Nedre Romerike Avløpsselskap IKS. Hovedplan for avløp

Nedre Romerike Avløpsselskap IKS Hovedplan for avløp 2018-2033 Skedsmo 21.09.2017

Innhold Sammendrag... 4 1 Innledning... 11 1.1 Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040... 11 1.2 Planperiode og planleggingshorisont... 12 1.3 Erfaringer fra foregående hovedplanperiode... 12 1.4 Hovedplanprosessen... 13 1.5 Innføring av overordnede fagplan... 14 2 Rammebetingelser... 15 3 Tilført avløp og prognose... 16 3.1 Tilknytning og befolkning... 16 3.2 Avløpsmengder... 16 3.3 Stoffbelastning... 18 3.4. Tilførselsgrad... 19 3.5 Prognose... 20 3.5.1 Forventede avløpsmengder... 20 3.5.2 Forventet stoffbelastning... 22 4 Status og tilstand... 23 4.1 Oversikt avløpssystem... 23 4.2 Transportsystemet... 24 4.2.1 Tilstand og kapasitet... 24 4.2.2 Identifisert risiko... 25 4.3 Avløpsrenseanlegget... 26 4.3.1 Tilstand og kapasitet... 27 4.3.2 Renseresultat... 29 4.3.3 Identifisert risiko... 29 4.4 Mellomlager for slam Krogstad Miljøpark... 30 4.5 Resipientforhold... 31 4.5.1 Nitelva... 31 4.5.2 Overvåking av Nitelva... 32 4.5.3 Forurensningsregnskap for NRA og store lokale overløp til Nitelva... 34 4.5.4 Simulering av hvordan NRA IKS påvirker vannkvalitet i Nitelva... 35 4.5.5 Påslippskontroll og slamkvalitet... 35 4.6 Oppsummert; Produksjons- og distribusjonskapasitet... 37 5 Prioriterte tiltak... 38 5.1 Levere vannet tilbake med minst like god kvalitet... 38 5.1.1 Ikke forringe kvaliteten i vassdragene... 39 5.1.2 Aktiv partner i utviklingen av tekniske løsninger... 41 2

5.2 Klimanøytral virksomhet innen 2030... 41 5.2.1 Energinøytral virksomhet innen 2025... 42 5.2.2 Utnytte tilgjengelige ressurser i vann og slam... 42 5.2.3 Benytte fornybare innsatsmidler i produksjonen... 44 5.3 Kostnadseffektiv virksomhet... 44 5.3.1 Kostnadseffektiv drift... 45 5.3.2 Smarte investeringer... 45 5.3.3 Ytelsesindikatorer... 46 5.5 Andre tiltak... 47 5.6 Rammetiltak... 48 5.7 Oversikt over prioriterte tiltak... 48 5.7.1 Prioriterte tiltak 2018-2021... 50 5.7.2 Prioriterte tiltak 2021-2025... 51 5.7.3 Prioriterte tiltak 2026-2029 og 2030-2033... 51 5.7.4 Oppsummert; Prioriterte tiltak... 52 5.8 Samlet investeringsbehov 2018-2033... 52 5.9 Identifiserte tiltak som ikke er prioritert... 53 6 Økonomi og investeringsbehov... 54 6.1 Bakgrunn og forutsetninger... 54 6.2 Økt bemanning... 54 6.3 Kostnadsanalyse... 56 Vedlegg... 57 1 Spesifikke tillatelser og avtaler... 57 1.1 Utslippstillatelsen av oktober 2015... 57 1.2 Tillatelse for mellomlagring av slam... 57 1.3 Selskapsavtale for NRA IKS... 58 2 Lover... 59 2.1 Sentrale lover... 59 2.2 Sentrale forskrifter... 59 2.3 Andre rammebetingelser... 60 3

Sammendrag Rensing av avløpsvann er en av samfunnets viktigste hygiene- og helsefaktorer. Det er en forutsetning for moderne samfunnsutvikling, og må ligge i forkant av befolkningsutviklingen. «Hovedplan for avløp 2018-2033» er Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA IKS) sin overordnede operative plan for håndtering av avløpsvann for eierkommunene. Hovedplanen konkretiserer og gjør ytterligere prioriteringer på bakgrunn av føringene som er gitt i «Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040». NRA IKS renser avløpsvann fra eierkommunene Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, og Nittedal (forventet fra 2019) før det slippes ut i Nitelva. Renseanlegget overholder per i dag samtlige krav som er stilt i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. De to viktigste parameterne i utslippstillatelsen er reduksjon av fosfor og nitrogen i avløpsvannet. Kravet fra Fylkesmannen er 93 % og 70 % renseeffekt på henholdsvis fosfor og nitrogen. I perioden 2014-2016 mottok renseanlegget en gjennomsnittlig mengde avløpsvann på 18,7 millioner m³ i året, hvilket tilsvarer 592 liter per sekund. Hovedanlegget har i dag en maksimal kapasitet på 1.400 liter per sekund, men dette var ikke tilstrekkelig for å håndtere vannmengden i 250 timer per år er kapasiteten i hovedanlegget ikke tilstrekkelig. 3,1 % av tiden perioden 2014-2016, som utgjør i størrelsesorden 250 timer per år. Forklaringen ligger i at tilrenningen per døgn er svært variabel som følge av nedbørsforhold, snøsmelting og grunnvannsforhold. Utslipp av urenset avløpsvann til Nitelva er ikke akseptabelt, både av hensyn til å overholde samlet utslippskrav for anlegget, og at utslippet skjer i et sentrumsnært område. Idriftsettelsen av OREA i 2019 er et stort skritt i riktig retning mot NRA IKS sin visjon om nullutslipp av urenset avløpsvann, og vil redusere tidsperioden med manglende rensekapasitet til i størrelsesorden 10 timer per år. 4

Med kapasitet i OREA til å rense overløp fra hovedanlegget øker også mulighetene for økt kapasitet på store pumpestasjoner for derigjennom å redusere lokale overløp. En helhetlig avløpshåndtering med resipienten i fokus tilsier behov for en større grad av samordning av tiltak mellom NRA IKS og eierkommunene for å oppnå optimale løsninger med hensyn til å redusere samlet utslipp fra transportsystem og renseanlegg. Anlegget er dimensjonert for å tåle stoffmessig overbelastningen i 20 % av tiden. I dag overskrides kapasiteten i kortere perioder. Kapasiteten på renseanlegget styres ikke bare av tilførte avløpsmengder, men også av stoffbelastningen (innholdet i tilført avløpsvann). Stoffbelastningen er direkte avhengig av antall tilknyttede personer og av næringsforbruk. Tilførselen vil i noen grad påvirkes av variasjonene i vannmengdene. Renseanlegget er dimensjonert slik at det tåler stoffmessig overbelastning i inntil 20 % av tiden. Renseanleggets dimensjonerende kapasitet overskrides i kortere perioder allerede i dag, men på årsbasis ligger stoffbelastning ligger fortsatt innenfor dimensjonerende kapasitet. Basert på eierkommunenes egne prognoser vil totalt 129 000 innbyggere i 2015 (inkl. Nittedal) øke til 201 000 innbyggere i år 2040 og 303 000 innbyggere i år 2060. Antall innbyggere i dagens eierkommuner forventes med andre ord å fordoble seg omtrent hvert 40-50ene år. Dette stiller krav både til kapasiteten på renseanlegget (hovedanlegg og OREA), og til tilfredsstillende overføringskapasitet på NRA IKS sitt transportsystem. 2040 2065 Økt tilførsel og tilrenning betyr at dagens kapasitet i hovedanlegget vil bli overskredet stadig flere timer per år. Det vil medføre at rensekravene blir stadig vanskeligere å opprettholde ettersom OREA forestår mekanisk og kjemisk rensing, men ikke biologisk rensing. Beregninger indikerer at dagens kapasitet på hovedanlegget vil bli overskredet anslagsvis 10 og 20 % av tiden om henholdsvis 25 og 50 år (se figuren over). 5

Prosjektet «NRA mot 2040» konkluderte at kapasiteten på hovedanlegget må økes til ca. 2 000 liter per sekund for å møte forventet økt avløpsmengde. Denne hovedplanen legger til grunn forutsetningene fra «NRA mot 2040» om økning av hydraulisk kapasitet til 2 000 liter per sekund for perioden frem mot 2040. Hydraulisk kapasitet mot 2065 vil bli nærmere vurdert i forbindelse med planlagt overordnet fagplan for renseanlegget. Prognosene for stoffmengder viser at kapasitet i hovedanlegget vil bli overskredet allerede i år 2024. Prognosene for stoffmengder viser at kapasitet i hovedanlegget vil bli overskredet allerede i år 2024 (se figuren under). 2024 2024 2024 Illustrasjonen under viser i hvilken grad dagens kapasitet i ulike deler av infrastrukturen dekker behovet gitt forventet befolkningsvekst i dagens eierkommuner. Det som er merket rødt dekker ikke dagens behov, mens det som er merket gult dekker behovet i år 2025. De deler av produksjons- og distribusjonsinfrastrukturen som er merket grønt dekker allerede behovet i år 2065. 6

NRA IKS er inne i et utviklingsløp som kan deles i tre faser; Fase 1: Kapasitetsøkning i form av optimaliseringstiltak og eliminering av flaskehalser i dagens anlegg innenfor eksisterende volumer. o Slike tiltak har pågått de siste 10 årene. Det planlegges ytterligere oppgraderings- og utbyggingstiltak i eksisterende anlegg for å tilrettelegge for en ytterligere økning av dagens rensekapasitet og driftssikkerhet. Fase 2: Utbygging av det nye rensetrinnet OREA. o OREA-prosjektet var det høyeste prioriterte tiltaket i den foregående hovedplanen for NRA IKS. Tiltaket ferdigstilles i 2018 og settes i full drift i 2019. OREA dekker behovet for å rense avløpsvann ved store nedbørs-/vannmengder, ekstreme flomsituasjoner og ved planlagt arbeid i RA2. Fase 3: Utvidelse av kapasiteten i biotrinnet med etterfølgende sluttseparasjon av slam. o Beregninger viser at økning i tilknytningen fører til at kapasiteten på biotrinnet vil være nådd innen 2024. Kortsiktige tiltak vil kunne forlenge denne perioden med noen få år. Men NRA IKS må starte opp en planleggingsprosess i løpet av inneværende handlingsplanperiode for å fremskaffe et best mulig grunnlag for valg av prosessløsning og anleggsdesign for utvidet kapasitet på det biologiske rensetrinnet. o Utbygging av kapasiteten i biotrinnet med etterfølgende sluttseparasjon av slam forventes å være det neste store utbyggingsprosjektet på renseanlegget etter utbygging av biogassanlegget. I etterkant av at en ny linje i det biologiske rensetrinnet er bygget ut, planlegges oppstart for ombyggingen av eksisterende biologiske renselinjer. 7

Med «Hovedplanen for avløp 2018-2033» går NRA IKS inn i fase tre av utviklingsløpet. Hovedplanen skal i hovedtrekk realisere følgende; Ikke forringe kvaliteten i vassdragene Innen 2 år ha utarbeidet overordnet plan for oppgradering av kapasiteten og kvaliteten i renseanlegget for å dekke behovet i et 50-års perspektiv. Innen 15 år ha et hovedanlegg med rensekapasitet på minimum 2 000 l/s inkl. nødvendig sikkerhetsmargin for linjer ute av drift. Innen 3 år ha utarbeidet overordnet plan for hovednettet i nært samarbeid med berørte eierkommuner. Her forankres felles prioriteringer og tiltak. Innen 5 år ha oppgradert NRA IKS sin del av hovednettet i Nitelva med tilstrekkelig kapasitet og sikkerhet slik at utslipp av urenset avløpsvann kun skjer ved ekstreme hendelser. Klimanøytral virksomhet innen 2030 Ved inngang til hovedplanperioden inngå som pilot for uttesting av bærekraftsindikatorer i vannbransjen gjennom Bedre Vann. Innen 1 år ha utarbeidet klimaregnskap for hele verdikjeden fra mottak av avløpsvann til utslipp i Nitelva. Innen 2 år ha utarbeidet handlingsplan for optimalisering av energiforbruket i hele verdikjeden. Innen 3 år ha utarbeidet handlingsplan for utnyttelse av andre energikilder og bærere. Utnytte tilgjengelige ressurser i vann og slam Innen 1 år ha valgt strategi for fremtidig anvendelse av biogass. Innen 4 år ha etablert produksjonsanlegg for biogass. Innen 3 år som en integrert del av handlingsplan for utnyttelse av energikilder og -bærere behandle utnyttelse av varmeenergi særskilt. Her må utredes både potensiale, utfordringer og mulige samarbeidspartnere. Kontinuerlig arbeide for å sikre kvalitet og attraktivitet i anleggets slamprodukt. Herunder deltakelse i FoU-prosjekter. Innen 1 år ha etablert et regime for bedret påslippskontroll og påslippsavtaler i samarbeid med eierkommunene. Benytte fornybare innsatsmidler i produksjonen Innen 2 år ha utarbeidet en overordnet plan for renseanlegget som utreder mulighetene for overgang til fornybare innsatsmidler. Innen 4 år ha gjennomført mulighetsstudier for fosforfjerning og slamseparasjon hvor bruken av ny teknologi er konsekvensutredet. 8

