1Velferdsutvalget 2 3 4Innhold 5Innhold... 1 6Velferd... 2 7 Arbeidslinja...3 8 Deltakelsesreform... 3 9 Innsats mot misbruk... 4 10 Trygdeeksport...



Like dokumenter
Arbeiderpartiet.no/norgevidere. Velferdssamfunnet. Arbeiderpartiets programdebatt Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Ledelse og samfunnsoppdraget

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

Kultur og miljø STRATEGIER

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Kommunestyrevalget 2007

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Valgprogram

Pasientens helsetjeneste

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Høringsutkast til planprogram

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Iveland Høyre. Høyre vil ha et trygt lokalsamfunn med gode velferdstilbud for innbyggerne, og et sterkt lokaldemokrati.

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

På vei til ett arbeidsrettet NAV

Samhandling for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

ORIENTERING. HOKU 26.februar 2019

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Melhus Arbeiderparti

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Et velferdssamfunn i endring - hva skjer fra regjeringen side? - om den kommende Stortingsmeldingen om Innovasjon i omsorg

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Helseledersamling Trøndelag 21. november Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene»

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Fremtidens primærhelsetjeneste

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Kommunedelplan oppvekst

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

VALGPROGRAM Kristiansund Arbeiderparti

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

Programutkast perioden Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Partiprogram for perioden

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Innspill elevråd/ungdomsråd

ELDREOMSORG ELDRE. Sjef i eget liv. Sjef i eget liv

Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

Integrering gjennom kunnskap

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Program for. Sortland Venstre

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

Samfunnsmål og strategier

Helse og omsorg Sosiale tjenester. Kari Riiser, seniorrådgiver Helse og sosialavdelingen

Prinsipprogram. Behandling

IA-avtale Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Organisering av kommunalog stabsområder

Ny IA-avtale

Plattform for livslange tjenester

Transkript:

1Velferdsutvalget 2 3 4Innhold 5Innhold... 1 6Velferd... 2 7 Arbeidslinja...3 8 Deltakelsesreform... 3 9 Innsats mot misbruk... 4 10 Trygdeeksport... 5 11 Felles ansvar for forebygging...5 12 Alderdom...6 13 Aktiv alderdom... 6 14 Trygghet og selvstendighet gjennom innovasjon... 6 15 Pleie- og omsorg... 7 16 Et fremtidsrettet helsevesen... 7 17 Rekruttering til helse- og omsorgssektoren... 8 18 Barn og familie... 9 19 Levekår og sosial eksklusjon...9 20 Rett hjelp til rett tid...10 21 Psykisk helse... 10 22 Barnevern... 10 23 Rusomsorg... 11 24 Tilgjengelighet...12 25 Pensjon og trygd...13 26 En verdig slutt på livet... 13 27 God, offentlig omsorg og et styrt mangfold... 14 28 Styrken i sivilsamfunnet... 14 29 Tilgjengelige og fremtidsrettede offentlige tjenester... 14 30 Kommunene som velferdstilbydere... 15 31 11 2

VELFERD 32 33 34Vi vil ha sterke fellesskap og små forskjeller. Det gjør Norge bedre. Fellesskap gir trygghet og 35styrke. Små forskjeller gir samhold og tillit. 36 37Norges velferd bygger på en enkel kontrakt: Hvert enkelt menneske har ansvar for å forme 38sine egne liv. Fellesskapet har ansvar for å forme et samfunn som gjør dette mulig. Denne 39gjensidige forpliktelsen danner grunnlaget for felles velferd. 40 41Arbeid er utgangspunktet for velferden - og er en del av velferden. Arbeid er et gode - og det 42skaper goder. 43 44Vi vil prioritere tiltak som gir sats inn til deltakelse, men også framdrift og framgang for dem 45som allerede er med. Alle har en plikt til å bidra ut fra egne forutsetninger og det skal lønne 46seg å arbeide. Vår velferd skal være et springbrett til og i arbeidslivet. 47 48Et samfunn med like muligheter er et samfunn der flere kan lykkes. At flere lykkes er bedre 49for alle. Sosial trygghet og verdiskaping er forutsetningene for fortsatt framgang for landet 50vårt. Trygge mennesker skaper mer, fordi de våger mer. 51 52I tillegg til innsatsen for å helbrede, lindre og reparere, skal vi arbeide aktivt for å avverge, 53tilrettelegge og bistå før problemer oppstår. Ved å forebygge mer, kan vi reparere mindre. Det 54vil gi mange enkeltmennesker et bedre liv. Det vil gjøre samfunnet vårt sterkere. 55 56Offentlige, felles løsninger er en bærebjelke for å sikre likeverdige tilbud. 57 58Samtidig som sikkerhetsnettet skal være felles, skal det også gi rom for fleksibilitet og 59individuelle valg. Fritt valg av fastlege, fritt sykehusvalg og fritt sykehjemsvalg er eksempler 60på dette. Ansvaret for eget liv innebærer også at alle må sikres innflytelse på egen bruk av 61velferdsgoder. 62 63Vi vil at kraften i nye idéer og andre løsninger skal være et viktig supplement til det 64offentlige. 65 66Arbeiderbevegelsen har sterke historiske bånd til frivillig innsats og til fagorganisasjonene. 67Initiativ til viktige forbedringer har kommet fra enkeltpersoner og grupper i solidaritet med 68dem som falt utenfor. Fortsatt ligger det et stort potensial for fornying i enkeltmenneskers og 69gruppers initiativ. Velferd ikke bare er offentlige goder. Det er også nærhet mellom 70mennesker. Vi vil styrke sivilsamfunnet, ved å styrke fellesarenaer som skoler, nærmiljøer og 71frivillige organisasjoner. 72 73Vi vil samarbeide med alle gode krefter som vil arbeide for fellesskapsløsninger, små 74forskjeller og et trygt Norge. 32 4

