Styrets årsberetning og regnskap 2009

Styrets årsberetning og regnskap 2009

ÅRSRAPPORT AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2009 Årsberetning for 2009 2 OM HELSEFORETAKET Akershus universitetssykehus HF eies 100 prosent av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med at ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten. Hovedoppgavene til Akershus universitetssykehus er pasientbehandling, forskning og undervisning. Helseforetaket har alle de vanlige spesialiteter for somatiske sentralsykehus og leverer spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og rus. Helseforetaket er som en del av spesialisthelsetjenesten knyttet til befolkningens rett til fritt sykehusvalg. Akershus universitetssykehus betjener en befolkning på 290 000 innbyggere fra Romerike (13 kommuner), bydelene Grorud og Stovner i Oslo samt kommunene Enebakk og Rømskog. Som følge av funksjonsfordeling på tvers av sykehusene i Osloregionen har helseforetaket i tillegg ansvaret for enkelte somatiske spesialiteter for befolkningen fra Follo. Akershus universitetssykehus har 555 somatiske senger fordelt mellom 520 senger på Nordbyhagen i Lørenskog kommune, 28 senger ved Stensby i Eidsvoll kommune og en spesialisert korttidsenhet med 11 senger ved Romsås sykehjem i Grorud bydel. Det er også etablert en enhet for lindrende behandling med 6 senger ved Skedsmotunet sykehjem i Skedsmo kommune. Videre har foretaket 213 psykiatriske senger geografisk fordelt mellom Nordbyhagen (76), Lurud (34), Jessheim (36), Lillestrøm (45) og Grorud (22). Innen barn og ungdomspsykiatri er det geografisk fordelt 22 senger på Lillestrøm og Nordbyhagen. Innen rusbehandling er det fordelt 27 senger på Lurud og Lillestrøm. Helseforetaket disponerer også senger ved Grefsenlia, Skjelfoss og Furukollen, som er direkte finansiert av Helse Sør-Øst. Det kjøpes også et betydelig antall gjestepasientdøgn ved andre foretak. I den somatiske delen av virksomheten har 2009 vært preget av å være det første hele driftsåret for det nye sykehuset på Nordbyhagen. Dette har både medført et nødvendig fokus på å sluttføre de siste deler av det bygget som er tatt i bruk og gjennomføring av justeringer av foretakets driftsmodell. Det er gjennom året gjennomført en rekke tilpasninger av driftsrutiner og intern logistikk til de muligheter det nye sykehuset innebærer. Samtidig har byggeprosessen for fase II av det nye sykehuset fortsatt pågått, blant annet med riving av det gamle sykehuset og oppstart av byggingen av den fjerde sengepiren. Sommeren 2010 blir det overtakelse av et ombygget Nye Nord og byggfase II sluttføres i desember med overtakelse av siste sengepir. Divisjon psykisk helsevern er den største divisjonen på Ahus med 1156 utførte årsverk i 2009. Divisjonen tilbyr spesialisthelsetjenester innen psykiatri fra akutte tilstander med øyeblikkelig hjelp på sykehus, til lokalbaserte tjenester ved tre distriktspsykiatriske sentre på Grorud, Lillestrøm og Jessheim. Tilbudene grupperes innenfor fagsøylene for voksenpsykiatri på sykehusnivå, distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatri, rus- og avhengighetsbehandling og voksenhabilitering. I tillegg har divisjonen en egen forskningsavdeling med fokus på forskning som de kliniske miljøene kan dra nytte av i sitt arbeid, og derved kvalitetssikre behandlingstilbud og videreutvikle behandlingsmetodikk. Divisjon psykisk helsevern har i tråd med politiske føringer dimensjonert ressursene mellom DPS og sykehus med 50/50. Dette er et resultat av opptrappingsplanen for psykisk helse og Ahus er fornøyd med å ha greid å differensiere tjenestene i henhold til overordnede anbefalinger. PASIENTBEHANDLING Akershus universitetssykehus skal som områdesykehus gi befolkningen i opptaksområdet et bredt tilbud innen somatiske helsetjenester, psykisk helsevern og rus inklusive forebyggende tiltak. Foretaket kan utføre alle oppgaver med unntak av veldefinerte regionssykehustjenester og landsfunksjoner. Tjenestene skal leveres med en kvalitet og service som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale standarder. Helseforetaket hadde i 2009 ca. 69 750 somatiske innlagte pasienter. Dette er en økning på 5 prosent fra 2008. Av alle opphold utgjorde 25 150 dagopphold og 44 600 døgnopphold. Andelen dagopphold har økt gradvis de siste årene, fra 26 prosent i 2002, til vel 36 prosent i 2009. Helseforetaket er et typisk akuttsykehus. Dette gjenspeiles ved at også i 2009 var 74 prosent av alle innleggelser øyeblikkelig hjelp. Tyngden i pasientbehandlingen målt etter poeng registrert for diagnoserelaterte grupper (DRG-poeng), var 50 183 poeng i 2009. Dette er en økning på 4,4 prosent fra 2008, og 2,3 prosent høyere enn forutsatt i årets driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF (49 040 DRG-poeng). Dagopphold utgjør 13,2 prosent av antall totale DRG-poeng, en økning fra 12,5 prosent i 2008 og de foregående 2 årene. Pasienttyngden for sykehusopphold, også kalt DRG-indeks, har for pasienter som hadde opphold over døgnskillet 1,05 i 2009, mot 1,04 i 2008. En direkte sammenlikning mellom ulike år må imidlertid kontrolleres og korrigeres for endret pasientsammensetning; innen enkelte pasientgrupper gir selv beskjedne endringer i antall betydelige utslag også på helseforetakets samlede DRG-indeks.

Det ble i 2009 utført 163 945 somatiske polikliniske konsultasjoner. Dette tilsvarer en økning på 3,5 prosent fra 2008, og det er 8,8 prosent lavere enn forventet (179 782) i driftsavtalen for 2009. I 2009 hadde Akershus universitetssykehus 4 645 fødsler, mot 4 166 i 2008. Antall operasjoner var 14 600 i 2009. Det har vært en betydelig økning (+ 10 prosent) i antall dialyser fra 2008 til 2009; fra 9 487 til 10 473. Antall dagbehandlinger med cytostatika økte i 2009 sammenlignet med 2008; 4 912 i 2009, mot 4 611 i 2008. Innen psykisk helsevern har det i 2009 fortsatt vært en vekst i antall polikliniske konsultasjoner både innen voksenpsykiatri (VOP) og barn og ungdomspsykiatri (BUP), med en samlet økning på 4 prosent. Antall behandlingsdøgn har vist en samlet tilbakegang på 7 prosent, mens antall behandlingsdager har vist en samlet økning på 5 prosent fra 2008 til 2009. reduksjon på 3 prosent fra 2008. Plantall var i 2009 på 16 310 konsultasjoner. Antall behandlingsdøgn i egne avdelinger var 8 466, en økning på 5 prosent fra 2008. Plantall var i 2009 på 8 900. I tillegg til egne behandlingsdøgn ble det i 2009 kjøpt 1 029 behandlingsdøgn ved eksterne institusjoner. Antall opphold somatikk 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 46 068 51 108 56 789 2002 2003 2004 KVALITET I BEHANDLINGEN De nasjonale kvalitetsindikatorene følges opp månedlig. Innen somatikk er epikrisetiden ca. 71 prosent, og innen psykisk helsevern samlet ca. 72 prosent pr. 3. tertial 2009. Måltallene er 80 prosent for somatikk og 100 prosent for psykiatri. Selv om måltallene ennå ikke er nådd, er Ahus sine resultater fortsatt blant de bedre i landet. 60 469 66 507 67 738 66 411 69 749 2005 2006 2007 2008 2009 Innen VOP ble det i 2009 utført 68 298 polikliniske konsultasjoner, en økning på 6 prosent fra 2008. Innen BUP ble det i 2009 utført 42 660 polikliniske konsultasjoner, en økning på 3 prosent fra 2008. Dette er en videreføring av en flerårig trend og en følge av økt antall behandlere og aktivitet per behandler. Plantall for 2009 var 72 300 konsultasjoner for VOP og 43 500 konsultasjoner for BUP. Antall DRG-poeng somatikk 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 36 861 33 112 3 749 39 822 35 539 4 283 42 672 38 138 4 534 43 968 46 168 38 704 5 264 40 420 5 748 Dag 49 018 48 076 42 889 6 129 42 077 5 999 Døgn 50 183 43 554 6 629 Innen voksenpsykiatrien ble det i 2009 gjennomført 939 fristbruddskonsultasjoner ved andre institusjoner. Innen VOP ble det i 2009 utført 61 621 behandlingsdøgn, en reduksjon på 6 prosent fra 2008. Innen BUP ble det i 2009 utført 5 659 behandlingsdøgn, en reduksjon på 13 prosent fra 2008. Til sammen utgjør dette en reduksjon på 7 prosent i 2009. Plantall for 2009 var 71 000 behandlings- døgn for VOP og 7 000 behandlingsdøgn for BUP. Innen rusområdet ble det i 2009 utført 15 908 polikliniske konsultasjoner, en Antall polikliniske konsultasjoner 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 2002 2003 2004 122 903 122 854 132 542 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 146 943 157 131 165 365 158 410 164 122 2005 2006 2007 2008 2009 3

