Nedre Eiker kommune Trygghet og samhold i 125 år

Nedre Eiker kommune Trygghet og samhold i 125 år ÅRsrapport2011 1

Fagernes Trondheim Bergen Hallingdal Hønefoss Nedre Eiker Oslo Gardermoen Stockholm Hokksund Notodden Kongsberg Innhold 4 Ordførerens kommentar 5 Rådmannens kommentar 6 Politisk organisering og ledelse 8 Adminstrativ organisering og ledelse 9 Året som gikk 10 Årsberetning 12 Kostra Larvik Kristiansand 14 Investeringsregnskapet 15 Balansen 16 Arbeidskapital og likviditet Gjeld 17 Utvikling i frie inntekter 18 Økonomisk stilling 19 Ansatte 20 Sykefravær 21 Innbyggere og folketallet 22 Kart 23 Sentraladministrasjon 25 Oppvekst 31 Kultur og fritid 35 Helse og omsorg 40 NAV Sosiale tjenester 43 Tekniske tjenester 48 Nedre Eiker kirkelige fellesråd Nedre Eiker kommune Tlf. 32 23 25 00 Besøksadresse: Rådhusgata 2 3050 Mjøndalen Postadresse: Postboks C 3051 Mjøndalen Drammen www.nedre-eiker.kommune.no Moss Halden Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Portrett politkere/ansatte: Nedre Eiker kommune Grafisk formgivning: Nedre Eiker kommune Trykk: Eiker Trykkeri AS, 3300 Hokksund Göteborg Nedre Eiker kommune ligger ved den vakre Drammenselva og har kommunene Øvre Eiker og Drammen som nærmeste naboer. Kommunens historie er preget av industriens framvekst og tilbakegang. I middelalderen fantes det møller og sagbruk som produserte for eksport. Senere ble det etablert spikerverk, teglverk, kalkovner, gummivarebedrift og et stort spinneri. Det ble for første gang registret tømmerfløting i 1349. Da treforedlingsindustrien vokste fram for 100 år siden ble Nedre Eiker en industrikommune av dimensjoner. Rundt 1970 ble de fleste av våre tradisjonsrike bedrifter nedlagt og tømmeret forsvant fra elva. Det ble starten på en endring fra et industristed til et sted hvor det satses på service og handel som næringsvei. I dag bor det rundt 23 000 innbyggere i Nedre Eiker kommune. fotografiene i årsrapporten Fotograf Torbjørn Tandberg fra Krokstadelva ble sluppet løs med kamera hvor han fikk i oppdrag å ta bilder av mennsker som bor og lever i Nedre Eiker kommune. Utgangspunktet har vært å se hva man fyller livet sitt med og hva man kanskje ikke tenker over: at kommunen er en naturlig del av hverdagslivet for alle fra vugge til grav. På skolene og barnehagene i Nedre Eiker er det barn fra alle verdenshjørner. Ved siste opptelling var det over 90 nasjonaliteter. Siden Bråta åpnet i 2005 har det blitt et lite samfunn hvor man kan tilbringe sin siste tid i livet. Marit Kvale er en av de som bor på Bråta i sitt 94. år. Hver torsdag går hun på dans sammen med naboer og venner. På Ryghkollen driver Bjørn Gevelt en av Buskeruds største smågrisproduksjoner. Fjøset hans rommer cirka 1000 griser i forskjellige størrelser. I perioder får han hjelp fra litauske Jurata. Hun er uerstattelig i sin omsorg for de små grisungene, som gjerne kommer opp til fjorten av gangen. Familien Støstad Kvale stortrives i skiløypene i eikerskogene. Så fort snøen kommer er familen ute på ski. Ved å bo på Langløkka kan de ta på seg skia i gangen og gå rett ut i lysløypa. Også speidergruppene i Krokstadelva og Mjøndalen stortrives i snøen ved Årbogen, og har mange treff her i løpet av vinteren. Unni og Moa Østbye Strand bor i Mjøndalen. I dette hjemme bobler kreativitet når Unni trykker, syr og skaper vesker, slips alt med en tanke om gjenbruk. Alt selges på internett og sendes ut til kjøpere fra hele verden. Elena fra St. Petersburg møtte den store kjærligheten i Per fra Norge. Hun pakket koffert og flyttet til lille Steinberg. I dag bor de ved elva og datteren Anne-Lise har i en årekke vært en ivrig riverdanser. I september 2011 ble lille Leah Sofie født, og hun er det fineste storebror Emil vet. Hver uke går mamma Maria Espegard med Leah på babysvømming og Emil besøker flitting Eknes svømmehall. Om fotografen Torbjørn Tandberg (1956) er født og oppvokst i Krokstadelva. Det er her han har tilbrakt det meste av sitt liv som barn, ungdom, og voksen. Kjennetegnet på bildene til Torbjørn er mennesker i beveglse og menneske i natur. Ved å være en av Norges mest kjente og prisbelønnede fotografer reiser han til alle verdenshjørner for å ta bilder - fra Frankrike til Uganda og selvfølgelig til Nedre Eiker som alltid vil være hjemme. www.ttfoto.no 2

3

Ordførerens kommentar Bent Inge Bye Ordfører i Nedre Eiker Arbeiderpartiet 2011 var et valgår. Det var valg til kommunestyrer og fylkesting. Valgresultatet og forhandlingene som fulgte, ga et nytt politisk flertall i Nedre Eiker. Noen politikere ble tilfredse andre skuffet. Akkurat slik det alltid er etter valg. Men etter at vi har startet den politiske arbeidsdagen i hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret, konstaterer jeg at det hviler et konstruktivt samarbeidsklima i det politiske miljøet i Nedre Eiker. Vi kan være uenige i enkeltsaker og om enkelte veivalg og bryne hverandre på forskjellige standpunkter og meninger. Det kan være fruktbart og virker styrkende i den demokratiske prosessen. Det overordnede for alle politikere i Nedre Eiker er å legge grunnlag for best mulig utvikling for kommunen og innbyggerne. Dette kom klart til uttrykk da kommunestyret i fjor høst behandlet budsjettet for 2012. Det var full enighet om driftsbudsjettet, men noen ulike prioriteringer når det gjaldt investeringsbudsjettet. Kanskje ikke så overraskende. Mye av forklaringen ligger i den økonomiske situasjonen for Nedre Eiker kommune. Vi gikk inn i 2011 med et overskudd fra 2010 og gjennom året holdt vi kontroll på økonomien. Men bedringen må også forklares med større statlige overføringer. Nedre Eiker har kommet heldigere ut enn tidligere. Det såkalte rammetilskuddet har økt, men det har også oppgavene. Et eksempel på det er ansvaret for barnehagene. Tidligere ble driften av barnehagene støttet gjennom øremerkede tilskudd. Nå ligger barnehagene i rammestilskuddet. Erfaringen fra 2011 forteller oss at dette har ført til en underfinansiering med de konsekvenser det har for økonomien i kommunen. Omleggingen har gjort det mer uforutsigbart og kan begrense vår handlefrihet. I løpet av 2011 har vi også nedlagt et stort arbeid med kommuneplanen. Pekt på områder i kommunen som er egnet for boliger, hytter eller næring eller som bør vernes. Som lokalpolitikere har vi pekt på hva vi mener bør prioriteres innen vår kommune. Vi opplevde så at det kom innsigelser til våre planer både fra Fylkesmannen og Drammen kommune. Det førte til vi måtte legge bort flere av planene og endre vår foreslåtte kommuneplan. Dette har vært frustrerende og begrenset den lokale handlefriheten. Nettopp handlefrihet er viktig med tanke på politikernes muligheter for utvikling av kommunen, da spesielt når det gjelder investeringer. I løpet av 2011 er det blinket ut flere store og økonomisk krevende investeringsprosjekter. Det er nok å nevne nytt sykehjem og modernisering/utbygging ved Solberg skole. Samarbeid er et nøkkelord når vi skal forklare resultatet for 2011. Politikerne kan legge premisser og rammer for utviklingen, men det er kommunen som organisasjon og de ansatte som er det utøvende leddet. Uten de ansattes positive medvirkning, ville vi ikke ha oppnådd det gode resultatet. Kommunal Rapport satte i et nummer i 2011 Nedre Eiker under lupen og konkluderte med at det drives meget effektivt og rimelig. Det ble konkludert med at det produseres mye med begrensede økonomiske ressurser. Denne rosen er vel fortjent. Når vi ser på den innsatsen som har vært nedlagt innen helse og omsorg, på sosialsektoren, innen barnehager, SFO og skolene, innen tekniske tjenester, innen kultur og administrasjonen for øvrig, må jeg si jeg er imponert. Ansatte fortjenester ros og en stor takk for innsatsen i 2011. Bent Inge Bye Ordfører Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars 2012 4

