Innhold. Generalforsamling Ordinær generalforsamling holdes torsdag 25. april 2002 på Rica Hotel Bodø.

Årsrapport 2001

Innhold Nordlandsbanken i korte trekk.............. 1 Nordlandsbanken i år 2001................ 2 Hovedtall............................ 3 Årsberetning 2001...................... 4 Resultatregnskap....................... 12 Balanse............................. 13 Kontantstrømanalyse.................... 14 Revisors beretning...................... 15 Kontrollkomiteens beretning............... 16 Adm. direktørs kommentar................ 17 Analytisk informasjon................... 18 Eierforhold........................... 23 Bankens styrende organer................. 26 Virksomheten vår...................... 28 Avdelingene.......................... 33 Her er Nordlandsbanken.................. 35 Lyrisk naturalist og nesten glemt.......... 36 Generalforsamling Ordinær generalforsamling holdes torsdag 25. april 2002 på Rica Hotel Bodø. Informasjon Nordlandsbanken ASA utgir følgende publikasjoner for økonomisk informasjon i løpet av året: Årsregnskap (norsk og engelsk utgave) med årsberetning og regnskap (primo april). Kvartals- og halvårsrapporter (ultimo april, primo august og primo november).

Nordlandsbanken i korte trekk Nordlandsbanken er en privateid forretningsbank med hovedkontor i Bodø. Konsernet hadde ved utgangen av 2001 en forvaltningskapital på 28,2 milliarder kroner og en medarbeiderstab på 408 årsverk. Resultatet for 2001 ble 212,3 millioner kroner. Forretningsmessige mål Nordlandsbanken har en målsetting om å forbli en ledende, lønnsom og privateid forretningsbank med hovedkontor i Bodø. Det er bankens strategi å befeste denne posisjonen med produkter og service som møter kundenes behov og som er konkurransedyktige i pris og kvalitet. Nordlandsbankens forretningsmessige mål er å oppnå en lønnsomhet som sikrer bankens selvstendighet og uavhengighet samtidig som aksjonærene får en konkurransedyktig avkastning i forhold til alternative kapitalplasseringer. Disse resultatene skal oppnås gjennom forsvarlig prising av bankens tjenester, ytterligere effektivisering som grunnlag for kostnadsreduksjoner og en begrensning av bankens utlånstap til et akseptabelt nivå. Ledetråden i bankens drift er å sikre resultatutviklingen. For Nordlandsbanken er vekst i utlån, forvaltning og markedsandeler underordnet hensynet til bankens egen lønnsomhet. Grunnlagt i 1893 Nordlands Privatbank ble etablert i Bodø 1. juli 1893. I 1953 vedtok Fauske Bank, Søndre Helgelands Kreditbank og Helgelands Fiskeri- og Handelsbank å fusjonere med Nordlands Privatbank under navnet Nordlandsbanken. Den nye banken ble etablert i 1954. Dagens bankorganisasjon Nordlandsbanken dekker Nord-Norge gjennom 14 avdelinger og fem filialer. I tillegg har banken avdelingskontor i Oslo. Konsernet omfatter videre datterselskapene Nord-Finans AS, NordMegler AS, NordMegler-Oslo as, Norsk Forvaltningsservice AS og Det Nord-Norske Investeringsselskap AS. Nordlandsbanken arbeider målbevisst for å fremstå som en totaltilbyder av bank- og finanstjenester. Valgt ledelse og administrasjon Gjennom generalforsamlingen utøver aksjonærene den øverste myndighet i banken. Generalforsamlingen velger blant annet 22 av 30 medlemmer til representantskapet. Representantskapet foretar blant annet valg av hovedstyre og avdelingsstyrer. Representantskapet i Nordlandsbanken ledes av Oddbjørn Paulsen, Bodø. Styret i Nordlandsbanken har åtte medlemmer og ledes av Harald Mellerud, Fauske. Bankens daglige leder er Nils Moe. Eierforhold Banken har fortsatt meget stor spredning på eiersiden. Antallet aksjonærer gikk litt opp siste år. Ved utgangen av 2001 hadde Nordlandsbanken 10 631 aksjonærer. Vel 67 prosent av aksjonærene bor i Nord-Norge. Disse eier samlet ca. 32 prosent av aksjene.

Nordlandsbanken i år 2001 Nordlandsbanken oppnådde i 2001 et overskudd på 212,3 millioner kroner for konsernet. Resultatet er positivt påvirket av fortsatt volumvekst, økte provisjonsinntekter fra banktjenester og større inntekter fra valuta. I motsatt retning trekker lavere inntekter fra verdipapirer og engangskostnader knyttet til bemanningsreduksjoner. Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 28,2 milliarder kroner. Brutto utlån økte med 17,8 prosent, mens innskuddene økte med 16,7 prosent. Tap på utlån beløp seg til 117,5 millioner kroner. Årets tapsføring inkluderer uspesifiserte tapsavsetninger på 38,1 millioner kroner. Antall årsverk gikk ned fra 418 ved årets begynnelse til 408 ved årets slutt. I forbindelse med en gjennomført nedbemanning fulgte en reduksjon på ytterligere 24 årsverk fra januar 2002. Datterselskapene Nord-Finans AS, NordMegler AS og Norsk Forvaltningsservice AS gikk med overskudd, mens Det Nord- Norske Investeringsselskap AS og NordMegler-Oslo as gikk med underskudd. Nordlandsbanken gikk over til ekstern datadrift hos EDB Fellesdata ASA i oktober 2000. 2001 var således det første hele driftsåret på denne plattformen. Banken er ikke fornøyd med driftsstabiliteten i systemet, men er totalt sett likevel tilfreds med overgangen til EDB Fellesdata.

Hovedtall Konsern 2001 2000 1999 1998* 1997* Balanse Forvaltningskapital mill. kr 28 228,3 24 575,0 21 598,6 18 315,6 16 949,9 Gjennomsnittlig forvaltningskapital mill. kr 26 575,1 23 510,0 20 366,0 18 110,0 15 495,0 Innskudd fra kunder mill. kr 11 139,8 9 542,2 8 927,1 8 078,7 7 052,5 Utlån brutto mill. kr 24 235,3 20 588,9 17 937,4 15 761,3 14 444,0 Gjennomsnittlig egenkapital mill. kr 1 497,7 1 339,8 1 167,9 1 010,0 882,2 Egenkapital mill. kr 1 581,4 1 421,8 1 261,6 1 074,1 945,8 - Aksjekapital mill. kr 372,6 363,0 341,9 319,7 315,4 - Fonds mill. kr 1 208,0 1 057,6 918,6 754,4 630,4 Netto rente % 2,25 2,17 2,38 2,41 2,67 Netto tap i prosent av brutto utlån 0,49 0,49 0,62 0,47 0,49 Rentabilitet Egenkapitalrentabilitet % 14,21 14,94 18,60 10,51 18,85 Totalrentabilitet før tap og skatter % 1,47 1,57 1,94 1,18 1,92 Totalrentabilitet, netto % 0,80 0,85 1,06 0,58 1,10 Soliditet Egenkapitalprosent etter gjeldende regler 10,04 10,12 10,14 9,99 10,51 Aksjenes matematiske verdi kr 212,12 196,13 184,33 167,96 149,92 Pr. aksje Kurs/fortjenesteforhold kr 7,65 8,71 6,69 9,21 7,38 Fortjeneste pr. aksje kr 28,63 27,57 31,89 16,61 27,08 Utbytte pr. aksje kr 10,00 10,00 10,00 8,00 8,00 Utdelingsforhold % 34,93 36,28 31,36 48,16 29,54 Effektivt utbytte % 4,57 4,17 4,68 5,23 4,00 Gjennomsnittlig antall aksjer i året 7 416 857 7 231 539 6 810 320 6 313 822 6 281 286 * ) Tallene er omarbeidet i henhold til ny regnskapslov.

