3/12/

Transkript

1 ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET BLANT ETTERLATTE VED BRÅ DØD I SAMISKE OMRÅDER I NORGE Anne Silviken Forskningsleder Ph.d./psykologspesialist Samisk nasjonalt kompetansesenter - Psykisk helsevern og rus Senter for samisk helseforskning, UiT Seminarium om psykisk ohâlsa I Sàpmi, Umeå, mars HVA ER? SANKS ER UNDERLAGT FINNMARKSSYKEHUSET HF Samisk nasjonalt kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus Nasjonalt ansvar for å utvikle et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern og rus for den samiske befolkningen i Norge Vedtatt opprettet desember 2001/Status som nasjonal kompetansetjeneste i 2013 Integrert del av Finnmarkssykehuset, Klinikk psykisk helsevern og rus HVA ER SINE OPPGAVER? HOVEDMÅL FREM 2021 Kliniske tjenester Sikre likeverdige tjenester og god tilgjengelighet for alle grupper av samiske brukere Undervisning og veiledning Forskning og utviklingsarbeid Videreutvikle SANKS som et utdanningssenter Øke aktiviteten innen forskning og fagutvikling i SANKS. Utdanning av spesialister, praksisplasser for studenter, hospitering for fagfolk 1

2 ORGANISERING AV SANKS SANKS Lakselv SANKS Karasjok Tana, utekontor Forskning og utviklingsenhet SANKS avd.leder Gunn Heatta Administrasjon Tysfjord, Nasjonalt team Bodø, Nasjonalt team Samarbeidsavtale med Samarbeidsavtale Rovaniemi, Finland med Rovaniemi Nasjonalt team Medisinskfaglig rådgiver Barn/unge Snåsa, Nasjonalt team Medisinskfaglig rådgiver Voksne Samarbeidsavtale med Jämtland, Jämtland Sverige Familieenhet Tove Laiti BUP/ambulant team Frøydis Nystad Nilsen Døgnenhet- Psykiatri voksne Laila Somby Iversen Døgnenhet- Rus voksne Ellen Ingrid Eira Oslo, Nasjonalt team Ungdomspsykiatris k enhet- UPA Edit Johnsen PUT/TSB Edit Johnsen VPP/Akutteam Sonja Merete Tornvik HØYE RATER FOR BRÅ DØD I ARKTISKE STRØK SELVMORDSRATER BLANT SAMER I NORD-NORGE ( ) SAMMENLIGNET MED ANDRE URFOLK OG REGIONALE OG NASJONALE RATER Sullivan og Brems, 1997; Thorslund, 1990; Silviken et al. (2006) The Norwegian Cause of Death Register: Foto: Anne Silviken FOREKOMST AV Å HA MISTET EN NÆRSTÅENDE I SELVMORD I BEFOLKNINGEN I NORD-NORGE % A person s death is not only an ending: it is also a beginning for the survivors Spørreskjemaundersøkelsen (2012) N= RR: 27 % Schneidman % 20% Lost someone close in suicide 0% Sami Sami affilia on Non-Sami Total p (Silviken & Melhus, manuscript) 2

3 ETTERLATTE VED BRÅ DØD I NORD-NORGE ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET OG MESTRING I ET KULTURELT PERSPEKTIV ET SAMARBEIDSPROSJEKT ( ) Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Prosjektleder Anne Silviken Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Prosjektleder Anne Silviken Nasjonalt Folkehelseinstitutt Prosjektmedarbeider Kari Dyregrov Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk Stress og Selvmordsforebygging Universitetssykehuset i Nord-Norge Prosjektmedarbeider Gro Berntsen Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus (Finnmarkssykehuset) Økonomisk finansiering og faglig støtte Nasjonalt Folkehelseinstitutt Prosjektmedarbeider Kari Dyregrov The loss of a child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help (2003) Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk Stress og Selvmordsforebygging Universitetssykehuset i Nord-Norge Prosjektmedarbeider Gro Berntsen Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus (Finnmarkssykehuset) Økonomisk finansiering og faglig støtte SAMISK BEFOLKNING FORNORSKING AV SAMENE Sàpmi: Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya i Russland Befolkningsstørrelse ca Samer har status som urfolk i Norge Tegning: Ingunn Utsi Historiske traumer Misjonering og kolonisering Fornorskning Foto: Sverre A. Børresen, SAMISK REVITALISERING SAMISKE OMRÅDER? Alta demonstrasjonen Nasjonsbygging Samisk identitet Likeverdige helsetjenester Sàpmi: Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya i Russland Befolkningsstørrelse ca Samer har status som urfolk i Norge Historiske traumer Fornorskning Blandet befolkning Kulturutveksling Foto: Marja Helander 3

4 ULIKE SAMISKE OMRÅDER Sjøsamisk ETTERLATTESTUDIEN I NORD-NORGE Markasamisk Lulesamisk Nordsamisk Østsamisk Sørsamisk Bysamer PUBLISERTE ARTIKLER STUDENTOPPGAVE Etterlattes erfaringer med lokalt hjelpeapparat i samiske områder i Nord-Norge (Silviken, Berntsen & Dyregrov, 2014) Needs and barriers for professional help a qualitative study of bereavement in Sami areas (Dyregrov, Berntsen & Silviken, 2015) Sudden and unexpected death in Sami areas of Norway A qualitative study of the significance of religiosity in the bereavement process (Silviken, Slettli Gundersen, Berntsen & Dyregrov, 2015) RAPPORT OVERSIKT OVER TYPE BRÅ DØD % 4

