2017 REVMATOLOGIEN I HELSE VEST Utdypende høringsuttalelse fra Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus knyttet til Helse Vests prosjektrapport «Revmatologien i Helse Vest». Haugesund 12. desember 2017
Kort innledning HSR takker for muligheten vi er gitt til å utdype våre synspunkter og konkretisere hvorledes vi mener revmatologien bør organiseres i Helse Vest med sikte på et best mulig tilbud til pasientene i årene som kommer. Administrerende direktør Kari Nådland utpekte ved høringsutlysningen en arbeidsgruppe for å jobbe med å utarbeide en samlet høringsuttalelse som konkretiserer en fremtidig struktur for det revmatologiske tilbudet i Helse Vest, basert på utviklingstrekk og våre erfaringer. Arbeidsgruppen har bestått av Administrerende direktør Kari Nådland Enhetsleder for revmatologi Solfrid Vågen Lege med spesialisering i revmatologi Lene K. Brekke Seksjonsoverlege, ortopedi/kirurgi Herman Luhr Personalsjef Dagfinn Berge Dahle Rådgiver Helge Ytterøy L orange De ulike fagmiljøene ved sykehusene har også gitt innspill til høringsuttalelsen i prosessen. Høringsuttalelsen er en videreføring av vår forrige høringsuttalelse fra juli 2017, og er forankret i HSRs styre. Innhold 1 Oppsummering HSRs anbefalinger... 2 1.1 Videreføre ett opptaksområde... 2 1.2 Sykehus i team - god arbeidsfordeling... 2 1.3 Sikre spesialiserte behandlingstilbud... 2 1.4 Sykehus i team utnytte kapasitet og styrke, utdanning/rekruttering... 2 2 Utviklingstrekk... 2 2.1 Pasientgrupper og fremtidig behandling... 3 2.2 Nyhenviste... 3 2.3 Pasienter i remisjon... 3 2.4 Pasienter med oppfølgingsbehov... 4 2.5 Pasienter med nedsatt funksjonsevne... 4 3 Fremtidsrettet pasientoppfølgning... 4 3.1 Poliklinisk oppfølgning av pasienter... 4 3.2 Tverrfaglige behandlingstilbud... 6 3.3 Kompleks revmatologisk rehabilitering... 7 3.4 Fremtidige pasientforløp... 7 4 Konsekvenser for organisering av det revmatologiske tilbudet... 8 4.1 Videreføre felles opptaksområde... 8 4.2 Hensiktsmessig arbeidsdeling... 8 4.3 Kirurgisk og ortopedisk kompetanse... 8 4.3.1 Ortopedibehov i Helse Fonna... 9 4.4 Sykehus i team: Forskning, utdanning og rekruttering... 9 4.4.1 Styrke Helse Fonna og avhjelpe øvrige foretak i Helse Vest... 10 4.4.2 Styrket utdanningstilbud og bedre rekruttering... 10 5 Vesentlige momenter som ikke er vurdert i prosjektrapporten... 11 5.1 Samarbeid i team gir økt kvalitet på helsetilbudet... 11 5.2 Tverrfaglige behandlingstilbud - stadig viktigere... 11 5.3 Krevende å rekruttere revmatologer... 12 5.4 Ansvar fordelt på hvert HF-område økonomiske konsekvenser... 12 5.5 Samarbeid i tråd med Helse Vests strategi... 13 Side 1
1 Oppsummering HSRs anbefalinger 1.1 Videreføre ett opptaksområde HSR anbefaler at Helse Vest viderefører Helse Fonna og Helse Stavanger som felles opptaksområde for revmatologisk behandling. HSR videreføres med et helhetlig ansvar for revmatologisk behandling. 1.2 Sykehus i team - god arbeidsfordeling Det arbeides videre med en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom HSR og SUS for å oppnå en optimal pasientbehandling basert på enhetenes styrker innen ulike områder. 1.3 Sikre spesialiserte behandlingstilbud Spesialiserte behandlingstilbud, så som pasientkurs, spesialiserte klinikker og kompleks revmatologisk rehabilitering videreutvikles som tverrfaglige behandlingstilbud og tilbys ved HSR. Helse Vest samler ressurser knyttet til kompleks revmatologisk rehabilitering til ett tjenestested i helseregionen. HSR har kapasitet og kompetanse til å løse denne oppgaven. 