Harald Mellerud FORMANN Ivar Jørgensen Ingebjørg Glad Pedersen Svenn Are Jenssen NESTFORMANN Årsberetning 2001 Resultatet i sammendrag Nordlandsbanken oppnådde i 2001 et overskudd for konsernet på 212,3 millioner kroner mot 200,1 millioner kroner året før. Dette tilsvarer en fortjeneste pr. aksje på 28,63 kroner. Konsernets egenkapitalrentabilitet ble på 14,21 prosent. Styret har anbefalt at det utbetales et utbytte på 10 kroner pr. aksje. Nordlandsbanken har lagt bak seg et år med god lønnsomhet på ordinær bankvirksomhet. Utlånsvolumet økte betydelig, først og fremst på næringslivssiden. Styret er fornøyd med at Nordlandsbanken har hatt en moderat kostnadsvekst sammenlignet med den generelle kostnadsutviklingen i Norge. Banken har dessuten snudd den nedadgående trenden på marginene. Rentenettoen økte fra 2,17 prosent til 2,25 prosent fra 2000 til 2001. Summen av misligholdte lån var høyere i 2001 enn året før, men den negative utviklingen ble snudd i andre halvår. Det arbeides nå aktivt med å redusere misligholdet ytterligere. Styrets beretning er i fortsettelsen i all hovedsak knyttet til morbankens årsoppgjør. Dette har sammenheng med at forskjellen mellom morbankens og konsernets resultatregnskap og balanse er nokså beskjeden. Bankens drift Nettorenten Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter økte med 87,8 millioner kroner til 588,1 millioner kroner. Dette gir en rentenetto på 2,22 prosent for 2001 mot 2,15 prosent året før. Nordlandsbankens marginer har med andre ord økt gjennom året, noe som ikke har skjedd på flere år. Den positive utviklingen er oppnådd gjennom aktiv jobbing med forbedring av marginer og mer korrekt prising av risiko, samt at man i siste halvår hadde en gunstig utvikling i pengemarkedsrentene. Banken vil også fremover arbeide målbevisst for å oppnå marginforbedringer. Utlån Ved utgangen av 2001 utgjorde brutto utlån 23 661,9 millioner kroner. Det er en økning på 3 556,7 millioner kroner, tilsvarende 17,7 prosent gjennom året. Med brutto utlån menes summen av lån og kreditter før reduksjon for spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger. Etterspørselen etter lån var stor gjennom hele 2001. Det ble derfor iverksatt tiltak for å redusere utlånsveksten. Utlånsveksten var størst ved avdelingene i Tromsø, Vesterålen og Oslo. Veksten var størst på næringslivssiden, men også i personkundemarkedet var det god vekst. Av de samlede utlån svarte avdelingene i Nordland utenom Bodø for 41,7 prosent, Oslo-avdelingen for 26,2 prosent, Bodø-avdelingen for 20,5 prosent og Tromsø-avdelingen for 11,6 prosent. Utlånene fordeler seg med 66,6 prosent på bedriftsmarkedet (inkludert offentlig sektor) og 33,4 prosent på personmarkedet. Tap på utlån Brutto tap på utlån og garantier var 126,5 millioner kroner i 2001. Tallet inkluderer en avsetning til uspesifiserte tap på 37,0 millioner kroner, mot en avsetning på 31,0 millioner kroner året før. I løpet av året kom det inn 11,9 millioner kroner på tidligere avskrevne fordringer. Netto tap på utlån og garantier ble dermed 114,6 millioner kroner. Tapene er 15,4 prosent høyere enn året før. Tapsutviklingen utover i 2001 har vært omtrent som anslått, men den er fremdeles høy sammenlignet med en del av Nordlandsbankens konkurrenter. Tapsvurderingen er i samsvar med Kredittilsynets forskrifter. En stor del av tapene er ikke endelige, og arbeidet med å begrense disse har høy prioritet. Tapene fordeler seg med 85,9 prosent på utlån til næringslivet og 14,1 prosent på personmarkedet. De største tapene i næringslivet har vært innenfor sektorer som varehandel, hotell og restaurant. Tapsfordelingen på bransjer og næringer er spesifisert som note 14 til regnskapet.