75Arbeidslinja 76 77 78Alle skal kunne stå på egne ben. Alle skal ha mulighet til å kjenne gleden over å være 79selvstendig, utvikle seg og være en del av et fellesskap i lokalsamfunnet eller på 80arbeidsplassen. 81 82Vi tror på folks kraft og vilje til å ta ansvar. Vårt utgangspunkt er at alle mennesker er ulike, 83men alle har noe å bidra med i samfunnet som er verdifullt og nyttig. 84 85Det er dokumentert at å delta i arbeidslivet normalt er helsebringende, fordi man er inkludert i 86et fellesskap, og opplever mestring og selvstendighet. Samtidig vil det alltid være noen som 87ikke kan arbeide. Det må ikke medføre at de i tillegg blir stående utenfor samfunnet. De må få 88den støtten de trenger og sikres tilgang til arenaer som gir fellesskap. 89 90Mange som kan og vil delta møter begrensninger. Noe av det som skal gjøre det lettere for 91flere å delta i arbeidslivet er NAV-reformen, pensjonsreformen og uførereformen. 92Handlingsplaner for et inkluderende arbeidsliv, spissede tiltak for bedre 93sykefraværsoppfølging, mer aktiv seniorpolitikk bygger opp under dette. Sammen med en 94anerkjennelse av frivillige organisasjoners betydning for fellesskap og mestring, legger dette 95et grunnlag for deltakelse. 96 97Nye utfordringer står foran oss. Europa opplever økonomisk uro med stor arbeidsledighet 98særlig blant unge. Antallet yrkesaktive i forhold til antall pleie- og omsorgstrengende 99forskyves. Noen mennesker opplever å bli stående utenfor. 100 101Det er enda viktigere å få alle med. 102 103Arbeiderbevegelsens tidløse krav om gjør din plikt, krev din rett skal forsterkes og fornyes. 104Vi vil stille krav og vi vil stille opp. Vi vil forene alle gode krefter for å få alle med. Det skal 105være tydelig hvilke forventninger som gjelder og hvilke rettigheter som følger. Derfor trenger 106vi en deltakelsesreform. 107 108Deltakelsesreform 109 110Tre prinsipper skal være en rød tråd i vår politikk for å sikre økt deltakelse: 111 112 1. Vi vil stille krav. Enkeltpersoner, arbeidsgivere, hjelpeapparat: Alle kan bidra. Alle 113 har evner, ferdigheter og muligheter som er verdifulle. Men ikke alle har fått tatt dem i 114 bruk, fordi de ikke har blitt utfordret eller møtt med anerkjennelse eller forventninger. 115 Vi vil stille krav om deltakelse og øke bruken av aktivitetsplikt ved offentlig bistand. 116 117 2. Vi vil stille opp. Enkelte kan trenge rehabilitering, kvalifisering og tilrettelegging. 118 Dette må skreddersys. Arbeidsgivere kan trenge veiledning om hvordan de kan 119 tilrettelegge for arbeidstakere som trenger det, for eksempel for uføre personer med 120 nedsatt funksjonsevne. Vi vil ha et serviceinnstilt NAV, som skal støtte og veilede når 121 det er behov for det. 122 123 3. Vi vil forene alle gode krefter. Sivilsamfunnet spiller en særlig viktig rolle som 124 supplement til det offentlige velferds- og tjenestetilbudet. Organisasjoner, ideelle 53 6

125 126 127 128 129 130Arbeiderpartiet vil at: 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 virksomheter og sosiale entrepenører når ut til målgrupper som tradisjonelt ikke oppsøker NAV eller offentlig hjelp, eller som kan oppleve terskelen inn som for høy. Vi vil legge til rette for alle gode krefters bidrag. Ved sykdom skal gradert sykemelding være et aktivt virkemiddel for helse og deltakelse. Ved uførhet skal gradert trygd være et aktivt virkemiddel for helse og deltakelse. Ved sosialhjelp skal det rutinemessig stilles krav om aktiv arbeidssøking, kvalifisering eller rehabilitering, slik at en raskest mulig skal kunne stå på egne ben. Ved helseplager skal hovedregelen være at hjelpen kombineres med deltakelse i arbeid eller arbeidsrettet trening, såfremt det er forsvarlig. Det gjelder uavhengig av om helseplagen er fysisk eller psykisk sykdom. Ved rusproblemer skal hovedregelen være tett oppfølging i form av en kombinasjon av hjelp til å mestre rusproblemene og arbeidstrening. Oppfølgingen skal tilbys i form av et individuelt program etter modell av kvalifiseringsprogrammet. Ved arbeidsledighet blant unge under 30 år skal målrettede tiltak for å komme tilbake i arbeid, skole eller en skreddersydd aktivitetsplan med arbeidsrettede tiltak settes i verk. Vurdere aldersgrensen på 70 år for retten til å stå i jobb på nytt i samarbeid med partene i arbeidslivet. Utvikle en mer aktiv seniorpolitikk og arbeide målrettet mot aldersdiskriminering. Lønnstilskudd, både tidsbegrensede og langsiktige, skal brukes hyppigere. Flere traineeprogrammer, nye utprøvningsjobber og opplæringsstillinger må utvikles, med vekt på grupper som i dag står utenfor arbeidslivet, særlig personer med psykiske lidelser og personer med nedsatt funksjonsevne. Offentlige virksomheter skal i større grad være et mangfoldsforbilde og har en særlig plikt til å rekruttere bredere, blant annet med hensyn til minoritetsbakgrunn og nedsatt funksjonsevne. Offentlige virksomheter skal være i front på å beholde dyktige seniorer i jobb så lenge de har kraft og lyst til å arbeide. Sivilsamfunnet skal involveres i arbeidet med å få flere i arbeidslivet. Initiativ i regi av ideelle aktører og sosiale entrepenører vil kunne nå ut til målgrupper som tradisjonelt ikke oppsøker NAV eller offentlige tjenester, eller som kan oppleve terskelen inn som for høy. NAV skal samarbeide tettere med slike initiativ i arbeidet med å få flere i arbeidsrettet aktivitet. 163Innsats mot misbruk 164Våre velferdsordninger skal gi trygghet, og unngå misbruk. Det krever at alle deler av 165velferdsstaten jobber tett sammen og deler informasjon, samtidig som grunnleggende 166personvernhensyn ivaretas. 167 168Arbeiderpartiet vil: 169 170 171 Styrke innsatsen mot trygdemisbruk gjennom samling av offentlig informasjon som informasjon om arbeidsforhold, skattebetalinger, informasjon fra folkeregisteret og trygdeutbetalinger. 172 173 Ved misbruk av sykepengeordningen skal det være tydelige sanksjoner inkludert tap av rettighet for en periode. 74 8

