Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen

Transkript

1 Norsk Vann fagtreff oktober 2017 Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen Siv.ing. Ragnar Storhaug COWI 1

2 Agenda Organisering av arbeidet Bakgrunn for revisjon av rapport 99/1999 Rapport 99/1999 Forutsetninger og grunnlagsmateriale Systembeskrivelse Beregning av forurensningsproduksjon Beregning av tilførsler og utslipp fra renseanlegg Beregning av utslipp fra driftsoverløp Beregning av utslipp fra nødoverløp Utslipp via overvannsledninger Felleskummer med åpne renner Oppsummering Foto:Frode Hult, VAV 2

3 Organisering av arbeidet Utførende organisasjon: COWI Prosjektleder Norsk Vann: Arne Haarr Saksbehandler hos COWI: Ragnar Storhaug Styringsgruppe Tom Johan Fillan, VAV Marianne Kramer, Os kommune Tore Magnussen, Kristiansand kommune Tore Olafsen, Sørum kommune Mai Riise, Hias Workshop, 18. april 2017 Referansegruppe Terje Farestveit, Miljødirektoratet Vibeke Olsbu, Drammen kommune Ellen Pedersen, Tønsberg kommune Lone Nilsen, VAV Innspill fra: Frode Hult og Emelie Andersson VAV, Helle Vari, Drammen kommune 3

4 Bakgrunn for revisjon av rapport 99/ Miljødirektoratet utarbeidet standard mal for utforming av utslippstillatelser fra større tettbebyggelser. I malen er kravene til ledningsnettet langt mer konkrete enn det som følger av forurensningsforskriften, bl.a. Krav til kontroll med overvann tilført avløpsnettet. Krav til utslipp via overløp. Krav til virkningsgrad for avløpsnettet For å kunne dokumentere at gitte krav overholdes kreves mer omfattende beregninger av utslipp fra ledningsnettet enn tidligere. 4

5 Rapport 99/1999 Det foregikk mye interessant på VA-sektoren for 20 år siden Forurensningsregnskap for avløpssektoren (Mosevoll,Andreassen og Jacobsen) NORVAR Prosjektrapport 99/1999 (Arbeidsgruppe i Norsk Vann) Beskriver metoder for utarbeidelse av forurensningsregnskap på vassdragsnivå Dokumentasjonsnivå avhengig av konsekvens Eksempler Usikkerhetsvurderinger 5

6 To Norsk Vann rapporter som utfyller hverandre Beregning av forurensningsproduksjon Beregning av forurensningskonsentrasjon Beregning av forurensningsmengder Hydraulisk kontroll og dokumentasjon Metoder for datafangst Metoder for å finne feil og svakheter i avløpsnettet Målemetoder og instrumentering 6

7 Forutsetninger og grunnlagsmateriale Risiko og sårbarhetsanalyse 7 Vektlegge de delene av avløpsnettet som ROS-analysen identifiserer som de mest kritiske. Samkjøring av data fra ulike registre Ved beregning av forurensningsproduksjon i avløpssoner oppstrøms f.eks. overløp eller pumpestasjoner, er det behov for å få informasjon om antall personer som bor i den aktuelle sonen. GIS applikasjon. Kvalitetssikring og feilkildevurderinger Alle målinger er forbundet med feil og usikkerhet. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til kvalitetssikring av måledata og beregninger.

8 Systembeskrivelse Utarbeidelse av flytskjema som viser avløpsnettets oppbygging Hovedavløpsledninger, inkludert utslippsledninger til resipienten. Driftsoverløp Områder med felleskummer (spillvann og overvann) i separatsystemer. Nødoverløp Pumpestasjoner Renseanlegg 8

9 Beregning av forurensningsproduksjon Ukorrigert forurensningsproduksjon Spesifikk forurensningsproduksjon "Vann- og avløpsteknikk" (Norsk Vann, 2012) Justert antall PE i avløpssonen 9