Thor Andersen Finn Aurdal Ole Morten Kristiansen Nils Moe ADM. DIREKTØR Styret mener at bankens utlånsvirksomhet drives med forsvarlig risiko. Det er også styrets oppfatning at det er gjort tilstrekkelige avsetninger for å dekke mulige tap på utlån og garantiansvar. Mislighold Brutto misligholdte engasjementer beløp seg ved årsskiftet til 597 millioner kroner. Dette er 52 millioner kroner mer enn ved forrige årsskifte. Akkumulerte, spesifiserte tapsavsetninger utgjorde 93,4 millioner kroner, slik at netto misligholdte utlån beløp seg til 503,8 millioner kroner. Det tilsvarer en økning på 77,1 millioner kroner i årets løp. Netto misligholdte lån tilsvarer den beregnede realisasjonsverdi av de sikkerhetene som er stilt. Det er i tillegg avsatt 18,6 millioner kroner på ikke misligholdte engasjementer. Spesifiserte tapsavsetninger utgjør dermed i alt 112,0 millioner kroner mot 125,2 millioner kroner i 2000. Banken har dessuten uspesifiserte tapsavsetninger som skal dekke tapsrisiko i den del av utlånsporteføljen hvor det ikke er foretatt spesifiserte tapsavsetninger. De uspesifiserte tapsavsetningene beløp seg ved årsskiftet til 158 millioner kroner. Nordlandsbanken har stor oppmerksomhet mot misligholdte engasjementer, og det arbeides aktivt med å få ned misligholdet. Innlån Bankens samlede kundeinnskudd økte gjennom året med 1 607,9 millioner kroner til 11 144,4 millioner kroner ved årsskiftet. Det tilsvarer en økning på 16,9 prosent. Nordlandsbanken tilbyr også alternativer til tradisjonell sparing i bank. Det skjer i første rekke gjennom NB-fondene. Banken tilbyr også individuelle pensjonsavtaler (IPA) og aktiv forvaltning. Kostnader Bankens totale driftskostnader var 362,7 millioner kroner i 2001 mot 342,9 millioner kroner året før. Det er en økning på 5,8 prosent. Kostnadene for 2001 inkluderer en avsetning til ansattes fond med 5 millioner kroner. I tillegg ble det gjort en avsetning på 15 millioner kroner for å dekke kostnader ved bemanningsreduksjoner. Ser man bort fra den sistnevnte avsetningen, er summen av lønn og administrasjonskostnader redusert med 6 millioner kroner i forhold til 2000. Posten Andre driftskostnader økte med 12,9 millioner kroner. Hovedårsaken er økt husleie og høyere kostnader på bankens nye bygg i Moloveien 16 i Bodø, regnskapsmessige avsetninger samt en generell kostnadsøkning. På tross av dette har Nordlandsbanken sammenlignet med kostnadsutviklingen i samfunnet for øvrig hatt en moderat kostnadsvekst. Verdipapirhandel Netto kursgevinster på aksjer, obligasjoner og finansielle derivater utgjorde i alt 3,7 millioner kroner, hvorav 11,9 millioner kroner var kursgevinster på obligasjonsbeholdningen. Kurstapet i aksjebeholdningen utgjorde 8,2 millioner kroner. Resultatet fra handelen med verdipapirer ble redusert med 56,4 millioner kroner i forhold til år 2000. Det er utviklingen i aksjemarkedet som trekker ned, selv om Nordlandsbankens portefølje falt ca. 10 prosentpoeng mindre enn hovedindeksen på Oslo Børs gjennom et turbulent børsår. Nordlandsbanken har en moderat risikoprofil på investeringene i både aksjer og obligasjoner. Det er styrets oppfatning at handelen med verdipapirer drives i betryggende former. Valutahandel Netto kursgevinst fra handel med valuta og finansielle instrumenter beløp seg i 2001 til 41,8 millioner kroner, som er 12,6 millioner kroner mer enn året før. Bankens handel med valuta og finansielle instrumenter drives innenfor rammer med en samlet moderat risiko og klare grenser for størrelsen på spekulative posisjoner. Banken var i 2001 godt innenfor de vedtatte retningslinjer for risiko-eksponering.

Datterselskapene Nordlandsbanken har fem datterselskaper som hadde aktivitet i 2001: Nord-Finans AS, NordMegler AS, Norsk Forvaltningsservice AS, Det Nord-Norske Investeringsselskap AS og Nord- Megler-Oslo as. De tre førstnevnte selskapene gikk med overskudd i 2001, mens de to øvrige gikk med underskudd. Det Nord-Norske Investeringsselskap, som eier hovedkontoret i Bodø, fikk et underskudd på 2,3 millioner kroner. I NordMegler-Oslo ble underskuddet 0,3 millioner kroner. Underskuddene er dekket opp med konsernbidrag fra de øvrige konsernselskaper. Internasjonal virksomhet Nordlandsbanken har et bredt spekter av bedriftskunder som gjør bruk av bankens kompetanse innen betalingsformidling, internasjonale finansieringsopplegg, samt valuta- og rentearbitrasje. Brukerne er primært kunder innen shipping, industri og fiskerinæringen. Denne internasjonale virksomheten utføres i stor grad fra bankens Oslo-avdeling. Arbitrasjeseksjonen har ansvaret for å funde valutalånene, og leverer alle former for valutahandel og sikringsforretninger til bankens kunder. Arbitrasjeseksjonen samarbeider med avdelingene i Nord-Norge, og betjener også deres kunder på dette området. Oslo-avdelingen har en viktig funksjon i Nordlandsbanken i kraft av et godt utbygd kontaktnett og samarbeid med andre banker over hele verden. Ny IT-plattform Nordlandsbanken gikk over til ekstern datadrift hos EDB Fellesdata ASA i oktober 2000, og 2001 var således det første hele driftsåret på denne plattformen. Banken er totalt sett tilfreds med overgangen til EDB Fellesdata, men er ikke fornøyd med driftsstabiliteten i systemet. I likhet med flere andre banker ble også Nordlandsbanken rammet av de tekniske problemene hos EDB Fellesdata i august. Systemet var mer eller mindre ute av drift i nærmere én uke, noe som skapte store utfordringer for banken. Med stor innsats fra Nordlandsbankens medarbeidere ble imidlertid disse løst på en god måte. EDB Fellesdata har i senere samtaler uttrykt sin beklagelse, og deres første prioritet i 2002 er å gjenopprette tilliten blant kundene. For øvrig trekker Nordlandsbanken stadig flere fordeler ut av systemet, noe som blant annet bidrar til at banken kan levere bedre produkter til sine kunder samtidig som den interne drift blir enda mer effektiv. Forutsetning om fortsatt drift I samsvar med norsk regnskapslov bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet under forutsetningen om fortsatt drift er til stede. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 396,2 364,3 387,1 217,2 200,1 212,3 1999 2000 2001 1999 2000 2001 Driftsresultat før tap, millioner kroner Resultat for regnskapsåret, millioner kroner

Risiko og risikostyring Nordlandsbanken har utarbeidet en overordnet risikoanalyse for alle virksomhetsområder. Risikoanalysen oppdateres minst én gang årlig. Det rapporteres løpende til bankens styre om alle vesentlige risikoforhold i virksomheten. Styret har vedtatt at Nordlandsbanken skal holde en moderat risikoprofil. Det skal videre være en klar sammenheng mellom den risiko som banken utsetter seg for og den fortjeneste banken oppnår. Kredittrisiko Kredittrisiko er det viktigste risikoområdet i Nordlandsbanken. Utviklingen i risikoprofil overvåkes ved hjelp av bankens risikoklassifiseringssystem, og rapporteres periodisk til styret. Det er ikke registrert noen vesentlig endring i porteføljens risikoprofil i løpet av 2001. Nordlandsbanken har gjennom de siste årene hatt følgende tapsavsetninger (uspesifiserte og spesifiserte) og konstaterte tap (sum i millioner kroner): 1997 1998 1999 2000 2001 Totalt tapsført 69 72 108 99 114 Herav uspesifiserte tap 16 19 30 31 37 Nordlandsbanken arbeider bevisst for å prise risiko i utlånsporteføljen. Dette gjøres blant annet ved å beregne høyere marginer på kunder med høy risiko. Banken planlegger for øvrig ikke endret utlånspolitikk for risiko i porteføljen av nye lån, kreditter og garantier. Det er følgelig ikke ventet noen endring i bankens tapsvolum sammenlignet med de siste års gjennomsnitt, forutsatt en stabil konjunktursituasjon. Markedsrisiko Markedsrisiko gir resultatutslag ved verdiendringer i valuta-, rente- og verdipapirporteføljene. Nordlandsbanken tar i svært liten grad valutarisiko. Banken har dessuten en moderat risikoprofil på investeringene i aksjemarkedet. Samlet sett utgjør markedsrisikoen en liten del av bankens totale risiko. Finansiell risiko Nordlandsbanken skal ha finansiell handlefrihet og lav likviditetsrisiko, slik at banken har en god evne til å betjene sine forpliktelser. For å redusere denne risikoen har Nordlandsbanken i de senere år i størst mulig grad søkt å finansiere sine opplån i pengemarkedet i form av obliga- prosent 6,0 588,1 kroner 600 5,0 4,0 3,0 469,7 500,2 500 400 300 31,89 27,57 28,63 kroner 35 30 25 2,0 1,0 2,32 % 2,15 % 2,22 % 200 100 10,0 10,0 10,0 20 15 10 5 1999 2000 2001 1999 2000 2001 Rentenetto, i prosent og i millioner kroner Fortjeneste/utbytte pr. aksje

