MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU

KLÆBU KOMMUNE APRIL 2011 MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU FORURENSNINGSTILSTAND

Oppdragsnr.: 6110212 Oppdragsnavn: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Dokument nr.: K-RAP-001 Filnavn: K-RAP-001 - Rapport - 05042011 Revisjon 00 Dato 2011-04-05 Utarbeidet av MSJ/MGR Kontrollert av MGR Godkjent av MSJ Beskrivelse Rapport

FORURENSNINGSTILSTAND 4 (44) Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

FORURENSNINGSTILSTAND 5 (44) INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 7 2. INNLEDNING... 8 2.1 Bakgrunn... 8 2.2 Hensikt... 8 3. METODE... 9 3.1 Datamateriale... 9 3.1.1 Miljøovervåkning, rapport fra 2004... 9 3.1.1.1 Prøvetakingsperiode 9 3.1.1.2 Prøvetakingssteder 10 3.1.1.3 Prøvetakingsmetode 10 3.1.1.4 Kartlagte parametre 10 3.1.1.5 Databehandling 2004-rapport 11 3.1.2 Datainnsamling fra vannmiljø-databasen... 12 3.1.3 Datainnsamling Trondheim kommunes miljøovervåkning... 12 3.1.4 Datainnsamling fra rapport: Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag utprøving av metoder... 12 3.2 Databehandling... 12 3.2.1 Klassifisering av tilstand kjemiske og bakteriologiske parametre.. 12 3.2.2 Egnethet... 13 3.2.3 Forventet naturtilstand... 14 4. RESULTAT... 16 4.1 Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu 1999-2010... 16 4.1.1 Tilstand... 16 4.1.2 Egnethet... 17 4.1.3 Vurdering av de enkelte vassdragene... 17 4.2 Økologisk tilstand... 21 4.3 Trend... 22 4.3.1 Nidelva... 22 4.3.2 Amundsbekken... 29 4.3.3 Tullbekken... 31 5. VURDERING AV RESULTATENE... 34 5.1 Prøvetakingspunkter... 34 5.2 Antall prøvetakinger... 34 5.3 Nedbør... 34 5.4 Gjødslingstidspunkt... 34 6. FORSLAG TIL VIDERE ARBEID... 35 7. KONKLUSJON... 36 8. LITTERATUR... 37 VEDLEGG Vedlegg 1 - Oversiktskart Vedlegg 2 Analysedata Vedlegg 3 Grafer Ramboll

6-(44) FORURENSNINGSTILSTAND 1. SAMMENDRAG Rapporten gir en oversikt over miljøkvalitet i vassdrag i Klæbu kommune. Rapporten er delt inn i 2 deler; en del er gjengivelse av s rapport fra 2004; miljøkvalitet i vassdrag i Klæbu kommune, og siste del er en oppdatering med datamateriale fra flere kilder. Ut fra tilgjengelig datamateriale er det gitt en oversikt over endringer i forurensningskonsentrasjon over tid. Datamaterialet viser at vassdragene i Klæbu er påvirket av menneskelig aktivitet i området. Påvirkning skyldes spredt bebyggelse og landbruk. Vassdragene har til dels høy tilførsel av næringsstoffer, organisk materiale og bakterier. Den økologiske tilstanden til vassdragene er god til meget dårlig.

FORURENSNINGSTILSTAND 7 (44) 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Norge AS har på oppdrag fra Klæbu kommune utarbeidet en rapport som viser hvordan forurensningssituasjonen i vassdragene i Klæbu er. Denne rapporten er en sammenfatting av tidligere prøvetakinger i utvalgte vassdrag i Klæbu. Prøvetakingsresultater er hentet fra s rapport fra 2004: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu kommune forurensningstilstand, Trondheim kommunes årlige vannovervåkning (2001-2009), interkommunal rapport om fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag, og data fra vannmiljødatabasen (vannmiljo.klif.no). Data og videre arbeid med vannovervåkning og tiltak settes i sammenheng med ny hovedplan for avløp. 2.2 Hensikt Målet med arbeidet er å få en oversikt over forurensningssituasjonen og vurdere vannkvaliteten i de utvalgte vassdragene i Klæbu. Ut fra resultatene kan kommunen i forvaltningsplanen ta stilling til hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre for å forbedre eller sikre vannkvaliteten.

8-(44) FORURENSNINGSTILSTAND 3. METODE 3.1 Datamateriale Datamaterialet er hentet fra flere kilder: s rapport fra 2004: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu kommune forurensningstilstand, Trondheim kommunes årlige vannovervåkning (2001-2009, samt 2010-resultater for Amundsbekken), data fra vannmiljødatabasen (vannmiljo.klif.no, prøvetakinger fra 2008 er utført av NTNU Vitenskapsmuseet, resten av data i databasen har ukjent opphav), og resultater fra rapporten Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag fra 2008. Tabell 3.1: Oversikt over opprinnelse for datamaterialet Kilde Årstall for prøvetaking Prøvepunkter Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu kommune forurensningstilstand Trondheim kommunes årlige vannovervåkning 1999-2000 Amundsbekken, Krokbekken, Osbekken, Merkesbekken, Haugdalsbekken, Mælbudalsbekken, Litleelva, Malenabekken, Tullbekken, Nidelva (3 punkter), Villmobekken, Løken 2001-2009, samt 2010 for Amundsbekken Tiller bru, Amundsbekken (2009 og 2010), Nidelva (referansepunkt) Vannmiljødatabasen 1977-2008 Fjæremsfossen, Mælbudalen, Løksbekken, Tullbekken, Tanem, Hallbekken, Mjølkhusbekken, Brøttem Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag utprøving av metoder 2007 Litlelva, Tullbekken, Haugdalsbekken, Osbekken, Løksbekken, Amundsbekken 3.1.1 Miljøovervåkning, rapport fra 2004 Høsten 1999 og sommerhalvåret 2000 fikk kommunen gjennomført en rekke prøvetakinger av vannet i 14 utvalgte vassdrag i kommunen. Resultatene fra prøvene ble sammenstilt i denne rapporten fra 2004. Utgangspunktet for vurderingene i rapporten er Statens forurensningstilsyns (nå Klif) veileder Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, veiledning nr. 4 fra 1997. 3.1.1.1 Prøvetakingsperiode Prøvetakingene ble foretatt høsten 1999 på disse datoene: 31. august 29. september 26. oktober

FORURENSNINGSTILSTAND 9 (44) I 2000 ble det gjennomført prøvetakinger på følgende datoer: 30. mai 27. juni 25. juli 22. august 26. september 24. oktober Det er ikke foretatt prøvetaking på alle stedene for hver enkelt dato. For enkelte prøvetakingssteder er datagrunnlaget begrensa. 3.1.1.2 Prøvetakingssteder Det ble tatt prøver i 14 punkter i Klæbu kommune. 11 av prøvepunktene er i mindre bekker og vassdrag, og 3 av prøvepunktene er i Nidelva. I tillegg et referansepunkt i Selbusjøen. Prøvetakingsstedene var: 1. Amundsbekken 2. Krokbekken 3. Osbekken 4. Merkesbekken 5. Haugdalsbekken 6. Mælbudalsbekken 7. Litleelva 8. Malenabekken 9. Tullbekken 10. Nidelva ved Nordset (I) 11. Nidelva ved Ostangen (II) 12. Nidelva ved Svean bru (III) 13. Villmobekken 14. Løken 15. Selbusjøen ved Brøttem (referanse) 3.1.1.3 Prøvetakingsmetode Vannprøvetakinga ble gjennomført av driftsoperatørene i Klæbu kommune. Alle prøvene er stikkprøver, og det ble ikke gjennomført noen beskrivelse av den visuelle tilstanden på prøvetakingspunktet. Prøvetakinga ble gjennomført på et sted i vassdraget hvor det var mulig å ta ut prøver uten å få med uønskede forurensninger. 3.1.1.4 Kartlagte parametre Fysisk-kjemiske parametre Prøvene ble analysert for følgende fysisk-kjemiske parametre: Total fosfor ( g P/l). Total nitrogen ( g N/l). Total organisk karbon (mg C/l). Turbiditet (FTU). Vannprøvene ble analysert av Analysesentret i Trondheim i henhold til standardene som gjelder for de enkelte parametrene. Ut fra hvilken type forurensning de enkelte parametrene medfører, er det foretatt en gruppering. Total fosfor og total nitrogen hører med blant næringssaltene. Dette er parametrene som indikerer overgjødsling. Total organisk karbon forteller noe om hvor mye organisk materiale det er i vannet, og dette har betydning for mengden oksygen i vannet.

