ÅRSMELDING 2016 Årsmelding MO I RANA HAVN
2 REGNSKAP
Innhold Organisasjon og formål 4 Organisasjon og kontorkommune Formål og ansvarsområde Produksjonsmål 6 Driftsregnskapet 8 Låneporteføljen Investeringer i 2016 Nærvær i dager og prosent Regnskap 17 Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanse Revisors beretning 22 Vurdering 10 Økonomisk utvikling endringer gjennom året Sjøveien vår alternative motorvei Knutepunkt og Transportnav Samfunnsansvar - Beskrivelse Beredskapsvakt- havnebåtene Havnas ansatte Ledelsens ansvar Miljøpolitikk Høy etisk standard HMS Rana kommunes Strategiske Næringsplan - perspektiv 2014-2030 og oppfølging av eierskapsmelding Viktige begivenheter 12 Havnesamarbeid E12 fra svenskegrensen til Mo i Rana modulvogntog Tilbud om nye tjenester Cruise Åpning av Helgelandsterminalen Tømmer 12 Atlantica Transport Strategiplan - Visjon 15 Rana Havnestyre 16 INNHOLD 3
Organisasjon og formål Organisasjon og kontorkommune Mo i Rana Havn KF (heretter kalt Mo i Rana Havn) er et kommunalt foretak som eies av Rana kommune. Rana kommunestyre er havnens øverste organ. Mo i Rana Havn ledes av Rana havnestyre. Den daglige driften av havnen forestås av havneadministrasjonen med en havnefogd som leder. Rana kommune er foretakets kontorkommune. Formål og ansvarsområde Formålet med virksomheten til Mo i Rana Havn er å utføre de oppgaver som kommunen er pålagt etter havneloven og tilhørende forskrifter, og herunder ivareta de forvaltnings messige, administrative, servicemessige og forretningsmessige oppgaver som følger med driften av havnen. Mo i Rana Havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Rana kommunes havnedistrikt og forvalte Rana havnekasses eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. De arealplanleggingsmessige oppgaver i havneområdet skjer i samråd med brukere som har interesser knyttet til det aktuelle området og i samråd med kommunens plankontor. For å opprettholde og videreutvikle havnenes trafikkgrunnlag, kan Mo i Rana Havn engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for Rana kommunes havnevirksomhet. 4 ORGANISASJON OG FORMÅL
REGNSKAP 5 FOTO: JAN INGE LARSEN
Produksjonsmål Total godsomsetning over kaiavsnittene, Bjørnbærvikodden, Rana Industriterminal, Rana Gruber, Helgeland Plast, Toraneskaia og Bulkterminalen, ble på 4 246 833 tonn. Den største gods omsetningen gjenn om året hadde man på Rana Grubers utskipningsanlegg og på Rana Industriterminal. Fordelingen mellom innenriks og utenriks godstransport ble på henholdsvis 1 147 162 og 3 099 671 tonn, henholdsvis 27% og 73%. Innenriks hadde en prosentvis nedgang på 25%, mens utenriks viser en nedgang på 6,4% Sammenlignet med 2015. Antall skipsanløp gikk ned fra 1172 til 964, det vil si en prosentvis nedgang på 17,75%. Forholdet mellom samlet losset og lastet gods i Mo i Rana Havn, viser 1 654 842 og 2 591 991 tonn, henholdsvis 39% og 61%. Losset gods hadde en prosentvis nedgang på 9,5 %, mens lastet gods viser en økning på 14%. Sammenlignet med 2015. Som det fremgår av statistikken, så har godstransporten en svært god retningsbalanse, dvs. at det over havna kommer tilnærmelsesvis like mye gods inn som det går ut. Mange skip unngår dermed lange ballastreiser for nye oppdrag. Havna håndterer skip på over 90 000 tonn dødvekt, og har egne taubåter. Dette i kombinasjon med effektive terminaler gir god transportøkonomi og stor miljøgevinst. Mo i Rana Havn forventer at den positive utviklingen som vi har sett de siste årene, fortsetter i transportnavet Mo i Rana. Vi håper på en økning ikke bare over havna, men også med bil og bane, og over den viktige øst- vest korridoren E12, til og fra de viktige markedene i Sverige, Finland og Russland. Innenfor de 4 største kaiavsnittene er utviklingen som følgende det siste året: Rana Gruber fra 1 937 738 tonn i 2015 til 1 775 175 tonn i 2016, en nedgang på: Bulkterminalen fra 400 669 tonn i 2015 til 363 194 i 2016, en nedgang på: Toraneskaia fra 245 978 tonn i 2015 til 177 493 i 2016, en nedgang på: Rana Industriterminal fra 2 169 865 i 2015 til 1 840 237 i 2016, en nedgang på: 6 PRODUKSJONSMÅL