sjonslån og lange innlån fra banker. For å redusere renterisikoen har man finansiert det aller meste av opplåningen med flytende rente. Nordlandsbanken har stor oppmerksomhet rettet mot dette risikoområdet, og har i 2001 hatt en meget bekvem likviditetssituasjon. Totalt sett vurderes den finansielle risikoen til å være under god kontroll. Egenkapital Ved årsskiftet hadde banken en aksjekapital på 372 562 300 kroner. Nordlandsbanken hadde på samme tidspunkt en børsverdi på 1 631,8 millioner kroner, som er en nedgang på ca. 10 prosent etter at aksjekursen falt målt fra årets inngang til årets utgang. Disponering av overskudd Årsoverskuddet er 212,3 millioner kroner, som er anbefalt disponert slik: Utbytte................... 74,5 millioner kroner Overført fra fond for vurderingsforskjeller........ 16,6 millioner kroner Overført til annen egenkapital.... 154,4 millioner kroner Forvaltningskapital Gjennom året økte forvaltningskapitalen med 3 663,2 millioner kroner, tilsvarende 15,0 prosent. Ved utgangen av 2001 utgjorde forvaltningskapitalen 28 097,6 millioner kroner. Gjennomsnittlig forvaltningskapital, beregnet som et daglig gjennomsnitt gjennom året, utgjorde 26 526,3 millioner kroner. Det er 13,8 prosent over gjennomsnittet for år 2000. Gjennomsnittlig årlig økning i forvaltningskapitalen de siste ti år er på 11,2 prosent. Egenkapitaldekning Norske banker skal ha en egenkapitaldekning som tilsvarer åtte prosent av et beregningsgrunnlag for ulike eiendeler i og forpliktelser utenfor balansen vektet etter risiko. Nordlandsbanken hadde etter disse reglene pr. 31. desember 2001 en kapitaldekning på 10,24 prosent, mot 10,26 prosent ett år tidligere. Generalforsamlingen ga i 2001 styret fullmakt til å gjennomføre en rettet emisjon mot ansatte ved nytegning av inntil 250 000 aksjer fordelt på fem år. Første runde av denne emisjonen ble gjennomført høsten 2001, og det ble tegnet 38 621 aksjer til en tegningskurs på 162 kroner. Dette økte aksjekapitalen med 1,9 millioner kroner og overkursfondet med 5,9 millioner kroner. Ut over dette hentet banken ikke inn noen form for kjernekapital fra eksterne kilder, men gjenstående på et konvertibelt obligasjonslån (opprinnelig stort 75 millioner kroner) ble konvertert til aksjer. Dette økte aksjekapitalen med 7,7 millioner kroner og overkursfondet med 3,4 millioner kroner. I tillegg har banken lagt ut et nytt ansvarlig obligasjonslån på 300 millioner kroner. Kjernekapital Kjernekapitalen pr. 31. desember 2001 er på 1 560,5 millioner kroner og består av aksjekapital på 372,6 millioner kroner og andre fond på 1 187,9 millioner kroner. Kjernekapitaldekningen var ved utløpet av året 7,12 prosent. Finansnæringen Markedet generelt I finansnæringen har det vært rettet mye oppmerksomhet mot større enheter og oppkjøp fra utenlandske aktører. Strukturendringene har ikke blitt entydig positivt mottatt blant kundene. Styret er av den oppfatning at Nordlandsbanken bør videreutvikles som en distriktsbank med lokal kompetanse og beslutningsmyndighet. Etablering av nettbanker er en annen viktig trend. Enkelte av disse tilbyr gebyrfrie tjenester, som er en utfordring for banker som vil være totaltilbydere av finansprodukter. Nordlandsbanken legger stor vekt på å tilby mulighetene som ny teknologi gir. Banken hadde ca. 12 000 kontrakter knyttet til nettbank ved utgangen av 2001, og det antas å representere rundt 23 000 kundeforhold. Nordlandsbanken har merket en betydelig endret kundeadferd i forhold til kortbruk og selvbetjeningsprodukter. Finansnæringen var bekymret i forhold til det opprinnelige forslaget som ble lagt frem om merverdiavgift på finanstjenester. Da avgiften ble innført 1. juli 2001, var imidlertid forslaget modifisert. Ordningen fikk derfor ikke de konsekvensene som næringen fryktet. Nordlandsbankens mål Nordlandsbankens hovedmål er å være en lønnsom og selvstendig forretningsbank med Nord-Norge og Oslo som de viktigste markedsområder. Banken kan best betjene eiere, kunder og samfunn som en selvstendig bank med hovedkontor i Bodø. Derfor vil banken arbeide aktivt for å beholde sin selvstendige stilling. Skal Nordlandsbanken opprettholde sin selvstendighet, er det avgjørende med gode økonomiske resultater. Eierne må få en god avkastning, både kursmessig og i utbetalt utbytte. Samtidig skal både kunder og eiere se fordelene ved en bank