1.4 Sykehus i team utnytte kapasitet og styrke, utdanning/rekruttering Samarbeidet mellom Helse Fonnas ortopediske avdeling ved Haugesund sjukehus og HSRs revmakirurgiske seksjon, videreføres og styrkes. Dette for å sikre et robust ortopedisk fagmiljø, samarbeid om forskning og utdanning og å få til en optimal utnyttelse av fasiliteter og ressurser. Tilsvarende utdypes samarbeidet mellom SUS og Helse Fonna, inkludert HSR, for å etablere gruppe I-utdannelse for leger i Rogaland innen medisin og revmatologi. I det videre vil vi utdype grunnlaget for våre anbefalinger. 2 Utviklingstrekk Antallet pasienter innenfor det revmatologiske feltet er stabilt. Den aldrende befolkning tilsier økning i totalt antall potensielle pasienter med stabil insidens. Den medisinske utviklingen innen revmatologi gir pasientene bedre behandling og resulterer i en mere stabil sykdomsaktivitet. Pasienten kan leve et godt og fullverdig liv til tross for sin kroniske sykdom. En større andel av pasientene som diagnostiseres tidlig vil kunne behandles med tabletter og/eller injeksjoner. Dette vil pasientene i stor grad administrere selv hjemme på linje med personer med diabetes. Samtidig vil behovet for råd og veiledning fra ulike faggrupper for å forebygge og holde sykdommen i sjakk øke. Side 2
Dette blir en stadig viktigere og ressurskrevende del av pasientoppfølgningen, og krever et bredt sammensatt tverrfaglig fagmiljø med tett dialog. Fremtidens pasientoppfølgning vil dermed forventes å bli mer pasientstyrt. Dagens kontrollregime vil erstattes med oppfølgning etter pasientens behov. Elektronisk kommunikasjon vil bidra til å supplere og effektivisere oppfølgingen. Samtidig vil direkte pasientbehandling være avgjørende for å kunne dra nytte av moderne teknologi. En annen og sterkt voksende pasientgruppe er eldre med ulike former for slitasjeskader. Dette er ikke primært en pasientgruppe med revmatologiske diagnoser, men som et ortopedisk miljø kan bistå. For å kunne betjene nevnte pasientgrupper er det viktig å videreutvikle et tverrfaglig miljø innen revmatologi, ortopedi og tilknyttede fag som fysioterapi og ergoterapi. 2.1 Pasientgrupper og fremtidig behandling Vi kan forvente at en større andel pasienter vil få nytte av moderne medisinering, og på den måten leve et godt liv i remisjon. Det er naturlig å kunne se for seg en 4-deling av pasientmassen: 2.2 Nyhenviste For vurdering av sykdomstilstand blir pasienter henvist til spesialisthelsetjenesten fra primærhelsetjenesten eller andre spesialister. Pasientgruppen krever klinisk konsultasjon av revmatolog for å kunne avgjøre diagnose. Dette for å sikre grundig klinisk undersøkelse så vel som å etablere et godt tillitsforhold og videre grunnlag for god pasientbehandling. 2.3 Pasienter i remisjon Pasienter i remisjon vil kunne følges opp gjennom primærhelsetjenesten. Vi ser behov for økt samhandling med primærhelsetjenesten som dermed kan håndtere oppfølgingen av utvalgte pasienter med revmatisk sykdom. Side 3
Primærhelsetjenesten kan tilbys veiledning og kurs, samt hospitering ved HSR/andre spesialistmiljøer. Et tettere samarbeid om pasienter som veksler mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er også viktig. HSR har erfarne og vel etablerte tverrfaglige team som dekker ulike sider av den oppfølgningen, også ut over ren revmatologi. Etablering og gjennomføring av kompetansebygging for primærhelsetjenesten i Helse Fonna og Helse Stavanger kan dermed baseres på etablert kompetanse og gjennomføres regionalt i begge foretaksområdene. 