2 REGNSKAP ÅRSMELDING 2016

Transkript

1 Årsrapport 2017

2 2 REGNSKAP

3 Innhold Organisasjon og formål 4 Organisasjon og kontorkommune Formål og ansvarsområde Produksjonsmål 6 Driftsregnskapet 8 Låneporteføljen Investeringer i 2016 Nærvær i dager og prosent Regnskap 17 Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanse Revisors beretning 22 Vurdering 10 Økonomisk utvikling endringer gjennom året Sjøveien vår alternative motorvei Knutepunkt og Transportnav Samfunnsansvar - Beskrivelse Beredskapsvakt- havnebåtene Havnas ansatte Ledelsens ansvar Miljøpolitikk Høy etisk standard HMS Rana kommunes Strategiske Næringsplan - perspektiv og oppfølging av eierskapsmelding Viktige begivenheter 12 Havnesamarbeid E12 fra svenskegrensen til Mo i Rana modulvogntog Tilbud om nye tjenester Cruise Åpning av Helgelandsterminalen Tømmer 12 Atlantica Transport Strategiplan - Visjon 15 Rana Havnestyre 16 INNHOLD 3

4 Organisasjon og formål Organisasjon og kontorkommune Mo i Rana Havn KF (heretter kalt Mo i Rana Havn) er et kommunalt foretak som eies av Rana kommune. Rana kommunestyre er havnens øverste organ. Mo i Rana Havn ledes av Rana havnestyret. Den daglige driften av havnen forestås av havneadministrasjonen med en havnefogd som leder. Rana kommune er foretakets kontorkommune. Formål og ansvarsområde Formålet med virksomheten til Mo i Rana Havn er å utføre de oppgaver som kommunen er pålagt etter havneloven og til hørende forskrifter, og herunder ivareta de forvaltningsmessige, administrative, servicemessige og forretningsmessige oppgaver som følger med driften av havnen. Mo i Rana Havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Rana kommunes havnedistrikt og forvalte Rana havnekasses eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. De arealplanleggingsmessige oppgaver i havneområdet skjer i samråd med brukere som har interesser knyttet til det aktuelle området og i samråd med kommunens plankontor. For å opprettholde og videreutvikle havnenes trafikkgrunnlag, kan Mo i Rana Havn engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for Rana kommunes havnevirksomhet. 4 ORGANISASJON OG FORMÅL

5 REGNSKAP 5 FOTO: JAN INGE LARSEN

6 Produksjonsmål Total godsomsetning over kaiavsnittene, Bjørnbærvikodden, Rana Industriterminal, Rana Gruber, Helgeland Plast, Toraneskaia og Bulkterminalen, ble på tonn. Den største godsomsetningen gjennom året hadde man på Rana Grubers utskipningsanlegg og på Rana Industriterminal. Fordelingen mellom innenriks og utenriks godstransport ble på henholdsvis og tonn, henholdsvis 28% og 72%. Innenriks hadde en prosentvis økning på 3,5%, mens utenriks viser en nedgang på 0,7% sammenlignet med Antall skipsanløp gikk ned fra 964 til 911, det vil si en prosentvis nedgang på 5,5%. Forholdet mellom samlet losset og lastet gods i Mo i Rana Havn, viser og tonn, henholdsvis 41,5% og 58,5%. Losset gods hadde en prosentvis oppgang på 7,3%, mens lastet gods viser en økning på 3,7%. Sammenlignet med Som det fremgår av statistikken, så har godstransporten en svært god retningsbalanse, dvs. at det over havna kommer tilnærmelsesvis like mye gods inn som det går ut. Mange skip unngår dermed lange ballastreiser for nye oppdrag. Havna håndterer skip på over tonn dødvekt, og har egne taubåter. Dette i kombinasjon med effektive terminaler gir god transportøkonomi og stor miljøgevinst. Mo i Rana Havn forventer at den positive utviklingen som vi har sett de siste årene, fortsetter i transportnavet Mo i Rana. Vi håper på en økning ikke bare over havna, men også med bil og bane, og over den viktige øst- vest korridoren E12, til og fra de viktige markedene i Sverige, Finland og Russland. Innenfor de 4 største kaiavsnittene er utviklingen som følgende det siste året: Rana Gruber fra tonn i 2016 til tonn i 2017, en nedgang på: Bulkterminalen fra tonn i 2016 til tonn i 2017, en oppgang på: Toraneskaia fra tonn i 2016 til tonn i 2017, en oppgang på: Rana Industriterminal fra i 2016 til i 2017, en oppgang på: 6 PRODUKSJONSMÅL

