morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008



Like dokumenter
Norge i førersetet på miljøsertifisering

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Havet som spiskammer bærekraftige valg

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

Hvis jeg ble fiskeridirektør

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007

Bli MSC-sporbarhetssertifisert og tilby bærekraftig villfanget sjømat

ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Marin næring Innovasjon Norge

Fiskeindustriutvalget

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Bærekraft en forutsetning for vekst

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Markedskrav og klimaregnskap

Sjømatproduksjon i et miljøperspektiv havbruk som del av økt matproduksjon?

Miljøhensyn i praksis. Tormod Lien Miljømerking

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann.

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Forvaltning av «ikkekommersielle»

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus,

Førsteleddet som tilrettelegger for resten av verdikjeden

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

BAMA Storkjøkken Bærekraftstrategi

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

MSC Marine Stewardship Council. Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd

Soneforvaltning som verktøy

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

HMS i fiskeflåten. Trine Thorvaldsen, Halvard Aasjord, Ingunn M. Holmen og Signe Sønvisen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Kjøpsatferd - bedriftsmarkedet. Markedsføringsledelse Kapittel 6 Foreleser: Arne Stokke Johnsen

Interesser og kunnskapsgrunnlag

LISENSAVTALE FOR PÅFØRING AV KVALITETSMERKER I NORGE

Hva har betydning for konsumenters valg av sjømat? Lars Moksness, PhD Forbrukeranalytiker, Norges Sjømatråd.

Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund,

Krav til samfunnsansvar sosialt ansvar og begrensning av antall ledd underleverandører

WWFs frivillige oljevern

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Retningslinjer og mål for ivaretakelse av miljø- og klimahensyn i anskaffelser i NAV

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET

Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere.

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Krav om stopp i direktefisket etter rødlistede arter og tiltak for gjenoppbygging av bestandene

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Lønnsomme fiskerier kan også være ansvarlige

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

Nasjonal merkevarebygging

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

Plikt til å ta samfunnsansvar i offentlige anskaffelser nye verktøy

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket?

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Frem'den er ikke lenger hva den var!

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Transkript:

Miljømerking motebegrep eller morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største t og mest innflytelsesrike naturvernorganisasjon Organisasjonen har nærmere 5 millioner støttespillere WWF har rundt 700 naturvernprosjekter i nærmere 100 land

Hva gjør WWF? Vårt mål er krystallklart - et levende hav! Vi ønsker en blomstrende sjømatindustri Vi bidrar til å sette agendaen og påvirker politiske beslutninger Vi påvirker forbrukere og innkjøpere Vårt arbeid bidrar til å skape politisk støtte for bedre fiskeriforvaltning, verneområder, strengere kontroll osv WWF har en dialog om bærekraftig sjømat med de fleste store kjedene slik som: WalMart, Ahold, Carrefour, Metro, Sainsbury s Vi jobber også tett med foreninger og selskaper innen både fiskeri og oppdrett

Sjømatguider

Hvorfor miljømerking? WWF jobber for å sikre bærekraftig forvaltning og bruk av verdens fornybare naturressurser Promoterer bærekraftige produkter og produsenter Markedet/forbrukere ønsker fisk som ikke er truet av overfiske, og sjømat som er produsert uten negativ belastning på havmiljøet Visendi spørreundersøkelse, januar 2007: Hele 69 prosent vil ha miljømerket fisk - selv om det skulle gjøre fisken dyrere

Miljømerking gir nye muligheter Adgang til markeder som krever miljømerking i dag, eller vil gjøre det i fremtida Høyere markedspris Bygger identitet rundt produktet og fiskerier Full sporbarhet gir sikkerhet for alle ledd Økt troverdighet og tillit i markedet

Miljømerking gir nye muligheter Garanti om at: fisken kommer fra en bærekraftig bestand er underlagt et godt forvaltningssystem basert på føre-var-prinsippet har full sporbarhet fra fisken trekkes om bord i fiskeflåten til den ligger på tallerken

Norsk motstand mot miljømerking av fiskerier Skyldes i hovedsak redselen for at folk skal få innsyn i at norske fiskerier ikke er bærekraftige Skyldes også en merkelig oppfatning om at fiskeripolitikk kun angår myndighetene og næringa og at aktører som matvarekjeder, naturvernorganisasjoner og folk flest ikke skal mene noe om hvordan fellesressursene skal forvaltes

Et merke uten innhold Hva og hvem som helst får bruke det Ingen kriterier om sporbarhet eller bærekraft Det er typisk norsk å være god Rødlista uer, hummer og kysttorsk får være med

Denne rapporten er bestilt og betalt av WWF Norge fortjener å vinne - men konkurransen er dessverre ikke så hard Norge scorer middels på flere punkter : føre-var-prinsippet, fangstmetoder og sosioøkonomiske faktorer

Et merke med innhold Basert på tre prinsipper: Status for bestanden Fiskeriets miljøpåvirkning Sporbarhet i hele verdikjeden

Hva kjennertegner gode merkeordninger? Objektive - Uavhengige kriterier utarbeidet i samarbeid mellom industri, forvaltning, naturvernorganisasjoner og flere Solide - Strenge krav som kun de beste oppfyller Uavhengige - tredjeparts sertifisering og kontroll Kritiske - Jevnlig re-sertifisering hvor man mister sertifiseringen dersom kravene ikke lenger oppfylles Dynamiske - Jevnlig oppdatering av standard for å bli enda bedre Troverdige Ikke eid av industri eller myndigheter

Pr. 1 september 2007: 28 sertifiserte t fiskerier i 75 i full assessment 857 MSC-merkede produkter, i 34 land

Fiskeriforvaltning for fremtida Kunnskap og økt forskning inkludert mer fokus på erfaring og observasjoner fra fiskere Forvaltningsstrategier med klare mål, høstningsregler, redskapsreguleringer, sesong- og områdestenginger Utvikling av miljøvennlig teknologi og utfasing av fiskeredskaper som ikke er tilpasset ressursgrunnlaget Kvalitet, miljøvennlig, etisk og klimavennlig sjømat

Miljømerking er fremtiden grip sjansen! www.wwf.nowwf