Makrorapport Februar 2018 Side 1
Makrobiletet Årets første månad har vist at norsk økonomi er i godt strøk. Industrien synast å være på riktig veg, og vi ser spor av positivitet. Tal frå SSB, konjunkturindikatoren, viste klar framgang, og at vi ligg over historisk gjennomsnitt. Samstundes viste rapporten at kapasitetsutnyttinga er klart under snittet, og lågare enn kva den er i til dømes EU. Positiviteten er og gjenspegla i PMI-indikatoren (innkjøpssjefane) som og viste til framgang, og var klart høgare enn venta. Indikatoren viste til klar oppgang i produksjon. Det som trakk ned var sysselsetting og ordreinngang. I løpet av januar har det vært fleire rentemøter, utan at det har skjedd dei heilt store endringane. Mest forventningar er det knytt til USA sitt rentemøte i mars, då det er venta ein oppgang i styringsrenta. I Norge ligg det an til, om ein skal tolke kommunikasjonen til Sentralbanken, til ein renteoppgang mot slutten av året, eller første kvartal 2019. Ein del aktørar har venta på ein korreksjon i aksjemarknaden, og den kom i februar. Berre i løpet av to veker er amerikanske børsar no tilbake på nivået dei var på i oktober, med ei fall på nesten 10 prosent i løpet av siste veka. Bakgrunnen for fallet i aksjemarknaden er at aktørane hatt tatt inn over seg at rentene no er på veg oppover. I seg sjølv tilseier det at vi er på veg mot ei normalisering av marknaden. Aksjemarknaden tolkar det ikkje fullt så positivt. For dei betyr det at det ikkje lenger vil være gratis å låne pengar for å investere, noko som igjen kan føre til eit fallande volum og reduserte inntekter. Side 2
Valutamarknaden Den norske krona starta året som det førre avslutta. Krona styrka seg i takt med den auka oljeprisen, og fordi risikoviljen syntest å være på veg tilbake. Dette heldt seg gjennom heile januar månad. Krona styrka seg med om lag tre prosent mot euroen. Den store «taparen» gjennom januar var den amerikanske dollaren, som svekka seg på alle frontar. Der krona normalt styrkar seg med ein auka oljepris er det motsett med den amerikanske dollaren. Dette er sjølvsagt ikkje negativt for dollaren og for USA. Ein svekka USD gjer det lettare å eksportere varer og gjer produsentar for den amerikanske markanden meir konkurransedyktige. Februar har så langt sett ut til å fortelje ei heilt anna historie. Krona har svekka seg markant, men kanskje ikkje så mykje som ein kunne venta om ein ser på fallet som har vært i oljeprisen og på verdsbørsane. Tendensen vi har sett i lys av den siste tids uro er at dei gode gamle «trygge hamnene» har styrka seg igjen. Det seinaste året har vi sett ein flyt frå Sveits, Japan og USA og til euroen. Den flyten har reversert seg litt den siste veka. For krona si blir det avgjerande om frykta er kort- eller langvarig. Ein ser på Oslo Børs at utlendingane eig i overkant av 39 prosent av aksjane. Det er om lag like mykje som dei eigde i 2008. Finanskrisa gjorde til at det vart trongt i døra når dei skulle selje seg ut, noko som førte til at børsen fall kraftig og at krona svekka seg det neste halve året. Til tross for at vi har sett børsfall som kan likne på det vi såg i 2008, er situasjonen ikkje samanliknbar. Side 3
Renter Rentemarknaden har hatt store endringar i januar. Det har skjedd ein del i forbindelse med kommunikasjonen til Norges Bank og ein del smitteeffektar frå den internasjonale marknaden. Spesielt ser vi at dei lengre rentene beveger seg i takt med både eurorenter og med amerikanske renter. Det ser ut til, ut frå kommunikasjonen til dei forskjellige sentralbankar, at vi bevegar oss inn i ei tid der vi lyt stålsette oss for oppgang i styringsrenter. Dette er sjølvsagt avhengig av at den positive utviklinga fortset, og at det ikkje dukkar opp uventa hinder på vegen. Den største utfordringa, slik det ser ut no, er inflasjonen som på det jamne er relativ låg i både USA, Eurosona og i Norge. Inflasjonen var opp i Norge for desember, hovudsakleg