med lokal forankring. I tillegg skal Nordlandsbanken fremstå som markedstilpasset og med høy servicegrad. Nordlandsbankens posisjon Nordlandsbanken har en sterk posisjon i Nord-Norge, og denne posisjonen skal styrkes ved å bygge på den tilliten banken har. Samtidig legger banken opp til en intensiv satsing på å gjøre organisasjonen mer salgsrettet. Nordlandsbanken skal være en totaltilbyder av finansielle tjenester, og forventer økt salg av tilknyttede produkter. Det vurderes å utvide tilbudet av forsikringsprodukter til også å omfatte skadeforsikring. Banken vil dessuten inngå avtaler med tilbydere av fondsprodukter fra andre leverandører, slik at kundene kan velge både blant Nordlandsbankens og andres produkter. Dette er innenfor filosofien om å ha et bredest mulig tilbud til Nordlandsbankens kunder. Organisasjon og miljø Ansatte Ved utgangen av år 2001 tilsvarte bemanningen i banken 368 årsverk, som er en nedgang på 10 årsverk sammenlignet med årets begynnelse. Nedgangen i bemanningen har i hovedsak skjedd som følge av rasjonaliserings- og omstruktureringstiltak gjennom investering i nye IT-systemer. I forbindelse med rasjonaliseringsarbeidet høsten 2001, er det også gjennomført en nedbemanning som fører til en ytterligere reduksjon av 24 årsverk i morbanken fra januar 2002. Nedbemanningsprosessen forløp uten konflikter. De som forlot banken mottok ulike typer sluttpakker og sluttet frivillig. Et nedsatt interndriftsutvalg har utarbeidet og fremmet forslag til ulike sentraliseringsmuligheter som kan medføre ytterligere omorganisering i løpet av 2002. Av de 368 årsverkene i Nordlandsbanken, er 117 knyttet til hovedkontoret og avdeling Bodø. De øvrige avdelingskontorene står for 251 årsverk. Banken og datterselskapene hadde samlet 408 årsverk ved årets utgang. For opplysninger om pensjonsforhold, se note 9. Note 8 omhandler lønn til administrerende direktør og honorarer til tillitsvalgte, mens revisors honorar fremgår av note 11. Opplæring Nordlandsbanken vektlegger å ha dyktige og godt motiverte medarbeidere. I år 2000 gikk banken over til ekstern datadrift hos EDB Fellesdata. Derfor ble en stor del av opplæringsressursene brukt på dette. Selv om det også i 2001 ble gjennomført en rekke opplæringsaktiviteter knyttet til de nye EDB-systemene, normaliserte ressursfordelingen seg. Det ble arrangert en rekke kurs og samlinger knyttet til eksisterende og nye produkter/tjenester. Det ble spesielt satset på selvbetjeningsprodukter, men det ble også gitt bred opplæring i forbindelse med lanseringen av bankens nye kredittkort. Til sammen 50 medarbeidere gjennomførte ett eller flere kurs innen privatøkonomiske emner gjennom Handelshøyskolen BIs senter for finansutdanning. Høsten 2001 startet dessuten planleggingen av et omfattende opplæringsprosjekt innen salg og salgsledelse. Det er satt av betydelige midler til denne opplæringen ettersom det er et prioritert mål å gjøre organisasjonen enda mer salgs- og markedsrettet. Helse, miljø og sikkerhet Det gjennomsnittlige sykefraværet i Nordlandsbanken var lavere i år 2001 (3,6 prosent) enn året før (3,9 prosent). Nordlandsbankens sykefravær ligger fortsatt under gjennomsnittet for norske forretningsbanker. Banken har en gledelig nedgang i de korte sykefravær, men opplever en fortsatt økning i langtidssykefraværet. Det arbeides langsiktig med ulike tiltak for å bringe sykefraværet ytterligere ned. Nordlandsbanken har ikke hatt arbeidskonflikter eller arbeidsulykker i 2001. Banken har heller ikke vært utsatt for ransforsøk. Samlet anses arbeidsmiljøet i Nordlandsbanken som godt. Nordlandsbankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø i nevneverdig grad. Bankens ledelse På representantskapets møte 18. september ble Ivar Jørgensen valgt til ny nestformann i hovedstyret. Han erstattet Carl Jakhelln. Finn Aurdal og Thor Andersen ble valgt til nye styremedlemmer. Med dette ble styret utvidet fra syv til åtte medlemmer. Nils Aga ble valgt som nytt varamedlem til styret. Aksjonærforhold Aksjonærpolitikk Styret i Nordlandsbanken har fastlagt følgende aksjonærpolitikk: Det er bankens mål å gi aksjonærene en avkastning

som er konkurransedyktig sammenlignet med annen langsiktig sparing. Denne avkastningen søkes oppnådd ved en kombinasjon av årlig utbytte og positiv kursutvikling. Målet er at aksjonærene skal sikres en høy og stabil avkastning over tid, hvor også Nordlandsbankens verdiskapning skal avspeiles. Med bakgrunn i det gode resultatet i Nordlandsbanken i 2001, har styret anbefalt at det utbetales et utbytte på 10 kroner pr. aksje. Styret mener at bankens avkastningsmessige mål dermed er oppnådd for året. Aksjemarkedet har lagt bak seg et turbulent år, og kursen i Nordlandsbanken falt fra 250 til 219 kroner fra inngangen til utgangen av året. Høyeste kurs gjennom året var 245 kroner. Det ble omsatt 5 446 584 aksjer i Nordlandsbanken i 2001 mot 2 359 541 året før. Eierstruktur Nordlandsbanken legger vekt på å være en selvstendig bank med forankring i Nord-Norge. Ved utgangen av 2001 hadde selskapet 10 631 aksjonærer, som er en svak økning fra året før. Av disse aksjonærene var 67,1 prosent bosatt i Nord- Norge, og disse eide i alt 33,5 prosent av aksjene. Oversikten over de 20 største aksjonærene er gjengitt på side 25 i denne rapporten. Fremtidsutsikter Norsk økonomi De makroøkonomiske betingelsene virker mer usikre ved inngangen til 2002 enn for ett år siden. Terrorangrepene i USA 11. september viste med all tydelighet hvor sårbar internasjonal økonomi er. Det kan imidlertid se ut som om bunnen snart er nådd i utlandet, og konjunkturnedgangen har foreløpig ikke nådd Norge i vesentlig grad. Inflasjonsutviklingen i Norge er fremdeles høyere enn i de land vi konkurrerer med, og det er tegn i økonomien som gjør at flere og flere ikke regner med noen større rentenedgang gjennom 2002. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen i Norge knytter seg særlig til utviklingen i oljeprisen og arbeidsledigheten, samt resultatet av vårens lønnsoppgjør. Fordeling av utlån Brutto tap på utlån Nordlandsbankens aksjer pr. 31. desember 2001 fordelt etter eiernes bosted