2.4 Pasienter med oppfølgingsbehov Det må sikres et godt kvalitativt tilbud for kronikerne som i perioder trenger forsterket bistand og for pasienter som lever med funksjonsnedsettelse. Medisineringen blir stadig mer individualisert og de ulike preparater mer kompliserte. Det krever høy faglig kompetanse å finne rett medisin, symptomanalyse og videre oppfølgning. Erfaring viser også at pasientene i perioder før og etter medisinbytte, samt perioder der pasienten opplever funksjonsnedsettelser, vil ha nytte av tettere oppfølgning. Pasienter som ikke har effekt av medisiner og får varige funksjonsnedsettelser, krever oppfølgning og tverrfaglig støtte for å hindre videre funksjonsfall. 2.5 Pasienter med nedsatt funksjonsevne Pasientgruppen som har behov for dette tilbudet har ofte tilleggsproblematikk med fremskredne revmatologiske skader. Pasientgruppen er ikke stor, og har i perioder behov for hjelp og støtte fra flere faggrupper for å mestre hverdagen og rollene sine. Medisinskfaglig synes det lite hensiktsmessig å dele ansvaret for denne pasientgruppen mellom to helseforetak. 3 Fremtidsrettet pasientoppfølgning Til grunn for en god pasientbehandling ligger et godt og tillitsfullt forhold mellom behandlere og pasient, og dette kan bare bygges opp gjennom personlig kontakt og dialog. Dette er spesielt viktig for kronikere som skal leve resten av livet med diagnosen og konsekvensene av den. Fremtidig oppfølgning for denne gruppen vil ha god nytte av ny teknologi og hjelpemidler. Dette kan støtte legenes arbeid og individualisere oppfølgningen knyttet til den enkelte persons sykdomsutvikling. 3.1 Poliklinisk oppfølgning av pasienter En stadig større del av pasienter med revmatiske diagnoser behandles poliklinisk. Poliklinisk behandling i fremtiden vil imidlertid endre seg bort fra tradisjonelle fysiske pasientkonsultasjoner som krever oppmøte hos legen. Side 4
Basert på etablert pasient/behandler-forhold kan ulike oppfølgningsformer benyttes: Telefonveiledning: HSR har i lang tid hatt telefonveiledning for diagnostiserte pasienter som allerede følges opp av sykehuset. Her besvares spørsmål, gis veiledning og råd fra sykepleiere med høy kompetanse innen revmatologi. Tilbudet er mye brukt og løser en rekke forhold uten ventetid eller fysisk konsultasjon. Pasientstyrte kontroller: HSR er i oppstartfasen med program for pasientstyrte kontroller (PARK). Programmet omfatter pasienter som er i varig (dvs > 1år) remisjon, og som anses å ikke ha behov for faste kontroller i spesialisthelsetjenesten. Målet er å sikre pasientene rask tilgang til kontroller ved behov, uten å følge et fast oppsatt kontrollregime. Sykepleierkontroller: Noen pasienter vil i perioder ha behov for en forenklet oppfølgning som følge av stabil helsesituasjon. Ved HSR gjennomføres dette av erfarne sykepleiere, gjerne med spesialisering i revmatologi. Sykepleierkontroller sikrer pasienten en god medisinsk gjennomgang, og vurdering av eventuelt behov for kontroll hos lege. Tilpassede konsultasjoner: Pasienter kan følges opp av faggrupper som bistår med deres hovedutfordringer for eksempel innen fysioterapi eller ergoterapi. Tilpassede konsultasjoner gir også rask tilgang til spesialist ved endret sykdomsbilde. Gjennom HSRs tverrfaglige kompetanse kan vi tilby pasienter konsultasjoner og kontroller tilpasset den enkelte pasients behov. Egenregistrering: Oppfølgningen består i stor grad av kartlegging av symptomer og funksjonsevne. Så langt har dette skjedd gjennom fysiske møter mellom pasient og behandler. HSR har tatt i bruk digitalisert registrering fra både behandlers og pasientens side. Dette hjelper behandler i analyser og forberedelser til konsultasjonen. Egenregistreringen kan om kort tid skje Side 5