10-(44) FORURENSNINGSTILSTAND Videre har vi turbiditet som forteller noe om mengden partikler man har i vannet. Mye partikler i vannet vil gi grumset vann. Et eksempel på vann med høy turbiditet er flomvann. Bakteriologiske parametre Det ble foretatt analyse for fire bakteriologiske parametre. Dette er: Koliforme bakterier (KB). Termotolerante koliforme bakterier (TKB). Fekale streptokokker (FS). Clostridium perfringens. Termotolerante koliforme bakterier er bakterier som tåler temperaturøkning til over 37 C, mens koliforme bakterier kun tåler temperaturer opp til 37 C. Disse bakteriene er vanlige i avløpsvann fra mennesker. Fekale streptokokker finnes i mennesker og dyrs avføring. Disse bakteriene overlever forholdsvis lenge i vann. Clostridium perfringens er en bakterie som normalt finnes i tarmen hos mennesker. Bakterien kan overleve i form av sporer, og disse har meget god overlevingsevne i jord og vann fordi de tåler kulde, frost, varme og lys. Clostridium perfringens i form av sporer kan benyttes som indikator på fekal forurensning av gammel opprinnelse. I Folkehelsas veileder om mikrobiologisk analyse av drikkevann framgår en tabell som forklarer hvordan man kan tolke sammenhengen mellom en rekke av bakterietypene. Utdrag av tabellen er gjengitt under. Tabell 3.2: Sammenheng mellom forholdstall mellom bakterier og tolking. Forholdstall mellom analyseparametre KB/TKB 1 KB/TKB=1 til 10 KB/TKB>10 TKB/FS 4 TKB/FS=1 til 4 TKB/FS<1 Tolking Forurensning med fersk avføring. Overgangsområde, typisk i resipientområder med kontinuerlig tilførsel av kloakkvann. Forurensning med gammel avføring, eller avføring som har vært lang tid i resipienten. Fersk avføring fra mennesker. Overgangsområde, mest sannsynlig avføring fra mennesker, men ikke fersk. Fersk avføring fra husdyr, hønsefugler, andefugler. Dersom det påvises høye verdier av nitritt i vannet, indikerer det ferskt avløpsvann. Ellers er høye verdier av nitrogen tegn på tilførsel av gjødsel. 3.1.1.5 Databehandling 2004-rapport Kjemiske analyser Ut fra de resultatene som foreligger om vannkvaliteten er det beregna et gjennomsnitt eller aritmetisk middel. Dette er summen av alle konsentrasjonene som er dividert på antall målinger. Denne gjennomsnittsverdien ligger til grunn for klassifisering av tilstand i henhold til en av klassene over. Bakteriologiske analyser

FORURENSNINGSTILSTAND 11 (44) Bakteriologiske data analyseres helst som en persentil, fordi det ofte er store variasjoner mellom høyeste og laveste målte verdi. I de resultatene som er presentert er det hovedsaklig 89 persentilen som er presentert. Avhengig av antall prøvetakinger som finnes vil persentilen variere fra 67, 75 til 90. 90 persentilen er den verdi som 90 % av alle verdier ligger under, og tilsvarer den nest øverste av de målte verdiene. Egnethet Resultater fra prøvetakingen ble vurdert i forhold til egnethet til ulike bruksmuligheter basert på Klifs klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. 3.1.2 Datainnsamling fra vannmiljø-databasen Data fra vannmiljødatabasen ble hentet ut ved å søke på bekkenavn fra 2004-rapporten. Databasen er ikke oppdatert, siste innlagte data er fra vannovervåkning utført av NTNU Vitenskapsmuseet i 2008. 3.1.3 Datainnsamling Trondheim kommunes miljøovervåkning Trondheim kommune har årlig vannovervåkning av vannforekomstene. I overvåkningen inngår vannprøvetaking ved Tiller bru, ved Nidelva referansepunkt (ved Trongsundet, ikke med i overvåkning 2009). Fra 2009 har også vann fra Amundsbekken blitt prøvetatt og analysert. Resultater for Amundsbekken i 2010 foreligger også. 3.1.4 Datainnsamling fra rapport: Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag utprøving av metoder Et interkommunalt samarbeid mellom kommuner som inngår i vannområdene Gaula, Nidelva og Stjørdalselva har utarbeidet en rapport med metodikk som grunnlag for fastsetting av miljømål i bekker og mindre elver i disse vannområdene. Rapporten har utarbeidet metode for evaluering av økologisk tilstand tilpasset bekker og mindre elver i Trøndelag. I rapporten er det utført vannprøvetaking og undersøkelse av fisk og bunndyr. Rådata for vannanalyser ble hentet ut fra rapporten. For fisk og bunndyr ble redigerte data i form av økologisk tilstand benyttet. 3.2 Databehandling Datamaterialet fra alle kildene ble sammenstilt i Microsoft Excel. Endringer over tid i hver enkelt vannforekomst ble undersøkt. Det bemerkes at prøvetakingsmetode og prøvetakingssted i vannforekomst kan variere mellom datamaterialene. 3.2.1 Klassifisering av tilstand kjemiske og bakteriologiske parametre For å vurdere tilstand i vannforekomstene i Klæbu, ble Veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann, økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver benyttet. Grenseverdier for næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, partikler og tarmbakterier er gitt ut fra Klifs klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veilederen deler ferskvann inn i 5 ulike tilstandsklasser. Dette er: Meget god. God. Mindre god. Dårlig.

12-(44) FORURENSNINGSTILSTAND Meget dårlig. Tabell 3.3: Tilstandsklasser for ferskvann etter Klifs klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Virkninger av: Parametre Tilstandsklasser I II III IV V "Meget god" "God" "Mindre god" "Dårlig" "Meget dårlig" Næringssalter Total fosfor, µg P/l <7 7-11 11-20 20-50 >50 Klorofyll a, µg/l <2 2-4 4-8 8-20 >20 Siktedyp, m >6 4-6 2-4 1-2 <1 Prim. Prod., g C/m 2 år <25 25-50 50-90 90-150 >150 Total nitrogen, µg/l <300 300-400 400-600 600-1200 >1200 Organiske stoffer TOC. mg C/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 Fargetall, mg Pt/l <15 15-25 25-40 40-80 >80 Oksygen, mg O 2 /l >9 6,5-9 4-6,5 2-4 <2 Oksygenmetn. % >80 50-80 30-50 15-30 <15 Siktedyp, m >6 4-6 2-4 1-2 <1 KOF Mn, mg O 2 /l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 Jern, µg Fe/l <50 50-100 100-300 300-600 >600 Mangan, µg Mn/l <20 20-50 50-100 100-150 >150 Forsurende stoffer Alkalitet, mmol/l >0,2 0,05-0,2 0,01-0,05 <0,01 0,00 ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 Partikler Turbiditet, FTU <0,5 0,5-1 1-2 2-5 >5 Susp. Stoff, mg/l <1,5 1,5-3 3-5 5-10 >10 Siktedyp, m >6 4-6 2-4 1-2 <1 Tarmbakterier Termotol. koli. bakt., antall/100ml <5 5-50 50-200 200-1000 >1000 3.2.2 Egnethet Egnethet forteller noe om vannets bruksmuligheter. Det er bruk av vannet til drikkevann, bading og rekreasjon fritidsfiske jordvanning som er interessant. Egnethet vurderes i følgende grupper: Godt egna. Egna Mindre egna. Ikke egna. På tilsvarende måte som for klassifisering av tilstand er det for en lang rekke parametre satt opp tabeller som viser hvilke verdier som ligger til grunn for egnethetsvurderingen. Tabellen under viser et utdrag fra dette.

