Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1
Disposisjon Skolefravær, skolevegring og tidlig identifikasjon Hvorfor Tidlig identifikasjon av skolevegring Er det mulig? Hva skal vi se etter? Når vi har sett; hva kan vi gjøre? For den unge For foreldrene På skolen? 2
Skolefravær Skolefravær Sykdom/ gyldig fravær Skolevegring Holdes hjemme Skulk 3
Fravær Alle har fravær Havik m.fl (2014) 70% har minst en dag fravær (6-10.klasse, 3mnd), Ingul m.fl (2012) 94% har minst en dag fravær (vgs, 1 semester). Det er som regel selvkorrigerende Fraværsmønster etableres tidlig (Hancock, 2013) og fravær øker med alder. 7,5% over cut off for høyt fravær ungdomsskolen (Havik et al., 2014), 10,5% i videregående (Ingul et al., 2012) 4
5
Hva er skolevegring? «Difficulty attending school associated with emotional distress especially anxiety and depression» (King & Bernstein, 2001) Berg s kriterier (2002) Vegring mot å gå på skolen Er hjemme i skoletiden Emosjonell aktivering når de må på skolen eller ser ut til å må på skolen Fravær av alvorlig antisosial atferd Foreldre har forsøkt å få ungen på skolen 6
Risikofaktorer (Tambirajah, et al., 2008) Skole faktorer Familie faktorer Barnefaktorer Mobbing Endringer i strukturen Separasjonsproblem Overganger mellom skoler Uidentifiserte lærevansker Dårlig skoleklima Høyt fravær/ turnover i lærergruppen Vansker i elevgruppen Utilpassede krav generelt Psykisk helse problem hos foreldre En forelder lite involvert Foreldre som ikke tåler barnets stress Overbeskyttelse Sosial angst Utviklingsproblemer Bekymring for foreldre Avhengighet av foreldre Bekymring for at familien skal gå i oppløsning Sosial isolasjon 7
Konsekvensen av skolevegring Skolevegrere er oftere Ute av arbeidslivet Skiftet mer jobb hvis de jobber Har lavere utdanning Er oftere i psykiatrisk behandling Deltar mindre i frivillighet Sjeldnere i egen familie (bor hjemme!) Flakierska-Praquin, Lindstrøm & Gilberg (1997) Skolevegring har store personlige og samfunnsmessige konsekvenser Victor Norman (2011) beregnet at forhindrer man drop out er en til en bemanning samfunnsmessig lønnsomt 8
9 Når skal vi bekymre oss?
Problematisk skole fravær Definisjon problematisk fravær: (1) Borte mer enn 25% av skoletiden siste 2 uker (2) Opplevd vansker med å delta på skolen siste to uker, og det har påvirket familiens fungering signifikant (3) Hatt mer enn 10 dager (15%) fravær I løpet av de siste 15 ukene. Kearney (2008) 10
Sammenheng mellom antall risikofaktorer og fravær Days absent 30 25 20 15 10 Absence and risk factors M absence Bruker vi denne finner vi unge med store vansker/ mange risiki I livet 5 0 0 1;2 3;4 5;6 7+ No of risk factors Spørsmålet er om en slik definisjon fører til at vi venter til det er for sent? 11
Tidlig identifikasjon Tidlig identifikasjon handler om å få tak i den gule gruppa Tegnene har vært der. Gym, annerledes dager Hadde en periode i 2. klasse Etablert skolevegring (ca 1-5%) Begynnende fraværs-problem (ca 20-30%) Alle elever 12
Hvorfor er det lurt? Enklere å stoppe? Mindre belastning på familiene. Enkelte har ikke god effekt av behandling Fravær fører til hull i kunnskap, hull i kunnskap øker sjansen for fravær (Hancock, 2013) Fravær avler fravær 13
Opprettholdende sirkel Skolevegring Thambirajah et al., (2008) Tap av venner og sosial isolering Blir hengende etter med skole- arbeid Økt angst og depresjonsfølelse Økt angst når krav om skolegang kommer Økt unngåelse av skolen Trivelige aktiviteter hjemme 14