5 ANTALL NÆRSTÅENDE PERSONER MISTET I BRÅ DØD % SORGINTENSITET OG ANTALL TAPSOPPLEVELSER? Etterlatte som hadde mistet to eller flere nære personer i brå død skåret gjennomsnittlig 5 poeng mer på spørreskjema om komplisert sorgforløp sammenlignet med informanter som hadde mistet én nær person. p < Blindseth, 2015 SORGINTENSITET OG ANTALL TAPSOPPLEVELSER? HOVEDFUNN FRA ARTIKKELEN: Nye tapsopplevelser kan retraumatisere den første tapsopplevelsen til etterlatte, og trigge sorgen knyttet til denne. Multiple sorgforløp: nye tapsopplevelser forlenger varigheten av de enkelte sorgforløpene og særlig hvis tapsopplevelsene kom tett på hverandre Etterlattes erfaringer med lokalt hjelpeapparat i samiske områder i Nord-Norge (Silviken, Berntsen & Dyregrov, 2014) 1. Tette og multiplekse relasjoner 2. Manglende tiltro til hjelpeapparatet Etterlatte sørget over tapene en av gangen, selv ved simultane tap Indikerer at flere tapsopplevelser øker belastningsgraden betraktelig (Mercer & Evans, 2006) TETTE OG MULTIPLEKSE RELASJONER MANGLENDE TILTRO TIL HJELPEAPPARATET Og jeg tror nok at det å bo i et lite miljø hvor det ikke er noen andre psykiatriske sykepleiere, som kan droppe inn har betydning. Hun fikk en sånn håpløs rolle, hun ble nok etterlatt selv og så skulle hun hjelpe oss. I tillegg var hun venninnen min, og det tenkte jeg av og til at jeg kjente at jeg ble, hjelper. Jeg måtte trøste henne, og være den som ga styrke til å takle det her Manglende kunnskap om Etterlattes særegne hjelpebehov Samisk kultur 5

6 MANGLENDE TILTRO TIL HJELPEAPPARATET GENERELL KUNNSKAP OM ETTERLATTES SÆREGNE HJELPEBEHOV Jeg er ikke imponert over hun fra krisegruppa, som kom hit og satt her i en og halv time, og så bare ut som en gullfisk med trillrunde øyne og med munnen halvåpen, og sa ikke ett ord. Det eneste hun sa etter en og en halv time, var at Vet du hva, Monika, du har virkelig fått et pent hjem, det må jeg si hvor jeg tenkte, stakkars deg, var det alt du klarte å si Individuell tilpasset hjelp Proaktiv hjelp Hjelp over tid Det var først etter ett år at jeg forsto at gutten min var død MANGLENDE KUNNSKAP OM SAMISKE ETTERLATTES LIVSSITUASJON KULTURSENSITIVITET HVA ER DET? Det er ikke sikkert vi har leger som skjønner seg på samiske forhold, og som ser dette kulturelle, som forstår behovene til folk. Kanskje kan man bli misforstått også. Det er jo min største skrekk liksom, dette med å bli misforstått. Det må jo være helt forferdelig, å bli misforstått på grunn av din kultur og oppvekst, og så få feil hjelp Kulturkompetanse Innenifra - Å vokse opp og leve i et samfunn/ kultur - Overføring av normer/verdier mellom generasjoner - Språk Kulturforståelse Analytisk forståelse av kulturelle uttrykk, betydninger, sammenhenger,vurderinger mm Utenifra - Jobbe/leve i et samfunn - Språkopplæring - Studier - Feltarbeid (Modifisert etter Stordahl, 1998) MANGLENDE TILTRO TIL HJELPEAPPARATET NÅR TRADISJONELLE MESTRINGSSTRATEGIER IKKE LENGER STREKKER TIL jeg tenker at det er litt av det samiske som jeg har vokst opp med, hvis man kan kalle det samisk kultur, det er vel det at man skal klare seg selv. Vi skal ikke ha det her offentlige inn på oss, og det har vi egentlig vært litt mer steil mot før, at det her takler vi i familien, men den har gangen sprengtes jo hele familien, og da trengte vi virkelig noen andre som kunne ha hjulpet oss. Så jeg ble litt overrasket over hvor dårlig det fungerte, for jeg trodde at det skulle fungere. Ies birget Det å klare seg selv Utfordringer og problemer skal løses internt i familie og slekt. det her takler vi i familien, men den har gangen sprengtes jo hele familien, og da trengte vi virkelig noen andre som kunne ha hjulpet oss. 6

7 OVERSIKT OVER ETTERLATTES HJELPEBEHOV % KONKLUSJONER Bevissthet om sine ulike roller og hvilke som aktiviseres i forskjellige situasjoner Behov for mer kunnskap om etterlattes situasjon generelt Behov for kulturkompetanse og - forståelse i samiske samfunn Vi mår inte så bra Foto: Sametinget OLLU GIITU TUSEN TAKK! Etterlattestudien i Nord-Norge ble finansiert av: Helse Nord, SANKS og Finnmarkssykehusets forskningsfond 7