FORURENSNINGSTILSTAND 13 (44) Tabell 3.4: Klassifisering av egnethet til ulike formål. Drikkevann Virkninger av: Parametre 1 Godt egnet Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier, ant/100 ml Bading og rekreasjon Egnethetsklasser 2 Egnet 3 Mindre egnet 4 Ikke egnet 0 0 - >0 Partikler Turbiditet, FTU <0,4 0,4-4 - >4 Næringssalter Total fosfor, g P/l <7 7-11 11-20 >20 Tarmbakterier Termotolerante <100 <100 100-1000 >1000 koliforme bakterier, ant/100 ml Fekale streptokokker ant/100 ml <30 <30 30-300 >300 Partikler Turbiditet, FTU <1 1-2 2-5 >5 Næringssalter Total fosfor, g <7 7-11 11-20 >20 P/l Fritidsfiske Næringssalter Total fosfor, g <11 11-20 20-50 >50 P/l Jordvanning Næringssalter Total fosfor, g <11 11-20 20-50 >50 P/l Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier, ant/100 ml <2 2-20 20-100 >100 Koliforme bakterier, ant/100 ml <20 20-200 200-1000 >1000 3.2.3 Forventet naturtilstand Forventa naturtilstand sier noe om den tilstanden vassdraget forventes å være i dersom det ikke er påvirka av menneskelige aktiviteter. Tilstanden vil variere avhengig av geologi, topografi og klimatiske forhold. I elver med høy hastighet kan man forvente variasjon i tilstanden som tilsvarer tabellen under. Tabell 3.5: Variasjon i forventa naturtilstand for hutigflytende elv. De grå feltene viser mulige naturlige tilstandsklasser. Virkninger av: Næringssalter Organiske stoffer Forsurende stoffer Miljøgifter Partikler Tarmbakterier Tilstandsklasser God Mindre god Nokså dårlig Dårlig Meget dårlig

14-(44) FORURENSNINGSTILSTAND I elver med lav hastighet kan man forvente variasjon i tilstanden som tilsvarer tabellen under. Tabell 3.6: Variasjon i forventa naturtilstand for sakteflytende elv. De grå feltene viser mulige naturlige tilstandsklasser. Virkninger av: Næringssalter Organiske stoffer Forsurende stoffer Miljøgifter Partikler Tarmbakterier Tilstandsklasser God Mindre god Nokså dårlig Dårlig Meget dårlig Det er mulig å gjennomføre teoretiske beregninger og observasjoner/undersøkelser som viser hva forventa tilstand skal være i de enkelte vassdragene i Klæbu. Denne rapporten har ikke tatt mål av seg til å gi eksakt bilde av forventa naturtilstand. Vi har sammenstilt målte verdier mot de generelle tiltaksklasser som kan forventes ut fra vassdragets beliggenhet og strømningsforhold. Ved fastsetting av mål er det viktig å vurdere hva som er realistisk å oppnå for vassdraget ut fra naturtilstand. Tiltaksplan for vassdraget fastsettes ut fra dette.

FORURENSNINGSTILSTAND 15 (44) 4. RESULTAT Resultatdelen er delt inn i egne avsnitt for undersøkelsen i 1999/2000 (jf. s rapport fra 2004), økologisk tilstand til vassdragene (basert på interkommunal samarbeidsrapport fra 2008), og en undersøkelse av trend (med endringer over tid for vassdrag der det finnes datamateriale fra flere kilder). 4.1 Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu 1999-2010 4.1.1 Tilstand Resultatene fra rapporten indikerer mye tilførsel av næringssalter, organisk stoff og bakterier til vassdragene. Dette var sannsynligvis avløp fra spredt bebyggelse og/eller overløp på kommunalt nett. Dette i tillegg til avrenning fra landbruksvirksomhet. Under følger en sammenstilling av gjennomsnittsverdiene av de foretatte målingene for fysiskkjemiske parametre. De bakteriologiske tallene er i hovedsak basert på 89 persentilen (eller andre persentilverdier avhengig av antall prøvetakinger som foreligger). Tabell 4.1: Tabellen viser miljøkvaliteten/tilstanden i vassdragene med hensyn på fysisk-kjemiske parametre og bakteriologiske parametre. Prøvepunkt Navn Parameter Fosfor Nitrogen Total organisk karbon Turbiditet 1 Amundsbekken 228 3065 7,1 78 1800 2 Krokbekken 74 1011 6,1 26 >1000 3 Osbekken 78 1088 5,4 19,8 1100 4 Merkesbekken 1 21,7 250 2,5 19,0 210 5 Haugdalsbekken 51 946 4,9 17,0 >1000 6 Mælbudalsbekken 9 680 4,7 3,9 56 7 Litleelva 7,1 255 4,8 2,3 61 8 Malenabekken 116 1318 7,3 18,9 610 9 Tullbekken 18,4 415 3,1 5,7 120 10 Nidelva ved Nordset (I) 9,3 204 2,5 4,0 730 11 Nidelva ved Ostangen (II) 4,0 184 2,3 0,6 260 12 Nidelva ved Svean bru (III) 3,5 161 2,9 0,6 6 13 Villmobekken 80 1673 8,0 75 >1000 14 Løken 69 603 5,4 4,4 130 Termotolerante koliforme bakterier Tegnforklaring God Mindre god Nokså dårlig Dårlig Meget dårlig Det er beregna forholdstall mellom ulike typer bakterier for å sannsynliggjøre kilden til forurensningene. De beregna forholdstallene framkommer i tabellen under. 1 Kun en prøvetaking.

16-(44) FORURENSNINGSTILSTAND Tabell 4.2: Forholdstall mellom koliforme bakterier og termotolerante koliforme bakterier samt termotolerante koliforme bakterier og fekale streptokokker. Prøvepunkt Navn på vassdrag KB/TKB TKB/FS 1 Amundsbekken 4,9 1,3 2 Krokbekken 1 2 3 Osbekken 11,8 1,1 4 Merkesbekken 1,2 1,3 5 Haugdalsbekken 9,4 1 6 Mælbudalsbekken 6,4 1,1 7 Litleelva 1,6 0,6 8 Malenabekken 1 4 9 Tullbekken 8 1 10 Nidelva ved Nordset (I) 2 7 11 Nidelva ved Ostangen (II) 4 2 12 Nidelva ved Svean bru (III) 3 2 13 Villmobekken 1 3 14 Løken 7,7 1,3 4.1.2 Egnethet Ut fra beregninger i snittverdi på fysisk-kjemiske parametre og persentilbergning på bakteriologiske resultater er egnetheten vurdert til ulike formål. Tabell 4.3: Tabellen viser egnetheten i vassdragene til ulike formål ut fra fysisk-kjemiske parametre. Aktivitet Drikkevann Bading Fisking Jordvanning Navn TKB TKB KB 1 Amundsbekken 2 Krokbekken 3 Osbekken 4 Merkesbekken 5 Haugdalsbekken 6 Mælbudalsbekken 7 Litleelva 8 Malenabekken 9 Tullbekken 10 Nidelva ved Nordset (I) 11 Nidelva ved Ostangen (II) 12 Nidelva ved Svean bru (III) 13 Villmobekken 14 Løken Prøvepunkt Fosfor Tur biditet Tur biditet Fosfor TKB FS Fosfor Tegnforklaring Godt egna Egna Mindre egna Ikke egna 4.1.3 Vurdering av de enkelte vassdragene Ut fra de resultatene man har kommet fram til med hensyn på tilstand, egnethet og sannsynlig kilde til forurensningen har man indikasjoner på at det er behov for å vurdere tiltak for å bedre

FORURENSNINGSTILSTAND 17 (44) situasjonen i de enkelte vassdragene. Under følger en vurdering av indikasjonene for de enkelte vassdragene. Amundsbekken: Tilstanden i bekken er meget dårlig og vannet er ikke egna til verken drikkevann, bading, fiske eller jordvanning. Bekken har sannsynlig kontinuerlig tilførsel av avløpsvann fra menneskelig aktivitet. Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig, men innholdet av tarmbakterier er vesentlig høyere enn hva man forventer å finne. Figur 4.1: Amundsbekken. Bildekk og annen forsøpling er lett synlig. Krokbekken: Tilstanden i bekken synes stort sett meget dårlig, men noe bedre på tilførsel av organisk materiale og nitrogen. Bekken er verken egna til drikkevann, bading, fiske eller jordvanning. Mye tyder på tilførsel av fersk avføring, sannsynligvis fra mennesker, til bekken. Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig, men innholdet av tarmbakterier er vesentlig høyere enn hva man forventer å finne. Osbekken: Tilstanden i bekken synes stort sett meget dårlig, men noe bedre på tilførsel av organisk materiale og nitrogen. Bekken er verken egna til drikkevann, bading, fiske eller jordvanning. Mye tyder på at det er gammel avføring som sannsynligvis stammer fra mennesker, samt tilførsel fra husdyr. Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig, men innholdet av tarmbakterier er vesentlig høyere enn hva man forventer å finne.