Rådmannens kommentar Bengt Nystrøm Rådmann Nedre Eiker kommune Fra mitt ståsted viser årsrapporten for 2011 at Nedre Eiker kommune fortsetter den positiven utviklingstrenden. Arbeidet med økonomistyring og økt kvalitet i tjenestene har gitt gode resultater selv om det fortsatt er noen tydelige utfordringsområder. I 2009 ble Nedre Eiker kommune en ROBEK kommune og det ble laget en strategiplan med en målsetting om å være ute av registeret i løpet av 2013. Tallene fra 2011 viser at dette kan vi nå klare ett år før tiden. Netto driftsresultat for 2011 ble 2 % og er forbedret fra fjoråret samtidig som vi har nådd kvalitetsmålene på flere områder. Likevel har det i 2011 vært to områder, barnehager og barnevern, som har vært svært utfordrende. Begge disse områdene har barn som hovedområde og barna er vår felles framtid. Nedre Eiker kommune har for få barnehageplasser i forhold til etterspørselen. Med et endret finansieringssystem har det vist seg at den økonomiske rammen i 2011 ikke har holdt. Innenfor barnevern er utfordringene store og det er altfor mange barn i Nedre Eiker kommune som ikke får den omsorg av sine foresatte som de fortjener. Disse to områdene vil få økt fokus framover. Gledelig er det også å se at det er høy aktivitet på utbyggingsfronten. Det er mange år siden det har vært så hektisk byggeaktivitet i Mjøndalen sentrum dette vil skape et livligere og triveligere lokalsamfunn og gi rom for flere etableringer. Den positive utviklingen er skapt i fellesskap av ledelse, ansatte, organisasjonene, politisk nivå, næringsliv og foreninger. Et slikt samarbeid er den eneste farbare veien for fortsatt framgang for Nedre Eiker samfunnet. En stor takk til dere som har vært med oss i 2011 og takk til dere som fortsatt vil være med oss inn i framtida. Nedre Eiker kommune har fortsatt utfordringer med høyt sykefravær. Gledelig er det at sykefraværstallene er synkende, men det er fortsatt slik at vi ligger høyest i Buskerud. Flere virksomheter i Nedre Eiker kommune har imidlertid fått sykefraværet ned, noe som viser at kontinuerlig fokus og intensivt arbeid nytter. Bengt Nystrøm Rådmann Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars 2012 5

Politisk Organisering og ledelse frem til 11. oktober Nedre Eiker Kommunestyre 41 representanter Ordfører Kontrollutvalget 5 representanter Leder Stein Lier Hansen (Ap) Politisk sekreteriat Elly Therese Thoresen (H) Ordfører Knut Gjerde (FrP) Varaordfører Nedre Eiker Kommunestyre Kontrollutvalget 5 representanter 41 representanter H1 Utvalg for Sentraladministrasjon og tekniske tjenester Ordfører 11 representanter H2 Leder Stein Lier Hansen (Ap) Utvalg for Helse og omsorg Politisk sekreteriat 11 representanter H3 Utvalg for Oppvekst og kultur 11 representanter Formannskapet 11 representanter Partsammensatt utvalg 4 fokevalgte 3 ansattrepresentanter Leder Kaare Fredriksen (Ap) Leder Turid S. Thomassen (KrF) Leder Torkel R. Karlsen (FrP) Leder Elly Th. Thoresen (H) Leder Knut Gjerde (FrP) H1 Nedre Eiker Utvalg Kommunestyre for Ordfører H2 Kontrollutvalget 5 representanter Utvalg for Utvalg for Sentraladministrasjon og Helse og Leder omsorg Oppvekst og kultur tekniske 35 representanter tjenester Jack A. Humlebekk (H) 4 fokevalgte Politisk 11 representanter Organisering 11 representanter og ledelse 11 representanter etter 1111. representanter oktober 3 ansattrepresentanter Leder Leder Leder Leder Leder Kaare Fredriksen (Ap) Turid S. Thomassen (KrF) Torkel R. Karlsen (FrP) Elly Th. Thoresen (H) Knut Gjerde (FrP) Politisk sekreteriat H3 Formannskapet Partsammensatt utvalg Nedre Eiker Kommunestyre 35 representanter H1 Utvalg for Sentraladministrasjon og tekniske tjenester Ordfører 9 representanter H2 Kontrollutvalget 5 representanter Leder Jack A. Humlebekk (H) Utvalg for Helse og omsorg Politisk sekreteriat 9 representanter H3 Utvalg for Oppvekst og kultur 9 representanter Formannskapet Turid Partsammensatt S. Thomassen (KrF) Varaordfører utvalg 11 representanter Bent Inge Bye (Ap) Ordfører 4 fokevalgte 3 ansattrepresentanter Leder Thor Sigurd Syvaldsen (Ap) Leder Tor Orsteen (SV) Leder Monica Myrvold Berg (Ap) Leder Bent Inge Bye (Ap) Leder Bent Inge Bye (Ap) H1 Utvalg for Sentraladministrasjon og tekniske tjenester 9 representanter H2 Utvalg for Helse og omsorg 9 representanter H3 Utvalg for Oppvekst og kultur 9 representanter Formannskapet 11 representanter Partsammensatt utvalg 4 fokevalgte 3 ansattrepresentanter Leder Thor Sigurd Syvaldsen (Ap) Leder Tor Orsteen (SV) Leder Monica Myrvold Berg (Ap) Leder Bent Inge Bye (Ap) Leder Bent Inge Bye (Ap) 6

