Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3



Like dokumenter
ISBN

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge

Voldtekt i Oslo 2007

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008

INNHOLD. Sammendrag 4

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Oslo kommune

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten:

Kriminaliteten i Oslo

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017

Unge gjengangere 2013

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

Barne- og ungdomskriminalitet med gjerningssted i Oslo kommune 1.halvår 2019

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Året 2011: Sammendrag

Straffesakstall, første halvår 2010.

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Året 2014: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag

10. Vold og kriminalitet

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2018

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Barne- og ungdomskriminalitet

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2016

BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO. Rapport basert på data fra 2016

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

1. Innledning Metode Hva er hatkriminalitet? Politiets registrering av hatkriminalitet...8

sammen for et trygt Grenland

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt. - Oppsummering av anmeldelser, 2018

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014

27.mars Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

Året 2008: Sammendrag

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt

Straffesakstall, 1. halvår

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i sammenlignet med andre politidistrikt

Straffesakstall,

Straffesakstall,

Året 2012: Sammendrag

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 %

Mange men færre ofre. Reid Jone Stene

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Straffesakstall Sør-Øst politidistrikt. Denne oversikt inneholder utdrag av straffesakstallene for Sør-Øst politidistrikt i perioden

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall Midtre Hålogaland Politidistrikt

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2015

Temarapport tagging og graffiti. Strategisk analyse SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

Straffesakstall, 1. halvår

9. Tidsbruk og samvær

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del /13 Notater 2003

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial Kommenterte STRASAK-tall

9. Tidsbruk og samvær

Sammendrag 5. Kapittel 3. Utvalgte lovbruddskategorier 33 Vold 33 Vinning og økonomi 42 Seksuallovbrudd 46 Narkotika 48

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

8. Tidsbruk på ulike steder

I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin partner?

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

8. Tidsbruk på ulike steder

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

2. Inntektsgivende arbeid

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Hatkriminalitet. Anmeldelser. Politifag/Seksjon for straffesak, 24. mai 2018.

Vedlegg: Statistikk om Drammen

STATISTIKKVEDLEGG HEDMARK POLITIDISTRIKT

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

RVU-analyse sykling i Bergen

Nordreisa Familiesenter

Transkript:

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Grønland politistasjon: Odd Erik Mathisen og Wibek Bjerkås Moe Majorstua politistasjon: Geir Engebretsen Manglerud politistasjon: Bjørnar Ludvigsen Sentrum politistasjon: Hege Kristin Talseth, Tove Rita Jeppesen, Philip Tolloczko og Espen Unneberg Stovner politistasjon: Vivian Abbi Johnsen Informasjonsenheten: Martine Laeng og Bjørn Marius Narjord Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3 2

OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV VOLD... 9 VOLDENS HANDLINGER... 12 HVOR SKJER VOLDEN?... 12 NÅR SKJER VOLDEN?... 20 VÅPEN... 22 VOLDENS AKTØRER... 24 FORNÆRMEDE... 24 GJERNINGSPERSON... 27 VOLDENS RELASJONER... 31 BLIND VOLD OG HATKRIMINALITET... 34 BLIND VOLD... 34 HATKRIMINALITET... 35 RUS, PSYKISK UBALANSE, LEGE/TANNLEGE-BEHANDLING... 37 RUS... 37 PSYKISK UBALANSE... 39 LEGE/TANNLEGE-BEHANDLING... 39 AVSLUTNING... 41 3

