God ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018

Like dokumenter
Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Fagdag i kreftklinikken

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Huntington Det lille ekstra

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Ernæring- fra screening til handling

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Veilederen er utarbeidet av:

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Kostrådene i praksis

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Når matlysten er liten og behovet stort

Kostholdets betydning

Mat og rehabilitering

Kosthold ved overvekt

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Praktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Dagsmeny for kvinner kcal

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Mat før og etter trening

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

Underernæring og sykdom hos eldre

HJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Når matlysten er liten og behovet stort

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Kosthold Barnas hus barnehage

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Ernæringspraksis i fokus

Sandefjord svømmeklubb

Hva er en tiltakspakke?

Kreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen

Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Forbedringsarbeid i praksis Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

Ernæring til den palliative pasienten

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Kosthold og ernæring

Ernæringsscreening NRS-2002

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

TITTEL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

MER ENERGI MED RESOURCE 2.0 RESOURCE 2.0+FIBRE

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Kosthold for idrettsutøvere

Transkript:

God ernæringspraksis Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018

Mål Hovedmål i Kreftklinikken: Forebygge og behandle underernæring Mål for kurset: Opplæring i Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke for Forebygging og behandling av underernæring

Tiltakspakken 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon

Tiltakspakken 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon

Tiltak 1: Vurdering av ernæringsmessig risiko: Sjekkliste pasientsikkerhet Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko

Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko

Summen av scorene 3: Pasienten er i ernæringsmessig risiko Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko

Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko Illustrasjonsbilder: OUS/colorbox

Vurdering av ernæringsmessig risiko Berit Hansen, 52 år Kreftpasient under behandling Høyde: 1,71, Vekt: 72 kg Vekttap på 7 kg siste 2 måneder Pasienten har redusert matlyst og har spist ca halve porsjoner av normalt den siste uken Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko

Henvisning til KEF For inneliggende pasienter Sjekkliste pasientsikkerhet score 5 Kompliserte ernæringstilstander For polikliniske pasienter Sjekkliste pasientsikkerhet score 4 Kompliserte ernæringstilstander Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko

Tiltakspakken 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon Tiltak 2: Individuell kartlegging

Tiltak 2: Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging

Tiltak 2: Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging

Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Score 3 skal ha en diagnosekode for underernæring Alle pasienter Pasienter i ernæringsmessig risiko E46.00 Pasienter som er underernærte E44.00 og E43.00 Tiltak 2: Individuell kartlegging

Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging

Beregne behov Tommelfingerregel Energibehov Proteinbehov Væskebehov 30 kcal/kg kroppsvekt/dag 1,2 g/kg kroppsvekt/dag 30 ml/kg kroppsvekt/dag Tiltak 2: Individuell kartlegging

Beregne behov Ingen regel uten unntak Energibehov Sengeliggende Oppegående 30 kcal/kg kroppsvekt 35 kcal/kg kroppsvekt Overvektige, BMI 30 kg/m 2 Oppbyggingsfase/vektoppgang 25 kcal/kg kroppsvekt 40 kcal/kg kroppsvekt Tiltak 2: Individuell kartlegging

Beregne behov Ingen regel uten unntak Re-ernæringssyndrom Risikopasient: Veldig lavt matinntak siste uken og/eller stort vekttap på kort tid Tiltak 2: Individuell kartlegging

Re-ernæringssyndrom mer info OUS Læringsportalen Refeeding syndrome, e-læringskurs OUS ehhåndbok Voksne intensivpasienter, refeeding syndrom

Beregne behov Tommelfingerregel Energibehov Proteinbehov Væskebehov 30 kcal/kg kroppsvekt/dag 1,2 g/kg kroppsvekt/dag 30 ml/kg kroppsvekt/dag Tiltak 2: Individuell kartlegging

Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging

Kartlegge inntak På en skala fra 1-10, hvor 10 er normalt matinntak for deg, hvor mye har du spist den siste uken? Hvor mange måltider spiser du daglig nå i forhold til det som er vanlig for deg? Hvor stor er porsjonsstørrelsen din i dag i forhold til det som er vanlig for deg? Tiltak 2: Individuell kartlegging

Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging

Vurdere inntak i forhold til behov Inntak Pasienten spiser ca 50 % av normalt matinntak Det vil si at pasienten spiser ca 1000 kcal/dag Behov 2000 kcal/dag Tiltak 2: Individuell kartlegging

Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging

Identifiser faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Funksjonsnivå Medisinske faktorer Maten som tilbys Matinntak Miljøfaktorer Kulturelle og psykososiale faktorer Fritt etter Kosthåndboka