Politisk sektor I 2011 ble det avholdt sju politikerdager. Kommunestyret avholdt i tillegg ett heldagsmøte der budsjett for 2012 ble behandlet. I forbindelse med overgangen til ny kommunestyreperiode ble det i tillegg avholdt to kveldsmøter. Nytt kommunestyre ble konstituert den 11. oktober og den 26. oktober ble det valgt styrer, råd og utvalg for perioden 2011 2015. Den 5. november ble det avholdt folkevalgtopplæring for kommunestyret og hovedutvalgene over en hel dag. Formannskapet har i tillegg til sine faste møter deltatt på generalforsamling i Vestregionen og årsmøte i Rådet for Drammensregionen. Ny kommunestyreperiode Antall medlemmer i kommunestyret og hovedutvalg ble endret ved starten av ny periode. Kommunestyret ble redusert fra 41 til 35 medlemmer, mens hovedutvalgene ble redusert fra 11 til 9 medlemmer. Formannskapet har fortsatt 11 medlemmer. Kommunestyrets sammensetning Fra 11. oktober har kommunestyret slik sammensetning: 15 AP 12 H 5 FrP 1 SV 1 Krf 1 V. Bent Inge Bye fra Arbeiderpartiet ble valgt til ordfører for perioden 2011 2015. Turid Solberg Thomassen fra Kristelig Folkeparti ble valgt til varaordfører for samme periode. AP SV Krf og V har inngått et samarbeid og har flertall i kommunestyret. Temamøter/befaringer I tre møter i Utvalg for Oppvekst og kultur ble møtene avsluttet med befaring. Følgende steder ble besøkt: Hatten barnehage Veiavangen ungdomsskole Åsen skole Utvalg for Helse og omsorg har i slutten av ett møte avholdt befaring på Nye Berggården. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester har gjennomført sju befaringer i forbindelse med bygge- og reguleringssaker samt kommunale bygg. Folkevalgte har vært representert i følgende styrings-/prosjektgrupper: Buskerudbyen (ATM-utvalg og ATM-råd) Prosjekt rehabilitering Solberg skole Jury lyssetting av Mjøndalsbrua Oversikt over antall møter og saker behandlet i utvalgene Utvalg Antall møter 2011 Antall møter 2010 antall saker 2011 antall saker 2010 Kommunestyret 10 9 102 120 Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester 14 13 159 106 Utvalg for Helse og omsorg 10 9 61 49 Utvalg for Oppvekst og kultur 7 8 47 37 Formannskapet 13 12 94 87 + 1 arbeidsmøte over 2 dager (budsjett/økonomiplan) + 1 arbeidsmøte over 2 dager (budsjett/økonomiplan) Partsammensatt utvalg 5 5 20 16 Kontrollutvalget 8 7 47 35 Klagenemnda 6 7 14 23 Klagenemnd helse (nedlagt fra 1. januar 2012) 1 0 1 0 Flerkulturelt råd Nedre Eiker 4 7 19 19 Eldreråd 6 7 39 29 Råd for funksjonshemmede 6 6 40 38 Kommuneplanutvalget 3 3 7 7 Interpellasjoner 2 3 2 3 Låneutvalget 11 11 138 132 7

administrativ organisering og ledelse Rådmann Bengt Nystrøm Politisk sekretariat Eva Dammyr Etat Tekniske tjenester Øystein Følstad Samfunnsutvikling Kommunale bygg og eiendommer Renhold, kjøkken og kantine Bestiller kommunalteknikk Kommunalteknikk drift Kommuneskogene Personalseksjonen Jan Tore Skjørshammer Lønningskontor Etat Oppvekst og kultur Siri Sørensen Krokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen ungdomsskole Killingrud ungdomsskole Eknes ungdomsskole Sagstedbrua ungdomsskole Læringssenteret Kulturskolen Grinde barnehage Hatten barnehage Møllenhof barnehage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Stenberghaugen barnehage Vassenga barnehage Kultur og fritid Pedagogisk psykologisk tjeneste Økonomiseksjonen Liv B. Østberg IKT Etat Helse og omsorg Gro Gustavsen Tjenestekontoret Hjemmetjenester Institusjonstjenester Tjenester til utviklingshemmede Helsetjenester NAV Sosiale tjenester Spesialtjenester barn og unge 8

2011 Året som gikk Buskerudbyen et regionalt samarbeid om areal, transport og miljø Formålet med samarbeidsprosjektet Buskerudbyen er å fornye areal- og transportpolitikken i byområdene på strekningen Lier- Drammen-Nedre Eiker-Øvre Eiker-Kongsberg. Samarbeidet krever at mange folkevalgte, ledere og fagpersoner samarbeider for å finne nye, miljøvennlige løsninger. Utgangspunktet er en 4-årig avtale (2010-13) mellom Samferdselsdepartementet, de fem samarbeidskommunene og Buskerud fylkeskommune. I tillegg deltar Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen region sør, Jernbaneverket region øst og Kystverket Sørøst. Næringslivet i regionen er viktige samarbeidspartnere. Avtalen med Samferdselsdepartementet gir mulighet for belønningsmidler på i alt 280 mill. kr for avtaleperioden (Buskerudbypakke 1). Midlene skal gå til konkrete tiltak som gir bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. For 2010-2011 er det i alt bevilget 90 mill. kr. I Nedre Eiker har dette bl.a. resultert i oppgradering av Mjøndalen stasjon (utvidet parkeringskapasitet, sanntids ruteinformasjon, lehus og høystandard sykkelparkering), nytt kjørefelt under jernbanen ved Fjerdingen, utbedring av en rekke bussholdeplasser, skilting av hovedsykkelveinettet, arbeid med reguleringsplan for gang-/sykkelvei Ryghkollen- Ytterkollen, og økt bussfrekvens på linje 51. Hittil er ca. 6,3 mill. kr bevilget til tiltak i vår kommune. Et felles planprogram er vedtatt av partene. Arbeidet med en felles areal- og transportplan (ATP) går nå for fullt. Politisk sluttbehandling er planlagt innen utløpet av 2012. Målet er realiseringen av en Buskerudbypakke 2 som en del av Nasjonal Transportplan 2014-23 (NTP). I forbindelse med arbeidet med NTP er det laget en mulighetsstudie for næringsarealer og utredning om attraktive byer og tettsteder. I tillegg har det vært stor aktivitet i arbeidet med en samordnet parkeringspolitikk og planleggingen av prioriterte kollektivstrekninger. Bussrute 51 er en av de fem prioriterte i regionen. Terrorhandlingene fredag 22. juli 2011 Terrorhandlingene i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya rammet også Nedre Eiker kommune. Fire familier i kommunen vår ble direkte berørt. En person oppholdt seg i regjeringskvartalet da eksplosjonen skjedde i Oslo, og tre personer var på Utøya da skytingen startet. Alle overlevde, men flere av disse pådro seg skader, men alle overlevde. I tillegg ble andre familier i Nedre Eiker rammet gjennom familiemedlemmer og venner med bopel i andre kommuner. Legevakta i Drammen og Nedre Eiker kommunes kriseteam ble satt i kriseberedskap straks hendelsene i Oslo og på Utøya ble kjent om ettermiddagen og kvelden 22. juli. Kommunens kriseledelse hadde møte 23. juli. Hvor det ble det bestemt å opprette umiddelbar kontakt med tilbud om hjelp til de berørte familiene. På kriseledelsens andre møte 25. juli ble det gitt følgende oppsummering: Det var etablert kontakt med alle familiene som var direkte berørt, ca. 15 mannskaper fra Nedre Eiker Røde Kors hadde deltatt i sokningen ved Utøya, Eiker prosti og prester fra Nedre Eiker deltok både i arbeidet på Sundvollen og i sorgarbeidet etterpå, det var arrangert åpen kirke i Mjøndalen, Down Under var holdt åpen for personer som ønsket kontakt med kommunens kriseteam, Innbyggerkontakten var åpnet ekstraordinært, oppdatert informasjon på kommunens hjemmesider var gitt, det var gjennomført en markering på fellesgudstjenesten i Nedre Eiker kirke søndag 24. juli, det var flagget på halv stang både 23. og 24. juli. i Nedre Eiker som i hele Norge, det var gjennomført minnestund og ett minutts stillhet ved flaggstangen foran Rådhuset 25. juli., og det var lagt ut kondolanseprotokoll i Innbyggerkontakten. Kriseledelsen ble hevet etter møtet 25. juli. og det videre oppfølgingsarbeidet ble overlatt til kommunens kriseteam og etat Helse og omsorg. Ordføreren og fungerende rådmann rettet samtidig stor takk til alle fra Nedre Eiker som hadde bidratt til at våre beredskapsordninger fungerte på en god måte. Reguleringsplan for Krokstad senterområde (Buskerud Park) Planarbeidet som startet i 2007 munnet ut i vedtatt reguleringsplan 28. september 2011. Innsigelser fra Statens vegvesen og Fylkesmannens miljøvernavdeling ble løst gjennom forhandlinger i forkant av sluttbehandlingen. For å oppnå enighet ble prosjektet omarbeidet med blant annet følgende grep: Endret trafikksystem, bl.a. to rundkjøringer på Fv 283 Bearbeidede gang- og sykkeltraseer Økt tilrettelegging for kollektivtransport Maksimumsbegrensning på parkeringsplasser for handelsareal Miljøverndepartementet valgte å kalle inn den vedtatte planen for vurdering, slik de har mulighet til etter plan- og bygningsloven. Det ble gjennomført møte og befaring 9. januar 2012 med miljøog utviklingsministeren, Miljøverndepartementet og partene i saken. Kommunen venter på beslutningen fra departementet. Ved positivt resultat vil prosjektet få stor betydning for fremtidig utvikling av Nedre Eiker. Kommuneplan 2011-2021 Kommuneplan for Nedre Eiker 2011-2021 ble vedtatt 31. august 2011. Gjennom forhandlinger og offisiell mekling ble hovedparten av de rundt 35 innsigelsene løst. Kommunestyret vedtok at uløste innsigelser til området Langesøy og bestemmelse for fremtidig næringsområde (Ryghkollen) sendes Miljøverndepartementet for avgjørelse. Kommunen avventer avgjørelse for disse områdene. Rulleringen av kommuneplanens arealdel fokuserte blant annet på å skaffe arealer for boliger, næring og hytter. Slik planen ble vedtatt inneholder den i hovedsak ikke store endringer i forhold til planen vedtatt i 2007. Planen har potensial på ca. 30 nye eneboliger (hovedsakelig på Ytterkollen), ca. 260 dekar nye næringsarealer og 10-15 nye hytter. I tillegg er det lagt inn en prinsippløsning for fremtidig ny veitrase som kobler områdene Mile, Åsen og Ryghkollen til E134. Plankart og bestemmelser ble oppdatert etter ny planlov og erfaringer med bruk. Endringene innebar sammenslåing av bestemmelser for sentrumsplanen og arealdelen, og hensynssoner er lagt inn for flom, kvikkleire/skredfare og steinsprang. Neste rullering av kommuneplanen avklares i kommunal planstrategi. 9