7 LOSSET OG LASTET GODS 2017 TOTAL GODSOMSETNING (TONN) Losset 41,5% Lastet 58,5% ØKNING LOSSET GODS ,3% ØKNING LASTET GODS ANTALL SKIPSANNLØP 3,7% UTENRIKGS OG INNENRIKGS GODSTRANSPORT Innenriks 41,5% 500 Utenriks 72% 0 REGNSKAP ÅRSMELDING

8 8 ORGANISASJON OG FORMÅL

9 En havn av muligheter INTERVJU MED TOM ENGØ «Den nye havnen er ikke bare viktig fordi den gir mulighet til flere og større skip i havnen, men også på grunn av mulighetene den gir for industrien på land.» Mo i Rana Havn er en av landets største og travleste godshavner og har hatt hele 70 prosent tonnasjevekst mellom 2009 og Nå står de klare for å sikre også fremtidig verdiskapning i regionen og tenker helhetlig og stort. Ny havn, nye muligheter «Mo i Rana er jo allerede en svært travel havn, og vi jobber tjuefire sju, hverdag som helligdag, og enda kunne vi tenkt oss at døgnet hadde et par ekstra timer», ler Tom Engø som er daglig leder i Mo Shipping og har ansvar for å koordinere all skipstrafikk til og fra Mo i Rana Havn. Dette innebærer alt fra å bestille los og slepebåt til å sørge for at alle lover og regler er fulgt. «Vi har et svært godt samarbeid med havnevesenet allerede. De er profesjonelle og forutsigbare, og er flinke til å finne løsninger når problemer oppstår», sier Engø som ønsker å berømme innsatsen Mo i Rana Havn gjør for lokalsamfunnet. «Det er fort gjort å glemme hvor viktig en havn er det er på en måte der båtene kommer inn, og ikke så mye mer. Derfor er det så viktig å berømme Mo i Rana Havn for logistikken og infrastrukturen på land, som gjør at varer kan losses og trans- porteres til sine destinasjoner på en effektiv måte.» Med kurs for fremtiden Mo i Rana Havn står nå overfor en stor utbygging som vil ruste både kaien og regionen for fremtidig verdiskapning. Den nye kaien og terminalen vil skape en helt ny dynamikk mellom havnen og Mo industripark, men like viktig er det at man forventer en generell økning i tonnasjen over kai som følge av at miljøhensyn flytter stadig mer gods fra vei til sjø og bane. «Når den nye havnen med dypvannskaien kommer på plass, vil jo kapasiteten øke drastisk, både med tanke på antall mulige anløp og ikke minst hvilken type skip vi kan ta i mot. Dette er veldig positivt for havnen og de tilknyttede tjenestene, men også for næringslivet i hele distriktet, siden vi nå kan ta imot større lastebåter, noe som effektiviserer logistikken i seg selv. Dette vil igjen redusere driftskostnadene og forbedre konkurransekraften til hele regionen. Slik jeg ser det, er utbyggingen av Mo i Rana Havn helt avgjørende for fremtidig velstand i distriktet, og jeg føler meg veldig sikker på at den vil gi giv til ny verdiskapning i hele Helgeland.» REGNSKAP 9 FOTO: JAN INGE LARSEN

10 LOSSET GODS TONN SKRAPJERN TONN GRUS, SAND, PUKK TONN MALM TONN KVARTS TONN KOKS, KULL TONN DOLOMITT, KALKSTEIN, PELLETS, QUIK- LIME M.M TONN BENZOL, DRIVSTOFF TONN SLIG TONN SLAGG/ SINTER TONN SEMENT I BULK TONN DIVERSE VARER, STK. GODS TONN DUMPINGS- MASSE, AVFALL, SPILLOLJE, SLOP TONN EL. MASSE TONN TØMMER/ TREVIRKE LASTET GODS TONN SLIG TONN STÅLPRODUKTER TONN FERRO- PRODUKTER TONN DOLOMITT, KALKSTEIN, PELLETS, QUIK- LIME M.M TONN SLAGG/ SINTER TONN FESISTØV I BAG TONN TØMMMER/ TREVIRKE TONN PLASTVARER 10 DRIFTSREGNSKAPET ÅRSMELDING TONN BETONG- ELEMENT/ BRYGGER TONN DIVERSE VARER, STK GODS TONN BILVRAK 450 TONN EL. MASSE 522 TONN BILER, TRAKTORER, CAMPINGVOGN OG BRAKKER