hjemmefra, og reduserer dermed behov for fysisk oppmøte. Behandler og pasient kan dernest samhandle om videre oppfølgning. Fjernkonsultasjoner: Pasienter som har en stabil helsesituasjon og hvor behandler kjenner og har tillit til pasienten, kan med enkelhet gjennomføre fjernkonsultasjoner. Forutsatt at kommunikasjon skjer i henhold til konfidensialitetskravene kan dette skje via telefon, skype eller andre relevante løsninger. Dette vil være et godt tilbud, særlig til gruppe 2 og 3. Desentraliserte poliklinikker: Pasienter med spesielle behov kan lokal får oppfølgning ved desentralisert poliklinikk. Et slikt tilbud kan også være et supplement knyttet til enkeltstående lokalinjeksjoner i ledd. En desentralisert poliklinikk vil kunne etableres der man har egnede fasiliteter med tilgang til DIPS, nødvendig ultralydapparat, injeksjonsveiledning, akutt-utstyr og tilgang til akuttpersonell. Primært bør desentraliserte dagspoliklinikker etableres ved andre sykehus i opptaksområdet. Fordelene med å basere fremtidig pasientoppfølgning på disse elementene vil være at pasienten får videreført oppfølgning fra et etablert og samlet fagmiljø, basert på sin egen situasjon. De ulike oppfølgningsformene gir stor grad av nærhet uten å redusere kvaliteten på tilbudet. Samtidig som helseforetaket oppnår en fleksibilitet i behandlingstilbudet. 3.2 Tverrfaglige behandlingstilbud HSR tilbyr tverrfaglige behandlingstilbud basert på henvisninger fra spesialist eller fastleger. Utviklingen nasjonalt og internasjonalt viser en økende trend i tverrfaglig forebyggende behandling og veiledning. Tilbudene er viktige både for pasienter i remisjon (gruppe 2) og pasienter som følges opp av spesialisthelsetjenesten (gruppe 3 og 4). HSR tilbyr i dag tverrfaglig oppfølgning og veiledning gjennom spesialiserte pasientkurs innen spondylitt (Bekhtrevs), revmatoid artritt (leddgikt), psoriasisartritt og i tillegg egen artrittklinikk. HSR har også et tverrfaglig team som gir tilbud til unge revmatikere. Vi har også kompetanse til å imøtekomme behov innenfor flere diagnoser. Innen enkelte områder går utviklingen i retning av et tettere samspill mellom ulike fagområder. Fra St. Olavs Hospital viser en studie gode resultater knyttet til å se om ergoterapeuter kunne avlaste lege i poliklinikk. Prosjektet viste at pasienten var godt fornøyd med å komme til ergoterapeut i stedet for lege. Arbeidsglidningen mellom fagene er til beste for pasientene, samtidig som det krever tett dialog mellom berørte faggrupper, noe som best tilbys gjennom en «combined unit». Side 6
3.3 Kompleks revmatologisk rehabilitering Studier ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) har vist at tverrfaglige, sammensatte rehabiliteringstiltak i institusjon kan ha god effekt, og effekten kan vedvare en tid etter at intervensjonen er sluttet. Også Sintef konkluderer med at tilbud om trening i varmt vann og annen fysikalsk trening har smertelindrende effekt og kan ha effekt på sykdomsutvikling og funksjon. Systematisert tilbud gjennom kompleks revmatologisk rehabilitering er derfor viktig for mange. Kriterier for kompleks revmatologisk rehabilitering (alle 5 kriterier skal være dekket): 1. Inflammatorisk revmatisk sykdom, medisinsk behandlet etter gjeldende retningslinjer av lokal revmatolog 2. Alder over 18 år 3. Rehabilitering på lavere nivå er prøvd og/eller vurdert som utilstrekkelig 4. Behov for tverrfaglig spisskompetanse innen revmatologi og rehabilitering med samtidige tiltak fra 4 faggrupper (minimum krav i henhold til ISF) 5. Komplekse sykdomsutfordringer (som inkluderer minst 3 av punktene under): Smerter og/eller fatigue Overforbruk av analgetika Fysisk funksjonstap på grunn av revmatisk sykdom Psykiske utfordringer som f.eks. angst og/eller depresjon Komorbid