«Hovedplan for avløp 2014-2017» hadde økt rensekapasitet som hovedprioritet. Hovedprioritet for de neste planperiodene bør være styrket rense- og transportkapasitet. I tillegg vil økt ressursutnyttelse og klimanøytral virksomhet være en ledestjerne for utviklingen de kommende årene. Vannbransjen vil møte større forventninger til at virksomhetene drives på en bærekraftig måte. Det vil bli viktigere å fokusere på reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp samt å utnytte tilgjengelige ressurser i kretsløpet på en mer effektiv måte. NRA IKS har et stort potensiale ved en effektiv bruk av både slam og avløpsvann som energibærere. Styrket rense- og transportkapasitet betyr store investeringer. Likeledes vil tilrettelegging for utnyttelse av de energi- og gjødselressurser selskapet forvalter kreve investeringer. Hovedplanen har identifisert et grovestimert investeringsbehov på i størrelsesorden 2,1 2,5 milliarder kroner. Samlet investeringsbehov i planperioden 2018-2021 er estimert til 650 770 millioner kroner. Investeringsbehov 2018-2021 2022-2025 2026-2029 2030-2033 Samlet 2017-kroner 650-770 450-620 510 460-610 2.070 2.510 Nominelle kroner 690-820 530-730 650 650 860 2.520 3.060 Alle summer i millioner kroner. Investeringsbehovet er beregnet ut fra eierkommunenes forventede befolkningsvekst, en årlig avskriving på 3 %, årlig prisvekst på 2,5 % og en rente på 2,5 %. Driftsutgiftene vil nødvendigvis måtte øke som et resultat av investeringene. Erfaringene tilsier at kostnadene stiger ved økt produksjonsvolum med anslagsvis 20 % av selvkost for den økte leveransen. Videre tilsvarer den årlige driftsutgiften av en teknisk installasjon 3 % av investeringen. Tilsvarende for bygg og anlegg er 0,5 %. et veiskille hvor vi må utbedre og rehabilitere i tillegg til å utvide rensekapasiteten for å møte fremtiden. Eierkommuner har nytt godt av et robust avløpsrenseanlegg (RA2). RA2 er nå mer enn 40 år gammelt og er i liten grad modernisert. Dette har over tid gitt lave produksjonskostnader. Selskapet er nå ved et veiskille hvor vi må utbedre og rehabilitere i tillegg til å utvide rensekapasiteten for å møte fremtiden. 9

En forutsetning for planarbeidet er at samtlige investeringer sees i et langsiktig perspektiv, fordi de samlede kostnadene blir lavere. En forutsetning ved planarbeidet er at samtlige investeringer sees i et langsiktig perspektiv, fordi de samlede kostnadene blir lavere. Ledningsanlegg, fjellhaller og andre bygningsmessige konstruksjoner med lang levetid bygges med et 50-års perspektiv. Til sammenligning vil tekniske installasjoner som erfaringsmessig har en kortere levetid dimensjoneres deretter. Disse vil normalt planlegges i et kortere 25-års perspektiv, for å unngå unødig investering i overkapasitet. Hovedplanen legger til grunn at kostnadseffektiv drift skal sikre at driftsutgiftene per innbygger reduseres i perioden frem mot 2033. Finansutgiftene vil imidlertid øke, sterkest de første årene for deretter å flate ut rundt 2030. Prisen for avløpsvann fra NRA IKS per innbygger er derfor beregnet å bli 250 kroner høyere i år 2033 enn i år 2018. Veksten vil være størst de nærmeste årene, for deretter å flate ut rundt 2030. NRA IKS sin kostnad fordelt per innbygger vil øke med ca. 250 kroner fra vel 800 kroner i 2018 til vel 1 050 kroner i år 2033. Økningen er størst den første tiden, men flater ut rundt 2030. Planlegging, utvikling, drift og vedlikehold av nye produksjonstrinn og nytt stamnett vil kreve økt bemanning i planlegging, produksjon og støtte, og er en forutsetning for effektuering av hovedplanen. Den økte bemanningen i planlegging finansieres gjennom investeringsprosjekter mens produksjon og støtte finansieres over drift. De ansatte vil utføre arbeid for begge selskaper og kostnader fordeles etter faktisk medgått tid. NRA IKS og NRV IKS arbeider for at eierkommunene skal kunne utvikle Nedre Romerike uten å måtte ta hensyn til begrensninger i kapasiteten eller kvaliteten på våre anlegg, og innbyggerne tilbys fremtidsrettede og kostnadseffektive løsninger. Vi bygger og videreutvikler anleggene for fremtidige generasjoner slik tidligere generasjoner har bygget for oss. Vi bygger og videreutvikler anleggene for fremtidige generasjoner slik tidligere generasjoner har bygget for oss. *** 10

1 Innledning «Hovedplan for avløp 2018-2033» er Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA IKS) sin overordnede operative plan for avløpsvann fra eierkommunene. Hovedplanen konkretiserer og gjør ytterligere prioriteringer på bakgrunn av føringene som er gitt i «Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040». Strategien skal sammen med godt lederskap bidra til at virksomhetene ligger i forkant av samfunnsutviklingen. Våre eiere skal kunne utvikle kommunene uten å måtte ta hensyn til begrensninger i kapasiteten eller kvaliteten på våre anlegg, og innbyggerne kunne tilbys fremtidsrettede og kostnadseffektive vanntjenester. Mens «Hovedplan for avløp 2014-2017» hadde økt rensekapasitet som hovedprioritet, vil hovedprioritet for de neste planperiodene være styrket leveringssikkerhet i rensing og transportsystem. I tillegg vil økt ressursutnyttelse og klimanøytral virksomhet være en ledestjerne for utviklingen de kommende årene. Hovedplanen har en viktig funksjon for å kommunisere og forankre selskapets behov for investeringer og videre utvikling overfor selskapets styre og eierkommuner. En helhetlig plan med klare prioriteringer gir grunnlag for å skape forståelse for selskapets langsiktige investeringsbehov. 1.1 Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040 Strategien skal bidra til at aktivitetene i planperioden er godt tilpasset et langsiktig perspektiv hva gjelder gode veivalg og løsninger. Den bygger på en erkjennelse av at dagens løsninger ikke vil være tilstrekkelig for å møte befolkningsveksten og de klimaendringer som må forventes i regionen, ei heller fremtidige forventninger om tjenestetilbud eller miljøhensyn fra myndigheter og innbyggere. I strategien pekes det på fire utfordringer som må møtes aktivt de neste tiårene; 1. Befolkningsvekst; Basert på eierkommunenes egne prognoser vil totalt 129 000 innbyggere (inkl. Nittedal) i 2016 øke til 242 000 innbyggere i år 2050 og 510 000 innbyggere i år 2100. Antall innbyggere i dagens eierkommuner forventes med andre ord å fordoble seg hvert 40-50ene år. 2. Miljøhensyn; Stortinget vedtok i 2008 at Norge skal være klimanøytralt innen 2050, og at dette fremskyndes til 2030 dersom det kommer på plass en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser. Med Paris-avtalen fra desember 2015 oppfylles dette vilkåret, og Stortinget ba i juni 2016 regjeringen legge til grunn at Norge skal være klimanøytralt allerede 1. januar 2030. 3. Klimaendringer; Klimaendringer innebærer mer ekstremnedbør som er en utfordring både for ledningsnettet og avløpsrenseanlegget. 4. Smarte samfunn; Fremveksten av smarte samfunn handler om hvordan vi møter morgendagens utfordringer når det gjelder ressursforvaltning, energieffektivitet og -lagring, innbyggernes sikkerhet, kostnadsbesparelser, bedre helse og tilgang til utdanning. Det omfatter også smarte løsninger hele veien fra vannet blir pumpet opp fra Glomma, frem til brukeren, og til det slippes ferdigrenset ut i resipienten. Kommunene vil bli utfordret på hvilke tjenester som skal leveres til hvilken kvantitet og kvalitet, hvordan dette skal organiseres og mange, mange andre spørsmål. NRV IKS og NRA IKS har som formål å bidra med; «Rent vann for deg, miljøet og fremtiden!» 11

De to interkommunale selskapene leverer tjenester til eierkommunene og vil i tillegg ta rollen som pådriver for felles faglige regionale løsninger og samarbeidsprosjekter innen drift, infrastruktur, innovasjon, kompetanse og teknologi. Selskapene har definert følgende visjon for sitt arbeid; «Et forbilde for forvaltning av vannressurser i et evighetsperspektiv». For å konkretisere veien mot visjonen er det definert seks overordnede mål for vår virksomhet. 1. Tilstrekkelig kapasitet alltid 2. Levere vannet tilbake med minst like god kvalitet 3. Klimanøytral virksomhet innen 2030 4. Kompetansesenter for vannbransjen 5. Ledende på HMS-arbeid i vannbransjen 6. Kostnadseffektiv virksomhet For hvert av de seks overordnede målene er det definert en delstrategi bestående av delmål og fokusområder. Strategien er tilgjengelig på www.nrva.no. 1.2 Planperiode og planleggingshorisont Det er naturlig at en hovedplan har en lang planhorisont sett i lys av den langsiktigheten som preger systemoppbygging og levetiden på mange av de anleggene som bygges. I vann og avløps-sektoren planlegges som regel ledningsnettet i et 100-års perspektiv, mens anleggene ofte planlegges ut fra et 50-års perspektiv. Hovedplanen for NRA IKS har en planhorisont på 16 år, det vil si frem mot år 2033. Dette er en lengre planhorisont enn tidligere hovedplaner, og må forstås ut fra en erkjennelse av at investeringer og systemutvikling har et langsiktig perspektiv med dertil hørende behov for både kontinuitet og forutsigbarhet. Med hovedplanen følger en handlingsplan for de to første planperiodene (2018-2021 og 2022-2025) med synkende detaljeringsgrad utover i perioden, samt mer rammebaserte langtidsplaner for planperiodene (2026-2029 og 2030-2033). Hovedplanen vil bli rullert hvert 4. år, med mellomliggende revisjon av handlingsplanen som danner grunnlag for økonomiplanen. 1.3 Erfaringer fra foregående hovedplanperiode Erfaringer fra forrige hovedplanperiode er nyttige å ta med seg i arbeidet med ny hovedplan. Erfaringene kan oppsummeres som følger: Av 11 tiltak i foregående hovedplan er seks gjennomført (OREA, primærrensing, Krogstad miljøpark, septikmottak, ventilasjon/avfukting, avvanning). 5 tiltak er utsatt til neste planperiode (ikke forsinket). Skyldes en kombinasjon av at de ikke bør gjennomføres enda fordi de er avhengige av gjennomføring av andre tiltak, samt at de øvrige tiltakene var underkalkulert og en dermed ikke kunne overskride lånerammen. Ett tiltak har kommet til og to er blitt utredet og under planlegging (biogass, kontorbygg Strandveien). For ambisiøs tidsplan for gjennomføring av prosjekter Premissavklaringer og planprosesser tar generelt lengre tid enn det man på forhånd forventer. For lave kostnadskalkyler for flere prosjekter Varierende grad av kontakt med eierkommunene etter at hovedplanen ble utarbeidet sist. 12

De første punktene er en viktig påminnelse i anstrengelsene for mest mulig realistisk planlegging. Konsekvensen av ambisiøse tidsplaner og for lave kalkyler har blitt forlenget gjennomføringstid. Det siste punktet bør følges opp ved at det etableres et mer systematisk og kontinuerlig møteforum for felles planlegging også mellom hovedplanprosessene. Blant annet ved utarbeidelse av overordnet plan for transport av avløpsvann, en plan som må gjennomføres i nært samarbeid med eierkommunene da eierskapet er delt. 1.4 Hovedplanprosessen For å danne seg et godt bilde av nåsituasjonen ble det høsten 2016 gjennomført en grundig ROS-analyse. Gjennom ROS-analysen fikk selskapet avdekt sårbare punkter, både med hensyn til anleggenes tilstand og hvordan en organiserte tjenesteproduksjonen. Prosessen med utarbeidelse av ny hovedplan startet opp høsten 2016, og har bestått i å; Definere ståsted og avklaring av anleggenes kapasitet Fastsette mål basert på overordnet målsettinger gitt i «Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040» Utrede nødvendige tiltak for å sikre måloppnåelse på kort og lang sikt For å sikre medvirkning fra eierkommunene er det gjennomført to fellesmøter samt separate særmøter med alle. Etter som hovedplanen skal dekke fire 4-årige planperioder er det gjennomført en rekke faglige delutredninger: Styrket leveringssikkerhet i rensing og rensekvalitet Restkapasitet i biotrinnet (analyse av dagens anlegg) Økt biologisk rensekapasitet / nitrogenrensing og ny slamseparasjon (prosjektidentifikasjon fase 0) Ny forbehandling; Rister (prosjektidentifikasjon fase 0) Oppgraderte støttefunksjoner; Prosessvann inkl. brutt vannforsyning (forprosjekt fase 2) Oppgraderte støttefunksjoner; Ventilasjon og luktreduksjon (mulighetsstudie fase 1) Oppgraderte støttefunksjoner; Høyspentring/reservekraft (mulighetsstudie fase 1) Styrket leveringssikkerhet i transportsystemet Trykkavløpssystem i Nitelva NRA IKS-andel (prosjektidentifikasjon fase 0) Ny eller oppgradert pumpestasjon PA1 (prosjektidentifikasjon fase 0) Økt ressursutnyttelse Klimanøytralitet Produksjonsanlegg for biogass (forprosjekt fase 2) Anvendelse av biogass (mulighetsstudie fase 1 pågår) Andre tiltak Utvidelse av garderobeanlegg Strandveien (forprosjekt fase 2) Utvidelse av kontorbygg Strandveien (forprosjekt fase 2) 13

