Endringer i antibiotika bruk og erfaringer fra RASK Oppland NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR, ASP PROFESSOR MORTEN LINDBÆK LEDER FOR ASP

Like dokumenter
Endringer i antibiotika bruk og erfaringer fra RASK Helse Bergen NICOLAY J. HARBIN PROSJEKTKOORDINATOR, PHD KANDIDAT ANTIBIOTIKASENTERET FOR

Endringer i antibiotika bruk og erfaringer fra RASK Sogn & Fjordane + Volda NICOLAY J. HARBIN PROSJEKTKOORDINATOR, PHD KANDIDAT ANTIBIOTIKASENTERET

Kan intervensjoner ovenfor sykehjem og fastleger redusere antibiotikabruk?

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Antibiotikastyring i hus og heim

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK

«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

Antibiotikastyring i hus og heim

Arbeidet mot antibiotikaresistens, en statusrapport fra primærmedisin! RASK OG RAK etter 2020

Antibiotikaresistens hva påvirker utviklingen av resistens og hva kan vi gjøre? SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

ASP`s rolle i handlingsplanen!

RASK. Riktigere antibiotikabruk i sykehjem i kommunene

ASP`s rolle i handlingsplanen! Strategi mot fastleger og sykehjem!

Forebygging og håndtering. Tora M Z Stensvold Sykehjemsoverlege Midtåsenhjemmet

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»

RASK Vestfold. RASK Vestfold

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

PIAHnett: prevalensovervåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk på sykehjem

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Hvordan skal vi diskutere rapportene om fastlegenes forskrivning? Presentasjon for RIKTIG ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNEN-RAK 2016

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Eksempel frå praksisforbetringsarbeid Kathrine Sørum-Hygienekontakt i Leikanger kommune

Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?

Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Moen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk

Fagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet

Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter.

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) våren 2012

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?

Hva kan Noklus bidra med? Anne Lise Saga Bioingeniør/Laboratoriekonsulent Noklus Vestfold

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Antibiotikaforskriving i primærhelsetjenesten

NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Trengs det leger på sykehjem?

Antibiotika og resistens

KØH Vennesla/Iveland kommune

Smittevern og infeksjonskontroll

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS

DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

PRAKSISDOKUMENT PLAN FOR

Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. OUS, KIT, Avdeling for urologi

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

NOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Infeksjoner på sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Klamydia i Norge 2012

FORBEREDENDE SAMTALER I SYKEHJEM

En pasient to verdener

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn

If you can`t count it, it doesn`t count

Norovirus utbrot Førde sjukehus våren Hygienesjukepleiar Åse Skare

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold

Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017

Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Transkript:

Endringer i antibiotika bruk og erfaringer fra RASK Oppland NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR, ASP PROFESSOR MORTEN LINDBÆK LEDER FOR ASP

Disposisjon Hva er RASK? Gjennomgang av tilbakemelding etter gjennomført undervisning fra institusjonene; hva er erfaringene fra intervensjonsåret? Gjennomgang av PIAH statistikk før og etter intervensjonen Gjennomgang av antibiotika forbruksdata fra apotek: Hvilke endringer har vi sett siden oppstart?

Fortsatt på rett vei!

Hva er RASK? Tiltak 6.4; Etterutdanningsgrupper for leger i kommunale helseinstitusjoner Førstegangsmøte april-16: FHI, HOD, RKS, KAS, seksjon for smittevern SØ, Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin, KUPP, ++ Konklusjon: Intervensjon basert på antibiotikastyringsprogram og kollegabasert terapiveiledning Antibiotikaveileder for KAD-avdelinger.

«RASK» (Riktigere antibiotika bruk for sykehjem i kommunene) Oppstartskonferanse: Forbruk- og resistenssituasjon i dag Gjeldende retningslinjer og nye retningslinjer Diagnostikk av infeksjoner (spes. UVI) Fylkesstatistikk, NOIS PIAH Forebygging av infeksjoner (spes. UVI) Etiske aspekter Gruppediskusjoner på flere tema Diskusjon rundt eget forbruk, basert på Antibiotika-tilbakemeldingsrapport

«RASK» Rapporten: Bevisstgjøre Skape diskusjon Danne målsetning NOIS PIAH: Hyppigere frekvens: x 6/år

Urinprøve sjekkliste!

