Forhåndsamtaler. Pål Friis

Like dokumenter
Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Forberedende samtale med geriatriske pasienter

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

«Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus. Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Forhåndssamtaler i sykehjem

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Kommunikasjon med alvorlig syke. Sigve Andersen

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

UNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Livets siste dager ved kognitiv svikt

En pasient to verdener

Fagdag Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Pasient- og brukerombudet

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Hvordan kan du være med å bestemme?

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Når er pasienten døende?

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Palliativ plan Praktisk bruk

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Hva er egentlig samtykkekompetanse?

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

First Hotel Ambassadør, Drammen

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

kommunehelsetjenesten:

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Behandling når livet nærmer seg slutten

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

«Den gode død i sykehjem»

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Klinisk Etikk-komité. Kommentarer til forslag om livssynsnøytralt livstestamente

«Forhåndssamtaler for eldre pasienter med alvorlig sykdom føre var samtaler»

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Transkript:

Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1

3

https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase

5

Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1 Samtykkekompetanse Pas.b.rl. 4.3-8 Faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Lov om spesialisthelsetjenesten 2.2 Pårørende har ingen avgjørelsesmyndighet Pas.b.rl. 4.3-8 Helsepersonell har hjelpeplikt Helsepersonelloven 7 Rett til å nekte helsehjelp Pas.b.rl 4.9 6

Lovgrunnlag og klinisk virkelighet Den autonome pasient Legen som rådgiver Pasienten med tapt autonomi Legens faglighet og etikk erstatter tapt autonomi Den tillitsfulle pasient og den omsorgsfulle patriark

Å bevare autonomi når kompetansen svikter Livstestamente Advance directives Patient Self-Determination Act USA 1990 Advance care planning Forhåndssamtaler 8

Forhåndssamtaler Advance care planning Å utrykke sine ønsker og preferanser for framtiden Å reservere seg mot visse behandlinger Å utpeke sin talsperson 9

Den forberedende samtale Når pasienten ønsker det Etter alvorlige komplikasjoner av kronisk sykdom ( KOLS med respiratorbehandling) Når man kan svare nei på spørsmålet blir du overrasket om pasienten er død innen ett år?! Når kurativ behandling går over i palliativ. Når pasienten har irreversibel organsvikt som krever teknisk understøttelse Når pasientens prognose er svært dårlig Det anbefales at slike samtaler blir rutine for alle pasienter som får fast plass på sykehjem. Veilederen 10

Når? Når pasientene tar initiativet Ved diagnose av livstruende sykdom Ved diagnose som gir tapt kompetanse Forverring av alvorlig sykdom Endret livssituasjon (sykehjem) Rutine (hjemmebesøk hos gamle) Mullick A. BMJ 2013 60-90 % ønsker slike samtaler Sharp T. Br J Gen Pract 2013 11

I hvilke situasjoner kan en forhåndssamtale være aktuelt? Når du selv måtte ønske det Hvis du har kreft som ikke kan helbredes Hvis du har alvorlig svikt i noen av kroppens organer (hjertesvikt, nyresvikt, lungesvikt..) Hvis du har fått diagnosen demens Hvis du er over 80 år og er innlagt akutt på sykehus Hvis du har andre sykdommer eller høy alder som gjør framtida uviss 12

Vet vi om AD - ACP har noen effekt? Livstestamenter: Flere studier viser ingen effekt på behandling mot slutten av livet. SUPPORT. Jama 1995 Forhåndssamtaler: Flere studier viser effekter. Mindre aggressiv medisinsk behandling Mindre sykehus Bedre livskvalitet mot livets slutt Mindre pårørendebelastning Større tilfredshet Robinson. Age Ageing 2012 Abel. BMJ 2013 Detering. BMJ 2010 Silveria. N Engl J Med 2010 13

Murtaghs skjema som forberedende samtale hos pasienter på geriatrisk seksjon Pål Friis, Reidun Førde 2015 Hvor stor andel av pasientene egner seg? Hvor mange svarer ja til invitasjonene? Hva svarer de? Hvordan opplever pasientene samtalen? 15

