Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016



Like dokumenter
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Samfunnsfag

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

Du vet hva som former landskapet. Du vet hva allemannsretten er. Geografi kap Du kjenner til fornybare og

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan: Samfunnsfag

Lokal læreplan 10. Trinn

Årsplan i ----Samfunnsfag Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Kommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

LOKAL LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Årsplan i samfunnsfag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 9. TRINN SKOLEÅR

Samfunnsfag 9. trinn

Kunne beskrive avkoloniseringen sin gang Kunne forklare og drøfte årskaker og konsekvenser av avkoloniseringen

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Peter Sve, Anniken Løvdal og Kristian Stensgård

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Lokal læreplan i samfunnsfag Trinn: 10 ( ) Arild Gulbrandsen, Alf Tor Abrahamsen og Aina W Bjelland

Årsplan samfunnsfag 8. klasse

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

Grunnleggende ferdigheter

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag

Samfunnsfag 10.kl / 2017

Årsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019

Uke: Tema: Læreplanmål Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: Kjennetegn på måloppnåelse: Norge og Norden

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.

Obj103 KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Filmar - Læreboka om Tyskland si etterkrigshistorie

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

[ 12. sept 2018] Års- og vurderingsplan. Samfunnsfag. Selsbakk skole 10.trinn. skoleåret

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole TRINN:10. FAG: Samfunnsfag

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Samfunnsfag 8. trinn

Transkript:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eget syn - Gjøre rede for politiske institusjoner i Norge og rollefordelingen mellom de politiske institusjonene - Gi eksempler på hva samarbeid, medvirkning, demokrati og deltakelse betyr nasjonalt, lokalt, i organisasjoner og i skolen - Bruke samfunnsfaglige begreper i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy og bygge videre på andres bidrag - Identifisere samfunnsfaglige argument, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheter og konsekvenser når en offentliggjør noe på Internett - Bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon Kjennetegn på måloppnåelse 10.trinn Argumentere for egne politiske synspunkter Kan sammenligne norsk politisk organisering med styreformer i andre land Beskrive på hvilke måter du nå og senere kan påvirke samfunnet politisk lokalt, i organisasjoner og i sk olen. Reflektere rundt hva samarbeid og demokrati innebærer, lokalt, i organisasjoner og i skolen. Skal kunne velge ut det mest hensiktsmessige digitale verktøyet og beherske sentrale fagbegreper, for å presentere ulike tema/kompetansemål. Bruke statistiske kilder til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnet. Læringsmål Du skal kunne forklare forskjellen på de tre politiske nivåene i Norge, samt Sametinget. Du skal kunne beskrive maktfordelingsprinsippet og forklare hva stortinget, regjeringens og domstolene sin oppgave er. Du skal vite forskjellen på lokal-, nasjonal- og internasjonal politikk Du skal kunne forklare hva som kjennetegner høyre-, sentrum og venstresiden i politikken Du skal kunne forklare hva alle politiske partier i Norge står og hvem som er leder Du skal kunne vite hvordan du bruker stemmeretten din, og hvordan valgsystemet fungerer i Norge kontra USA Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjøre rede for politisk innflytelse og maktfordeling i Norge. Du skal kunne forklare ulike regjeringstyper og vite hvilken vi har i Norge nå Du skal kunne minst 5 argumenter for hvorfor politikk og demokrati er viktig for menneskerettigheter.

PERIODE 2: UKE 41-46 Det moderne Norge og urbefolkning Kompetansemål Finne døme på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og diskutere hvordan samfunnet kunne ha vorte dersom disse hendelsene hadde utvikla seg annerledes. Gjøre greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Norge i dag Drøfte viktige omveltinger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltinger Presentere hovedtrekk ved historia og kulturen til samene fra midt på 1800-talet til i dag, forklare konsekvenser av fornorskingspolitikken og samenes kamp for rettighetene sine. Skape fortellinger om menneske fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påverkar tanker og handlinger Kjennetegn på måloppnåelse Vise hvordan Norges posisjon og allianser under 2.VK ble sentralt for utviklingen av Norge etter 1945 Kunne forklare fremveksten av det moderne Norge og utviklingen av velferdssamfunnet. Kunne sammenlikne denne med andre land. Eleven skal kunne reflektere over og belyse hvordan et utvalg samfunnsendringer åpner for nye endringer Kunne definere hva en same er og kunne definere og kjenne forskjellen på begreper som urbefolkning, minoritet, folkegruppe. Peke på hvordan den Norske stat har behandlet samene gjennom historien. Læringsmål Samanlikne mellomkrigstid i Norge med Europa og USA fra 9.trinn. Kunne beskrive de ulike elementer som ga grunnlag for økonomisk vekst og velferd i etterkrigstiden Kunne beskrive Norges posisjon de siste 100 år i forhold til omverdenen. Forklare hvilen betydning oljen har for Norge Kunne sammenligne ungdomstid før og nå Få en oversikt over forholdet mellom nordmenn og egne minoriteter og hvordan dette har endret seg over tid. Kunne reflektere over hvordan demokratiske Norge kunne tillate overgrep mot deler av befolkningen Kunne redegjøre for Kautokeinoopprøret