TOTAL GODSOMSETNING (TONN) SKIPSANNLØP 5000000 1200 4000000 3000000 3 835 713 4 461 634 4 843 634 4 246 833 1000 800 933 1013 1172 964 600 2000000 400 1000000 200 0 2013 2014 2015 2016 0 2013 2014 2015 2016 LOSSET OG LASTET GODS (TONN) INNENRIKS OG UTENRIKS GODSTRANSPORT (TONN) 3500000 3500000 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 1 615 446 2 220 267 2 014 910 2 446 728 1 828 460 3 015 352 1 654 842 2 591 991 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 151 617 2 684 096 1 465 520 2 996 114 1 147 162 3 099 671 1 531 270 3 312 542 0 2013 2014 2015 2016 0 REGNSKAP 2013 2014 2015 7
Driftsregnskapet 2016 2015 Driftsinntekter kr. 26 122 696 kr. 29 538 342 Driftsutgifter kr. 23 251 045 kr. 24 808 923 Brutto driftsresultat kr. 2 871 651 kr. 4 729 420 Driftsinntektene er redusert med kr. 3 415 646 siste år. Driftsutgiftene er redusert med kr. 1 557 878 Eksterne finansinntekter kr. 210 469 Eksterne finansutgifter Renter, provisjon m. m kr. 1 657 865 Avdragsutgifter kr. 2 561 987 Sum eksterne finansutgifter kr. 4 219 852 Kommentarer til driftsregnskapet, mindreforbruk og til avsetning Avsetning til disposisjonsfondet 2016 fremkommer slik: Netto driftsresultat 2016 kr. 3 168 876 Overført til investeringsregnskapet kr. 44 434 Mindreforbruk/merforbruk i 2015 kr. 527 203 Mindreforbruk 2016 kr. 2 078 061 Avsetning til disposisjonsfond i samsvar med strykningsreglene kr. 1 573 584 Som nevnt gikk godsomsetningen over Mo i Rana Havn ned med ca. 12,3% i 2016, dette har medført at bruker betaling og andre salgs- og leieinntekter har sunket og ført til et lavere netto driftsresultat, sammenlignet med 2015. Netto driftsresultat er allikevel høyere enn budsjett. De største enkeltpostene på inntektssiden er Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter På inntektssiden kan følgende bemerkes i. f. t. 2016-regnskapet Brukerbetaling viser en reduksjon på kr. 911 108 Andre salgs- og leieinntekter viser en reduksjon på kr. 1 104 525 De største enkeltposter på utgiftssiden er Lønn- og sosiale utgifter. Lønnsutgiftene er inndelt i fastlønn egne mannskaper, overtid og pensjon samt lønn m.m. for innleide mannskaper Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen/ Vedlikeholdsutgifter Sum driftsutgifter er redusert med kr. 1 557 878 i 2016. 8 DRIFTSREGNSKAPET ÅRSMELDING 2015
Orientering til kommunestyret K-styret i Rana blir orientert om utviklingen i havna gjennom året. Låneporteføljen Ved utløpet av 2016 har Mo i Rana havn KF en langsiktig lånegjeld på kr. 76 658 461 Pensjonsforpliktelser 2016 utgjør kr. 23 364 236 Langsiktig gjeld med fast rente: kr. 20 714 521 Gj.snitt. rente 3,82% Langsiktig gjeld med flytende rente: kr. 55 960 677 Gj.snitt. rente1,88% Avdrag Mo i Rana havn KF har utgiftsført kr. 2 561 987 i avdrag på lån for 2016. 