Årsberetningen for Nedre Eiker kommune 2011 I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God KommunalRegnskapsSkikk) nr. 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Driftsregnskap Resultat Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 24,3 millioner kroner. Det var budsjettert med et positivt netto driftsresultat i størrelsesorden 17 millioner kroner. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 2,6 millioner kroner som foreslås disponert til inndekning av tidligere års underskudd. Resultatet innebærer bruk av tidligere års avsetninger med 20,9 millioner kroner og nye avsetninger med 42,7 million kroner. Bruk av tidligere års avsetninger og nye inkluderer inndekning av underskudd med 14,6 millioner kroner. I tillegg inkluderer nye avsetninger inndekning av underskudd i følge budsjett 2011 med 8 millioner kroner og inndekning av underskudd VA (vann og avløp) med 1,9 millioner kroner. Akkumulert underskudd avløp er pr 31.12.11 balanseført med 2,8 millioner kroner. VA er et selvkostområde, men utgiftene har vært større enn inntektene akkumulert fra 2006. Dette må dekkes inn på selvkostområdet i løpet av en 3-5 års periode fra underskuddet oppstod. Akkumulert underskudd relatert til ordinær drift er pr 31.12.11 på 2,1 millioner kroner. Ved å disponere årets overskudd til inndekning av akkumulert underskudd vil akkumulert underskudd være inndekket i sin helhet og resten 0,5 million kroner kan avsettes til disposisjonsfond. Driftsinntekter Samlede driftsinntekter var 1222,1 millioner kroner. Dette er en økning på 89,2 millioner eller 7,9 % fra 2010 og 21,8 millioner kroner høyere enn budsjettert for 2011. Frie inntekter var på 912,0 millioner kroner, en økning på 196,1 millioner eller 27,3 % fra 2010 og 8,7 millioner høyere enn budsjettert for 2011. Økningen skyldes i hovedsak endringen av finansieringsordningen for barnehager. Skatteinngangen ble på 434,9 millioner kroner, en reduksjon på 36,6 millioner eller 7,8 % fra 2010. Nedre Eiker hadde budsjettert med en skatteinngang på 436,4 millioner kroner. Med andre ord fikk kommunen en mindreinntekt på 1,5 millioner kroner. Samlet skattereduksjon pr innbygger for kommunene ble på 4,5 % i 2011. Nedre Eikers skatteinngang i prosent av landsnittet ble 83,4 % i 2011. I 2010 var dette tallet 87,3 %. Rammetilskuddet ble på 477,2 millioner kroner, en økning på 232,7 millioner eller 95,2% fra 2010. Nedre Eiker hadde budsjettert med 466,9 millioner kroner i rammetilskudd og fikk dermed en merinntekt på 10,7 millioner kroner. Andre statlige overføringer er mottatt med 10,7 millioner kroner, som er 1,9 millioner mer enn budsjettert. Statstilskuddene omfattet i hovedsak tilskudd til barnehager som nå blir utbetalt gjennom rammetilskuddet. I tillegg kommer tilskudd til rus, psykiatri, helse og idrett. Driftsutgifter Samlede driftsutgifter var 1184,8 millioner kroner. Dette er en økning på 78,9 millioner eller 7,1 % fra 2010 og 17,3 millioner høyere enn budsjettert for 2011. 10

