TEORIER KINEMATIKK ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER GANGE MED SKO?. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: 75 53 09 60 Storvollen 45 Mobil: 909 43 443 8015 BODØ E-POST: skohelse@online.no Web: http://www.skohelse.no Må ikke kopiers i strid med åndsverksloven.
INNLEDNING. 110 Bakgrunn for arbeidet... 112 Problemstilling... 114 KAPITTEL 5 115 Etiologi som metode... 115 PSI som metode.... 118 PSIE som metode.... 118 EPSI som metode.... 118 Risikoanalyse og risikonivå.... 119 Risikoanalyse av behandlingskompetanse:... 119 Risikonivå til behandlingen:... 120 Risikotall... 121 Primær og sekundærkomplikasjoner.... 122 Inndeling av primær og sekundærkomplikasjoner.... 124 Biomekanikk og biodynamikk... 125 Hva er biomekanikk, biostatikk, og biodynamikk.... 127 Ordforklaringer - definisjon:... 128 Reseptorer og leddbevegelse.... 130 Muskel-fascieslynger i kroppen og forståelse av funksjon... 130 Kroppens støtabsorberende mekanismer.... 134 Den Interosial vektfordeling og støtabsorpsjon.... 138 Diskusjon av underlagsreaksjonskrefter (GRF)... 139 Nivået.... 140 Intervensjonsavhengighet... 140 Eksterne faktorer i heel strike og dynamisk gange.... 141 Stilling I leddene og bevegelsesutslag.... 142 Underekstremitetens biodynamikk gående barbent.... 143 Fotens avviklingslinje gående barbent... 144 Deselerasjonsverdier i foten gående, - og løpende.... 145 Underekstremitetens rotasjon i relasjon til fotens torsjon... 146 KAPITTEL 6 147 Forsøk og undersøkelse.... 147 Gangavvikling hos menn og kvinner... 148 Gangeavvikling og utbredelse av ryggproblemer... 149 Gangavvikling og rotasjon av pelvic.... 150 Rotasjoner ved rett frem gange i forhold til normal gange... 151 Forsøk ved å gjenskape fotens normale gange.... 152 Skoens påvirkning av effekten til individuelle innleggsåler... 153 Fotavvikling løpende på tredemølle.... 154 Fotavvikling gående barbent på stranden... 154 Utbredelse av problemområder hos forskjellige brukergrupper... 155 Spørreundersøkelse om sko og fagidentitet (1998).... 156 KAPITTEL 7 158 Test av sko etter ergonomiske kravspesifikasjoner... 158 Test: Senteraksen.... 159 Test: Fleksjonsaksen.... 160 Test: Tåhette (kappe).... 161 Test: Spissing på skoen.... 162 Terje Haugaa 20 04 Side 107
Test: Tyngdeaksen.... 163 Test: Binnsålen på skoen... 164 Test: Dekksålen i skoen.... 165 Test: Hælen på skoen.... 166 Test: Snørestykket.... 167 Fukttransport... 168 Aktive Styringsfaktorer... 168 Lærtype.... 169 Yttersåle/Slitesåle... 170 Sko og aktive styringsfaktorer på gangavviklingen... 171 Kraft og motkraft ved hælform på skoen.... 172 Dekksålen og ekspansjon av hælens fettvev... 173 Snørestykket på skoen og reduksjon av medial bue mobilitet.... 174 Binnsålen konkavitet i forpartiet og deselerasjonsverdier i forfoten... 175 Skoens form (bananform) og adduksjon av foten... 176 Fotens støtabsorbering - og gangavvikling ved helsesko.... 177 Posisjonering av forfoten og plantigrad... 178 EPSI ved sko.... 179 EPSI ved senterakse... 180 EPSI ved fleksjonsaksen... 181 EPSI ved tyngdeaksen... 182 EPSI ved binnsåle... 183 EPSI ved dekksåle... 184 EPSI ved hælen på skoen... 185 EPSI ved snørestykket på skoen... 186 EPSI ved skaftet til skoen... 187 EPSI ved yttersålen på skoen... 188 EPSI ved geometrien til skoen... 189 Gangavvikling med sko... 190 Klassifisering etter EPSI metoden... 191 Sikkerhetssko og merking. EN 345.... 192 Yrkessko og merking. EN 347... 193 Ergonomisk testskjema av sko.... 194 Ergonomiske kravspesifikasjoner til sko... 195 Egenskaper ved sko som innvirker på fotens dynamikk... 196 Beskrivelse av egenskapene til skoens bestanddeler... 198 Resultat på test av sikkerhetssko.... 201 Nye yttersåler i forhold til fotens dynamisk kravspesifikasjoner.... 202 KAPITEL 8 205 Underekstremitetens dynamiske samspill gående barbent... 205 Svingfasen 1-6... 206 Standfase 1... 207 Standfase 2... 208 Standfase 3... 209 Standfase 4... 210 Standfase 5... 211 Standfase 6... 212 Underekstremitetens dynamiske samspill gående med sko... 213 Terje Haugaa 20 04 Side 108
Standfase 1 Påvirkninger... 214 Standfase 2. Påvirkninger... 215 Standfase 3. Påvirkninger... 216 Standfase 4. Påvirkninger... 217 Standfase 5. Påvirkninger... 218 Standfase 6. Påvirkninger... 219 Referanser i biomekanikk og etiologi... 220 Terje Haugaa 20 04 Side 109
INNLEDNING. Hele mitt arbeid er sentrert rundt et tema: Hva er fotens underlag? Det er vel unektelig en vesentlig forskjell om man går med eller uten sko, eller er det slik tidligere forskning belyser at det ikke har betydning..? Mitt utgangspunkt er at beskrivelse og forskning in vitro på biomekanikk har liten relevans når man gjennomfører alle analyse og synteser basert på mennesket gående barbent. Jeg tar utgangspunktet i kliniske forsøk, der vi bruker sko, og skoen er fotens underlag i vår kultur. Den forskningen innen biomekanikk som i sin helhet er gjennomført har relevans for kulturer der man går barbent. Men for vår kultur så må man inkludere de faktiske forhold som innebærer at skoen er den første kontaktflaten foten møter under gange. Jeg vil sitere sentrale elementer fra kapittel 9 om kunnskaper i St.meld. nr. 26 Om verdiar for den norske helsetenesta (1999-2000). Kravet om faglig forsvarlig virksomhet har tradisjonelt stått sentralt i den norske helselovgivningen. Dette blir videreført gjennom den nye helsetjenestelovene som Stortinget vedtok våren 1999. I Sosialkomiteen si innstilling til helsepersonelloven, Inst.0. nr 58 (1998 99), blir det pekt på at kravet til forsvarlig virksomhet innebærer en plikt for alt helsepersonell til å holde seg til sitt fagområde og ikke gå ut over sine faglige kvalifikasjoner. Kravet til faglig forsvarlig virksomhet blir grunngitt med tryggheten for pasientene. Kunnskapen skal ikke bare tjene som grunnlag for å sette i verk konkrete tiltak. Kunnskapen skal også nyttes til å skille mellom de tiltakene som bør settes i verk og de tiltaka som ikke bør gjennomføres. Kunnskapsutviklingen har derfor sterkt normerende (norme're, v., [ Definisjon] fastsette som norm foreskrive, regulere) virkning på helsetjenesten. Det ligger fremdeles store utfordringer i å skille pålitelig kunnskap frå upålitelig kunnskap, og i å kommunisere det en vet om hvor grensene går for den kunnskapen en har til en hver tid. Det er en sentral oppgave for helsetjenesten og forskningsog utdanningsinstitusjonene å medvirke til at helsepersonellet og befolkningen har realistiske forventninger til hva en kan oppnå gjennom bruk av medisinske metoder. Kunnskapsgrunnlaget som en skal bygge den faglige aktiviteten på i den norske helsetjenesten er således knyttet opp til de kunnskapstradisjonene de ulike yrkesgruppene har. Disse kunnskapstradisjonene bygger i større eller mindre grad på vitenskaplig etterprøvbar kunnskap. Mangelen på et vitenskaplig etterprøvd kunnskapsgrunnlag i store deler av helsetjenesten åpner likevel ikke for en udefinert mengde av tiltak kan sies å være faglig forsvarlige. Forutsetningen må være at tiltakene kan settes inn i en klar faglig tradisjon og blir utprøvd innenfor rammene av et faglig fellesskap, der den profesjonelle utøveren er klar over grensene for egen kompetanse. Terje Haugaa 20 04 Side 110