Oppsummering Omfang Det ble registrert 2677 anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i 2006. Dette var en økning på 4,0 % sammenliknet med året før. Antallet anmeldelser for liv, legeme, helbred ser ut til å ha stabilisert seg på et noe høyere nivå etter år 2000, sammenliknet med siste halvdel av 1990-tallet. I Levekårsundersøkelsen (SSB) fra 2004 oppga 5,1 % av de spurte på landsbasis at de i løpet av det siste året hadde blitt utsatt for vold eller trusler. For fysisk vold var andelen 2,6 %. Andelen er noe høyere i de større byene. Gjerningssted Det vanligste gjerningsstedet for vold er bopel, som i 2. halvår 2006 ble registrert i 27,0 % av anmeldelsene. Etter bopel er det utearenaene som er de hyppigst angitte gjerningsstedene for vold. Volden som skjer på offentlig sted utgjør en andel på 12,9 % i sentrum og 15,3 % utenfor sentrum. I tillegg er restaurant registrert som gjerningssted i 15,5 % av anmeldelsene. En høy andel av voldsanmeldelsene har gjerningssted i sentrum (23,4 %), og i sentrumsnære bydeler som Gamle Oslo (12,2 %), Grünerløkka (10,2 %), St. Hanshaugen (9,9 %) og Frogner (8,1 %). Fornærmede Det ble registrert 1323 fornærmede personer for vold i Oslo i 2. halvår 2006. Av disse er 66,0 % menn og 34,0 % kvinner. Gjennomsnittsalderen for de fornærmede er 30,0 år, henholdsvis 29,6 år for menn og 30,8 år for kvinner. Blant kvinner er det flest fornærmede i alderen 23 år, fulgt av 24 år. For menn er det flest i alderen 25 år, fulgt av 28 år. I forhold til andel av befolkningen i byen er personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia og Midt-Østen overrepresentert på statistikken over fornærmede. Gjerningsperson Det ble registrert 1284 gjerningspersoner med kjent identitet for vold i Oslo i 2. halvår 2006. Kjønnsprofilen er svært skjev, med henholdsvis 89,6 % menn og 10,4 % kvinner. Gjennomsnittsalder på gjerningspersonene er 28,6 år, henholdsvis 28,5 år for menn og 28,8 år for 4

kvinner. Blant kvinner er det flest registrerte gjerningspersoner i alderen 15 år, fulgt av 14 år. For menn er flest i alderen 16 år, fulgt av 18 år. Det er en økende andel gjerningspersoner blant ungdom under 20 år. På samme måte som hos de fornærmede er andelen med landbakgrunn fra Afrika, Asia og Midt-Østen overrepresentert på statistikken i forhold til befolkningsmengden i byen. I alt er 48 gjerningspersoner registrert med tre eller flere voldsforhold. Alle disse er menn. Av disse er 31 registrert med tre forhold, mens 17 er registrert fire eller flere forhold. Disse gjengangerne er i hovedsak svært unge, de fleste under 18 år. En gutt er registrert med 9 voldsforhold i perioden, mens ytterligere tre gutter er registrert med 8 forhold og to gutter med 7 forhold. Voldsrelasjon I hele 53,5 % av voldsanmeldelsene som ble registrert i Oslo i 2. halvår 2006 kjenner ikke gjerningspersonen og offeret hverandre fra før. Videre var partene i 24,9 % av anmeldelsene registrert som bekjente. I 14,9 % av anmeldelsene skjer volden i tilknytning til nåværende eller tidligere parforhold. Voldens relasjoner er forskjellig for henholdsvis menn og kvinner. I hele 65,6 % av anmeldelsene som involverer menn er relasjonen til offeret ukjent, mens dette gjelder for 30,4 % av kvinnene. For kvinner er det i hele 30,0 % av tilfellene registrert en par-/familieforbindelse, mens dette gjelder 3,3 % av menn. Denne samme skjevheten gjør seg gjeldende for relasjonen ekspartnere. Blind vold og hatkriminalitet I løpet av 2. halvår 2006 ble totalt 98 personer registrert som ofre for blind vold. Dette utgjorde 7,4 % av det totale antall voldsofre registrert i perioden. Gjennomsnittsalderen på gjerningspersonene bak blind vold var 22,4 år, mens den for ofrene var 33,3 år. Det ble i 2. halvår 2006 registrert et motiv som tilsier at voldshandlingen kan karakteriseres som hatkriminalitet i 16 anmeldelser. Dette utgjorde 1,2 % av det totale antall registrerte voldsanmeldelser i perioden. Det vanligste motivet knyttet til hat og fordommer er rase/etnisk tilhørighet hvor det ble registrert 10 anmeldelser. 5