ÅRSRAPPORT AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2009 4 Strykninger av elektive operasjoner utgjorde 11,9 prosent i 3. tertial 2009. I alt 56 prosent av alle strykninger skyldtes at pasienten var syk eller av andre årsaker ikke møtte opp. Foretaket har i siste halvdel av året iverksatt tiltak for å redusere antall strykninger I henhold til intensjonene etter innflytting i nytt sykehus skulle man drifte uten overbelegg og korridorpasienter. Dette målet ble ikke nådd da man i snitt hadde et korridorbelegg på 0,3 prosent i 3. tertial 2009. Dette tilsvarer en til tre pasienter per dag. I tillegg til korridorpasientene ble et lite antall pasienter lagt på ordinære sengerom hvor det allerede lå det planlagte antall pasienter. I vår terminologi kalles dette nå fortetning. Belegget ble vurdert til å være en konsekvens av et høyt antall akuttinnleggelser og korrigerende tiltak ble iverksatt. I akuttpsykiatrisk avdeling var det gjennomsnittlig 1,8 prosent korridorpasienter per desember 2009 mot 7 prosent i korridor i januar. Det synes som om iverksatte tiltak innen divisjonen og avdelingene har bidratt til å redusere antall korridorsenger. Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet er gjennomgående forankret i topp- og linjeledelsen i helseforetaket. Det er avholdt syv møter i kvalitetsutvalget i 2009. I kvalitetsutvalget behandles alle hendelser som er meldepliktige til Helsetilsynet i henhold til 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven. I den forbindelse vektlegges et overordnet strategisk fokus i forhold til forebyggende tiltak, læringsaspektet og endringer på systemnivå. I tillegg er det fokus på avvikshåndtering, korrigerende tiltak, forebyggende tiltak, ledelsens ansvar, utarbeidelse av pasientsikkerhetsstrategier, implementering av kunnskapsbasert praksis, bruk av kvalitets- indikatorer som styringsverktøy, bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser, prioritering av interne revisjoner, samhandling internt og eksternt samt bruk av tilbakemeldinger fra tilsynsmyndigheter, pasientombud og brukerorganisasjoner. Kvalitetsprosjektets målsetting er å utvikle og implementere et helhetlig kvalitetsstyringssystem som gjør at hele helseforetaket kan bli ISO sertifiserbart etter standarden ISO 9001-2008. Kvalitetsenheten er ansvarlig for de seks styrende dokumentene som inngår i en ISO sertifisering (dokumentstyring, avviksbehandling, interne revisjoner, korrigerende tiltak, forebyggende tiltak og ledelsens gjennomgang). I tillegg arbeides det med Antall polikliniske konsultasjoner psykiatri 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Antall behandlingsdager psykiatri 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 41 553 49 226 44 090 28 672 33 275 12 881 15 951 28 918 2003 2004 2005 8 993 7 948 7 959 6 450 73 008 Antall behandlingsdøgn psykiatri 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 57 218 49 803 61 402 54 254 77 769 70 513 7 415 7 148 7 256 2003 2004 2005 12 206 10 175 1 045 1 509 2 031 2003 2004 2005 utviklingsområder innen kjerneprosessene som er: pasientbehandling, forskning og utvikling, opplæring av pasienter og pårørende, utdanning og opplæring av helsepersonell. Prosesskart for standard pasientbehandlingsforløp er ferdigstillet i tillegg til prosesskart for forskning og utvikling. Arbeidet videre vil pågå med full intensitet gjennom hele neste år, og målsettingen er at hele helseforetaket 86 956 52 384 34 572 2006 2007 2008 2009 77 504 70 856 12 204 10 287 94 074 57 480 36 954 75 809 69 847 12 558 10 697 BUP 106 222 64 656 41 566 BUP 72 214 65 727 BUP 11 852 10 214 110 958 68 298 42 660 67 280 61 621 6 648 5 962 6 487 5 659 2006 2007 2008 2009 12 444 10 534 1 917 1 861 1 638 1 910 2006 2007 2008 2009 VOP VOP VOP

skal være ISO sertifiserbart innen 31.12.10. Det er foretatt en fullstendig reorganisering av dokumentstyring og oppbygging av det elektroniske kvalitetsstyringssystemet (EQS) slik at innholdet tilpasses de lovhjemlede krav til internkontroll og ISO sertifisering. Dette er helt nødvendig for at helseforetaket får et helhetlig, stabilt og brukervennlig kvalitetsstyringssystem. Det er bred deltakelse fra divisjons-, avdelings- og seksjonsnivå i hele helseforetaket for å oppdatere og utarbeide prosedyrer og rutiner i helseforetakets felles elektroniske kvalitetsstyringssystem. Det er pr. i dag ca 12 000 dokumenter som er lagt inn i EQS. All avviksbehandling skjer i EQS. Meldinger om uønskede hendelser behandles både av nærmeste leder og i de tverrfaglige KAM-gruppene før meldingene oversendes til kvalitetsenheten. Der gjøres det en hendelsesbasert årsaksanalyse, det gis råd om hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere risiko for gjentakelse og meldeplikten til Helsetilsynet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og andre myndigheter ivaretas. Alle meldepliktige hendelser i henhold til spesialist helsetjenesteloven 3-3 og andre alvorlige hendelser behandles i Kvalitetsutvalget. Det er på alle nivå i helseforetaket kontinuerlig fokus på å lære av uønskede hendelser, og på å iverksette forebyggende tiltak på systemnivå. Når det gjelder tilsyns-, klage- og erstatningssaker, er rapportering i det interne registreringssystemet endret for å sikre større fokus på iverksetting av forebyggende tiltak og læring på divisjons- og avdelingsnivå. Antallet tilsyns- og klagesaker synes å øke i 2009 sammenlignet med 2008. Det arbeides kontinuerlig med å få redusert saksbehandlingstiden. Det er fra høsten 2007 etablert et system for å gjøre strukturerte journalundersøkelser innen somatikk for å estimere antall skader, komplikasjoner og uønskede hendelser på avdelings-, divisjons- og helseforetaksnivå. Det er til nå undersøkt 1 081 tilfeldig uttrukne pasientjournaler fra 2007 og 1 320 pasientjournaler fra 2008. Resultatene viser en reduksjon i antall skader/komplikasjoner/ uønskede hendelser på 20 prosent fra 2007 til 2008. Dette indikerer en betydelig forbedring av pasientsikkerheten i helseforetaket Kampanjen Rent sykehus forebygg infeksjoner er gjennomført for å redusere antall sykehusinfeksjoner til under 3 prosent (målt ved de to årlige, nasjonale prevalensundersøkelsene). Virkemidler har vært gjennomgående fokus på håndhygiene og faglig fokus på de viktigste årsaker til sykehusinfeksjoner. Resultatet av målingen i mai var 2,4 prosent og resultatet i november var 2,4 prosent. WHO s sjekkliste for Trygg kirurgi ble etter omfattende informasjonsarbeid implementert fra november 2009 ved alle operasjoner ved sentraloperasjonsavdelingen og ved dagkirurgisk senter. WHO har dokumentert at implementering av sjekklisten reduserer postoperativ mortalitet de første 30 døgn med ca 30 prosent, og postoperative komplikasjoner med mellom 30 og 40 prosent. Foretaket har i 2009 arbeidet videre med utvikling av behandlingslinjer (pasientforløp). I alt fire team har utarbeidet behandlingslinjer i helseforetaket. Disse er for bronkiolitt hos barn, canser coli/recti hos voksne og ved multippel sklerose. Det er påbegynt fire nye behandlingslinjer for pasientkategoriene akutt abdomen, brystsmerter og mistanke om hjerneslag i somatikk samt for behandling med elektrosjokk i akuttpsykiatrisk avdeling. Alle behandlingslinjer som utarbeides, ivaretar også samhandlingen med primærhelsetjenesten. FORSKNING OG UNDERVISNING Akershus universitetssykehus skal ved siden av sin kliniske virksomhet prioritere forskning og undervisning. For å tydeliggjøre betydningen av forskningen vedtok helseforetakets styre en egen fag- og forskningsstrategi i november 2008. Forskningen ved Ahus er i positiv utvikling og antall vitenskapelige artikler og avlagte doktorgrader har økt. Pr. 31. desember 2009 var omlag 70 kandidater tatt opp på doktorgradsprogrammet på Akershus universitetssykehus. Totalt for 2009 (nov 08 okt 09) har Akershus universitetssykehus totalt 62,86 publikasjonspoeng mot 49,6 poeng for samme perioden i 2008-2009. Det har fra 2003 til 2008 vært en klar økning i antall publikasjoner og i antall publikasjonspoeng, mens antall doktorgradsdisputaser har ligget forholdsvis lavt. Mens det i årene 2005-2007 totalt var fem disputaser, var det fire i 2008 og sju i 2009 (prognosen for 2009 var seks). Prognosen for antall doktorgrader i 2010 er åtte og ti i 2011. Dette gjenspeiler en gradvis økt forskningsaktivitet, noe som også vises i økningen i antall doktorgradsstipendiater. Utviklingen viser at universitetsfunksjonen er i ferd med å finne sin plass som en naturlig del i sykehusorganisasjonen, også i forhold til den daglige kliniske virksomheten. Flere av sykehusets forskere har vært medieeksponert på grunn av spennende prosjekter og resultater. Her vil vi spesielt nevne professor Torbjørn Omland og hans forskningsgruppe. Det etableres mindre forskningsenheter på divisjon/senter/klinikknivå med kompetanse til praktisk bistand til den kliniske forskningen som drives innen den enkelte enhet. Det er opprettet forskningsseksjoner ved medisinsk divisjon, divisjon for psykisk helsevern, laboratoriemedisinsk senter og barne- og ungdomsklinikken. Forskningssenteret utvider gradvis sin metodestøtte knyttet til forskningsplanlegging og forskningsmetodikk i sin alminnelighet. Forskningsutvalget ved Akershus universitetssykehus ble konstituert høsten 2007, og det består av fem representanter fra Fakultetsdivisjonen og fem fra Akershus universitetssykehus. Lokale forskningsutvalg er opprettet i medisinsk divisjon, kirurgisk divisjon, forskningssenteret og divisjon for psykisk helsevern. Det sentrale forskningsutvalget har hatt åtte møter i 5