Regnskapsresultat 15000 15000 10000 10000 5000 5000 0 Finanstransaksjoner Netto finanstransaksjoner var 61,7 millioner kroner, en økning på 2,3 millioner eller 3,9 % fra 2010 og 2,8 millioner lavere enn budsjettert for 2011. Avdragsutgiftene var på 32,5 millioner kroner, en økning på 22 000 kroner fra 2010 og 1,8 millioner lavere enn budsjettert for 2011. Bokførte avdragsutgifter er innenfor grensen for minste tillatte avdrag i henhold til Kommunelovens 50 nr. 7. Renteutgiftene ble 38,2 millioner kroner, en økning på 3,4 millioner fra 2010 og 0,7 millioner kroner høyere enn budsjettert. Utbytte og renteinntekter var på 8,9 millioner kroner, en økning på 1,4 millioner fra 2010 og 1,6 millioner høyere enn budsjettert. Nedre Eiker kommune har mottatt 3,7 millioner kroner i utbytte og renter fra EB Nett, mens budsjettet var på 2,9 millioner kroner. Utbytte på gjeldsbrevkraft ble på 1,9 millioner, mens budsjett var på 1,2 millioner kroner. Avsetninger Avsetning til bundne fond var budsjettert med 7,1 millioner kroner. Faktisk avsetning ble 11,2 millioner, 4,1 millioner kroner mer enn budsjettert. Dette skyldes avsetning i selvkostregnskapet for virksomheter innen etat Tekniske tjenester. Avsetning til disposisjonsfond var budsjettert med 0,6 millioner kroner som er lik faktisk avsetning. Ubundne driftsfond er bokført med 0 og det finnes heller ingen andre ubundne fond i balansen. Bruk av bundne avsetninger ble bokført med 6,2 millioner kroner, 0,1 millioner kroner lavere enn budsjettert. -5000 0-10000 -5000-10000 -15000-15000 -20000-20000 -25000-25000 -30000 16 8 910 2 162 5 639-587 -30 855 0 14 565 2 550-30000 -35000 2003 16 2004 8 910 2005 2 162 2006 5 639 2007-587 -30 2008 855 2009 0 2010 14 565 20112 550-35000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Netto driftsresultat 30000 25000 30000 20000 25000 15000 20000 10000 15000 5000 10000 0 5000-5000 0-10000 -5000-15000 -10000-20000 -15000-25000 -20000-30000 -25000-35000 -30000-40000 550 12 853 25 710 162-10 291-38 699-3 343 15 475 24 303-35000 2003 550 2004 12 853 2005 25 710 2006 162-10 2007 291-38 2008 699-3 2009 343 2010 15 475 24 2011 303-40000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Driftsregnskap Regnskap Budsjett (endret) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2011 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Sum driftsinntekter -1 222 123-1 200 356-1 132 946-1 063 689-959 421-889 910-834 276-803 366-769 807-713 802 Sum driftutgifter 1184 764 1 167 484 1 105 878 1 058 151 980 717 887 042 832 158 780 446 758 314 709 801 Brutto driftsresultat -37 359-32 871-27 068-5 538 21 297-2 867-2 117-22 919-11 493-4 001 Finans transaksjoner 61 731 64 520 59 428 55 199 60 271 44 065 40 012 31 325 30 601 33 094 Motpostavskrivninger -48 674-48 674-47 835-46 319-42 868-40 168-38 057-34 116-31 961-29 643 Netto driftsresultat -24 303-17 025-15 475 3 343 38 699 1 029-162 -25 710-12 853-550 Bruk av midler fra tidligere år -20 923-21 038-9 205-10 297-14 150-14 012-19 532-18 455-12 703-7 382 Avsatt midler til kommende år 42 675 38 064 10 115 6 955 6 305 13 570 14 054 42 002 16 647 7 916 Sum anvendelse av netto driftsresultat 21 752 17 026 910-3 343-7 845-442 -5 477 23 547 3 943 534 Regnskapsresultat 1) -2 550 0-14 565 0 30 855 587-5 639-2 162-8 910-16 - = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner 11

KOSTRA Kommunal Statlig Rapportering Kommunehelse 4,4 % Grunnskoleopplæring 25,9 % Pleie og omsorg 30,1 % Barnehage 17,3 % Sosialtjenesten 5,1 % Barnevern 5,0 % Adm. styring, fellesutgifter 5,9 % Annet 2,5 % Kultur 3,8 % Andelen netto driftsutgifter til barnehager er økt som en følge av omleggingen fra direkte tilskudd til overføring via rammetilskuddet. Nedre Eikers andel til barnehager er høyere enn både gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Siden barnehageomleggingen har påvirket fordelingen av kaken kan det være vanskelig å sammenligne med tidligere år. Sammenlignes forholdet mellom grunnskoleopplæring og pleie og omsorg viser dette at den relative andelen er omtrent som i 2010 også i 2011. Nedre Eiker bruker en vesentlig større andel av netto driftsutgifter på barnevern enn både kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo. Inndelingen i tjenesteområder avviker fra organiseringen i Nedre Eiker mht føring av kostnader. Som eksempel på dette er tjenester som lokaler til skole og barnehage levert av Tekniske tjenester. Budsjettavvikene på rammeområdene er kommentert under det enkelte rammeområdets kapittel i årsrapporten. KOSTRA Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2011 Kommunegruppe 13 2011 Alle kommuner Adm. styring, fellesutg. 10,5 7,6 8,7 9,1 8,0 7,6 5,9 6,4 7,4 Barnehage 2,0 2,8 2,6 2,2 2,2 2,6 17,3 15,7 14,5 Grunnskoleopplæring 36,7 33,8 32,9 31,6 30,2 30,9 25,9 25,7 25,9 Kommunehelse 4,4 4,3 4,4 4,6 4,5 4,8 4,4 4,0 4,3 Pleie og omsorg 31,1 33,6 34,1 35,1 35,7 35,9 30,1 30,4 31,2 Sosialtjenesten 6,1 5,9 5,8 5,8 6,0 5,4 5,1 5,8 5,0 Barnevern 4,2 4,0 4,3 4,6 4,8 5,2 5,0 3,1 3,1 Kultur 3,9 3,8 3,4 3,8 3,6 3,8 3,8 4,0 3,9 Annet 1,1 4,2 3,8 3,2 5,0 3,8 2,5 4,9 4,7 KOSTRA Finansiell nøkkeltall 2007 2008 2009 2010 2011 KOSTRA gruppe 13 Landet utenom Oslo Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,3-2,2 0,5 2,4 3,1 1,5 1,7 Netto driftsresultat i % av netto driftsinntekter -0,1-4,0-0,3 1,4 2,0 1,4 1,8 Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter 2,6 2,5 2,5 2,8 2,6 2,9 2,9 Netto finans i % av brutto driftsinntekter 78,1 77,4 73,1 78,7 74,5 64,4 65,0 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 189,7 191,8 192,3 191,4 193,5 190,2 190,9 - herav pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter 102,0 10,3,5 102,0 103,4 109,1 104,1 107,0 12

driftssregnskapet Det er i regnskapet fordelt 851,7 millioner kroner til driften i 2011. Budsjettet var på 845,3 millioner kroner og det er dermed fordelt 6,3 millioner kroner mer enn budsjettert. Budsjettavvikene på rammeområdene er kommentert under det enkelte rammeområdets del i årsrapporten. Regnskapsskjema 1A Drift Regnskap Budsjett (ENDring) Budsjett Regnskap 2011 2011 2011 2010 Skatt på inntekt og formue 434 889 436 361 436 361 471 459 Ordinært rammetilskudd 477 133 466 872 466 872 244 436 Skatt på eiendom 0 0 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 25 694 23 792 20 184 101 543 Sum frie disponible inntekter 937 716 927 025 923 417 817 438 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte 8 887 7 120 7 120 7 538 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 38 173 37 500 37 500 34 732 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Avdrag på lån 32 467 34 300 34 300 32 445 Netto finansinnt./utg. -61 753-64 680-64 680-59 639 0 0 0 0 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 24 415 22 565 8 000 388 Til ubundne avsetninger 600 600 400 200 Til bundne avsetninger 11 201 7 100 1 502 6 546 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 14 565 14 565 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 157 157 0 0 Bruk av bundne avsetninger 6 200 6 316 149 9 205 Netto avsetninger -15 294-9 227-9 753 2 071 Overført til investeringsregnskapet 6 458 7 799 6 400 2 981 Til fordeling drift 854 211 845 319 842 584 756 888 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 851 660 845 319 842 584 742 323 Regnskapsmessig mindreforbruk 2 550 0 0 14 565 - = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. Investeringsregnskapet Nedre Eiker kommune gjennomførte investeringer i anleggsmidler for 106 millioner kroner i 2011. Investeringer ble finansiert med overføring fra driftsregnskapet på 6,5 millioner og salg av anleggsmidler med 0,4 millioner kroner. Resten av investeringene er lånefinansiert. Budsjetterte investeringer var på 136,6 millioner kroner mens regnskapet var på 106 millioner kroner, et avvik på 30,6 millioner kroner. Avviket fordeler seg på mange ulike prosjekt, de fleste innenfor vann og avløp. Postene utlån, forskutteringer og avdrag på lån samt mottatte avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån i Husbanken. I 2011 ble det innhentet 15 millioner kroner i midler til Startlån fra Husbanken. Avviket på denne posten skyldes overførte restmidler fra tidligere år som igjen er lånt ut. Regnskapsskjema 2A INVESTERING Regnskap Budsjett (endret) Budsjett Regnskap 2011 2011 2011 2010 Investeringer i anleggsmidler 105 956 136 606 65 750 113 343 Utlån og forskutteringer 16 930 16 922 0 11 425 Avdrag på lån 8 586 7 953 0 7 968 Avsetninger 25 573 25 573 0 61 250 Årets finansieringsbehov 157 045 187 054 65 750 193 986 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 63 283 95 099 61 750 155 577 Inntekter fra salg av anleggsmidler 375 375 0 13 589 Tilskudd til investeringer 5 077 5 077 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 14 531 13 783 0 11 702 Andre inntekter 135 135 0 662 Sum ekstern finansiering 83 401 114 469 61 750 181 530 Overført fra driftsregnskapet 6 458 5 399 4 000 2 981 Bruk av avsetninger 67 186 67 186 0 9 475 Sum finansiering 157 045 187 054 65 750 193 986 Udekket/udisponert 0 0 0 0 - = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. 13