somatisk sykdom Sosiale- og aktivitetsrelaterte utfordringer (utdanning, arbeid, økonomi, familie- og hverdagsliv, fritid ) Behandlingen skjer ved innleggelse. Nærhet til bo- og arbeidssted er mindre avgjørende enn ved dagbehandling. Det vil derfor være naturlig for Helse Vest å fortsatt vurdere ett kompetansemiljø i hele helseregionen for å tilby denne typen behandling, slik HSR også tok opp i prosjektgruppen. HSR har etter utbyggingen etablert helt nye fasiliteter for denne typen rehabilitering. Dette gjelder både treningsfasiliteter, terapibasseng, pasientrom og øvrige fellesfasiliteter. Dette er etablert med delfinansiering fra Helse Vest. HSR løser gjerne kompleks revmatologisk rehabilitering for Helse Vest i sin helhet. 3.4 Fremtidige pasientforløp HSR mener arbeidet med å etablere standardiserte pakkeforløp innen revmatologien vil være svært verdifullt for å sikre pasienter rask, forutsigbar og helhetlig behandling. Den foreløpige rapporten knyttet til Revmatologien i Helse Vest har skissert et godt løp for å etablere nødvendige pakkeforløp innen rimelig tid. HSR ser frem til videre samarbeid for å realisere disse. Innen revmakirurgi/ortopedi har HSR etablert gode standardiserte rutiner for ulike operasjoner, knyttet til både dagkirurgiske inngrep og inngrep som krever innleggelse. HSRs arbeid her vil enkelt kunne legges til grunn for å utvikle pakkeforløp for de ulike ortopediske tilbudene. Side 7
4 Konsekvenser for organisering av det revmatologiske tilbudet Behovet for et tettere samarbeid mellom sykehus i team ligger bak våre henvendelser til Helse Vest våren 2016. Dette for å få en avklaring av arbeidsfordelingen mellom sykehusene. Innen revmatologi og revmakirurgi/ortopedi må målet være å sikre best mulig pasientbehandling, samtidig som fagmiljøer ikke fragmenteres og kostnadene øker betraktelig som følge av doble funksjoner. 4.1 Videreføre felles opptaksområde Gjennom felles opptaksområde, der HSR har vært utførende enhet, er det bygget opp helhetlige pasientforløp som omfatter vurdering, utredning, behandling og oppfølgning. Høyt spesialisert behandling innen revmatologi kan tilbys fordi foretaksområdene til sammen utgjør et stort nok pasientgrunnlag for så spesialisert behandling. HSR har tverrfaglige behandlingstilbud innen kompleks og enkel rehabilitering, pasient- og pårørendekurs. Samlet sett utgjør dette en «Combined Unit» som tar et helhetlig ansvar for alle revmatologiske pasienter, også pasienter med flere diagnoser og tilknyttede diagnoser. Pasientene peker på at det er uheldig for det gjennomgående pasientforløpet å måtte basere seg på indirekte kontakt ved overføring mellom sykehus som følge av delte ansvarsområder. Brukerutvalget ved HSR er tydelige på at revmatikere ser nytte av å behandles også av ortopeder med bakgrunn/kunnskap fra revmatologien. Forslag som i praksis avvikler dagens «Combined Unit» ved HSR står i sterk kontrast til å sette pasienten i sentrum. 4.2 Hensiktsmessig arbeidsdeling Over tid har det har oppstått en uformell arbeidsdeling mellom SUS og HSR, der SUS får henvist pasienter med bindevevssykdommer/vaskulitter fra helseregion Stavanger. En styrke vil være å supplere samarbeidet med erfaringsutveksling og felles kompetansetiltak for personell som behandler denne gruppen ved HSR og SUS. En slik løsning vil gi et bedre tilbud basert på pasientenes behov, samtidig som den faglige kvaliteten opprettholdes. 4.3 Kirurgisk og ortopedisk kompetanse I tråd med utviklingen og medisinskfaglige anbefalinger, vil vi i det videre se på revmakirurgi som en del av ortopedien. Vi baserer høringssvaret på det samlede behov for ortopediske inngrep, inklusive revmakirurgiske inngrep. Side 8 Utvikling i operasjoner på HSR 2014-2017 (2017 basert på estimat utfra produksjonen pr 30.09.17)