ÅRSRAPPORT AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2009 6 2009 og blant annet drøftet viktige saker som ulike høringer, rutiner for honorering av publikasjoner med adresse Ahus, fremtidig organisering av forskningsaktiviteten ved Ahus etter omorganisering ved UiO, rutiner for interne strategiske forsknings-. midler 2010 og hvordan markedsføre forskingsaktiviteten som pågår ved Ahus. I den forbindelse planlegges det å innføre en markering av fremragende forskning to ganger i året. I løpet av 2009 har sykehuset hatt ca. 400 sykepleierstudenter i praksis. Dette er både 2. og 3. års studenter som har hatt praksis innen kirurgi, medisin, psykiatri og folkehelsearbeid. I tillegg har sykehuset hatt totalt 90 studenter fra studieretningene vernepleie, sosionomi, radiografi, ergoterapi, fysioterapi, bioingeniører og barnevern. Studentene kommer fra Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Oslo, Høgskolen Diakonova, Lovisenberg diakonale høgskole og Diakonhjemmet høgskole. Totalt er det tatt i mot 103 studenter i videreutdanning i sykepleie. Disse studentene har både en tilknytning til Akershus universitetssykehus i form av utdanningsstipend, samt at de tilbys praksisplasser for videreutdanningsstudenter fra andre sykehus. Helseforetaket gir økonomisk godtgjøring til ansatte som tar videreutdanning i anestesi-, intensiv-, operasjons-, barne-, kreft- og nyfødtsykepleie, samt psykisk helsevern. Disse har avtale om bindingstid ved sykehuset. Jordmorutdanningen er et 2-årig studium ved Høyskolen i Oslo, hvor Akershus universitetssykehus tilbyr praksisplass til sju jordmorstudenter. Sykehuset har inngått avtale med Lørenskog kommune om inntak av helsefagarbeider- lærlinger, og det har vært kontakt med Skedsmo kommune om tilsvarende avtale. Det skal også utredes om Akershus universitetssykehus skal ta inn egne lærlinger. 26 hjelpepleiere fra Voksenopplæringen (gammel ordning) har også vært i praksis ved sykehuset i 2009. Det er ca 150 medisinerstudenter samt 30 turnusleger som har hatt praksis og undervisning på sykehuset i løpet av 2009. Også fysioterapeuter som har obligatorisk turnustjeneste arbeider i sykehuset. I tillegg har sykehuset til enhver tid flere fra ulike yrkesgrupper på hospitering. Denne type hospitering er svært populær. Hospiterings- perioden varierer fra 1 uke til 12 måneder. Hospiteringsplassene våre blir benyttet av f. eks. medisinerstudenter som har tatt utdanning i utlandet og som trenger 12 måneder praksis ved ett norsk sykehus for å få godkjent sin praksis. Det er etablert en egen hospiteringsordning for fastleger i vårt opptaksområde som følges opp av vår praksiskonsulentkoordinator. SIKKERHET OG BEREDSKAP Beredskapsplanen til Akershus universitetssykehus HF bygger på krav og føringer i Lov om helsemessig og sosial beredskap med tilhørende forskrift, samt på Helse Sør-Øst RHF sin helseberedskapsplan. Beredskapsplanverket for Akershus universitetssykehus ble revidert før innflytting i nytt sykehus høsten 2008. Det er derfor ikke foretatt revisjon i 2009, med unntak av enkelte justeringer og nødvendige rettinger. Revisjon vil skje i 2010. Helse Sør-Øst RHF er i gang med rullering / oppdatering av regional beredskapsplan, endringer dette medfører og som påvirker oss, vil bli tatt inn. Den overordnede delen av beredskapplanen er delt opp i en generell del og en spesiell del. Den generelle del i beredskapsplanen har som formål å sikre at alle ansatte har kjennskap til de systemer som trer i kraft ved sykehuset ved katastrofe eller krise, slik at sykehuset unngår kaos og ineffektivitet i det øyeblikket katastrofen/krisen inntreffer. Den spesielle delen i beredskapsplanen beskriver hvordan ulike scenarier/ hendelser skal håndteres. Det er gjennomført opplæring fire ganger av leger som kan bli katastrofesjef. I tillegg er det også avholdt fire varslingsøvelser. Det var planlagt gjentagelse av dette gjennom høsten, men grunnet pandemisituasjonen er dette ikke gjennomført. De utfordringer som pandemien har gitt, har tilført oss nyttig erfaring når det gjelder beredskapsarbeid. Det har i 2009 vært gjennomført flere eksterne tilsyn og revisjoner knyttet til sikkerhet ved Akershus universitetssykehus, blant annet branntilsyn og mattilsyn. Avvikene påpekt i noen av disse tilsyn og revisjoner følges opp metodisk og ledelsesmessig. PERSONALET Ved utgangen av 2009 hadde helseforetaket 4 851 ansatte, mot 4 689 i 2008. Av dette var 4 084 fast ansatte (3 879 i 2008), 655 vikarer med fast lønn (686 i 2008) og 112 ansatte i engasjement (124 i 2008). I tillegg hadde foretaket 450 ekstrahjelper med timelønn (477 i 2008). Blant de ansatte var det 498 leger (443 i 2008), fordelt med 413 innen somatikk og 85 innen psykiatri. Legene fordeler seg med 269 overleger og 229 leger under spesialisering. Sykefraværet utgjorde 9,1 prosent av totalt antall dagsverk. Tilsvarende tall for 2008 var 8,8 prosent. Helseforetaket er en IA-bedrift og har etablert rutiner for oppfølging av sykemeldte og det utarbeides en IA- handlingsplan med konkrete tiltak hvert år i samarbeid med ansattes representanter, ledere og HR. I 2009 ble det utarbeidet overordnet HR- strategi for foretaket. Som et av de strategiske tiltakene ble det vedtatt lederutviklingsprogram som startes opp i 2010. Grunnmodulen er obligatorisk for alle ledere og tilbys også til tillitsvalgte og verneombud. Det er videre vedtatt et livsfasepolicydokument hvor tiltakene skal implementeres i 2010. I 2009 ble det gjennomført kurs for ledere i konflikthåndtering. HMS Det ble meldt 682 HMS- avvik i 2009. Det er en økning i forhold til det totale antallet meldte avvik i 2008 (437). Avvikene er hovedsakelig registret i divisjon for psykisk helsevern,