Det må dessuten ligge til grunn at en hele tiden arbeider for å bedre kunnskapsgrunnlaget for tjenesteytingen, og går bort fra metoder som måtte vise seg ikke å ha de ønskede virkningene. Det faglige grunnlaget, både det som bygger på tradisjon og det som bygger på fakta, må hele tiden være gjenstand for kritisk etterprøving. Utgangspunktet er således at kunnskapsgrunnlaget for den norske helsetjenesten både skal bygge på tradisjoner og praksis i de ulike fagene og det best mulige teoretiske grunnlaget som en finner til en hver tid. Dette åpner for spenninger både innenfor ulike fag og ikke minst mellom ulike faggrupper og også mellom ulike vitenskapstradisjoner. Slike spenninger er helsetjenesten i vår tid nødt til å leve med. Typisk for det gode handverket i helsetjenesten er viljen til hele tiden å etterprøve virksomheten sin og være åpen for kritisk innsyn fra andre fagfolk og frå samfunnet ellers. Ved gjennomføring av tiltak der en kan forvente seg spesifikk kliniske effekter, må ei bygge på allment aksepterte forskningsmetoder. Det er ikke bare de kliniske tiltakene som må etterprøves kritisk. Også systemrettede organisatoriske løsninger og økonomiske strukturelle forhold må sikres evaluering og oppfølgning med hensyn til hvorledes de virker i etisk, helsefaglig og samfunnsmessig perspektiv. I den utøvende helsetjeneste i dag er det ofte stor usikkerhet rundt hva som i visse tilfeller er den beste handlemåten. Det er viktig at helsetjenesten ikke bygger arbeidet sitt på utdaterte metoder eller metoder som ikke har virkning. Det er også store utfordringer knyttet til å gjøre kunnskapen tilgjengelig for praktiserende helsepersonell. Dette er nødvendige oppgaver å gjennomføre dersom en skal være trygg på at brukerne av den norske helsetjenesten får det en kan vente seg av en helsetjeneste som bygger på det beste av tilgjengelig kunnskap. Som et konstruktivt korrektiv til denne virksomheten er derfor behovet for uavhengig kunnskapsformidling. Nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter har viktige oppgaver med å sikre en uavhengig redaksjonell tradisjon også for faglig formidlingsarbeid. Likevel er det så store mengder informasjon som blir gjort tilgjengelig for de som arbeider i praktisk helsetjenesten at det er nødvendig å velge ut det en skal konsentrere seg om. Dette kan ikke den enkelte utøveren gjøre aleine. Ulike faglige lag og yrkesorganisasjoner driv produsentuavhengig kursvirksomhet. Den norske lægeforeningen har i samarbeid med offentlige styresmakter bygd opp et system med fond til finansiering av videre- og etterutdanning for leger som sikrer et grunnlag for produsentuavhengig utdanningsvirksomhet. Terje Haugaa 20 04 Side 111
Bakgrunn for arbeidet. Gjennom mitt arbeid så har jeg registrert flere tilstander som har hatt liten effekt på behandlinger som er gitt av helsepersonell. Som adjunkt på fotterapeututdannelsen ved en videregående skole, så hadde jeg i denne perioden ansvaret for ca 12.000 behandlinger av fotproblemer. Alle behandlingene ble arkivert på manuelle journaler. Jeg tok en etterutdanning innen data/informatikk, dette satte meg i stand til å utvikle enkle programmer som systematiserte behandlingene på en annen måte enn tidligere, og at man kunne trekke ut data, som avdekket svakhet og svikt på effektoppnåelse av likeverdige behandlinger til de samme kasusene. Gjennom dette arbeidet avdekket man raskt at skoene hadde større påvirkninger på foten enn man tidligere har antatt. I lærebøker, og i søk på litteratur, oppdaget jeg at sko var definert som en forlengelse av foten, og at diskusjonen om sko i hovedsak var innrettet mot dempingsgraden til yttersålen m.v. Skoen var i all hovedsak beskrevet og vurdert på presumptive (pre'sumptiv, adj., [ Definisjon] antakelig, ventelig, som man må mene) grunnlag. Man antok at geometrien (formen) på skoen kunne ha en betydning, men også her var det basert på antagelse. Jeg påbegynte et systematisk grunnarbeid som skulle resultere i en kvalitativ metode å teste sko etter objektive, og etterprøvbare kriterier. En slik test ville være et godt hjelpemiddel for rådgivning og vurdering av sko i forhold til forskjellige brukergrupper og brukerbehov. Kriteriene og referansen til testen måtte være fotens akser, og bevegelseslinje under gange. Gjennom arbeid med læreplaner, og lærebøker kom man raskt i konflikter med allerede etablerte teorier. De mest kontroversielle teoriene var at man ukritisk foretar ganganalyse når mennesket gikk barbent, uten å inkludere sko. Teoriene var: Fotens underlag er den flaten man går på, og ikke den første flaten foten møter. Denne problemstillingen omarbeidet jeg til: den første flaten foten møter er fotens underlag (som da er skoens indre flate). Betydningen og riktigheten av å foreta ganganalysen med sko, fikk jeg bekreftet ved parallell undersøkelse. Jeg analyserte slitemerkene på skoens yttersåle, opp i mot registrering på ganganalysen gående uten sko. Disse variablene var av en slik betydning at man kunne konkludere med at ganganalyse uten sko har store feilkilder, og gir direkte feilinformasjon. Forskning viser klare sammenhenger mellom stilling på foten, og bevegelsesutslag i foten. Det beskrives med at close packed position skapes ved supinasjon i foten, og dorsalfleksjon av 1.met. Utfordringen var da å identifisere faktorer ved sko som kunne styrte foten til disse stillingene, og beskrive følgetilstandene. Terje Haugaa 20 04 Side 112