Veileder ved akutt sykdom!

Informasjonshefte ABU for pårørende og pasienter!

«RASK» Hva skjer etter oppstartskonferansen? Presentere rapporten på sin institusjon Presentere foredragene fra oppstartskonferansen Sette en målsetning for intervensjonsperioden Ta i bruk sjekklister og veiledere Rapportere på spørreskjema tilbake til ASP etter gjennomført undervisning på sykehjemmet. Oppfølgingskonferanse etter 12 mnd. med oppsummering.

«RASK» (Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommunene) Oppstartskonferanse 12.10.16 Østfold 39 av 42 institusjoner deltok (92%) Oppstartskonferanse 15.02.17 Hedmark 36 av 42 institusjoner deltok (85%) Oppstartskonferanse 20.04.17 Helse Bergen 55 av 69 institusjoner deltok (80%) Oppstartsmøte 15.06.17 Oppland 31 av 36 institusjoner deltok (86%) Oppstartsmøte 26.09.17 Sogn og Fjordane 34/34 institusjoner deltar (100%) Oppstartsmøte 30.01.18 Helse Stavanger 53/55 sykehjem deltar (96%) Oppstartsmøte 12.04.18 Troms 42/58 sykehjem deltar (72,5%) Oppstartsmøte 04.06.18 Helse Fonna 30/40 sykehjem deltar (75%)

Rapporter etter gjennomført undervisning Hvor mange sykehjem er her i dag? 17 av 31 institusjoner har rapportert tilbake til oss Dvs. ca. 55 % tilbakemelding

Har undervisningsmaterialet og rapporten blitt presentert ved institusjonen? 17 av 17 sykehjem har svart JA «Rapporten har vorte presentert for tilsette ved fagmøter. Sjekklister har vorte teke i bruk, og plakater med informasjon har vorte presentert og hengt opp der det er aktuelt. Vi har plan for å arrangere ein fagdag i fyrste del av 2018, der undervisningsmaterialet vil bli presentert. Vil og lage eit kompendium som vi legg ved i rutiner og prosedyrer» «Ja. Hadde felles undervisning for avdelingene. Informerte også litt under et felles pårørendemøte på den ene avdelingen.»

Hvor mange sesjoner var nødvendig? 1 sesjon:4 sykehjem 2 sesjoner:3 sykehjem 4 sesjoner: 5 sykehjem 5 sesjoner: 3 sykehjem Eks: «Lege har hatt undervisning til sykepleiere i forhold til tilbakemeldingsrapporten for Marka, diagnostikk, asymptomatisk bakteriuri og etikk. Fagsykepleiere på hver sin avdeling har undervist i forhold til forebygging av infeksjoner i sykehjem, og i bruk av «urinprøve-sjekklisten». Lege brukte noen av presentasjonene fra kurset i våres, men vi har brukt undervisningsmaterialet mest som forberedelse til egen undervisning.»

Hvor mange ansatte har fått med seg undervisningen? På det minste 10% På det meste 100% Gjennomsnitt: 55% «Ca 60 % ansatte var tilstede under undervisningen. Men undervisningsmaterielet ble lagt frem slik at at alle ansatte måtte lese igjennom og signere på at de har lest.»

Var det nyttig og relevant informasjon? Samtlige svarte JA Foruten en som svarte: Tja. «Det virket slik. Diskusjonen rundt bruk av antibiotika kommer opp hver gang noen har forhøyet CRP. Sykepleiere har blitt litt mer restriktive i forhold til å kontakte lege ved noe forhøyet CRP (20-30). Avventer gjerne litt og ser om den stiger ytterligere eller om kroppen klarer å kjempe selv. Ber gjerne sykehjemslegen om en øvre grense. Vi har også blitt tøffere med å ta en diskusjon rundt antibiotika med pårørende og setter oss gjerne ned med dem og forklarer fordeler og ulemper med bruk av antibiotika i gitte situasjoner. Urinprøve-sjekkliste er printet ut, men ikke godt nok implementert, men det har også blitt tatt veldig lite urinprøver den siste tiden»