2 500 000 er betalt inn til Kommunalbanken og kr 61 987 er avsatt som påløpt avdrag. Renteprognoser I tabellen nedenfor fremskriver vi renten i bedriftens låneportefølje for de 5 neste år: År Prognose rente 2017 1 673 642 2018 1 692 915 2019 1 826 692 2020 1 983 210 2021 1 999 934 Mo i Rana havn KF benytter seg av ekstern bistand i arbeidet med låneporteføljen, den samme som Rana kommune, og benytter Kommunalbanken som kilde for billig kreditt. Investeringer i 2016 De planlagte investeringene på kr. 10.000.000,- er utsatt til 2017. Årsaken er at de utleide arealene som skulle vært oppgradert ikke har vært tilgjengelig for opparbeiding gjennom 2016. Nærvær i dager og prosent Avdeling Totalt Avtalte dagsverk 2783 Totalt nærvær 2748 dager 98,74% Korttidsfravær 18 dager 1,26% Langtidsfravær 0 dager 0% Likestilling Foretaket arbeider løpende gjennom rekruttering og forfremmelse for likestilling mellom kjønnene. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Mo i Rana Havn KF vil søke å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon, for å innfri kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. DRIFTSREGNSKAPET 9
Vurdering Den økonomiske situasjonen i Mo i Rana havn KF er tilfredsstillende etter en økning av godsomsetningen over Mo i Rana Havn gjennom flere år, god kontroll med utgiftssiden, og det forebyggende vedlikeholdet. Prognosene for de kommende år gir videre grunn til forsiktig optimisme. Mo i Rana havn KF arbeider aktivt med å bli en mer effektiv havn for å få mere gods over på sjø og vi er i god dialog med havnebrukerne om dette. Det årlige Brukerkontaktmøtet der alle de største havnebrukerne er representert, bebuder full sysselsetting og økt aktivitet for sine bedrifter i deres tidsperspektiv. Mo i Rana havn KF har leid ut Frihavnsområdet for en periode på 10 år for produksjon av plasskrevende merder. Denne kontrakten utløper i 2017. Man har forhandlet frem en ny leieavtale som vil tre i kraft i løpet av sommeren 2017 hvor man kan legge til rette for videre produksjon av merder og økt verdiskapning i regionen. Produksjonen gikk for fullt i 2016. Økonomisk utvikling endringer gjennom året En hver driftsmessig endring hos våre havnebrukere, det være seg driftsøkning eller reduksjon, vil merkes først i havna, og slå positivt eller negativt ut på våre regnskaper, ref. Finanskrisen og omfanget av denne. Sjøveien vår alternative motorvei Mo i Rana havn er en viktig aktør nasjonalt, regionalt og internasjonalt for næringslivet. Mange av bedriftene i vårt omland er avhengig av at havnen fungerer som den skal. Vi har en årlig godsomsetning på ca. 4,2 millioner tonn, med meget god retningsbalanse. Det at samme skip både losser og laster i havnen, i kombinasjon med effektive terminaler, gir god transportøkonomi og en stor miljøgevinst i og med at mange av skipene unngår lange ballastreiser for nye oppdrag. Få havner i Norge kan vise til lignende. Mo i Rana huser videre en av landets største industri parker, Mo Industripark (MIP), som blomstrer. Mange av MIP s 110 bedriftene arbeider mot olje og gassvirksomheten på Helgelandskysten og andre steder. I tillegg kommer annen stor aktivitet i omlandet. Knutepunkt og Transportnav Få steder ligger forholdene bedre til rette for en moderne og effektiv omlastingsterminal mellom bil, båt og bane enn i Mo i Rana havn. Nordlandsbanen er nærmeste nabo til havneområdene. På Toraneskaia er det lagt jernbanespor langs hele kaifronten, CargoNet s godsterminal ligger i bakområdet til havna, bare 200 meter fra kai og Ro - Ro anlegg. Mo i Rana havn er plassert i skjæringspunktet mellom stamveiene E6 og E12, jernbane og sjøgående trafikk midt i Norge. Samfunnsansvar - Beskrivelse Den viktige rollen Mo i Rana havn har som nasjonalt og internasjonalt transportknutepunkt stiller strenge kvalitetskrav til tjenestene som tilbys. Havna har sterk fokus på sikkerhet i alle ledd, og hensynet til miljø og lokalsamfunn skal være en naturlig del av den kommersielle og regionale utvikling. 10 VURDERING