11 Driftsregnskapet Driftsinntekter kr kr Driftsutgifter kr kr Brutto driftsresultat kr kr Driftsinntektene har økt med kr siste år. Driftsutgiftene er økt med kr Eksterne finansinntekter kr Eksterne finansutgifter Renter, provisjon m. m kr Avdragsutgifter kr Sum eksterne finansutgifter kr Kommentarer til driftsregnskapet, mindreforbruk og til avsetning Avsetning til disposisjonsfondet 2017 fremkommer slik: Netto driftsresultat 2017 kr Overført til investeringsregnskapet kr Mindreforbruk/merforbruk i 2016 kr Mindreforbruk 2016 kr Avsetning til disposisjonsfond i samsvar med strykningsreglene kr Som nevnt gikk godsomsetningen over Mo i Rana Havn ned med ca. 0,55% i 2017, dette har medført at bruker betaling og andre salgs- og leieinntekter har økt og ført til et høyere netto driftsresultat, sammenlignet med Netto driftsresultat er høyere enn budsjett. De største enkeltpostene på inntektssiden er Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter På inntektssiden kan følgende bemerkes i. f. t regnskapet Brukerbetaling viser en økning på kr Andre salgs- og leieinntekter viser en økning på kr De største enkeltposter på utgiftssiden er Lønn- og sosiale utgifter. Lønnsutgiftene er inndelt i fastlønn egne mannskaper, overtid og pensjon samt lønn m.m. for innleide mannskaper Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen/ Vedlikeholdsutgifter Sum driftsutgifter er redusert med kr i DRIFTSREGNSKAPET 11

12 Orientering til kommunestyret K-styret i Rana blir orientert om utviklingen i havna gjennom året. Låneporteføljen Ved utløpet av 2017 har Mo i Rana havn KF en langsiktig lånegjeld hos Kommunalbanken og KLP på kr Pensjonsforpliktelser 2017 utgjør kr Mo i Rana Havn KF har en fastrenteandel på 14% og en andel flytende rente på 87% Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i kommunens finansreglement. Rana kommunes finansreglement søkes etterlevd av selskapet. Selskapet har ikke eget finansreglement. I Avviksanalyse er låneporteføljens status holdt opp mot begrensningene i kommunens finansreglement. Denne viser et avvik når det gjelder «andel største enkeltlån i porteføljen». Rammen i kommunens finansreglement er 30%, mens selskapets største enkeltlån utgjør 37% av samlet lånevolum. Rammen er satt blant annet med tanke på refinansieringsrisiko. Det aktuelle lånet som overstiger rammen er et langsiktig lån som forfaller i Lånet burde således ikke representere noen refinansieringsrisiko på kort sikt. Selskapet har en fastrenteandel i porteføljen på 14%. I kommunens finansreglement er minimumskravet til fastrente en andel på 20%. Her foreligger det således et brudd. Avdrag Mo i Rana havn KF har utgiftsført kr i avdrag på lån for er betalt inn til Kommunalbanken. Renteprognoser I tabellen nedenfor fremskriver vi renten i bedriftens låneportefølje for de 5 neste år: År Prognose rente Mo i Rana havn KF benytter seg av ekstern bistand i arbeidet med låneporteføljen, den samme som Rana kommune, og benytter Kommunalbanken som kilde for billig kreditt. Sammensetning av passiva Krav/limit Andel lån med fastrente 14% Minimumsgrense 20% Andel lån med flytende rente 86% Minimumsgrense 20% Andel største enkeltlån i porteføljen 37% Maksimalgrense 30% Gjennomsnittlig porteføljerente 1,88% For øvrig foreligger det ingen brudd i forhold til kommunens finansreglement. 12 REGNSKAP