174 175 176 At norske utenriksstasjoner i samarbeid med skattemyndighetene og NAV skal bidra til å oppdage og stoppe misbruk av trygdemidler 177 178Trygdeeksport 179Personer som opparbeider seg trygderettigheter i Norge kan ha rett til å ta disse med seg om 180de drar til andre land. Vi vil ha velferdsordninger som sikrer velferd men samtidig er robuste 181mot trygdeeksport. Dagens flyttestrømmer gjør det nødvendig å se nærmere på om regelverket 182er i takt med den nye virkeligheten. Vi ønsker generelt å vri innsatsen fra kontantytelser til 183tjenester, samt å knytte plikter til ytelsene. Dette vil også ha betydning for å begrense 184trygdeeksport. 185 186Arbeiderpartiet vil: 187 188 Vri innsatsen fra kontantoverføringer til tjenester der det er mulig, samt i større grad knytte plikter til kontantoverføringer, slik at de ikke kan eksporteres. 189 Utrede kjøpekraftsjustering av eksporterbare ytelser fra folketrygden. 190 191 Vurdere medlemskapsbestemmelsene i Folketrygden for å forhindre misbruk av folketrygdytelsene. 192 Knytte krav om boplikt for kontantstøtten for ettåringer inntil den er avviklet. 193 At dagpengemottakere aktivt søker nye jobber for å ha fortsatt krav på ytelsen. 194 195 At alle offentlige ytelser og barnebidrag holdes tilbake fra bortføreren ved internasjonal barnebortføring. 196 197 198 199Felles ansvar for forebygging 200 201Ved å forebygge bedre kan vi reparere mindre. Tidlig innsats har stor betydning for den 202enkeltes livskvalitet og for samfunnet. Grunnlaget for god fysisk og psykisk helse i legges i 203barne- og ungdomsårene. Å endre vårt samfunnet i retning av forebyggende arbeid krever 204samlet innsats fra den enkelte, kommune, skole, helsetjeneste, sivilsamfunn og våre statlige 205myndigheter. Behovet for forebygging har også en sosial side: Dårlige levekår kan virke 206reproduserende over generasjoner. Vi vil bryte sosial arv og bekjempe sosial ekskludering. 207 208Arbeiderpartiet vil: 209 Følge opp folkehelseinnsatsen i samhandlingsreformen. 210 211 Styrke det lokale arbeidet for bedre folkehelse, blant annet ved at forebyggende helsearbeid får en naturlig plass i kommuneplanene. 212 213 Initiere en nasjonal satsing på fysisk aktivitet og sykling gjennom anlegging av stier, turveier, gang- og sykkelveier. 214 215 Sikre at friluftsliv og friluftslivsaktivitet for barn og ungdom får en andel av spillemidlene. 216 217 218 At kronikere lærer å mestre og forebygge videreutvikling av sykdommen. Øke kunnskapsspredning om vanlige lidelser ved hjelp av likemannsarbeid, sammen med brukerorganisasjoner. 219 Etablere rammeavtaler med ideelle aktører om forebyggende helsearbeid. 220 221 Styrke skolehelsetjenesten slik at den rustes for forebyggende arbeid, særlig for bedre psykisk helse og mot fedme. 222 95 10

