitalisering Samisk mobilisering Alta demonstrasjonen Nasjonsbygging Styrking av samisk identitet, språk og kultur

Høye selvmordsrater blant urfolk i arktiske strøk

Ph.d.-avhandlingen (2007): Suicidal behavior among indigenous Sami in Arctic Norway A special focus on adolescents and young adults Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, UiT

Avhandlingens hovedformål Blant annet å undersøke: forekomst av selvmordsatferd blant samer i Nord-Norge, spesielt blant ungdom og unge voksne selvmordsdødelighet i forhold til aldersgrupper og kjønn

Avhandlingen er basert på to studier Studie I: En registerbasert oppfølgingsstudie (1970-1998) Kobling mellom dødsårsaksregisteret og Folketellingen fra 1970 N= 19 801 personer registrert med samisk tilhørighet 53 % menn 71 % (n=14 064) personer fra Finnmark fylke Studie II: Ung i Nord undersøkelsen (T1 1994/95 og T2 97/98) N= 3 417 (RR= 85%) n= 2 691 i det analyserte utvalget (T1 94/95, 16-18 år) 52 % jenter 22 % (n=591) ungdom med samisk tilhørighet

Hovedfunn Studie I Signifikant overdødelighet i selvmord blant samer i NN 1970-1998 SMR 1.27 (95 % CI, 1.02-1.56) Ca. 30 % større risiko for å dø i selvmord Estimerte selvmordsrater for oppfølgingsperioden: Totalt: 19 per 100 000 (person år) i den samiske kohorten Samiske menn: 29 per 100 000 (py) Samiske kvinner: 8 per 100 000 (py) (Silviken, Haldorsen & Kvernno, 2006)

Forekomst av selvmord blant samer i fht andre urfolk 100 100 80 60 69 40 20 0 Inuits in Greenland Alaskan Native Sami in Norway 19 Selvmordsrate Kilde: Thorslund, 1990; Sullivan og Brems, 1997

Forekomst av selvmord blant samer i fht nasjonale rater 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 19 17 13 Samer 1970-1998 Finnmark 1996-2000 Norge 1971-2000 Selvmordsrate pr 100 000 Kilde: SSB, www.selvmord.no

Hovedfunn Studie II Forekomst av selvrapporterte selvmordsforsøk blant samisk og norsk ungdom % NS 12 10 8 10,5 9,2 6 4 Samisk Norsk 2 0 Selvmordsforsøk (Silviken & Kvernmo, 2007)

Studie II Signifikante kjønnsforskjeller i fht selvrapporterte selvmordsforsøk 35 30 33 25 20 15 10 5 0 14 12 11 7 7 Samisk Norsk Grønlandsk Gutter Jenter (Silviken & Kvernmo, 2007; Curtis et al., 2007)

Studie I Signifikant overdødelighet i selvmord blant samiske menn i Indre-Finnmark På midten av 1980-tallet var det en selvmordsbølge i Indre-Finnmark Selvmordsbølgen kan bl.a. forklarers med smitteeffekt Efter selvmordsbølgen har bygda hatt relativt høy forekomst av selvmord

Studie I Selvmordsrater blant samer i fht alder og kjønn, 1970-1998 Per 100 000 60 50 40 30 20 10 0 Menn Kvinner 7-14 15-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65 + (Silviken, Haldorsen & Kvernno, 2006)

Hvorfor er selvmordsratene så høye blant urfolksguttene?

Større endringer i det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret for mennene, som har ført til probelmer i fht: Identitet og selvfølelse Økt sårbarhet for selvdestruktiv atferd (rusing, vold og selvmordsatferd) (Kirmayer og kollegaer, 1998, 2000)

Maskuline verdier og autonomi til hinder for hjelpsøking?

Hovedkonklusjoner fra doktorgradsarbeidet Moderat forekomst av selvmordsatferd blant samer i Nord-Norge sammenlignet med mange andre urfolk Relativt gode levekår, kulturell kontinuitet og revitalisering Lavere forekomst av generelle risikofaktorer Når det gjelder selvmord er det flere likehetstrekk med andre urfolk: yngre aldersgrupper, harde selvmordsmetoder, selvmordscluster, intern variasjon

Selvmordsforebygging i Sápmi Formell status som urfolk i Norge Likeverdige tjenester Forebygging og behandling Samene er ett folk med bosettingsområder i fire stater Nasjonale vs grenseoverskridende tiltak

Selvmordsforebygging i samisk kontekst Sjøsamisk Markasamisk Lulesamisk Østsamisk Indre-Finnmark Sørsamisk Bysamer

Hva er det viktig å ha kunnskap om i det selvmordsforebyggende arbeid i samiske områder? Viktig med kunnskap om samenes historie, kultur og levesett: fornorskning og revitalisering majoritet og minoritetsposisjon lokal kulturell kontekst lokal forekomst av selvmordsatferd Risiko- og beskyttende faktorer

Ollu giitu / Mange takk!