13 Investeringer i 2017 De planlagte investeringene på kr ,- er utsatt til Årsaken er at de utleide arealene som skulle vært oppgradert ikke har vært tilgjengelig for opparbeiding gjennom Nærvær i dager og prosent 2761 AVTALTE DAGSVERK 96,6% TOTALT NÆRVÆR 2668 dager av 2761 dagsverk 2,4% LANGTIDSFRAVÆR 67,7 dager av 2761 dagsverk 1% KORTTIDSFRAVÆR 25 dager av 2761 dagsverk Likestilling Foretaket arbeider løpende gjennom rekruttering og forfremmelse for likestilling mellom kjønnene. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Mo i Rana Havn KF vil søke å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon, for å innfri kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. REGNSKAP 13

14 Vurdering Den økonomiske situasjonen i Mo i Rana havn KF er tilfredsstillende etter en økning av godsomsetningen over Mo i Rana Havn gjennom flere år, god kontroll med utgiftssiden, og det forebyggende vedlikeholdet. Prognosene for de kommende år gir videre grunn til forsiktig optimisme. Mo i Rana havn KF arbeider aktivt med å bli en mer effektiv havn for å få mere gods over på sjø og vi er i god dialog med havnebrukerne om dette. Det årlige Brukerkontaktmøtet der alle de største havnebrukerne er representert, bebuder full sysselsetting og økt aktivitet for sine bedrifter i deres tidsperspektiv. Mo i Rana havn KF har leid ut Frihavnsområdet for en periode på 10 år for produksjon av plasskrevende merder. Denne kontrakten utløper i Man har forhandlet frem en ny leieavtale som vil tre i kraft i løpet av sommeren 2017 hvor man kan legge til rette for videre produksjon av merder og økt verdiskapning i regionen. Produksjonen gikk for fullt i Økonomisk utvikling endringer gjennom året En hver driftsmessig endring hos våre havnebrukere, det være seg driftsøkning eller reduksjon, vil merkes først i havna, og slå positivt eller negativt ut på våre regnskaper, ref. Finanskrisen og omfanget av denne. Sjøveien vår alternative motorvei Mo i Rana havn er en viktig aktør nasjonalt, regionalt og internasjonalt for næringslivet. Mange av bedriftene i vårt omland er avhengig av at havnen fungerer som den skal. Vi har en årlig godsomsetning på ca.4,2 millioner tonn, med meget god retningsbalanse. Det at samme skip både losser og laster i havnen, i kombinasjon med effektive terminaler, gir god transportøkonomi og en stor miljøgevinst i og med at mange av skipene unngår lange ballastreiser for nye oppdrag. Få havner i Norge kan vise til lignende. Mo i Rana huser videre en av landets største industriparker, Mo Industripark (MIP), som blomstrer. Mange av MIP s 110 bedriftene arbeider mot olje og gassvirksomheten på Helgelandskysten og andre steder. I tillegg kommer annen stor aktivitet i omlandet. Knutepunkt og Transportnav Få steder ligger forholdene bedre til rette for en moderne og effektiv omlastingsterminal mellom bil, båt og bane enn i Mo i Rana havn. Nordlandsbanen er nærmeste nabo til havneområdene. På Toraneskaia er det lagt jernbanespor langs hele kaifronten, CargoNet s godsterminal ligger i bakområdet til havna, bare 200 meter fra kai og Ro - Ro anlegg. Mo i Rana havn er plassert i skjæringspunktet mellom stamveiene E6 og E12, jernbane og sjøgående trafikk midt i Norge. Samfunnsansvar - Beskrivelse Den viktige rollen Mo i Rana havn har som nasjonalt og internasjonalt transportknutepunkt stiller strenge kvalitetskrav til tjenestene som tilbys. Havna har sterk fokus på sikkerhet i alle ledd, og hensynet til miljø og lokalsamfunn skal være en naturlig del av den kommersielle og regionale utvikling. 14 VURDERING