Munnmotorikk Svelgfunksjon Grovmotorikk/Sittestilling Finmotorikk Mental og kognitiv funksjon Ork Syn, hørsel, smaks- og lukteevne Tannstatus Identifiser faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Funksjonsnivå Medisinske faktorer Sykdom Allmenntilstand Behandling Medisiner (bivirkninger som innvirker på appetitt osv) Mage-/tarmfunksjon (som dysmotilitet, refluks, forstoppelse, kvalme, diaré) Respirasjon (puls) Smerter Utseende Lukt Smak Konsistens Temperatur Hygiene Matens næringsinnhold Porsjonsstørrelse Måltidsrytme (antall måltider) Maten som tilbys Matinntak Daglige rutiner Spiseplass (lys, lyder, lukter) Servering, aktivisering Personell Spisehjelp Redskaper Informasjon Miljøfaktorer Kulturelle og psykososiale faktorer Erfaringer med spising og måltider Sosiale faktorer i måltidet Stress, uro og bekymring Depresjon, sorg og ensomhet Kunnskap om næringsbehov, rettigheter og tilbud Religion og etnisitet Vaner Trivsel Fritt etter Kosthåndboka

Oppgave 1 Gjør en individuell kartlegging Berit Hansen, 52 år Kreftpasient under behandling Høyde: 1,71 m, Vekt: 72 kg, BMI 25 kg/m 2 Vekttap på 7 kg siste 2 måneder, dvs vekttap 9 % Spist ca halve porsjoner av normalt den siste uken Score 3 Pasienten har redusert matlyst. Hun bor alene og har ingen som kan hjelpe henne med matlaging. Denne uka har hun vært for trett og slapp til å orke å lage seg mat. Tiltak 2: Individuell kartlegging

Oppgave 1 Løsning Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Hvis tid: Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Tiltak 2: Individuell kartlegging

Oppgave 1 Løsning Beregne behov Energibehov 72 kg * 30 kcal/kg kroppsvekt/dag 2200 kcal/dag Proteinbehov 72 kg * 1,2 g/kg kroppsvekt/dag 90 g/dag Væskebehov 72 kg * 30 ml/kg kroppsvekt 2200 ml/dag Kartlegge inntak Halvparten av normale porsjonsstørrelser Vurdere inntak i forhold til behov 50 % av normalt inntak > Dekker ca 50 % av behov, inntar ca 1100 kcal/dag Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Redusert matlyst Spiser små porsjoner Trøtt og slapp/orker ikke å lage mat/ingen hjelp til matlaging Vurdere grad av under ernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring BMI 25 kg/m 2 Vekttap 9 % på 2 mnd Matinntak 50 % av normalt matinntak Alder under 70 år => ICD-10 diagnosekode E44.00 Moderat underernæring Tiltak 2: Individuell kartlegging

Tiltakspakken 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring Mål: Hva ønsker du å oppnå? Tiltak: Dekke behov/stabil vekt Hvordan skal du oppnå dette? Monitorere og justere Kostregistrering og næringsberegning Vektutvikling Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Oppgave (forts.) Individuell kartlegging Beregnet behov v/72 kg: 2200 kcal (30 kcal/kg), 90 g protein (1,2 g/kg), 2200 ml væske (30 ml/kg) Kartlagt inntak: 1100 kcal 45 g protein?? ml væske Identifiserte faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Mål Redusert matlyst Trett og slapp Orker ikke å lage mat/ingen hjelp til matlaging hjemme Stabil vekt Dekke behov Tiltak Hvordan dekke behovet? Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Mål: dekke behov Hvor fort skal man dekke beregnet behov? Mål per dag: 25 % av behov 50 % av behov OBS Reernæringssyndrom 75 % av behov 100 % av behov Mål per måltid: 4-6 måltider (2-3 måltider per spl. vakt) Delmål for vår pasient (oppgave): Dag 1: 75 % av behov = 1650 kcal, 68 g protein 4 måltider per dag 4 x 410 kcal, 17 g protein 6 måltider per dag 6 x 275 kcal, 11 g protein Dag 2: 100 % av behov = 2200 kcal, 90 g protein 4 måltider per dag 4 x 550 kcal, 23 g protein 6 måltider per dag 6 x 370 kcal, 15 g protein Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Tiltak: Ernæringstrappen Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring Ref: Kosthåndboken

Underliggende faktorer Funksjonsnivå Medisinske faktorer Maten som tilbys Matinntak Miljøfaktorer Kulturelle og psykososiale faktorer Ref. Kosthåndboken

