Lundebygrenda barnehage Årsplan for

Lundebygrenda barnehage Årsplan for 2018 2022 Kreativitet! Utforske lys og farger! Mestre! Hva skjer når vi maler på snø? Naturen som kreativ base! Årsplan 2018 Lundebygrenda barnehage Side 1 av 10

Innhold 1 Lundebygrenda barnehage... 2 1.1 Lokale forutsetninger og tilpasninger... 2 2 Planverktøy... 3 3 Verdigrunnlag/barnesyn... 3 4 De tre pedagogene... 4 5 Barnehagens innhold og arbeidsmåter... 4 5.1 Omsorg... 4 5.2 Læring... 4 5.3 Prosjekterende arbeidsmåte... 5 5.4 Det fysiske miljøet og materialene... 5 5.5 Hundrespråklighet... 6 5.6 Smågrupper... 6 6 Pedagogisk dokumentasjon... 6 7 Samarbeid barnehage hjem... 8 7.1 Tett samarbeid med spesialpedagog... 8 8 Samarbeid andre instanser... 8 9 Overgang mellom avdelinger i barnehagen... 9 10 Overgang barnehage skole... 9... 9 11 Dikt av Loris Malaguzzi Ett barn har hundre språk... 10 1 LUNDEBYGRENDA BARNEHAGE Lundebygrenda barnehage startet sin virksomhet i 2006 som en 2-avdelings barnehage. Med økt søkermasse og ny arealnorm har barnehagen gradvis vokst seg til 3 avdelinger fordelt etter alder. Vi har også gradvis utviklet vårt grunnsyn til å tilnærme oss et Reggio Emilia-inspirert syn. Vårt pedagogiske grunnsyn/barnesyn skal preges av våre felles verdier. Dette beskriver vi under punktet 3 Verdigrunnlag/ Barnesyn. 1.1 Lokale forutsetninger og tilpasninger Vår barnehage ligger i en liten bygd, og dermed blir vårt arbeid med både materialer og prosjekter preget av dette, hvor naturen og skogen blir en naturlig del av det fysiske rom. For våre minste er Lundebygrenda i seg selv ett lite samfunn. De litt eldre barna kan dra lengre, fra Hemnes i sør til Aurskog i nord, for aktiviteter og møte med andre barn og voksne. Våre skolestartere møter andre skolestartere gjennom Matte på tvers regelmessige møter med skolestartere ved Hofmoen barnehage og eldre/pensjonister gjennom ulike fora. De reiser også til hovedstaden på sommertur. Dermed får barna gradvis et bilde av samfunnet som en liten enhet til at vi er en del av en større sammenheng. Årsplan 2018 Lundebygrenda barnehage Side 2 av 10

2 PLANVERKTØY Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/ danner grunnlag for de verdier, mål og innhold vi jobber etter. FNs barnekonvensjon er en del av Rammeplan for barnehagen. 3 VERDIGRUNNLAG/BARNESYN I Lundebygrenda barnehage bygger vi vår pedagogikk på barns delaktighet. Delaktighet handler om hvordan mennesker er en del av et felleskapet og får påvirke det som skjer med sine uttrykk og handlinger. Med rett til ytring menes også tilpasning og selvbeherskelse i relasjon til omgivelsene. Vi har håp om en fremtid, sammen, hvor vi lærer og blir til i møte med andre som likeverdige subjekter, men hvor ulikhet er viktigere enn likhet, ved at alle «stemmer» skal høres. Vi skal ha respekt for hverandres egenart, ressurser og kunnskap. Vi er potensielle medborgere som er en del av en større helhet, hvor hver og en av oss er viktige brikker. Våre verdiord skal bidra til å skape en tydeligere retning i vårt pedagogiske grunnsyn og praksis. Vi ønsker at barna skal lære at det å ta ansvar for seg selv og for omgivelsene er en selvfølgelighet. Vi skal bidra med omsorgsfulle relasjoner med realistiske forventinger og krav som videre gir barna lyst til å leke, eksperimentere, lære og bidra inn i felleskapet. Vi skal støtte deres vitebegjær, nysgjerrighet og forskertrang. Vi ønsker å gi barna mot til å ville leve sitt liv sammen med og i respekt for andre mennesker. DELAKTIGHET være delaktive i egne liv - være aktiv (ikke passiv) BLIR barn blir til i møte med andre mennesker, materialer og rom SUBJEKTIVITET likeverdig - bli tatt på alvor - bli respektert Reggio Emilia (5 sentrale verdier/holdninger) Håp Fordypet demokrati ULIKHET som en verdi i seg selv POTENSIELL barn har enorm kapasitet for læring og utvikling gjennomsyre vår barnehage i alle ledd. Respekten for menneskeverdet og retten til å være forskjellig er grunnleggende holdninger i møtet med alle mennesker. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Vi er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Reggio Emilia er en by i Nord- Italia. De har siden slutten av 1940 årene utviklet en pedagogisk tenkemåte og væremåte ovenfor barn som er blitt internasjonalt anerkjent. Den er bygget på demokrati og dialog. Grunnleggeren av Reggio Emiliafilosofien het Loris Malaguzzi. Grunntanken handler om alles rett til å være delaktige i sitt eget liv og å være aktive borgere i et demokratisk samfunn. Vi skal ha en organisasjon som er aksepterende og støttende, men som også utvikler de verdier vi har tatt stilling til. Det ønsker vi skal Årsplan 2018 Lundebygrenda barnehage Side 3 av 10

4 DE TRE PEDAGOGENE Denne filosofien er bygget på demokrati og dialog. Grunntanken er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre barn, omgivelsene sine og nysgjerrige voksne. Reggio Emilias filosofi sier derfor at det finnes tre pedagoger: Barnet som pedagog som aktive, kompetente og ressurssterke individer med en egen lyst og kraft til læring og utvikling. Som små forskere i sin egen hverdag. Den voksne som pedagog som lytter, tolker og forstår. Ser hva som opptar barna og er åpen for undring og kan stille spørsmål som spinner videre på det barna er nysgjerrig på. Som støtter, er sensitive, er anerkjennende og bidrar til gode samtaler. En tilstedeværende voksen som gir tid og rom for refleksjon, undring og fantasi. Som er opptatt av barnas kunnskap og kreativitet, og forstår at hvert enkelt barn er unikt. Det er ikke barnet og deres prestasjoner som skal evalueres. Barnas erfaringer og erkjennelser skjer alltid i dialog med omgivelsene. Av «De tre pedagoger Barnet Voksne Miljøet», er det alltid de to siste som skal stå i fokus i evalueringsprosessene. Gjennom endrede holdninger og endringer i det fysiske rom, vil forutsetningene endres og dermed skape utgangspunkt for bevegelse i barnas være og læreprosesser. 5 BARNEHAGENS INNHOLD OG ARBEIDSMÅTER 5.1 Omsorg For oss er pedagogikk og omsorg gjensidig forbundet med hverandre og er også hverandres forutsetninger. Vår definisjon av omsorg blir derfor et utvidet omsorgsbegrep som innbefatter en lyttende pedagogikk der sensitivitet, nærhet, omtenksomhet, hensynsfullhet og fordypning står sentralt. 5.2 Læring Vår praksis tar utgangspunkt i at mennesker lærer både individuelt og i gruppe. Vi er overbevist om at læring sammen med andre er den mest kvalifiserte form for læring. Vi bygger vår pedagogikk på at hvert enkelt barn skal være en ressurs for gruppa og at gruppa er en ressurs for hvert enkelt barn. Rommet som pedagog det fysiske miljøet (både inn og ute) støtter utforsking, nysgjerrighet, samarbeid og kommunikasjon. Rommet skal fremme læring og gi skaperglede. Tilgjengelig og oversiktlig materiell, og hvor rommet er i endring etter barnas interesser og behov. Årsplan 2018 Lundebygrenda barnehage Side 4 av 10