med bakgrunn i ei kraftig auke i flyprisane. Inflasjonen for januar falt igjen, også denne gangen var det store endringar i flyprisane, men med motsett forteikn. Inflasjonen i USA begynner å nærme seg eit normalnivå, men mykje av det har årsak i verdiauke i bustadprisar. Av den grunn ser FED på eit inflasjonsmål der bustadar utgjer ein mindre del. Det er rentemarknaden som er bakgrunnen for uroa vi har sett dei siste to vekene. Uro starta med bakgrunn i at vi for første gang på ei stund ser teikn til press på lønningane i USA. Auka lønningar kan føre med seg ein stigande inflasjon. Ein stigande inflasjon vil igjen kunne føre til auka renter, og kanskje raskare enn vi hadde trudd. Dei lange rentene har steget mykje sidan starten på året. Dette har skjedd utan at noko særleg innanlandske påverknader. Dei har gått i takt med utviklinga i den amerikanske rentemarknaden. Side 4
Olje og råvarer Oljeprisen heldt seg på eit høgt nivå ved inngangen til februar. Marknaden synest å være i uvisse kvar vegen vidare er. Det blir meldt om lagerbygging, noko som skal bety at det blir produsert meir olje enn kva som er etterspurd. Det vil då være negativt for oljeprisen, og ein kan av den grunn få ein korreksjon tilbake. Særleg var priseoppgangen i romjula betinga i geopolitisk uro. Vi ser og med eit auka prisnivå at det kom stadig fleire riggar i drift i USA. Siste året har det kome 250 fleire riggar i drift, i takt med ein auka oljepris. Men det er store forskjellar. Berre siste veka kom det 29 nye riggar i drift. Der stort sett heile auka har kome i horisontale riggar er det nesten ingen auke i dei vertikale riggane, som er langt meir kostnadskrevjande. USA produserer i dag om lag like mykje olje som Saudi Arabia. Til trass for dette er det aktørar i marknaden som trur at oljeprisen skal fortsette oppover. Goldman Sachs har auka anslaga sine på oljeprisen, og trur prisen kan kome opp mot $80 fram mot sommaren. Det som blir spanande med ein auka pris framover er om OPEC-landa greier å halde disiplin med tanke på avtala om produksjonskutt. Den tidlegare nemnde uroa i finansmarknaden i USA førte med seg ein fallande oljepris, og berre i den andre veka i februar fall oljeprisen med seks dollar fatet. Det er ikkje uvanleg at uro i finansmarknaden fører med seg fall i oljeprisen, og det klaraste eksempelet på det er finanskrisa som starta i 2008. Kontaktinfo Jan Arne Aasen T: 5782 9747 E: jan.arne.aasen@ssf.no Torgeir Strandenes T: 5782 9793 E: torgeir.strandenes@ssf.no Sivert Roti T: 5782 9769 E: sivert.roti@ssf.no Andreas Campbell Pedersen T: 5782 9768 E: andreas.campbell.pedersen@ssf.no Meklarbordet T: 5782 9640 E: valuta@ssf.no Side 5
DISCLAIMER Rapporten må sjåast på som marknadsføringsmateriale med mindre den er utarbeidd i samsvar til krav for investeringsanalyse, jfr. Forskrift til verdipapirhandellova 2007/06/29 nr. 876. Rapporten er utarbeidd av Sparebanken Sogn og Fjordane (SSF). Denne baserer seg på kjelder som vert vurdert som truverdige, men SSF garanterer ikkje at informasjonen er presis, eller fullstendig. Uttalelsane i rapporten reflekterer SSF si oppfatning på det tidspunktet rapporten vart utarbeidd, og SSF tar atterhald om retten til å endre oppfatning utan varsel. Rapporten skal ikkje sjåast som eit tilbod, eller tilråding om kjøp, eller sal av finansielle instrument, eller deltaking i nokon form for investeringsstrategi. SSF tar ikkje på seg ansvar for verken direkte, eller indirekte tap, eller utgifter som skuldast forståinga av og/eller bruken av denne rapport. Informasjon om SSF sine Alminnelege forretningsvilkår er tilgjengeleg på vår heimeside www.ssf.no. Denne rapporten er berre meint å være til bruk for våre klientar, ikkje for offentleg publikasjon. SSF har org.nr 946670081 i Føretaksregisteret, er medlem av Norges Fondsmeglerforbund og underlagt tilsyn av Finanstilsynet i Noreg. Ytterlegare informasjon om SSF finn ein på www.ssf.no. Side 6