Kasuistikken (kasuisti'kk, en, [ Definisjon] skriftlig beskrivelse av sykdomsgangen til enkelte sykdomstilfelle) er i hovedsak innrettet mot fagområdet patologi (sykdomslære), og behandlingene i samsvar med dette. Det er også i de fleste tilfeller riktig. Når det gjelder underekstremiteten så er etiologi (læren om sykdomsårsaken) et nærliggende supplerende fagområde. Dette begrunnes med de påvirkningene som oppstår mellom kroppen og underlaget. Foten er den eneste delen av kroppen som er i direkte kontakt med flere kraftfaktorer som vil ha innvirkning på flere biomekaniske forhold slik som: - Foten egenskaper til å absorbere trykk - Fotens egenskaper til å dempe trykk - Koordinasjon i støtabsorpsjonskjeden - Den dynamiske avviklingslinje - Underekstremitetens rotasjon under gange Problemstillingen som jeg ønsker avklart er: 1. hvilke faktorer ved sko har innvirkninger eller påvirkninger på den normale gangen, og hvilke problemområder i foten eller underekstremiteten kan påvirkes av eksterne faktorer. 2. Kan eksterne faktorer også være medvirkende til at en tilstand blir habituell. 3. Hvilke primære tilstander kan eksterne faktorer fører til, og hvilke sekundære tilstander kan oppstå. Jeg arbeider ut fra hypotesen: at man kan gå seg inn i et belastningsproblem, og dermed også gå seg ut av dette. Det beste bekreftelsen på denne hypotesen er fotproblemet pes plano transversus (tverrplattfot). All beskrivelse av denne tilstanden er innrettet mot foten, og de deformasjoner som ligger til grunn for tilstanden. Men man har helt sett bort fra at pinnesko vil gi en konkavitet i skoens fremre parti tilsvarende tverrbuen. Når man da vet at metatarsalknoklene har en ettergivenhet (mobilitet), tilpassning til underlaget, så vil skoens deformasjon overføres til foten. Det kan nevnes flere tilstander med de samme paralleller, slik som: funksjonell plattfot hælsmerter leggsmerter knesmerter addusert gange hoftesmerter nedre ryggplager Terje Haugaa 20 04 Side 113
Problemstilling. Å diskutere og å vurdere mulighetene for å gjennomføre en faglig holdbar prospektiv studie for å bedømme hvilken klinisk effekt riktig valg av skotøy eventuelt kan ha på belastningslidelser. Det har tidligere vært gjennomført studier på sko angående støtdemping og støtabsorpsjon i yttersåler (idrettsko), men det har ikke vært gjennomført studier på sko relatert til muskel og skjelettlidelser, og low back pain nedre ryggplager. En av problemstillingene er at man ikke tidligere har hatt kunnskaper om sko, og skoens påvirkning på muskler og skjelettsystemet over tid som følge av langtidseksponering av trykk. Hva vet vi i dag om sammenhengen mellom valg av sko og muskel- og skjelettproblemer? Interessen for så vel primær og sekundær behandling av muskel/skjelett problemer, spesielt low-back Pain er meget stor nasjonalt og internasjonalt. Det gjennomføres derfor en lang rekke kvalitetsstudier hvert eneste år for å vurdere årsaker, sammenhenger og nye behandlingsprinsipper. Helseøkonomisk er muskel/skjelett plager (ved siden av forkjølelse) den viktigste årsaken til sykefravær, og det dreier seg om meget store summer hvert eneste år. Det er gjennomført studier i Norge blant annet fra institutt for trygdemedisin i Oslo som klart viser dette. Hva gjelder en så jordnær ting som valg av fottøy så er sammenhengene mellom dette og forebyggelse, behandling av muskel og skjelettlidelser, og ryggproblemer forbausende lite kjent og undersøkt. Jeg har ved søk i litteratur eller på internett ikke vært i stand til å finne gode holdbare prospektive undersøkelser hvor behandlingseffekten av skovalg har vært belyst. Det har riktignok gjennomført en del studier på fritidssko (joggesko) spesielt for å vurdere de støtdempende egenskapene. Det er påfallende merkelig at man har en klar definert oppfattning av ergonomiske konsekvenser av å sitte feil, eller feil arbeidsstilling, og feil løfteteknikker i forhold til å forebygge rygglidelser, men man er ikke like opptatt av betydningen av å ha en riktig ergonomisk gange som like relevant i forhold til forebygning av ryggproblemer. Terje Haugaa 20 04 Side 114
KAPITTEL 5 Etiologi som metode. Av Terje Haugaa Etiologi', en, gr., [ Definisjon] årsakslære, læren om sykdomsårsakene. Patologi', en, [ Definisjon gr pathos= sykdom, lindring + logos= tanke, lære] sykdomslære; særlig læren om de endringene i vev og kroppsdeler som kommer av eller ligg til grunn for sykdommen. Helsevesenet har lang tradisjon i å kartlegge sammenhenger mellom sykdommer og årsaken til sykdommen. Man bruker patologi og etiologi i sambruk til hverandre. For eksempel røking og kreft, kosthold og diabetes, kosthold og sirkulasjonsforstyrrelse, overvekt og slitasje i ledd, feilbelastning som gir muskel og skjelettlidelser, arbeidsrelaterte skader, psykososiale problemer, overbelastning som gir muskel og skjelettlidelser. Men når man kommer ned i foten så avtar denne integreringen proporsjonalt med avstanden fra kroppen. For eksempel så har man ikke den samme allmenne oppfattning på belastninger i underekstremiteten som man har med hendene. Vi aksepterer at strikking kan gi senebetennelse i armen, man aksepterer at musesyken kan gi betennelse i armen, feil arbeidsstilling kan gi problemer i skuldrene, løfter for stor vekt kan gi smerter i skuldre og nakke. Men i føttene har man vanskelig for å se at feilstilling av foten kan gi perifere smerter, man kan som regel følge første etiologiske nivå. Jeg kan eksemplifisere dette med et fotproblem som fettvevssvinn av hælens fettvevet. Jeg velger å inndele dette ekseplet på tre etiologiske nivåer: 1. at fettvevssvinn av hælens fettvev kan gi hælsmerter, 2. at hælsmerter medfører at man løfter hælen og overfører belastningen til forfoten som i neste omgang overbelaster forfoten, som kan gi forfotssmerter, oppfattes som logisk, 3. at fettvevssvinn av hælens fettvev kan gi anteriøre knesmerter, og leggbetennelse, er ikke lengre like logisk. Disse eksemplene kan ha en medisinsk forklaring på hvorfor fettvevssvinn har oppstått, slik som: degenerative prosesser, hormonelle tilstander, sirkulasjonsforstyrrelse, nevrologiske faktorer, m.v. det har man tradisjon til å akseptere. Men at den samme tilstandene kan være forårsakes av sko, slik som: fettvevssvinn som følge av overdemping i binnsålen eller dekksålen, har man ikke tilsvarende tradisjon til å vurdere som en årsak. Det er selvfølgelig viktig å ta hensyn til medisinske og eksterne faktorer som etiologisk begrunnelse for fettvevssvinn. Men har man da diagnostisert fettvevssvinn så kan man heller ikke utelukke eksterne faktorer som overdemping som årsak. Det man må ta hensyn til i den videre behandlingen er at skoene må ikke ha harde binnsåler (underlaget til foten) som gir økt belastning på hælen. Terje Haugaa 20 04 Side 115