18-(44) FORURENSNINGSTILSTAND Figur 4.2: Osbekken ved utløpet i Nidelva. Merkesbekken: Det foreligger kun en prøvetaking, og denne gir et variabelt uttrykk for tilstanden fra meget god til meget dårlig. Bekken er ikke egna til verken drikkevann, bading, fiske eller jordvanning. Fersk og gammel avføring, mulig kontinuerlig tilførsel, mest sannsynlig fra mennesker. Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig. Den registrerte tilstanden er bedre enn dette, men innholdet av tarmbakterier er noe høyere enn hva man forventer å finne. Haugdalsbekken: Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig, men tilstanden i bekken er meget dårlig og vannet er ikke egna til verken drikkevann, bading, fiske eller jordvanning. Bekken har tilførsel av gammel avføring, sannsynlig fra mennesker. Dette stemmer trolig godt med kjennskap til pumpestasjonen like ved bekken som i 2000 gikk i overløp ved noen anledninger. Det er også trolig tilførsel fra husdyr. Innholdet av tarmbakterier er vesentlig høyere enn hva man forventer å finne. Mælbudalsbekken: Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig. Bekken har meget variabel tilstand, ikke spesielt god eller dårlig. Egnetheten varierer også. Kontinuerlig tilførsel av ikke fersk avføring. Trolig avføring fra dyr i perioder. Innholdet av tarmbakterier er noe høyere enn hva man forventer å finne.

FORURENSNINGSTILSTAND 19 (44) Litleelva: Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig, men Litleelva har variabel tilstand fra god til dårlig. Slik er situasjonen for egnethet også. Forurensningene stammer sannsynligvis fra kontinuerlig tilførsel av avføring, men denne er ikke fersk. Det er trolig tilførsel av avføring fra husdyr i perioder. Innholdet av tarmbakterier er noe høyere enn hva man forventer å finne. Malenabekken: Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig, og tilstanden i Malenabekken er stort sett meget dårlig. Bekken er ikke egna til de fleste formål. Kilden er trolig avføring fra mennesker, og avføringa er fersk. Innholdet av tarmbakterier er vesentlig høyere enn hva man forventer å finne. Tullbekken: Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig. Tullbekken har en god tilstand mhp. nitrogen og total organisk karbon, men meget dårlig tilstand mhp. turbiditet (partikler). Vannet er egna til fiske, men ikke egna til drikkevann eller bading. Videre kan vannet brukes til jordvanning dersom det er korn eller gras som skal tørkes eller ensileres som dyrkes på området. Kilden til problemene er sannsynligvis kloakk fra mennesker. Denne tilføres kontinuerlig, men det er langt fra kilden slik at avløpsrestene er gamle. Det er også muligens noe tilførsel fra husdyr. Innholdet av tarmbakterier er noe høyere enn hva man forventer å finne. Villmobekken: Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig, men bekken har en tilstand som er meget dårlig, og vannet er ikke egna til verken drikkevann, bading, fiske eller jordvanning. Kilden er trolig fersk avføring fra mennesker. Innholdet av tarmbakterier er vesentlig høyere enn hva man forventer å finne. Løken: Naturtilstanden i bekken forventes å være nokså dårlig, men tilstanden i bekken er fra mindre god til meget dårlig. Egnetheten er lav til de fleste formål. Det er trolig tilførsel av gammel avføring, sannsynligvis fra mennesker. Innholdet av tarmbakterier er noe høyere enn hva man forventer å finne. Nidelva ved Nordset (I): Vannet i Nidelva forventes å være god til nokså dårlig, og ved Nordset er Nidelva noe variabel i tilstand. Dette kommer til syne ved at vannet er fra godt egna til ikke egna, avhengig av formålet. Sannsynligvis er det fersk kontinuerlig tilførsel av kloakk. Det er noe høyt innhold av tarmbakterier i forhold til hva man forventer. Nidelva ved Ostangen (II): Vannet i Nidelva forventes å være god til nokså dårlig, men ved renseanlegget er Nidelva meget god til dårlig. Vannet er godt egna/egna til de fleste formål, men ikke til drikkevann, og det må

20-(44) FORURENSNINGSTILSTAND legges begrensninger på bruk til jordvanning. Kilden er sannsynlig kloakk, men den er ikke fersk. Det er noe høyt innhold av tarmbakterier i forhold til hva man forventer. Figur 4.3: Tilsynelatende idyll ved Nidelvas bredde ved Ostangen, men bunnen er grumsete. Nidelva ved Svean bru (III): Vannet i Nidelva forventes å være god til nokså dårlig og ved Svean bru er Nidelva meget god til god. Elva er godt egna til de fleste formål, men ikke til drikkevann og det må legges begrensninger på bruk til jordvanning. Kilden er sannsynlig kloakk, men den er ikke fersk. Det er litt høyere innhold av tarmbakterier i forhold til hva man forventer. 4.2 Økologisk tilstand Et interkommunalt samarbeidsprosjekt i vannregion Trøndelag har undersøkt økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag. Undersøkelsen har blitt utført ved å vurdere tilstand til bunndyr og fisk. Det ble tatt bunndyrsprøver (vurdering av EPT-arter) og elfiske i 2007. Resultatene viser at den økologiske tilstanden til bekkene generelt er dårlig. Tilstanden er bedre i øvre deler av vassdragene enn lengst ned, der bekkene vil drenere et større nedbørsfelt.

FORURENSNINGSTILSTAND 21 (44) Tabell 4.4: Økologisk tilstand til bekker tilknyttet vannområde Nidelva. Data og klassifiseringsnøkkel er hentet fra interkommunalt samarbeidsprosjekt for fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag. Vassdrag Tilstand bunndyr Tilstand fisk Amundsbekken, nedre Meget dårlig Moderat Amundsbekken, midtre Dårlig Meget dårlig Amundsbekken, øvre Moderat Moderat Litleelva, nedre Dårlig Moderat Tullbekken, nedre i.a. Moderat Tullbekken, øvre i.a. Moderat Haugdalselva, nedre i.a. Moderat Haugdalselva, øvre i.a. God Osbekken, nedre i.a. Meget dårlig Løksbekken, midtre i.a. Meget dårlig Tegnforklaring God Mindre god Moderat Dårlig Meget dårlig 4.3 Trend I avsnittene nedenfor vises en oversikt over endringer i nivåer av næringssalter, organisk karbon, turbiditet og termotolerante koliforme bakterier for Nidelva, Amundsbekken, og Tullbekken. Aktuelle grenseverdier for tilstandsklasser er tatt med i figurene. For vassdrag med en, eller få prøvetakingsomganger (de resterende vassdragene), er det ikke vurdert endringer over tid. Vedlegg 3 viser figurer for nivåendringer over tid i disse vassdragene. 4.3.1 Nidelva Det har blitt tatt prøver i flere punkter i Nidelva; Tiller bru, Fjæremsfossen, Tanemsbrua, Ostangen (E2), Nordseth (E1), Svean bru (E3), Brøttem, og ved Selbusjøen (Nidelva referanse). Figurene under viser en sammenstilling av endring over tid i nivå hhv. av total fosfor, total nitrogen, totalt organisk karbon (TOC), turbiditet, og termotolerante koliforme bakterier (TKB).