«Læring skjer gjennom dialogen. Målet er ikke enighet- men å få frem ulike stemmer. Det er i motsetningsfylte spenningsfelt vi kan oppnå ny og dypere innsikt. Målet er en økt erkjennelse.» (Mikhail Bakhtin) Det handler altså ikke nødvendigvis om å bli enige men å lytte til den andre. Lære å respektere andres syn og meninger og dermed oppnå å lære og skape på nytt og på nytt. For å gjøre dette mulig bygger vi vår virksomhet og vår pedagogikk på: Kreativitet Eksperimentering og utforsking Læring i fellesskap Kommunikasjon Vennskap og glede Økologi Disse verdiene fører til at vi utvikler en praksis som bygger på: Prosjekterende arbeidsmåte Det fysiske miljøet som den tredje pedagog At materialene har iboende egenskaper /eller at det er /finnes en tanke bak materialvalget Fokus på prosessen Pedagogisk dokumentasjon Hundrespråklighet Atelierkultur Aktivitet i små grupper 5.3 Prosjekterende arbeidsmåte Denne arbeidsmåten er kompleks/mangesidig. Det er en måte å tenke på og prøve å forstå hva som skjer. Det er en relasjon, noe som foregår hele tiden og der alt er avhengig av hverandre. Det handler ikke om ett bestemt prosjekt eller tema. Det handler om barnet og barnets relasjon til verden. «Hva forteller barnet oss?» Barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet skal vise vei for læring. Vi som voksne skal lytte, være nysgjerrig, organisere, inspirere, iscenesette og formidle. Vi har ansvar for at barna får være deltagere i meningsskapende aktiviteter og lek sammen med andre barn og voksne. 5.4 Det fysiske miljøet og materialene Barn skal ha tilgang til ulike områder/soner med et mangfold av materialer. Vi utvikler disse områdene og gjør materialet inspirerende og tilgjengelig. Materialene skal gi barna lyst til å utforske sammen med andre. Materialet kan bli til noe annet, på nytt og på nytt (transformasjon). Barna skal få bruke sine egne teorier og på den måten videreutvikle sin fantasi og kreativitet. Personalet skal utvikle og iscenesette møteplasser ved å tilføre nytt materiale. Gjenbruksmateriell Vi lever i et forbrukssamfunn. Vi ønsker å skape en motvekt til denne utviklingen og bidra til å skape verdier slik at barna ser betydningen av å gjenbruke og ikke forbruke. Derfor vil vi gi barna tilgang på utforskningsbare gjenbruksmaterialer i kombinasjon med tradisjonelle leker. Dette får barna erfaringer med gjennom lek og aktiviteter. Vi er overbevist om at barn har en sterk drivkraft og et fantastisk potensiale for læring gjennom oppdagelser og utforskning. Årsplan 2018 Lundebygrenda barnehage Side 5 av 10

5.5 Hundrespråklighet Grunntanken i filosofien er at alle mennesker, uansett alder, har kapasiteter som er en ressurs for samfunnet. Barna i Reggio Emilia inkluderes også i denne tanken og barnas stemmer er stadig hørbare i byen gjennom bruk av ulike språk. Loris Malaguzzi hevdet at et barn har hundre språk, men frarøves nittini av dem. I det legger han at mange bare aksepterer det verbale språket når noe skal læres eller uttrykkes, men at det finnes så mange andre måter som er like verdifulle når man skal være i dialog med omgivelsene. Å gi rom og tid til fordypning og skapende virksomhet bidrar til å utvikle barns hundre språk en metafor for å beskrive de enorme mulighetene som finnes i det enkelte barn, det enkelte menneske, og som omfatter alle barns måter å kommunisere på. Barn er ulike. De uttrykker, gjør og erfarer verden på sin unike måte. Å lære handler også om å fordype seg og prøve å forstå sammenhenger i livet. Vi ønsker å jobbe mot en kultur (atelierkultur) som gjør at barn får undersøke verden ved hjelp av «hundre språk» (på hundre måter). Dette krever at barn har tilgang til et mangfold av materialer og uttrykksmåter. «Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man.» (Loris