Senter for service og teknikk og divisjon for sykepleie. I divisjon for psykisk helsevern er avvikene knyttet til kategoriene vold/utageringer og verbale trusler. I divisjon for sykepleie er avvikene spredt over flere kategorier, men med en hovedvekt innenfor stikkskader, smittevern og stress/organisering og tilrettelegging av arbeidet. I 2009 ble det gjennomført 25 risikoanalyser i foretaket. Flere av disse i forbindelse med opprettelse av ny avdeling innen spesial- psykiatrien, riving av gammelt sykehuset på Nordbyhagen, bygging av sengepir 1, ergonomi og smittevern. Det ble gjennomført 16 interne revisjoner innen kjemikalier, strålevern, brannvern og generelt HMS i avdelinger innen divisjon for psykisk helsevern og i somatikken. Som en oppfølging av revisjonene vil blant annet følgende tiltak iverksettes: Brannvernleder vil som oppfølging av revisjonene gjennomføre brannvernopplæring for alle ansatte i avdelingene og bistå med råd. Bedret dokumentasjonen på gjennomført opplæring og prosedyrer i IK/HMS-systemet. Foretaket har i 2009 utarbeidet et eget e-læringskurs i strålevern. Dette har også flere andre sykehus i Norge tatt i bruk. I 2009 gjennomførte 170 personer denne opplæringen, i tillegg er det gitt klasseromsundervisning til 33 personer. I 2009 er det gjennomført 158 helsekontroller av ansatte som har lovpålegg om dette, jfr. arbeidsmiljøloven og forskrifter. Helseforetakets arbeidsmiljøutvalg har hatt ti møter i 2009. Helseforetaket har hatt to hovedverneombud i 100 prosent stilling. Vernetjenesten ved Ahus er for øvrig organisert i tråd med organisasjonskartet og er representert på alle ledernivå i helseforetaket. Vi har i 2009 hatt 123 verneområder/verneombud. Enkelte verneombud har tilleggsfunksjon som koordinerende verneombud på ledernivå 3 eller divisjonsverneombud på ledernivå 2. Arbeidstilsynet i Oslo og Akershus gjennom- førte i 2008 tilsyn ved sykehuset i forbindelse med sykehuskampanjen God Vakt!. Foretaket ble etter tilsynet gitt to pålegg vedrørende avviksrapporteringssystemet og HMSopplæring for linjeledere. Påleggene ble lukket i juni 2009, på grunnlag av gjennomført og videre planlagt arbeid. Ahus deltar i nasjonalt miljø- og klimaforum for spesialisthelsetjenesten. I 2009 mottok Ahus miljøprisen fra Akershus Venstre, på bakgrunn av Nye Ahus fokus på gjenvinning ved riving av høyblokka og energiforsyningen for nytt sykehus. Helse Sør-Øst RHF har økt fokus på miljøriktige anskaffelser, og Ahus bidrar i det regionale arbeidet. Gjennom å ta i bruk elektronisk bestilling har papirforbruket gått ned på Ahus. Innkjøpt antall A4-ark har gått ned med ca 33,9 prosent fra 2008 (50,4 tonn) til 2009 (33,3 tonn). Det har også i 2009 vært fokus på gjenbruk av varer fra gammelt sykehus og salg av brukbart utstyr. Ahus samarbeider med Posten og Coca Cola Drikker for å påvirke Ruter til å tilpasse kollektivtilbudet etter behovet til ansatte og pasienter. Sykehusledelsen og styret besluttet i budsjettprosessen høsten 2009, å innføre betaling for ansattes parkering. Total avfallsmengde er redusert med 107 tonn i 2009. Den store forskjellen har sammenheng med flytting i 2008, som medførte større avfallsmengde. Det er positiv utvikling i forhold til renhetsgrad for miljø, som også gir positivt utslag på kostnader. Gjennomsnittlig renhetsgrad for 2009 var 82,3 prosent. Det ble gjennomført følgende opplæringstiltak innen HMS i 2009: Grunnopplæring for ledere og verneombud. Temakurs - Elektronisk stoffkartotek, ECO-online. I tillegg gjennomføres skulder ved skulder opplæring for alle stoffkartotekansvarlige ved behov. Temakurs - ergonomi riktig arbeidsteknikk. Temakurs - PULS-måler n gjennomføret en samling for alle ledere og kontaktpersoner etter at undersøkelsen var gjennomført. Temakurs Risiko og sårbarhetsanalyse. Temakurs smittevern som en del av grunnopplæringen HMS. Varsel om pålegg i forbindelse med avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser er oversendt fra Arbeidstilsynet i juni 2009. Arbeidstilsynet mener at arbeidstakerne kan bli utsatt for uheldige belastninger relatert til ubalanse mellom oppgaver og ressurser. På bakgrunn av pålegget vil foretaket utarbeide en tidfestet handlingsplan for å sikre at slike mulig uheldige belastninger ikke inntreffer, samt rapportere på oppfølging og effekt av planen. MILJØ Miljøledelse er en del av det systematiske HMS- arbeidet med oppfølging i linjen, og direktør for senter for service og teknikk er ledelsens representant. Miljøgruppa jobber med strategisk handlingsplan for miljø. For å håndtere restavfall, med unntak av risiko- og patologisk avfall, benytter helseforetaket Ragn Sells. Når det gjelder smitte/ risikoavfall og biologisk avfall, benyttes Oslo kommune ved renholdsetaten. Aviser, blader, plast med mer leveres gratis til gjenvinning. Det er økt fokus på sortering og gjenvinning i nytt sykehus. Gjennom energiledelseprosjekt i Helse Sør-Øst RHF, følger HF ene energibruken tett. Måltall for nytt sykehus var 335 kwh/m2, men etter første driftsåret er forbruket 20 prosent høyere. Totalt var energibruken på Ahus HF 355 kwh/m2 i 2009. Energinet brukes som verktøy for energioppfølging, og det jobbes nå med å komplettere det nye sykehuset med flere målere. 7

ÅRSRAPPORT AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2009 Brennbart avfall 63,4 % Usortert produksjonsavfall 17,7 % Papp, ren 8,4 % Makulator til forbrenning 1,5 % Sams, papir/papp 2,5 % Våtorganisk avfall 1,3 % Papir, usortert 1,1 % Kontorpapir 0,4 % Blandet EE-avfall 0,7 % Flis 1,1 % Fettutskiller 0,4 % Blandet metaller 0,5 % LU-PE oljeblandet 0,1 % Bly akkumulatorer 0,2 % Diverse 0,5 % Energibruk 80 70 60 GWh/år 50 40 30 20 10 Damp Varme Kjøling Nytt sykehus Olje Elektrisitet 2006 2007 2008 2009 Mål LIKESTILLING Kjønnsfordelingen blant ansatte i helseforetaket har i lengre tid vært relativt stabil med en kvinneandel på i overkant av 79 prosent. På direktørnivå var det i desember 2009 68 prosent menn og 32 prosent kvinner. Avdelingssjefene var representert med 66 prosent kvinner og 34 prosent menn. I sykepleiergruppen var det 91 prosent kvinner og 9 prosent menn. Blant overlegene var kvinneandelen økt fra 33 til 36 prosent mens andelen menn var 64 prosent. Blant underordnede leger var det i 2009 59 prosent kvinner og 41 prosent menn. langvarige driftsbrudd i bygningsmessig infrastruktur. Likevel har det vært omfattende justering og tilpasningsaktivitet, spesielt på logistikksystemene i siste kvartal 2008, som også fortsatte i hele 2009. Byggeprosjektets fase 2 representerer ca. 10 prosent av de totale investeringer og inneholder bl.a. ferdigstillelsen av den siste sengepiren (112 senger), ombygging av Nye Nord-fløyen til pasienthotell (73 senger), kontorarealer m.m., et nytt hovedkjøkken og bygging av institusjon for brukere av illegale rusmidler. Prosjektets fase 2 skal være avsluttet ultimo 2010, med ferdigstillelse av utomhusarbeider våren 2011. senter og etablering av divisjon for sykepleie. BRUKERRÅDET Brukerne har vært representert i styringsgruppe og enkelte prosjektgrupper relatert til nytt sykehus. Prosjektene har arbeidet med å utvikle og tilpasse driften i nytt sykehus. Brukerrådet har møterett som observatører i foretakets styre og er representert i kvalitetsutvalget og i samarbeidsutvalget mellom Ahus og kommuner/bydeler. Brukerrådet ved Ahus har seks-åtte møter i året og behandler saker som har konsekvenser for pasienter og pårørende. 8 Ved etablering av interne utvalg og råd tilstrebes en representativ kjønnsfordeling. Det fokuseres også på lik kjønnsfordeling i rekrutteringen. NYTT SYKEHUS Utbyggingen av det nye sykehuset på Nordbyhagen er ledet av byggherreorganisasjonen Nye Ahus, som er etablert av Helse Øst RHF. Ved utgangen av 2008 var 100 prosent av byggeprosjektets fase 1 ferdigstilt. Fase 1 innebærer de nye bygninger bortsett fra sengepir S-1 og enkelte deler av de gamle bygninger som har driftsfunksjoner som betjener det nye sykehuset som er ferdigstilt. Innflyttingen høsten 2008 gikk fra et byggteknisk perspektiv etter planen. Siden fullskala oppstart i oktober 2008 har det ikke vært alvorlige eller Det nye sykehuset vil, etter gjennomføringen av den pågående fase 2, betjene et opptaksområde med 450 000 innbyggere. Sykehuset vil bli 135 000 kvm, hvorav 115 000 kvm i nybygg. Det er lagt til rette for en effektiv utnyttelse av potensialene som ligger i nytt bygg, utstyr og IKT. For å kunne realisere målsetningene for det nye sykehuset, er det gjennomført en rekke omstillingsprosjekter for å sikre effektiv organisering og drift i det nye sykehuset. Dette er prosjekter som vil legge til rette for nye arbeidsformer og organisasjonsløsninger i nytt sykehus samt sikre en best mulig utnyttelse av det potensialet som ligger i nye IKT- og logistikkløsninger. Eksempler på prosjekter er etablering av et dagkirurgisk senter, etableringen av et felles laboratoriemedisinsk FORTSATT DRIFT 1. januar 2002 ble det inngått avtale med Helse Sør-Øst RHF om leveranse av spesialisthelsetjenester og avtalen revideres årlig. I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetning om fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Statens ansvar for helseforetakene er regulert i Lov om helseforetak. Konkurs og gjeldsforhandling etter konkursloven kan ikke åpnes i helseforetak, jf. lovens 5. INVESTERINGER, FINANSIERING OG LIKVIDITET De samlede investeringene i 2009 er på 69,8 mill. kroner mot 7 895 mill. kroner i 2008.