22-(44) FORURENSNINGSTILSTAND Fosfor, total ( g P/l) 200 God Mindre god Dårlig Meget dårlig Selbusjøen (Nidelven referanse) Tiller bru Nidelv/Nordseth (E1) Nidelv/Ostangen (E2) Nidelv/Svean bru (E3) Tanem bru Brøttem bru 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 jan. 99 mai. 00 sep. 01 feb. 03 jun. 04 nov. 05 mar. 07 aug. 08 des. 09 Figur 4.4: Endring i total fosforkonsentrasjon (µg/l) i Nidelva ved prøvetakingspunktene Selbusjøen (Nidelva referanse), Tiller bru, Nordseth, Ostangen, Svean bru, Tanem bru, og Brøttem bru.

FORURENSNINGSTILSTAND 23 (44) Nitrogen, total ( g N/l) 700 God Mindre god Dårlig Selbusjøen (Nidelven referanse) Tiller bru Nidelv/Nordseth (E1) Nidelv/Ostangen (E2) Nidelv/Svean bru (E3) Tanem bru Brøttem bru 600 500 400 300 200 100 0 jan. 99 mai. 00 sep. 01 feb. 03 jun. 04 nov. 05 mar. 07 Figur 4.5: Endring i total nitrogenkonsetrasjon (µg/l) i Nidelva ved prøvetakingspunktene Selbusjøen (Nidelva referanse), Tiller bru, Nordseth, Ostangen, Svean bru, Tanem bru, og Brøttem bru.

24-(44) FORURENSNINGSTILSTAND Karbon, total organisk (mgc/l) 16 God Mindre god Dårlig Meget dårlig Nidelv/Nordseth (E1) Nidelv/Ostangen (E2) Nidelv/Svean bru (E3) Tanem bru Brøttem bru 14 12 10 8 6 4 2 0 jan. 86 sep. 88 jun. 91 mar. 94 des. 96 sep. 99 Figur 4.6: Endring i totalt organisk karbon (TOC) (mg/l) i Nidelva ved prøvetakingspunktene Selbusjøen (Nidelva referanse), Tiller bru, Nordseth, Ostangen, Svean bru, Tanem bru, og Brøttem bru.

FORURENSNINGSTILSTAND 25 (44) Turbiditet (FTU) 90 God Mindre god Dårlig Meget dårlig Selbusjøen (Nidelven referanse) Tiller bru Nidelv/Nordseth (E1) Nidelv/Ostangen (E2) Nidelv/Svean bru (E3) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 jan. 99 mai. 00 sep. 01 feb. 03 jun. 04 nov. 05 mar. 07 Figur 4.7: Endring i turbiditet (FTU) i Nidelva ved prøvetakingspunktene Selbusjøen (Nidelva referanse), Tiller bru, Nordseth, Ostangen, Svean bru, Tanem bru, og Brøttem bru.

26-(44) FORURENSNINGSTILSTAND Termotolerante koliforme bakterier (antall/100 ml) 1400 God Mindre god Dårlig Meget dårlig Selbusjøen (Nidelven referanse) Tiller bru Nidelv/Nordseth (E1) Nidelv/Ostangen (E2) Nidelv/Svean bru (E3) Tanem bru Brøttem bru 1200 1000 800 600 400 200 0 jan. 99 mai. 00 sep. 01 feb. 03 jun. 04 nov. 05 mar. 07 aug. 08 des. 09 Figur 4.8: Endring i termotolerante koliforme bakterier (TKB) (antall/100 ml) i Nidelva ved prøvetakingspunktene Selbusjøen (Nidelva referanse), Tiller bru, Nordseth, Ostangen, Svean bru, Tanem bru, og Brøttem bru.

FORURENSNINGSTILSTAND 27 (44) Trondheim kommunes miljøovervåkning har flest prøvetakinger av vann fra Nidelva (ved Tiller bru og ved Selbusjøen, referansepunkt). Nidelva ved Nordseth (E1), Ostangen (E2), Svean bru (E3), Tanem bru, og Brøttem bru er prøvetatt ifm vannovervåkning i 1999 og 2000 (gjengitt i s rapport fra 2004). Figurene ovenfor viser at nivåer av næringssalter, TOC, turbiditet og TKB har noe sesongvariasjoner og enkelte topper. De høyeste observerte nivåene for fosfor finner vi i des-mars og i juli ved Tiller bru. Fem prøver fra prøvetakingspunktet Tiller bru kategoriserer Nidelva til å ha meget dårlig tilstand. Resten av målingene viser fosfor-nivåer som klassifiserer tilstanden i elva som dårlig til god. I tabellen under vises en sammenstilling av gjennomsnittlige nivåer av total fosfor, total nitrogen, TOC, Turbiditet, og TKB for hele måleperioden. I tillegg er gjennomsnittsnivåer av parametrene for siste året med flere registrerte prøvetakinger gitt i tabellen. Tabell 4.5: Gjennomsnittlige nivåer og tilstandsklasser basert på total fosfor (µg/l), total nitrogen (µg/l), totalt organisk karbon (TOC) mg/l), turbiditet (FTU), og termotolerante koliforme bakterier (TKB) (antall/100 ml) for prøvetakingspunkter i Nidelva. Gjennomsnittsnivåer er gitt for hele prøvetakingsperioden, og for siste år med flere registrerte prøvetakinger. Sted Dato fra Dato til Fosfor, total (µg/l) Nitrogen, total (µg/l) TOC (mg/l) Turbiditet (FTU) TKB (ant/100 ml) Nidelv/Nordseth (E1) 31.08.1999 24.10.2000 9,3 203,8 2,5 4,0 333,2 Nidelv/Ostangen (E2) 31.08.1999 24.10.2000 4,0 183,8 2,3 0,6 179,2 Nidelv/Svean bru (E3) 31.08.1999 24.10.2000 3,5 161,3 2,9 0,6 24,8 Selbusjøen (Nidelva referanse) 09.04.2003 03.12.2008 5,5 170,9 i.a. 3,0 5,4 Selbusjøen (Nidelva referanse) 2008 23.04.2008 03.12.2008 4,9 i.a. i.a. 1,2 0,2 Tiller bru 29.01.2001 17.12.2009 10,6 223,0 i.a. 2,8 75,0 Tiller bru 2009 14.01.2009 17.12.2009 4,5 i.a. i.a. i.a. 68,7 Tanem bru 23.11.1977 16.12.1991 5,2 224,5 3,0 i.a. 7,6 Tanem bru 1991 21.03.1991 16.12.1991 5,3 217,8 2,7 i.a. 6,8 Brøttem bru 23.11.1977 22.10.1996 12,5 247,7 4,8 i.a. 8,0 Brøttem bru 1996 19.06.1996 22.10.1996 6,2 196,7 i.a. i.a. 19,0 Fjæremsfossen 19.06.1996 22.10.1996 8,0 220,0 i.a. i.a. 122,6 i.a. ikke analysert Tegnforklaring God Mindre god Nokså dårlig Dårlig Meget dårlig Sett samlet er tilstanden til Nidelva mht. total fosfor og total nitrogen relativt god. Det er imidlertid topper med høye nivåer av næringssalter. Tilstanden til elva er dårligst mht. TKB. Høye nivåer av TKB antyder påvirkning av antropogen aktivitet i form av tilførsel av kloakk eller dyremøkk.