15 Hvordan bør vi jobbe?
Utgangspunktet Mange risiki på forskjellige arenaer Er det sånn hjelpetjenestene er lagt opp? Hvordan passer det i såfall til et problem som er multifaktorielt og berører nesten alle typer tjenester samtidig? 16
Fraværsteam? Oppgave: Lære opp, kartlegge, intervenere ift skolefravær Deltagere: ledelse, PPT, helsesøster, kommunepsykolog, barnevern, lærere, foreldre(?) Mål fange opp og komme i gang tidligere 17
Fraværsteam Møtes jevnlig Utgangspunkt; meldte saker eller fraværslister Fordeler ansvar og oppgaver til neste møte 18
Hva skal fraværsteamet se etter? Tidlige tegn på begynnende skolevegring Hva er forskjellen på en risikofaktor og et tidlig tegn? Etablert skolevegring (ca 1-5%) Begynnende fraværs-problem (ca 20-30%) Alle elever 19
Tidlige tegn på skolevegring Fravær: Under terskel (<25% siste to uker, <15% siste 15 uker) Delvis fravær Mønstre i fravær Engstelighet og tilbaketrekning Unngåelse Trygghetssøkning Separasjon Somatisering Vondtene i skolesituasjoner eller på vei til skole 20
Risiko faktorer for skolevegring Den unge Emosjoner og tanker (Hughes et al, 2010, Maric et al, 2012) Sosial fungering (Place et al, 2002) Mobbing (Havik, 2016) Hjem/ skole Foreldre/ hjem: Psykisk helse Samspill Familiekonstellasjon Kriser Skole: Lærevansker? Relasjon Skolemiljø Tilpasning 21
Intervensjon Det finnes lite forskning på intervensjon ved begynnende skolevegring Tilpassede tiltak fra etablert skolevegring (Heyne & Sauter, 2013; Heyne, Sauter & Maynard, 2015; Kearney, 2016) sannsynligvis lurt. Intervensjonen må bygge på kartleggingen og møte de tegn og risikofaktorer en har funnet. Det vil sannsynligvis være mulitfaktorielt, det betyr at flere tjenester må involveres. En plan må lages. 22
Plan for skolevegringen 1. Utvikle en oppmøteplan 2. Planlegge/ gjennomføre nødvendige tilpasninger hjemme og på skolen 3. Tydeliggjøre roller til foreldre, lærer(e), den unge og øvrigpersonell 4. Tiltak i forhold til den unge? 5. Hvordan takle motstand eller hindringer 6. Planlegge evaluering 23
For den unge Hvem: Kommunepsykolog, helsesøster Psykoedukasjon Avspenningstrening/ stressmestring Problemløsning/ utfordring av tankemønster Eksponering/ sosial trening Oppmerksomhet og kognitive prosesser Komme i gang på skolen 24
25
I familien Hvem: Koordinator, kommunepsykolog, helsesøster, barnevern Kommer an på problemet Henvisning til egen behandling (fastlege) Henvisning til konfliktløsning (familievern) Psykoedukasjon 26
I familien Redusere opprettholdende faktorer Hjelp til å stoppe unngåelse/ overbeskyttelse Hjelp til å lage og gjennomføre en god morgenrutine Hjelp til å stå i vanskelige situasjoner/ trene grensesetting 27
Somatisering Legesjekk; Hvis ikke syk hva er symptomene da? Symptomet på alvor, men annen løsning Hva vil det si å være syk? Hvem bestemmer om syk? Hva gjøre når ikke syk? Hva gjøre når syk? 28
På skolen Hvem: Lærer, rektor, PPT Kommunikasjon med heimen KONTAKTLÆRER Tilpasning av skolehverdag Informasjon og kollegialitet REKTOR Støtte og trygghet Samarbeid og fleksibilitet ift heimen 29
Foreldre føler seg devaluert; blir kritisk/ skeptisk Barnet vegrer skole Skolen oppfatter foreldre som skyldige 30
Tilbake til skolen Den viktigste intervensjonen. Hvordan øke skoleoppmøtet? Hel eller delvis opptrapping? For barn full retur Ungdommer som ikke har vært lenge borte full retur Ungdommer med langt fravær eller stor vegring mot retur gradvis Lages en plan for dette Hvem skal lage den? Ungdommer bør delta i utforming av en slik plan sammen med lærer evt assistent og foreldre 31
Plan Bør ta hensyn til barnets angst/ depresjon Det bør være en gradvis økning i utfordringer Den bør inneholde alles plikter ikke bare barnets Den bør inneholde en beskrivelse av belønning for å oppfylle og konsekvensen for ikke å gjøre det Den bør inneholde evalueringstidspunkt 32
33 Tusen takk for meg!