Bankstruktur i endring ESA har satt press på finanslovgivningens regel om 10 prosent eierbegrensning. Selvig-utvalget avga 21. januar 2002 en rapport som åpner for et mer differensiert kontrollsystem fra konsesjonsmyndighetenes side. I korte trekk innebærer den foreslåtte endringen at man forlater en absolutt og generell eierbegrensningsregel på 10 prosent i finansinstitusjoner. Dette erstattes av et nyansert bilde av konsesjoner og søknader om forhåndssamtykke bygget opp trinnvis. Hvis Nordlandsbankens plass i strukturbildet skal bevares som hittil, representerer ikke konklusjonene i Selvig-utvalgets rapport noe som er egnet til å skape frykt. Det synes overveiende sannsynlig at Nordlandsbanken vil kunne opprettholde den selvstendighet som banken har hatt siden 1893. Gode utsikter for Nordlandsbanken Det er fortsatt et godt bolig- og eiendomsmarked, og etterspørselen etter lån i næringslivet er fremdeles høy. Hvis renten mot formodning skulle øke, er det lite som tilsier at den vil stige så mye at husholdninger og næringsliv får problemer med å betjene lånene eller at investeringslysten i næringslivet svekkes vesentlig. Dersom man skulle få en sterkere nedgangskonjunktur enn forventet, eller dersom den negative utviklingen i fiskeri- og oppdrettsnæringen forsterkes, kan det på sikt påvirke resultatene i Nordlandsbanken i negativ retning. Nordlandsbanken skal også i 2002 styrke sin posisjon som en attraktiv bank i Nord-Norge. Nordlandsbankens posisjon skal blant annet styrkes gjennom satsingen på å gjøre organisasjonen mer salgsrettet. I tillegg arbeides det med intern omorganisering og organisasjonsutvikling med det siktemål å forbedre organisasjonen ytterligere. Med de forbehold som er tatt ovenfor forventer styret et godt resultat også i 2002. Søksmål mot banken Nordlandsbanken er for tiden ikke involvert i rettstvister som kan få vesentlig økonomisk betydning for banken. Takk Nordlandsbanken kan se tilbake på nok et godt år. Bankens styre takker eiere, kunder og tillitsvalgte for en positiv medvirkning til dette. Styret vil rette en spesiell takk til bankens medarbeidere, som har vist god vilje til omstilling. Bodø, 7. februar 2002 Harald Mellerud Ivar Jørgensen Ingebjørg Glad Pedersen Svenn Are Jenssen FORMANN NESTFORMANN Thor Andersen Finn Aurdal Ole Morten Kristiansen Nils Moe ADM. DIREKTØR

Resultatregnskap Morbank Konsern 2001 2000 1999 (1 000 kroner) Note 2001 2000 1999 2 358 374 1 898 138 1 686 101 Renteinntekter og lignende inntekter 3 2 370 485 1 916 623 1 713 075 ( 1 770 298) ( 1 397 897) ( 1 216 422) Rentekostnader og lignende kostnader 3 (1 771 773) ( 1 406 692) ( 1 227 805) 588 076 500 241 469 679 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 598 712 509 931 485 270 Utbytte og inntekter av 26 262 23 833 21 803 verdipapirer m/variabel avkastning 2 20 603 18 119 20 248 93 148 87 962 105 672 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4 97 642 92 219 110 030 ( 22 803) ( 28 448) ( 25 184) Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester 5 ( 23 502) ( 28 448) ( 25 184) 3 714 60 120 115 161 Netto gevinst/tap verdipapirer 6 3 714 60 121 115 161 41 776 29 244 22 633 Netto gevinst/tap valuta 6 41 805 29 310 22 633 19 590 34 217 9 167 Andre driftsinntekter 7 50 106 63 727 56 670 161 687 206 928 249 252 Sum øvrige driftsinntekter 190 368 235 048 299 558 ( 185 841) ( 170 979) ( 164 167) Lønn, pensjoner og sosiale kostnader 8,9 ( 206 021) ( 189 226) ( 211 492) ( 98 269) ( 104 252) ( 92 336) Generelle administrasjonskostnader 8 ( 106 368) ( 111 615) ( 97 302) ( 29 995) ( 31 941) ( 35 387) Avskrivninger mv. av varige driftsmidler 10 ( 36 691) ( 36 966) ( 39 450) ( 48 580) ( 35 718) ( 30 836) Andre driftskostnader 11 ( 47 304) ( 37 621) ( 40 488) ( 362 685) ( 342 890) ( 322 726) Sum driftskostnader ( 396 384) ( 375 428) ( 388 732) 387 078 364 279 396 205 Driftsresultat før avsetning til tap 392 696 369 551 396 096 ( 114 558) ( 99 233) ( 108 413) Tap på utlån, garantier mv. 12,13,14 ( 117 515) ( 101 315) ( 111 930) Gevinst/tap på verdipapirer som ( 2 585) 793 6 188 holdes på lang sikt 10,18 ( 2 585) 793 9 448 269 935 265 839 293 980 Driftsresultat etter tap 272 596 269 029 293 614 0 0 0 Minoritetsandel overskudd ( 99) ( 507) 386 ( 57 591) ( 65 714) ( 76 815) Skatt på ordinært resultat 17 ( 60 153) ( 68 397) ( 76 835) 212 344 200 125 217 165 Resultat av ordinær drift etter skatt 212 344 200 125 217 165 0 0 0 Ekstraordinære inntekter 0 0 0 0 0 0 Skatt på ekstraordinært resultat 0 0 0 212 344 200 125 217 165 Resultat for regnskapsåret 212 344 200 125 217 165 Disponering av overskudd ( 74 512) ( 72 595) ( 68 379) Aksjeutbytte 16 627 ( 6 817) ( 1 766) Overført fra(til) fond for vurderingsforskjeller ( 154 459) ( 120 713) ( 147 020) Overført til annen egenkapital ( 212 344) ( 200 125) ( 217 165) Sum disponert