28-(44) FORURENSNINGSTILSTAND 4.3.2 Amundsbekken Bekken har avrenning fra områder med landbruksaktivitet, spredt bebyggelse og skogområder. Figurene under sammenstiller resultater fra vannprøver fra Amundsbekken. 1200 1000 800 600 400 200 0 Fosfor, total ( g P/l) God Mindre god Dårlig Meget dårlig jul. 98 apr. 01 jan. 04 okt. 06 jul. 09 apr. 12 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Nitrogen, total ( g N/l) God Mindre god Dårlig Meget dårlig mai. 99 aug. 99 des. 99 mar. 00 jun. 00 okt. 00 jan. 01 apr. 01 Karbon, total organisk (mgc/l) God Mindre god Dårlig Meget dårlig Turbiditet (FTU) God Mindre god Dårlig 20 15 10 600 400 Meget dårlig Turbiditet (FTU) 5 200 0 mai. 99 aug. 99 des. 99 mar. 00 jun. 00 okt. 00 jan. 01 apr. 01 0 mai. 99 aug. 99 des. 99 mar. 00 jun. 00 okt. 00 jan. 01

FORURENSNINGSTILSTAND 29 (44) 8000 6000 4000 2000 0 Termotolerante koliforme bakterier (antall/100 ml) God Minde god Dårlig Meget dårlig jul. 98 apr. 01 jan. 04 okt. 06 jul. 09 apr. 12 Figur 4.9: Endring i total fosfor (µg/l), total nitrogen (µg/l), totalt organisk karbon mg/l), turbiditet (FTU), og termotolerante koliforme bakterier (ant/100 ml) i Amundsbekken. Amundsbekken har blitt prøvetatt i 1999/2000 i forbindelse med s rapport fra 2004. Trondheim kommune tatt inn Amundsbekken i sitt overvåkningsprogram av vannforekomster. I tillegg er bekken undersøkt i forbindelse med interkommunalt samarbeid for fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag. Da ble bekken prøvetatt i tre punkter; øvre, midtre og nedre del. Trondheim kommune har prøvetatt bekken i nedre del. Det er ikke kjent hvor i bekken prøvene fra 1999/2000 er tatt. I bearbeiding av data har vi tatt utgangspunkt i at prøvene er tatt i nedre del av bekken. Tilstanden til bekken med hensyn til total fosforkonsentrasjon, er meget dårlig. Særlig en prøve i juni 2000 hadde meget høye nivåer av fosfor. For nitrogen er det kun i perioden 1999-2000 at bekken har blitt undersøkt for innhold av nitrogen. Bekken har gjennom hele denne perioden meget dårlig tilstand med hensyn til nitrogen. TOC og turbiditet er også kun undersøkt i år 1999-2000. TOC-nivå gjør at tilstanden til Amundsbekken klassifiseres som dårlig. Turbiditet i bekk vil avhenge av årstid, ved utvasking kan høye nivåer forekomme. Tabell 4.6: Gjennomsnittlige nivåer og tilstandsklassifisering basert på total fosfor (µg/l), total nitrogen (µg/l), totalt organisk karbon (TOC) mg/l), turbiditet (FTU), og termotolerante koliforme bakterier (TKB) (antall/100 ml) for Amundsbekken. Sted Dato fra Dato til Fosfor, total g P/l) Nitrogen, total g N/l) TOC (mgc/l) Turbiditet (FTU) TKB (ant/100 ml) Amundsbekken 31.08.1999 07.12.2010 106,8 3065,1 7,1 78,1 666 Amundsbekken 05.01.2010 07.12.2010 62,1 i.a. i.a. i.a. 845,1 i.a. ikke analysert Tegnforklaring God Mindre god Nokså dårlig Dårlig Meget dårlig

30-(44) FORURENSNINGSTILSTAND Det er vanskelig å knytte en klar trend til tilstanden i bekken, siden flere av parametrene viser høye utslag i enkelte prøver. Dette kan skyldes sesongfluktasjoner. Tilstanden til bekken klassifiseres som meget dårlig til dårlig. For å få en bedre oversikt over endringer i nivåer over tid, og om tilstanden til bekken forbedres, er det viktig å overvåke bekken videre. 4.3.3 Tullbekken Tullbekken renner ned i Nidelva på vestsiden, og nedbørsfeltet til bekken er preget av jordbruksarealer, myr og skogområder. I nedbørsfeltet finnes grustak, spredt bebyggelse og næringsvirksomhet. Figurene under sammenstiller resultater fra prøvetaking av vann fra Tullbekken. 100 80 60 40 20 0 Fosfor, total ( g P/l) God Mindre god Dårlig Meget dårlig Tullbekken, nedre Tullbekken, øvre jul. 98 apr. 01 jan. 04 okt. 06 jul. 09 Nitrogen, total ( g N/l) God Mindre god Dårlig Meget dårlig Tullbekken, nedre Tullbekken, øvre 1500 1000 500 0 jul. 98 apr. 01 jan. 04 okt. 06 jul. 09

FORURENSNINGSTILSTAND 31 (44) Termotolerante koliforme bakterier (antall/100 ml) Turbiditet (FTU) God Mindre god Dårlig Meget dårlig 2000 1000 God Minde god Dårlig Meget dårlig Tullbekken, nedre Tullbekken, øvre 40 30 20 10 0 jul. 98 apr. 01 jan. 04 okt. 06 jul. 09 0 mai. 99 aug. 99 des. 99 mar. 00 jun. 00 okt. 00 jan. 01 Karbon, total organisk (mgc/l) God Mindre god Dårlig Meget dårlig Tullbekken, nedre Haugdalselva, øvre 20 15 10 5 0 jul. 98 des. 99 apr. 01 sep. 02 jan. 04 mai. 05 okt. 06 feb. 08 Figur 4.10: Endring i total fosfor (µg/l), total nitrogen (µg/l), totalt organisk karbon mg/l), turbiditet (FTU), og termotolerante koliforme bakterier (ant/100 ml) i Tullbekken.

32-(44) FORURENSNINGSTILSTAND Datamaterialet for Tullbekken er hentet fra Klæbu kommunes prøvetaking i 1999/2000 i forbindelse med s rapport fra 2004, og data fra det interkommunale samarbeidet om fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag. For sistnevnte er det kun tatt en prøve i nedre del av Tullbekken og en i øvre del av bekken i 2008. Dette gjør det vanskelig å evaluere endringer i nivåer over tid. Fosfornivået i Tullbekken varierer mye. Gjennomsnittsnivået av fosfor er høyere i 1999 og 2000 enn i 2008. Også for nitrogen varierer nivåene i bekken mye, fra 210 til 940 µg/l; fra god til dårlig tilstand. Nivået av TKB i bekken er særlig høyt for prøven tatt i juni 2000, der nivået er 1700 TKB/100 ml. Resten av prøvene klassifiserer bekken til å ha nokså dårlig til mindre god tilstand. Tabell 4.7: Gjennomsnittlige nivåer og tilstandsklassifisering basert på total fosfor (µg/l), total nitrogen (µg/l), totalt organisk karbon (TOC) mg/l), turbiditet (FTU), og termotolerante koliforme bakterier (TKB) (antall/100 ml) for Tullbekken. Sted Tullbekken (C4) Tullbekken, nedre Tullbekken, øvre Dato fra Dato til Fosfor, total g P/l) Nitrogen, total g N/l) TOC (mgc/l) Turbiditet (FTU) TKB (ant/100 ml) 29.09. 1999 24.10. 2000 20,5 397,1 3,2 6,4 275,4 06.06. 2008 7 410 i.a. i.a. 10 06.06. 2008 3,5 220 i.a. i.a. 24 i.a. ikke analysert Tegnforklaring God Mindre god Nokså dårlig Dårlig Meget dårlig