Ruspåvirkning Fornærmede ble registrert som ruspåvirket i 32,1 % av anmeldelsene i 2. halvår 2006. Ruspåvirkningen er høyere blant menn enn blant kvinner (henholdsvis 35,8 % og 24,6 %). For volden som skjer i sentrum av byen er andelen som er ruspåvirket hele 47,9 %, henholdsvis 32,1 for kvinner og 53,6 % for menn. I samme periode var gjerningspersonene ruspåvirket i 35,2 % av anmeldelsene. Det er liten kjønnsforskjell blant gjerningspersonene når det gjelder ruspåvirkning, sammenliknet med blant ofrene. For volden som skjer i sentrum av byen er andelen gjerningspersoner som er ruspåvirket hele 45,4 %, henholdsvis 46,7 % for kvinner og 45,2 % for menn. Psykisk ubalanse I 2. halvår 2006 ble 4,0 % av gjerningspersonene oppgitt å være i psykisk ubalanse (51 gjerningspersoner). Andelen er økende sammenliknet med tidligere voldsundersøkelser. Flere av voldsanmeldelsene som involverer gjerningspersoner i psykisk ubalanse er svært grove. Det ble i løpet av perioden registrert fire drap og to forsøk på drap hvor gjerningspersonen ble vurdert til å være i psykisk ubalanse. Søkt medisinsk hjelp I voldsanmeldelsene fra 2. halvår 2006 oppsøkte totalt 50,9 % av ofrene lege eller tannlege for hjelp og behandling for skader på grunn av den påførte volden. Dette er en svak økning fra undersøkelsen i 2003 da andelen lå på 48,1 %. 6

Innledning Denne rapporten omhandler vold som ble anmeldt i Oslo politidistrikt i 2. halvår 2006. Kriminalitetstypen vold inkluderer hovedstatistikkgruppene personlig frihet (trusler) og fysisk vold (liv, legeme, helbred). Denne rapporten er avgrenset til å omhandle anmeldelser for fysisk vold. Alvorlighetsgraden innenfor denne hovedstatistikkgruppen varierer fra legemsfornærmelser til drap. Oslo politidistrikt har gjennomført analyser av voldskriminaliteten med jevnlige mellomrom siden 1997. I begynnelsen ble undersøkelsene gjennomført årlig. Senere har de blitt gjennomført med noen års mellomrom, pga. av stor stabilitet i kriminalitetsbildet og fordi undersøkelsene er tidkrevende. Målet med undersøkelsen er å øke innsikten i kriminalitetsutviklingen innenfor vold. Noen av spørsmålene som stilles i analysen er: Hvor, når og hvordan skjer voldsutøvelsen? Hvem er ofrene og gjerningspersonene? Hva er relasjonen mellom dem? Hvilke situasjoner og konflikter utløser voldshandlingene? Kunnskap om disse spørsmålene kan bidra til å gjøre politiet og det øvrige samfunn i bedre stand til å forebygge vold. Rapporten omhandler den volden som blir anmeldt til politiet. En del vold skjer også i det skjulte og blir aldri anmeldt til politiet. Det er grunn til å anta et visst omfang av mørketall når det gjelder denne typen av kriminalitet. Det foreligger enkelte studier av voldens omfang uavhengig av hvorvidt den blir anmeldt til politiet eller ikke. Politiets tall vil bli sett opp mot disse studiene for å forsøke å gi et mer helhetlig bilde av voldens omfang og karakter. Metode Analysen i denne rapporten er avgrenset til anmeldelser for fysisk vold (liv, legeme, helbred). Liv, legeme, helbred er en hovedstatistikkgruppe i politiets straffesaksregister (Strasak). Her inngår straffelovens 228 om legemsfornærmelser, 229 om legemsbeskadigelser, 231 om grove legemsbeskadigelser, 233 om drap og forsøk på drap (jfr. 49), 237 om uaktsom legemsbeskadigelse, 239 om uaktsomt drap, samt 242 om å hensette i hjelpeløs tilstand. Hovedstatistikkgruppen personlig frihet, som inkluderer ulike typer av trusler, regnes også som en del av kriminalitetstypen vold. Disse anmeldelsene er derimot ikke inkludert i analysen. Fra 1.januar 2006 ble det innført en ny bestemmelse i straffeloven 219 om mishandling i familieforhold. Denne erstatter til en viss grad liknende bestemmer om vold og trusler i relasjon til familieforhold. Fra og med 11. mai 2006 har det vært mulig å registrere trusler og vold i slike relasjoner med egne statistikkgrupper. Disse ligger under hovedstatistikkgruppen familieforhold. Enkelte av anmeldelsene som er registrert her ville tidligere vært registrert med statistikkgrupper under hovedstatistikkgruppen liv, legeme, helbred (straffelovens kap. 22). De nye 7