15 Mangfoldet i de trusler og risikoer samfunnet står ovenfor kan gi en rekke sektorer betydelige sikkerhetsmessige utfordringer. Transportsektoren, bestående av veg, jernbane, luft og sjø, har stor samfunnsmessig betydning Beredskapsvakt- havnebåtene Mo i Rana havn KF ivaretar sikkerheten i havna/havnedistriktet når det gjelder beredskap, beredskapsvakt og oljevern m.m. Det vises for øvrig til Mo i Rana havn KF s hjemmeside: der dette med oljevernberedskap og annen beredskap i Norge er fyldig dokumentert. Havnas ansatte 1/11 ansatte er kvinner Mo i Rana havn KF drives i dag med en minimumsbemanning og sysselsetter 11 personer, herav 1 kvinne. 6 av disse går inn i beredskapsvaktordningen og driften av taubåtene. Ved behov suppleres det blant annet med mannskaper som består av tidligere ansatte og mannskap fra Rana Industriterminal til krankjøring. I tillegg til dette har Industri/ Bedrifts kaiene samt godsterminalene, egne mannskaper. Ledelsens ansvar Miljøpolitikk Høy etisk standard HMS Mo i Rana Havn KF er sertifisert av Det Norske Veritas/GL etter Kvalitetssystemet ISO 9001 for følgende områder: Forvaltning og drift av havnedistriktet, herunder havnevesenets terminaler og taubåter. Miljøpolitikk Mo i Rana Havn KF ble i 2016 ISO miljøsertifisert og er nå en av få havner i norge som er miljøsertifisert iht til denne standaren. Ledelsen i Mo i Rana havn KF er kjent med at havnens arealer både i sjø og på landområdene er plassert på tidligere sterkt forurensede områder, og ivaretar Miljømyndighetenes krav i et tett samarbeid med Miljødirektoratet, Kystverket, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Rana kommunes miljøavdeling. Bedriften forholder seg til null visjonen: Det vil si at bedriften arbeider for å unngå skader på personer, ytre miljø og materiell «Vi skal gjennom kontinuerlig forbedring sikre en miljøvennlig havn for omgivelsene, byen og våre kunder. Ledelsen skal påse at ansvar og oppgaver for ytre miljø er definert og følges opp.» Mo i Rana Havn KF er en av veldig få havner i Norge som er både Kvalitets og miljøsertifisert i henhold til ISO 9001 og standaren, Det Norske Veritas/Germanische Lloyds har utstedt sertifikatene til Mo i Rana Havn KF. HMS Havna er tilsluttet Helse & Sikkerhet BA med bakgrunn i Arbeidsmiljølovens Kap.3 3, herunder overvåking av de ansattes helse. Alle ansatte blir i undersøkelsen bedt om å beskrive både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Svarene fra de ansatte er meget positive. Alle trives på jobb og har et godt arbeidsmiljø. Rana kommunes Strategiske Næringsplan - perspektiv og oppfølging av eierskapsmelding Havnestyret i Mo i Rana Havn KF er i dialog om det arbeidet som gjelder havna og eierskapsmeldingen, og vil komme med innspill til den strategiske handlingsplanen. Mo i Rana Havn KF har også startet Kartlegging rundt fellessystemer og effektiviseringsmuligheter, dette gjelder også ephorte systemet for saksfremlegging. VURDERING 15

16 Viktige begivenheter HAVNESAMARBEID Prosjekt for realisering av dypvannskai nådde en viktig milepæl i juni 2017 ved gjennomslag for prosjektet i nasjonal transportplan. Med dette ble et viktig grunnlag for realisering lagt. 30. november 2017 ble beslutningsgrunnlag for gjennomføring av prosjekt ferdigstilt. Styringsgruppen konkluderte med at investering i ny dypvannskai kunne realiseres innenfor forutsatte økonomiske vilkår. En felles driftsorganisasjon for alle terminaler med påfølgende uttak av synergier, var en viktig forutsetning i dette. Arbeidet med realisering fortsetter våren 2018 med verdifastsettelser og forhandlinger mellom eierne, samt søknad om forskuttering av mudringdsarbeider. 16 VIKTIGE BEGIVENHETER