Revmakirurgisk/ortopedisk seksjon ved HSR gjør et betydelig antall inngrep på hånd og fot, på pasienter med både artrose og artritt, se tabell på foregående side. HSR kommer derfor også i fremtiden til å ha kompetanse, erfaring og mengdetrening på disse områdene. Behovet for ortopedisk operasjonskapasitet er i sterk vekst. Tall fra norsk register for leddproteser viser at av kne- og hofteproteser har økt de siste 20 årene fra hhv. 1.000 til 6.500 kneproteser og 6.000 til 10.000 hofteproteser på landsplan (se illustrasjon). Befolkningsutviklingen viser en økende eldreandel. I tillegg viser utviklingen kombinasjon av mer stillesittende arbeid og økende kroppsvekt i befolkningen generelt. Dette gir sterk økning i pasientgruppene som vil ha behov for ortopediske operasjoner. Framskrivning av befolkningsutviklingen viser at dette fortsetter. Helse Vest må forberede en utvidelse i ortopedisk kapasitet for å møte utviklingen. 4.3.1 Ortopedibehov i Helse Fonna I Helse Fonnas område har utviklingen i kne- og hofteproteser så langt ligget langt etter den nasjonale utviklingen. I årene 2010-2016 ser vi at økningen i kne-proteser på landsbasis er 45 %, mens Helse Fonna kun har en økning på 3,7 %. Helse Fonna skiller seg ikke særskilt ut fra landet for øvrig med hensyn til befolkningens alderssammensetning eller fysiske tilstand. Det er derfor å anta at årsaken til den svært lave økningen i Helse Fonnas område er knyttet til manglende operasjonsressurser. HSR kan bidra med operasjonsstuer, operasjons- og anestesipersonell for å møte kapasitetsutfordringene. 4.4 Sykehus i team: Forskning, utdanning og rekruttering HSR har gjennom en årrekke vært aktiv deltager i nasjonale studier, de senere år blant annet forbedringer i leddgiktsbehandling, forbedringer av innsetting av Side 9
kneprotese med computer-støtte, sikkerhet og effekt ved bytte av utvalgte medisiner for definerte diagnoser. HSR deltar også i en rekke forskningsprosjekter. Blant annet har HSR en doktorgradsstipendiat som driver forskning kjempecellearteritt tilknyttet Universitetet i Bergen. HSR deltar også i et nasjonalt prosjekt i regi av Nasjonalt kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering (NKRR) om intensiv ergoterapi kan redusere eller utsette behov for kirurgisk behandling av tommelartrose. Gjennom nasjonale studier som BRO-prosjektet og det oppfølgende BRIDGEprosjektet har HSR bidratt mye til etablering av kjernesett i rehabilitering. Dette er et avgjørende arbeid for å kunne måle effekt av ulike rehabiliteringsprogrammer. Deltagelse i slike prosjekter krever både pasientgrunnlag og ressurser og løses best av et tverrfaglig team. HSR vil advare mot en situasjon der forskning og utvikling i helseregionen reduseres som følge av fragmenterte fagmiljøer. 4.4.1 Styrke Helse Fonna og avhjelpe øvrige foretak i Helse Vest Revmakirurgisk/ortopedisk seksjon ved HSR har i dag to moderne operasjonsstuer. HSRs ortopeder inngår allerede i ortopedisk vaktordning ved Haugesund Sjukehus. Ortopedene ved HSR kan gjerne inngå i en fleksibel ordning der ortopedenes kapasitet utnyttes på tvers av de tre sykehusene, for eksempel ved å operere og/eller bistå operasjoner ved Stord Sjukehus. En bedre utnyttelse av kapasiteten innad i Helse Fonna basert på gjensidig og tett samarbeid, kan avlaste øvrige helseforetak i regionen som i dag har lengre ventetider på flere av de ortopediske inngrep HSR i dag utfører. HSR anbefaler derfor at eksisterende samarbeid mellom Haugesund Sjukehus og HSR videreutvikles og utvides til også å omfatte Stord Sjukehus for å møte behovet for ortopediske inngrep i årene som kommer. 4.4.2 Styrket utdanningstilbud og bedre rekruttering Gjennom et samarbeid mellom SUS og HSR kan spesialist-kandidater tilegne seg nødvendige kunnskaper i Stavanger og Haugesund innen revmatologi med tilknyttede fagområder. Dette kan gi grunnlag for en fremtidig godkjenning for spesialisering innen området. Samarbeid mellom sykehus det kan dagpendles Side 10