37 1. Underliggende faktorer Tiltak: Smerter Adekvat smertelindring Kvalme Kvalmestil., frisk luft, fys.aktiv. Smaksendringer Munnskyll, tannpuss før måltid Munntørrhet Væske, syntetisk spytt Obstipasjon Lakserende med.? Diare Stoppende med.? Nedstemt Samtalepartner, spl., prest, psykolog Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

38 2. Måltidsmiljø Spisemiljø Belysning, luft, lukt, lyd, farger, ryddig, duk, spise sammen med noen, ute av rommet? Fint bestikk og servise, riktig redskap Spisesituasjon Sittestilling Tid og ro til å spise, skjerme måltider Spisehjelp Presentasjon av mat Porsjonsstørrelse Lukt, farger Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

39 3. Mattilbud Kostformer (normal- og spesialkoster) Antall måltider 4 hovedmåltider daglig 1-2 mellommåltider, evt. små og hyppige måltider Unngå lang nattfaste (maks 11 t) Ref. Kosthåndboken Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

40 3. Mattilbud Nattfaste Måltid Frokost Lunsj Middag Kvelds 1-2 mellommåltider Tider - Generelt: 3-4 t mellom måltider - Småspiste: 2-3 t mellom måltider Referanse: Kosthåndboken Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

41 4. Berikning og mellommåltider Berikning Øke energi- og proteininnhold uten å øke volum Mat aksepteres ofte bedre enn næringsdrikk Hva serveres til mellommåltider? Mat på nattbordet? Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Energirike mellommåltider Yoghurt Smoothie Frukt med vaniljesaus Pannekake Ritz med smøreost Wraps Ostesmørbrød Kavring med kefir Nøtter www.myrecipes.com www.lhl.no www.aktimed.no www.wilfa.no Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Eksempler på berikning www.tine.no 1. Energiholdig drikke: Proteinholdig: Melk, biola, kulturmelk, kefir, milkshake, sjokolademelk, sjokoladedrikk, smoothie laget med yoghurt Annet: Smoothie, juice, saft, vørterøl osv. 2. Rikelig med smør/margarin og/eller majones 3. Dobbelt eller firedobbelt med pålegg: 2 ulike pålegg i rikelig mengde: Skinke + ost, egg + ost, brunost + syltetøy osv. Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Energi- og proteinberikning Protein Meieriprodukter Egg Kjøtt Fisk Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Energi- og proteinberiking Medisinske ernæringsprodukter Proteinpulver 1 dosepose (12 g) = 41 kcal, 10 g protein Administrering: Til kalde og varme retter Smak: Nøytral Fullverdig berikningspulver 1 porsj. (50 g) = 193-195 kcal, 11-16 g prot. Administrering: Til kalde og varme retter Smak Complete: Nøytral Smak Complete HP: Sjokolade, vanilje Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Energi- og proteinberikning Fett Olje/smør/margarin Majones Meieriprodukter Nøtter Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Fettemulsjoner Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Scandishake mix (= milkshake) Medisinske ernæringsprodukter 1 porsjon = 1 pose 1 pose + 2,4 dl helmelk = 600 kcal og 13 g protein Smak: nøytral, jordbær, vanilje, sjokolade Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Energi- og proteinberikning Karbohydrater Sukker/honning Korn Frukt/bær Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Havregrøt Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Mål per måltid: 400 kcal, 20 g protein Eksempel 1 Eksempel 2 Frokost: 2 knekkebrød 1 sk skinke, 1 porsj. makrell i tomat 1 gl vann 175 kcal 8 g protein Lunsj: Havregrøt kokt på vann 1 gl saft 265 kcal 6 g protein Totalt: 440 kcal, 14 g protein Frokost: 2 sk grovbrød 2 sk skinke + 2 sk ost 1 gl Helmelk 400 kcal 24 g protein Lunsj: Havregrøt kokt på H-melk 1 gl Biola 420 kcal 17 g protein Totalt: 820 kcal, 41 g protein Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Trappetrinn 5: Næringsdrikker Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

55 Hvordan bruke næringsdrikker? - Skal øke det totale næringsinntaket - Skal ikke konkurrere med vanlig mat Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Dekke behov når vanlig mat ikke strekker til Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Energi- og proteinberiking Medisinske ernæringsprodukter Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Økt proteinbehov Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Diabetes Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

61 Hvordan få maks utbytte Servere halv flaske Shots: 30 ml x 4 Gis som avslutning på måltider (dessert) Mellommåltid Ved sengetid for å forkorte nattefasten Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Serveringstips av næringsdrikker Server i glass med isbiter Juicebasert + fruktjuice/ farris Varme opp sjokolade/kaffedrikk (ikke kok!) Frys til is/slush Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Oppgave 2: Gi nok og riktig ernæring/ Individuell ernæringsplan Sitt sammen to og to Utarbeid en ernæringsplan for vår pasient Mål Hovedmål Delmål Tiltak Trappetrinn fra Kosthåndboken? Spesifiser tiltak Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Oppgave 2: Forslag til ernæringsplan Mål Opprettholde vekt på 72 kg Dekke behov på 2200 kcal og 90 g protein Delmål? Dag 1-2: 75 % av behov = 1650 kcal, 68 g protein Dag 2-3: 100 % av behov = 2200 kcal, 90 g protein Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