17 SAMARBEID MED NARVIK REGIONEN Mo i Rana Havn har brukt 2017 for å knytte ennå bedre bånd med Narvik, Rana og Narvik har på mange måter mye av de samme utfordringene. Samtidig er vi ikke konkurrenter, og kan lære av hverandre. Det er mye vi kan stå sammen om. Nå ser Narvik og Rana på hva vi kan gjøre for å vinne store kontrakter, blant annet i forbindelse med Forsvarets utbygging på Evenes og økt aktivitet ved Bjerkvik tekniske verksted. Det vil også kreves en stor del underleverandører, og vi har en sterk leverandørindustri på hele Helgeland. Det god samarbeidet med Narvik vil fortsette også i CRUISE I 2017 var Mo i Rana Havn KF og PolarTours til stede på Cruise-Norways møtearena både i London og Hamburg. Resultatet av dette er at vi nå har knyttet kontakt med flere agenter. TILBUD OM NYE TJENESTER Det jobber kontinuerlig for å få første cruisebåt til Mo i løpet av 2019/2020. Ytterligere informasjon om Cruise kan man finne på I løpet av året har 2 av havnas ansatte utført «draft survey» på vegne av Mo i Rana Havn KF, det er Lloyds Maritime Academy som har utført opplæringen av de ansatte. (Draft Survey er en prosedyre for beregning av vekten av lasten lastet eller losset til eller fra et skip basert på endringer i deplasementet. Teknikken er basert på Archimedes prinsipp) VIKTIGE BEGIVENHETER 17

18 E12 FRA SVENSKEGRENSEN TIL MO I RANA MODULVOGNTOG Prøveordningen med modulvogntog med inntil 25,25 meter og en totalvekt på 60 tonn over E12, fra Svenskegrensen til terminaler i Mo i Rana, er meget viktig for aktiviteten på Europaveien. Prøveordningen som ble igangsatt i 2008 er videreført fra 2011 og er fortsatt i drift. TØMMER I slutten av 2014 ble det inngått kontrakt med Transportselskapet Nord for leie av kaifront og bakområde for utskipning av Tømmer fra Toraneskaia, det har også blitt bygd en tømmermålingstasjon i 2015 for å fasilitere utskipningen. Det er estimert at det vil bli skipet ut mellom 30 og 40 tusen m3 tømmer i ATLANTICA TRANSPORT Mo I Rana havn har siden midten av september 2016 deltatt i prosjektet E12 Atlantica Transport. E12 Atlantica Transport skal utvikle strategier for øst-vestlige transportkorridorer i regionen. Gjennom samarbeid på tvers av landegrensene bidrar prosjektet til å kanalisere kunnskap og samarbeid innen nærings-, innovasjons- og transportutvikling. På denne grenseoverskridende arenaen skal aktører fra næringslivet, offentlig sektor og akademia møtes for å utveksle kunnskap og erfaringer. Prosjektet ser på løsninger på problemstillinger som er synliggjort gjennom tidligere prosjektsamarbeid på transportfeltet gjennom innsats på tre områder: funksjonelle transportruter, grenseoverskridende planlegging og fremtidige samarbeidsstrukturer. Kunnskap om regionens transportsystem, transportetterspørsel og kommende etableringer er et nødvendig fundament for en effektiv og grenseoverskridende transportplanlegging. Partnerskapet skal utvikle sentrale strategier og retningslinjer for grenseoverskridende transportplanlegging og en bærekraftig utvikling av transportrutene. Prosjektet skal trekke erfaringer fra de tre landenes prosesser for planlegging av infrastrukturtiltak, i tillegg til å legge til rette for mer samordning av planlegging, drift og vedlikehold av regionens transportsystemer. 18 VIKTIGE BEGIVENHETER

19 Strategiplan Visjon Mo i Rana Havns Visjon: Knutepunkt Nord Norge (Bil Båt Bane Fly). Startegisplanen og havnas SWOT analyse ble oppdatert i løpet av året 2016 på havnestyrets årlige strategisamling. STRATEGIPLAN OG VISJON 19

