Marine ressurser et kjempepotensial for Norge



Like dokumenter
Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

SIG Seaweed Workshop 2 MARKET

Taredyrking som klimatiltak

Et nytt haveventyr i Norge

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Havet som matfat i globalt perspektiv

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Dyrking av tare i IMTA

Havet som matfat i globalt perspektiv

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

Hva kan tang og tare brukes til?

HVORDAN KAN OFOTEN-REGIONEN BIDRA TIL VERDISKAPING FRA BIOMARINE NÆRINGER I NORGE? Karl A. Almås, Ph.D Styreleder SINTEF Nord AS

Norge verdens fremste sjømatnasjon

NCE Aquatech Cluster. havbruksteknologi for framtida. Noralf Rønningen

Formålene til Norsk Algeforening

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Matproduksjon og verdiskapning

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Hvordan redusere utslipp av klimagasser. Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Sjømat Norge

ET HAV AV MULIGHETER

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

13. Desember Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Høstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050"

Havrommet biomarine potensialer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Tenke globalt, handle lokalt

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Taredyrking som klimatiltak

Ny marin satsing og forskningsagenda

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Stø kurs eller full brems?

ANSVAR OG MULIGHETER. Utsikter for global vekst i havbruksnæringen. Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Marine næringer i Nord-Norge

Marin næring Innovasjon Norge

Helgelandskonferansen 2014

Value propositions i nordisk marin sektor

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

Forrett og krydder til din portefølje. Trondheim 19. september

Samspill med næringen for innovative løsninger

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Havbruk fremtidens industri for Norge? Fra 90 til 550 milliarder

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Forrett og krydder til din portefølje. Bodø 26.september

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

1 million tonn laks, - og hva så?

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg,

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene Anders Sæther

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Havbruksutvikling og distriktsutvikling

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Dyrking av tare i IMTA

BIOTEK2021 for NMBU. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Transkript:

Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1

Etter foredraget skal du vite at Tare kan bli viktig framtidsnæring i Norge Vi har alle forutsetninger for å utvikle en tareindustri Globale utfordringer og regional verdiskaping kan besvares med tare 2

Verdens befolkningsutvikling mot 2050 10 000 000 9 000 000 8 000 000 32% økning 7 000 000 1000 mennesker 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 1800 1850 1900 1950 2000 2050 År Kilde: UN population division, "World population prospects, The 2012 Revision" 3

"Food gap challenge" mot 2050 69% økning i matproduksjon nødvendig Endringer i kostholdsvaner Befolkningsvekst Befolkning 2006 Ekstra befolkning i 2050 Kilde: World Resources Institute (2014) Creating a Sustainable Food Future 4

Paradokset i globalt matkonsum Like stor primærproduksjon på sjø og land 98% av matkonsumet er landbasert produksjon, 2% er sjøbasert 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Land Sjø Net primary production (Carbon weight) Land Food consumption (calories pr capita pr day) Kilde: Field et al. (1998), Science 281, 237, Longhurst et al. (1995) : J.Plankt Res, vol 17, Ø. Lie: Marlife presentation and FAOSTAT 5

Klimautfordringen Rundt25% av klimagassutslipp fra matproduksjon Landbruk er klart største kilde til utslipp FAO fokuserer primært på landbruk for økt matproduksjon Norge følger FAOs prioriteringer Prioriterer vi riktig? Kilde: US EPA (2011), Vermeulen et al. (2012), ccafs.cgiar.org, FAO statistisk årbok 2013 6

Kina Peru Indonesia US Chile Japan Russland India Norge Største produsenter globalt Villfanget fisk I sjø gj.snitt 2003 2012 Global sjømatproduksjon 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Villfanget Havbruk Sjø Brakkvann Innland/ferskvann Kilde: FAO FishstatJ 30 25 20 15 10 5 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Produksjon (millioner tonn) Norge Kina Chile Japan UK Andre 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Produksjon (millioner tonn)) 7 Global produksjon 2011 (millioner tonn) Global produksjon 2011 (millioner tonn) Fisk Tare Største produsenter globalt Fiskeoppdrett I sjø, 2012

Forenklet illustrasjon av energi i marin næringskjede 1 500.000 Fremtidens fiskeri Energi "subsidier": 100 10.000 1000 10 100 Kilde: Prof Anders Endal, NTNU

Lavtrofisk fangst 600 000 Fangst av antarktisk krill Teknologi gjorde oss store på krill For dyreplankton i NØS vil samme type kvote gi en fangstdobbelt så stor som dagens fiskeri Tonn fangst 500 000 400 000 300 000 200 000 Total Norge 100 000 0 1970 1980 1990 2000 2010 År Kilde: FAO statistics Kilde: SINMOD (SINTEF beregninger av Calanus finmarchicus biomasse i NØS) 9

DKNVS/NTVA Scenario 2050: Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 600 Milliarder kroner 500 400 300 200 100 Høyproduktive sjøarealer Marine alger / tare Nye arter Leverandørindustri og fór Marine ingredienser Oppdrett laks/ørret 0 1999 2010 2030 2050 Fiskeri DKNVS/NTVA (Olafsen et al., 2012) NSTTT Norsk senter for tang og tareteknologi

Hvorfor satse på tare? 11

Industriell tareproduksjon i Norge Vi har areal som kan disponeres politisk. "Seaweed bed" areal (høsting): 8.000 km 2 Innenfor grunnlinja (dyrking): 125.000 km 2 Vil simulere regional verdiskaping Vil bidra til grønt skift i økonomien Kilde: Gundersen et al. 2011, Niva 12

Industrialisere taredyrking Etablere kunnskapsbase for industrialisering. Stimulere hele verdikjeden. Leverandørindustrien til marine næringer er vår base for industriutvikling. 13

Fremtidig verdiskaping i tareindustrien 40 Lofoten Arealbruk: 1200 km 2 1.1 0.2 Arealbruk: 250 km 2 8 4 Salgsverdi (mrd NOK) 20 Volum (mill tonn) 2010 2030 2050 Kilde: DKNVS/NTVA (Olafsen et al., 2012)

Status taredyrking i Norge Industri: Folla Alger Ocean Future Seaweed Energy Solutions Algea Seaweed Hortimare/Sulefisk Austevoll Seaweed Farm Ocean Forest Smartfarm Forskning: AkvaplanNiva Bioforsk and GIFAS Val Videregående Skole SINTEF Fiskeri og havbruk AS NTNU Inst. Biologi Møreforsking Norges Vel Forskning økosystem: UiO, UiB, Niva, HI Sea Weed Production NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi

Status prosessering av tang og tare i Norge Industri: Ocean Future Nesset Sjømat AS Bygda 2.0 Seaweed Energy Solutions Biotrål Frøya Tare Algea Seaweed AS Austevoll Seaweed Farm FMC BioPolymer Alginor Forskning: UiT Bioforsk SINTEF Materialer og kjemi SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Energi NTNU Inst. Bioteknologi Møreforsking NIFES NMBU AlgiPharma NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi

Den store, norske, marine muligheten: Fra oljeeventyr til tareeventyr? Oljeeventyret var en politisk styrt prosess Bioøkonomi kan utvikles etter en historisk bevist modell. Skal vi bestemme oss for å realisere muligheten? Foto: Det norske Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk AS 17