FORURENSNINGSTILSTAND 33 (44) 5. VURDERING AV RESULTATENE Resultatene fra prøvetaking av vann vil alltid være avhengig av situasjonen på prøvetakingsstedet og prøvetakingstidspunktet. Resultatene vil dessuten ofte variere over året, noe som gjør det vanskelig å gi en eksakt vurdering av tilstand og egnethet. 5.1 Prøvetakingspunkter For mange av vassdragene er spesifikt prøvetakingssted i bekk/elv ikke kjent. Dette medfører usikkerhet når en vurderer datamateriale fra flere kilder sammen. Generelt vil tilstanden lengst ned i vassdragene ha dårligst tilstand, da nedbørsfeltet vil være større enn for lenger opp i vassdraget. Punktutslipp vil føre til høyere nivåer nært utslippspunktet, og en fortynning ned i vassdraget. 5.2 Antall prøvetakinger Antall prøver som ligger til grunn for beregningene varierer mye. Dette gjør det vanskelig å kunne foreta en god statistisk vurdering av data med få prøveresultater. Som minimum burde det vært utført 10 prøvetakinger i alle vassdragene. Det burde også vært gjennomført prøvetakinger om vinteren for å se hva situasjonen er i en typisk vintersituasjon. Det foreligger mye datamateriale fra prøvetakingspunktet Tiller bro i Nidelva. Dette i forbindelse med Trondheim kommunes årlige overvåkning. Flere av de mindre bekkene og elvene i Klæbu har bare blitt prøvetatt i 1999 og 2000. 5.3 Nedbør Tilførselen av næringssalter og organisk stoff vil variere med nedbørsmengden. Det er ikke foretatt en generell vurdering av dataene opp mot nedbørsdata. For prøvetaking i 1999 og 2000, skiller prøvene fra 27. juni 2000 seg ut med høye verdier for alle parametre og prøvetakingssteder. Dette tyder på at det rett forut har vært mye regn og som kan forklare de høye verdiene av næringssalter og organisk stoff med mer. Dette bekreftes fra driftsoperatørene, som har registrert store mengder vann inn på avløpsrenseanlegget på denne tida. Fra Meteorologisk Institutt har vi fått oppgitt en nedbørsmengde for 27. juni på 12,3 mm. Dette er data som er henta fra målestasjonen Løksmyr. 5.4 Gjødslingstidspunkt Tidspunktet for pløying og gjødsling av landbruksareal vil også kunne ha betydning for mengden næringssalter og organisk stoff som vil kunne vaskes ut i vassdraget. Dette har særlig sammenheng med nedbørsintensiteten.

34-(44) FORURENSNINGSTILSTAND 6. FORSLAG TIL VIDERE ARBEID For å få en helhetlig oversikt over tilstanden til vassdrag i Klæbu, bør det særlig fokuseres på elver og bekker som er i mulig risiko til å ikke tilfredsstille tilstandsklasse meget god eller god, og dermed heller ikke tilfredsstille miljømålene. Videre bør vassdragene i Klæbu overvåkes utover. Dette vil gi et bedre datagrunnlag. Etter tiltak er satt i verk, vil overvåkningsdata kunne benyttes til å evaluere effekten av tiltaket. Generelt anbefales det at en ved vannovervåkningen noterer GPS-posisjoner, eventuelt andre stedskjennetegn. Det bør utarbeides en prøvetakingsstrategi med en prøvetakingsplan som strekker seg ut over året. Undersøkelse av økologisk (bunndyr, fisk), bakteriologisk (TKB) og kjemisk tilstand bør inkluderes i planen. Strategien og planen bør bygges på Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Ved evaluering av økologisk tilstand bør metode og klassifisering bygge på rapporten Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag en utprøving av metoder.

FORURENSNINGSTILSTAND 35 (44) 7. KONKLUSJON Vassdragene i Klæbu kommune har til dels høy tilførsel av næringsstoffer, organiske materiale, og bakterier. Den økologiske tilstanden til vassdragene er generelt dårlig. Vassdragene er påvirket av menneskelig aktivitet; med jordbruk og spredt bebyggelse i nedbørsfeltene. For å få en bedre oversikt over hvilke vassdrag det må foretas tiltak i for å nå miljømålene, bør økologisk, kjemisk og bakteriologisk tilstand overvåkes videre.

36-(44) FORURENSNINGSTILSTAND 8. LITTERATUR Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. TA 1468/1997 Trondheim kommune, Miljøenheten (2001). Vannovervåking i Trondheim 2001. Resultater og vurderinger. Trondheim kommune, Miljøenheten (2002). Vannovervåking i Trondheim 2002. Resultater og vurderinger. Trondheim kommune, Miljøenheten (2003). Vannovervåking i Trondheim 2003. Resultater og vurderinger. Norge AS (2004). Klassifisering av tilstand i vassdrag i Klæbu kommune. Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu kommune; forurensningstilstand. Trondheim kommune, Miljøenheten (2004). Vannovervåking i Trondheim 2004. Resultater og vurderinger. Trondheim kommune, Miljøenheten (2005). Vannovervåking i Trondheim 2005. Resultater og vurderinger. Trondheim kommune, Miljøenheten (2006). Vannovervåking i Trondheim 2006. Resultater og vurderinger. Trondheim kommune, Miljøenheten (2007). Vannovervåking i Trondheim 2007. Resultater og vurderinger. Interkommunalt samarbeid i vannregion Trøndelag (2008). Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag en utprøving av metoder. Trondheim kommune, Miljøenheten (2008). Vannovervåking i Trondheim 2008. Resultater og vurderinger. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet (2009). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 01:2009. Trondheim kommune, Miljøenheten (2009). Vannovervåking i Trondheim 2009. Resultater og vurderinger.

