Støy og barns helse og utvikling Konferansen Støy i nærmiljø og gode bomiljøer hva gjør vi? 24.03.- 2015 Gunn Marit Aasvang, PhD National Institute of Public Health Division of Environmental Medicine Department of Air Pollution and Noise
Støy og barns helse og utvikling Hva er støy og hvordan opplever vi støy? Hvor mange er utsatt for bomiljøstøy? Hvilke negative helsekonsekvenser er observert? Voksne Hva med barn? Forskningsprosjekter støy og barn ved FHI
Hva er støy? Uønsket lyd eller lyd med skadelig virkning Lydbølger Frekvens (Herz, Hz) Lydtrykknivå (decibel, db) Uønsket lyd fra transport, industri og fritidsaktiviteter kalles ofte miljøstøy ( Environmental noise )
Regelverk og kartlegging Forurensningsforskriften del 2, kap. 5 Kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet II. Innendørs støynivå kartlegging og tiltak III. Strategisk støykartlegging Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T- 1442/2012 Norsk standard NS 8175. Lydforhold i bygninger Folkehelseloven www.miljodirektoratet.no www.helsedirektoratet.no
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 8.Beliggenhet Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. Lydforhold: NS8175:12
Støy som stressfaktor Støy Forstyrrelse Emosjonell/ kroppslig respons t0 Stress t1 Sykdom/helseplager t2
Trafikkstøy og helse 1,5 millioner er utsatt for nivåer over 55dB som er anbefalt grense (Miljodirektoratet.no, 2013) Bortimot en halv million er meget plaget av støy Vegtrafikken står for ca. 80 % av den totale støyplagen 5% rapporterer søvnforstyrrelser grunn av støy i Norge (SSB, 1997; 2004) eller sterkt på
Støy og barn Hvert fjerde barn og ungdom er utsatt for vegtrafikkstøy over anbefalte grenser (SSB, 2011) Barn av foreldre med lav utdanning oftere utsatt for høye støynivåer (SSB, 2011) Barn representerer en sårbar gruppe Ikke velutviklede mestringsstrategier Under utvikling Manglende kunnskap om virkninger av støy på barns utvikling og helse
Sykdomsbyrde som følge av støy (WHO, 2011) - - - Total beregning av sykdomsbyrde som følge av støy i Vest- Europa Søvnforstyrrelser bidrar mest Omlag 1.8 % av alle hjerteinfarkt kan tilskrives vegtrafikkstøy i Vest Europa (WHO, 2011; Basner et al., 2014)
Eksponerings- responskurver for støyplage «Miedema- kurvene» Basert på voksne (> 18 år) Barn (8-14 år) (Miedema & Oudshoorn, 2001) rapporterer støyplage øker med økende støynivå mer plaget på dagtid enn natt gir rimelige/valide svar i forhold til faktisk eksponering rapporterer generelt noe mindre støyplage fra vegtrafikk enn voksne (Studier fra Sverige, Tyskland) oppgir mer plage ved lavere nivåer (flatere eksponerings- responskurve! ) Barn fra familer med lav sosio- økonomisk status mer utsatt for støy
Virkninger av støy på søvn Akutte virkninger Økt innsovningstid Oppvåkninger Søvnstadiumendringer Økt hjertefrekvens og blodtrykk «Dagen der på» virkninger Søvnighet Humørendringer Økt reaksjonstid Nedsatt korttidshukommelse Nedsatt motivasjon Nedsatt konsentrasjon
Trafikkstøy og søvnforstyrrelser Andel som rapporterer søvnforstyrrelser som følge av støy (> 18 år) (Miedema & Oudshoorn, 2004) Støy og søvn hos barn Svært få studier er gjort Høyere vekketerskel enn voksne (Lukas, 1972, Eberhardt, 1990) Mer dyp søvn!? Mer kardiovaskulære responser (puls, blodtrykk) (Muzet et al., 1980) Sammenhenger mellom støy utenfor bolig og søvnkvalitet og søvnighet på dagtid (Öhrström et al., 2006) Sammenheng mellom vegtrafikkstøy (minst eksponerte fasade) og innsovningsproblemer (Tiesler et al., 2013)
Søvn og helse Epidemiologiske funn Overvekt (både barn og voksne) (Cappuccio et al., 2010) Diabetes type 2 (Vgontzas et al.,2009) Hjerte- karsykdom (Meisinger et al., 2007) Angst og depresjon (Neckelmann et al., 2007) Tilsvarende helsevirkninger observert hos nattskiftarbeidere (Scott, 2000) Eksperimentelle funn Økte nivåer av inflammatoriske markører (Irwin et al., 2006) Økte nivåer av kortisol (Leprout, 1997) Redusert glukosetoleranse (Tasali et al., 2008) Redusert nivå av leptin og økte nivåer av grehlin (Spiegel et al, 2004)