Forslag til ernæringsplan for vår pasient Tiltak Mattilbud Antall måltider per dag: 4 hovedmåltider (2 måltider per spl. vakt) 1-2 mellommåltider? Berikning & mellommåltider Energiholdig drikke Dobbel pålegg på brødmaten Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring

1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon

Gi nok og riktig ernæring Individuell ernæringsplan Mål Dekke beregnet behov innen 4 dager Tiltak Monitorere og justere Kostregistrering og næringsberegning Vektutvikling Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering

Monitorering og justering Tiltakene følges daglig og på hver vakt Fungerer tiltakene i ernæringsplanen? Monitoreringsverktøy Kostregistrering og næringsberegning Vektutvikling Vurdere måloppnåelse, eks. på dag 4 Justere, vurder henvisning til kef Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering

Kostregistrering og næringsberegning 2200kcal 450kcal 450kcal 450kcal 450kcal 450kcal Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering

Kostregistrering og næringsberegning Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering

Tips: - Registrere ved servering - Pasienten registrer selv? - Mat utenfor avdelingen - Inntak beregnes hver vakt/ måltid - Detaljer er gull - Bruk næringsberegningen aktivt! Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering

72 Oppgave 3: Monitorering og justering Sitt sammen to og to Bruk pasientens kostregistrering på sengepost (se bilde under): 1. Vurder måloppnåelsen. Estimert behov: 2200 kcal og 90 g protein. 2. Juster tiltak ved hjelp av berikning og mellommåltider Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering

Oppgave 3: Monitorering og justering Vurder mot beregnet behov på 2200 kcal og 90 g protein Måltid Kl Type matvare og mengde servert Frokost Mellommåltid 1 skål corn flakes 1 glass lettmelk 1 ss syltetøy Mengde spist* Energi (kcal) Protein (g) alt 110 90 40 1 yoghurt 125 g alt 120 4,6 2 7 0 Lunsj Mellommåltid Tomatsuppe med melk 1 brødskive grov med smør alt 250 180 3 4 Middag Mellommåltid 1 porsjon risengrynsgrøt 1 glass vann 1/2 250 8 Aftens 1 brødskive grov med smør 2 skiver skinke + 2 skiver gulost 1 glass styrk melk alt 180 170 80 4 16 10 Mellommåltid Totalt 1470 59 Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering

Løsningsforslag oppgave 3: Monitorering og justering Måltid Kl Type matvare og mengde servert Mengde spist* Energi (kcal) Protein (g) Frokost Lunsj Middag Aftens 1 skål corn flakes 1 glass helmelk 1 ss syltetøy 1 yoghurt 125 g + 1 ss olje + 1 stort glass H-melk Tomatsuppe med melk + ½ egg + 1 ss revet gulost 1 brødskive grov med smør + 2 skiver gulost 1 porsjon risengrynsgrøt H-melk + smørøye + 1 ts sukker 1 brødskive grov med smør 2 skiver skinke + 2 skiver gulost 1 glass styrk melk alt 110 90 40 alt 120 4,6 alt 250 180 + 800 kcal + 34 g protein 1/2 250 8 Totalt 2270 kcal 93 g protein alt 180 170 80 2 7 0 3 4 4 16 10 Mellommåltid Mellommåltid Mellommåltid Mellommåltid 1 eple 1 glass biola m/smak alt 50 0 Totalt 2270 93 Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering

1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon Tiltak 4: Videreføre informasjon

Tiltak 4: Videreføre informasjon Dokumenteres i PLO melding: Resultat av risikovurdering: Sjekkliste pasientsikkerhet Ernæringsstatus: Pasienten er i ernæringsmessig risiko/moderat underernært/alvorlig underernært Individuell kartlegging Individuell ernæringsplan Send med KEF notat Diagnosekode skal inngå i epikrise (leger) Tiltak 4: Videreføre informasjon

Take home message 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon

Summeoppgave 1. Nevn 3 utfordringer må tas tak i for at tiltakspakken skal kunne innføres på poliklinikken/ sengeposten du jobber? 2. Hva må gjøres for å overvinne disse utfordringene? 3. Hvordan kan dere spare tid/ressurser ved å jobbe strukturert med ernæring?