Investeringene i 2008 var hovedsakelig investering i nytt sykehus på 7 815 mill. kroner, samt programvare knyttet til nybygg på 38 mill. kroner og investeringer i Jessheim DPS på 38 mill. kroner I 2009 har Ahus investert 58,6 mill kroner i IKT i diverse prosjekter tilknyttet nytt sykehus. Utover dette er det investert 6 mill kroner i bygg og eiendom, samt 5,1 mill kroner i MTU. Regnskapet viser ytterligere 48,9 mill kroner i investeringer. Dette knytter seg til anlegg i forbindelse med nytt sykehus i 2008, og har ikke hatt likviditetseffekt i 2009. Pr. 31. desember 2009 utgjorde kortsiktig gjeld 13 prosent av samlet gjeld. Egenkapitalandelen var på 8,4 prosent. Foretakets likviditetsbeholdning pr. 31. desember 2009 var 148,2 mill. kroner i form av kontanter og bankinnskudd, inkludert innestående på driftskonto med 41,4 mill. kroner og skattetrekkskonto med 92,3 mill. kroner. Kontantstrømmen i 2009 var totalt sett positiv med 9,5 mill. kroner. Foretaket kostnadsførte i 2009 10,5 mill. kroner i pensjonskostnader utover betalt pensjonspremie. Dette bedret seg fra våren 2009. Kostnadsnivået i den somatiske delen av virksomheten har gjennom hele året vært høyere enn budsjettert, spesielt knyttet til innleie og overtid men også når det gjelder kostnader knyttet til dyre biologiske legemidler og gjestepasienter (pasienter fra foretakets opptaksområde som behandles ved andre sykehus). Fra november er kostnadsavviket knyttet til innleie betydelig redusert i forhold til tidligere måneder. Regnskapet for 2009 er avlagt etter samme prinsipper som for 2008, 2007, 2006 og 2005. Helseforetaket har ikke fri egenkapital pr 31. desember 2009. STYRET Det ble oppnevnt nytt styre i foretaksmøtet 27. mars 2008. Det ble avholdt valg på ansattes representanter til styret ved Akershus universitetssykehus HF 10. mars 2009. Etter valget fremsatte tre ansatte klage på gjennomføring av valget og fremmet krav om at den ene fremlagte stemmelisten måtte underkjennes. Valgstyret behandlet klagen i møte 30. april 2009 og oversendte saken til behandling i bedriftsdemokratinemnda. Bedriftsdemokratinemnda behandlet klagen i sitt møte 5. februar 2010. I nemndas kjennelse fremgår det at klagen tas til følge. Valget av ansattes representanter til styret ved Ahus 10. mars 2009 oppheves og nytt valg må gjennomføres. Ved utgangen av 2009 har styret for Akershus universitetssykehus hatt følgende medlemmer: Peder Kr. Olsen (styreleder), Leif Frode Onarheim (nestleder), Margrethe Snekkerbakken, Caroline Engelsrud Salberg, Trond Jensrud, Stein Arne Evensen, Bente Fredheim, Lise Bekkevold Langdal, Finn W. Halvorsen, Elna Knutsen, Kai Øivind Brenden. Styret ser at 2009 har vært et krevende og turbulent år for foretaket og takker alle ansatte for deres innsats gjennom året. Erik Kreyberg Normann gikk av fra sin stilling som administrerende direktør i september 2009. Styret vil rette en spesiell takk til ham for hans ledelse av foretaket gjennom planlegging av og innflytting i nytt sykehus. Ahus overtok i 2008 bygningsmassen til nytt sykehus. Dette medførte en investering på 7 815 mill. kroner. Finansieringen av prosjektet dekkes av langsiktig gjeld, samt kortsiktig gjeld og tilskudd fra morselskapet Helse Sør-Øst RHF. Lørenskog, 25. mars 2010 ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER Akershus universitetssykehus hadde i 2009 en omsetning på 4 324 mill. kr, mot 3 848 mill. kroner i 2008. Peder Kr. Olsen STYRELEDER Leif Frode Onarheim NESTLEDER Margrethe Snekkerbakken STYREMEDLEM Regnskapsresultatet ble minus 211,5 mill. kroner i forhold til resultatkravet for 2009. Årsakene til dette betydelige avviket er delvis kostnadsføring av ca 50 mill kroner knyttet til endringer i åpningsbalansen for det nye sykehuset og delvis utfordringer med den somatiske delen av driften. Caroline F. Salberg STYREMEDLEM Stein Arne Evensen STYREMEDLEM Trond Jensrud STYREMEDLEM Arne Bakka STYREMEDLEM Bente Fredheim STYREMEDLEM Finn W. Halvorsen STYREMEDLEM Tidlig i året hadde foretaket utfordringer med aktiviteten og således med å oppfylle planlagt inntektsnivå. Elna Knutsen STYREMEDLEM Kai Øyvind Brenden STYREMEDLEM Øyvind Graadal KONST. ADMINI- STRERENDE DIREKTØR 9

ÅRSRAPPORT AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2009 Årsregnskap 2009 RESULTATREGNSKAP (Alle tall i NOK 1000) Note nr 2009 2008 Basisramme 1 3 006 524 2 650 533 Aktivitetsbasert inntekt 1 1 005 921 857 108 Annen driftsinntekt 1 311 297 340 766 Sum driftsinntekter 1 4 323 742 3 848 406 Kjøp av helsetjenester 2 269 822 211 148 Varekostnad 2 483 014 408 100 Lønn og annen personalkostnad 3 2 755 398 2 593 584 Ordinære avskrivninger 4,5 428 665 239 140 Nedskrivning 4,5 0 45 662 Annen driftskostnad 6 449 450 345 981 Sum driftskostnader 4 386 349 3 843 615 DRIFTSRESULTAT - 62 607 4 792 Finansinntekt 6,8 5 193 13 876 Finanskostnad 6,8 154 072 47 933 Netto finansposter - 148 879-34 057 RESULTAT FØR SKATT - 211 486-29 265 Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 ÅRSRESULTAT - 211 486-29 265 Overført fra strukturfond Overført til/fra fond for vurderingsforskjeller Overføringer til/fra annen egenkapital 211 486 Sum overføringer 211 486 10