223 224 225Alderdom 226 227Aktiv alderdom 228Våre eldre vil være aktive, ha god helse og leve lengre enn før. Mange av våre eldre er 229ressurssterke og aktive, og har mye å bidra med. Sosialt samvær og fellesaktiviteter kan også 230utsette utvikling av alderdomssykdommer. 231 232Arbeiderpartiet vil: 233 At alle eldre skal få tilbud om veiledning i hverdagsmestring og -rehabilitering 234 235 236 Bygge opp oppsøkende team med fagpersoner for å hjelpe eldre og andre som trenger tjenester i hjemmet, som kan gi veiledning i hverdagsmestring og -rehabilitering. 237 238 239 Stimulere koblingen mellom frivillige organisasjoner, kultur- og seniortiltak, samt kontakt med nærmiljøet, slik at vi kan legge til rette for en aktiv og deltakende alderdom. 240 241 Gi tilbud om forebyggende hjemmebesøk til eldre for å sikre økt egenmestring, aktivitet og trivsel. 242 243 244Trygghet og selvstendighet gjennom innovasjon 245 246Felles offentlige oppgaver vil i tiden framover løses annerledes og smartere enn før. 247Innovasjon i omsorgen og bruk av velferdsteknologi vil kunne bidra til mer nærhet mellom 248mennesker, mer trygghet i hverdagen og et sosialt og aktivt liv. Da vil den enkelte også kunne 249bo hjemme lengre, dersom man vil det. Også for ansatte i helse- og omsorgssektoren kan 250teknologi føre til tidsbesparelser og at arbeidet blir mindre fysisk belastende. 251 252Arbeiderpartiet vil: 253 254 255 256 Innen utgangen av 2013 legge frem en nasjonal plan for innovasjon og bruk velferdsteknologi i kommunene. Kommunene vil på grunnlag av dette bes lage egne planer for hvordan de best kan skape innovasjon og ta i bruk velferdsteknologi i helseog omsorgstjenestene, innen 2014. 257 Støtte utvikling av lokale innovasjonsprosjekter innen velferdsteknologi. 258 259 Fjerne hindre for bruk av velferdsteknologi i lovverk med nødvendig respekt for personvern og personlig integritet. 260 261 Ta utgangspunkt i brukernes behov og ta i bruk de ansattes kompetanse, når det legges til rette for nytenkning og utvikling av velferdsteknologi. 262 263 Mobilisere mellommenneskelig omsorg ved å samarbeide med frivillig sektor, støtte og ta vare på den ressursen pårørende representerer. 264 Utvikle nye faglige tilnærminger og arbeidsmetoder 265 Utvikle nye boformer og tilpasse boligene våre til alle livsfaser. 266 267 Se på hele den kommunale virksomheten under ett for å mobilisere de samlede omsorgsressursene. 268 269 116 12

270Pleie- og omsorg 271Vi vil ha en eldreomsorg som sikrer eldre et verdig liv, respekt, valgmuligheter og privatliv. 272Ved å satse på forebygging vil flere unngå å få alvorlige sykdommer og de som trenger hjelp 273vil få bedre oppfølging. De fleste eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Ulike boformer og 274tiltak for tilpasning av bolig vil sikre mulighet for dette. 275 276De som er pleie- og omsorgstrengende har krav på et varmt og verdig tilbud. Da er det viktig 277med fortsatt styrket kommuneøkonomi og at omsorgstilbudet er tilpasset den enkeltes behov.. 278Eldre på helseinstitusjon har krav på enerom. 279 280Arbeiderpartiet vil: 281 282 De som ikke kan klare seg med oppfølging fra helse- og omsorgspersonell hjemme skal ha tilgang til bolig med heldøgns omsorg. 283 284 Sikre de som mottar hjemmetjenester en fast kontaktperson, innflytelse over hvem som kommer hjem til seg og medbestemmelse over hva som skal utføres. 285 286 At de som bor hjemme får tjenester som i større grad sikrer involvering, aktivisering og mestring, og unngår passivisering. 287 288 Sikre eldre som kommer på institusjon større valgfrihet og innflytelse over hverdagslivet 289 Lovfeste rett til dagtilbud til personer med demens 290 291 292 Styrke kunnskapen om Alzheimer, demens og andre nevrologiske sykdommer, for å legge bedre til rette for tidlig innsats og forebygging og utvikle tilrettelagte og tilpassede tjenester. 293 Styrke tilbudet og kunnskapen om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 294 295 Sluttføre arbeidet med omsorgsplan 2015 og legge grunnlaget for ny satsing på kapasitet, kvalitet og kompetanse. 296 Øremerke tilskudd til heldøgns omsorgsplasser. 297 Styrke kompetansen og den faglige bredden i omsorgstjenestene. 298 Ha flere ansatte og bedre organisering av arbeidskraften. 299 300 301 302Et fremtidsrettet helsevesen 303 304Arbeiderpartiets helsepolitikk er forankret i: 305 306 o Å holde folk friske en solid satsing på tidlig innsats og folkehelsearbeidet i alle sektorer, 307 o Å se hele mennesket en helhetlig, koordinert behandling og oppfølging av pasienter, 308 o Effektiv tjeneste - best mulige bruk av penger og andre ressurser til beste for pasienten. 309 310Alle skal ha likeverdig tilgang til nødvendige helsetjenester uavhengig av personlig økonomi. 311Helsetjenestene skal holde dokumenterbar kvalitet. Det er et offentlig ansvar å regulere krav 312til kvalitet, kontrollrutiner og sanksjoner ved avvik. Offentlige sykehus skal organisere og 313drive spesialisthelsetjeneste som blant annet innebærer øyeblikkelig hjelp-tilbud og tilhørende 314medisinske støttefunksjoner. Ventetider ved sykehus skal ned. Gjennom godt folkehelsearbeid 315kan det legges bedre til rette for forbygging av sykdom og sykdomsutvikling, til det beste for 316den enkelte. Egenbetalinger ved helsetjenester skal være lave for innbyggere med stort 317tjenestebehov og dårlig økonomi blant annet ved videreføring av frikortordning for 318egenandeler. 137 14