Malaguzzi) 5.6 Smågrupper Barn skal delta i smågrupper. Å være deltager i en liten gruppe bidrar til at barna har større mulighet for å bli kjent med seg selv og andre gjennom deres felles møte rundt materialene i leken eller aktiviteten. Barn vil ha mulighet til å erfare at andre mennesker tenker ulikt seg selv, bli inspirert og få erfaring med å inspirere andre med det de gjør og tenker. Den voksne blir bedre kjent med enkeltbarnet og dets styrker. Inndelingen i smågrupper skjer på bakgrunn av gruppesamspillet/ samarbeid mellom barn og antall barn og voksne. 5.7 Kompetanseheving videreutdanning i Reggio Emiliafilosofien Barnehagens pedagoger har tatt en samlingsbasert videreutdanning (ett år) i Reggio Emilia-inspirert arbeid. I 2014/2015 gjennomførte Tove (eier), Gry Kathrine og Harriet videreutdanningen. I 2015/2016 var det Jøran og Gry L som gjennomførte videreutdanningen. De som studerer deler med oss andre og utfordrer oss mellom samlingene, på denne måten utdannes hele organisasjonen, noe som er intensjonen med videreutdanningen. 6 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON «Sammen tenker vi og skaper vi på nytt og på nytt». Dokumentasjon skal synliggjøre praksis, mens pedagogisk dokumentasjon skal sette den i bevegelse. Pedagogisk dokumentasjon er et viktig verktøy for evaluering. Refleksjon, vurdering og utvikling skjer i denne prosessen. Vi ønsker å arbeide videre med å dokumentere gjennom ulike former for materiell, bilder og film for å kunne bruke dette videre i arbeidet med pedagogisk dokumentasjon. Vi ønsker også å øke personalets kompetanse i bruk av digitale verktøy. Årsplan 2018 Lundebygrenda barnehage Side 6 av 10

Dette for at barna også etter hvert skal oppleve digitale verktøy som en selvfølgelig del av hverdagen (som tegnesaker, materiell mm er i dag). Dette for å øke nysgjerrigheten for det digitale som et av de hundre språk. Det skal oppleves som gledefylt, lystbetont og motiverende slik at kreativitet og lekenhet kan prege det pedagogiske arbeidet. Pedagogisk dokumentasjon skal relateres til Rammeplanen og er et prosessorientert arbeid som består av ulike deler: Observasjon Dokumentasjon Refleksjon Tolkning/valg Nye tanker/ handlingsmønster Rammeplanens fagområder er: Nye tanker/holdninger Tolkning/Valg Observasjon Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Dokumentasjon Refleksjon Ved å bruke denne arbeidsmåten sammen med andre, både barn, foreldre og ansatte sikrer vi at flere tanker/»stemmer» har mulighet for å reflektere/tolke det som har skjedd og hva som kan skje. Det er en demokratisk arbeidsmåte. Ved å reflektere i etterkant av en aktivitet kan barna minnes og fortelle om sine opplevelser, lytte til andres opplevelser og sammen planlegge hva en kan gjøre videre. På den måten sikrer vi barns delaktighet i arbeidet, og bringer inn flere måter å se ting på gjennom en lyttende pedagogikk. Vi skal jobbe for at refleksjonskulturen skal bli en sterkere del av utviklingsarbeidet i barnehagen. Dette vil skje i hverdagen, på avdelingenes refleksjonsmøter, pedagogiske ledermøter, personalmøter på kveldstid og planleggingsdager. For foreldrene vil de kunne påvirke/reflektere gjennom foreldresamtaler, foreldremøter og ved kontakt med SU (samarbeidsutvalget i barnehagen). Barnehagen må legge til rette for refleksjon hvor hele personalet skal være delaktige, og hvor det forventes at alle ønsker å utfordre seg selv og sine tanker og sannheter om barns være og læreprosesser. Hvor refleksjonen skal føre til ny bevissthet, og endringer i vårt arbeide med barna. Vi ønsker å være i dialog med barnehageeier og foreldre omkring tema Årsplan 2018 Lundebygrenda barnehage Side 7 av 10