BALANSE (Alle tall i NOK 1000) EIENDELER Note nr 31.12.2009 31.12.2008 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Immaterielle driftsmidler 4 11 967 121 880 Sum immaterielle eiendeler 11 967 121 880 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 5 7 231 007 7 384 757 Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler og lignende 5 833 180 1 458 686 Anlegg under utførelse 5 19 787 117 902 Sum varige driftsmidler 8 083 974 8 961 344 Finansielle anleggsmidler Andre finansielle anleggsmidler 8 5 766 5 174 Pensjonsmidler 7 237 438 247 947 Sum finansielle anleggsmidler 243 204 253 121 Sum anleggsmidler 8 339 145 9 336 344 Omløpsmidler Varebeholdning 2 13 177 4 691 Fordringer 6 138 516 136 278 Bankinnskudd, kontanter og lignende 9 148 199 138 724 Sum omløpsmidler 299 892 279 693 SUM EIENDELER 8 639 037 9 616 037 EGENKAPITAL OG GJELD Note nr 31.12.2009 31.12.2008 Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital 10 100 100 Annen innskutt egenkapital 10 1 225 063 1 549 135 Sum innskutt egenkapital 1 225 163 1 549 235 Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller 0 Annen egenkapital 10-498 959-287 473 Sum opptjent egenkapital - 498 959-287 473 SUM EGENKAPITAL 726 204 1 261 762 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 7 0 0 Utsatt skatt 0 0 Andre avsetninger for forpliktelser 12 2 612 897 2 915 081 Sum avsetninger for forpliktelser 2 612 897 2 915 081 Annen langsiktig gjeld Gjeld til Helse og omsorgsdepartementet 0 0 Øvrig langsiktig gjeld 8 4 266 811 4 491 381 Sum annen langsiktig gjeld 4 266 811 4 491 381 Kortsiktig gjeld Driftskreditt 0 0 Betalbar skatt 0 0 Skyldige offentlige avgifter 191 894 197 643 Annen kortsiktig gjeld 6 841 231 750 170 Sum kortsiktig gjeld 1 033 125 947 813 11 SUM GJELD 7 912 833 8 354 275 EGENKAPITAL OG GJELD 8 639 037 9 616 037

ÅRSRAPPORT AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2009 KONTANTSTRØMOPPSTILLING (Alle tall i NOK 1000) 2009 2008 KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Årsresultat - 211 486-29 265 Ordinære avskrivninger 428 665 239 140 Nedskrivninger varige driftsmidler 0 45 662 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger 10 509 30 624 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler 1 167 Øvrige resultatposter uten kontanteffekt 42 528 71 632 Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld 74 589-277 879 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 344 806 81 081 KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved salg av driftsmidler 260 Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler - 118 578-7 895 013 Avgang anleggsmidler uten kontanteffekt 634 408 Inn-/utbetalinger ved utlån Inn-/utbetalinger ved salg/kjøp av finansielle eiendeler - 592 5 193 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 515 498-7 889 820 KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 224 285 7 815 013 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld - 751 039-1 820 Endring driftskreditt 0 Inn-/utbetalinger ved opptak/nedbetaling av øvrig kortsiktig gjeld 0 Endring foretakskapital uten kontanteffekt - 324 073 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - 850 828 7 815 013 12 Netto endring i likviditetsbeholdning 9 475 6 274 Likviditetsbeholdning 01.01 138 723 132 449 Likviditetsbeholdning 31.12 148 199 138 723

NOTER NOTE 1 - INNTEKTER (Alle tall i NOK 1000) 2009 2008 BASISRAMME Basisramme 3 006 524 2 650 533 AKTIVITETSBASERT INNTEKT Behandling av egne pasienter i egen region 1) 748 921 639 559 Behandling av pasienter internt i egen region 7 555 6 928 Behandling av egne pasienter i andre regioner 2) 3 656-11 191 Behandling av andre pasienter i egen region 3) 11 876 15 454 Poliklinikk, laboratorie og radiologi 168 752 147 811 Andre aktvitetsbaserte inntekter 65 161 58 546 Sum akvititetsbasert inntekt 1 005 921 857 108 ANNEN DRIFTSINNTEKT Øremerket tilskudd til psykisk helsevern 0 127 920 Øremerket tilskudd ti Raskere tilbake 5 859 6 037 Øremerkede tilskudd til andre formål 16 688 12 161 Inntektsføring av investeringstilskudd 4) 158 510 47 007 Driftsinntekter fra apotekene 5) Andre driftsinntekter 130 190 147 641 Sum annen driftsinntekt 311 247 340 766 Sum driftsinntekter 4 323 692 3 848 406 1) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helseregion av pasienter innenfor Helse Sør-øst RHF sitt sørge for - ansvar. 2) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helseregioner av pasienter innenfor Helse Sør-Øst sitt sørge for - ansvar. 3) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter). 4) Inntektsføring av del av balanseført investeringstilskudd. 5) I regnskapet for foretaksgruppen er salg fra Sykehusapotekene HF til foretak i Helse Sør-Øst RHF eliminert Inntekter knyttet til aktivitet innenfor Raskere tilbake er klassifisert som annen driftsinntekt, og er inntektsført som øremerket tilskudd til andre formål. DRIFTSINNTEKTER PR VIRKSOMHETSOMR. 2009 2008 Somatiske tjenester 3 489 886 3 083865 Psykisk helsevern 823 420 757 564 Tverrfaglig spes. behandling for rusmisbrukere 10 386 6 977 Annet 0 Eliminieringer (benyttes kun av RHF) Sum driftsinntekter pr virksomhetsområde 4 323 692 3 848 406 DRIFTSINNTEKTER FORDELT PÅ GEOGRAFI Pas. hjemmehørende i HSØ opptaksområde 4 306 413 3 834 227 Pasienter hjemmehørende i resten av landet 11 876 11 191 Pasienter hjemmehørende i utlandet 5 403 2 988 Sum driftsinntekter fordelt på geografi 4 323 692 3 848 406 AKTIVITETSTALL Aktivitetstall somatikk Antall DRG-poeng iht sørge-for ansvaret 49 820 47 616 Antall DRG-poeng iht eieransvaret 49 935 48 076 Ant. ref. poeng for somatisk pol.klinisk aktivitet 120 684 Antall polikliniske konsultasjoner 164 122 158 410 Aktivitetstall psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 104 70 Antall polikliniske konsultasjoner 68 298 64 656 Aktivitetstall psykisk helsevern for voksne 2009 2008 Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 2 270 2 429 Antall polikliniske konsultasjoner 68 298 64 656 Aktivitetstall tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 533 596 Antall polikliniske konsultasjoner 15 908 16 402 1) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helseregion av pasienter innenfor Helse Sør-øst RHF sitt sørge for - ansvar. 2) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helseregioner av pasienter innenfor Helse Sør-Øst sitt sørge for - ansvar. 3) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter). 4) Inntektsføring av del av balanseført investeringstilskudd. 5) I regnskapet for foretaksgruppen er salg fra Sykehusapotekene HF til foretak i Helse Sør-Øst RHF eliminert Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av foretakenes inntekter over tid må det hensyntas at andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere. DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2009 sat til 40 % av full DRG-pris, det vil si kr. 13 458,80 per DRG-poeng. NOTE 2 - VARER (Alle tall i NOK 1000) 2009 2008 KJØP AV HELSETJENESTER Kjøp fra off. og private helseinst. somatikk 16 458 Kjøp fra utlandet somatikk 6 Kjøp fra off. og private helseints. psykiatri 8 285 Konserninterne gjestepasientkostnader 124 096 Sum gjestepasientkostnader 151 050 Innleie av vikarer 106 130 Kjøp av ambulansetjenester Andre kjøp av helsetjenester 12 641 Sum kjøp av helsetjenester 269 822 VAREBEHOLDNING* Sentrallager 13 177 4 691 Sterillager Blodlager Råvarer Varer i arbeid Ferdigvarer Øvrige beholdninger Sum varebeholdning 13 177 4 691 Anskaffelseskost 13 177 4 691 Bokført verdi 31.12 13 177 4 691 VAREKOSTNAD Kjøp av medisinsk forbruksmateriell 430 063 366 482 Andre varekostnader 52 951 41 619 Sum varekostnad 483 014 408 100 * Varebeholdning i Helse Sør-Øst RHF relaterer seg til etablering av sentralt forsyningslager for foretaksgruppen. 13