statistikkgruppene er ikke inkludert i denne undersøkelsen. Der de nye bestemmelsene kan ha betydning for sammenlikningen over tid er dette nevnt spesifikt. 1 Datagrunnlaget i rapporten er anmeldelser for liv, legeme, helbred registrert i 2. halvår 2006 med Oslo som gjerningssted. Til sammen dreier dette seg om 1330 anmeldelser. Alle anmeldelsene med tilhørende avhør og rapporter har blitt lest for å få et innblikk i de spørsmål som ble nevnt innledningsvis. I dette arbeidet har analytikere både fra politidistriktet sentralt og fra de enkelte politistasjonene bidratt. Analytikerne har hatt jevnlige møter for å sikre en mest mulig lik registrering. Det er underveis i rapporten enkelte avvik i antall anmeldelser som omhandles i de ulike tabellene. Dette skyldes at det mangler opplysninger på enkelte variabler, f.eks. om personers kjønn, alder og landbakgrunn. Avvikene er små og disse er kommentert. I enkelte tabeller forekommer det at totalen ved prosentuering avviker fra 100. Dette skyldes avrundinger til nærmeste desimal. I analysen foretas sammenlikninger med data fra tidligere voldsundersøkelser gjennomført ved Oslo politidistrikt. Disse dekker henholdsvis 1998, 1999, 2. halvår 2000, 1. halvår 2002 og 2003. Sammenlikningsgrunnlaget som benyttes er anmeldelsestallene som forelå ved utgangen av de gjeldende periodene. 2 Anmeldelsesmaterialet fra tidligere år kan ha blitt noe endret etter disse uttrekkstidspunktene pga. etterregistreringer og omkodinger, men av metodiske årsaker er ikke tallene justert for slike endringer i denne undersøkelsen. Anmeldelsene er systematisert ut fra kriterier som kjennetegner: Den kriminelle situasjonen: Lovbruddskategori, gjerningssted, gjerningstidspunkt, arena for volden, bruk av våpen. Aktørene i situasjonen: Fornærmedes og gjerningspersonens kjønn, alder og landbakgrunn, relasjonen mellom partene, yrkessammenheng, ruspåvirkning, psykisk ubalanse og kontakt med helsevesenet. Betegnelsen gjerningsperson i denne rapporten innebærer ikke at personen er formelt siktet, tiltalt eller dømt. Undersøkelsen tar primært sikte på å gi et bilde av aktørene slik de framtrer i politidistriktets anmeldelser og avhør. Mesteparten av statistikken i denne rapporten viser til anmeldte forhold, ikke til unike gjerningspersoner. Enkelte personer er gjengangere i materialet. Disse er registrert hver gang de har utøvd en voldshandling og påvirker således tallene på de ulike variablene. Data fra Levekårsundersøkelsene i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB) trekkes inn for å belyse mørketallssituasjonen. Her er et representativt utvalg av den voksne befolkningen spurt om deres faktiske voldsutsatthet. SSB har foretatt slike studier jevnlig siden 1983. 1 Det tar erfaringsmessig noe tid før nye statistikkgrupper blir kjent og kommer i allmenn bruk. Det vil bli vurdert å inkludere de nye statistikkgruppene i senere analyser av vold ved Oslo politidistrikt. 2 Dvs. pr. 1.januar påfølgende år, unntatt for studien av 1. halvår 2002 hvor data er pr. 1. juli samme år. 8