mellom, vil være et betydelig bidrag til å bedre rekrutteringen og styrke begge sykehus som kompetansesentre. HSR er nylig godkjent som spesialistutdanning i ortopedi med tellende tjeneste 2,5 år. Helsedirektoratet har meddelt at dersom rotasjonsordning med Haugesund Sjukehus etableres, vil spesialistutdanningen innen ortopedi utvides til 4,5 år for HSR i tillegg til øvrige godkjente spesialiseringer. En slik utvidelse er vesentlig også for rekruttering og for Helse Fonna som helseregion. 5 Vesentlige momenter som ikke er vurdert i prosjektrapporten 5.1 Samarbeid i team gir økt kvalitet på helsetilbudet Rapporten vurderer ikke konsekvenser for helsetilbudets faglige innhold ved å splitte det revmatologiske fagmiljøet på 2 sykehus. Rapporten nevner ingenting om konsekvensene knyttet til forskning og innovasjon som følge av en omlegging til 2 mindre avdelinger med færre leger og mindre pasientgrunnlag. Foretaksområdene Helse Stavanger og Helse Fonna tilbyr i dag høyt spesialisert behandling innen revmatologi gjennom HSR. Dette på bakgrunn av samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehusene. Til sammen utgjør foretaksområdene et stort nok pasientgrunnlag for så spesialisert behandling. Det revmatologiske fagfeltet er i kontinuerlig utvikling. Dersom eksisterende samarbeidsform mellom foretaksområdene brytes opp, vil ressursene fordeles på to mindre fagmiljøer som hver for seg blir mer sårbare. Kapasitet og kompetanse vil dermed kunne reduseres, og komplekse sykdomstilfeller HSR og SUS i dag kan håndtere, vil muligens ikke kunne ivaretas på samme måte. 5.2 Tverrfaglige behandlingstilbud - stadig viktigere Fremtidig organisering og sikring av et kvalitativt godt tverrfaglig behandlingstilbud er ikke vurdert grundig eller beskrevet i rapporten. Økende grad av poliklinisk behandling får konsekvenser for organiseringen av tilbudet. Samtidig viser erfaring og tilbakemeldinger fra pasientene at poliklinisk behandling må følges av tverrfaglige behandlingstilbud. Det må også være mulig å tilby kompleks revmatologisk rehabilitering for pasienter med høy inflammatorisk sykdomsaktivitet og for pasienter som ikke har full effekt av moderne medisiner. Tverrfaglig pasientrettet arbeid blir i stor grad vektlagt i Nasjonal helse- og sykehusplan. HSR har allerede en svært god tverrfaglig tilnærming til revmatologiske pasientforløp. Her samarbeider ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionom, sykepleiere og hjelpepleiere. De har lang erfaring og utdanning innen revmatologi og tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Dette kan legge til rette for å Side 11