1.5 Innføring av overordnede fagplan Med de store utfordringene NRA IKS står foran når det gjelder styrking av leveringssikkerheten i rensing og transport samtidig som selskapet går i en bærekraftig retning, har vi gjennom utarbeidelsen av ny hovedplan sett et klart behov for utarbeidelse av overordnede fagplaner. Planene bør rulleres i forkant av at hovedplanen revideres for å sikre: Langsiktig og riktige prioriteringer Tidligere identifisering av tiltak de kommende år, som igjen vil sikre tilstrekkelig tidlig oppstart av planleggingen for å nå de realiseringsmål som settes Utarbeidelse av en overordnet plan for renseanlegget vil være en videreføring av planen «NRA IKS mot 2040». Planen bør foreligge innen utgangen av 2019 og danne grunnlag for rullering av hovedplanen i 2021. For å sikre kapasiteten og robustheten i stamnettet for transport til renseanlegget mener vi det bør utarbeides en tilsvarende overordnet plan for hovednettet. I og med at eierskapet er delt mellom eierkommunene og NRA IKS, må dette være et samarbeidstiltak hvor felles prioriteringer og tiltak forankres. NRA IKS bør tidlig i første planperiode ta et initiativ overfor eierkommunene om å iverksette felles planarbeid. Overordnet plan for transport bør foreligge senest innen utgangen av 2020 og danne grunnlag for rullering av hovedplanen i 2021. 14

2 Rammebetingelser Rensing av avløpsvann er en av samfunnets viktigste hygiene- og helsefaktorer. Det er en forutsetning for moderne samfunnsutvikling, og må ligge i forkant av befolkningsutviklingen. Rensing av avløp er underlagt en rekke lover, forskrifter og direktiver fra EU, Stortinget, departementer og direktorater som regulerer mye av NRA IKS daglige drift. Dette er sammen med selskapsavtalen mellom eierkommunene styrende rammebetingelser for hva som må prioriteres i hovedplanen. NRA IKS selskapsavtale 2 regulerer selskapets formål og virksomhet og angir følgende forpliktelser: Selskapet har ikke erverv til formål- det skal drives i overensstemmelse med det lovfestede selvkostprinsipp slik at eventuelt overskudd kommer kundene i eierkommunene til gode. Selskapets formål er å motta og behandle avløpsvann fra eierkommunene. Selskapet skal planlegge, bygge og drive avløpsrenseanlegg med tilhørende tunneler, pumpestasjoner, hovedledningsanlegg og tilhørende overløpsanlegg i overensstemmelse med myndighetenes utslippstillatelse og pålegg, samt vedtak i eierkommunene sanksjonert av representantskapet. Dette omfatter også ansvar for behandling, mellomlagring og avhendelse av slam. Selskapets ansvar omfatter alle anlegg i og tilknyttet renseanlegget og slambehandlingen og som betjener mer enn en av eierkommunene. Selskapet har ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle disse anleggene slik at leveringssikkerhet, beredskap og kapasitet blir ivaretatt. Selskapet kan ta ansvar for driften av kommunale hovedledninger som er direkte knyttet opp til selskapenes anlegg. Selskapet kan levere avløpstjenester til andre kommuner enn eierkommunene samt selge energi fra renseanlegget. I Norge finnes det ikke en egen sektorlov for håndtering av avløpsvann, men flere lover og forskrifter regulerer virksomheten i NRA IKS. De to viktigste er Forurensingsloven og Forurensningsforskriften. I loven pålegges fylkesmannen ansvaret for å følge opp alt utslipp av avløpsvann. Fylkesmannen følger dette opp med en særskilt utslippstillatelse for NRA IKS. Forskriften omfatter bl.a. utslipp fra spredt bebyggelse, utslipp fra avløpsrenseanlegg i tettbebyggelse og påslipp av avløpsvann til kommunalt avløpsnett, både fra næringsvirksomhet og utslipp. Hovedplanen adresserer NRA IKS prioriteringer for å imøtekomme; Eierkommunenes nåværende og fremtidige behov for rensing av avløpsvann lover, forskrifter og direktiver fra EU, Stortinget, departementer og direktorater I vedlegg 1 følger en kortfattet oppstilling over det mest sentrale regelverket innenfor avløpssektoren, samt de spesifikke tillatelsene og avtalene som definerer rammene for selskapets virke. 15

3 Tilført avløp og prognose 3.1 Tilknytning og befolkning NRA IKS renser avløpsvann fra eierkommunene Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, og Nittedal (forventet fra 2019) før det slippes ut i Nitelva. Skedsmo kommune har 52 522 fastboende (2016) fordelt over 77 km 2. I kommunen finner man byen Lillestrøm, og tettstedene Skjetten, Strømmen, Skedsmokorset, Leirsund og Kjeller. I perioden 2014-2016 sto Skedsmo kommune for 52,6 % av avløpsvannet som kom inn til NRA IKS. Kommunens innbyggere er med få unntak tilknyttet offentlig ledningsnett. Lørenskog kommune har 36 368 fastboende (2016) fordelt over 71 km 2. Kommunen har også et betydelig bidrag fra større bedrifter og næring. De største er Coca. Cola Drikker (CCD) og A-hus som tilsvarer henholdsvis rundt 4 500 og 1 200 personekvivalenter (pe). I perioden 2014-2016 sto Lørenskog kommune for 38 % av avløpsvannet som kom inn til NRA IKS. Kommunens innbyggere er med få unntak tilknyttet offentlig ledningsnett. Rælingen kommune har 17 426 fastboende (2016) fordelt over 72 km 2. De mest tettbebygde områdene i kommunen er Smestad, Løvenstad, Blystadlia og Fjellstad. Utover dette er det ingen betydelige bidrag fra næring eller industri. I perioden 2014-2016 sto Rælingen kommune for 9,4 % av avløpsvannet som kom inn til NRA IKS. Om lag 99 % av kommunens innbyggere er i dag tilknyttet det kommunale avløpsnettet. Nittedal kommune er eierkommune i NRA IKS fra 2017 av, men vil trolig ikke være tilkoblet før i 2019. Kommunen har 22 857 fastboende (2016) fordelt over 186 km 2. Det er ingen store befolkningssentrum i kommunen, men flere mindre tettsteder, blant annet Hagan, Gjelleråsen, Rotnes, Åneby og Hakadal. 85 % av innbyggerne er tilknyttet kommunalt avløp. Nittedal kommune har kun separate ledninger, det vil si ingen fellesledninger for avløp og overvann. Holumskogen og Gjelleråsen (ca. 2 600 personer) samt bedriftene Ringnes og Arcus, leverer avløpsvannet sitt til Oslo kommune via en forbindelse ved Skillebekk. Årlig tilsvarer dette ca. 0,39 millioner m 3. 3.2 Avløpsmengder I perioden 2014-2016 mottok renseanlegget en gjennomsnittlig mengde avløpsvann på 18,7 millioner m³ i året, hvilket tilsvarer 592 liter per sekund. Av den totale mengden inn til anlegget gikk 0,57 millioner m³ i overløp (3,1%). Tabell 3.1 viser den enkelte kommunes andel av total mengde avløpsvann i perioden 2014-2016. Den viser også brutto spesifikk mengde avløpsvann per person per døgn. Avløp fra industri og næring i kommunene er inkl. i tallene. Angitte avløpsmengder inkluderer ikke overløp fra det kommunale avløpsnett. 16

År 2014 2015 2016 Kommune Total avløpsmengde [m 3 /år] Spesifikk avløpsmengde [l/pe x d] Total avløpsmengde [m 3 /år] Spesifikk avløpsmengde [l/pe x d] Total avløpsmengde [m 3 /år] Spesifikk avløpsmengde [l/pe x d] Skedsmo 10 027 310 449 9 712 041 430 9 720 340 427 Lørenskog 8 012 428 532 7 250 646 468 6 009 383 382 Rælingen 1 881 728 345 1 801 094 326 1 553 320 279 Total 19 921 466 465 18 763 781 430 17 283 043 392 Tabell 3.1: Eierkommunenes tilførte avløpsmengder og spesifikke avløpsmengder fra 2014-2016. For å vurdere anleggets kapasitet i forhold til behov, må en se på variasjonene over kortere tidsperioder. I forbindelse med dimensjoneringen av OREA-utbyggingen ble tilførselen til renseanlegget analysert, både på døgn- og timesbasis. Tilrenning per døgn er svært variabel. Det er også stor variasjon i tilførselen fra år til år. Variasjonene skyldes en rekke faktorer slik som nedbørforhold, snøsmelting og grunnvannsstand. Figur 3.2 viser variasjonen i tilrenningen til renseanlegget over året for perioden 2014 til 2016. Renseanlegget må kunne håndtere alle tilførselssituasjoner til anlegget. Det betyr at periodene med den største tilrenningen er dimensjonerende for anleggets hydrauliske, dvs. vannmengdebaserte, kapasitet. Figur 3.2: Døgnvannmengder 2014-2016. Dagens hovedanlegg har begrenset kapasitet. I døgn med stor tilførsel vil dette føre til at urenset avløpsvann går i overløp. I tillegg vil det enkelte døgn også bli betydelige lokale overløp ute på det kommunale transportsystemet. Variasjon i vannmengder over året presenteres ofte i en varighetskurve som viser fordelingen av tilført vannmengde over valgt periode. I figur 3.3 nedenfor fremkommer vannmengdefordelingen til anlegget 17

for perioden 2014 til 2016. Tilført vannmengde sammenlignes med dagens maksimale kapasitet på hovedanlegget på ca. 1 400 l/s, samt fremtidig samlet kapasitet for hovedanlegg og OREA. Varighetskurven viser at hovedanleggets kapasitet overskrides i ca. 3% av tiden, dvs. i størrelsesorden 250 timer per år. Idriftsettelsen av OREA i 2019 vil redusere tidsperioden med manglende rensekapasitet til i størrelsesorden 10 timer per år. Figur 3.3: Tilført avløpsmengde med prosentvis fordeling over året i relasjon til renseanleggets kapasitet. 3.3 Stoffbelastning Kapasiteten på renseanlegget styres ikke bare av tilførte avløpsmengder, men også av stoffbelastningen, dvs. det samlede innholdet i tilført avløpsvann. Stoffbelastningen er direkte avhengig av tilknytning av personer og næringsforbruk, men tilførselen vil i noen grad påvirkes av variasjonene i vannmengdene. Tilførselen av organisk stoff, nitrogen og fosfor er vist i tabell 3.4, basert på ukeblandeprøver fra årene 2014-2016. For å illustrere belastningsvariasjonene på anlegget er det beregnet hhv. 80-, 85- og 90-persentiler for stoffbelastningen til anlegget. Belastningen på anlegget viser en økende tendens. Dette har sammenheng med befolkningsutviklingen, men også at anleggets kapasitet er økt i senere år, noe som igjen betyr at en større avløpsmengde er tilført anlegget for rensing. 18

År Parameter Middel [kg/d] Maks [kg/d] 80-persentil [kg/d] 85-persentil [kg/d] 90-persentil [kg/d] 2014 2015 2016 BOF 5 8 767 13 178 10 265 10 970 11 558 KOF 21 655 31 709 24 155 24 586 26 111 Total N 1 345 1 741 1 503 1 523 1 541 Total F 187 225 210 213 216 BOF 5 10 000 14 614 11 463 12 692 12 823 KOF 25 102 38 528 29 832 30 392 30 597 Total N 1 436 1 653 1 563 1 610 1 630 Total F 206 257 232 234 240 BOF 5 10 568 26 061 11 581 13 359 14 432 KOF 24 209 48 990 26 079 26 462 27 146 Total N 1 487 2 062 1 626 1 673 1 703 Total F 214 349 230 237 241 Tabell 3.4: Stoffmengder inn til NRA IKS i årene 2014-2016. Målte stoffmengder til renseanlegget kan sammenlignes med anleggets dimensjonerende kapasitet. Kapasiteten på renseanlegget ble beregnet i mars 2017 (Aquateam COWI) basert på ny primærrensing og dagens drift av det biologiske rensetrinnet: Parameter Beregnet kapasitet Middel [kg/d] Beregnet kapasitet 80-persentil [kg/d] BOF 5 12 900 14 500 KOF 30 800 34 900 SS 19 800 22 400 Total N 1 900 2 070 Tabell 3.5: Beregnet kapasitet på renseanlegget mht. stoffmengder Renseanlegget er dimensjonert slik at det tåler stoffmessig overbelastning i inntil 20 % av tiden (80 % persentilen). Renseanleggets dimensjonerende kapasitet overskrides i kortere perioder allerede i dag, men på årsbasis ligger stoffbelastning ligger fortsatt innenfor dimensjonerende kapasitet. 3.4. Tilførselsgrad Tilførselsgrad er et mål på hvor stor andel av stoffmengdene fra husstander og næring som når frem til renseanlegget. En høy tilførselsgrad er en indikasjon på at forurensningstapet mellom abonnent og renseanlegg er liten. Tilførselsgraden beregnes ut fra forholdet mellom det som teoretisk tilføres avløpsnettet og hva som måles av stoffmengder inn til renseanlegget. For NRA er tilførselsgraden av fosfor og nitrogen for perioden 2014 til 2016 beregnet til hhv. 94 % og 98 %. Dette er høye tall som tyder på at utover tap i overløp så er funksjonen til avløpsnettet god. At tilførselsgraden er høyere enn hva en overløpsmengde på 5 til 10 % skulle tilsi skyldes at det vannet som går urenset i overløp normalt er fortynnet med regnvann og derved har lavere konsentrasjoner av fosfor og nitrogen enn rent husholdningsavløp. 19