Ved etiologien så må man arbeide seg bakover fra tilstanden for å lete opp årsaken. Etiologi er aktuell i belysning og beskrivelse av tilstander som oppstår som følge av feilbelastning, med påfølgende sekundærkomplikasjoner i form av feilstillinger lokalt eller perifert fra føttene. Det er med føttene som med hendene at man i liten grad får problemer i selve hånden eller foten ved overbelastning, utslaget blir som regel alltid perifert til muskelen utspring i armen eller leggen. Som behandlende helsepersonell blir vi ofte stilt ovenfor behandlinger som er svært komplekst sammensatt. Man har vanskelig for å kunne skille mellom årsak, følgetilstand, og andre sykdommers forsterkende eller hemmende innvirkning på tilstanden. Det meste av informasjonen vi får som grunnlagsmaterial til behandlingen er pasientenes egen beskrivelse. Vi opplever at pasientene oppsøker helsevesenet med sekundærkomplikasjoner. Man registrerer at pasientene oppsøker helsevesenet når skaden eller problemet har vedvart over tid. Pasientene er også selektive på hva de vil oppsøke helsevesenet for. Undersøkelser viser at pasientene oppsøker lege tidligere med problemer knyttet til rygg, nakke, skuldre, armer, hofte, kneeproblemer, og i sjelden grad oppsøker leger med tilstander i føttene. Vi vet at tilstander i føttene som gir endringer i aksene, i all hovedsak gir utslag perifert fra akseendringen. For å eksemplifisere dette kan man henvise til en kjent tilstand som; symptomatisk funksjonell pes plano (muskulært betinget - idiopatisk). Til dette fotproblemet så er det er kjent at mediale knesmerter (desmitis) kan være en sekundærkomplikasjon som følge av akseendringer. Man opplever at pasienten oppsøker legen for knesmerter, og at det blir rekvirert behandling av kneesmerten. Pasienten registrerer ofte at tilstanden i perioder blir bedre, men over tid så kommer den tilbake, da kaller vi tilstanden for å være habituell. Etiologien i flere nivåer til kneesmerten (desmitis) er: Funksjonell plattfot er forårsaket av et misforhold mellom kraft og motkraft (bruk windlasstest). Grunnen til at musklene ikke har det kraftnivået som er nødvendig kan være forårsaket av sko som pasifiserer de tre musklene. De tre musklene m. Tibialis posterior, m. Fleksor hallucis longus, m. Fleksor digitorum longus har alle et forløp under sustentaculum tali. Når musklene kontraheres ved dorsalfleksjon av 1.tå, så posisjonerer (motvirker funksjonell valgus) man Calcaneus i en riktig stilling under heel strike. Når disse muskelen er for svake i forhold til vekten, så får man valgus i subtalarleddet (calcaneus vender utover), man får nå en overrotasjon i leggen (akseendring) som øker vekten på mediale bue, buen klarer ikke denne vektøkningen, og applaneres. Valgus av hælen gir valgus i kneet. Ved valgus i kneet så vil avstanden mellom utspring og feste til det mediale collaterale ligament øke. Dette øker belastningen på ligamentet, som da kan utvikle desmitis. Terje Haugaa 20 04 Side 116
Man har lenge vært fortrolig med et kjent fotproblem som pes plano transversus, men forskningen (Loretz Rolfsen, Mann og Mosby) bekrefter at denne tilstanden ikke eksisterer (dette bekreftes også ved mine undersøkelser), og begrunnes slik: Det blir ofte sagt til en pasient med smerter og callositeter under metatarsalhodene at de lider av tverrplattfot. studerer vi fotens transversale bue, finner vi at de hele tiden varierer, fordi fotrots- og metararsalknokler er fleksible i forhold til hverandre. I hvile er det definerte buer i fotrot og noe lengre distalt, men ved metatarsalhodene derimot er buen utslettet. Metatarsalhodene befinner seg på en jevn linje, og de belastes jevnt. Slike plager skyldes derfor ikke tverrplattfot, for den er normal. De skyldes derimot at lidelser i forfoten har redusert metatarsalenes bevegelighet, slik at de enkelte metatarsalhodet blir utsatt for abnormt trykk. Ut fra denne beskrivelsen så vil man lett forstå at konkaviteter i skoen forparti, og metatarsalknoklenes mobilitet og compliance til underlaget gir feilstilling av metatarsalhodene i en konkav posisjon, man snakker nå om en skorelatert tverrplattfot. De kjente sekundærkomplikasjoner til skorelatert tverrplattfot som følge av at metatarsalhodene faller ned, utjevner seg etter konkaviteten i skoen er breddeøkning av forfoten. Breddeøkningen av forfoten begrenses av skoens sidelær, dette øker belastningen på forfoten sidesveis. Dette disponerer i neste omgang for: Morton`s metatarsalgia som er forårsaket av irritasjon av nervus plantaris medialis. Man kan utvikle hallux valgus som følge av et misforhold mellom bredden på foten og bredden til skoen, stortåa blir presset innover, og 1. metatarsalknokkel utover. Det kan gi irritasjon på grunnleddet med påfølgende ossøs defigurasjon. Man kan få nedgrodde negler som følge av sidetrykk mot neglen fra skoen. Man kan få hard hud, og liktorner som følge av trykkendringer mellom sko og fot. Man kan selvfølgelig få lidelser og sykdommer som kan være identisk med skorelaterte lidelser, men som har en helt klar medisinsk sykdomshistorie. Det kan ikke utelukkes at eksterne faktorer i slike tilfeller vil være en faktor som kan gi utilsiktet resultat i habilitering og rehabilitering av tilstanden. Jeg har utviklet en ny metode som jeg kaller etiologisk klassifisering etter PSIE og EPSIE metoden. Jeg har systematisert tilstander som kan forårsakes av eksterne faktorer, og satt dette opp mot allerede etablert medisinsk forskning. Jeg har registrert ca 40 forskjellige eksterne faktorer som isolert eller i kombinasjon kan gi eller påvirke tilstander i føttene både negativt og positivt i habilitering og rehabilitering. Jeg har også utviklet et nytt sålekonsept som inkluderer eksterne faktorer i kombinasjon med feilstilling i foten eller underekstremiteten. Terje Haugaa 20 04 Side 117