bedre pasientens funksjons- og mestringsevne, bremse sykdomsutviklingen og gi økt selvstendighet og livskvalitet. Dette er kunnskap som utvikles gjennom lang erfaring, og som vi ønsker å videre utvikle i nært samarbeid med Helse Vest og Helse Fonna. 5.3 Krevende å rekruttere revmatologer Vi stiller spørsmål ved fremtidige muligheter for å rekruttere nye legespesialister til to mindre, smalere og adskilte fagmiljøer i hvert foretaksområde. Rapporten initierer heller ingen strategi for rekruttering til en ny revmatologisk avdeling ved SUS. Det fremgår tydelig av utredningen at flere revmatologiske enheter opplever utfordringer knyttet til rekruttering. Dette gjelder også i Helse Vest. Foretaksområdene Helse Stavanger og Helse Fonna har allerede i dag en lavere legedekning innen revmatologi enn Helse Bergen. Slik vi ser det vil opprettelse av egen avdeling for revmatologi i Stavanger enten skje ved å tappe nåværende fagmiljø for ressurser, eller ved å hente inn ny kompetanse fra utlandet som ikke har erfaringer med norske forhold. Begge deler kan på sikt føre til et kvalitativt dårligere tilbud for pasientene både i Helse Stavanger og i Helse Fonna. En omrokkering av dagens ressurser kan også medføre at spesialistene går ut av fagområdet. Dette kan på sikt gi redusert behandlingskapasitet totalt sett. HSR mener det er viktigere for de to foretaksområdene å samarbeide for å rekruttere nye legespesialister inn i gode og stabile fagmiljøer. En intern omrokkering kan medføre at noen av dagens revmatologer kan velge å gå ut av revmatologifeltet, eventuelt flytte ut av regionen. 5.4 Ansvar fordelt på hvert HF-område økonomiske konsekvenser Rapporten gjør ingen økonomiske betraktninger. HSR mener de økonomiske konsekvensene må utredes før det gjøres beslutning om å dele ansvarsområdet. Utredningen signaliserer etablering av en revmatologisk avdeling for Helse Stavanger med et helhetlig ansvarsområde, i tillegg til videreføring av egen revmatologisk avdeling for Helse Fonna. En deling av dagens felles opptaksområde med etablering av ny fullverdig revmatologisk enhet vil trolig medføre investeringskostnader. Helt uavhengig av om slike avdelinger er organisert under egne helseforetak eller i samarbeid med private ideelle, vil to revmatologiske avdelinger med helhetlig ansvar trolig gi betydelige økte driftsutgifter for Helse Vest. I tillegg har Helse Vest uavhengig av revmatologitilbudet løpende forpliktelser til HSR i form av innvilget kapitaltilskudd i størrelsen 6,1 mill.kr. i minimum 10 år etter at HSR i 2016 ferdigstilte et stort rehabilitering- og ombyggingsprosjekt av sin bygningsmasse. Dette er et tilskudd basert på strategiske investeringsmidler Side 12
Helse Vest disponerer for å kunne opprettholde tilfredsstillende fasiliteter, og går i sin helhet til utbedring av fasiliteter knyttet til HSRs sykehusdrift. Den store ombyggingen og rehabiliteringen som er ble gjort ved HSR sin bygningsmasse var pålagt og strengt nødvendig, og var en forutsetning for at vi kunne tilby Helse Vest tilfredsstillende fasiliteter i henhold til den avtale HSR har. 5.5 Samarbeid i tråd med Helse Vests strategi Helse Vest har nylig vært gjennom et omfattende strategiarbeid, Helse 2035, som munnet ut i styrebeslutning i Helse Vest 11. mai 2017. Her ble blant annet en samarbeidsstrategi med private, og private ideelle aktører stadfestet. Som overordnet målsetting heter det «Helse Vest skal bruke private aktørar til å byggje opp om pasienten si helseteneste som ein samordna og strategisk del av verksemda.» Til grunn for dette ligger delutredningen «Strategisk samspill med private aktørar» som anbefaler at private aktører i fremtiden skal kunne fungere som en del av løsningen fremfor å være et supplement. Utredningen er eksplisitt i sin anbefaling til at HSRs rolle, i likhet med Haraldsplass Diakonale Sykehus, skal videreføres med gjeldende rammevilkår og styrt på linje med helseforetakene. HSR ser frem til å videreføre samarbeidet med Helse Vest som en integrert del av det offentlige helsetilbudet. Vi er også åpne for å utvide samarbeidet med Helse Vest og Helse Fonna på flere områder for å kunne utnytte behandlingskapasiteten best mulig. Side 13