Mangfoldet i de trusler og risikoer samfunnet står ovenfor kan gi en rekke sektorer betydelige sikkerhetsmessige utfordringer. Transportsektoren, bestående av veg, jernbane, luft og sjø, har stor samfunnsmessig betydning. Beredskapsvakt- havnebåtene Mo i Rana havn KF ivaretar sikkerheten i havna/havnedistriktet når det gjelder beredskap, beredskapsvakt og oljevern m.m. Det vises for øvrig til Mo i Rana havn KF s hjemmeside: www.moiranahavn.no der dette med oljevernberedskap og annen beredskap i Norge er fyldig dokumentert. 1/11 ansatte er kvinner Miljøpolitikk Mo i Rana Havn KF har i løpet av 2016 blitt ISO 14001 miljøsertifisert. Ledelsen i Mo i Rana havn KF er kjent med at havnens arealer både i sjø og på landområdene er plassert på tidligere sterkt forurensede områder, og ivaretar Miljømyndighetenes krav i et tett samarbeid med Miljødirektoratet, Kystverket, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Rana kommunes miljøavdeling. Bedriften forholder seg til null visjonen: Det vil si at bedriften arbeider for å unngå skader på personer, ytre miljø og materiell «Vi skal gjennom kontinuerlig forbedring sikre en miljøvennlig havn for omgivelsene, byen og våre kunder. Ledelsen skal påse at ansvar og oppgaver for ytre miljø er definert og følges opp.» Mo i Rana Havn KF er en av veldig få havner i Norge som er både Kvalitets og miljøsertifisert i henhold til ISO 9001 og 14001 standaren, Det Norske Veritas/Germanische Lloyds har utstedt sertifikatene til Mo i Rana Havn KF. Havnas ansatte Mo i Rana havn KF drives i dag med en minimumsbe manning og sysselsetter 11 personer, herav 10 menn. 6 av disse går inn i beredskapsvaktordningen og driften av taubåtene. Ved behov suppleres det blant annet med mannskaper som består av tidligere ansatte og mannskap fra Rana Industriterminal til krankjøring. I tillegg til dette har Industri/ Bedrifts kaiene samt godsterminalene, egne mannskaper. Ledelsens ansvar Miljøpolitikk Høy etisk standard HMS Mo i Rana Havn KF er sertifisert av Det Norske Veritas/GL etter Kvalitetssystemet ISO 9001for følgende områder: Forvaltning og drift av havnedistriktet, herunder havnevesenets terminaler og taubåter. HMS Havna er tilsluttet Helse & Sikkerhet BA med bakgrunn i Arbeidsmiljølovens Kap.3 3, herunder overvåking av de ansattes helse. Alle ansatte blir i undersøkelsen bedt om å beskrive både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Svarene fra de ansatte er meget positive. Alle trives på jobb og har et godt arbeidsmiljø. Rana kommunes Strategiske Næringsplan - perspektiv 2014-2030 og oppfølging av eierskapsmelding Havnestyret i Mo i Rana Havn KF er i dialog om det arbeidet som gjelder havna og eierskapsmeldingen, og vil komme med innspill til den strategiske handlingsplanen. Mo i Rana Havn KF har også startet Kartlegging rundt fellessystemer og effektiviseringsmuligheter, dette gjelder også ephorte systemet for saksfremlegging. VURDERING 11
Viktige begivenheter HAVNESAMARBEID Mo i Rana Havn KF har siden 2015 samarbeidet med Mo Industripark AS for å se på muligheten for realisering av ny dypvannskai i tilknytning til Rana Intermodale Terminal som er under utbygging. Prosjektet har vist seg vanskelig realiserbart uten en tettere integrasjon og muligheter for uttak av synergier mellom terminaleiere. Det er derfor inngått intensjonsavtale mellom partene for å se på muligheten for denne type infrastrukturmessig og driftsmessig integrasjon. I dette ligger flytting av hele eller deler av virksomheten til RIT. Denne avtale har avstedkommet prosjekt som støttes finansielt