PSI som metode. PSI har sin betydning og inndeling etter: primær tilstand, sekundær tilstand, og innvirkende faktorer på tilstanden. Primær tilstand kan for eksempel være breddeøkning av forfoten, da vil man kunne får sekundære tilstander som ossøs defigurasjon, Morton`s metatarsalgia, unguis incarnatus, hallux valgus. Innvirkende faktorer kan være: overvekt, hofteplager (som reduserer steglengden og dermed øker belastningen på forfoten), ryggplager, nevrologiske tilstander (isjas). PSIE som metode. PSIE har sin betydning og inndeling etter: primær tilstand, sekundær tilstand, innvirkende faktorer, og eksterne faktorer som kan påvirke tilstanden. Primær tilstand kan for eksempel være breddeøkning av forfoten, da vil man kunne får sekundære tilstander som ossøs defigurasjon, Morton`s metatarsalgia, unguis incarnatus, hallux valgus. Innvirkende faktorer kan være: overvekt, hofteplager (som reduserer steglengden og dermed øker belastningen på forfoten), ryggplager, nevrologiske tilstander (isjas). Her har man i tillegg vurderinger av eksterne faktorer som direkte kan innvirke på tilstanden. Sko har stor forskjell i geometri (form), hardhet, og torsjonsegenskaper. Eksterne faktorer ved sko kan være: sko som er smale, spisse, snøring som går for langt frem, konkavitet av skoens fremre parti. Andre eksterne faktorer kan være: stramme strømper, innleggsåler, dekksåler. EPSI som metode. EPSI har sin betydning og inndeling etter: eksterne faktorer, primær tilstand, sekundær tilstand, innvirkende faktorer. EPSI beskriver eksterne faktorer ved sko som kan gi en primære, og sekundære tilstander, der innvirkende faktorer kan påvirke tilstanden. Vi kan bruke eksempler som: Spisse sko gir begrenset ekspansjon av forfoten under belastning, hvis man da i tillegg har en konkavitet i skoens fremre parti, en addusert form (banan), og en konkavitet i binnsålen, så vil dette kunne gi ossøs defigurasjon på grunn av irritasjon fra skoen, hallux valgus av spissingen på skoen som vil presse 1.tå i valgus. Presset inn på neglen til 1.tå. vil deformere negleflaten, og gi unguis incarnatus. Videre så vil konkaviteten i binnsålen gi en Morton`s metatarsalgia på grunn av at man får en tverrplattfot, og adduksjon i skoen vil gi en cloce packed position i tarsalregionen, dette opphører fotens naturlige støtabsorpsjon. Man kan da ha innvirkende tilstander som overvekt, skader, eller nevrologiske forstyrrelser som isjas. Terje Haugaa 20 04 Side 118
Risikoanalyse og risikonivå. En hver behandling av et fotproblem innehar alltid en grad av risiko, enten i form av komplikasjoner eller manglende effektoppnåelse av iverksatt tiltak. Som fotterapeut blir du ofte stillet ovenfor utfordringer som kan få store konsekvenser ved feilvurderinger. Analyse og undersøkelsesmetodikk skal danne grunnlaget for en faglig forsvarlig behandling i henhold til den helsefaglige kompetansen man har. PSIE og EPSI til klassifisering og kartlegging av etiologiske og patologiske forhold er en manual for kvalitetssikring som skal ivareta krav til etterprøvbarhet, den helsefaglige kompetansen, og krav til faglig forsvarlig behandling. Egenkompetanse er viktig for å forstå hva andre helseprofesjoner kan utfører av behandlinger til et bestemt kasus. Behandlingskompetanse er hva du kan utføre av behandling til et kasus ut fra din helsefaglige kompetanse. Det er helt avgjørende at man har inngående kunnskaper om den normale foten, for å kunne iverksette tiltak inn mot avvik fra den normale foten, og de underliggende faktorer som innvirker på feilstillingen, for å kunne iverksette en faglig forsvarlig behandling. Risikoanalyse av behandlingskompetanse: Risikoanalyse er å vurdere sin faglige kompetanse for å kunne gjennomføre en faglig forsvarlig behandling, og om nødvendig vite om hvilke samarbeidsparter som må kontaktes før behandlingen iverksettes. Risikoanalyse er en nødvendighet å gjennomføre før man iverksetter behandling av fotproblemer med tilhørende sekundærkomplikasjoner. For å kunne vurdere risikoanalysen ved å iverksette behandling opp mot risikoen ved å unnlate å iverksette behandling, og de konsekvenser dette kan medføre på kort eller lang sikt krever stor faglig bredde, og en allsidig erfaringsbakgrunn. Du må alltid inkludere dine erfaringer eller kompetanse om tilstanden som en negativ eller positiv risikofaktor. Man skal også inkludere annet helsepersonells kompetanse ved henvisning av pasienter for viderebehandling eller annet samarbeid, dette er selvfølgelig også en risikovurdering av behandlingseffekten som du som rekvirent har ansvaret for. Man må utarbeide prosedyrer for undersøkelser av foten, mobiliteten i fotens ledd, og alle eksterne faktorer som kan innvirke på resultatet, før man iverksetter tiltak med Innleggsåler som en metode. Får å eksemplifiserer kunnskapsnivået og ferdighetsnivået ved en asymptomatisk fleksibel pes plano så må du ha kunnskaper om PSI (se senere), og ferdigheter innen: fotanalyse, skoanalyse, leddanalyse, ganganalyse, funksjonsanalyse, såleanalyse, øvelser og opptrening, såleteknikk, evalueringsmetoder. Manglende kunnskaper og ferdigheter på disse områdene representerer en negativ risikoanalyse. Terje Haugaa 20 04 Side 119
Risikonivå til behandlingen: Ved risikonivå menes å gjennomføre en behandling som medfører et minimum av uforutsette komplikasjoner. Være klar over de komplikasjoner som kan oppstå, og iverksette tiltak mot disse. Sykdommer som: diabetes, sirkulasjonsforstyrrelser, og nevrologiske tilstander vil alltid påvirke risikonivået til behandlingen. Risikonivået styres av kunnskaper, og ferdigheter om interne (innvirkende) sykdommer, og de eksterne påvirkningene. Det er stor forskjell på risikonivået om man skjærer ut en torn på foten der alle sirkulære forhold er optimale, og ingen sykdommer som kan innvirke på betennelse eller sårhelningsprosessen, opp i mot å skjære ut en torn hos en pasient som har stor svikt i sirkulasjonssystemet, og i tillegg har diabetes som hemmer sårhelingen. Ut fra risikonivået så skal det utarbeides et faglig grunnlaget for hvordan en behandling skal gjennomføres, og i hvilken rekkefølge behandlingen skal utføres for å nå behandlingsmålet. Man skal også være i stand til å vurdere den helsefaglige kompetansen for å utføre en faglig forsvarlig behandling. Vi kan illustrere dette med å belyse: unguis incarnatus med inflammasjon (S), og smerter på mediale side (etter kroppens midtlinje). Du vurdere nå å bruke en spange,- eller ortonyxi for å korrigere neglen. Når vi samtidig vet at incarnatus er en sekundærkomplikasjon, der skoene (ekstern intervensjon(e)) er en direkte årsak til deformasjonen av negleplaten eller irritasjonen av neglevollen. Før du legger på korrigeringen så må følgende forhold avklares: kroppsvekt, størrelse av negleplate, spissing på skoen, pronasjon i avviklingen, avsparket ut 1. tå om det går på medial siden, steglengden ( desto lengre steg, desto mer belastning på negleplaten), sko til forskjellige brukerbehov (arbeid, fritid, idrett, m.v.), strømper, fuktighet på foten (myke yttersåler) fuktighet og varme gjøre negleplaten mykere, tykkelse av negleplaten. M.v. Følgetilstander som kan oppstå ved unguis incarnatus med smerter er: endret gangavvikling som kan gi knesmerter, leggsmerter, hælsmerter, forfotssmerter. Da må også disse tilstandene inkluderes i analysen og behandlingen, og man må også vite at disse følgetilstandene kan vedvare lang tid etter at man har normalisert og eliminert unguis incarnatus. Derfor så må man følge opp følgetilstandene over tid. Da vil man se at hvis man fjerner alle eksterne faktorer (P), så vil korrigeringen av negleplaten få optimal resultat. Hvis man derimot ikke tar disse hensynene så vil tilstanden bli habituell (tilbakevendende). Man vil også i flere tilfeller ved hjelp av enklere korrigeringsmetoder kunne oppnå det samme resultatet. Man må også vurdere størrelsen på negleplaten og korrigeringskraften som skal velges (større negleflater trenger større korrigeringskraft enn en mindre neglefalte). Terje Haugaa 20 04 Side 120