3.5 Prognose 3.5.1 Forventede avløpsmengder Nedre Romerike ligger i et pressområde. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) og eierkommunenes egne befolkningsprognoser vil samtlige eierkommuner oppleve en markant vekst i antall innbyggere de kommende tiårene. Eierkommunenes forventninger til egen befolkningsvekst frem mot år 2050 er oppsummert i tabell 3.7. Disse tallene benyttes i hovedplanen. Eierkommunenes beregningsgrunnlag er noe høyere enn SSB sine prognoser. Etter år 2050 er det lagt til grunn en fast årlig befolkningsvekst lik 1,5 % for hele regionen. Kommune Befolkningsøkning Prosent mot 2050 Prosent fra 2050 Antall personer 2015 2040 2065 Lørenskog 1,7 1,5 36 400 54 500 80 700 Rælingen 2 1,5 17 400 28 000 42 700 Skedsmo 2 1,5 52 500 84 500 128 800 Nittedal 1,7 1,5 22 900 34 300 50 700 Totalt 1,9 1,5 129000 201000 303000 (avrundet) Tabell 3.6: Dagens befolkning og eierkommunenes befolkningsprognoser frem mot 2065 (avrundet til hele 100-tall) Befolkningsprognosene benyttes for å beregne fremtidig forventet avløpsmengde og stoffbelastning, dels i et 25-årsperspektiv mot 2040, dels i et 50-årsperspektiv mot 2065. Ved siden av tilknytningen av befolkning og næring, består en stor del av vannmengden til et avløpsrenseanlegg av fremmedvann, dvs. regnvann, smeltevann, drensvann og innlekkende grunnvann via utett ledningsnett. Det er beregnet fremtidig tilrenning til anlegget i forbindelse med OREA-prosjektet. Disse beregningene er oppdatert basert på tilførselsdata for perioden 2014 til 2016. Den fremtidige avløpsmengden er avhengig av en rekke ulike faktorer som både er knyttet til utviklingen i klima og i systemmessige forhold. Tilrenningen er delt opp i en tørrværstilrenning som primært er relatert til tilknyttet befolkning og næring, dels av en nedbørsavhengig tilrenning. Forventede fremtidige avløpsmengder er beregnet basert på to scenarier med følgende forutsetninger: For begge scenarier er tørrværstilrenningen beregnet basert på spesifikk tilrenning per person i døgnet for perioden 2014 til 2016 for dagens tilknytning. For ny befolkning legges til grunn en spesifikk tørrværstilrenning på 200 liter per person i døgnet. Dette omfatter det spesifikke vannforbruket i tillegg til en mindre andel fremmedvann som ikke er direkte påvirket av nedbør. For nedbørsavhengig tilrenning er det i scenario 1 lagt til grunn et uendret areal av tilknyttede tette flater, også for den fremtidige tilknytningen. Det er lagt til en klimafaktor på 1,3 for forventet mer ekstremt klima opp mot 2040 og en klimafaktor på 1,5 for den videre perioden opp mot 2065. For scenario 2 er det lagt til grunn en økning av tilknyttede tette flater med direkte avrenning til NRA tilsvarende 1/3 av dagens areal. Det samme klimafaktorene benyttes for hhv. 2040 og 2065. Scenario 1 er en konservativ tilnærming til beregningen av fremtidig avløpsmengde. Blant annet vil den økte kapasiteten på anlegget ved utbyggingen av OREA muliggjøre en økt rensing av avløpsvann som i dag går i lokale overløp på ledningsnettet. Reduksjon av lokale overløp vil være et positivt tiltak for vannmiljøet, men vil samtidig øke belastningen på renseanlegget utover det som fremkommer av en beregning basert på befolkningsprognoser. Det foreslås derfor at scenario 2 legges til grunn. Differansen mellom scenario 1 og scenario 2 er liten på årsbasis, men betyr at belastningen på anlegget ved nedbør-situasjoner vil øke markant. 20

De beregnede fremtidige avløpsmengdene fremkommer av tabell 3.5 og figur 3.6. For basisåret 2015 er gjennomsnittet av målt tilrenning lagt til grunn, med teoretisk oppdeling i tørrværsavrenning og nedbørsrelatert tilrenning: Tilrenning 2015 2040 2065 Tilknytning/Befolkning 129 000 201 000 303 000 Tørrvær (m 3 /d) 40 820 55 080 75 400 Nedbør, scenario 1 (m 3 /d) 10 270 13 350 15 400 Nedbør, scenario 2 (m 3 /d) 10 270 17 750 20 490 Totalt, scenario 1 (m 3 /d) 51 090 68 430 90 800 Totalt, scenario 2 (m 3 /d) 51 090 72 830 95 890 Totalt, scenario 1 (Mm 3 /år) 18,7 25,0 33,1 Totalt, scenario 2 (Mm 3 /år) 18,7 26,6 35,0 Totalt, scenario 2 (som l/s) 592 843 1110 Tabell 3.7: Tilrenning basert på befolkningsprognoser og dimensjonerende gjennomsnittlige spesifikke tall for tørrværsavrenning og nedbørsrelatert tilrenning. Figur 3.8: Prognose for fremtidig økning i tilrenningen til renseanlegget Økt tilførsel og tilrenning betyr at hovedanlegget vil motta stadig mer avløpsvann, og dagens kapasitet i hovedanlegget på 1 400 liter per sekund vil bli overskredet stadig flere timer per år. Etterfølgende varighetskurver for hhv. 2040 og 2065 presentert i figur 3.9 er en forenklet måte å vise økningen på. Kurvene gir en forventning om fremtidig tilførsel av avløpsvann, spesielt ved høy vannføring. Figur 3.9 indikerer at dagens kapasitet på hovedanlegget vil bli overskredet anslagsvis 10 og 20% av tiden om hhv. 25 og 50 år. Prosjektet «NRA mot 2040» konkluderte at kapasiteten på hovedanlegget må økes til ca. 2 000 liter per sekund for å møte forventet økt avløpsmengde. Denne hovedplanen legger til grunn forutsetningene fra «NRA mot 2040» om økning av hydraulisk kapasitet til 2 000 liter per sekund for perioden frem mot 2040. Hydraulisk kapasitet mot 2065 vil bli nærmere vurdert i forbindelse med planlagt overordnet fagplan for renseanlegget. 21

Figur 3.9: Prosentvis fordeling av beregnet avløpsmengde i hhv. 2040 og 2065 i forhold til renseanleggets kapasitet. 3.5.2 Forventet stoffbelastning Forventet fremtidig stoffbelastning til renseanlegget er beregnet ut fra forventet befolkningsutvikling og etablert veiledende spesifikk forurensningsbelastning per døgn og personekvivalent. Beregningene viser at hovedanleggets dimensjonerende kapasitet vil bli overskredet i 2024, jfr. figur 3.6. Figur 3.10: Beregnet fremtidig stoffbelastning i forhold til beregnet kapasitet. 22

4 Status og tilstand 4.1 Oversikt avløpssystem NRA IKS sitt avløpssystem består av avløpsrenseanlegget (hovedanlegget RA2), 3,5 km tunneler og ca. 2 km pumpeledninger, samt pumpestasjonene PA1 og PA7 med tilhørende driftsoverløp/nødoverløp. I tillegg har selskapet ansvaret for driften av avløpstunnelen fra Karihaugen i Lørenskog til kommunegrensa til Skedsmo, avløpsledningen fra PA16 i Rælingen inn til avløpsrenseanlegget og pumpeledningen fra PA13 til PA1. Avløpsvannet fra Lørenskog går i avløpstunnel med selvfall inn til anlegget. Fra Rælingen pumpes vannet fra Nordby og inn til PA1 hvor det så pumpes inn til anlegget. Fra Skedsmo avledes den største delen av avløpsvannet til NRA IKS sin avløpspumpestasjon PA1 for videre pumping til renseanlegget. Avløpsvannet fra Sagdalen og Skjetten tilføres til anlegget via en tunnel som møter avløpstunnelen fra Lørenskog. Pumpeledningen fra PA1 er lagt i utløpstunnelen fra renseanlegget og føres direkte til innløpskammeret til renseanlegget der dette avløpsvannet blandes med vannet fra henholdsvis Lørenskog og Sagdalen/Skjetten. NRA IKS har 12 avløpsmålere i grensesnittene mot kommunene som benyttes for å registrere tilførte avløpsmengder, i tillegg til fem tellepunkter. Et tellepunkt tar utgangspunkt i antall tilknyttede personekvivalenter og en spesifikk avløpsmengde for området. Summen av disse utgjør den tilførte avløpsmengden. NRA IKS har rutiner for vurdering av målenøyaktigheten til målerne. Figur 4.1: Oversikt over hovedavløpssystemet i NRA IKS / eierkommunene. Figur 4.1 viser en oversikt over hovedavløpssystemet som er tilknyttet NRA IKS. Selskapet eier i utgangspunktet anleggskomponentene der to eller flere av eierkommunene er tilknyttet. Et unntak er planlagt ny pumpeledning fra ny PA6 som vil transportere avløpsvann fra både Skedsmo og Nittedal. 23

Eierkommunene har ansvar for sine pumpestasjoner, tunneler og ledninger frem til punktene hvor NRA IKS overtar, samt alle overløp som er knyttet til det kommunale avløpssystemet. 4.2 Transportsystemet Transportsystem er bygget opp av følgende anlegg: Pumpestasjonene PA7 og PA1 med tilhørende pumpeledninger. Utgjør ca. 2 km ledningsanlegg. Ca. 3,5 km med tunneler, hvor tilløpstunnelene fra Lørenskog/Skjetten utgjør 2,2 km og utløpstunnelen fra renseanlegget til Nitelva utgjør 1,3 km. I tillegg drifter NRA IKS pumpestasjoner i hovedledningsnettet for Skedsmo og Rælingen kommuner. Men eier og forvalteransvaret for disse pumpestasjonene og det mellomliggende hovedledningsnettet tilligger de respektive eierkommuner. 4.2.1 Tilstand og kapasitet Tunneler Tilløpstunnelen starter ved Karihaugen i Lørenskog, og går gjennom Skedsmo kommune før den ender ved avløpsrenseanlegget. Den har et minste tverrsnitt på 2,5 x 2,5 meter, og et fall på 1:300. Det er en såle i V-form langs hele tunnelen. NRA IKS har en avløpsmåler i tunnelen ved Lørdagsrud i Lørenskog. Utenom dette har tunnelen tre adkomstpunkter og åtte påslippspunkter. Utløpstunnelen leder renset avløpsvann fra renseanlegget ut i Nitelva. Tunnelen leder også urenset avløpsvann i perioder der renseanleggets kapasitet overskrides. Fra 2019 når OREA er i drift vil renseanlegget ha kapasitet til å rense alt avløpsvann, kun i ekstreme situasjoner vil kapasiteten bli overskredet. Utjevningspotensialet i dagens tunnelsystem er på rundt 5 000m 3, noe som fylles opp raskt ved stor tilrenning. Det er ikke rapportert om problemer knyttet til svekket funksjonalitet i hverken tilløps- eller utsløpstunnelen. Det er avsetning av bunnsedimenter i den siste delen av tilløpstunnelen, noe som betyr at det følger med en del bunnsedimenter inn i renseprosessen når vannhastigheten øker etter en periode med liten tilrenning til anlegget. Dette kan være problematisk for driften av renseanlegget. Avløpstunnelene har tidligere hatt en del mindre nedfall av stein, noe som medførte at NRA IKS i 2014 engasjerte ingeniørgeolog for å inspisere tunnelen med tanke på sikringsbehov. Rapporten R01: «Tilløpstunnel til NRA IKS renseanlegg ved Strømmen» konkluderte med at stabilitetsforholdene i hoved- og sidetunnelene er gode. Kryssende svakhetssoner og forkastninger er sikret med full utstøping og stedvis med veggstøp, eventuelt støp i heng. Ut over dette er tunnelen usikret, med unntak av et par områder som er sikret med bolter og bergbånd og ett lokalt område der potensielle rasblokker er sikret med understøp. Installerte bolter og bergbånd er til dels sterkt korrodert og i dårlig forfatning. Ved befaringen ble det også registrert noen usikrede partier med litt blokkutfall. Med unntak av disse områdene ble det registrert lite nedfall av stein på tunnelsålen. Tunnelen er tørr, og få drypplekkasjer ble registrert. Drypplekkasjene er typisk i størrelsesorden mindre enn 0,1 liter per minutt. Tunnelen ligger under grunnvannsnivå (representert med Langvannet og Fjellhamarelva) og de registrerte innlekkasjene er således representative og uavhengige av årstid og nedbør. Det blir gjennomført årlige inspeksjoner av utløpstunnelen fra renseanlegget til Nitelva. Den seneste rapporten «NRA RA2, Befaring i utløpstunnel den 14. desember 2015» konkluderer med at stabiliteten i 24