319 320Flere heltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren gjør arbeidshverdagen mer forutsigbar for 321den ansatte, men handler også om kvalitet til brukerne. Det langsiktige målet er at 322heltidsstillinger skal være hovedregelen i helsesektoren. 323 324God tannhelse skal være et allment gode. Folkehelsetiltak på mange områder har sikret 325flertallet av befolkningen god tannhelse og lave kostnader til videre forebygging og 326behandling. Arbeiderpartiet vil fortsette arbeidet mot sosial ulikhet i denne delen av 327helsetjenesten med målrettede satsinger. 328 329Arbeiderpartiet vil: 330 331 At sykehus, kommuner og fastleger skal samarbeide organisatorisk og faglig slik at innbyggerne får best og raskest mulig behandling. 332 333 Sikre samhandling og informasjonsflyt i alle deler av helsevesenet for helhetlige og koordinerte pasientforløp, også elektronisk. 334 335 336 At polikliniske spesialisthelsetjeneste skal være tilgjengelig for innbyggerne med kortest mulig ventetid. Sykehusene skal organisere dette i egen aktivitet og gjennom avtaler med private og avtalespesialister. 337 338 339 340 At alle skal ha tilgang på konkrete mål på kvalitet, samt pasienters og ansattes erfaringer, fra de ulike sykehusene. Kvalitetsmålene skal være tilgjengelig på nett og sammenlignbare. Kvalitetsmålene skal ha betydning for organiseringen av sykehusene. 341 At alle skal ha tilgang til egen pasientjournal på nett. 342 Flere ansatte og bedre organisering i helsevesenet. 343 At det offentlige gradvis tar et større ansvar for tannhelsefeltet. 344 Videreutvikle forebyggende arbeid for god folketannhelse. 345 346 Prioritere lave eller ingen egenandeler for tannhelse til dem som har de største problemene. 347 Forbedre tannhelsetilbudet til folk under offentlig omsorg. 348 349 350Rekruttering til helse- og omsorgssektoren 351 352I årene som kommer vil behovet for helse- og omsorgstjenester øke. Kompetansebehovet i 353sektoren vil endre seg. Rekrutteringen til helse- og omsorgssektoren bør derfor være bredere 354enn i dag. Gode arbeidsforhold, økt bruk av heltidsstillinger og representasjon av begge kjønn 355kan også ha en rekrutterende effekt. Det samme har opplevelsen av helse- og omsorgssektoren 356som karrierevei med muligheter for utvikling og nye utfordringer. 357 358Arbeiderpartiet vil: 359 360 361 362 Lære av arbeidet som er gjort for å inkludere kvinner i tradisjonelt mannsdominerte studier og yrker. Gi kjønnspoeng til gutter som velger tradisjonelt kvinnedominerte studier innen helse- og omsorg. Gjennomgå og iverksette andre endringer som må til for å rekruttere bredere. 363 364 Arbeide systematisk og kunnskapsbasert mot frafall fra helse- og omsorgsutdanningene. 365 366 367 Gi opplæring innen bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgsutdanningene. Legge grunnlaget for innovasjon innen velferdsteknologi gjennom utdanningsløpene, og i yrkeslivet. 158 16

368 369 370 371 372 Styrke etter- og videreutdanningstilbudet av ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Det langsiktige målet er at hovedregelen i helsesektoren skal være heltidsstillinger. 373Barn og familie 374 375Det skal være enkelt å kombinere barn og karriere. Fedre og mødre er likeverdige 376omsorgspersoner for sine barn. Arbeiderpartiet har vært pådrivere for å innføre og utvide tiden 377man kan motta foreldrepenger og fedrekvoten. Dette har hatt betydning for begge foreldres 378mulighet til å ha omsorg for sine barn. 379 380Barnehager gir familiene frihet til å organisere hverdagen som de selv vil. Full 381barnehagedekning og makspris på foreldrebetalingen er viktig for at flest mulig skal kunne 382benytte seg av tilbudet. Vi vil også prioritere pedagogisk innhold i barnehagene. 383 384Arbeiderpartiet vil: 385 Lovfeste to barnehageopptak i året. 386 387 Sikre at barnehagene utgjør et pedagogisk tilbud av god kvalitet. Fysisk aktivitet, lek og læring med tall, mengder, farger og ord legger et grunnlag for overgang til skole. 388 389 Sikre god og relevant kompetanse blant barnehagepersonell og barnehageledere. 390 Etablere mer systematisk samarbeid mellom kulturskoler, idrettslag og barnehager. 391 392 Identifiserer barn med svak språkutvikling ved språkkartlegging og sikre dem bedre språklig stimuli. 393 394 395 Satse på gratis kjernetid i barnehage i områder hvor det bor mange med innvandrerbakgrunn. Tilbudet bør kombineres med tilbud om norskopplæring eller arbeidsrettede tiltak for mor. 396 397 Erstatte overgangsstønaden for eneforsørgere med aktivitetsrettede tiltak og barnehageplass etter at barnet er fylt ett år. 398 399 At alle offentlige ytelser og barnebidrag skal holdes tilbake fra bortføreren ved barnebortføring. 400 Avvikle kontantstøtten for ettåringer når barnehageopptak er økt. 401 402 403 404Levekår og sosial eksklusjon 405Sosial trygghet er en viktig forutsetning for alles deltagelse. Da trengs felles, gode offentlige 406velferdstjenester. Arbeid til alle er det viktigste virkemiddel mot fattigdom. Svak økonomi 407svekker også muligheten til å delta på fellesarenaer som koster penger, for eksempel kultur- 408og idrettsaktiviteter. Det kan gå særlig utover barn. Arbeiderpartiet vil prioritere en 409økonomisk politikk som sikrer små forskjeller og tiltak som motvirker sosial skjevfordeling, 410særlig blant barn og unge. 411 412Arbeiderpartiet vil: 413 414 415 At også barn skal kunne ta kontakt med NAV lokalt ved behov for rådgivning. At alle som er i kontakt med NAV om egen økonomisk situasjon også må ha en samtale om barnas liv, barnas kosthold og deltagelse i sosialt liv og fritid. 179 18

