Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten



Like dokumenter
Influensavaksinering av helsepersonell

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Influensavaksine i kommunehelsetjenesten

Influensavaksinasjon. En gjennomgang av effekt og bivirkninger av influensavaksine. Birgitte Klüwer Avdeling for influensa

Sesonginfluensa vaksinasjon i norske sykehjem

Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter

Gravide og influensavaksinasjon

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.

Virker egentlig influensavaksinen?

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Sesonginfluensa vaksinasjon i norske sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Influensavaksine til helsepersonell i sykehjem

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Influensa hos ung og gammel - er det så farlig?

Lokal beredskapsplan for influensa pandemi

Virker egentlig influensavaksinen?

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Sesonginfluensa vaksinasjon i norske sykehjem

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Innhold. Kikhoste Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Sesonginfluensavaksine: Dekningsgrad, kunnskap og holdninger blant helsepersonell i intensivseksjonene ved et universitetssykehus i Norge

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Pneumokokkvaksinasjon av eldre og andre risikogrupper

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen

Influensaovervåking , uke 6

Influensaovervåking , uke 7

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Innkallelse av risikoutsatte pasientgrupper til influensavaksinasjon i allmennparksis et kvalitetsforbedringsprosjekt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Uke Influensasesongen Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men økende andel influensa B. Om rapporten

Kan data fra NIR brukes til overvåking av intensivbehandlede influensapasienter?

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Rapport om håndtering av lagre av Pandemrix-vaksine, 27. juni 2011

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet på landsbasis. Om rapporten

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet

Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer

Oppfølging av meslingetilfeller

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

Overvåking av influensa i sykehus

Infeksjoner på sykehjem

Nytt om barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinevegring Vaksinering av helsepersonell og andre voksne

Sesonginfluensavaksine og pandemiberedskap. Kjersti Rydland, Avdeling for vaksine 13. juni 2013

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten

Influensavaksinasjon av helsepersonell

Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller.

Influensa. Olav Hungnes, Avd. for influensa, FHI Fagdag Smittevern og hygiene, Hedmark og Oppland 13. september 2018

Influensasesongen nærmer seg slutten

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten

Lav, men økende, forekomst av influensa

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, men økt andel influensa B- positive.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

Transkript:

Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksinasjon og immunologi Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Smittevernseminar, 27. oktober 2005

Influensa-epidemi over hele landet Influensatallene rett til værs Bestilte for lite vaksine - 3000 kan dø av influensa 2

Influensaliknende sykdom (ILS), Norge 2004-2005 Andel legekontakter for influensaliknende sykdom av alle legekontakter. 3

Influensa - sykdommen Høyest forekomst av influensasykdom hos barn, men gir sjelden komplikasjoner Komplikasjoner: -bringer grunnsykdom i ubalanse -pneumoni (primær eller sekundær) -sekundærinfeksjoner Alvorlig sykdom og død: -spesielt hos eldre -spesielle høyrisikogrupper Betydelig overdødelighet i perioder med stor influensaaktivitet 4

Influensavaksine Består av immunologisk viktige deler av drepte viruspartikler Vanligvis inneholder vaksinen tre forskjellige virus (to A-stammer, en B-stamme) Fordi influensavirus forandrer seg, må det lages ny vaksine for hver sesong Vaksinen gir 50-90% beskyttelse mot laboratorieverifisert influensa (høyest hos barn og i år med høy match vaksine/sirkulerende virus) 5

De norske anbefalingene Voksne og barn med: -alvorlige lungesykdommer -kronisk hjerte/karsykdommer -sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens -personer med diabetes mellitus (type 1 og 2) Beboere på alders- og sykehjem Alle personer over 65 år Eventuelt helsepersonell som tar hånd om personer i risikogrupper/syke under en eventuell epidemi 6