Hva ønsker gamle pasienter på medisinsk avdeling? Alle innlagt på geriatrisk seksjon ble vurdert Egnede kandidater ble spurt Intervju ut fra Murtaghs skjema Ved utskrivning spurt om hvordan de opplevde intervjuet 16

Resultater Egnet og villig 96 pasienter ble vurdert 34 uegnet 4 takket nei 58 var til samtale 17

Resultater 58 pasienter Informasjon, familieinvolvering og hvem som skulle ta beslutninger De fleste hadde meninger om hvordan de ønsket å få informasjon hvordan pårørende skulle involveres de ønsket å medvirke i beslutninger 18

Resultater 58 pasienter Ønsker om behandling Har du spesielle ønsker eller preferanser om framtidig behandling? Få hadde forhåndsformulerte oppfatninger, men mange utviklet formulerte synspunkter underveis, spesielt hvis det ble lansert eksempler 19

Ønsker om behandling Jeg ønsker ingen behandling som forlenger livet Får jeg kreft igjen skal jeg ikke ha cellegift Jeg vil være hjemme den siste tiden. Ikke reise på sykehus Jeg vil ikke ha gjenopplivning og ikke på respirator Jeg orker ikke flere operasjoner Jeg kan tenke meg operasjon på hovedpulsåren, men ikke cellegift 20

Holdninger til behandling Jeg vil gjerne leve og få behandling så lenge jeg har det godt. Hvis jeg ligger på det siste må en ikke trekke det ut. Hvis jeg blir alvorlig dement og må på sykehjem ønsker jeg ikke behandling for å leve lengst mulig. Hvis jeg blir så dement at jeg ikke kjenner mine egne.. Jeg er 84 år og vil ikke ha behandling som forlenger livet. Hvis jeg blir helt pleietrengende og det ikke er noen vei tilbake.. Det er viktig å ikke ha smerter 21

Resultater Opplevelsen av samtalen 1 opplevde det som belastende/påtrengende 15 syns det var greit, OK 42 syns det var positivt, interessant, nyttig, på sin plass, viktig 22

Lærdom Man kan trygt ta opp slike spørsmål uten å risikere å støte pasientene Det bør man gjøre. Pasientene ønsker det. De tar ikke selv initiativ. Familien heller ikke. Man må spørre om de vil ha med seg familiemedlemmer i viktige møter i helsevesenet. De gir viktige utsagn om holdning til behandling mot livets slutt. En slik samtale blir svært verdsatt 23

Den vanskelige samtalen er ikke så vanskelig 24

25

26

27

28

29

30

31

Hva er viktig for deg? -Er det viktig at legene kjemper for å forlenge livet ditt, eller er det situasjoner der livsforlengende behandling vil ha mindre verdi for deg? - Er det ferdigheter eller funksjoner du syns det er vanskelig å tenke deg at du kan leve uten? -Er du innstilt på å gjennomgå store påkjenninger for å forlenge livet, eller kan du tenke deg situasjoner der videre liv har mindre verdi for deg? -Hvis helsetilstanden din forverres, hva er dine viktigste mål? -Har du tanker om hva som vil være det viktigste for deg mot slutten av livet? -Er det noen typer behandling du ikke ønsker? -Hva tenker du er viktig etter at du er død? 32

Hva skjer videre? -Kan jeg oppsummere det som har kommet fram i denne samtalen? Har jeg forstått deg riktig? -Er det i orden for deg at vi lager et notat i din journal slik at dine ønsker og verdier blir lagt til grunn hvis du senere skulle miste evnen til å delta i beslutninger om behandling av deg? Du får en kopi av dette notatet. Hvis du ønsker at vi skal endre på noe gjør vi det. Hvis det er i orden for deg vil vi gjerne sende dette notatet videre til de som har ansvaret for å følge deg opp videre, fastlegen hjemmesykepleien eller sykehjem. Hvis du forandrer mening kan du når som helst få endret ditt journalnotat. Du må da be om en ny forhåndssamtale med de som har ansvaret for din behandling. 33

Hvordan skal vi sette dette ut i livet? Hvor er de viktigste områdene? Sykehus Hjemmesykepleien Korttidsopphold på sykehjem 34