Investeringsregnskapet På skolesektoren er det nybygget på Veiavangen, som klart har vært det største investeringsprosjektet i 2010/2011. Bygget ble ferdigstilt til skolestart 2011. Nye Berggården ble også ferdigstilt, med ni boliger til rusmisbrukere. Også uteområder både på Veiavangen og Solberg SFO har blitt betydelig oppgradert. Gamle Krokstad tannklinikk har blitt omgjort til mediatek for Krokstad skole. På veisektoren er det først og fremst opprusting av Mjøndalen bru som har vært i fokus. Statens vegvesen med bistand fra Kommunalteknikk drift - gjorde en god jobb med å utvide veien under jernbanen ved Orkidehøgda, med et nytt felt for å bedre trafikk forholdene. Midler fra Statens vegvesen og Buskerudbyen sørget for finansieringen. Det er oppgradert veier/asfalt for 1,1 million i år. Store deler av Hovjordet og deler av Nordlysveien er reasfaltert. Det er etablert fartsreduserende humper på Kjøya, og rundkjøringløsning for trygg av- og påstigning på Mjøndalen skole. Tiltak på bussholdeplasser og på Mjøndalen stasjon er utført med midler fra Belønningsordningen knyttet til Buskerudbyen. På vann- og avløpssektoren er det i gang mange ulike tiltak. Flere av anleggene utføres av eget mannskap. Her kan nevnes Ødegårdssvingen etappe 2 og Øya-Steinberg (sanering vann og avløpsledninger). Ødegårdssvingen står for 20 % av kostnadene belastet i år. På renseanlegget er nye avvanningsmaskiner på plass. Kommentar på avvik Avvik mellom budsjett og regnskap er ett netto mindreforbruk på 31,8 millioner kroner. Det er 84 prosjekt med et samlet mindreforbruk på 37,4 millioner kroner og 22 prosjekt med ett samlet merforbruk på 5,6 millioner kroner. Det vil bli lagt frem forslag til budsjettendringer i forbindelse med regnskapssaken for 2011. Mindreforbruket skyldes bl.a. at fremdriften i VA prosjektene generelt ligger noe etter fremdriftsplanen. Andre prosjekt som ligger etter planen er Mjøndalen bru hvor arbeidet med anbudet for lyssetting av brua har tatt vesentlig lengre tid enn forventet. For prosjektene Veiavangen og Berggården vil det bli avlagt egne sluttrapporter med forslag til disponering av restmidler. Merforbruk/mindreinntekt på jernbaneundergang Fjerdingen og uteplasser skyldes bevilgede men ikke utbetalte statlige midler. DE STØRSTE INVESTERINGER FORDELT ETTER TJENESTEOMRÅDE Brutto tall i hele 1 000, dvs det er ikke tatt med refusjoner og tilskudd Regnskap Budsjett MED endringer Skoler bygg 40 380 43 482-3 101 Avløpsnett 11 360 18 829-7 469 Vei, gate, miljø og trafikksikkerhet 13 135 15 443-2 308 Distribusjon av vann 10 316 14 514-4 198 Sosiale boliger bygg 5 987 9 446-3 458 Renseanlegg 4 216 4 541-326 Tomteforvaltning 1 941 2 536-595 Parker, plasser, torg 1 311 2 429-1 117 Maskinforvaltning 1 299 1 299 0 Avvik 14

balansen Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. Eiendeler Sum eiendeler økte med 21,7 til 2 642 millioner kroner fra 2010 til 2011. Pensjonsmidlene ble redusert med 33 millioner, aksjer/ andeler økte med 2,3 millioner, kortsiktige fordringer økte med 17 millioner og likvide midler ble redusert med 20,8 millioner kroner. Kommunen har hatt en jevn økning i investeringer i anlegg, maskiner og utstyr noe som også har gitt utslag på samlet lånegjeld. Egenkapital Sum egenkapital ble redusert med 182 millioner kroner til 104,9 millioner fra 2010 til 2011. Egenkapital grad var i 2011 kun 4 %, synkende fra 26 % i 2003. Egenkapitalgraden i 2010 var 11 %. Gjeld Langsiktig gjeld: lån økte med 35,7 millioner til 1 032,4 millioner kroner fra 2010 til 2011. Pensjonsforpliktelser økte med 161,1 millioner og ved utgangen av året har kommunen 1 333 millioner kroner i pensjonsforpliktelser. Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på svekket likviditet. Nedre Eiker kommune har ved utgangen av året en arbeidskapital på 88,5 millioner kroner, og en reduksjon i arbeidskapitalen på 10,3 millioner fra 2010 til 2011. Premieavvik 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 0 0 2002 14 014 17 573 9 763 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Premieavvik Nedre Eiker har et bokført premieavvik på 39,7 millioner kroner en økning på 0,4 millioner fra 2010 til 2011. Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med 15 års amortisering (utgiftsføring) ble innført i 2003. Premieavviket føres som en inntekt i driftregnskapet og er følgelig med på å bedre resultatet. Det betyr at resultatet i denne perioden akkumulert er 39,7 millioner for godt og derfor skulle akkumulert underskudd vært 39,7 millioner høyere. 13 748 16 987 31 734 32 093 39 323 39 693 BALANSE Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 EIENDELER Anleggsmidler 2 381 318 2 356 983 2 220 310 2 105 783 1 978 145 1 806 839 1 705 992 1 553 571 1 439 129 Omløpsmidler 260 587 263 223 276 788 207 729 250 995 239 385 186 592 242 949 168 396 SUM EIENDELER 2 641 905 2 620 206 2 497 098 2 313 512 2 229 140 2 046 224 1 892 585 1 796 520 1 607 526 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 104 871 287 615 288 565 321 807 380 707 391 039 400 560 401 150 414 016 Pensjonsforpliktelser 1 332 967 1 171 886 1 085 157 993 149 907 869 833 993 761 090 688 073 623 663 Langsiktige lån 1 032 019 996 329 960 341 847 424 780 495 689 248 608 423 585 131 459 765 Kortsiktig gjeld 172 048 164 377 163 035 151 132 160 069 131 944 122 512 122 165 110 082 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 641 905 2 620 206 2 497 098 2 313 512 2 229 140 2 046 224 1 892 585 1 796 520 1 607 526 MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler 47 985 34 525 113 700 43 598 31 773 53 994 8 300 65 285 2 984 Hele 1000 kroner. 15