FORURENSNINGSTILSTAND 37 (44) VEDLEGG Ramboll

38 (44) FORURENSNINGSTILSTAND VEDLEGG 1 - OVERSIKTSKART

FORURENSNINGSTILSTAND 39 (44) VEDLEGG 2 ANALYSEDATA Kilde Sted Dato Tot-P ( g P/l) Tot-N g N/l) TOC (mgc/l) Turbiditet (FTU) TKB (ant/100 ml) Krokbekken (A3) 31.08.1999 18 Krokbekken (A3) 29.09.1999 6,5 190 4,1 0,5 34 Krokbekken (A3) 26.10.1999 3,9 220 2,6 0,46 29 Krokbekken (A3) 30.05.2000 95 2310 8,8 17 >1000 Krokbekken (A3) 27.06.2000 292 2700 10,1 158 >1000 Krokbekken (A3) 25.07.2000 13,7 290 3,3 0,92 300 Krokbekken (A3) 22.08.2000 148 1270 10,8 30 3400 Krokbekken (A3) 26.09.2000 26 910 5,8 2,6 3 Krokbekken (A3) 24.10.2000 4,5 200 3,1 0,56 620 Osbekken (A4) 31.08.1999 5,1 210 3,7 0,56 6 Osbekken (A4) 29.09.1999 6,4 2100 2 0,69 14 Osbekken (A4) 26.10.1999 121 1700 7 57 1100 Osbekken (A4) 30.05.2000 355 2590 15,5 84 >1000 Osbekken (A4) 20.06.2000 890 Osbekken (A4) 27.06.2000 113 1530 6 14 >1000 Osbekken (A4) 25.07.2000 4,7 170 4,1 0,67 1100 Osbekken (A4) 22.08.2000 8,4 180 2,3 0,73 160 Osbekken (A4) 26.09.2000 9,3 220 2,8 0,79 63 Osbekken (A4) 24.10.2000 3900 Merkesbekken (A5) 31.08.1999 25 Merkesbekken (A5) 27.06.2000 21,7 250 2,5 19 560 Merkesbekken (A5) 25.07.2000 210 Haugdalsbekken (A6) 31.08.1999 230 Haugdalsbekken (A6) 29.09.1999 18,9 890 5,8 1,9 60 Haugdalsbekken (A6) 26.10.1999 11,2 740 4,2 3,1 68 Haugdalsbekken (A6) 30.05.2000 37 650 4,6 15 1100 Haugdalsbekken (A6) 20.06.2000 930 Haugdalsbekken (A6) 27.06.2000 253 1210 5,2 96 >1000 Haugdalsbekken (A6) 25.07.2000 25 790 3,7 3,6 50 Haugdalsbekken (A6) 22.08.2000 37,1 1140 7 7,8 880 Haugdalsbekken (A6) 26.09.2000 13,8 1010 4,6 3,2 99 Haugdalsbekken (A6) 24.10.2000 14,5 1140 3,8 5,3 190 Mælbudalsbekken (A7) 31.08.1999 56 Mælbudalsbekken (A7) 29.09.1999 4,9 810 6 0,47 43 Mælbudalsbekken (A7) 26.10.1999 7,8 700 5,6 2,8 26 Mælbudalsbekken (A7) 30.05.2000 20,5 680 4,6 16 340 Mælbudalsbekken (A7) 25.07.2000 9,9 680 4,1 4,7 Mælbudalsbekken (A7) 22.08.2000 3,8 180 3,2 0,48 8 Mælbudalsbekken (A7) 26.09.2000 7,5 840 4,4 1,4 13 Mælbudalsbekken (A7) 24.10.2000 5,9 870 5 1,2 13 Litleelva (C2) 31.08.1999 32 Litleelva (C2) 29.09.1999 2,8 270 3,4 0,48 34 Litleelva (C2) 26.10.1999 3,4 270 5 0,67 61 Litleelva (C2) 30.05.2000 8,5 230 5,2 3,8 63 Litleelva (C2) 27.06.2000 30,8 330 8,2 11 >100 Litleelva (C2) 25.07.2000 3,7 270 4,1 0,62 51 Litleelva (C2) 22.08.2000 3,8 260 5,4 1,2 34 Litleelva (C2) 26.09.2000 <2,0 190 3,6 0,34 14 Litleelva (C2) 24.10.2000 3,5 220 3,3 0,58 12 Malenabekken (C3) 31.08.1999 >100 Malenabekken (C3) 29.09.1999 35,2 950 6,1 1,7 610 Malenabekken (C3) 26.10.1999 27,9 1180 8,6 6,9 57 Malenabekken (C3) 30.05.2000 4,3 180 2,6 1,5 6 Malenabekken (C3) 27.06.2000 407 3910 11,2 130 900 Malenabekken (C3) 25.07.2000 4,6 220 2,6 0,6 1 Malenabekken (C3) 22.08.2000 5,1 170 3,2 0,45 4 Malenabekken (C3) 26.09.2000 319 2080 14,2 7,8 1 Malenabekken (C3) 24.10.2000 122 1850 9,8 2 9 Tullbekken (C4) 29.09.1999 13,1 210 1,8 0,96 4 Tullbekken (C4) 26.10.1999 3,4 210 2,1 0,35 74 Tullbekken (C4) 30.05.2000 18,2 380 5,3 5,6 110 Tullbekken (C4) 27.06.2000 94 940 5 35 1700 Tullbekken (C4) 25.07.2000 3,8 470 2,6 0,91 120 Tullbekken (C4) 22.08.2000 5,7 220 3,3 1,5 90 Tullbekken (C4) 26.09.2000 5,6 350 2 0,46 48 Tullbekken (C4) 24.10.2000 57 Nidelv/Nordseth (E1) 31.08.1999 130 Nidelv/Nordseth (E1) 29.09.1999 5,4 190 2,7 0,35 29 Nidelv/Nordseth (E1) 26.10.1999 5,4 200 2,3 2,7 49 Nidelv/Nordseth (E1) 30.05.2000 14,3 260 3,1 6,4 730 Nidelv/Nordseth (E1) 27.06.2000 14,5 210 2,4 16 1300 Nidelv/Nordseth (E1) 25.07.2000 5,6 180 1,5 1,6 21 Farge (mgpt/l) Bunndyr Fisk Ramboll

40 (44) FORURENSNINGSTILSTAND Nidelv/Nordseth (E1) 22.08.2000 16,3 220 3 3,8 370 Nidelv/Nordseth (E1) 26.09.2000 7,5 180 2,3 0,41 10 Nidelv/Nordseth (E1) 24.10.2000 5,3 190 2,4 0,44 360 Nidelv/Ostangen (E2) 31.08.1999 2 Nidelv/Ostangen (E2) 29.09.1999 3,7 170 2,5 0,27 3 Nidelv/Ostangen (E2) 26.10.1999 5,4 180 2,1 0,3 3 Nidelv/Ostangen (E2) 30.05.2000 3,6 180 2,6 1,7 12 Nidelv/Ostangen (E2) 27.06.2000 5,8 180 1,3 0,86 260 Nidelv/Ostangen (E2) 25.07.2000 3,5 280 2,1 0,52 17 Nidelv/Ostangen (E2) 22.08.2000 3,4 160 2,6 0,6 15 Nidelv/Ostangen (E2) 26.09.2000 3,3 150 2,3 0,38 1 Nidelv/Ostangen (E2) 24.10.2000 3,5 170 2,6 0,41 1300 Nidelv/Svean bru (E3) 31.08.1999 1 Nidelv/Svean bru (E3) 29.09.1999 3,2 150 2,3 0,24 1 Nidelv/Svean bru (E3) 26.10.1999 2,8 180 4,8 0,32 4 Nidelv/Svean bru (E3) 30.05.2000 3,6 160 3,4 1,3 6 Nidelv/Svean bru (E3) 27.06.2000 5,1 180 1,8 1,2 200 Nidelv/Svean bru (E3) 25.07.2000 3,5 150 1,9 0,48 5 Nidelv/Svean bru (E3) 22.08.2000 3,1 150 4 0,7 5 Nidelv/Svean bru (E3) 26.09.2000 3,2 160 2,2 0,39 1 Nidelv/Svean bru (E3) 24.10.2000 3,5 160 3,1 0,3 0 Villmobekken 31.08.1999 24 Villmobekken 29.09.1999 13,6 1540 7,9 18 140 Villmobekken 26.10.1999 192 1080 9,8 191 >1000 Villmobekken 30.05.2000 33,5 2440 7 17 200 Villmobekken 27.06.2000 301 1990 9,9 289 >1000 Villmobekken 25.07.2000 13,4 1520 6,7 14 8 Villmobekken 22.08.2000 55 1450 7,8 39 1000 Villmobekken 26.09.2000 12,3 1780 7,1 16,7 11 Villmobekken 24.10.2000 21,3 1580 7,7 15 340 Løken 30.05.2000 81 760 5,3 8,7 >1000 Løken 27.06.2000 60 430 4,4 1,4 130 Løken 22.08.2000 67 580 7 3,8 64 Løken 26.09.2000 69 640 5 3,6 30 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 09.04.2003 0 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 18.06.2003 5 180 1,5 2 53 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 13.08.2003 17,3 110 6,1 8 16 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 15.10.2003 5,2 210 0,5 47 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 17.12.2003 6 220 0,5 3 42 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 22.04.2004 19,1 160 11 64 54 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 22.06.2004 2,5 150 0,59 0 18 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 04.08.2004 2,7 180 0,41 0 18 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 19.10.2004 2,3 150 0,37 2 25 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 16.12.2004 2,1 180 0,76 2 22 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 01.01.2005 3 164 0,7 2 22 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 01.01.2006 1,7 176 0,7 0 30 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 01.01.2007 2,4 22 7 0,4 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 23.04.2008 11 3,7 0 47 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 10.06.2008 3,1 0,7 0 21 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 04.08.2008 4,1 0,6 0 18 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 22.10.2008 2,3 0,4 1 20 Trondheim komm. Selbusjøen (Nidelven referanse) 03.12.2008 4,1 0,5 0 24 Trondheim komm. Tiller bru 29.01.2001 5,4 220 0,3 220 Trondheim komm. Tiller bru 28.02.2001 200 1,2 110 16 Trondheim komm. Tiller bru 13.03.2001 4,8 210 2,2 60 18 Trondheim komm. Tiller bru 26.04.2001 5,1 230 3,8 25 21 Trondheim komm. Tiller bru 10.05.2001 5,5 170 2,3 6 19 Trondheim komm. Tiller bru 12.06.2001 2,9 230 1,2 23 28 Trondheim komm. Tiller bru 07.08.2001 22,6 300 26 500 52 Trondheim komm. Tiller bru 05.09.2001 4 250 0,7 13 28 Trondheim komm. Tiller bru 23.10.2001 3,7 310 0,6 8 25 Trondheim komm. Tiller bru 20.11.2001 4,3 300 3,5 150 25 Trondheim komm. Tiller bru 18.12.2001 10 300 9,9 320 31