Effekten av vaksinasjon mot influensa hos eldre Den målte effekten av vaksinasjon varierer betydelig mellom ulike studier Mange studier er gjort på sykehjemspasienter Generelle trekk: -Reduserer tilfellene med luftveis sykdom -Reduserer tilfellene av lungebetennelse -Reduserer antall sykehusinnleggelser -Redusert dødelighet 7 Gross PA et.al.annals of Internal Medicine 1995; 123:518-27. jkjpjpopo

Effekten av vaksinasjon mot influensa hos eldre Mer uttalt effekt ved vaksinasjon mot årets influensastamme enn ved drift Ingen effekt av vaksinasjon ved shift Influensavaksinasjon er trygt -Svært liten andel rapporterte lokale eller generelle bivirkninger 8 Gross PA et.al.annals of Internal Medicine 1995; 123:518-27. jkjpjpopo

Effekten av vaksinasjon mot influensa hos hjemmeboende eldre Stor amerikansk studie (1998/99 og 1999/2000 ca 140 000 og 146 000 inkludert, 55,5 og 59,7% vaksinasjonsdekning) Lavere forekomst av pneumoni og influensasykdom hos vaksinerte (32 og 29%) Lavere forekomst av hjertesykdom hos vaksinerte (19%) Lavere forekomst av hjerneslag hos vaksinerte (16 og 23%) Lavere forekomst i generell dødelighet hos vaksinerte (50%) 9 Nichol KL et.al. N Engl J Med. 2003; 348:1322-32. jkjpjpopo

Effekten av vaksinasjon mot influensa og/eller pneumokokksykdom Svensk studie (1998/99 og 1999/2000 hvor henholdsvis 100.242 (39%) og 124 702 (48%) var vaksinert) De vaksinerte var generelt eldre og sykere enn de uvaksinerte Lavere forekomst av influensasykdom, pneumoni og IPD hos vaksinerte (34-37, 28-36 og 53-72%) Hvis hospitalisert kortere sykehusopphold for de vaksinerte Lavere dødelighet pga pneumoni, hjertesykdom og COPD (45-28%) Lavere forekomst i generell dødelighet hos vaksinerte ( 43-18%) Samtidig vaksinering med begge vaksiner gav forsterket effekt 10 Hedlund J et al. Vaccine. 2003; 21:3906-3911. Christenson B et al. Eur.Respir J. 2004; 23:363-368 jkjpjpopo

Bør helsepersonell vaksineres mot influensa? 11

Influensautbrudd på et sykehus under Asia-syken 12 Blumenfeldt et al. J clin Invest 1959:38:199-212

Nosocomial spredning av influensavirus Er av betydning for innlagte pasienter: -sykehus -langtidsinstitusjoner (sykehjem) Både kontaktsmitte og luftbåren smitte Smitte mellom: - pasienter - pasient og personalet 13

Hvor effektivt er det å vaksinere friske personer? Cochrane rapport 2004-25 rapporter, 59 566 personer For inaktivert parental vaksine -vaksineeffekt serologisk: 70% (CI: 56-80%) -klinisk influensa: 25% (CI: 13-35%) -redusert sykefravær: 0,16 (CI: 0,004-0,29) 14 Demicheli et al. The Cochrane database of Systematic Reviews 2004, 3

Ford motors Co sesongene 1997/98 (n=1184) og 1998/99 (n=1191) 1997/98 -dårlig match vaksinestammer/ sirkulerende virus -vaksineeffekt serologisk: 50% (p=0,33) -klinisk sykdom: -18% (p=0,25) -Sykefravær: -45% (p=0,047) 1998/99 - god match vaksinestammer/ sirkulerende virus -vaksineeffekt serologisk: 86% (p=0.001) -klinisk sykdom: 34% (p<0.001) - Sykefravær: 32% (p=0,002) 15 Bridges CB et al. JAMA 2000; 284:1655-1663

Vaksinasjon av helsepersonell over 3 sesonger ved 2 sykehus i USA Resultat: 264 personer, 359 person-vintre, 4746 personuker Vaksinert -serologisk påvist influensa: 1,7% -Febril luftveissykdom: 28,7 dager/100 personer -Sykefravær: 9,9 dager/100 personer Ikke vaksinert - serologisk påvist influensa: 13,4% -Febril luftveissykdom: 73 dager/100 personer -Sykefravær: 21 dager/100 personer 16 Wilde JA et al. JAMA 1999; 281;908-913