10 Beregning av tilførsler og utslipp fra renseanlegg Tilførsler/utslipp = vannmengde x konsentrasjon Det er viktig at alle (f.eks. anleggseier, forurensningsmyndighet og nasjonal statistikk) benytter samme regnemetode. Med utgangspunkt i kontrollprøvene beregnes tilførsler og utslipp som kg/døgn for hver prøvetakingsperiode. Dette danner grunnlaget for beregning av en midlere tilførsel/utslipp pr. døgn på årsbasis som multipliseres med 365 døgn, evt. antall døgn i kontrollperioden. 10

11 Beregning av utslipp fra driftsoverløp Til forskjell fra tilførsler, overløp og utslipp fra avløpsrenseanlegg, er det bare unntaksvis at forurensningskonsentrasjon og avløpsmengde i overløp på nettet er kjent. Foto:Frode Hult, VAV Foto:Frode Hult, VAV 11

12 Beregning av utslipp fra driftsoverløp Beregning av utslipp (f.eks. kg P/år) fra driftsoverløp: Estimeres ut fra (meget grovt): Oppstrøms forurensningsproduksjon Registrert varighet av overløpshendelsen Overvannsmengde ved overløp Antatt forurensningskonsentrasjon i overvann Vurdering av hvor stor andel av forurensningsmengden som går i overløp Modellberegning (forutsetter at dette vil bli stadig mer vanlig). Kontinuerlig registrering av vannføring i overløpet kombinert med sjablongverdier evt. med prøvetaking. 12

13 Beregning av utslipp fra nødoverløp Tidsregistrering når overløpet er i funksjon er den enkleste formen for måling av frekvens og tid. På grunnlag av registrert tid og frekvens kan overløpsmengden beregnes. Indirekte måling av vannføring ved bruk av pumpedata gir et mer presist bilde av avløpsmengdene som går i overløp. Forurensningskonsentrasjonen må beregnes ut fra tilknytningen oppstrøms overløpet eller ved å bruke sjablongverdier. Direkte måling av vannføring i overløpet (bør være dagens standard), evt. sammen med vannmengdeproporsjonal prøvetaking. Bruk av prøvetaker er i første rekke aktuelt i tilknytning til overløp foran renseanlegg og store pumpestasjoner. 13

14 Beregning av utslipp fra nødoverløp Måling av tid og frekvens Indirekte måling av vannføring Direkte måling av vannføring og bruk av sjablongverdier for forurensningskonsentrasjon 14

15 Utslipp av spillvann via overvannsledningen TV-inspeksjon og/eller kildesporing er nødvendig for å komme fram til de mest kritiske områdene mht. utslipp. Måling av utslippet til resipienten i de aktuelle områdene forutsetter at både forurensningskonsentrasjonen og vannføringen ved utslippspunktet måles samtidig. Estimat for utslipp 15

16 Felleskummer med åpne renner for spillvann og overvann Kommunen skal ha oversikt over alle utslippsmuligheter på nettet, inkl. felleskummer. Ingen generell metode for å beregne utslippene via felleskummer. Det er nødvendig med undersøkelser innenfor begrensede områder for å komme fram til et estimat for utslippet Foto:Frode Hult, VAV 16

17 Oppsummering Det må gjøres en lang rekke antakelser for å komme fram til et estimat for utslippene fra ledningsnettet. En stor andel av overløpene på nettet tilfredsstiller ikke de grunnleggende tekniske kravene til et overløp, dette umuliggjør utnyttelse av nyvinninger innen sensorteknikken. Det er viktig å prioritere de mest kritiske overløpene ved beregning av utslippsmengder. Hvis mulig, bør vannføringsmåler installeres på overløp som skal inngå som en del av det framtidige avløpsnettet. Nødoverløp knyttet til pumpestasjoner bør ha separat vannføringsmåling (i alle fall nødoverløp som også fungerer som driftsoverløp). Det er pr. i dag ingen "enkel" metode som vil kunne gi utslippet fra avløpsnettet. Arbeidet må prioriteres hvis dette skal inngå som en del av 17 utslippstillatelsen.