Omfanget av vold Det ble registrert 2677 anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i 2006. Dette var en økning på 4,0 % sammenliknet med året før. 3 Tabellen nedenfor viser anmeldelsene for liv, legeme, helbred i perioden 1998-2006 fordelt på statistikkgruppe (andel): Tabell 1. Antall anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden 1998-2006, fordelt etter type lovbrudd. Prosent. 4 Jus 63 pr 1. januar påfølgende år 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Legemsfornærmelse 228, 1.ledd 53,1 53,4 58,7 62,5 64,6 64,3 64,6 63,2 63,2 Legemsfornærmelse m/skadefølge 228, 2.ledd 18,5 15,2 8,5 6,9 7,1 8,9 9,3 9,3 9,0 Legemskrenkelse utført av politi 0,7 0,4 0,5 0,4 0,5 0,2 0,5 0,4 0,4 Legemsbeskadigelse 229 21,7 24,0 24,5 22,5 21,6 21,0 20,8 21,4 21,5 Legemsbeskadigelse m/kniv 229 3,8 3,9 5,3 5,0 3,9 3,2 2,1 2,8 3,1 Legemsbeskadigelse m/skytevåpen 229 0,3 0,2 0,3 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 Grov legemsbeskadigelse 231 0,5 0,6 0,4 0,4 0,2 0,1 0,5 0,2 0,1 Legemsbeskadigelse m/døden tilfølge 229 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,1 0,1 Forsøk drap 233, jfr. 49 0,8 1,0 0,8 0,7 0,8 0,7 0,9 1,0 0,8 Drap 233 0,3 0,4 0,2 0,4 0,5 0,5 0,3 0,3 0,4 Uaktsom legemsbeskadigelse 0,1 0,1 0,0 0,1 0,2 0,0 0,0 0,5 0,5 237 Uaktsomt drap 239 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 0,1 Hensette i hjelpeløs tilstand 242 0,0 0,0 0,1 0,3 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 Liv, legeme, helbred, diverse 0,1 0,6 0,7 0,7 0,3 0,6 0,5 0,5 0,4 Sum 100 100 100 100 100 100 100,0 100,0 100,0 N= 2423 2413 2661 2578 2639 2443 2582 2574 2677 Legemsfornærmelser (strl. 228, 1. ledd) utgjorde 63,2 % av anmeldelsene for liv, legeme, helbred registrert i 2006, mens legemsfornærmelser med skadefølge (strl. 228, 2. ledd) utgjorde 9,0 %. Disse andelene har vært relativt stabile i de senere år. Legemsbeskadigelser (strl. 229) utgjorde totalt 24,8 % av voldsanmeldelsene i 2006 (tallet inkluderer tilfellene med bruk av kniv, våpen og med døden til følge). Tallene er også her relativt stabile over tid, men det fremkommer av tabellen at andelen var noe høyere i perioden 1999-2001. 3 Tallene er ikke korrigert for etterslep i registreringer og viser det antall anmeldelser som var registrert ved utgangen av det enkelte år. 4 Jfr. forrige fotnote. 9

Antallet anmeldelser for liv, legeme, helbred ser ut til å ha stabilisert seg på et noe høyere nivå etter år 2000, sammenliknet med siste halvdel av 1990-tallet. Figuren nedenfor viser denne utviklingen: Figur 1. Registrerte anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden 1995-2006. 2800 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Vold (Liv,legeme,helbred) 2131 2351 2507 2423 2413 2661 2578 2639 2443 2582 2574 2677 Figur 2. viser utviklingen i den samme perioden når det gjelder legemsbeskadigelser. Her er det en stabil situasjon gjennom de senere år, og antallet ligger lavere enn i årene 1999-2001: Figur 2. Registrerte anmeldelser for legemsbeskadigelser ved Oslo politidistrikt i perioden 1995-2006. 9 0 0 8 1 0 8 0 0 7 0 0 6 0 0 5 3 7 6 1 7 6 3 3 6 9 0 7 2 1 6 8 1 5 9 8 6 0 8 6 2 9 6 6 8 5 0 0 4 8 8 4 0 0 3 0 0 2 0 0 1 0 0 0 1 9 9 5 1 9 9 6 1 9 9 7 1 9 9 8 1 9 9 9 2 0 0 0 2 0 0 1 2 0 0 2 2 0 0 3 2 0 0 4 2 0 0 5 2 0 0 6 Det ble i 2006 registrert noen flere anmeldelser for legemsbeskadigelse med kniv (84 mot 71 i 2005). Det ble registrert 10 drap i 2006 (+ 3 fra 2005) og 22 forsøk på drap (- 4 fra 2005). 10