Var det noe de ansatte likte spesielt godt ved presentasjonene eller rapporten? Klargjøring av når det skal tas urinprøve lettere å begrense omfanget og faglig begrunne hvorfor det ikke skal gjøres Likte oversikten over antibiotikabruken, og de forskjellige antibiotikatypene til de forskjellige diagnosene. Spennende å høre tall og få informasjon om bruken av antibiotika. Synes det er mye antibiotikabruk, liker at man gjøres med oppmerksom på antibiotikabruken. Alt var bra. At vi har mulighet til å ha innvirkning på hvilke typer antibiotika som kan tas i bruk (de som gir mindre resistens). Grundig gjennomgang av antibiotikabruk i Norge. Statistikk, sammenligning med andre sykehjem. Detaljert, og tatt ned på vårt nivå. Bra med diskusjon om etiske problemstillinger. Trenger mer av dette.

Var det noe de ansatte ikke likte med presentasjonene eller rapporten? «Forskjellige typer antibiotikavalg ble litt vanskelig stoff for noen» «Det ble diskusjoner angående influensavaksiner. Delte meninger om det å ta vaksinen, mange er skeptiske. Viktig med informasjon om hvorfor en bør ta den.» «Har ikke hørt de uttrykke noe spesielt, men den humres litt på rapportene når noen sier at urinen hos den og den pasienten lukter vondt. Under selve undervisningen var det nok mest engasjement da vi tok opp emnet etikk ved antibiotikabehandling. Ellers tror jeg oversikten over veksten av MRSA og ESBL vekket litt reaksjoner»

Var det noe som var savnet i presentasjonene eller rapporten? Ikke så mye, 14 av 17 svarte nei.. «Andre forebyggende tiltak og hva en kan gjøre for å øke immunforsvaret» «Undertegnede kunne avsatt mer tid til både presentasjonen og refleksjon rundt tema»

Kunne noe vært gjort annerledes? Kunne vært forenklet og noe færre presentasjoner ut til de ansatte «Vi burde nok ikke lagt opp undervisningen/presentasjonen i en tid da det var meget hektisk, spesielt på den ene avdelingen, da mange fra denne ikke kom på undervisningen. Vi kunne ha hatt flere bolker over en lengre tidsperiode, slik at flere kunne ha kommet. Vi burde også kommet i gang tidligere enn det vi gjorde med undervisning og evt. annet opplegg.»

Er PIAH gjennomført? Samtlige har rapportert at så å si alle registreringene er gjennomført men. statistikken kommer senere i dag..

Hvem gjennomfører PIAH-registreringene? Kun sykepleier: 26,7% Kun lege: 13,3% Lege + sykepleier: 60%

Hvor lang tid brukes på PIAH- registreringen? Den raskeste bruker 5 min!! De fleste bruker mellom 15min-60min Mens noen få bruker 2-4 timer

Har urinprøve-sjekklisten blitt tatt i bruk? 53% svarte JA 29,4% svarte: Delvis 17,6% svarte NEI «Nei, men denne ble presentert for de ansatte i forbindelse med presentasjonen. Tilsynslegen har godtkjent at den kan tas i bruk. Mangler rutine på dette.» «Forsøkt å ta den i bruk, men det er vanskelig å samkjøre alle avdelingene når personell med ansvar for fagutvikling ikke er tilstede. Den skal tas i bruk for fullt»