Periode 3: 46 51 Bærekraftig utvikling Undersøke korleis menneske gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verda og drøfte premisser for bærekraftig utvikling. Undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt. Beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Norge, og gjøre greie for rettighetene til forbrukerne Bruke statistiske kjelder til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger og vurdere om statistikken gjev pålitelig informasjon Kjennetegn på måloppnåelse I et globalt perspektiv kunne undersøke hvordan mennesker i ulike verdensdeler benytter seg av sine ressurser. Kunne redegjøre for hvordan et land er og forblir levedyktig. Undersøke og drøfte hvordan bærekraftig utvikling er i konflikt med ressursutvikling. Kunne undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser og se på konsekvensene dette får for vår verden. Sammenligne matforbruk mellom rike og fattige land, og gjøre rede for hvorfor disse endringene har skjedd, samt reflektere over hvilke konsekvenser dagens forbruk har på miljøet. Bruke statistiske kilder til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnet. Forklare begreper som bærekraftig utvikling, co2, drivhuseffekten, global oppvarming, ikke-fornybare ressurser, fornybare ressurser, økosystem, økologi, primærproduksjon, biosfære, Kunne se og forklare konsekvens av ressursbruk og rovdrift på økosystemet og derved klima. Reflektere over hvordan man skal kunne holde et akseptabelt forbruk, også tatt i betraktning at land i den 3. verden skal øke sitt forbruk

Periode 4: Uke 2-7 Levedyktige samfunn, tredje verden og bistand Skape fortellinger om menneske fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påverkar tanker og handlinger Undersøke hvordan menneske gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verda og drøfte premisser for bærekraftig utvikling. Undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt Reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved å hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og diskutere kildenes formål og relevans Bruke statistiske kjelder til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger og vurdere om statistikken gjev pålitelig informasjon. Kjennetegn på måloppnåelse Kunne skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn og fortid og nåtid, og vise hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger. Gjøre rede for og sammenligne geografiske særtrekk ved de ulike verdensdelene. I et globalt perspektiv kunne undersøke hvordan mennesker i ulike verdensdeler benytter se g av sine ressurser. Kunne redegjøre for hvordan et land er og forblir levedyktig. Undersøke og drøfte hvordan bærekraftig utvikling er i konflikt med ressursutvikling. Du skal kunne plassere verdensdelene Sør-Amerika, Nord-Amerika, Asia, Oceania, Afrika og Europa geografisk. Du skal kunne forklare hva BNP er (brutto nasjonal produkt) og hvordan man kan bruke dette som et mål for levedyktigheten til et land Du skal kunne forklare hva som kjennetegner et I-land og U-land. Kunne se sammenhengen mellom forbruk, naturødeleggelser og klimautvikling lokalt, nasjonalt og globalt. Kartlegge variasjoner i levekår i ulike deler av verden, forklare de store forskjellene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jevnere fordeling Kunne redegjøre for begrepet bærekraftig utvikling

Periode 5 Uke 9 14 Kald krig Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på 1900- og 2000-tallet Drøfte betydningsfulle samfunnsomveltninger i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger Kjennetegn på måloppnåelse: Kunne reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder, diskutere formål og relevans til kildene Vise hvordan Norges posisjon og allianser under 2.VK ble sentralt for utviklingen av Norge etter 1945 Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne vurdere hvordan geopolitiske forhold kan skape konflikter og spenning i verden. Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne peke på årsaker og konsekvenser av den aktuelle konflikten. Kunne vise hvordan hendelser kan fremstilles forskjellig, og drøfte hvordan interesser og ideologi påvirker synet på hva som er sannhet og fakta. Du skal vite bakgrunnen for, hva som skjedde og virkningene av minst en av disse konfliktene: Koreakrigen, Berlin deles, Cubakrisen og/eller Vietnamkrigen. Du skal vite hva perestrojka og glasnost er Beskrive og forklare hvordan, hvorfor og konsekvensene av at Sovjetunionen og USA delte verden. Bruk minst en av følgende konflikter som eksempel: Koreakrigen, Berlin deles, Cubakrisen og/eller Vietnamkrigen

Periode 6, uke 15 17 Midtøsten, Sort gull Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på 1900- og 2000-tallet Vise hvordan hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som oppleves som fakta og sannhet Reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved å hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og diskutere kildenes formål og relevans Identifisere samfunnsfaglige argumenter, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheter og konsekvenser ved offentliggjøring på Internett Kjennetegn på måloppnåelse: Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne vurdere hvordan geopolitiske forhold kan skape konflikter og spenning i verden. Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne peke på årsaker og konsekvenser av den aktuelle konflikten. Kunne reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder, diskutere formål og relevans til kildene Identifisere samfunnsfaglige argument, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheterog konsekvenser når man offentliggjør noe på Internett Du skal kunne definere Midtøstens plassering geografisk. Du skal gjøre rede for religiøse, geografiske og ideologiske årsaker til at konflikter har brutt ut i dette området. Du skal være kildekritisk og kunne redegjøre for hvem som har skylden i konflikten mellom Israel og Palestina

Periode 7, uke 18 23 Terror/Midtøsten Drøfte betydningsfulle samfunnsomveltninger i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på 1900- og 2000-tallet Kjennetegn på måloppnåelse: Kunne vise hvordan hendelser kan fremstilles forskjellig, og drøfte hvordan interesser og ideologi påvirker synet på hva som er sannhet og fakta. Kunne forklare og diskutere hvordan imperialisme er en av årsakene til fattigdom og vanstyre i den tredje verden. Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne vurdere hvordan geopolitiske forhold kan skape konflikter og spenning i verden. Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne peke på årsaker og konsekvenser av den aktuelle konflikten. Drøfte konsekvenser av brudd på menneskerettigheter. Og kjenne til flere menneskerettighetsorganisasjoner og deres arbeid Presentere ulike forklaringer på årsakssammenhenger ved konflikten i Midtøsten Definere (forklare) hva som menes med terrorisme og vise til konkrete eksempler på hva det er Forklare og gi eksempler på hvorfor terrorisme oppstår Vise refleksjon rundt begrepet terrorisme og kunne se ulike sider av konfliktlinjer