Det er interessant å se politiets tall opp mot tall fra Levekårsundersøkelsen 2004. I denne undersøkelsen oppga 5,1 % av de spurte på landsbasis at de i løpet av det siste året hadde blitt utsatt for vold eller trusler. Ser man bare på den fysiske volden var det 2,6 % som oppga at de hadde vært utsatt for dette i løpet av det siste året. Andelen er noe høyere i byer med 100 000 innbyggere eller mer, sammenliknet med mindre tettsteder og spredtbygde strøk. I områder med 100 000 innbyggere eller mer lå andelen som oppga seg utsatt for fysisk vold på 3,2 %, mens den for vold og trusler til sammen lå på 7,1 %. 5 Levekårsundersøkelsene fra SSB viser at det gjennom de siste 20 år er et svært stabilt omfang av voldsofre i Norge sett under ett. 6 Tabell 2. Anmeldt og selvrapportert utsatthet for vold og trusler. Kriminalstatistikk 1995-2006 (strasak) og Levekårsundersøkelsen 1995, 1997, 2001 og 2004. Norge. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Anmeldte voldsforbrytelser pr. 1000 innb. Ofre for vold og trusler. % av befolkningen 16 år og eldre 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 4,2 4,4 4,4 4,5 4,6 5,3 5,4 5,6 5,4 5,4 5,4 5,5 5,4 -- 5,5 -- -- -- 5,0 -- -- 5,1 -- -- 5 Statistisk sentralbyrå (SSB): http://www.ssb.no/emner/03/05/vold/tab-2005-07-13-03.html. 6 Det har blitt gjennomført levekårsundersøkelser i 1983, 1987, 1991, 1995, 1997, 2001 og 2004. 11

Voldens handlinger Hvor skjer volden? Etter endringen av stasjonsgrensene i 2002 er det Grønland stasjonskrets som har flest registrerte voldsanmeldelser. I 2006 ble det registrert 986 anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) i Grønland stasjonskrets. Dette utgjorde 36,8 % av det totale antall voldsanmeldelser i Oslo. Deretter fulgte Sentrum stasjonskrets med 631 anmeldelser, noe som utgjorde 23,6 % av totalen. Antallet registrert i stasjonskretsene Stovner, Majorstua og Manglerud er noe lavere. Noen få saker er registrert på Havna (relatert til båttrafikk), mens enkeltstående saker ikke er registrert med en gjerningsadresse og plassert i kategorien Oslo diverse. Tabell 3. Antall anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden 1998-2006, fordelt på stasjonskrets. Absolutte tall. 7 År fordelt på stasjonskretser. JUS 63A 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Sentrum 828 752 819 834 655 531 636 585 631 Grønland 722 783 839 782 897 922 933 934 986 Majorstua 259 245 244 270 258 234 285 310 328 Manglerud 272 260 294 273 313 286 284 306 297 Stovner 377 348 443 399 454 409 399 401 389 Havna 18 25 22 20 23 32 22 23 21 Oslo diverse 8 28 23 15 25 I figur 3. er voldsanmeldelsene i 2. halvår 2006 fordelt på bydel etter gjerningsadresse. 8 Kartet viser at en høy andel av voldsanmeldelsene har gjerningssted i sentrum (23,4 %), og i sentrumsnære bydeler som Gamle Oslo (12,2 %), Grünerløkka (10,2 %), St. Hanshaugen (9,9 %) og Frogner (8,1 %). 7 Nye sonegrenser innført i 2002. Dette medførte en forskyvning av saker mellom Sentrum og Grønland krets, med betydelig økning i Grønland krets. 8 Enkelte av anmeldelsene er ikke registrert med en konkret gjerningsadresse. Disse er ikke inkludert i kartvisningen. Geokodingsprosenten ligger på 89,6 % (1192 forhold geokodet). 12

