GEIRSTENSETH ALMENNINGENS JANUSANSIKT EN SAMMENLIGNENDE RETTSLIG ANALYSE AV ALMENNINGS- OG SAMEIEFORHOLD I NORSK UTMARK GYLDENDAL AKADEMISK
Innhold KAPITTEL 1 TEMA, PERSPEKTIVER OG RELEVANTE GRUNNLEGGENDE ANALYSER 15 1.1 Temaet 15 1.2 Perspektiver pa temavalg og metodikk 16 1.3 Rettsvitenskapelige begreper og spesielt om 'sameie' og 'almenning' 21 1.4 Visse ssrtrekk ved begrepene sameie og almenning 25 1.5 To ulike kategorier av realsameie: saerlig om 'store sameier' 27 1.6 Sameie og almenning: begrepsbruk og begrepsanalyse i teorien 29 1.6.1 Litt om metode 29 1.6.2 Tingsrettsteorien 31 1.6.3 Om fremstillingen videre 49 1.7 Noen relevante aspekter ved begrepet 'eiendomsrett' 50 1.7.1 Innledning 50 1.7.2 Om hva eiendomsrett er - David Hume og Immanuel Kant 51 1.7.3 Om hva eiendomsrett er - nyere teori 60 1.7.4 De ulike eiendomsrettsoppfatningenes relevans for temaet her 68 KAPITTEL 2 RETTSUTVIKLINGEN BAK 'STORE SAMEIER' OG 'ALMENNINGER' 71 2.1 Om forskningsinnretning og metode 71 2.2 Noe innledende om rettsreguleringen av utmarksomradene i middelalderen. 74 2.3 Rettsreguleringen av utmarksomradene i middelalderlovene 79 2.3.1 Rettsreguleringen for bondene i utmarksomradene innenfor gardsvaldet 79 2.3.2 Rettsreguleringen for bondene i de ytre utmarksomradene 89 2.3.3 Rettsreguleringen for bondene i utmarksomradene - sammenfatning. 92 2.3.4 Spesielt om Kongens rettigheter i ytre utmarksomrader 95 2.3.5 Rettsreguleringen av utmarksomradene i middelalderen - sammenfatning 105
12 INNHOLD 2.4 Trekkfra rettsreguleringen av utmarksomradene i tidlig nytid 107 2.4.1 Lovutviklingen og naermere om eiendomsretten til almenningene... 107 2.4.2 Begrepsforvirring i deytre utmarksomradene 112 2.5 Trekkfra rettsreguleringen av utmarksomradene etter 1814 117 2.5.1 Almenning eller sameie? Mer om begrepsforvirring i de ytre utmarksomradene som ikke ble statsalmenning: de store utmarkssameiene og bygdealmenningene 117 2.5.2 Sluttforing av rettsbeskyttelse for utnyttelsesformene beite og jakt.. 127 2.6 Rettsutviklingen bak 'store sameier' og 'almenninger' - oppsummering 131 KAPITTEL 3 HVA ER ALMENNING OG HVA ER SAMEIE? 134 3.1 Problemstillingen 134 3.2 Statsalmenning eller noe annet? 134 3.2.1 Innledning 134 3.2.2 Hoyesteretts praksis - med utgangspunkt i Rt. 1909 s. 369 137 3.2.3 De forste ankesakene over Hoyfjellskommisjonens avgjorelser - relevant hoyesterettspraksis frem til 1920 141 3.2.4 Relevant hoyesterettspraksis fra 1920 til 1940 153 3.2.5 Relevant hoyesterettspraksis etter 1945 157 3.2.6 Spesielt om ankene over Utmarkskommisjonens avgjorelser 174 3.3 Privateid sameie eller privateid almenning? 184 3.3.1 Et utgangspunkt: flertall og dissens i Rt. 1876 s. 321 og Rt. 1887 s. 369. 184 3.3.2 Relevant hoyesterettspraksis inntil 1940 187 3.3.3 Relevant hoyesterettspraksis etter 1945 195 3.3.4 Noen vurderinger av hoyesterettspraksis 200 KAPITTEL 4 HVILKE EIENDOMMER HAR BRUKSRETT OG HVILKE EIENDOMMER HAR GRUNNEIENDOMSRETT? 202 4.1 Innledning 202 4.2 Hvilke eiendommer har bruksrett i almenning? Saerlig med henblikk pa utskilte parsellers bruksrett 203 4.2.1 Relevant hoyesterettspraksis fra for vedtakelsen av gjeldende lovgivning. 203 4.2.2 Noen bemerkninger til gjeldende lovbestemmelser 214 4.2.3 Relevant hoyesterettspraksis etter vedtakelsen av gjeldende lovgivning 217 4.3 Hvilke eiendommer har bruksrett i store sameier? Saerlig med henblikk pa utskilte parsellers bruksrett 230 4.3.1 Forskjellen fra almenningsreglene - et hovedskille ved Rt. 1931 s. 110? 230 4.3.2 Fire saker om fiskerett 231 4.3.3 Nygards allmenne rettspresumpsjon 236 4.3.4 Kan bare jordbrukseiendommer ha rettigheter i store utmarkssameier?. 237 4.4 Hvilke eiendommer har bruksrett - sammenfatning 239 4.5 Hvilke eiendommer har grunneiendomsrett i almenning? Saarlig med henblikk pa utskilte parsellers grunneiendomsrett 241