av Kystverket. Årsaken til støtten fra Kystverket er at prosjektet er midt i blinken i forhold til Nasjonal Havnestrategi der det er et mål å få utnyttet kapasiteten i Norske havner bedre, mer transport over fra bil til båt og bane og bedre miljømessige løsninger. Prosjektet skal i tillegg til å bidra til realisering av dypvannskai også vurdere fremtidig organisatoriske løsninger som kan løse fremtidig krav om at forvaltningsdelen av Mo i Rana Havn KF må i tilstrekkelig grad være frikoblet fra tjenesteytingen til private. Sentralt i prosjektet står også farledutvidelse og farledsutbedringer inklusive mudring, for at prosjektet skal la seg realisere. Etter oppstart av prosjektet har prosjektet også blitt tatt inn i forespørsel til EU-kommisjon som demoprosjekt i RINGS-programmet for Smart City. Det vil kunne medføre betydelig bidrag til finansiering av fremtidsrettede løsninger. Prosjektet er bredt forankret i Rana Kommune/Mo i Rana Havn KF, Mo Industripark, hos fagbevegelse og øvrige aktuelle interessenter. 12 VIKTIGE BEGIVENHETER
ÅPNING AV HELGELANDSTERMINALEN I Juni 2016 åpnet Helgelandsterminalen på utbyggingsfeltet i Vika. Det unike med plasseringen til Helgelandsterminalen er nærheten til Nordlandsbanen. Skinnegangen ligger tett inntil terminalområdet på 24.500 kvadratmeter. Terminalen er den første som har samlet de store transportaktørene Bring og Postnord under et felles tak. Tanken er at gjennom samarbeid skal kundene til aktørene tjene på dette. Helgelandsterminalen er på rundt 8.000 kvadratmeter, og det er investert rundt 200 millioner i terminalen. CRUISE Mo i Rana Havn ønsker å satse på Cruisetrafikk. Dette for å skape ekstra inntekter og økt turisme i Rana/Helgeland. Satsningen er godkjent av havnestyret. Arbeidet med å posisjonere Mo i Rana Havn i Cruise sammenheng er startet og vil gå for fullt neste år. TILBUD OM NYE TJENESTER I løpet av året har 2 av havnas ansatte begynt å utføre «draft survey» på vegne av Mo i Rana Havn KF, det er Lloyds Maritime Academy som har utført opplæringen av de ansatte. (Draft Survey er en prosedyre for beregning av vekten av lasten lastet eller losset til eller fra et skip basert på endringer i deplasementet. Teknikken er basert på Archimedes prinsipp) VIKTIGE BEGIVENHETER 13
E12 FRA SVENSKEGRENSEN TIL MO I RANA MODULVOGNTOG Prøveordningen med modulvogntog med inntil 25,25 meter og en totalvekt på 60 tonn over E12, fra Svenskegrensen til terminaler i Mo i Rana, er meget viktig for aktiviteten på Europaveien. Prøveordningen som ble igangsatt i 2008 er videreført fra 2011 og er fortsatt i drift. TØMMER I slutten av 2014 ble det inngått kontrakt med Transportselskapet Nord for leie av kaifront og bakområde for utskipning av Tømmer fra Toraneskaia, det har også blitt bygd en tømmer målingstasjon i 2015 for å fasilitere utskipningen. Det er estimert at det vil bli skipet ut mellom 20 og 40 tusen m3 tømmer i 2017. 12 ATLANTICA TRANSPORT Mo I Rana havn har siden midten av september 2016 deltatt i prosjektet E12 Atlantica Transport. Dette er et prosjekt der formålet er å få frem en systemanalyse som omhandler transport øst-vest. Analysen vil inneholde: Godstrafikk på vei og jernbane. Persontrafikk på vei og jernbane. Havnenes funksjon og rolle. Fergetrafikk for både passasjerer og gods. Flytrafikk. Reise og transportkjeder. Funksjonelle arbeidsmarkeder og pendlingsomland. Det vil også utarbeidet en swot analyse som vil gjelde for hele korridoren, partnere i dette prosjektet er: Kvarkenrådet (leadpart, FI), MidtSkandia (NO), Blå Vägen (SE), Region Västerbotten (SE), Österbottens förbund (FI), Nordland fylkeskommune (NO), Vasaregionens Utveckling AB VASEK (FI), Umeå kommun (SE), Vännäs kommun (SE), Vindelns kommun (SE), Lycksele kommun (SE), Storumans kommun (SE), Infrastruktur i Umeå AB INAB (SE), Rana Utviklingsselskap AS (NO), Rana kommun (NO), Polarsirkeln lufthavnutvickling (NO), Mo i Rana Havn (NO), Mo Industripark AS (NO), Alastahaug havnevesen KF (NO), Formålet er å: Fjerne hindringer og fortsette med utviklingen av E12- korridoren som går fra Finland gjennom Sverige og Norge til Atlanterhavskysten. Å skape gode forhold for å styrke attraktivitet og utviklingsmuligheter. Et mer utviklet samarbeid med næringslivet til å bli formalisert, skape bedre forståelse av handelen og bransjens transportbehov. Å styrke samarbeidet mellom Kvarken rådet, Midt Skandia, Blå vegen og deres partnere. 14 VIKTIGE BEGIVENHETER
Strategiplan Visjon Mo i Rana Havns Visjon: Knutepunkt Nord Norge (Bil Båt Bane Fly). Startegisplanen og havnas SWOT analyse ble oppdatert i løpet av året 2016 på havnestyrets årlige strategisamling. Mo i Rana havn KF følger tett med i markedsutviklingen, og har god dialog med våre havnebrukere. Brukerkontaktmøte avvikles årlig i slutten av november, der ca. 80 % av brukerne er representert, for utveksling av gjensidig informasjon. Havna står godt rustet for fremtiden og er klar for de utfordringer som kommer. Det vises til regnskapstall og til noter. Havnas regnskap og årsmelding legges fram for Kontrollutvalget og Kommunestyret. FOTO: TOM-RUNAR JOHNSEN STRATEGIPLAN OG VISJON 15
Rana Havnestyre Desember November 2015 2019 Representanter Tor-Arne Strøm Leder Elin Smith Hansen Nestleder Stig Frammarsvik Elin Rønning Vararepresentanter (personlige) Mona Wangberg Simonsen Roar Eliassen Bergit Svenning Ingrid Gaustad Kristiansen Mo i Rana havn KF, 22.03.2017 Svein Tore Nordhagen Havnefogd Tor-Arne Strøm Havnestyreleder Brukerrepresentanter Tom Engø Mette Hansen Ansatte representant Herman Breiland Bjørn Ugdal Hans Petter Jacobsen Harald Lorentzen Styret har avholdt 8 møter og behandlet 34 saker gjennom året. 16 RANA HAVNESTYRE
Driftsregnskap Driftsinntekter 2016 Regulert Opprinnelig 2015 Note Regnskap budsjett budsjett Regnskap Brukerbetalinger 2 839 335 4 290 000 4 290 000 3 750 443 Andre salgs- og leieinntekter 21 704 117 19 119 650 19 119 650 22 808 642 Overføringer med krav til motytelse 1 579 244 2 405 000 2 405 000 2 979 258 Overføringer uten krav til motytelse 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 1 26 122 696 25 814 650 25 814 650 29 538 342 Driftsutgifter Lønnsutgifter 1, 10 8 715 823 9 361 203 9 361 203 8 666 527 Sosiale utgifter 1 1 744 087 2 114 766 2 114 766 2 161 578 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 1 7 701 811 7 425 300 7 425 300 8 852 888 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 1 777 624 1 228 000 1 228 000 854 764 Overføringer 1 5 092 0 0 0 Avskrivninger 5 4 306 609 4 912 000 4 912 000 4 273 166 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum driftsutgifter 23 251 045 25 041 269 25 041 269 24 808 923 Brutto driftsresultat 2 871 651 773 381 773 381 4 729 420 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 1 210 469 111 000 111 000 226 936 Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 Sum eksterne finansinntekter 210 469 111 000 111 000 226 936 REGNSKAP 17