Risikotall. SANNSYNLIGHET: Hvor ofte antar vi at problem eller tilstand vil oppstå? KONSEKVENS: Graden av problem og/ eller invaliditet. Tallverdi Beskrivelse Tallverdi Beskrivelse 5 Meget ofte ( 1-4 ganger 50 Kan resultere i invaliditet. pr. mnd). 4 Ofte ( 1-4 ganger pr. 4 mnd). 4 Kroniske smerter/ belastningslidelser. 3 Begrenset ( 1-4 ganger 3 Uheldige feilbelastning pr. år). 2 Sjeldent ( 1-4 ganger pr. 2 Små feilbelastning 3 år). 1 Meget sjeldent (1-4 1 Begrenset feilbelastning ganger pr. 5 år). RISIKOTALL = sannsynlighetstall X konsekvenstall 250 200 150 100 50 20 16 12 8 4 15 12 9 6 3 10 8 6 4 2 5 4 3 2 1 Uakseptabel risiko: Faresone: 50 x 250 (Rød) 12 < x < 50 (Lyserød) Oppfølgningssone: 8 x 12 (Gul) Akseptabel: x < 8 (Grønn) Men krever tilsyn av kvalifisert personell. Terje Haugaa 20 04 Side 121
Primær og sekundærkomplikasjoner. Som fotterapeut blir du ofte stillet ovenfor valg av behandlingsalternativer til bestemte typer kasus (brukergrupper) og de brukerbehovene disse kasusene medfører. Man har gjennom lang tid dokumentert at skoene har stor betydning for effekten av den behandlingen du initiere. Vi har også erfaring med at helsepersonell i liten grad inndeler problemområder enten som årsak (P) eller følgetilstand (S), og ikke minst om det utenforliggende faktorer (E) har direkte årsak til problemet, eller om det er medfødte eller er følgetilstand til andre sykdommer eller lidelse (I). Gjennom utdanningen til fotterapeut så skal man lære å analyser, vurdere, evaluere fotens ledd, bevegelse, sko, og gangavvikling. Grunnen til at man har vektlagt alle disse ferdighetene, er at man skal kunne inndele problemområdene i primær, sekundær, interne, og eksterne prioriteringer. Som skal danne grunnlaget for hvordan en behandling skal i verksettes og innrettes mot. En fotterapeut skal i prinsippet utføre behandlinger og individuell såletilpassning til idiopatisk tistander (Idiopatisk [definisjon] betegnelse for at en sykdom er selvstendig, uten sammenheng med andre tilstander, ofte brukt i betydning uten kjent årsak ). Man skal være klar over at man kan oppnå et meget godt behandlingsresultat ved å velge riktige sko og utforme en riktig såle i forhold til et kasus, men man skal likeledes være klar over at man også kan skape store problemer ved å velge feil sko og feil utformet såle til et kaus. Ved sko og såler så påvirker man aksiale forhold i hele kroppen, og ikke slik man tidligere har trodd at man bare påvirker fotens aksiale forhold. Gjennom et utviklet manualsystem (veiledningsbok) så har jeg lagt til grunn alle behandlinger og prioriteringer i et systematisk arbeid som er basert på tilvirkning av 20.000 individuelle såler, og utprøvninger, evalueringer, og dokumentasjon av effekten til disse. Dette manualsystemet ivaretar alle de sider som kreves ut fra internkontroll, kvalitetssikring, og etterprøvbarhet. Det er selvfølgelig avgjørende betydning at man kjenner til de biomekaniske regler, og hvordan den naturlige biomekanikk som kroppen selv er i besittelse av virker, og fungerer under normale forhold, og hvordan biomekanikken endres under unormale forhold som man får ved bruk av sko. Man skal ikke utfører såleteknikk og analyser på et statisk grunnlag, men på et dynamisk grunnlag. Vi skal nå gå videre til inndeling av etologiske klassifiseringer av tilstander. Før man kan initiere en behandling så må årsaksforholdet, og underliggende forhold til tilstanden deles inn i primær og sekundærkomplikasjoner, og om tilstanden påvirkes av eksterne eller interne faktorer. Terje Haugaa 20 04 Side 122
Å iverksette behandlinger av en tilstand krever at man kan synliggjøre og begrunner de metoder som man velger til behandlingen. Det forventes at man utfører behandlingene på en faglig forsvarlig måte, og etter sin helsefaglig kompetanse. Pasientens sikkerhet skal stå sentralt. For å nå disse målene så brukes et etiologisk klassifisering som er den metode som vi bruker for å systematisere tilstanden etter et etablert klassifiseringssystem. De fleste underliggende faktorer til en tilstand ligger langt utenfor vår fagligkompetanse å behandle eller vurdere, men man må også ha kunnskaper og ferdigheter til å kunne gjøre slike vurderinger. Ved å bruke det etologiske klassifiseringssystemet så har man ved samarbeid med annet helsepersonell et basisgrunnlag som man arbeider ut fra. Fotterapeuter har sin helsefaglige kompetanse på tilstander som er forårsaket av eksterne påvirkninger av sko, og tilstander som er funksjonelt betinget. Fotterapeuten skal lage og tilpasse individuelle innleggsåler til å motvirke faktorer i skoene som påvirker gangavviklingen, belastningen, og fotens stilling statisk og dynamisk. Forutsettingen i en hver behandling er at foten har mobilitet, og de aksiale forhold i foten kan reetableres ved tester. Det individuelle innleggsålene er av aktiviserende art, og ikke pasifiserende. De fleste innleggsålene som fotterapeuter tilvirker er avlastningssåler til feilbelastning, og trykkpunkter på foten. Den første oversikten er en meget enkel versjon som setter fokus på en diagnose som inndeles enten som (P) eller (S) med kommentar uten etologisk klassifisering. Målet med denne oversikten er å synliggjøre hvor lite etologisk informasjon man egentlig får ut av en slik oversikt. Men denne oversikten kan brukes med gode resultater, om man i tillegg har en etologisk klassifisering av de enkle primær og sekundærkomplikasjonene som er satt opp, så vil man kunne bruke denne fremstillingen til å orientere seg i behandlingen, og belyse behandlingsprosedyren, og kvalitetssikre metoden. Inndeling av primær og sekundærkomplikasjoner på følgende side viser en systematisk oppstilling av problemområder og inndeling etter diagnose (P) eller sekundærkomplikasjon (S). Terje Haugaa 20 04 Side 123