utløpstunnelen er bra. Berget synes å være massivt med gunstig oppsprekking og få områder med observerte blokknedfall og dryss. Ved ras eller blokknedfall vil både tilløps- og utløpstunnelen kunne få kapasitetsproblemer, noe som vil føre til at avløpsvannet går i overløp. Konklusjonen fra de nevnte rapportene er imidlertid at risikoen for dette er liten. Pumpestasjoner PA1 ble bygget samtidig med renseanlegget i 1972, mens PA7 ble bygget ny i 2011. Kapasiteten på stasjonene er henholdsvis 475 liter per sekund og 80 liter per sekund. Pumpeledningene for PA1 er GRP-rør fra starten av 1970-tallet, mens pumpeledningen fra PA7 er av PE. PA1 har for liten kapasitet, hvilket medfører at urenset avløpsvann ved stor tilrenning går i overløp i avløpssystemet oppstrøms stasjonen. Ytterligere tilknytning som en følge av den store befolkningsutviklingen vil øke tilrenningen de neste årene. PA1 har behov for en omfattende rehabilitering. Per i dag vil dette kreve at stasjonen settes ut av drift, og alt avløpsvannet til PA1 ledes i overløp mens ombyggingen pågår. Dette er verken akseptabelt eller aktuelt. Oppgradering av PA1 planlegges derfor gjennomført etter at andre tiltak har redusert belastningen på stasjonen. Oppgradering kan da gjennomføres ved etablering av midlertidige løsninger for videretransport av gjenstående tilrenning. Pumpeledningen fra PA1 til avløpsrenseanlegget er i dag lite tilgjengelig for vedlikehold. Det er også fare for tilbakeslag fra innløpskammeret og ned til PA1 ved rørbrudd på denne ledningen. Det ble utført en tilstandsvurdering av ledningen i 2008 som konkluderte med at ledningen har tilfredsstillende styrke sett i forhold til de påførte belastninger innenfor en tidsperiode på 100 år. PA7 er en moderne avløpspumpestasjon bygget i 2011 rett sør for administrasjonsbygget i Strandveien. Den erstattet en nedslitt stasjon fra 1970-tallet. PA7 har nødoverløp til Nitelva. Det er ikke identifisert behov for rehabilitering av pumpestasjonen. PA6 er en pumpestasjon i Skedsmo som driftes av NRA IKS. PA6 har i dag for liten kapasitet. Dette resulterer i store og hyppige mengder urenset avløpsvann i overløp. Stasjonen skal få en betydelig oppgradering, og kapasiteten økes i forbindelse med tilknytning av avløp fra Nittedal. En konsekvens av dette vil være at overløpsmengdene reduseres. Av andre pumpestasjoner har PA3, PA8, PA12, og PA13 relativt hyppige utslipp av urenset avløpsvann ved høy tilrenning. NRA IKS har ikke eieransvar for disse, men drifter dem. PA12 regnes som kritisk ettersom urenset avløpsvann her går til Stilla, som er en ekstra sårbar resipient. For å redusere overløpsmengden i PA12 reduseres viderepumpet vannmengde fra PA13 ved fare for overløp i PA12 da de negative konsekvensene ved utslipp av urenset avløpsvann vurderes mindre ved PA13 enn ved PA12. 4.2.2 Identifisert risiko I ROS-analysen pekes det på sårbare punkter i transportsystemet som kapasitetsproblemene i PA1, pumpeledningen fra PA1 til renseanlegget, samt rasfaren i tilløps- og utløpstunnelen. De viktigste punktene omhandler pumpestasjonene, og er: Svikt i elektrokomponenter som følge av svikt i overspenningsvern, strømutfall på nett, brann, eller teknisk feil. Tretthetsbrudd i PA1s røranlegget (samlestokk). Ved brudd kan vann renne tilbake fra NRA IKS. 25

Brudd på pumpeledning fra PA1 til RA. Ledningen ligger i utløps- og overløpstunnelen og er lite tilgjengelig for vedlikehold. Ved brudd går urenset avløpsvann ut i Nitelva sammen med renset avløpsvann. For høy belastning inn til PA1. Ca. 50% av tørrværsvannmengden til NRA IKS går via PA1. Dersom denne ikke har nok kapasitet vil vannet gå i overløp oppstrøms. Med helt ny stasjon i PA6 vil belastningen på PA1 reduseres. Det er også kapasitetsproblemer på deler av strekningen mellom PA13 og PA1. Svikt i luktfjerningsanlegg ved PA1 og PA7. Det er ingen av de identifiserte hendelsene i ROS-analysen vedrørende transportsystemet som har fått status «høy risiko». 4.3 Avløpsrenseanlegget Avløpsrenseanlegget er et mekanisk/biologisk/kjemisk renseanlegg. Anlegget er lokalisert i fjellhaller på Strømmen i Skedsmo kommune. Figur 4.2 viser beliggenheten under bebyggelsen på Strømmen samt oppbyggingen av det eksisterende avløpsrenseanlegget. Anlegget består av en eldre del som ble bygget i overgangen mellom 60- og 70-tallet, og et nytt nitrogenrensetrinn som ble bygget rundt år 2000 og satt i drift i 2003. Figur 4.2: Oversikt over avløpsrenseanlegget til NRA IKS. De to avløpsstrømmene fra PA1 og innløpstunnelen møtes i innløpskammeret og passerer først maskinrensede rister som fjerner avløpssøppel og andre store partikler. Ristgodset fra ristene ledes til en konteiner og ender opp på avfallsdeponi. Avløpsvannet går videre til et basseng med sand- og fettfang, hvor sand synker til bunnen og fettet flyter opp. Her blåses det luft inn i vannet fra bunnen av bassenget for å holde fettpartikler flytende, mens sand og tyngre partikler sedimenterer og tas ut. Avløpsvannet går videre til en for-sedimentering der partikler sedimenterer og akkumuleres i en slamlomme ved hjelp av bunnskraper. En del av forsedimenteringen bygges i 2017 om til forfiltrering for å øke kapasiteten og rensegraden. Uttak av partikulært organisk materiale fra forfiltreringen vil være positivt for det planlagte biogassanlegget. Forfiltreringen dimensjoneres for 1 400 l/s med mulighet for ytterligere kapasitetsutvidelse. 26

Vannet ledes deretter til anleggets biologiske rensetrinn. Det biologiske rensetrinnet er en «Moving Bed Biofilm Reactor» (MBBR) og er bygget for nitrogenrensing. Her anvendes brukt vraksprit eller etanol som ekstern karbonkilde til nitrogenrenseprosessen (kombinert for- og etter denitrifikasjon). Etter biologisk nitrogenrensing går vannet til ettersedimentering hvor vannet tilsettes fellingskjemikalier. Slam fra den kjemiske fellingen separeres fra vannet ved sedimentering. Ettersedimenteringsbassengene er utstyrt med traversskraper som skraper bunnslammet fra den ene enden til den andre hvor det havner i en slamlomme, for videre pumping til slamfortykkere. 4.3.1 Tilstand og kapasitet Den mekaniske/kjemiske delen av dagens anlegg sto ferdig i 1972, mens det biologiske rensetrinnet ble satt i drift i 2003. En del av de mekaniske komponentene har ikke blitt skiftet ut og er følgelig nærmere 50 år. Dette gjelder blant annet sedimenteringsskrapene i basseng 1, 2, 3 og 4. Selv om NRA IKS har fokus på vedlikehold vil et eldre anlegg alltid ha et økende vedlikeholdsnivå. Det er identifisert flere hendelser knyttet til slitasje. Disse er kategorisert som sårbare punkter i ROS-analysen. Det betyr at selv om punktene ikke har høy risiko i dag, kan de få det i fremtiden dersom det ikke legges til rette for et systematisk forebyggende vedlikehold. Når hovedplanen prioriterer og tidfester sine tiltak er det på bakgrunn av når elementer i dagens anlegg enten når sin kapasitetsgrense eller er nedslitt og må oppgraderes. Det innebærer at nye investeringer planlegges til et hensiktsmessig tidspunkt for at anlegget til enhver tid skal kunne oppfylle alle krav til kapasitet og leveringssikkerhet. I de tiltak og prioriteringer som beskrives i de etterfølgende kapitler er det en grunnleggende forutsetning at samtlige investeringer sees i et langsiktig perspektiv. Ledningsanlegg, fjellhaller og andre bygningsmessige konstruksjoner med lang levetid bygges med et 50-års perspektiv. Til sammenligning vil tekniske installasjoner som erfaringsmessig har en kortere levetid dimensjoneres deretter. Disse vil normalt planlegges i et kortere 25-års perspektiv, for å unngå unødig investering i overkapasitet. NRA IKS har de senere år arbeidet målrettet for å økte anleggets kapasitet fra ca. 800 l/s til 1 400 l/s. OREA vil øke anleggets mekaniske og kjemiske rensekapasitet ytterligere. OREA skal avlaste hovedanlegget når det nærmer seg sin kapasitetsbegrensning for å utnytte hovedanlegget optimalt og til enhver tid levere best mulig totalrensing. Planlagt tilknytning av Nittedal samt fortsatt stor befolkningsvekst i regionen vil i tillegg til økt vannmengde også medføre økt stoffbelastning. Det biologiske rensetrinnet, slambehandlingen og slamseparasjonen i dagens anlegg er ikke dimensjonert for å håndtere den økte stoffbelastningen. I en rapport utarbeidet av Aquateam COWI i 2017 er det konkludert at biotrinnet i årene 2015 og 2016 var stoffmessig overbelastet i 15 % av tiden. NRA IKS har tidligere lagt til grunn den belastning som overskrides i 20 % av tiden, dvs. 80 % persentilen som måltall for påkrevd kapasitet («dimensjonerende belastning»). Beregninger viser at dagens anlegg fra og med år 2024 ikke vil klare 70 % nitrogenrensing i 20 % av tiden. Man klarer imidlertid kravet på 70 % nitrogenfjerning i gjennomsnittsdøgnet. Rapporten peker på at det finnes muligheter for å utføre midlertidige oppgraderingstiltak for å forlenge den teoretiske levetiden. Dette kan gi maksimalt 4 til 6 år. Den begrensede restkapasiteten tilsier snarlig oppstart av planleggingen for utvidelse av det biologiske rensetrinnet. 27

Under forutsetning av at anlegget skal ha tilstrekkelig leveringssikkerhet ved driftsstans/-forstyrrelser eller vedlikehold må reell rensekapasitet beregnes ut ifra at en linje eller en komponent er ute av drift. De ulike renseprosessene har derav følgende kapasitet til å ta imot avløpsvann (hydrauliske kapasitet): Inntaksarrangement med rister: Innløpsvannet fordeles på to linjer med to rister per linje, det vil si total fire rister. Det er installert trommelrister med perforerte plater med 6 mm åpninger. Hver rist har kapasitet på rundt 400 l/s, og en samlet teoretisk hydraulisk kapasitet på rundt 1 600 l/s. Med en linje ute av drift er teoretisk kapasitet 1 200 l/s. Sand- og fettfang: Anlegget har to identiske parallelle sandfang med fettfangsone. Disse har en samlet hydraulisk kapasitet på ca. 2 200 l/s. Den hydrauliske kapasiteten til denne anleggsdelen er god, men ikke ideell til fjerning av sand og fett ved større vannmengder. Med en linje ute av drift er hydraulisk kapasitet 1 100 l/s. For-sedimentering: Anlegget har 12 sedimenteringsbassenger. Ved normal drift benyttes fire til forsedimentering og åtte til ettersedimentering. To av ettersedimenteringsbassengene kan kobles om og benyttes til forsedimentering. De fire identiske forsedimenteringsbassengene har en samlet hydraulisk kapasitet på ca. 1 400 l/s. Med en linje ute av drift er samlet hydraulisk kapasitet 1 050 l/s. Utbyggingen av forfilter gjennomføres i det ene av orsedimenteringsbassengene. Forfiltrene er bygget for en kapasitet for 1 400 l/s, tilrettelagt for ytterligere kapasitetsutvidelse. Biologisk anlegg biotrinnet: Anlegget har fire parallelle linjer basert på biofilmteknologi (MBBR). Den totale hydrauliske kapasiteten er ca. 2 000 l/s. Men ved normale stoffkonsentrasjoner i avløpsvannet ligger i praksis kapasiteten under 1 400 l/s. Stoffmessig belastning er som utredet foran begrensende for det biologiske trinnet. Ettersedimentering: Anlegget har åtte ettersedimenteringsbassenger med samlet hydraulisk kapasitet på ca. 2 000 l/s. I og med mange parallelle linjer er kapasiteten ved en linje ute av drift fortsatt 1 750 l/s. Utløpsarrangement: Ved normal vannstand i Nitelva er kapasiteten ut fra hovedanlegget på 3 000 l/s. Kapasiteten er imidlertid avhengig av nivået i Nitelva. Ved økende vannstand reduseres kapasiteten. Ved ekstremt høy vannstand i Nitelva vil hovedanlegget få problemer å avlede renset avløpsvann. OREA er lagt på et høyere nivå enn dagens hovedrenseanlegg. Det gjør at en ved en 200-årsflom kan stenge dagens hovedanlegg, og fortsatt la OREA rense avløpsvann med tilnærmet full kapasitet. Slambehandling: Eksisterende slambehandling består av fortykking, avvanning og kalkbehandling. 28

4.3.2 Renseresultat Renseanlegget overholder samtlige krav som er stilt i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. De to viktigste parameterne i utslippstillatelsen er reduksjon av fosfor og nitrogen i avløpsvannet. Kravet fra Fylkesmannen er 93 % og 70 % renseeffekt på henholdsvis fosfor og nitrogen. Tabell 3.6 viser gjennomsnittlig renseeffekt over året i prosent for perioden 2012-2016. År 2014 2015 2016 Fosfor 94,2 94,3 95,1 Nitrogen 71,9 73,5 72,2 Tabell 4.3: Gjennomsnittlig renseeffekt på fosfor og nitrogen i prosent for perioden 2014-2016. Fra renseanlegget [kg tot P/år] Overløpsutslipp ved RA [kg tot P/år] 4500 4000 3903 4020 4146 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 607 750 228 0 2014 2015 2016 Figur 4.4: Totalt utslipp av fosfor fra renseanlegget og overløpet ved renseanlegget fra 2014-2016. 4.3.3 Identifisert risiko I ROS-analysen pekes det på identifisert risiko innenfor tre hovedområder; 1. Høyrisikohendelser i renseanlegget knyttet til elforsyning og styringssystem: Svikt i elektrokomponenter som følge av svikt i overspenningsvern. NRA IKS mangler rutiner for å kontrollere at overspenningsvern fungerer. Strømstans i hovedtavle ved inntaket eller ved slam som følge av strømutfall på nettet, brann, eller teknisk feil. Det er ikke mulig å få til avløpsrensing hvis denne er ute av drift. Sannsynligheten er relativt liten ettersom tavlen er forholdsvis ny. Svikt i IKT som følge av nettutfall, brann, eller fiberbrudd. Hvis styringssystemet svikter må anlegget kjøres manuelt. 29