Vaksinasjon av helsepersonell som arbeider med risikopasienter, perioden 1984-88 Hver sesong lot 6-11% seg vaksinere, få lot seg vaksinere flere sesonger på rad Sykefraværet: -ble ikke signifikant endret i sesonger med lite influensa - i år med større utbrudd var fraværet 35% høyere under utbruddet enn for resten av året og lå høyere enn for resten av sykehuset -for de vaksinerte var det ingen signifikant forskjell i fraværet mellom de ulike sesongene 17 Yassi A et al. Can j infect dis. 1991;2:101-108

Hvor effektivt er det for pasienten at helsepersonell lar seg vaksinere? 18

Det japanske eksperiment Asia-syken (1957) -rammet Japan svært hardt -ca 8000 døde pga epidemien -svært mange syke skolebarn og stengte skoler Program for influensavaksinasjon av skolebarn -62 til -94 (lovpåbud -77 til 87) -vaksinasjonsdekning på 50-85% 19 Reichert TA et al. N Engl J Med.;344:889-96. jkjpjpopo

Det japanske eksperiment Resultat: -Markert reduksjon i antall stengte skoler pga. influensa sykdom -Markert reduksjon i antall døde pga. pneumoni/ influensa i vinterhalvåret -Markert reduksjon i totale antall døde i vinterhalvåret Etter -87 tydelig økning i antall døde -Etter -94 mer markert -Kom tilbake til nivået som var før 1962 20 Reichert TA et.al. N Engl J Med.2001; 344:889-96. jkjpjpopo

Effekten av influensavaksine til helsepersonell på sykelighet/dødsfall hos dem som pleies 12 sykehjem, 1059 pasienter, 1078 helsearbeidere 61% vaksinasjonsdekning av personalet Mortalitet: Vaksinert/ikke vaksinert personale:10% vs.17% (CI: 0,4-0,8) Influensalignende sykdom: både personalet/pasienter vaksinert: 0,9% Verken personalet eller pasient vaksinert: 8,8% 21 Potter l et al- J Inf dis 1997; 175:1-6

Effekten av influensavaksine til helsepersonell på sykelighet/dødsfall hos dem som pleies 20 sykehjem, 1437 pasienter, 1217 helsearbeidere vaksinasjonsdekning av personalet: Tilbudt vaksine/ ikke tilbudt :50,9 % vs 4,9% Mortalitet: Vaksinert/ ikke vaksinert personale: 13,6% vs. 22,4% (CI: 0,40-0,84) Influensainfeksjon basert på positiv kultur/ PCR: ingen signifikant forskjell: 5,4 % vs. 6,7% 22 Carman WF et al. Lancet 2000; 255:93-7

Er det noen økonomisk gevinst i å vaksinere helsepersonell? I Norge: Grunnprinsippet for å anbefale vaksinasjon er å hindre alvorlig sykdom eller død Svært sprikende resultater -fra ren utgiftspost til store beløp å spare Parametre av betydning: -vaksineeffekt -sykefravær pga influensa -sykefravær pga vaksinebivirkninger 23 Nicohol KL Vaccine, 2003; 21:1769-75, Bridges CB et al. JAMA 2000; 284:1655-1663, Yassi A et al. Can j infect dis. 1991;2:101-108

Semmelweis revisited: the ethics of infection prevention among health care workers. Rea E et al. CMAJ. 2001; 164:1447-8. 24

WHO`s målsetting Øke vaksinasjonsdekningen for alle personer som tilhører risikogrupper Oppnå vaksinasjonsdekning på minst 50% for den eldre delen av befolkningen innen 2006 Oppnå vaksinasjonsdekning på minst 75% for den eldre delen av befolkningen innen 2010 25