Inndeling av primær og sekundærkomplikasjoner. DIAGNOSE SEKUNDÆR KOMMENTAR Smerter i legg (m.tib.ant), smerter i midtfot, FHL, hoftesmerter. Navicularefiksering (S) Fettvevssvinn (P) Funksjonell pes plano valgus (P) Digitus malleus (S) Funksjonell pes plano transversus (P) Hælsmerter, knesmerter, leggsmerter Mediale knesmerter, laterale knesmerter, FHL. Bursitis, clavi, callositeter. Økt belastning på tverrbuen. Morton`s, hallux valgus, leggsmerter, retraksjon, clavi, callositeter. Er sjeldent en primærkomplikasjon, er oftest en sekundærkomplikasjon som følge av eksterne faktorer i sko, som gir cloce packed position av foten. Hælens støtdemping opphører eller begrenses. Oftest en sekundærkomplikasjon til eksterne faktorer som sko. Funksjonell PPV er et misforhold mellom kraft og vekt. Er en tilstand som alltid er sekundærkomplikasjon. Endringer i aponeurosen, og økt vinkel mellom met phal. Er en tistand som fremprovoseres ved konkaviteter fra skoene. Metatarsalknoklene compliance tilpasses underlaget. Funksjonell Morton`s metatarsalgia (P-S) Hælspore (P) Hælsmerter, stress smerter lateralt i foten. Forfotssmerter, Navicularefiksering, anteriøre knesmerter Er i hovedsak en sekundærkomplikasjon til pes plano transversus, og konkaviteter i skoene. Er oftest en følgetilstand av feil vinkel i foten under heelstrike. Harde binnsåler, feil hælvinkel. Beinhinnebetennelse (S) Lateralt overtråkk (P) Hoftesmerter (S) Knesmerter, forfotssmerter. Navicularefiksering, lateral leggsmerter (peroneus), mediale knesmerter. Hælsmerter, knesmerter, leggsmerter, og forfotssmerter Tilstanden er hemmende i aktivitet, og er en sekundærkomplikasjon til overbelastning av leggens muskler slik som sko med skaft. Tilstanden er en sekundærkomplikasjon som følge av eksterne faktorer. Hoftesmerter er ofte en sekundærkomplikasjon til aksiale endringer. Alle disse forhold påvirkes av eksterne faktorer, og kan dermed gi en annen utgang av behandlingsresultatet hvis disse faktorene ikke er kartlagt. Terje Haugaa 20 04 Side 124
Biomekanikk og biodynamikk. Bios betyr liv, og biomekanikken omhandler mekaniske prinsipper i levende organismer. Man kan skjelne mellom biomekanikk applisert på muskler, ben og ledd på den ene side, og mekaniske forhold i de enkelte vev, for eksempel i benvev eller sener på den annen side. Mekanikken kan inndeles i statikk og dynamikk. Biostatikken omfatter organismens forhold under statiske betingelser (i ro), mens biodynamikken gjelder forholdene ved bevegelse. Biodynamikken inndeles i bevegelseslære (kinesiologi), arbeidslære (ergonomi), hvorledes kraft påvirker bevegelse (kinetikk), og læren om kroppsbevegelse (kinematikk). I dette kapitlet skal vi se på de vitenskaplige forskninger som er gjennomført innen noen grunnleggende mekaniske prinsipper som er en forutsetning for forståelsen av biomekanikken. Gangavviklingen må inndeles i: gange med sko, og gange uten sko. Normal gange (uten sko) betyr overføring av kroppsvekten fra en underekstremitet til den andre i en syklisk bevegelsesform. Perioden fra hælen når underlaget (heel strike), og til den samme fot igjen har en heel strike, representerer en kompleksitet av hendelser som blir gjentatt mange ganger. Perioden kalles gangsyklus (gait cycle) og kan inndeles i to hovedfaser, ståfasen (stance phase - vektbærende) og svingfasen (swing phase ikke vektbærende). Fot-/ankelmekanismer sørger under normal gange (uten sko) for mange funksjoner: - I tidlig stance phase dorsalflekteres 1.tå, og windlassfunksjonen aktiveres, og derved dempes støtet som kroppsvekten påfører underekstremiteten. Fot-/ankelmekanismer sørger også for tilpassning til et ujevnt underlag (se definisjon på underlag). - Gjennom hele stance phase sørger fot-/ankelmekanismer for å gi en stabil basis som kroppsvekten kan bevege seg over, samtidig som de absorberer rotasjonen fra kroppsdelene over. - I sen stance phase sørger fot-/ankelmekanismer for frasparket (push off) som fører dette benet over i swing phase. Under hele stance phase virker det en kraft mellom foten og underlaget. Dette er en bakkereaksjonskraft ( ground reaction force (GRF)). Før vi går inn i de forskjellige forskningene som er gjennomført, kan det være nyttig å se på noen grunnprinsipper for slike krefter, slik at vi lettere kan forstå fotens reaksjon på disse. Terje Haugaa 20 04 Side 125
Mekanikk er en empirisk vitenskap (emp`irisk -, adj.; som grunner seg på erfaring: empiriske vitenskaper [av gr., se -isk]). Gjennom tiden er legemer blitt observert, observasjonene er summert og bearbeidet til lover. Sir Isac Newton summerte sine observasjoner i 1686 med disse tre berømte lover: Treghetsloven Et legeme forblir i ro eller jevn bevegelse inntil en ytre kraft virker på det. Dynamikkens grunnlov Når en ytre kraft virker på et legeme, vil dette akselerere i den retningen kraften virker. Akselerasjonen vil alltid være proporsjonal med kraftens størrelse. Loven om kraft og motkraft For hver kraft som virker på et legeme, er det alltid en like stor kraft som virker i motsatt retning, en motkraft. Ut fra treghetsloven definerer vi ordet kraft: En kraft er det som forandrer eller fører til forandring av legemets tilstand i ro eller i en jevn bevegelse. De kreftene som vi er interessert i, er de kreftene som virker mellom underlaget (skoen eller innleggsålen) og foten ved gange og når vi står, bakkereaksjonskraften (GRF), og de kreftene som virker ved tensjon i muskulatur og ligamenter. Terje Haugaa 20 04 Side 126
Hva er biomekanikk, biostatikk, og biodynamikk. BIOMEKANIKK BIOSTATIKK BIODYNAMIKK I RO Kinesiologi Ergonomi Pediografi Speilkasse Gipsavstøp Leddtest *Gange uten sko Gulv - underlag Kinetikk Kinematikk *Gange uten sko gjelder brukere fra Vesten, og ikke kulturer som går barbent. Hos kulturer som går barbent er gange uten sko dynamisk. Aktivt avtrykk Windlasstest Ganganalyse med sko Slitemerkene på skoene Sko Kinesiologi: Ergonomi: Kinetikk: Kinematikk: Bevegelseslære Arbeidslære Hvordan kraft påvirker bevegelse Læren om kroppsbevegelse Terje Haugaa 20 04 Side 127