20 Ingen cruisekontroll INTERVJU MED ØYSTEIN LORENTZEN «Det er på tide at Mo i Rana blir cruise-destinasjon!» Øystein Lorentzen er økonomisjef i Mo i Rana Havn, men også ansvarlig for satsingen på cruiseskip i Mo i Rana. For å få til dette er cruisekontroll ikke et alternativ, kun full gass fremover. Ifølge Lorentzen er Mo i Rana en uoppdaget perle på Helgeland. Det er kun et spørsmål om å tilrettelegge infrastrukturen, så vil cruiseturistene komme. «Mo i Rana ligger helt ideelt til med kort vei til både Saltfjellet og Svartisen, med sine muligheter til opplevelser som grotteutforsking, Saltstraumen og samisk kultur. Så har vi jernbanen, en populær og miljøvennlig transportmåte for engelskmenn og tyskere. Her ligger alt til rette for en ny næringsvei som kan gi giv og nyskaping i hele regionen.» Ting tar tid Store skip tar tid å vende, både i billedlig og bokstavelig forstand. Lorentzen vil derfor ikke være naiv når det gjelder hvor lang tid det vil ta å etablere Mo i Rana som cruisedestinasjon, men er definitivt optimist. «Det er ikke bare å knipse med fingrene for å åpne øynene til rederiene, man kan ikke bare stikke innom med en cruisebåt», sier Lorentzen og ler, «de fleste rederiene har allerede planlagt rutene for både 2018, 2019 og 2020, så det er viktig å være realistisk med tanke på farten i prosessen. Men for at cruiserederiene i det hele tatt skal vurdere en ny destinasjon, kreves gode tjenester både til lands og til vanns. Derfor er dypvannskai-prosjektet så viktig, fordi det betyr at vi kan tilby topp moderne fasiliteter og tjenester.» Visjon: ett anløp i 2018 Når man skaper en ny cruisedestinasjon, er samarbeid et nøkkelord, og Lorentzen forteller at han snakker med blant andre NSB og Polar Tours om å skape et godt tilbud på land. Han ser også klare synergier med den nye stor flyplassen som er planlagt, og har dialog med flere agenter som ønsker nye destinasjoner. «Jobben nå er å selge inn Mo i Rana som destinasjon til rederiene samtidig som vi jobber med å tilrettelegge for anløp. Disse tingene henger sammen: En flott destinasjon er vel og bra, men for tallknuserne i rederiene er gode fasiliteter nesten vel så viktig. Det som er spesielt bra med Mo i Rana i så måte, er den gunstige beliggenheten med tanke på landtransport og opplevelser i nærheten.» «Det skal være hornmusikk når den første cruisebåten klapper til kai i Mo i Rana, fordi det vil markere starten på en ny æra for byen og Rana-regionen. Det vil også være en feiring av hva ranaværinger kan få til når de løfter i lag», avslutter Øystein Lorentzen. 20 ORGANISASJON OG FORMÅL

21 Visjonen de jobber etter, er å få til ett anløp i løpet av 2019 for så å øke til to tre båter i REGNSKAP 21

22 Rana Havnestyre Desember November Representanter Tor-Arne Strøm Leder Elin Smith Hansen Nestleder Stig Frammarsvik Elin Rønning Vararepresentanter (personlige) Mona Wangberg Simonsen Roar Eliassen Bergit Svenning Ingrid Gaustad Kristiansen Mo i Rana havn KF, Svein Tore Nordhagen Havnefogd Tor-Arne Strøm Havnestyreleder Brukerrepresentanter Tom Engø Mette Hansen Bjørn Ugdal Hans Petter Jacobsen Ansattes valgte representant Herman Breiland Harald Lorentzen Styret har avholdt 8 møter og behandlet 25 saker gjennom året. Mo i Rana havn KF følger tett med i markedsutviklingen, og har god dialog med våre havnebrukere. Brukerkontaktmøte avvikles årlig i slutten av november, der ca. 80 % av brukerne er representert, for utveksling av gjensidig informasjon. Havna står godt rustet for fremtiden og er klar for de utfordringer som kommer. Det vises til regnskapstall og til noter. Havnas regnskap og årsmelding legges fram for Kontrollutvalget og Kommunestyret. 22 RANA HAVNESTYRE

23 Driftsregnskap Driftsinntekter 2017 Regulert Opprinnelig 2016 Regnskap budsjett budsjett Regnskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter REGNSKAP 23

24 Finansutgifter 2017 Regulert Opprinnelig 2015 Regnskap budsjett budsjett Regnskap Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av lån Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Årets regnskapsmessige overskudd (mindreforbruk) Årets regnskapsmessige underskudd (merforbruk) Sum = I + J - K REGNSKAP