Balanse Morbank EIENDELER Konsern 2001 2000 1999 (1 000 kroner) Note 2001 2000 1999 375 665 539 876 693 104 Kontanter og fordringer på sentralbanker 374 877 542 265 704 723 1 125 091 901 030 590 259 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 14,19, 21 546 011 408 972 246 540 23 661 867 20 105 239 17 534 819 Brutto utlån til og fordringer på kunder 14,20, 21 24 235 251 20 588 919 17 937 364 ( 112 050) ( 125 196) ( 91 447) Spesifiserte tapsavsetninger 12,20 ( 115 273) ( 128 187) ( 95 402) ( 158 000) ( 121 000) ( 90 000) Uspesifiserte tapsavsetninger 12,20 ( 164 327) ( 126 215) ( 94 275) 23 391 817 19 859 043 17 353 372 Sum netto utlån til og fordringer på kunder 23 955 651 20 334 517 17 747 687 25 817 26 800 27 757 Overtatte eiendeler 22 25 817 26 800 27 757 Sertifikater, obligasjoner og andre 1 691 427 1 603 648 1 376 347 rentebærende verdipapirer 23 1 694 100 1 606 720 1 376 347 Aksjer 550 135 561 963 591 344 (og andre verdipapirer med variabel avkastning) 24 550 721 563 201 591 595 2 241 562 2 165 611 1 967 691 Sum plasseringer i verdipapirer 2 244 821 2 169 921 1 967 942 0 0 5 292 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 24 0 0 4 966 86 418 73 043 69 679 Eierinteresser i konsernselskaper 24 0 0 0 3 852 3 328 0 Immaterielle eiendeler (Goodwill) 15 5 316 5 273 1 207 289 322 311 108 300 049 Varige driftsmidler 10 497 893 515 933 423 433 188 568 226 942 202 205 Andre eiendeler 16 197 565 228 075 203 399 369 499 327 608 238 257 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 25 380 342 343 264 270 981 28 097 611 24 434 389 21 447 665 Sum eiendeler 28 228 293 24 575 020 21 598 635 GJELD OG EGENKAPITAL (1 000 kroner) Gjeld Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 391 029 118 518 35 799 uten avtalt løpetid 391 029 118 518 35 799 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 6 893 978 5 895 221 4 376 051 med avtalt løpetid 6 914 158 5 888 217 4 389 836 7 285 007 6 013 739 4 411 850 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 7 305 187 6 006 735 4 425 635 8 079 013 7 394 062 6 926 995 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 8 075 252 7 397 862 6 919 385 3 065 368 2 142 416 1 944 599 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 3 064 542 2 144 326 2 007 690 11 144 381 9 536 478 8 871 594 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 11 139 794 9 542 188 8 927 075 1 564 657 880 000 742 000 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 1 564 657 880 000 742 000 5 190 081 5 345 708 5 087 472 Obligasjonsgjeld 26 5 190 081 5 345 708 5 087 472 6 754 738 6 225 708 5 829 472 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6 754 738 6 225 708 5 829 472 255 131 348 402 326 592 Annen gjeld 27 306 470 421 663 365 996 302 065 265 735 189 699 Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter 363 966 315 919 246 596 75 766 59 437 68 544 Avsetninger til forpliktelser og kostnader 28 76 745 59 870 52 823 700 000 561 100 489 455 Ansvarlig lånekapital 29 700 000 581 100 489 455 26 517 088 23 010 599 20 187 206 Sum gjeld 26 646 900 23 153 183 20 337 052 Egenkapital 0 0 0 Minoritetsandel 870 1 276 1 124 372 562 362 976 341 895 Aksjekapital (7 451 246 aksjer à kr 50,-) 30 372 562 362 976 341 895 1 207 961 1 060 814 918 564 Fond 30 1 207 961 1 057 585 918 564 1 580 523 1 423 790 1 260 459 Sum egenkapital 1 581 393 1 421 837 1 261 583 28 097 611 24 434 389 21 447 665 Sum gjeld og egenkapital 28 228 293 24 575 020 21 598 635 1 223 100 888 600 1 022 897 Garantiansvar 33 1 223 100 888 600 1 022 897 775 508 878 807 688 164 Pantestillelser 38 775 508 878 807 688 164 Bodø, 7. februar 2002 Harald Mellerud Ivar Jørgensen Ingebjørg Glad Pedersen Svenn Are Jenssen Thor Andersen Finn Aurdal Ole Morten Kristiansen Nils Moe formann nestformann adm. direktør

Kontantstrømanalyse Morbank Konsern 2001 2000 1999 (Millioner kroner) 2001 2000 1999 Drift 2 320 1 769 1 679 Renteinntekter og lignende innbetalinger 2 332 1 788 1 700 ( 1 748) ( 1 326) ( 1 234) Rentekostnader og lignende utbetalinger ( 1 750) ( 1 334) (1 246) 184 278 179 Andre innbetalinger 214 296 237 ( 358) ( 310) ( 284) Driftsutbetalinger ( 386) ( 336) ( 346) ( 70) ( 53) ( 29) Betalte skatter ( 72) ( 55) ( 29) 328 348 311 Netto kontantstrøm fra drift 338 359 316 Investeringer ( 224) ( 311) ( 231) Økning/reduksjon utlån til kredittinstitusjoner ( 157) ( 162) ( 151) ( 3 648) ( 2 605) ( 2 245) Økning utlån til kunder ( 3 739) ( 2 688) ( 2 238) ( 75) ( 197) ( 356) Økning/reduksjon kortsiktige plasseringer verdipapirer ( 75) ( 201) ( 356) ( 28) ( 52) ( 16) Investert i varige driftsmidler inklusive goodwill ( 32) ( 139) ( 104) 21 16 1 Salg varige driftsmidler 21 16 1 36 ( 73) 37 Reduksjon/økning andre eiendeler 32 ( 57) 32 ( 3 918) ( 3 232) ( 2 810) Netto kontantstrøm til investeringer ( 3 950) ( 3 231) ( 2 816) Finansiering 19 34 33 Ny egenkapital 19 34 33 1 271 1 602 1 126 Økning/reduksjon gjeld til kredittinstitusjoner 1 296 1 581 1 113 1 608 664 854 Økning innskudd fra kunder 1 598 615 848 529 397 976 Økning gjeld stiftet ved verdipapirer 529 397 976 ( 67) 21 64 Økning annen gjeld ( 63) 59 91 139 72 ( 30) Reduksjon ansvarlig lånekapital 139 92 ( 30) ( 73) ( 69) ( 51) Utbetalt utbytte ( 73) ( 69) ( 51) 3 426 2 721 2 972 Netto kontantstrøm fra finansiering 3 445 2 709 2 980 ( 164) ( 153) 471 Netto endringer betalingsmidler ( 167) ( 163) 480 540 693 222 Betalingsmidler 1. januar 542 705 225 376 540 693 Betalingsmidler 31. desember 375 542 705

Revisors beretning Vi har revidert årsregnskapet for regnskapsåret 2001, som viser et overskudd på kr 212 344 000,- for morbanken og kr 212 344 000,- for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noteopplysninger og konsernregnskap. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av bankens styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av bankens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir uttrykk for bankens og konsernets økonomiske stilling 31. desember 2001 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapskikk i Norge. ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistent med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Bodø, 7. februar 2002 NORAUDIT AS Hans Peder Ulriksen Statsautorisert revisor

Kontrollkomiteens beretning Kontrollkomiteen har utført sitt arbeid i samsvar med bestemmelser i lov, forskrifter, gjeldende instruks og bankens vedtekter. Komiteen har i 2001 avholdt i alt 27 møter. Det er avholdt månedlige møter ved hovedkontoret. I tillegg har komiteen besøkt alle avdelingskontorene. Det har vært ført regelmessige samtaler med bankens ledelse. Bankens ansvarlige revisor har deltatt på enkelte møter. Arbeidet er ellers utført med bistand fra og i nært samarbeid med bankens interne revisjonssjef. Kontrollkomiteen har fått seg forelagt styre- og bevilgningsprotokoller ved så vel bankens hovedkontor som avdelingskontorene. Komiteen har vurdert bankens styringsog kontrollsystemer og mener at disse gir en tilfredsstillende oversikt over bankens risikoeksponering og drift. Komiteen har også vurdert bankens rutiner for rapportering og begrensning av tapsrisiko og har funnet disse tilfredsstillende. Komiteen har ellers lagt særlig vekt på å foreta en kritisk gjennomgang og vurdering av de sikkerheter som er stillet for bankens utlån og kreditter. Store og tapsutsatte engasjementer er viet spesiell oppmerksomhet. Spesielle forhold er diskutert med bankens ledelse. Kontrollkomiteens protokoller blir regelmessig forelagt bankens styre og periodisk fremlagt for og signert av representantskapets formann. Kontrollkomiteen finner styrets vurdering av bankens økonomiske situasjon som dekkende. Etter komiteens mening er bankens virksomhet drevet i betryggende former og i overensstemmelse med gjeldende lover, regler og bankens vedtekter. Kontrollkomiteen har i dag gjennomgått årsberetningen og styrets forslag til årsregnskap for 2001. Årsregnskapet er etter komiteens vurdering gjort opp i samsvar med gjeldende lovgivning og god regnskapsskikk. Kontrollkomiteen viser til ovenstående samt til revisors beretning og kan anbefale at styrets forslag til årsregnskap for 2001 fastsettes som bankens regnskap. Bodø, 15. februar 2002 John Steen Holm FORMANN Ove Andreassen Niels Erik Aavatsmark