Forbruk av influensavaksine i Norge fra 1991 År Fra Folkehelsa Fra andre Totalforbruk Kommentar (Folkehelsas vaksine) grossister 1991 151 980 Gratis 1992 219 551 187 251 323 000 Første gang vaksinen ble anbefalt til alle over 65 år 1993 280 117 379 000 En del vaksine tatt inn for salg til OL- funksjonærer ved Lillehammer-OL 1994 213 304 400 000 Første år vaksinen måtte betales vel kr. 30 pr. dose. 1995 230 736 210 264 441 000 (tidloppg. 453 800) 1996 261 920 137 921 399 841 1997 258 000 171 218 429 218 1998 280 537 131 652 412 189 1999 319 749 100 820 420 569 Herav ca. 27 000 doser til annen pris til personer utenfor risikogruppene 2000 326 780 65 725 392 505 Herav ca. 28 880 doser til annen pris til personer utenfor risikogruppene 2001 340 874 59 694 400 568 Herav 30 672 doser til annen pris til personer utenfor risikogruppene 2002 329 771 61 884 391 659 Herav 28 531 doser til annen pris til personer utenfor risikogruppene 2003 327 490 137 607 465 097 Herav 33 670 doser til annen pris til personer utenfor risikogruppene 2004 403 279 128 418 531 697 Herav 32 830 doser til annen pris til personer utenfor risikogruppene 26

Grunner til hvorfor folk ikke lar seg vaksinere (Sverige) Ikke behov (48,5%) Ikke anbefalt (22,4%) Frykt for bivirkninger (18,2%) Anbefalt ikke å la seg vaksinere (4,9%) Tilgjengelighet (3%) Pris (1,9%) Andre grunner (1,1%) 27 Dannetun et al. Scand J Infect Dis., 2003; 35: 389-393. jkjpjpopo

Hva kjennetegner de som ikke lar seg vaksinere? 28 Alder Sivil status Boform Utdannelsesnivå Røyking Selvopplevd helsetilstand Funksjonsnivå Kronisk sykdom Christenson B et.al. Epidemiol. Infect.,2002; 129:515-524. jkjpjpopo

Strategier for å øke vaksinasjonsdekningen 29 jkjpjpopo

Nederlandske retningslinjer for influensavaksinasjon Alle risikopasienter skal være registrert på en liste Det skal gis adekvat informasjon vedrørende indikasjon, bivirkninger og effekt Brev med informasjon og tidspunkt for vaksinasjon sendes til alle personer i risikogrupper Arrangere spesielle vaksinasjonstidspunkt hvor en assistent kan vaksinere Tilgjengelig vaksine skal finnes på kontoret 30 Van Essen et al. B.J of G.P, 1997; 47: 25-29. jkjpjpopo

Primærhelsetjenestens rolle Resultat: 1994 % 1997% Merking av høyrisikopasienter 54 82 Bruk av dataprogrammet for å finne pasienter i risikogrupper 41 77 Sende brev 40 77 Spesielle vaksinasjonstider 72 86 Generell vaksinasjonsdekning 9,1 16,3 31 Hak et al. Scand J Prim Health Care, 2000; 18: 237-241. jkjpjpopo

If You Could Halve the Mortality Rate, Would You Do It? Gregory A. Poland Clinical Infectious Diseases 2002;35:378-380 32

Døde etter influensavaksine Tre av fire blir syke tross influensavaksine Danske leger tør ikke ta influensavaksine 33

34

Fylt 65 år? Bestill time til influensavaksinering nå! Publisert: 12.10.2005 07:45:33 Oppdatert: 12.10.2005 09:16:43 Selv om du regner deg for en frisk senior, vil influensa kunne føre til en varig svekket helse og i verste fall utløse alvorlig sykdom. Forskning viser at influensavaksinen reduserer denne risikoen betydelig. Kommunehelsetjenesten har nå fått årets influensavaksine. Det er på tide å bestille time hos legen for vaksinering. 35

36 Perspektivet