2. Kritiske punkter knyttet til slambehandlingen: Slam av ikke tilfredsstillende kvalitet iht. Gjødselvareforskriften. Temperaturøkningen i slammet er avhengig av tilsatt kalkmengde og tørrstoffinnholdet i det avvannede slammet. I tillegg må forskriftskravet til oppholdstid på 2 timer overholdes. Når sentrifugene starter opp, er det ikke mulig å kjøre ut slammet fra siloen de neste to timene. Det er ikke helt sikkert at alt slam som kjøres ut etter 2 timer har hatt tilstrekkelig oppholdstid da slammet ikke nødvendigvis ligger helt lagvis etter når det ble produsert. Eventuelle avvik i kvaliteten på produsert slam kan ha store negative konsekvenser for omdømmet, i tillegg til de rent økonomiske konsekvensene. 3. Sårbarhet som følge av manglende forebyggende vedlikehold Slamskrapene er fra 1972. Ved havari kan ikke bassengene tømmes for slam. Det har vært en del problemer med ristene som har medført driftsstans. Anlegget har fire rister. Kapasiteten er ikke tilstrekkelig dersom en rist er ute av drift. Silbrudd i reaktorene i det biologiske rensetrinnet. Ved silbrudd vil biomedie følge med avløpsvannet ut av reaktoren. NRA IKS har ikke hatt noen hendelser hvor biomedie har gått ut av anlegget, men slike hendelser er kjent fra andre tilsvarende anlegg. Kritiske reservedeler mangler. Anlegget bør ha en oversikt over hvilke reservedeler som er kritiske og som bør lagerføres. 4.4 Mellomlager for slam Krogstad Miljøpark NRA IKS tok i 2017 i bruk sitt nye anlegg for mellomlagring av slam i Krogstad Miljøpark i Sørum. Anlegget erstatter et eldre anlegg på Maura i Nannestad som Fylkesmannen har pålagt avsluttet. Formålet med anlegget er forsvarlig mellomlagring av ferdig produsert hygienisert og stabilisert slam i perioder av året der direkte utkjøring til sluttbruker ikke er mulig på grunn av værforhold. Mellomlageret på Krogstad er dimensjonert robust og kan mellomlagre inntil 10 000 tonn ferdigbehandlet slam. Det er i dimensjoneringen tatt høyde for mottak av slam fra MIRA IKS. Anlegget er bygd med karantenebinger for nyprodusert slam. Formålet med karantenebingene er å sikre at nyprodusert slam som ikke er kvalitetsmessig kontrollert, ligger isolert fra godkjent slam. Dersom kvaliteten underkjennes vil ikke underkjent og «vraket» slam ha blitt blandet med godkjent slam. Regnvann fra slamlageret samles og gjennomgår en høygradig rensing før det slippes ut til lokal resipient. Rensingen består først av en biologisk-kjemisk renseprosess kalt «Sequencing Batch Reactor» (SBR), deretter gjennomgår det rensede vannet etterpolering i et naturbasert sandfilteranlegg. I tillatelsen til drift av anlegget er det satt følgende krav til rensing av avløpsvannet: Organisk stoff 95% Fosfor 90% Mellomlageret tilfredsstiller krav satt av Fylkesmannen. 30

4.5 Resipientforhold EUs vanndirektiv er implementert i Norge gjennom Vannforskriften. Implementering og oppfølging av vanndirektivet er delt inn i vannregioner. Hver vannregion er videre inndelt i vannområder. NRA IKS er tilknyttet vannregion Glomma og vannområdet Leira-Nitelva. NRA IKS sitt avløpssystem ligger i sin helhet i nedbørfeltet til Nitelva, det vil si at både utslipp fra renseanlegget og fra selskapets pumpestasjoner ledes ut til Nitelva. Det rensede avløpsvannet og overløpsvannet fra NRA IKS sitt renseanlegg renner til Nitelva via en sprengt utløpstunnel som ender ved jernbanebrua i nærheten av Lillestrøm sentrum. De kommunale overløpsutslippene har i tillegg til utslipp til Nitelva også utslipp til Fjellhamarelva, Sagelva og Leira. 4.5.1 Nitelva Nedbørsfeltet til Nitelva er totalt ca. 455 km 2, der nesten 90 % er skog, og ca. 7 % er jordbruk. Nedbørfeltet omfatter arealer i kommunene Lunner, Nittedal, Oslo, Gjerdrum, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen og Fet. Nitelva er et varig vernet vassdrag. Det særpregede ravinelandskapet innebærer at det er en høy andel leire i jordsmonnet, med intensiv erosjon og høyt innhold av leire i vannet over lange strekninger. Dette gir et annet bunnsubstrat og andre lysforhold enn det som ellers finnes i norske vassdrag med mindre leire i nedbørfeltet. Lange strekninger av elva er også stilleflytende og meandrerende. Nitelva har sitt utløp i Øyeren. Dagens brukerinteresser i Nitelva er primært knyttet til bading (oppstrøms NRA IKS sitt influensområde), rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. Nitelva er et viktig rekreasjonsområde i tilknytning til bebyggelsen som ligger tett på NRA IKS sine anlegg, og er etter utbygging av strandpromenader og sykkelveier blitt lett tilgjengelig. I takt med at gammel industrivirksomhet blir lagt ned og boligbebyggelse overtar de gamle industritomtene, vil flere mennesker være tett på Nitelva til daglig. Nitelva er betydelig forurenset av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen, samt erosjonsmateriale og bakterier. Forurensningene kommer primært fra avrenning fra jordbruk, kommunale avløpsanlegg og spredt bebyggelse. Overbelastning med næringsstoffer forårsaker algevekst på bunnsubstratet, hvilket medfører gjengroing av selve vannstrengen. I tillegg medfører jorderosjon at vannet er grumsete med en brun misfarging, særlig ved mye nedbør og høy vannføring. Nitelva har svært dårlig hygienisk kvalitet på flere strekninger, spesielt nedstrøms tettbebyggelsen i elvas nedre del samt etter utløpet av Leira. 31

4.5.2 Overvåking av Nitelva Nitelva og dens sidebekker overvåkes ved seks stasjoner: Kongsvang (N1), Mølledammen (N4), Slattum (N5), Kjellerholen (N6), Fjellhamar/Sagelva (Fjellhamarelva, ikke inkl. i tabellen nedenfor) og Rud i Rælingen (N8), samt ved Svellet ved Lillestrøm. Figur 4.5 viser lokasjonen til de ulike stasjonene langs Nitelva. Figur 4.5: Oversiktskart for overvåkingsstasjoner. Skravert område ligger over marin grense (marin-grensekart fra NGU) mens områder i blått er saltvannsavsetninger/marine avsetninger (løsmassekart fra NGU).. Tabell 4.6 nedenfor viser årlig gjennomsnitt for total fosfor- og nitrogenkonsentrasjon samt gjennomsnittlig TKB (Termotolerante Koliforme Bakterier tarmbakterie fra varmblodige dyr) ved overvåkningsstasjonene langs Nitelva. Tallene er hentet fra årsrapporter for vassdragsovervåkning av Leira-Nitelva og rundet til nærmeste 5-tall. Parameter Tot P [μg/l] Tot N [μg/l] TKB [/100ml] Økologisk tilstand Målestasjon 2014 2015 2016 2014 2015 2016 2014 2015 2016 2015 N1 Kongsvang 5 5 5 300 325 345 10 5 10 God N4 Mølledammen 10 10 15 510 565 805 170 295 45 God N5 Slattum 15 15 20 735 770 880 540 1 010 3 150 Moderat N6 Kjellerholen 30 20 25 1 015 885 1 110 1 640 605 1 820 Moderat N8 Rud 25 20 35 1 370 1 375 1 780 220 175 1 440 Dårlig ØY6 Øyeren 50 45 40 1 070 1 150 1 615 560 1 500 1 720 Dårlig Tabell 4.6: Gjennomsnittsverdier for total fosfor- og nitrogenkonsentrasjon samt termotolerante koliforme bakterier (TKB) ved overvåkningsstasjonene langs Nitelva. 32

Som det fremgår av tabellen er det høye konsentrasjoner av både fosfor, nitrogen og TKB (Termotolerante Koliforme Bakterier) i de nedre delene av vassdraget, og den økologiske tilstanden kan omtales som moderat til dårlig, både oppstrøms og nedstrøms utslippet til renseanlegget. NRA IKS sitt utslippspunkt ligger mellom overvåkingsstasjon N6 Kjellerholen og overvåkingsstasjon N8 Rud. Mellom disse stasjonene renner også Leira ut i Nitelva. Dette påvirker vannkvaliteten i Nitelva negativt. For en mer grundig gjennomgang av vannkvaliteten i Nitelva vises det til rapporter som er utarbeidet for Vannområde Leira-Nitelva. NRA IKS har ansvar for vassdragsovervåkingen av selskapets virkeområde (fra Hvam til nedre del av Nitelva), og tar ukentlige prøver av fosfor og nitrogen i Nitelva ved Hvam og Rud samt i Sagelva ved Skjetten bro. Tabell 4.7 viser årlig gjennomsnitt for total fosfor- og nitrogenkonsentrasjon ved målepunktene. NRA IKS sin egen vassdragsovervåking bekrefter bildet som gis av vassdragsovervåkingen i regi av vannområdet. Parameter Tot P [μg/l] Tot N [μg/l] Målestasjon 2014 2015 2016 2014 2015 2016 RK1 Nitelva v/hvam 30 20 25 1010 920 1110 RK2 Sagelva v/skjetten bro 40 40 45 820 890 940 RK3 Nitelva v/rud 25 20 35 1360 1350 1780 Tabell 4.7: Årlige gjennomsnittsverdier for fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner ved NRA IKS sine målepunkter. Oversikten viser en nær uendret fosforkonsentrasjon mellom Hvam og Rud, mens nitrogenkonsentrasjonen har en tydelig økning på 35-50%. Målestasjon RK3 er lokalisert nedstrøms utløpet av Leira i Nitelva. Dette betyr at vannkvaliteten i denne målestasjonen også blir påvirket av vannkvaliteten i Leira, som er sterkt påvirket av erosjon av leire og har høye naturlige bakgrunnsverdier for fosfor og nitrogen. Standard miljømål i vanndirektivet er at alle vannforekomster skal oppnå god økologisk tilstand (GØT) før 2021. For leirholdige elver, som Nitelva, er miljømålet satt til 2027. GØT betyr at tilstanden skal være tilnærmet lik naturtilstanden (med noe avvik). Deler av Nitelva faller ikke inn under noen av de definerte typene i eksisterende veileder for klassifisering av vassdrag på grunn av særegne topografiske, geologiske og biologiske forhold. Egenartede geologiske forhold med mye leire i nedbørfeltet og sedimenter medfører naturlig høye totalkonsentrasjoner av fosfor i vannet. Klassifisering av leirvassdrag er foreløpig ikke inkl. i den nye veilederen og det er fortsatt ingen fullgod metode for dette. Dette gjør at det er usikkerhet knyttet til konkrete mål for konsentrasjonen av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen for nedre del av Nitelva. 33

4.5.3 Forurensningsregnskap for NRA og store lokale overløp til Nitelva Utslippet fra NRA IKS sitt system kan deles opp i følgende delkomponenter: Utslipp av renset avløpsvann Utslipp av urenset avløpsvann via overløp fra renseanlegget Utslipp av urenset avløpsvann via overløp i umiddelbar nærhet av NRA IKS sitt system. År 2014 2015 2016 Mengde [mill. mᵌ] Fosfor [kg tot P/år] Mengde [mill. mᵌ] Fosfor [kg tot P/år] Mengde [mill. mᵌ] Fosfor [kg tot P/år] Utløp RA2 20,54 3903 19,92 4020 17,28 3918 Overløp NRA IKS 0,65 607 0,85 750 0,22 228 OK1 0,42 418 0,49 492 0,08 82 OK2 0,34 343 0,33 326 0,2 201 OK4 0,16 164 0,2 200 0,13 133 OK5 0,1 99 0,11 108 0,04 43 OK15 0,04 41 0,06 59 0,002 2 PA6/OK377* 0,54 544 0,23 228 0,18 178 Tabell 4.8: Utslipp av renset og urenset avløpsvann fra NRA IKS i perioden 2014-2016. *Avløpsmengden er kalkulert basert på angitt mengde utslippet fosfor fra Skedsmo kommune og antatt fosforkonsentrasjon på 1,0 mg P/l. For PA6 er beregnet utslipp av fosfor fra Skedsmo kommune benyttet Utslippet av fosfor fordeler seg på utslippet av renset avløpsvann fra renseanlegget og urenset avløpsvann fra overløp. Figur 4.9 viser forholdet mellom utslippet fra renseanlegget, NRA IKS sitt overløp samt de største lokale overløpene for et gjennomsnitt for årene 2014-2016. Utslippsmengdene fra NRA IKS sitt anlegg er hentet fra årsrapporten til NRA IKS. For lokale overløp er årlig utslipp som fosfor beregnet basert på målte overløpsmengder og en antatt gjennomsnittlig konsentrasjon lik 1,0 mg/l fosfor i avløpsvannet. Gjennomsnittlig fosforutslipp 2014-2016 Utløp Overløp NRA Overløp andre 22 % 9 % 69 % Figur 4.9: Fordeling av fosforutslipp mellom renset avløpsvann fra renseanlegget, overløp fra NRA IKS og de største lokale overløpene i systemet. 34