Figur 3. Antall forhold for vold etter gjerningssted i Oslo i 2. halvår 2006, fordelt på bydel. Volden skjer i ulike sosiale situasjoner. Det vanligste gjerningsstedet for vold er bopel. I 2. halvår 2006 ble 27,0 % av voldsanmeldelsene registrert med bopel som gjerningssted. Dette var en svak nedgang sammenliknet med andelen i voldsundersøkelsen fra 2003, men er stabilt sammenliknet med undersøkelsen fra 1. halvår 2002. Bopel er arena for mye av volden som utøves i tilknytning til nære relasjoner som familie, parforhold og venner. I tillegg er det en del tilfeller av krangel med nabo som gir seg utslag i voldsanmeldelser. 13

Etter bopel er det utearenaene som er de hyppigst angitte gjerningsstedene for vold. Volden som skjer på offentlig sted utgjør en andel på 12,9 % i sentrum og 15,3 % utenfor sentrum. 9 Sentrum er her ikke sammenfallende med verken Sentrum stasjonskrets eller Sentrum i kommunens bydelsinndeling. Avgrensningen er vist i kartet i figur 4. Andelen utenfor sentrum har gått noe ned sammenliknet med de to foregående voldsundersøkelsene. Andelen i sentrum har derimot økt noe siden undersøkelsen i 2003, men er stabil sammenliknet med 1. halvår Figur 4. Avgrensningen av sentrum 2002. I tillegg er restaurant registrert som gjerningssted i 15,5 % av anmeldelsene. 10 Her er det en økning på ett prosentpoeng sammenliknet med voldsundersøkelsen i 2003, men andelen er stabil sammenliknet med andelen fra 1. halvår 2002. Det er verdt å legge merke til en økende andel voldshendelser knyttet til offentlig kommunikasjon (trikk/buss/t-bane/tog). 11 Tabell 4. Vold (liv, legeme, helbred) anmeldt i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted. 1998, 1999, 2. halvår 2000, 1. halvår 2002, 2003 og 2. halvår 2006. Prosent. 1998 1999 2. halvår 2000 1. halvår 2002 2003 2. halvår 2006 Bopel 28,5 29,3 30,2 27,3 29,2 27,0 Restaurant 17,4 16,5 14,8 15,4 14,5 15,5 Offentlig sted utenfor 15,1 15,5 15,8 17,4 19,4 15,3 sentrum Offentlig sted i sentrum 13,2 12,5 13,2 12,6 11,1 12,9 Trafikk 5,2 5,1 5,5 4,3 3,3 2,6 Offentlig kommunikasjon 4,6 5,8 5,9 6,0 4,4 6,9 Skole 2,2 2,2 1,9 2,8 2,4 2,9 Taxi/taxikø 4,1 2,7 2,6 3,2 3,3 2,9 Båt 1,4 1,5 1,5 1,0 1,7 1,5 Butikk/senter 4,7 4,6 4,3 5,6 6,1 5,3 Omsorgssektor 1,0 1,3 1,1 0,8 0,7 1,7 Arbeidssted 1,4 1,9 1,6 1,2 1,3 1,8 Diverse 1,2 1,1 1,8 2,3 2,7 3,6 Totalt 100 100 100 100 100 100,0 N= 2306 2264 1308 1244 2277 1330 9 Offentlig sted inkluderer alle forhold som skjer på gate, park, plass, torg, fortau osv. 10 Denne kategorien inkluderer forhold som skjer på eller i tilknytning til restaurant, herunder uteservering og røykesone. 11 Denne kategorien inkluderer forhold i direkte tilknytning til den offentlige kommunikasjonen, f.eks. holdeplasser og stasjonsområder. Forhold på Oslo S er f.eks. inkludert. 14