Finansutgifter 2016 Regulert Opprinnelig 2015 Note Regnskap budsjett budsjett Regnskap Renteutgifter og låneomkostninger 1 657 865 2 250 000 2 250 000 1 624 227 Avdrag på lån 7 2 561 987 2 500 000 2 500 000 2 500 000 Utlån 0 0 0 0 Sum eksterne finansutgifter 1 4 219 852 4 750 000 4 750 000 4 124 227 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -4 009 383-4 639 000-4 639 000-3 897 291 Motpost avskrivninger 5 4 306 609 4 912 000 4 912 000 4 273 166 Netto driftsresultat 3 168 876 1 046 381 1 046 381 5 105 295 Bruk av tidligere års regnskapsmessige 527 203 0 0 2 961 679 mindreforbruk Bruk av lån 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 527 203 0 0 2 961 679 Overført til investeringsregnskapet 44 434 0 0 43 655 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 1 573 584 1 046 381 1 046 381 7 496 116 Avsatt til bundne driftsfond 0 0 0 0 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 1 618 018 1 046 381 1 046 381 7 539 771 Årets regnskapsmessige overskudd 9 2 078 061 0 0 527 203 (mindreforbruk) Årets regnskapsmessige underskudd 0 0 0 0 (merforbruk) Sum = I + J - K 0 0 0 0 18 REGNSKAP
Investeringsregnskapet Utgifter 2016 Regulert Opprinnelig 2015 Note Regnskap budsjett budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler 6 0 10 000 000 10 000 000 14 312 548 Kjøp av aksjer og andeler 1 44 434 0 0 43 655 Avdrag på lån 0 0 0 0 Avsetninger 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 44 434 10 000 000 10 000 000 14 356 203 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 0-8 000 000-8 000 000-10 500 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0-2 530 000 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0 0 0 Andre inntekter 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 0-8 000 000-8 000 000-13 030 000 Overføring fra drift 1-44 434-43 655 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0-2 000 000-2 000 000-1 121 558 Bruk av udisponert fra tidligere år 0 0 0-160 990 Sum finansiering -44 434-10 000 000-10 000 000-14 356 203 Udisponert i år 0 0 0 0 Udekket i år 0 0 0 0 REGNSKAP 19
Balanse Note 2016 2015 Eiendeler Anleggsmidler 121 165 992 124 403 823 Faste eiendommer og anlegg 5 59 094 494 60 535 882 Utstyr, maskiner og transportmidler 5 43 590 110 46 455 331 Utlån 0 0 Aksjer og andeler 88 089 43 655 Pensjonsmidler 2 18 393 299 17 368 955 Omløpsmidler 1 18 791 616 16 111 528 Kortsiktige fordringer 4 327 042 3 675 211 Aksjer og andeler 0 0 Premieavvik 2 46 950 273 615 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 14 417 624 12 162 702 Sum eiendeler 139 957 608 140 515 351 20 REGNSKAP
Note 2016 2015 Egenkapital og gjeld Egenkapital 37 047 921 39 096 910 Disposisjonsfond 3 14 128 239 12 554 656 Bundne driftsfond 0 0 Ubundne investeringsfond 3 261 023 261 023 Bundne investeringsfond 3 259 990 259 990 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 8-874 614-874 614 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) 2 078 061 527 203 Regnskapsmessig underskudd (merforbruk) 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 51 927 212 917 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto 4 21 143 295 26 316 725 Gjeld Langsiktig gjeld 100 022 697 98 087 097 Penjonsforpliktelse 2, 7 23 364 236 18 866 649 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 7 76 658 461 79 220 448 Kortsiktig gjeld 2 886 990 3 331 344 Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld 1 2 886 990 3 331 344 Premieavvik 0 0 Sum egenkapital og gjeld 139 957 608 140 515 351 Memoriakonti Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 REGNSKAP 21
Revisors beretning 22 REVISORS BERETNING
REVISORS BERETNING 23
POSTADRESSE POSTBOKS 185, 8601 MO I RANA BESØKSADRESSE MIDTRE GATE 23, 8624 MO I RANA TELEFON 75 13 47 00 TELEFAKS 73 13 47 01 VAKT TELEFON 975 10 200 VHF RADIO KANAL 12/16 (MO I RANA PORT AUTHORITY) EPOST HAVNA@MOIRANAHAVN.NO www.moiranahavn.no SPIRENDESIGN.NO FORSIDEBILDE: JAN INGE LARSEN