ÅRSRAPPORT AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2009 NOTE 3 - LØNNSKOSTN. ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER MM. (Alle tall i NOK 1000) LØNNSKOSTNADER 2009 2008 Lønnskostnader 2 012 397 1 899 149 Arbeidsgiveravgift 298 004 278 892 Pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift 402 094 373 832 Andre ytelser 42 903 41 712 - balanseførte lønnskostnader egen ansatte Sum lønn og andre personalkostnader 2 755 398 2 593 584 Lønn og andre ytelser til adm.dir (alle tall i NOK) Lønn 1 626 222 Pensjonsutgifter 135 375 Andre godtgjørelser 9 300 Sum 1 770 897 Styrehonorar 943 000 Herav styrehonorar til styrets leder Annen godtgjørelse Gjennomsnittlig antall ansatte 5 277 Gjennomsnittlig antall årsverk 4 688 Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til adm.dir/styreleder eller andre nærstående parter. REVISOR Avtalt revisjonshonorar for 2009 utgjør kr. 326 372 inkl. mva, mens rådgivning fra revisor er fakturert med kr. 96 691 inkl. mva i 2009. Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: Lovpålagt revisjon 326 372 Utvidet revisjon 96 691 Andre attesjonstjenester Skatte- og avgiftsrådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum honorarer til revisor 423 063 NOTE 4 - IMMATERIELLE DRIFTSMIDLER (Alle tall i NOK 1000) Forskning og utvikling Anlegg under utførelse Sum immaterielle eiendeler Anskaffelseskost 1.1 163 476 4 977 168 452 Korrigeringer IB 0 Åpningsbalanse korrigert 163 476 4 977 168 452 Tilgang 14 059 14 059 Tilgang virksomhetsoverdragelse Avgang virksomhetsoverdragelse HR/IKT Avgang - 142 882-142 882 Fra anlegg under utførelse 4977-4 977 0 Anskaffelseskost 31.12.09 0 39 629 0 39 629 Akk. avskrivn. 31.12.09-27 662-27 662 Akk. nedskrivn. 31.12.09 Balanseført verdi 31.12.09 11 967 0 11 967 Årets ord. avskrivninger - 20 087-20 087 Avgang akk. avskr. virksomhetsoverdragelse HR/IKT 0 Avgang akk. avskr. virksomhetsoverdragelse Fisjon 0 Årets nedskrivninger 0 Avgang akk. nedskr. virksomhetsoverdragelse HR/IKT 0 Avgang akk. nedskr. virksomhetsoverdragelse Fisjon 0 herav avskr. som knytter seg til åpningsbalanse 0 Balanseførte lånekostnader 0 Foretaksgruppen benytter lineære avskrivninger for alle immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden er beregnet til : * EDB-programvare 5 * Anlegg under utførelse Avskrives ikke 14 Alle tall inkl. mva NOTE 5 - VARIGE DRIFTSMIDLER (Alle tall i NOK 1000) Tomter og boliger Bygninger Anlegg under utførelse EDB programvare Medisinskteknisk utstyr Transportmidl. og annet Sum varige driftsmidler Anskaffelseskost 1.1 106 448 8 105 951 117 902 704 855 1 060 892 10 096 047 Korrigeringer IB 0 Åpningsbalanse korrigert 106 448 8 105 951 117 902 704 855 1 060 892 10 096 047 Tilgang 99 134 5 385 104 519 Avgang - 40 805-4 233-581 157-626 195 Fra anlegg under utførelse 11 685-57 310 6 611 39 014 0 Anskaffelseskost 31.12.09 106 448 8 216 769 19 787 712 618 518 749 9 574 371 Akkumulerte avskrivninger 31.12.09-1 092 210-226 502-171 685-1 490 397 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.09 0 Balanseført verdi 31.12.09 106 448 7 124 559 19 787 486 116 347 063 8 083 974 Årets ordinære avskrivninger - 242 186-72 060-94 332-408 578 Balanseførte lånekostnader 401 267 31 703 55 124 488 094 Balanseførte lånekostnader Foretaksgruppen benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden er beregnet til : * Personalboliger Avskrives ikke * Tomter Avskrives ikke

NOTE 6 - POSTER SOM ER SLÅTT SAMMEN I REGNSKAPET (Alle tall i NOK 1000) Andre driftskostnader 2009 2008 Transport av pasienter 11 485 7 879 Bygninger og kontorlokal., inkl. energi og forskning 124 532 100 378 Leiekostnad MTU, maskiner, inventar ol 43 221 8 394 Fremmede tjenester 86 770 53 887 Reparasjon og vedlikeholdskostnader 80 924 62 364 Kontor- og kommunikasjonskostnader 26 970 29 100 Lisens- og patentkostnader 7 795 1 883 Reisekostnader 9 146 8 680 Øvrige driftskostnader 58 609 73 417 Andre driftskostnader 449 450 345 981 Finansinntekter Resultatandel tilknyttet selskap Renteinntekter i foretaktsgruppen Helse Sør-Øst 0 0 Andre renteinntekter 5 108 13 839 Andre finansinntekter (agio) 85 37 Finansinntekter 5 193 13 876 Finanskostnader Resultatandel tilknyttet selskap Rentekostnader i foretaksgruppen Helse Sør-Øst 153 389 46 785 Andre rentekostnader 4 0 Andre finanskostnader (disagio) 679 1 148 Finanskostnader 154 072 47 933 Fordringer Konsernkonto Kundefordringer 26 639 20 512 Fordringer på foretak i foretaksgruppen HSØ 73 392 86 178 Opptjente pasientinnt. (inkl. pasienter under beh.) 9 112 11 276 Forskuddsbetalte kostnader 18 374 12 545 Kortsiktige finansinvesteringer 0 Øvrige kortsiktige fordringer 10 638 5 768 Fordringer 138 516 136 278 Annen kortsiktig gjeld Konsertkonto (driftskreditt) 0 Leverandørgjeld 104 267 182 290 Kortsiktig gjeld til foretak i foretaksgruppen HSØ 270 965 196 074 Påløpte feriepenger 232 394 217 920 Påløpte lønnskostnader 257 251 Kortsiktig gjeld til tilknyttede selskaper Mottatte forskuddsbetalinger Annen kortsiktig gjeld 233 347 153 633 Annen kortsiktig gjeld 841 231 750 170 NOTE 7 - PENSJONER (Alle tall i NOK 1000) Akershus universitetssykehus HF har pensjonsordninger som omfatter i alt 10 253 personer, hvorav 4 622 er yrkesaktive, 3 598 er oppsatte og 2 033 er pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnprinsippet. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tarifffestede tjenespensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene. Felles kommunal pensjonsordning, pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse, SPK, Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og Oslo pensjonsforsikring AS. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til 66 år. AFP etter 65 år er dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte multiemployer plan. Pensjonsforpliktelse 2009 2008 Brutto påløpte pensjonsforpliktelser 4 438 115 4 029 197 Pensjonsmidler - 3 591 205-3 038 686 Netto pensjonsforpliktelse 846 910 990 510 Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse 119 414 139 662 Ikke res.ført tap(gev) på est- og planavvik inkl. ag - 1 203 762-1 378 119 Netto balanseført forpliktelse inkl. arb.giv.avgift - 237 438-247 947 Herav balanseført netto pensjonsforpl. inkl aga Herav balanseført netto pensjonsmidler inkl aga 237 438 247 947 Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året 243 757 260 403 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 223 536 219 925 Årets brutto pensjonskostnad 467 294 480 328 Forventet avkastning på pensjonsmidler - 182 891-193 050 Administrasjonskostnad 12 108 9 817 Resultatført estimatendring/-avvik 63 898 34 846 Arbeidsgiveravgift 41 685 41 890 Årets netto pensjonskostnad 402 094 373 832 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 5,3 5,3 Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,8 5,6 Uttakstilbøyelighet AFP Årlig lønnsregulering 4 4,5 Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,75 4,25 Pensjonskostnaden for 2009 er basert på forutsetninger i veiledning om pensjonsforpliktelser utarbeidet av Norsk regnskapsstiftelse. Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelser pr. 31.12.2009 basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for 2009. Basert på avkastningen i pensjonskassene for 2009 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene pr. 31.12.2009. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i Lov om offentlig tjenestepensjon. Demografiske forutsetninger Med hensyn på dødlighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger som i pensjonskassens forsikringstekniske beregningsgrunnlag. 15