4.5.4 Simulering av hvordan NRA IKS påvirker vannkvalitet i Nitelva I 2014 lagde DHI en resipientmodell som tar for seg hvordan vannkvaliteten i den nedre delen av Nitelva påvirkes ved ulike situasjoner. Figur 4.10: Modellstudier som viser hvordan konsentrasjonene av fosfor (øverst) og bakterier (nederst) i Nitelva reduseres når NRA IKS øker kapasiteten på anlegget. Hentet fra DHIs resipientundersøkelse. Modellstudiene viste en tydelig bedring av vannkvaliteten for store deler av Nitelva, både oppstrøms og nedstrøms utslippspunktet ved NRA IKS når mengden urenset avløpsvann i overløp til Nitelva fra renseanlegget og de lokale overløpene på ledningsnettet reduseres. Gjennom pågående utbygging av rensekapasiteten (OREA) vil NRA IKS sterkt redusere utslippene av urenset avløpsvann fra renseanlegget. I tillegg vil den økte rensekapasiteten på renseanlegget muliggjøre en økt tilførsel til anlegget fra de store pumpestasjonene på avløpsnettet. Dette vil markant bidra til redusere mengden urenset avløpsvann til Nitelva via lokale utslipp. 4.5.5 Påslippskontroll og slamkvalitet NRA IKS ønsker å fortsette å bruke slammet som en ressurs for jordforbedring i landbruket eller andre formål. Dette forutsetter en god kvalitet innenfor de til enhver tid gjeldende grenseverdier for miljøgifter. Forutsetningen for å kunne benytte slam som jordforbedringsmiddel er at avløpsvannet som tilføres anlegget ikke inneholder uakseptable mengder av tungmetaller, organiske miljøgifter, legemidler og lignende. 35

NRA IKS har ikke særskilt påslippskontroll, og det foreligger derfor ingen data som direkte omhandler avløpskvaliteten i avløpet fra eierkommunene. Det er derfor liten kontroll eller forebyggende virksomhet for å unngå utslipp av miljøgifter til avløpssystemet. NRA IKS bygget et nytt septikmottak på Lørenskog for bedre kontroll av det som tilføres anlegget. Septikkmottaket bidrar til å redusere faren for påslipp av uønskede stoffer inn til renseanlegget. Septikkmottaket registrerer hvem som benytter anlegget og delvis hva som tilføres gjennom detektering av petroleumsprodukter. Tungmetaller analyseres fra det ferdige slamproduktet. Det har vært få problemer med høye konsentrasjoner av tungmetaller i slammet gjennom årene. I 2016 var det fire hendelser hvor det ble registret konsentrasjoner over tillatt grenseverdi. Disse hendelsene underbygger behovet for en aktiv påslippskontroll. Nedenfor fremkommer analyseresultatene på slammet fra NRA IKS i 2016 i Figur 4.11. Tungmetaller Pb, Ni, Cr, Cd, Hg uavvannet slam NRA IKS 2016 mg/kg TS 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 05.01.2016 24.02.2016 14.04.2016 03.06.2016 23.07.2016 11.09.2016 31.10.2016 20.12.2016 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Kadmium og kvikksølv mg/kg TS Krom Nikkel Bly Kvikksølv Kadmium mg/kg TS Tungmetaller Pb, Ni, Cr, Cd, Hg uavvannet slam NRA IKS 2016 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 05.01.2016 24.02.2016 14.04.2016 03.06.2016 23.07.2016 11.09.2016 31.10.2016 20.12.2016 Sink Kobber Figur 4.11: Analyseresultater på slam fra NRA IKS i 2016 med tillatte grenseverdier. 36

4.6 Oppsummert; Produksjons- og distribusjonskapasitet Maksimal produksjonskapasiteten er i dag 1 400 l/s. Illustrasjonen viser i hvilken grad dagens kapasitet dekker behovet i dag, 2025 og 2065 gitt forventet befolkningsvekst i dagens eierkommuner. Figur 4.12: Rense- og transportkapasitet 37

5 Prioriterte tiltak Tre av de seks overordnede målene i «Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040» faller inn under «Hovedplan for avløp 2018-2033». Overordnet mål 1, 4 og 5 følges opp og operasjonaliseres i andre planprosesser; 1. Tilstrekkelig kapasitet alltid 2. Levere vannet tilbake med minst like god kvalitet 3. Klimanøytral virksomhet innen 2030 4. Vannfaglig kompetansesenter 5. Ledende på HMS-arbeid i vannbransjen 6. Kostnadseffektiv virksomhet Overordnet mål om «tilstrekkelig kapasitet alltid» er myntet på NRV IKS, mens overordnet mål om å «levere vannet tilbake med minst like god kvalitet» er myntet på NRA IKS. Dette målet fanger også opp kapasitetsbehovet etter som alt urenset avløpsvann som på grunn av manglende kapasitet må gå i overløp medfører at vannet føres tilbake til naturen med langt dårligere kvalitet enn råvannet. Innenfor hvert av de overordnede målene er det i strategien pekt ut fokusområder. Dette følges opp og konkretiseres i hovedplanen ved å peke på prioriterte tiltak. De prioriterte tiltakene er identifisert som en følge av avstanden mellom definerte mål og myndighetenes krav og dagens tilstand. De prioriterte tiltakene henger naturlig nok sammen og representerer betydelige investeringer og planlegges gjennomført over flere handlingsplanperioder. De høyest prioriterte tiltakene ligger inne i den nærmeste planperioden 2018-2021. 5.1 Levere vannet tilbake med minst like god kvalitet For å sikre at vannet leveres tilbake med minst like god kvalitet må NRA IKS ha tilstrekkelig og forutsigbar kapasitet i hele kjeden fra avløpet leveres fra det kommunale avløpsnettet og helt frem til det leveres tilbake til naturen. I tillegg må kvaliteten på renseprosessen være tilstrekkelig god. NRA IKS betjener en region med en av Norges hurtigst voksende befolkninger. I tillegg utvides NRA IKS sitt tilførselsområde med tilknytning av Nittedal kommune i løpet av inneværende hovedplanperiode. Av den grunn er det lagt et langsiktig løp for å styrke leveringssikkerheten til renseanlegget gjennom kapasitetsøkning. Tiltakene er delt inn i følgende faser; Fase 1; Kapasitetsøkning i form av optimaliseringstiltak og eliminering av flaskehalser i dagens anlegg innenfor eksisterende volumer. Slike tiltak har pågått de siste 10 årene. Det planlegges ytterligere oppgraderings- og utbyggingstiltak i eksisterende anlegg for å tilrettelegge for en ytterligere økning av dagens rensekapasitet og driftssikkerhet. Fase 2; Utbygging av det nye rensetrinnet OREA. OREA-prosjektet var det høyeste prioriterte tiltaket i den foregående hovedplanen for NRA IKS. Tiltaket ferdigstilles i 2018 og settes i full drift i 2019. OREA dekker flere funksjoner som øker leveringssikkerheten til anlegget: Øker anleggets evne til å rense avløpsvann ved store nedbørs-/vannmengder Øker anleggets evne til å rense avløpsvann ved uforutsett eller planlagt reduksjon av kapasiteten i dagens hovedanlegg 38

Øker anleggets evne til å rense avløpsvann i ekstreme flomsituasjoner da anlegget vil være funksjonsdyktig under 200-års flom Fase 3; Utvidelse av kapasiteten i biotrinnet med etterfølgende sluttseparasjon av slam. Beregninger viser at økning i tilknytningen fører til at kapasiteten på biotrinnet vil være nådd innen 2024. Kortsiktige tiltak vil kunne forlenge denne perioden med noen få år. Men NRA IKS må starte opp en planleggingsprosess i løpet av inneværende planperiode for å fremskaffe et best mulig grunnlag for valg av prosessløsning og anleggsdesign for utvidet kapasitet på det biologiske rensetrinnet. Utbygging av kapasiteten i biotrinnet med etterfølgende sluttseparasjon av slam forventes å være det neste store utbyggingsprosjektet på renseanlegget etter utbygging av biogassanlegget. I etterkant av at en ny linje i det biologiske rensetrinnet er bygget ut, planlegges oppstart for ombyggingen av eksisterende biologiske renselinjer. 5.1.1 Ikke forringe kvaliteten i vassdragene Utgangspunktet for NRA IKS sin virksomhet er at håndteringen av avløpet fra eierkommunene skal utføres på en måte som ikke påvirker resipienten negativt. Dette må planlegges og gjennomføres ut fra et helhetsperspektiv med resipienten i fokus, og der resipientens totale belastningen er styrende. I NRA IKS sin utslippstillatelse fra 2015 stilles krav om at dagens utslipp av urenset avløpsvann via overløp skal reduseres betraktelig. NRA IKS har selv definert en 0-utslippsvisjon om at urenset avløpsvann ikke skal slippes ut fra renseanlegget, blant annet for å øke brukerkvaliteten for resipienten. Med OREA i drift fra 2019 har renseanlegget tilstrekkelig kapasitet til å overholde rensekrav og total utslippsmengde med dagens belastning. Med avløp fra Nittedal (2019), forventet befolkningsvekst og klimaendringer vil biotrinnet i renseprosessen bli overbelastet i 2024, mens øvrige deler av renseanlegget vil nå sine kapasitetstak de påfølgende år. En stor del (> 50 %) av samlet tilførsel til NRAs renseanlegg består i dag av fremmedvann som spiser av anleggenes tilgjengelige kapasitet og resulterer i økt miljøbelastning. Foregående hovedplanprosess identifiserte spesifikk fremmedvannstilførsel (avløpsmengde som liter per person i døgnet) som en måleparameter som samtlige eierkommuner i NRA IKS har lagt til grunn for sin egen oppfølging. Reduksjon i tilførsel av fremmedvann vil kunne utsette investeringer som har som formål å øke anleggets hydrauliske kapasitet. Dette forutsetter imidlertid at eierkommunene både prioriterer - og lykkes - i sine tiltak for å redusere fremmedvannmengden. Det vil imidlertid ikke være tilstrekkelig med en høygradig rensing ved renseanlegget så lenge det går betydelige mengder med urenset avløpsvann ut i resipienten fra overløp i transportsystemet. Fylkesmannen har i utslippstillatelsen til NRA IKS og eierkommunenes stilt krav til totalsystemet, hvilket innebærer at NRA IKS og eierkommunene samlet må vurdere utslippene fra transportsystemet og renseanlegget. Prioritering av tiltak i hovedsystemet må derfor skje samlet basert på hva som vil ha den største effekten for resipienten. For å oppnå gode helhetlige løsninger må flaskehalser i transportsystemet som i dag resulterer i betydelige utslipp av urenset avløpsvann bygges bort. Økt kapasitet i renseanlegget vil, i tillegg til å redusere overløp i renseanlegget, også tilrettelegge for økt tilførsel av avløpsvann som i dag går urenset til vassdragene via lokale overløp. 39

Hovedpumpestasjon PA1 er en flaskehals. Planlagt utbyggingen av trykkavløpssystem langs Nitelva som ledes til NRA IKS tunnelsystem vil, i tillegg til å redusere dagens utslipp av urenset avløpsvann, også redusere sårbarheten ved hovedpumpestasjonen PA1. Et annet tiltak for å styrke leveringssikkerheten i transportnettet er å oppgradere og tilrettelegge PA1 for fremtidens behov slik at oppstrøms overløpspunkter for store deler av Lillestrøm kan avlastes. Utbyggingen av boliger og etablering av attraktive rekreasjonsområder langs Nitelva vil fortsette i årene fremover. Bebyggelsen forventes i et 10 til 20 års perspektiv å komme helt ned til Nesa og Dyneaområdet. Erfaringsmessig økes befolkningens forventninger til kvalitetene i og langs vassdraget vesentlig ved en slik utvikling. NRA IKS skal ikke ved sin aktivitet være en begrensende faktor for befolkningens bruk av Nitelva. For å levere vannet tilbake med minst like god kvalitet er mengde utslipp av urenset avløpsvann (overløp) og kvaliteten på renset avløpsvann avgjort det viktigste. Hvor vannet slippes ut er imidlertid også en del av bildet. Modellstudien av hvordan NRA IKS påvirker Nitelva, ref. kap. 4.5.5, viser at pågående rensetiltak og planlagte kapasitetsøkninger vil ha god effekt på Nitelva ned til samløpet med Leira. Ytterligere tiltak kan derfor være flytting av utslippspunktet nedover i Nitelva mot samløpet med Leira alternativt kan desinfeksjon av avløpsvannet eventuelt som et sommertiltak være et effektivt tiltak. Slike tiltak forutsettes analysert og vurdert i overordnet plan for hovednettet. NRA IKS vil derfor; Innen 2 år ha utarbeidet overordnet plan for oppgradering av kapasiteten og kvaliteten i renseanlegget for å dekke behovet i et 50-års perspektiv. Innen 15 år ha et hovedanlegg med rensekapasitet på minimum 2 000 l/s inkl. nødvendig sikkerhetsmargin for linjer ute av drift. Innen 3 år ha utarbeidet overordnet plan for hovednettet i nært samarbeid med berørte eierkommuner. Her forankres felles prioriteringer og tiltak. Innen 5 år ha oppgradert NRA IKS sin del av hovednettet i Nitelva med tilstrekkelig kapasitet og sikkerhet slik at utslipp av urenset avløpsvann kun skjer ved ekstreme hendelser. Prioriterte tiltak; Ikke forringe kvaliteten i vassdragene 2018-2021 Ny forbehandling Rister; Fornye og øke kapasiteten i dagens ristsystem til 2 000 liter per sekund selv om en rist er ute av drift (2021-2022). Trykkavløpssystem i Nitelva; NRA IKS sin del av fellestiltak med Rælingen og Skedsmo. Øke kapasiteten i hovednettet mot NRA IKS for å redusere mengden urenset avløpsvann til Nitelva. Øke sikkerheten ved etablering av to parallelle ledninger inn til renseanlegget (2018-2019). Oppgradering av pumpestasjon PA1; Sikre fortsatt høy driftssikkerhet på en kritisk installasjon, samt tilpasse kapasiteten til fremtidig behov for å redusere mengden urenset avløpsvann til Nitelva (2021-2022). Oppgradering av støttefunksjoner høgspent/reservekraft; Sikre tosidig kraftforsyning til alle prosesstrinn i anlegget. Opprettholde kraftforsyning ved nettutfall vha. reservekraft for å sikre drift på OREA og slamanlegget til enhver tid (2018-2019). Oppgradering av støttefunksjoner ventilasjon/luktreduksjon; Dagens ventilasjonsanlegg har store utfordringer ved høy vannføring og under flom fordi luften presses ut gjennom utløpstunnelen hvor arealet for lufttransport da blir for lite. Tiltaket skal sikre at luft i tilstrekkelig mengde alltid kan føres inn og ut av renseanlegget. Tiltaket omfatter i tillegg installasjon av ny luktreduksjon for å minimere risikoen for luktutslipp. 40