Synspunkter på urinprøve-sjekklisten 95% svarte at de synes sjekklisten er et positivt verktøy «Ja, dog vanskelig å få folk til å bruke den aktivt» «Ja, et positivt verktøy. Blir mer bevisst bakgrunnen for prøvetakingen. Avdeling med pasienter med demens melder at de har hatt lett for å mistenke UVI ved økt forvirring på pasientene, har nå begynt å tenke annerledes og ser etter mulige andre årsaker. Noen opplever at vi har for mye papirer og fylle ut allerede, ønsker dermed ikke å bruke sjekklisten. Tar lengre tid» «Prøver å unngå altfor mye papir som skal fylles ut og følges opp. Fungerer bra uten skjema..» «Vi på avdelingen føler derfor at vi har dette på en måte «inne fra før», og at det på det nåværende tidspunkt ikke er nødvendig å tilføre flere «skjemaer». Mener ikke med dette at vi er perfekte, men at vi mener selv at vi sammen med tilsynslegen på avdelingen etter hvert er blitt «nokså flinke» til å grundig vurdere når en pasient har UVI som krever behandling, og ikke sette «i gang» en kur når vi «tror» at det er en UVI.»

Vil urinprøve-sjekklisten føre til færre eller flere urinprøver tas? 100 % tror den vil føre til færre prøvetakninger «Vi ser at færre urinprøver vert teke på institusjon. Sjekklista har ført til meir auka fokus på temaet.» «Færre. Sjekklisten må fylles ut ved hver urin-stix, og man vurderer andre årsaker til endring i allmenntilstand før man tar en urinprøve» «Jeg opplever en nedgang i urinprøver hos oss det siste halve året og det tror jeg har med å gjøre at de ansatte har er bedre forståelse av «falske» positive prøver, av at det er viktig å også se etter andre symptomer og at vi ikke trenger å ta prøve bare fordi det lukter vondt av urinen. Det kan hende sjekklisten vil redusere urinprøvetaking ytterligere, bare vi får fått en rutine på å bruke den.»

Bør det gjøres noen endringer i u-sjekklisten? Vi syns skjemaet er bra. Blir det veldig omfattende er det sannsynlig at det blir mindre brukt.» «Vi har selv videreutviklet skjemaet, så den dekker både «sjekkliste ved akutt sykdom» og «urinprøve-sjekklisten». Se vedlegg.»

Vurderer institusjonen å bruke sjekklisten etter intervensjonen? 76 % svarte JA 6 % svarte NEI 12 % svarte ikke 6% svarte U.A «Ja, det er ønske om å fortsette med sjekklisten, få det inn som en rutine. Lage en egen versjon, og legge den inn på skjemabank i vårt elektroniske journalsystem»

Er skjemaet «Diagnostikk ved akutt sykdom hos pasienter i sykehjem» tatt i bruk ved institusjonen? 12% svarte JA 6 % svarte at det vurderes 82 % svarte NEI «Lom Helseheim er med i eit anna prosjekt via Helsedirektoratet; Pasientsikkerhetskampanjen «Tidlig oppdagelse av forverring hos pasient». Med det prosjektet har vi innført NEWS skjema for kartlegging av tidlig oppdaging av akutt sjukdom hjå pasienter i sjukeheim.» Lege har videreutviklet huskeliste ved mistanke om akutt sykdom og urinprøvesjekklisten, fått alt på ett A4-ark. Huskelisten er blitt drøftet i fagsykepleiergruppa, og det er nå et ønske om å legge huskelisten inn i skjemabank på Profil så det blir tilgjengelig for alle

Målsetning for intervensjonsperioden? «Målsettinga er» : Prøveseponere profylakse. Mindre forbruk av antibiotika. Redusere lager av antibiotika på institusjon, med faste typer antibiotika på lager. Meir fokus på valg av antibiotika. Meir kritiske til valg av antibiotika frå legevakt, da ein ser at det kan væra meir bruk av bredspektra antibiotika frå dei.

Målsetning for intervensjonsperioden? «Målet for avdelingen er å få ned antibiotikabruken. Tiltak for å få til dette er for eksempel å vurdere allmenntilstand, gi rikelig med drikke og se an situasjonen noe lengre før lege kontaktes. Vi har foreløpig fått ned bruken med 30 %» Ingen annen målsetting enn at hver behandling skal diskuteres helst både med pasient og med pårørende, at all behandling blir sett på gjennom en etisk «lupe» og at grensen for å sette i gang med antibiotika blir høyere» «Følge retningslinjene»