Adm. direktørs kommentar År 2001 ble et godt år for Nordlandsbanken ASA. Banken klarte å opprettholde sin rentemargin samtidig som rentenettoen økte. Året ble spesielt på grunn av det som skjedde 11. september og uroen i verdipapirmarkedene i tiden derefter. Av denne årsak gikk banken faktisk med underskudd i september. Dette ble til en viss grad rettet opp igjen i de følgende måneder. Kursen på bankens aksjer har i løpet av året variert og var ved årets utgang noe lavere enn ett år tidligere. Det skyldes forhold utenfor banken. Det er grunn til å være stolt over at forholdet cost/income er under 50. Vår målsetting er å opprettholde eller forbedre dette. Nordlandsbankens selvstendighet med hovedkontor i Bodø står fast. Efter press fra ESA har et utvalg avgitt en rapport til finansministeren som opererer med en annen type regulering enn den 10 prosent eierbegrensningsregel som gjelder for alle finansinstitusjoner. Hvis utvalgets rapport efterfølges i lovendring av samme innhold, vil bankens selvstendighet ikke av denne grunn bli svekket. Det legges opp til en individuell behandling i forbindelse med oppkjøp. Det er særlig grunn til å merke seg at et foreslått kriterium ved spørsmål om konsesjon er at en aksjeerverver ikke er en finansinstitusjon eller et finanskonsern som reelt konkurrerer innenfor samme deler av finansmarkedet. Det gis også uttrykk for at krysseie mellom konkurrerende institusjoner vil kunne føre til en begrenset konkurranse, noe som bør unngås. I løpet av høsten 2001 ble det gjennomført en nedbemanning i banken på ca. 40 årsverk. Dette er en direkte konsekvens av den outsourcing til Fellesdata som fant sted året før når det gjelder drift og utvikling av IT. Nedbemanningen skjedde som i 1996 med basis i frivillighet og uten at det var nødvendig å ty til oppsigelser. Banken har gått inn i år 2002 med optimisme og positiv vilje til fortsatt å glede eiere, kunder, ansatte og de distrikter banken betjener. Jeg retter en takk til alle involverte vedrørende bankens virksomhet for den behandling og de holdninger banken er blitt til del. Nils Moe

Analytisk informasjon Risikostyring Nordlandsbanken har utarbeidet en overordnet risikoanalyse innenfor alle virksomhetsområder i banken. Risikoanalysen gjennomgås og oppdateres minst en gang pr. år. Det rapporteres løpende til bankens hovedstyre om alle vesentlige risikoforhold i virksomheten. Nordlandsbanken er i sin virksomhet eksponert for flere typer risiko. Nedenfor følger en nærmere vurdering av disse. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som den risiko banken har for at en kunde eller motpart ikke vil eller kan oppfylle sine forpliktelser til full verdi. Når det gjelder utlånsmassen, er det spesielt to typer hovedrisiki som gjør seg gjeldende. Det er muligheten for manglende betalingsevne/-vilje hos låntakere og det er risikoen for at verdien av den underliggende pantesikkerhet ikke er tilstrekkelig for å dekke bankens tilgodehavende ved eventuell mislighold og påfølgende realisasjon av pantet. Nordlandsbankens engasjementer viser god spredning både mellom person- og næringslivskunder og mellom store og mellomstore bedrifter. Bankens ti største engasjementer utgjorde ved årsskiftet 3,54 milliarder kroner. Nordlandsbanken har som følge av bankens begrensede størrelse mulighet til en nær oppfølging av det enkelte engasjement. For bedriftsmarkedet er det i tillegg etablert et eget risikoklassifiseringssystem. I dette systemet blir hvert engasjement klassifisert i henhold til risiko, basert i hovedsak på finansiell styrke og etablerte sikkerheter. På denne måten har bankens ledelse til enhver tid en tilfredsstillende oversikt over status og utvikling for utlånsvirksomheten. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er et overordnet kriterium ved kredittgivningen. Av hensyn til bankens soliditet skal det tilstrebes en rimelig risikospredning innenfor næringer og distrikter. Saksbehandlingen innenfor kredittområdet er basert på et system med forholdsvis lave lokale bevilgningsrammer. Enhver kredittsak over 50 millioner kroner blir hovedstyrebehandlet. Dette sikrer en grundig behandling med avgjørelse ved hovedkontoret i alle større kredittsaker. Renterisiko Renterisiko oppstår dersom bankens balanse har ulik renteeksponering på aktiva- og passivasiden. Nordlandsbanken søker å minimere sin renterisiko ved å tilstrebe lik renteeksponering på aktiva- og passivasiden av balansen. For å oppnå dette har Nordlandsbanken swappet det aller meste av sine innlån i form av obligasjoner. Banken tar også liten renterisiko på sine plasseringer og hadde pr. 31. desember 2001 en durasjon på rentebærende verdipapirer på 0,46 år. For ytterligere informasjon om renterisiko henvises det til note 35. Valutarisiko Valutarisiko defineres som den risiko banken har for at endringer i valutakursene kan påføre banken tap. Bankens innlån i valuta er kurssikret og derved uten valutarisiko. Banken tar imidlertid risiko i spot- og terminmarkedet, samt ved andre forretninger utenom balansen. Dette gjøres innenfor på forhånd fastlagte rammer for total valutaeksponering. Kursrisiko Kursrisiko defineres som risikoen for at kursene på bankens aksjeportefølje, rentebærende papirer, samt sertifikater og obligasjoner synker, slik at dette får resultatmessige konsekvenser. Banken har plasseringer både i aksjer og i rentebærende verdipapirer. Aksjeeksponeringen er delt i to: langsiktige strategiske eierposter og tradingorienterte eierposter. Plasseringene er i all hovedsak i børsnoterte selskaper og innenfor definerte rammer mht. risiko. Utviklingen i porteføljen rapporteres på månedlig basis, eller oftere ved behov, til bankens styre. Risikoeksponeringen i porteføljen er moderat. Plasseringen i aksjemarkedet er et eget forretningsområde som banken har tjent godt på og som er med å diversifisere en eventuell geografisk risiko i bankens portefølje. Plasseringen i rentebærende verdipapirer går i all hovedsak til å dekke lovpålagte krav til likviditetsreserver, samt verdipapirer til pantsetting i Norges Bank som sikkerhet for D-lån.