ÅRSRAPPORT AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2009 16 NOTE 8 - FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER OG GJELD (Alle tall i NOK 1000) Finansielle anleggsmidler Lån til foretak i samme foretaksgruppe Fordringer mot Helse- og omsorgsdepartementet Langsiktige fordringer Investering i tilknyttet selskap 2009 2008 Eierandel KLP 5 766 5 174 Sum fiansielle anleggsmidler 5 766 25 174 Disposisjonsretten til medlemsinnskudd KLP er begrenset. Verdien av tilskuddet vil først kunne bli utbetalt dersom foretaket går ut av KLP (slik KLP er organisert p.t). Ved en eventuell omdanning eller annen omorganisering av KLP antas det at medlemmene får tildelt aksjer. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe 4 266 611 4 491 381 Gjeld til Helse- og omsorgsdepartementet Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld 4 266 611 4 491 381 Herav langsiktig gjeld som forfaller senere enn 5 år 3 143 961 4 491 381 NOTE 9 - KONTANTER OG BANKINNSKUDD (Alle tall i NOK 1000) Bundne kontoer 2009 2008 Innestående skattetrekksmidler 92 274 92 464 Andre bundne kontoer Sum bundne kontoer 92 274 92 464 Akershus universitetssykehus HF har en kredittramme på 0 mill. kroner tilknyttet konsernkontoordningen. Av trekkrammen er det benyttet 0. mill. kroner. Trekk på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig gjeld i Helse Sør-Øst RHF og i foretaksgruppen. NOTE 10 - EGENKAPITAL (Alle tall i NOK 1000) Egenkapital 31.12.09 Foretakskapital Annen innsk. EK Annen egenkap. Total egenkap. Inngående balanse 1.1 100 1 549 135-287 473 1 261 762 Korrigeringer IB, spes. nedenfor Åpningsbalanse korrigert 100 1 549 135-287 473 1 261 762 EK transaksjoner, spes. nedenfor (03/1) Overføring Sykehuspartner - 632 657-632 657 (03/2) Konv. gjeld til EK nytt sykehus 308 584 308 584 Overføring av strukturfond Minoritetsinteresse Årets resultat - 211 486-211 486 Egenkapital 31.12.09 100 1 225 063-498 959 726 204 Akershus universitetssykehus HF overførte IKT-ansatte samt IKT-relaterte anleggsmidler til Helse Sør-Øst RHF ved Sykehuspartner i 2009. Virksomhetsoverdragelsen er skjedd som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse på kr. 632 657 000 i Akershus universitetssykehus HF. NOTE 11 - EIERS STYRINGSMÅL (Alle tall i NOK 1000) 2009 2008 Årsresultat - 211 486-29 265 Overføring fra strukturfond Korrigering for endrede levetider Korrigert resultat - 211 486-29 265 Herav økte pensjonskostnader som er blitt unntatt fra resultat Resultat jr økonomiske krav fra HOD - 211 486-29 265 Resultatkrav fra HOD - 29 357 Avvik fra resultatkrav - 211 486 92 NOTE 12 - ANDRE AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER (Alle tall i NOK 1000) 2009 2008 Legepermisjoner 29 346 30 970 Investeringstilskudd 2 583 551 2 884 111 Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser 2 611 897 2 915 081 Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 241 overlege- og psykologspesialistårsverk. Uttakstilbøyeligheten er satt til 68 % for overlegestillingene og 30 % for psykologspesialister. Overordnede leger og spesialister i Akershus universitetssykehus HF har avtalefestet rett til fire måneder studiepermisjon hvert femte år. Under permisjonen mottar overlegene og spesialistene lønn. Lønnen kostnadsføres og avsettes som en langsiktig forpliktelse etter hvert som retten opparbeides. Uttakstilbøyeligheten kan variere mellom foretak i Helse Sør-Øst RHF og internt mellom de enkelte avdelinger i foretakene. NOTE 13 - NÆRSTÅENDE PARTER (Alle tall i NOK 1000) Beskrivelse av hvem som er nærstående parter (hvem og forholdet). Transaksjoner, vederlagsfrie overføringer og avtale med disse når slike opplysninger kan være av betydning for regnskapsbrukerens vurdering av foretaket. Definisjon av nærstående parter To parter er nærstående dersom den ene part har bestemmende innflytelse eller betydelig innflytelse på foretakets strategi og operative valg. Avtalepart Avtalen gjelder Avgitt tilskudd 2009 Akershus Krets av Norske kvinners sanitetsforening Østre Bærum sanitetsforening Drift av NKS sykehotell, samt leie av lokaler til rehabiliteringspost på Ahus Drift av barnehabiliteringssenteret Gartnerveien Habiliteringssenter 0 3 256 NOTE 14 - UNIVERSITETER OG HØYSKOLERS RETTIGHETER TIL AREALER I HELSEFORETAK (Alle tall i NOK 1000) Det skal gis informasjon om universiteter og høyskolers bruksrettigheter (antall kvadratmeter, type lokaler) og hva dette innebærer juridisk. Universitetet i Oslo: Ahus har ansvaret for undervisning av medisinstudenter. Universitetet i Oslo har rett til å benytte 640 kvm av Akershus universitetssykehus HF sine lokaler til undervisning og forskning. Foretaket kan ikke selge, pantsette eller på annen måte disponere over faste eiendommer hvor universitet har rettigheter, uten skriftlig samtykke fra Undervisnings- og forskningsdepartementet, eller den departementet gir myndighet.

REGNSKAPSPRINSIPPER GENERELT OM REGNSKAPET Årsegnskapet er satt opp i samsvar med regn-skapslovens bestemmelser og god regnskaps-skikk. De regionale helseforetakene ble stiftet med basis i helseforetaksloven i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overførte formuesposisjonene knyttet til spes-ialisthelsetjenesten i helse-regionene øst og sør til nåværende Helse Sør-Øst RHF 1. januar 2002. Virksomhetsoverføringene skjedde som tingsinnskudd og transaksjons-prinsippet ble lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virk-ning 1.1.2007. I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenskaffelsesverdi. I gjenskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takst-verdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjensanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten 2001. Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det pr. 1.1.2002 var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Av Ot.prp. nr 56 (2004-2005) fremgår det at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn i åpningsbalansen pr. 01.01.02. Helse- og omsorgsdepartementet besluttet derfor i 2002 at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Fondet skulle benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Gjennom St.prp. nr 1 (2007-2008) ble det vedtatt en økning i årlige bevilgninger på 1,67 mill kr. som sammen med basisbevilgninger for gjenanskaffelse og vedlikehold skal gi dekning for opprettholdelse av den fulle verdi av varige driftsmidler. Behovet for det opprinnelige strukturfondet falt dette bort, og restverdien ble overført til Annen innskutt egenkapital pr. 31.12.07. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Regnskapet for foretaksgruppen omfatter morselskapet Helse Sør-Øst RHF og alle underliggende helseforetak. Regnskapet for foretaksgruppen er utarbeidet som om gruppen var én økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom foretakene i gruppen er eliminert. Alle bevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet føres via det regionale helseforetaket. DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAP Datterselskap vurderes etter kostmetoden i foretakets regnskap. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når det har oppstått verdifall som skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Helse Sør-Øst RHF har eierandeler i Luftambulansetjenesten ANS, Helseforetakenes innkjøpsservice AS og Norsk Helsenett AS. Eierandelene i de tilknyttede selskapene er presentert etter egenkapitalmetoden. PRINSIPPER FOR INNTEKSTFØRING Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, akt-ivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift og avskrivningstilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF= innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra NAV og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto gjennom ISF-inntekt og kjøp av helsetjenester fra andre regioner/private helseintstitusjoner. Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetaket salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. I tillegg gis det som driftstilskudd øremerkede midler til opptrappingsplan innen psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden den knytter seg til, mens ISF-inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/ tjenesten er levert. KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOST- ER Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste anskaffelseskost og virkelige verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. FORDRINGER Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. VAREBEHOLDNINGER Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. VALUTA Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmiddelets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt med driftsmiddelet. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr. 100 000,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av drifts-midler er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. FORSKNING OG UTVIKLING Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. PENSJONER Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Pensjonsordningene behandles som Multiemployer plans. Dette innebærer at de enkelte helseforetaks forpliktelser og kosntader beregnes som ideelle/ proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle Multiemployer pan i henhold til den internasjonale standard IAS19. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i fprpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det største av brutto pensjonforpliktelse eller pensjonsmidler. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. Trekk på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig gjeld, og presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Likviditetsbeholdningen består av bundne midler og bankkonti utenfor konsernkontoordningen. KONSERNKONTOORDNING Innskudd og gjeld på konsernkontoen er klassifisert som kortsiktig fordring/gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter-/kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Eiendomsoverdragelser i forbindelse med reformen. Alle formaliteter rundt overdragelse av bygg og tomter er ikke endelig avklart. Det gjenstår arbeid med oppmåling og fradeling av enkelte eiendommer, delingsforretninger, nemdbehandling og avklaring med tidligere eier. Formell overskjøting mangler fortsatt for noen eiendommer. Det aller meste er avklart, men det foreligger noe usikkerhet rundt eierskap til bygg og tomter oppført i balansen. SKATT Foretakets virksomhet, sykehusdrift er ikke skattepliktig. Skatteberegning som frekommer i regnskapet til foretaksgruppen knytter seg i sin helhet til skattepliktig virksomhet i datterselskapene. Skattekostnaden omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel er bare balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. 17