Er barns søvn tilstrekkelig beskyttet mot støy? Grenseverdier for støy på natt gjelder for nattperioden 23.00 07. 00 Barn trenger mer søvn enn voksne Voksne: 7-9 timer Førskole- og skolebarn: 10-13 timer Spedbarn opp til 18 timer Tilstrekkelig søvn spesielt viktig barn med hensyn til kognitiv hos utvikling
Flystøy og innvirkning på læring og Gode akustiske forhold er avgjørende for læring Barn er spesielt sårbare i en læringssituasjon hukommelse Flystøy har negativ innvirkning på leseferdigheter og hukommelse (Stansfeld m.,fl, Lancet, 2005)
Flystøy og forhøyet blodtrykk Kortvarige blodtrykksøkninger etter flystøyeksponering om natten (Haralabidis m.fl., 2008) Begrenset tilvenning (Carter m.fl., 2002; Griefahn m.fl., 2008) Sammenheng mellom langtidseksponering for flystøy og risiko for forhøyet blodtrykk (Jarup m.fl., 2008, Eriksson m.fl., 2007) Sterkere sammenheng med nattstøy enn dagstøy (Jarup m.fl., 2008)
Trafikkstøy Sammenheng med forhøyet blodtrykk og hjerteinfarkt (Basner et al., the Lancet, 2014)
Trafikkstøy og blodtrykk hos barn Flystøy og vegtrafikkstøy Eksponering ved bolig og ved skole Ulik metodikk En tendens mot en positiv sammenheng mellom trafikkstøy og blodtrykk hos barn (Paunovic et al., 2011) Små forskjeller mellom støyeksponerte og ikke eksponerte (fra 1 mm Hg til 5 mm Hg) Vanskelig å avgjøre den kliniske relevansen Bl.a. langtids implikasjoner
Forskning på støy og barn ved FHI FHI deltar sammen med 5 andre land i Europa Støy inkludert sammen med en rekke andre miljøfaktorer (luftforurensning, grøntområder, sykkelstier etc.) Helseutfall asthma, allergi, kognisjon og overvekt/fedme Finansiert av EU
Environmental noise and children`s sleep and Health using the MoBa cohort Forskningsspørsmål: 1. Er vegtrafikkstøy ved bolig forbundet med søvnforstyrrelser hos barn? innsovningstid, oppvåkninger, total søvnlengde 2. Er trafikkstøy ved bolig forbundet med kognitive problemer hos barn? Søvnighet, uoppmerksomhet, konsentrasjonsproblemer 3. Er trafikkstøy ved bolig forbundet med overvekt hos barn? Trafikkstøy søvnforstyrrelser overvekt
Studiepopulasjon og design Den norske mor og barnundersøkelsen (Moba) 8 800 barn i Oslo rekruttert i 2005 Spørreskjemadata 3, 5, 7 og 8 år Utfallsvariable: Søvnkvalitet, høyde/vekt, standard spørsmål om kognisjon, atferd og atferdsproblemer (Child Behaviour Checlist) Andre variable: alder, kjønn, fysisk aktivitet, tid brukt til TV, dataspill etc, fødselsvekt, kosthold, komorbiditet, foreldres livsstilsfaktorer, BMI og sosioøkonomi Modellerte trafikkstøynivåer utenfor bolig GIS, Bolighistorikk Longitudinell design
Sub- populasjon 1 200 barn (ca. 8 år) rekrutteres fra MoBa (Helix subkohort Spørreskjema Søvnkvalitet (søvnlengde, innsovningsproblemer, oppvåkninger, tretthet etc.) Soveromsplassering (etasje, mot trafikkert vei eller annet) Åpent/lukket soverom om natten Aktivitetsforstyrrelse av ulike støykilder Kognitive tester Modellerte data på støyeksponering
Sub- populasjon 2 20-40 deltagere fra MoBa (Helix sub- kohort) Måle lyd/støy i og utenfor soverom med smarttelefon Få et mål på usikkerhet i beregnede støynivåer Måle søvn ved hjelp av actigraf Sammenligne med selvrapportert søvnkvalitet Undersøke i forhold til målte støynivåer
Konklusjon Skoler i flystøysoner representerer ikke helsefremmende og gode læringsmiljøer for barn Påvirker leseferdigheter og hukommelse Barn er ikke små voksne Mer sårbare, i en kritisk fase for læring og utvikling Færre mestringsstrategier Mer kunnskap om støyvirkninger hos barn trengs Effekter kan være irreversible Koster samfunnet og den enkelte mer
Relevante rapporter fra Folkehelseinstituttet Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase, 2008 Helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy i Norge, 2012 Anbefalte faglige normer for inneklima, 2014 Nattstøy og søvnforstyrrelser, 2013 www.fhi.no gunn.marit.aasvang@fhi.no
Takk for oppmerksomheten