som angår utviklingen av barnehagen som organisasjon. Vi oppfordrer foreldre til å ta kontakt med avdelingene, styrer og SU i saker dere tenker er viktig å drøfte for utviklingen av barnehagen. 7 SAMARBEID BARNEHAGE HJEM Barnehagen er en arena der barnet opptrer i kraft av seg selv, som en medborger i et samfunn, og som får mulighet til å videreutvikle sin identitet i møte med andre barn og voksne utenfor familien. Møte andre rom enn det hjemlige, med andre muligheter for lek og utforskning. Barn, familier og barnehage vil sammen og samtidig bidra i danningsprosesser. Vi er og blir til i møte med hverandre. Noe som krever ulike møteplasser, dialoger og respekt for ulike relasjoner. Med blikk for barnet skal vi: Være aktive i dialog med barnets familie Fortelle om barnet som enkeltindivid og som en del av et fellesskap Fokusere på positive opplevelser og erfaringer Være åpne for tilbakemeldinger fra familiene Være tydelige profesjonsutøvere Vi ønsker at barn, foreldre og ansatte skal kjenne tilhørighet til, føle ansvar for og ønske å bidra til å utvikle Lundebygrendas barnehagekultur videre! SAMMEN! 7.1 Tett samarbeid med spesialpedagog og språkpedagog Lundebygrenda har et tett samarbeid med Spesialpedagog, Ellen Gangnes, som er tilknyttet vår barnehage. Vi benytter henne både i forhold til veiledning av personale i sitt samspill med barna og samspill mellom barn. Foreldre har også mulighet for veiledning med spesialpedagogen. Vi bruker henne også i anonyme samtaler for råd og veiledning i forhold til barn «vi lurer på». For at Ellen skal kunne gi oss veiledning/observere enkelt barn i barnehagen må det alltid foreligge et skriftlig samtykke fra dere foreldre. Kommunen har ansatt en Språkpedagog, Ingeborg Berven Sundt, som bistår barnehagene med observasjon av barnegruppa og veiledning i forhold til språkmiljøet i barnehagen, både med norskspråklige og flerspråklige barn. Foreldre kan også motta veiledning av Ingeborg. Hun har kontoret sitt i Aursmoen barnehage. Mer informasjon finner du på vår hjemmeside, under fanen Lenker, velg Spesialped og Språkped, eller linken under: http://lundebygrenda.barnehage.no/innhold/side/86184 8 SAMARBEID ANDRE INSTANSER Vi samarbeider også med andre tjenester og institusjoner i kommunen, som Helsestasjon, Barnevern og Pedagogisk utviklingstjeneste (PUT) hvor blant annet PPT ligger under. Mer informasjon finner du på vår hjemmeside, under fanen Lenker, velg Samarbeid øvrige instanser, eller linken under: http://lundebygrenda.barnehage.no/innhold/side/70978 Kommunen har også en utvidet Fysioterapeuttjeneste v/lina F. Lorentzen henvisning fra lege ikke nødvendig for avtale. Foreldre, helsestasjonen og barnehagene kan ta direkte kontakt og det oppfordres til å bruke tjenesten. Hun har også mulighet for å komme å observere barnet i barnehagen. Mer informasjon finner du på vår hjemmeside, under fanen Lenker, velg Fysioterapeut, eller linken under: http://lundebygrenda.barnehage.no/innhold/side/70975 Årsplan 2018 Lundebygrenda barnehage Side 8 av 10