INNHOLD 13 4.6 Hvilke eiendommer har grunneiendomsrett i store sameier? Saerlig med henblikk pa utskilte parsellers grunneiendomsrett 246 4.6.1 Foreligger en allmenn presumpsjon om sameierett i grunnen for utskilte jordbrukseiendommer? Hoyesterettspraksis 246 4.6.2 Oppsummering av hoyesterettspraksis - ingen allmenn presumpsjon om sameierett i grunnen for utskilte jordbrukseiendommer 250 4.6.3 Kan bare jordbrukseiendommer ha grunneiendomsrett i store sameier?. 250 4.7 Hvilke eiendommer har bruksrett, og hvilke eiendommer har grunneiendomsrett? Sammenfatning 251 KAPITTEL 5 HVILKET OMFANG HAR BRUKS- OG EIENDOMSRETTEN?... 253 5.1 Innledning 253 5.2 Omfanget av bruks- og eiendomsrett i almenningene 254 5.2.1 Omfanget av bruksretten - lovreglene og relevant hoyesterettspraksis 254 5.2.2 Omfanget av eiendomsretten 258 5.3 Omfanget av bruks- og eiendomsrett i sameiene 262 5.3.1 Gjeldende lovbestemmelser 262 5.3.2 Relevant hoyesterettspraksis 263 5.3.3 Forelopig vurdering av rettskildesituasjonen for store sameier 273 5.3.4 Hoyesteretts henvisning i Rt. 1983 s. 320 til lovhistorien 274 5.3.5 Den fulle lovhistorien 275 5.3.6 Rettsteorien 292 5.3.7 Vurdering av rettstilstanden for store sameier 300 KAPITTEL 6 UTVIKLINGEN AV DEN RETTSLIGE STILLING FOR FELLESBRUKSSTREKNINGER I TO UTVALGTE OMRADER 305 6.1 Toten og Vardal 305 6.1.1 Innledning 305 6.1.2 Rydning i Vardals-almenningen 307 6.1.3 Almenningene i Vardal og pa Toten inntil 1770 309 6.1.4 Amtmann Sommerfelts betenkningom almenningene i 1883 314 6.1.5 Vardals-almenningen etter betenkningen ogtil den utskiftes 318 6.1.6 Toten-almenningen etter betenkningen og til vestalmenningen utskiftes 320 6.1.7 Utskiftninger 325 6.1.8 Utskiftningenes skjebne 328 6.1.9 Hva har den ulike rettslige situasjon medfort? 330 6.1.10 Noen avsluttende kommentarer 334 6.2 Aurdal og Vestre Slidre 338 6.2.1 Innledning 338 6.2.2 Almenningskommisjonen pa 1750-tallet og senere offentlige innberetninger om almenningsforholdene 340 6.2.3 Havnekontrakter i Aurdal og Slidre 342 6.2.4 Vestre Slidre far almenningsstyre 344 6.2.5 Strekningen i Ulnes og Svennes blir sameie 345 6.2.6 Hoyesterettsdommer av betydning for Vestre Slidre 347
14 INNHOLD 6.2.7 Strekningen i Vestre Slidre blir statsalmenning - Hoyfjellskommisjonen 350 6.2.8 Hva har den ulike rettslige situasjon medfort? 356 6.2.9 Noen avsluttende kommentarer 358 6.3 Sammenfatning 359 KAPITTEL 7 NYE UTFORDRINGER: RELEVANSEN AV PRIVATRETTSLIG REGULERING FOR NORSK UTMARKS FREMTIDIGE UTVIKLING 361 7.1 Innledning 361 7.2 Noen teoretiske modeller til bruk de lege ferenda 363 7.3 Om forholdet mellom de teoretiske modeller og de faktiske virkninger som matte Vcere onskelige 368 7.4 Om forholdet mellom offentligrettslig myndighetsutovelse og de teoretiske modeller for privatrettslig regulering 372 7.5 Om forholdet mellom de teoretiske modeller, verdivurderinger og regulering av felles utmarksstrekninger i Norge 377 SUMMARY IN ENGLISH 387 FORKORTELSER 390 BIBLIOGRAFI OVER B0KER OG ARTIKLER 391 BIBLIOGRAFI OVER OFFENTLIGE DOKUMENTER 404 KARTVEDLEGG 407 STIKKORD 411 DOMSREGISTER 415