2022-2025 Ny linje i biotrinnet med ny slamseparasjon; Øke renseanleggets kapasitet til rensing av organisk stoff, nitrogen og fosfor. Ny linje skal dimensjoneres for 1 000 l/s og tåle en stoffmessig belastning tilsvarende 150 000 personekvivalenter (2023-2026). 2026-2029 Oppgradering av en av de eksisterende linjene i biotrinnet; Oppgraderes tilsvarende ny linje med ny slamseparasjon. Øke renseanleggets kapasitet til rensing av organisk stoff, nitrogen og fosfor. Ny linje skal dimensjoneres for 1 000 l/s og tåle en stoffmessig belastning tilsvarende 150 000 personekvivalenter (2029-2031). Tiltak i tilløpssystemet samordnet med eierkommunene/tiltak i utløpssystemet; Sikre tilstrekkelig kapasitet og sikkerhet i hovednettet for å minimere utslipp av urenset avløpsvann til Nitelva- og Leiravassdragene. Sikre best mulig fremtidig utslipp av renset avløpsvann slik at ikke befolkningens bruk av vassdraget begrenses. Konkrete tiltak vil komme i overordnet plan for hovednettet. 2030-2033 Kapasitetsøkning forbehandling/primærrensing; Sikre tilstrekkelig kapasitet i forbehandling (rister og sandfang) og primærrensing (forfilter). Etablere kapasitet på 2 000 liter per sekund med nødvendig reservekapasitet i alle rensetrinn (2030-2033). Tiltak i tilløpssystemet samordnet med eierkommunene/tiltak i utløpssystemet; Sikre tilstrekkelig kapasitet og sikkerhet i hovednettet for å minimere utslipp av urenset avløpsvann til Nitelva- og Leiravassdragene. Sikre best mulig fremtidig utslipp av renset avløpsvann slik at ikke befolkningens bruk av vassdraget begrenses. Konkrete tiltak vil komme i overordnet plan for hovednettet. 5.1.2 Aktiv partner i utviklingen av tekniske løsninger NRA IKS har som ambisjon å bidra til utvikling innen fagområdet gjennom samarbeid med eksterne aktører. Selskapet har identifisert noen områder hvor det kan være aktuelt å delta i utvikling av nye tekniske løsninger. Av identifiserte oppgaver kan nevnes: Prognosemodell for tilrenning til renseanlegget Metoder for anvendelse av biogass 5.2 Klimanøytral virksomhet innen 2030 NRA IKS har ambisiøse mål for å gjøre virksomheten mer bærekraftig. Målet er at NRV IKS og NRA IKS sin samlede virksomhet er energinøytral innen 2025 og klimanøytral innen 2030. Utredning, planarbeid og realisering av tiltak for energinøytral virksomhet innen 2025 og deretter klimanøytral virksomhet innen 2030 vil skje i nært samarbeid med NRV IKS i og med at strategiplanen legger til grunn at det er selskapenes samlede måloppnåelse som er viktig. Det antas at de største tiltakene kommer på NRA IKS system hvor energipotensialet forventes å være størst og mer realiserbart. Skal NRA IKS realisere sin ambisjon om energinøytral virksomhet innen 2025 og klimanøytral virksomhet innen 2030 er det en klar forutsetning at selskapet i samarbeid med NRV IKS tidlig i planperioden får etablert en plangruppe som kan forestå utredning og planlegging av de tiltak som skal sikre at selskapene når sine ambisiøse mål. 41

Ut fra en erkjennelse av at bevisst bærekraftsatsing er nytt mener NRA IKS at kunnskapsutvikling og utveksling med andre kommuner og selskaper er særdeles viktig, spesielt i en planfase. NRA IKS ønsker derfor å delta i pilotering av bærekraftsindikatorer i vannbransjen gjennom Bedre Vann. 5.2.1 Energinøytral virksomhet innen 2025 For å kunne definere dagens ståsted samt fremtidig potensiale og prioriteringer må selskapene utarbeide både klimaregnskap og handlingsplan for energibruk og produksjon. Utnyttelse av vannets varmeenergi er beskrevet særskilt nedenfor under ressursutnyttelse i vannet. Utover varmeenergi bør potensiale ved bruk av solenergi, primært tilknyttet egne tak- og byggflater vurderes. Potensialet er ikke utredet, men vi vet at utnyttelse av solenergi begynner å bli kommersielt interessant. I NRA IKS benyttes 70 % av energien til rensing av avløpsvann, hvorav biotrinnet forbruker det aller meste. Av det resterende benyttes 15 % til pumping av avløpsvann og 15 % til oppvarming, ventilasjon og innemiljø. Det største sparepotensialet ligger utvilsomt i biotrinnet. En stadig økende belastning og et snart overbelastet biotrinn gir et kontinuerlig økende energibehov. Utover biotrinnet er det identifisert potensialer tilknyttet varme og ventilasjon. NRA IKS vil derfor; Ved inngang til hovedplanperioden inngå som pilot for uttesting av bærekraftsindikatorer i vannbransjen gjennom Bedre Vann. Innen 1 år ha utarbeidet klimaregnskap for hele verdikjeden fra mottak av avløpsvann til utslipp i Nitelva. Innen 2 år ha utarbeidet handlingsplan for optimalisering av energiforbruket i verdikjeden. Innen 3 år ha utarbeidet handlingsplan for utnyttelse av andre energikilder og bærere. Prioriterte tiltak; Energinøytral virksomhet 2018-2021 Utarbeide klimaregnskap for hele verdikjeden Utrede og planlegge optimalisering av energiforbruket gjennom hele verdikjeden Utarbeide handlingsplan for utnyttelse av andre energikilder og bærere. 2022-2025 og 2026-2029 Realisering av tiltak for å oppnå energinøytral og deretter klimanøytral virksomhet. 5.2.2 Utnytte tilgjengelige ressurser i vann og slam Biogassanlegg NRA IKS planlegger et produksjonsanlegg for biogass fra avløpsslammet, som foreslås realisert i kommende planperiode. Teknologi for produksjon eller anvendelsesformål for gassen er i skrivende stund ikke valgt. Men det kan indikeres en forventet netto energiproduksjon mellom 20 og 30 GWh årlig for et fullt utnyttet anlegg. Antatt potensiale ved ferdigstilling av anlegget er rundt 2/3-deler. Dagens samlede energiforbruk i NRV IKS og NRA IKS er rundt 25 GWh årlig. Produksjon av biogass dekker flere viktige funksjoner og formål: Sikre at restproduktet (slammet) er tilstrekkelig hygienisert eller sterilisert for å tilfredsstille fremtidige produktkrav slik at NRA IKS ikke er avskåret fra en miljøvennlig anvendelse av slammet. 42

Gjennom produksjon av biogass redusere mengden slam som skal transporteres til mellomlager eller sluttbruker. Forventet volumreduksjon er i størrelsesorden 40 til 50 %, med tilsvarende redusert kostnad, energiforbruk og miljøbelastning. Energiproduksjon som angitt foran. Økt utnyttelse av varmeenergi NRA IKS har i tillegg til produksjon av biogass et klart potensiale innen utnyttelse av varmeenergien i vannet. Dette gjøres allerede i dag for internt bruk i NRA IKS, og ved PA1 av Akershus Energi Varme AS. Det er allikevel et stort ubenyttet potensiale som må utvikles videre dersom selskapets mål skal kunne oppnås. Et økt uttak av varmeenergi må benyttes til fornuftige formål, og trolig realiseres i samarbeid med en partner innen energisektoren. Mulighetene er per i dag ikke utredet. Men for å eksemplifisere potensialet opplyses at dersom en klarer å utnytte/senke temperaturen 2 grader i avløpsvannet med 50 % virkningsgrad vil en kunne ta ut mer enn 2 ganger dagens samlede energiforbruk i NRA IKS. Utnyttelse av slam Avløpsslammet fra renseprosessen går i dag ut til jordbruket som jordforbedringsprodukt. På den måten tilbakeføres næringsstoffene i avløpet til næringskjeden. Det er en ambisjon og et ønske at sluttproduktet fra avløpsrensingen skal fortsatt utnyttes som en ressurs innen land- og hagebruk. God avsetning av slammet er ingen selvfølge og forutsetter en høy grad av tillit til at slammet til enhver tid tilfredsstiller gjeldende grenseverdier for tungmetaller og andre miljøgifter. Det er de enkelte eierkommunene som har forvaltningsansvaret knyttet til oppfølging av abonnentene til avløpssystemet. Dersom det er ønskelig kan NRA IKS innta en aktiv rolle som pådriver, støttefunksjon og kompetansesenter for oppfølging av industri og andre potensielle utslippskandidater av miljøgifter som vil kunne påvirke slamkvaliteten negativt. For at NRA IKS skal kunne fungere i denne foreslåtte funksjonen må det tilføres nye ressurser til organisasjonen med relevant kompetanse. Det finnes ikke kapasitet i dagens organisasjon til å påta seg denne rollen. NRA IKS vil derfor; Innen 1 år ha valgt strategi for fremtidig anvendelse av biogass. Innen 4 år ha etablert produksjonsanlegg for biogass. Innen 3 år som en integrert del av handlingsplan for utnyttelse av energikilder og -bærere behandle utnyttelse av varmeenergi særskilt. Her må utredes både potensiale, utfordringer og mulige samarbeidspartnere. Kontinuerlig arbeide for å sikre kvalitet og attraktivitet i anleggets slamprodukt. Herunder deltakelse i FoU-prosjekter. Innen 1 år ha etablert et regime for bedret påslippskontroll og påslippsavtaler i samarbeid med eierkommunene. Prioriterte tiltak; Utnytte tilgjengelige ressurser i vann og slam 2018-2021 Utarbeide handlingsplan for økt utnyttelse av varmeenergien i avløpsvannet. Utbygging av produksjonsanlegg for biogass. Anleggets tekniske installasjon dimensjoneres for forventet belastning i 2040, og tar høyde for mottak av slam fra MIRA IKS. Anleggets ytre volum tilrettelegges langsiktig for forventet belastning i 2060. (2018-2022) 2022-2025 og 2026-2029 Realisering av tiltak for økt utnyttelse av varmeenergien i avløpsvannet. 43

5.2.3 Benytte fornybare innsatsmidler i produksjonen NRA IKS benytter allerede i dag restprodukter som vraksprit til karbonkilde i det biologiske rensetrinnet. Hvilke muligheter som finnes ved å gå fra eksempelvis kjemiske til biologiske produkter, eller erstatte kjemiske prosesser med mekaniske eller biologiske vil bli utredet i overordnet plan for renseanlegget. I mulighetsstudier for de aktuelle prosesstrinn skal konsekvenser utredes nærmere. NRA IKS vil derfor; Innen 2 år ha utarbeidet en overordnet plan for renseanlegget som utreder mulighetene for overgang til fornybare innsatsmidler. Innen 4 år ha gjennomført mulighetsstudier for fosforfjerning og slamseparasjon hvor bruken av ny teknologi er konsekvensutredet. Prioriterte tiltak; Fornybare innsatsmidler i produksjonen 2018-2021 Utrede bruk av fullt nedbrytbare produkter eller nye prosesser. Fase inn bil- og maskinpark som går på fornybar energi. 2022-2025 Realisering av beslutta tiltak for fremtidig fosforfjerning og slamseparasjon ved utbygging av ny linje i biotrinn med etterfølgende slamseparasjon. (2023-2026) Fase inn bil- og maskinpark som går på fornybar energi. 2026-2029 og 2030-2033 Ombygging av eksisterende linje i biotrinnet med etterfølgende fosforfjerning og slamseparasjon etter same prinsipp som ny linje i 2023-2026. (2029-2031) 5.3 Kostnadseffektiv virksomhet Kostnadseffektiv virksomhet handler om best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser og optimalisering av forholdet mellom kvalitet og kostnad. Kvaliteten er imidlertid i stor grad styrt av myndighetskrav samt eiernes og den allmenne befolknings forventinger til produktkvalitet og leveringssikkerhet. Forsvarlig avløpshåndtering er en grunnleggende forutsetning for samfunnsutviklingen. Samfunnet forventninger blir satt deretter. 44