Lundebygrenda barnehage har forpliktet seg til å benytte Aurskog-Høland modellen i møte med barn og deres familie, mer informasjon om hva det innebærer finner du på vår hjemmeside, under fanen Lenker, velg Aurskog-Høland modellen, eller linken under: http://lundebygrenda.barnehage.no/innhold/side/5006 9 OVERGANG MELLOM AVDELINGER I BARNEHAGEN Vi ønsker en myk overgang for barna som skal over til annen avdeling. Ved at vi har felles frokost på Katthult, gjør at de minste gradvis blir tryggere på både andre voksne og barn og avdelingen. Vi blander til tider gruppene på tvers av aldersgrupper i aktiviteter og turer og i utelek. Vi legger til rette for at barna av og til er på den avdelingen de skal begynne, både i forbindelse med måltider, men også i lek i løpet av dagen. Vi tilbyr overgangssamtale for foreldrene. Noen vil ha et ønske om samtale før overgang, andre etter eller begge deler, her tilpasser vi etter behovet for den enkelte familie. 10 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Overgangen fra barnehage til skole er forankret i Rammeplanen for barnehagen og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det enkeltes barns kompetanse fra hjem og barnehage må videreføres i skolen for å sikre positiv utvikling. For å legge til rette for livslang læring forutsetter det at barnehage og skole kjenner hverandres kulturer. Foreldrene i barnehagen skal være trygge på at barnet blir ivaretatt i overgangen mellom barnehage og skole. For at barn skal være motivert for læring, må det i overgangen mellom barnehage og skole legges vekt på å ivareta og styrke barns sosiale selvoppfatning og trygghet. I barnehagen legges grunnlaget for livslang læring. Gjennom lek og opplevelser stimulerer vi til undring og nysgjerrighet, og evnen til å søke kunnskap. Vi legger som tidligere nevnt stor vekt på videreutvikling av sosial kompetanse og selvstendighet. Barna utfordres også i forhold til utvikling innenfor de syv fagområdene. Det er Løken skole vi samarbeider mest med i overgangen. De fleste av barna våre sogner dit, og her vil det være naturlig med overgangsmøter med skolen ved behov. Det er også ett felles foreldremøte på våren, hvor både barnehage og skole representeres. Matte på tvers er et samarbeid mellom barnehage og skole, hvor våre skolestartere møter 3.klasse fra Løken til en felles aktivitetsdag. Om barna sogner til andre skoler forsøker vi å legge til rette for møte i forkant av skolestart. «Vi ønsker at barn skal tenke med hender, handle med hodet, lytte og snakke, forstå med glede og la seg henføres og overraskes. Vi ønsker at leken og arbeidet, det virkelige og uvirkelige, vitenskapen og fantasien, himmelen og jorden, fornuften og drømmene skal gå sammen og ikke være hverandres motsetninger.» (Loris Malaguzzi) Årsplan 2018 Lundebygrenda barnehage Side 9 av 10

11 DIKT AV LORIS MALAGUZZI ETT BARN HAR HUNDRE SPRÅK Ett barn har hundre språk Dikt av Loris Malaguzzi Til norsk ved Kari Carlsen og Jan-Erik Sørenstuen Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og snakke på Hundre alltid hundre måter å lytte på å undres på og like på hundre lyster til å forundre seg og like hundre lyster til å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å finne opp hundre verdener å drømme fram Et barn har hundre språk (og hundre hundre hundre til) men frarøves nittini. Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen. Vi ber barnet om: å tenke uten hender å handle uten hode å lytte men ikke snakke å forstå uten gleden ved å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Man ber dem om: å bare oppdage den verden som allerede finns og av alle hundre frarøver man dem de nittini andre. Man sier til dem: at leken og arbeidet virkeligheten og fantasien vitenskapen og fantasteriet himmelen og jorden fornuften og drømmene er hverandres motsetninger. Vi sier til dem: at det ikke finnes hundre. Men barnet sier: Tvert imot, det er jo hundre som finns! Årsplan 2018 Lundebygrenda barnehage Side 10 av 10