416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 At barn som mangler ferie- og fritidstilbud på grunn av foreldrenes økonomi kan få et målrettet tilbud. At alle kommuner må ha programmer for deltakelse i fritidstilbud for barn med foreldre som har svak økonomi. Styrke fylkesmannens tilsyn med de sosiale tjenestene slik at tjenestene sikrer forsvarlig underhold og likeverdige tjenester over hele landet. Øke de boligsosiale tilskuddene og sikre at en større andel av disse nyttes i ikkebelastede bo områder. Forlenge satsingen i Groruddalen og Oslo Sør utover ti år. Fornye innholdet i satsingen med vekt på arbeidsdeltakelse. Ha satsinger i andre områder med tilsvarende utfordringer. Styrke rådgivning om gjeld og økonomi ved NAV-kontoret og sørge for at dette inngår som en del av oppfølgingen i individuell plan. Samordne oppfølgingen av innsatte i fengsel gjennom NAV. Styrke skrive- og leseopplæringen for voksne. Innhold og kvalitet i lokale språkopplæringstiltak må sikres. 435 436Rett hjelp til rett tid 437 438Psykisk helse 439Psykiske utfordringer som angst- og depresjon, søvnvansker og redusert mestring er et 440betydelig folkehelseproblem som kan gi store konsekvenser, for den enkelte og for de 441nærmeste. Grunnlaget for god psykisk helse legges tidlig. Tidlig innsats og deltakelse i 442arbeidsliv, samt arbeidsrettede tiltak, kan føre til kortere sykdomsforløp. 443 444Arbeiderpartiet vil: 445 446 Sikre tidlig intervensjon ved angst og depresjon ved å ha lavterskelprogram som dekker behovet. 447 448 Utvide barnehageloven til å slå fast at barnehagen også skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon på psykisk helse, ikke bare fysisk helse slik det står nå. 449 450 Styrke skolehelsetjenesten med sikte på med vekt på forebyggende arbeid for bedre psykisk helse. 451 452 Stille krav om fokus på arbeidsrettet rehabilitering og en meningsfull hverdag i dagtilbudet for psykisk syke. 453 454 At instansen som først kommer i kontakt med en person som både har problemer med rus og psykisk helse følges opp med hensyn til begge lidelser. 455 456 At det innen psykisk helsevern, både på DPS og i avtalepraksis, bør være mulig å bytte behandler/ behandlingsmetode. 457 458 459 Øke befolkningens kunnskaper om psykisk sykdom, samt sikre kunnskap om psykisk helse blant helsepersonell. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste skal prioriteres i kunnskapsløftet. 460 461 462Barnevern 463Godt barnevern skal beskytte barnet. Da må barnevernet også kommunisere med barnet. Der 464det er behov for hjelp skal barnevernet komme tidlig inn. Det er barnets beste som skal styre 1910 20

465innsatsen. Tiltak som settes inn, i hjemmet eller utenfor, må være faglig begrunnet og bygge 466på kunnskap. Iverksatte tiltak må vurderes regelmessig slik at å være sikre på at de fungerer 467etter hensikten. Barnevernet må ha kompetanse til å hjelpe barn i flerkulturelle familier. 468 469Arbeiderpartiet vil: 470 At alle barn skal høres i egen sak. 471 At barnets beste skal ha forrang for det biologiske prinsipp. 472 473 Gjennomgå bestemmelser om taushetsplikt, for å sikre at disse ikke hindrer at informasjon som er til barnets beste blir formidlet videre til rett instans. 474 475 Flerkulturell kompetanse i barnevernet må heves, slik at omsorgssvikt i familier med innvandrerbakgrunn lettere kan identifiseres presist. 476 477 478 Stimulere til flere fosterhjemstilbud, også blant familier med flerkulturell bakgrunn. Blant annet endre dagens ordning som gir avkorting av AAP og dagpenger for dem som har fosterbarn. 479 480 481 Institusjon bør bare unntaksvis være varig løsning for barnet. I de tilfeller dette likevel må tas i bruk må brukes, bør institusjonene være differensiert. For eksempel skal ungdom uten stoffproblemer ikke plassers sammen med ungdom som misbruker stoff. 482 483 484 Sikre at barn og ungdom som er barnevernets ansvar har samme rett og plikt til utdanning som andre barn. Dersom de ikke følger vanlig skoleundervisning, skal det foreligge et vedtak og det skal gis tilrettelagt undervisning. 485 At ettervernet for barn som har vært under barnevernets omsorg styrkes. 486 487 At barnevernet nyttiggjør seg erfaringer, kompetansen og den kapasitet tidligere barnevernsbarn, sosiale entreprenører og ideelle organisasjoner utgjør. 488 Kommunalt barnevern må prioriteres. 489 490 At alle kommuner skal ha strategier for karriere- og kompetansehevende tiltak blant barnevernsansatte. 491 At alle kommuner skal sikre et faglig miljø rundt barnevernsansvarlig. 492 493 494 Ha tilsyn med kravet til meldeplikt for skoler, barnehager, helsepersonell og andre når det foreligger grunn til mistanke om alvorlig omsorgssvikt eller overgrep mot barn. Brudd på meldeplikten er lovbrudd og må følges opp av arbeidsgiver og politi. 495 496 497Rusomsorg 498Arbeiderpartiet vil ha en ruspolitikk som er helhetlig og forebygger negative virkninger av 499rusmidler. Skjenkekontroll i det offentlige rom, vinmonopolordningen og avgifter bidrar til 500dette. Vi vil stimulere til sunne valg ved å rette oppmerksomheten mot skadevirkningene av 501rusbruk. Arbeiderparti prioriterer tilbud om behandling fremfor straff når rusavhengige blir 502tatt med brukerdoser eller salg for å finansiere eget bruk. 503 504Arbeiderpartiet er opptatt av at mennesker med rusproblemer møtes med likeverd og respekt. 505Hjelp skal tilbys uten at det stilles krav om rusfrihet, samtidig som rusfrihet må være et mål 506for de fleste. Pårørende og barn av rusavhengige må få trygge oppvekstvilkår. 507 508Arbeiderparti vil: 509 510 511 512 Jobbe for at alle kommuner har rusfrie fritidstilbud/fritidsklubber til ungdom Bygge ut lavterskeltilbud. Sikre personer med rusproblemer tett og individuell oppfølging før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten 2111 22