ARBEIDSKAPITAL OG LIKVIDITET Likviditetsgrad 2,0 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, bør være >2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 1 Kommunens likviditetsgrad 1 er på 1,51 som er under anbefalt grense. Kortsiktig gjeld, gjeld som forfaller innen 1 år er 172 millioner kroner. Omløpsmidler er på 260,6 millioner kroner. Omløpsmidlene består av kortsiktige fordringer 97,8 millioner kroner og bankinnskudd 123,1 millioner kroner. Inkludert i omløpsmidler er også premieavvik pensjoner på 39,7 millioner kroner. Premieavviket er ikke mest likvid slik vi vurderer det. En så lav likviditetsgrad betyr at kommunen tidvis er på grensen til å måtte trekke på kassakreditten i banken. 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1,53 1,00 1,99 0,57 1,52 0,86 1,81 1,19 1,46 0,92 1,37 0,65 1,70 1,09 1,60 0,88 1,51 0,72 Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 som viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld bør være >1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Kommunens likviditetsgrad 2 er på 0,72 som er under anbefalt grense. Dette nøkkeltallet forteller at bankinnskudd er mindre enn kortsiktig gjeld pr 31.12.2011. Om all kortsiktig gjeld skulle vært innfridd på dette tidspunktet så ville dette vært umulig. GJELD Utvikling i lånegjeld Gjeld per innbygger og gjeldsgrad 14 12 10 8 6 4 2 Gjeldsgrad 0 kr. 60 000 14 kr. 60 000 26 666 32 864 33 754 37 537 42 575 44 714 49 516 50 648 52 043 26 666 32 864 33 754 37 537 42 575 44 714 49 516 50 648 52 043 10 kr. 40 000 kr. 40 000 8 kr. 30 000 kr. 30 000 6 kr. 20 000 kr. 20 000 4 kr. 10 000 kr. 10 000 2 Gjeldsgrad 12 1,38 1,76 1,82 2,10 2,47 3,10 3,89 4,04 11,48 kr. 0 1,38 1,76 1,82 2,10 2,47 3,10 3,89 4,04 11,48 2003 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Gjeld pr. innbygger kr. 50 000 kr. 50 000 kr. 0 Gjeld pr. innbygger Kommunens lånegjeld er stadig økende. Bortsett fra i 2003, da inntekter fra fusjonen mellom Nedre Eiker Energi og Buskerud Kraftnett AS ble brukt til å finansiere investeringer, ligger vi lavt på egenfinansiering. Dette gir seg også utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et meget bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og av kommunen selv. Nedre Eiker kommune gjeldsgrad har økt fra 4,04 % i 2010 til 11,48 % i 2011. Dette skyldes i hovedsak reduksjon i egenkapitalen som følge av nye regler for føring av estimatavvik for pensjoner. Nye regler om 1 års amortisering og full balanseføring av akkumulert estimatavvik utgjorde 194,1 millioner kroner. 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Langsiktig gjeld (hele 1000 kroner) 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 0 459 765 200 000 459 765 585 131 585 131 608 423 608 423 689 248 689 248 780 495 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 780 495 847 424 847 424 960 341 960 341 996 329 996 329 1 032 019 1 032 019 16

Utvikling i frie inntekter Nedre Eiker hadde en reduksjon i skatteinntektene fra 2010 til 2011 på 7,8 % en endring som er veldig høy i forhold til andre kommuner. Skatt pr innbygger i Nedre Eiker ble redusert med 8,7 % mens reduksjonen på landsbasis var 4,5 %. Inkluderes inntektsutjevningen er reduksjonen for Nedre Eiker 4,9 %, mens reduksjonen på landsbasis var 4,5 %. Skatt Beløp i millioner kroner 2011 2010 Endring i mill. kroner Endring i % fra 10-11 Nedre Eiker 435 471-37 -7,8 % Øvre Eiker 336 357-21 -5,9 % Lier 591 606-15 -2,4 % Kongsberg 644 652-9 -1,3 % Drammen 1433 1486-53 -3,6 % Asker 1915 1894 20 1,1 % Skatt i % av landssnitt 2011 Endring % poeng 2010 Endring % poeng 2009 Endring % poeng Nedre Eiker 83,4 % -3,9 % 87,3 % 2,3 % 85,0 % 2,8 % 82,2 % Øvre Eiker 87,0 % -3,3 % 90,3 % -0,4 % 90,7 % 3,8 % 86,9 % Lier 110,2 % 0,9 % 109,3 % 0,0 % 109,3 % -1,3 % 110,6 % Kongsberg 112,7 % 1,9 % 110,8 % 0,1 % 110,7 % 2,3 % 108,4 % Drammen 99,0 % -0,7 % 99,7 % 1,8 % 97,9 % 0,0 % 97,9 % Asker 152,2 % 6,6 % 145,6 % 3,2 % 142,4 % -6,6 % 149,0 % 2008 Kostra Frie inntekter per innbygger i kroner Nedre Eiker Kommune gr. 13 Landssnitt Diff. Kommune gr. 13 Diff. Landssnitt 2003 22 154 23 421 25 124-1 267-2 970 2004 22 544 23 528 25 168-984 -2 624 2005 23 178 24 508 26 232-1 330-3 054 2006 25 226 27 117 29 064-1 891-3 838 2007 25 860 27 764 29 529-1 904-3 669 2008 27 023 29 273 30 965-2 250-3 942 2009 29 319 31 711 33 486-2 392-4 167 2010 31 239 33 126 35 689-1 887-4 450 2011 39 207 40 682 42 625-1 475-3 418 KOSTRA tallene viser at Nedre Eiker ligger 1475 kroner under i frie inntekter pr innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Trenden de siste tre årene er at Nedre Eiker kommer stadig nærmere snittet både for kommunegruppe 13 og landsnittet utenom Oslo. 17