25 Investeringsregnskapet Utgifter 2017 Regulert Opprinnelig 2016 Regnskap budsjett budsjett Regnskap IInvesteringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra drift Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av udisponert fra tidligere år Sum finansiering Udisponert i år Udekket i år REGNSKAP 25

26 Balanse Eiendeler Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån 0 0 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler 0 0 Premieavvik Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler REGNSKAP

27 Egenkapital og gjeld Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond 0 0 Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) Regnskapsmessig underskudd (merforbruk) 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Gjeld Langsiktig gjeld Penjonsforpliktelse Sertifikatlån 0 0 Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 Sum egenkapital og gjeld REGNSKAP 27

28 Revisors beretning 28 REVISORS BERETNING

29 REVISORS BERETNING 29

30 Kaiplass til fremtiden INTERVJU MED STIG FRAMMARSVIK Mo i Rana Havn har lenge hatt god og jevn vekst og kommer til å bli enda mer sentral i verdiskapingen i Rana-regionen fremover. Med dypvannskai blir havnen enda bedre rustet til å møte lokalindustriens behov for effektivitet. Grønn og fremtidsrettet «Rana har allerede en grønn industri i verdensklasse, og for å beholde og videreutvikle den er dypvannskaien helt avgjørende.» Stig Frammarsvik sitter i styret i Mo i Rana Havn og er ansvarlig for dypvannskai-prosjektet. «Med 18 meters dybde får vi nå mulighet til å være en del av den internasjonale utviklingen mot større skip, pluss at vi blir i bedre stand til å håndtere den generelle veksten i godstrafikken i Mo i Rana Havn.» Mo i Rana står overfor en spennende utvikling. Ny storflyplass og Smart City er to prosjekter som vil sette sitt positive preg på regionen i årene som kommer, og med en dypvannskai åpnes nye muligheter for vekst og velstand i Rana. Åpner nye veier «Moderne, miljøvennlig og effektiv infrastruktur er avgjørende for fremtidig næringsutvikling i Rana», sier Frammarsvik og trekker frem nærheten til Sverige som en av flere nøkler. «For eksempel er Nord-Sverige et mineralrikt område som eksporterer til hele verden. Da er E12 til Mo i Rana, som har TEN-T-status og dermed er en del av det europeiske transportnettverket, raskeste vei til markedet.» At Mo i Rana Havn vokser jevnt og trutt, er svært gode nyheter for regionen, men gir også havnen et luksusproblem med kapasitetsutfordringer. Dette avslørte blant annet prosjektet med rørledningen til Aasta Hansteen. «Aasta Hansteen viste at vi er konkurransedyktige i Rana, men har også avslørt flaskehalsene i logistikken på Mo i Rana Havn», forteller Frammarsvik. «Dypvannskaien er derfor helt avgjørende for videre utvikling av industrien her og, ikke minst, for å tiltrekke seg investorer og utvikle nytt næringsliv.» I samme båt Stig Frammarsvik forteller at dypvannskai-prosjektet er nedfelt som et av de viktigste prosjektene i den strategiske næringsplanen i Rana kommune og har bred, tverrpolitisk forankring. «Jeg tror vi alle skjønner at vi er i samme båt når det gjelder næringsutvikling i Rana generelt og dypvannskaien spesielt. Det er mange gode fagfolk som er involvert i dette prosjektet, og jeg opplever at det er godt forankret hos både politikere og næringslivsfolk. Det gjør at jeg er optimistisk med tanke på fremtiden til hele Helgelands-regionen», avslutter Stig Frammarsvik. 30 ORGANISASJON OG FORMÅL

31 REGNSKAP 31 FOTO: JAN INGE LARSEN

32 POSTADRESSE POSTBOKS 185, 8601 MO I RANA BESØKSADRESSE MIDTRE GATE 23, 8624 MO I RANA TELEFON TELEFAKS VAKT TELEFON VHF RADIO KANAL 12/16 (MO I RANA PORT AUTHORITY) EPOST HAVNA@MOIRANAHAVN.NO SPIRENDESIGN.NO FORSIDEBILDE: JAN INGE LARSEN