Ordforklaringer - definisjon: Fotens underlag: Den første flaten foten har kontakt med. Antagonist, motmuskel; en muskel som har motsatt virkning sammenliknet med en annen muskel. bi'omekanikk, en, [ Definisjon] studiet av hvordan mekanikkens lover gjør seg gjeldende i menneskekroppens bevegelsesapparat (særl. i forb. med å erstatte skadde kroppsdeler med proteser) dynami'kk, en, [ Definisjon] læren om legemers bevegelse under påvirkning av krefter. stati'kk, en, gr., [ Definisjon] likevektslære, læren om krefters og legemers likevekt Synergist, muskel som virker sammen med en annen. kineti'kk, en, gr., [ Definisjon] læren om bevegelser med hensyn til de krefter som fremkaller dem, dynamikk (jf. kinematikk) kinemati'kk, en, gr., [ Definisjon] læren om legemers bevegelse i rom og tid uten hensyn til de krefter som fremkaller bevegelsen (jf. kinetikk) ergonomi', en, [ Definisjon] forskning i, og tilrettelegging av, arbeidsog miljøfaktorer ut fra menneskenes biologiske forutsetninger bioteknologi, kroppsvern ekse'ntrisk, adj., [ Definisjon] som ligger utenfor sentrum som avviker fra vanlig skikk og bruk underlig, overspent, forskrudd i forb. eksentriske sirkler, sirkler som skjærer hverandre og ikke har felles sentrum (jf. konsentrisk) synt`ese -n, -r [ Definisjon] sammenfatning av enkeltheter til en helhet (mots. Analyse). Terje Haugaa 20 04 Side 128
Definisjon av begrep: Applisert: anvende: applisere en regel på et spesielt tilfelle [ty., lat.; av ad II og plicare bøye] Abduksjon av foten: Bevegelse rundt en vertikal rotasjonsakse. Foten vender bort fra kroppens midtlinje. Adduksjon av foten: Bevegelse rundt en vertikal rotasjonsakse. Foten vender inn mot kroppens midtlinje. Inversjon av foten: Bevegelse rundt coronalaksen. Plantarflaten av foten dreies inn mot kroppens midtlinje Eversjon av foten: Bevegelse rundt coronalaksen. Plantarflaten av foten dreies ut fra kroppens midtlinje Plantarfleksjon av foten: Foten beveges rundt den transversale akse i ankelleddet. Fotens distale aspekt beveges bort fra leggen. Dorsalfleksjon av foten: Foten beveges rundt den transversale akse i ankelleddet. Fotens distale aspekt beveges mot leggen. Supinasjon av foten: Sammensatt bevegelse hvor foten adduseres, inverteres, og dorsalflekteres samtidig. Pronasjon av foten: Sammensatt bevegelse hvor foten abduseres, everteres, og plantarflekteres samtidig. Coronalaksen: Tidligere nevnt som fotens langsgående akse (longitenduinal). Desmitis: Leddbandsbetennelse sko skal: å verne foten mot fysiske - kjemiske - temperaturmessige ytre påvirkninger. underlaget til foten: Den første kontaktflaten foten møter ved hælimpakt. Det er da i praksis fotens møte med skoens indre flate. Støtabsorpsjon til foten: Materialet mellom den første harde flaten som kraften møter, og foten Compliance: Ettergivenhet Habituell : Stadig gjenvendende Normal gange er: Foten er abdusert i 15. Avviklingen går ut 1.tå. vektfordeling under gange: Vekten kommer fra crus til talus, og fordeler seg i to retninger: 1. Talus frem til naviculare, og fra naviculare til 1.2.3 cuneiforme, og fra cuneiformene ut til cuboideum. 2. Talus til calcaneus. I cuboideum møtes vekten fra begge retningene. Fra cuboideum forskyves vekten over torsjonslinjen til sesamoidene og ut 1.tå. Torsjonlinje på foten: Linje som vektoverføringen fra laterale side til mediale side av foten. Går fra tuberositas 5.metatarsal og skrått over til ossa sesamoidea Binnsåle på skoen: Såle som skoen bygges rundt, ligger ofte under dekksålen. Dekksåle på skoen: Såle som legges over binnsålen. Nåtling på skoen: Sømarbeidet på skoen Snørestykket på skoen: Der hvor snøringen er festet til nåtlingen. Gelenk på skoen: Skal gi skoen torsjonsstabilitet, og hindre nedtråkk av hælen på skoen Avlastning: Fordeling av trykk over størst mulig flate. Kavitet: Hulrom, fordypning Geometri: Linje, form Primærkomplikasjon: Årsak hovedårsak Sekundærkomplikasjon: Følgetilstand symptomer Intern: Med foten å gjøre Ekstern: Ytre faktorer å gjøre. Prospektive undersøkelser: Som man tror vil innfinne seg i fremtiden (forventet) Retrospektive undersøkelser: Tilbakeskuende som belyser fortiden. Terje Haugaa 20 04 Side 129
Reseptorer og leddbevegelse. (K.E. SCHREINER OG ALETTE SCHREINER)For å kunne samordne aktivitetene i kroppens mange organer på en tilfredsstillende måte, trenger sentralnervesystemet kontinuerlig informasjon tilbake fra de samme organer og fra omgivelsen. Denne feedback informasjonen til sentralnervesystemet formidles av spesialiserte sanseorganer, og informasjonen kalles for sanseinntrykk. Noen sanseorganer er bygd ene og alene med tanke på å registrere sanseinntrykk fra kroppens egne organer proprioceptive sanseinntrykk. Andre sanseorganer registrerer inntrykk fra våre omgivelser eksteroceptive sanseinntrykk. Hvert sanseorgan er spesielt følsomt for et bestemt proprioceptivt eller eksteroseptivt irritament. Den type irritament som lettest stimulerer et bestemt sanseorgan, kalles for sanseorganets adekvate stimulus. Temperatur (kulde - varme) er således det adekvate stimulus for sansecellene i huden, mens lydbølger er det adekvate stimulus for sansecellene i det indre øret. Signalene fra sanseorganene ledes til sentralnervesystemet gjennom afferente nervefibre [Nervefibre som fører impulser inn mot eller inn i sentralnervesystemet] som har sine cellelegmer i et spinalganglion eller et hjernenerveganlion. Den sanseopplevelse disse signalene forårsaker, er for en stor del bestemt av de områder i sentralnervesystemet som signalene ledes til. Noen av kroppens sanseorganer er høyt spesialiserte og står utelukkende i sansningens tjeneste. Eksempler på slike sanseorganer er øyet og øret. Andre organer derimot kan ha mange oppgaver. Et slikt organ er huden som foruten å være et meget viktig sanseorgan, også har beskyttende og temperaturregulerende oppgaver. Muskel-fascieslynger i kroppen og forståelse av funksjon Betydningen av samspillet på innveving av muskler og fascier som danner kryssende slynger i kroppen har vært kunnskaper som ble belyst i de gamle anatomibøkene til Dr. Screiner (i dag Dahl, Olsen, Rinvik) for ca 30 40 år siden, som om denne forståelsen har mindre relevans i dag. I den siste tide så har kunnskapen dukket opp igjen gjennom fysioterapeut, senere anatom Andry Vleeming. Han beskriver i en detaljert rapport at det er ikke slik vi har lært at en muskel har et utspring fra en knokkel og feste til en annen, og at muskelen utfører isolerte kontraksjoner. Det er mye mer innfløkt sammensatt system, hvor fascier forbinder store muskelgrupper sammen til funksjonelle enheter. Trond Wiesener (Høyskolelektor i manuell terapi), gjengir noen momenter fra forskningen til Andry Vleeming som belyser den longitudinale muskel-tendo-sasciale slynge er et samspill av m.erector spinea helt fra occiput, gjennom feste på sacrum som er innvevd i det sacrotuberale ligament, over i m.biseps femoris til proximale fibulahode og i den sterke fascien til peroneusmusklene. M. Peroneus longus vet vi har overgang til m.tibialis anterior på basis av 1. metararsal og 1. cuneiforme. Derved oppnåes en slynge under foten som er med på å skape energi ved fotens bevegelse under gange. Terje Haugaa 20 04 Side 130