513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 Ha tilgjengelig avrusning, behandling og oppfølgingstjenester med kortest mulig ventetid Videreutvikle tjenestetilbudet til personer med samtidig rus- og psykisk lidelse Sikre sammenhengende tjenester i tråd med samhandlingsreformen. Ha godt utbygd ettervern hvor kommunen har ansvar sammen med spesialisthelsetjenesten. At tilbudet om gratis tannbehandling skal gjelde selv om brukeren får poliklinisk behandling eller har blitt rusfri. Ha individuell plan og koordinator for brukere med behov for sammensatte tjenester. Styrke samarbeidet med de ideelle aktørene på rusomsorgsfeltet, og med bruker- og pårørende organisasjoner. Styrke tilbud om bolig og boveiledning. 526 527Tilgjengelighet 528 529Økt fysisk og praktisk tilgjengelighet er ikke bare viktig for personer med nedsatt 530funksjonsevne: Alle kan ha nedsatt førlighet/ bevegelses evne eller sansetap i deler av livet. 531For å få alle med må vi bygge ned barrierene for deltakelse. Ofte er hindrene som gjør 532deltakelse vanskelig skapt av mennesker. Utforming av produkter, bygg og uteområder bør så 533langt det er mulig være slik at de kan brukes av alle, uten spesielle tilpasninger eller 534hjelpemidler. Universell utforming innarbeides som førende prinsipp i alle relevante lovverk. 535 536Muligheter for aktiv deltakelse handler også om tilgjengelighet til varer, tjenester og 537informasjon. Allmenn informasjon må være tilgjengelig for alle. Det betyr for eksempel at 538informasjon må være tilgjengelig på lydfil, i tillegg til å være tilgjengelig elektronisk. 539 540Arbeiderpartiet vil: 541 542 Fjerne barrierer og sørge for universell utforming og tilgjengelighet for alle kan delta i samfunnet. 543 544 Bidra til kompetanseheving om universell utforming hos dem som står for offentlig planlegging, utbygging og innkjøp. 545 546 At det skal innføres én nasjonal standard for forhold mellom holdeplass og transportmiddel. 547 At det stilles krav om tilgjengelighet knyttet til skjenkebevilling/ serveringsbevilling. 548 549 At hjelpemiddelsentralens tilbud skal være tilgjengelig over hele landet. Alle skal sikres lik rett til hjelpemidler. 550 551 Sikre at alle elever og studenter med dokumentert behov for tilrettelegging ved eksamen skal få det. 552 Styrke ordningen med funksjonsassistanse i skole og arbeidsliv. 553 554 Sikre god transportordninger mellom skole, arbeidsplass og hjem for dem som ikke kan bruke offentlig transport eller kjøre selv. 555 Utvikle tilbudet om personlig assistanse sammen med en forbedret BPA-ordning. 556 Sikre at alle med funksjonsnedsettelser kan få tilbud om mestringskurs 557 558 559 2312 24

560Pensjon og trygd 561Pensjonsforliket om alderspensjon, AFP og ny uføretrygd sikrer et forutsigbart og stabilt 562pensjonssystem. Hovedformålene er å sikre den enkelte økonomisk trygghet og gjøre det 563mulig å kombinere arbeid og pensjon, eller arbeid og trygd. Fortsatt gjenstår det nødvendige 564endringer for at dette skal fungere best mulig. 565 566Aldersgrensene i arbeidslivet kan legge begrensninger på personer som ønsker og er i stand til 567å arbeide i perioden som senior. Ulike typer aldersgrenser spenner mellom blant annet 568yrkesbestemte særaldersgrenser på 60 år og arbeidsmiljølovens 70-årsgrense. Aldersgrensene 569må være tilpasset pensjonsreformen, arbeidslivets utvikling og den enkeltes helse og ønske 570om å være lengre i jobb. 571 572Oppdeling og ulikheter i tjenestepensjonsordninger hindrer omstillinger og flyt i arbeidslivet 573samtidig som det øker kostnadene. I samarbeid med partene i arbeidslivet er det viktig å 574oppnå bedre sammenheng mellom ordningene på tvers av avtaleområder, bransjer og 575bedrifter. 576 577Arbeiderpartiet vil: 578 579 Sikre verdige offentlige ytelser for personer som ikke kan delta i arbeidslivet. 580 Sikre en fortsatt god og verdig pensjon og at den kan kombineres med å være i arbeid. 581 I samarbeid med partene i arbeidslivet: 582 o Vurdere aldersgrensen på 70 år for retten til å stå i jobb på nytt i. 583 584 585 o Sikre at øvrige aldersgrenser for seniorer har en god begrunnelse og ligger på et riktig nivå, hensyn tatt til pensjonsreformen, arbeidslivets utvikling og arbeidstakernes helse og ønsker om å være lenger i jobb. 586 587 o Arbeide for en pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor som ivaretar hovedprinsippene i pensjonssystemet på en bedre måte. 588 589 590 591En verdig slutt på livet 592 593Eldres behov i livets sluttfase må ivaretas. God palliativ omsorg må sørge for best mulig 594livskvalitet i en vanskelig tid. Ved livets sluttfase er det ekstra viktig at pårørende får 595tilstrekkelig informasjon til å ta nødvendige beslutninger. Dette må også sees i sammenheng 596med retten til omsorgspermisjon for omsorgsansvar for sine nære pårørende. 597 598Arbeiderpartiet vil: 599 600 At arbeidet med å øke kapasiteten og kompetansen til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt må styrkes. 601 602 603 604 Sørge for at pårørende får god nok informasjon om begravelser, blant annet at de uoppfordret får oversikt over kostnader knyttet til begravelsesbyråer, og omfanget av og retten til gravferdsstøtte slik at alle kan bidra til en verdig markering av sine nærmestes liv. 605 Sikre gode rutiner for beboere i livets sluttfase som er på institusjon 606 607 At pårørende skal få informasjon om hvilke oppgaver det er mulig å få gjennomført ikke-kommersielt. 608 At det startes et arbeid for å likestille økonomisk støtte til kremasjon og gravferd. 2513 26