Økonomisk stilling Nedre Eiker kommune er en vekstkommune. Det betyr at etterspørselen etter bl.a. barnehager, skoler, omsorgstjenester og nødvendig infrastruktur øker. Samtidig er Nedre Eiker en minsteinntektskommune med en meget stram økonomi. Virksomhetene har hatt svært trange budsjettrammer, og mange virksomheter klarte ikke målsettingen om budsjettbalanse i år. Fylkesmannen anbefaler at 3 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune har ikke klart å oppnå dette, men er kommet på rett vei i 2011 med et positivt netto driftsresultat på 24,3 millioner kroner som gir ett netto driftsresultat på 2%. Rente- og avdragsutvikling 80 000 Renter Avdrag 70 000 60 000 18 789 21 960 23 255 30 984 24 660 26 983 32 445 32 467 34 600 50 000 40 000 I 2011 ble det budsjettert og gjennomført inndekning av tidligere års underskudd med 8 millioner kroner. Samlet inndekning (enkl. vedtak regnskap 2010) av underskudd er på 24,4 millioner kroner. Akkumulert underskudd pr 31. desember 2011 er 4,8 millioner kroner inkl. underskudd avløp på 2,7 millioner kroner. Regnskapsmessig underskudd på 2 071 713 kroner på ordinær drift er foreslått inndekket av årets regn-skapsmessige overskudd på 2 550 475 kroner. Resten, 478 762 kroner, foreslås tilført disposisjonsfond. Ved årets utløp er det ingen midler til disposisjon på frie driftsfond bortsett fra 0,4 millioner til tap på fordringer. Rente- og avdragsutvikling For 2011 ble det budsjettert med en flytende lånerente på 2,75 %. Gjennomsnittlig rente for alle lån ble i 2011 3,83 %, med hhv 3,58 % for flytende rente og 4,16 % for fast rente. Avdrag er bokført innenfor minste tillatte avdrag jfr. KL 50 nr. 7. I 2005 endret kommunen nedbetalingsprofilen på lånene fra 20 til 33 år. Dette har gitt en lavere årlig avdragsbelastning, og kommunen ligger nå på minste tillatte avdragsbelastning. 30 000 20 000 10 000 0 17 892 22 817 22 817 30 984 46 932 33 301 34 732 38 173 40 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kostra Netto lånegjeld per innbygger i kroner (Konserntall) 2011 2010 2009 Nedre Eiker 39 120 38 890 (41 094) 34 286 (36 623) Lier 43 669 45 342 (46 651) 38 084 (39 587) Drammen 17 112 13 905 (54 403) 9 345 (46 766) Øvre Eiker 36 594 25 883 (25 917) 22 799 (22 868) Kommunegruppe 13 38 034 37 416 (45 621) 34 496 (37 416) Landet 41 402 39 642 (45 129) 36 586 (41 222) Økningen i gjeld per innbygger fra 2010 til 2011 på er 0,6 %. Snittet for landet og kommunegruppe 13 er på hhv 4,4 % og 1,6 %. Nedre Eiker er en ROBEK kommune* og investeringsbudsjettet ble etter kontroll hos Fylkesmannen redusert med ca 14 millioner. Tallene er basert på KOSTRA publisering 15. mars 2012 og i disse tallene ser det ikke ut som konserntall for 2011 er kommet med korrekt. Nedre Eiker har en nettogjeld pr innbygger som ligger midt mellom landet utenom Oslo og kommunegruppe 13. * ROBEK (Register om betinga godkjenning og kontroll) er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Før de nye reglene i kommuneloven trådte i kraft i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha slik godkjenning fra departementet. Med de nye reglene ble godkjenningsordningen begrenset til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. Kommuneloven 60 ( 59 a) nr. 1 definerer hva økonomisk ubalanse innebærer. 18

ANSATTE Nedre Eiker kommune har 1532 ansatte, hvorav hele 83 % er kvinner. Nedre Eiker kommune er en kvinnedominert arbeidsplass som i kommunesektoren generelt. Deltidsstillinger Siden 2008 har vi sett en nedgang i antallet deltidsstillinger. Selv om det kun er en nedgang på 10 deltidsstillinger fra 2010 til 2011, har det vært et sterkt fokus på å tilby ansatte som jobber deltid økt stilling. Når det oppstår ledighet vurderes alltid muligheten for å øke ansattes stillingsstørrelse. Dersom ansatte i turnus hadde arbeidet flere helger, kunne langt flere fått tilbud om å arbeide opp mot 100 % stilling. Deltidsstillinger 1000 800 600 400 200 Likestilling Likebehandling er en av grunnverdiene i vårt samfunn og det er en felles utfordring for alle kommunens etater. I de tilfeller der det forekommer skjevheter mellom kvinner og menn, skal det satses på opplæringstiltak og kompetanseutvikling for å justere skjevhetene. Som det fremgår av statistikken så er tallene svært like i perioden som fremstilles. Ved en grundig analyse av lønnsstatistikk, kan vi finne noen forskjeller i enkelte lønnskapittel og i enkelte stillingsgrupper. Vi ser f.eks at kvinner som er plassert i HTA kapittel 5 er høyere lønnet enn menn, mens situasjonen er motsatt i kapittel 3. Hovedutfordringen i et likestillingsperspektiv er at det fremdeles er mange kvinner som jobber i deltidsstillinger. 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kvinner Menn Faste stillinger 2007 2008 2009 2010 2011 Antall ansatte 1525 1558 1524 1504 1532 Antall kvinner 1263 1298 1256 1232 1264 % andel kvinner 83 % 83 % 82 % 82 % 83 % Antall menn 262 260 268 272 268 % andel menn 17 % 17 % 18 % 18 % 17 % Antall kvinner i høyere stilling 31 34 25 28 27 % andel kvinner i høyere stilling 1) 55 % 62 % 55 % 66 % 63 % Antall menn i høyere stillinger 1) 25 21 21 15 16 % andel menn i høyere stillinger 1) 45 % 38 % 45 % 35 % 37 % Deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger 936 950 907 859 849 Antall kvinner i deltidsstillinger 853 863 815 765 763 % andel kvinner i deltidsstillinger 91 % 91 % 89 % 89 % 90 % Antall menn i deltidsstillinger 83 87 92 94 86 % andel menn i deltidsstillinger 9 % 9 % 11 % 11 % 10 % 1) Med høyere stilling menes rådmann, kommunalsjef og virksomhetsleder. 19

SYKEFRAVÆR 15% 12 9 6 3 0 I perioden mellom 2006 og 2009 var det en markant økning i sykefraværet. Etter en topp i 2009 har vi nå hatt to år på rad med en positiv reduksjon. Vi må helt tilbake til 2006 for å finne et 2003 lavere 2004fravær 2005 enn 2006 i 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Tekniske tjenester Ved å analysere sykefraværstallene ser vi at fraværet var høyest i begynnelsen av året. Etter sommeren var det en markant nedgang i etat Helse og omsorg. Dette kan bl. a ha sammenheng med satsingen på lederopplæring, grundig oppfølging fra bedriftshelsetjenesten og avklaring av saker som har pågått over lang tid. I Sentraladministrasjonen og etat Oppvekst og kultur har det også vært en nedgang i fraværet. Målt opp mot tilsvarende områder i andre kommuner, ligger både oppvekst og kultur og sentraladministrasjonen nært landsgjennomsnittet. 12% Sykefravær totalt Nedre Eiker kommune 15% Sykefravær per etat i Nedre Eiker kommune 10 12 8 9 6 4 6 2 3 9,7 % 8,8 % 7,8 % 8,5 % 9,4 % 10,3 % 10,9 % 9,5 % 9,0 % 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Tekniske tjenester Sykefravær 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sentraladministrasjonen 8,9 % 2,1 % 5,8 % 4,2 % 3,7 % 6,1 % 7,0 % 6,6 % 4,3 % Oppvekst og kultur 6,5 % 5,9 % 6,4 % 12% 6,5 % 7,8 % 8,3 % 8,9 % 7,0 % 6,6 % Helse og omsorg 12,5 % 10,4 % 10,0 % 11,2 % 11,9 % 13,7 % 13,6 % 13,2 % 12,3 % Tekniske tjenester 13,4 % 9,2 % 7,5 % 10 9,2 % 9,5 % 9,7 % 11,2 % 8,9 % 10,4 % Totalt fravær 9,7 % 8,8 % 7,8 % 8,5 % 9,4 % 10,3 % 10,9 % 9,5 % 9,0 % 8 6 4 2 0 9,7 % 8,8 % 7,8 % 8,5 % 9,4 % 10,3 % 10,9 % 9,5 % 9,0 % 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 20