609 610 611 612God, offentlig omsorg og et styrt mangfold 613 614Fellesskapet skal ta ansvaret for velferdssamfunnet. En godt og velfungerende offentlig 615omsorgstilbud er gir trygghet og sikrer kvalitet og tilgjengelighet for alle i hele landet. 616Samtidig er ideelle og andre private velferdstilbydere et nyttig supplement til det offentlige 617tilbudet. Et mangfold av metoder innenfor helse- og sosialfeltet vil kunne bidra til 618videreutvikling av tjenestetilbudet. 619 620Mange ideelle aktører har lang erfaring, høy kompetanse og stort engasjement, og kan både 621bidra med nye løsninger og være en pådriver for utvikling i det offentlige tilbudet. Sosiale 622entreprenører kan bringe med seg erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det 623offentlige tilbudet. 624 625Når det offentlige betaler for et tilbud som utføres av private eller ideelle må pengene komme 626tjenestene og brukerne til gode. Innkjøp og anbud må utformes slik at kvaliteten på tjenestene 627ivaretas. Utover dette må den enkelte kommune selv vurdere hvordan velferdstilbudene best 628organiseres lokalt for å nå de ønskede resultatene. 629 630 631Styrken i sivilsamfunnet 632 633Arbeiderpartiet vil: 634 At ideelle aktører og nyskapende velferdstilbydere skal være et supplement til det 635offentlige tilbud. Disse skal ha forutsigbare rammebetingelser, og kontraktenes lengde må 636sikre brukerne kvalitet. 637 638 Utvikle stadig bedre kvalitetskriterier for velferdstjenestene, slik at anbud ikke bare handler om pris, men også om kvalitet. 639 640 641 Sikre at de som er ansvarlige for offentlig innkjøp har god innkjøpsfaglig kompetanse, slik at ønskede sosiale resultater og kvalitet på tjenestene vektlegges og følges opp i avtaleperiodene. 642 643 Ha en god og løpende dialog med ideell sektor med sikte på å utvikle gode velferdstilbud for fremtiden. 644 645 Legge til rette for aktører som vil oppnå sosiale resultater gjennom innovasjon og nytenkning, og som bidrar til å utvikle alternative og fremtidsrettede tilbud. 646 647 648 649 At frivillighetssentralene gjøres i stand til å i større grad være koordinatorer mellom skoler, barnehager, SFO, eldresentre og lokale ideelle organisasjoner innen blant annet idrett og kultur. Målet er å styrke nærmiljøene og bringe inn lokal kompetanse og engasjement på viktige fellesarenaer. 650 651 652Tilgjengelige og fremtidsrettede offentlige tjenester 653Alle offentlig institusjoner er til for oss brukere. Tjenestene skal være tilgjengelige, lette å 654forholde seg til og tilby praktiske løsninger. All offentlig kommunikasjon skal bruke enkelt og 655godt språk. Tid og penger skal brukes til å lage de praktiske løsningene som folk trenger i 656hverdagen. 657 2714 28

658Arbeiderpartiet vil: 659 660 661 Gjennomgå innbyggernes møte med offentlig sektor, med særlig vekt på tilgjengelighet, språk og tjenesteproduksjon. Målet med gjennomgangen er å fjerne hindringer og unødvendig byråkrati. 662 663 Forenkle regelverk som vanlige folk, organisasjoner og næringsdrivende ofte møter, med sikte på å spare den enkelte for unødvendige tidsbruk og utgifter. 664 665 Gjøre flest mulig offentlige tjenester tilgjengelig på internett, slik at den enkelte får frihet til å bruke tjenestene hele døgnet 666 667 Etablere bedre rutiner for å spre kunnskap om beste praksis i alle deler av offentlig sektor. 668 669 La det fremgå på selvangivelsen hva skatten man har betalt tilsvarer som andel av det offentlige velferdstilbudet. 670 671 672 Det må utvikles strategier for kjøp og bruk av konsulenter i offentlig sektor. Ved kjøp og bruk av konsulenttjenester til virksomheter i offentlig sektor, skal det i hovedregelen også avtales kompetanseoverføring til den offentlige virksomheten. 673 674 675 676 Offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel både som tilrettelegger, rolleskaper og som miljø- og klimabevisst sektor. Dette innebærer at offentlige virksomheter må ta en lederrolle for å fremme omstilling og ta i bruk nye miljø- og klimavennlige løsninger. 677 678 679Kommunene som velferdstilbydere 680Arbeiderpartiet mener det er behov for endringer i kommunestrukturen. Det er nødvendig for 681å fortsatt ha funksjonelle og bærekraftige kommuner som sikrer gode og likeverdige 682velferdstjenester over hele landet. Siste store revisjon av kommunestrukturen i Norge var på 6831960-tallet. Siden da har det vært store endringer i teknologi, demografi, utbygging av 684infrastruktur og kommunenes oppgaver. Uhensiktsmessig kommuneinndeling skal ikke være 685et hinder for god kvalitet på kommunale tjenester. Det er derfor naturlig at 686kommunestrukturen blir vurdert som en del av fornyelse og videreutvikling av offentlig 687sektor. 688 689Arbeiderpartiet vil: 690 Vurdere hvilke endringer som bør gjøres i kommunestrukturen og hvordan 691 endringene kan gjennomføres. 2915 30