Sammenliknet med undersøkelsen i 2003 er det stabiliteten som er det mest slående. Det er små endringer i andelen som hjemmevolden og den utelivsrelaterte volden utgjør. Det er en svak nedgang i andelen som skjer på bopel, mens det er en svak økning i andelen som skjer på restaurant/offentlig sted i sentrum. Sammenliknet med fordelingene i tidligere voldsundersøkelser er disse endringene innenfor det som kan betegnes som tilfeldig variasjon. Det må dog bemerkes at nedgangen i andel på bopel kan henge sammen med bruk av de nye statistikkgruppene på mishandling i familieforhold (jfr. metodedelen). Voldens gjerningssted varierer mye avhengig av om den skjer i sentrum eller utenfor sentrum. Volden i sentrum skjer i stor grad på offentlig sted eller i tilknytning til uteliv. Hele 41,1 % av anmeldelsene er her registrert med offentlig sted som gjerningssted, mens restaurant utgjør 33,7 %. Utenfor sentrum er 38,0 % av anmeldelsene registrert med bopel som gjerningssted. Her utgjør offentlig sted en andel på 22,4 %, mens restaurant utgjør 7,1 %. Tabell 5. Vold (liv, legeme, helbred) anmeldt i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted i henholdsvis sentrum og utenfor sentrum, 2. halvår 2006. Absolutte tall og prosent. 2. halvår 2006 Totalt Sentrum Utenfor sentrum Totalt Sentrum Utenfor sentrum Bopel 359 12 347 27,0 2,9 38,0 Restaurant 206 141 65 15,5 33,7 7,1 Offentlig sted 204 204 15,3 0,0 22,4 utenfor sentrum Offentlig sted 172 172 0 12,9 41,1 0,0 i sentrum Trafikk 35 7 28 2,6 1,7 3,1 Offentlig kommunikasjon 92 25 67 6,9 6,0 7,3 Skole 38 1 37 2,9 0,2 4,0 Idrettsanlegg 0 0 0,0 0,0 0,0 Taxi/taxikø 39 10 29 2,9 2,4 3,2 Båt 20 1 19 1,5 0,2 2,1 Butikk/senter 71 25 46 5,3 6,0 5,0 Omsorgssektor 22 4 18 1,7 1,0 2,0 Arbeidssted 24 3 21 1,8 0,7 2,3 Diverse 48 17 31 3,6 4,1 3,4 Totalt 1330 418 912 100,0 100,0 100,0 Volden fordeler seg ulikt på gjerningssted avhengig av fornærmedes kjønn. Bopel ble registrert som gjerningssted i hele 50,9 % av volden som rammet kvinner i 2. halvår 2006. Kvinner rammes i større grad av hjemmevold enn menn. Andelen er likevel noe lavere enn i voldsundersøkelsen i 2003. Her er det igjen viktig å minne om de nye lovbestemmelsene for mishandling i familieforhold. Det ble i 2. halvår 2006 registrert 51 anmeldelser for legemskrenkelser med skadefølge etter de nye bestemmelsene (strl. 219). Dersom disse anmeldelsene hadde vært inkludert i liv, legeme, helbred ville andelen vold mot kvinner med bopel som gjerningssted vært ca. 55 %, m.a.o. stabilt sammenliknet med 2003. 15

Tabell 6. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) mot kvinner i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted. 1998, 1999, 2. halvår 2000, 1. halvår 2002, 2003 og 2. halvår 2006. Prosent. Kvinner 1998 1999 2. halvår 2000 1. halvår 2002 2003 2. halvår 2006 Bopel 56,5 54,8 58,4 45,1 56,7 50,9 Restaurant 7,5 7,8 7,7 10,6 8,9 9,6 Offentlig sted 12,1 12,3 11,8 15,7 14,4 13,1 utenfor sentrum Offentlig sted 6,5 8,7 6,6 9,3 4,8 6,2 i Sentrum Trafikk 1,7 2,4 2,8 2,3 1,4 1,3 Offentlig kommunikasjon 3,2 4,7 3,3 6,4 3,4 4,7 Skole 2,2 1,3 0,9 2,3 1,2 2,0 Taxi/taxikø 2,2 0,8 1,3 1,1 1,5 0,7 Båt 0,7 1,2 0,2 0,0 0,9 1,3 Butikk/senter 3,5 2,4 2,4 4,0 2,6 4,0 Omsorgssektor 2,2 1,9 1,5 0,6 0,9 3,1 Arbeidssted 1,1 0,6 2,0 1,1 1,3 0,7 Diverse 0,7 1,0 1,1 1,5 1,8 2,4 Totalt 100 100 100 100 100 100 N= 743 829 457 472 846 450 Når det gjelder menn er det en lavere andel av volden med gjerningssted bopel. Andelen er her på 14,8 %. De vanligste gjerningsstedene for vold som rammer menn er utearenaene. I 16,5 % av anmeldelsene skjer volden på offentlig sted i sentrum og i 15,9 % på offentlig sted utenfor sentrum. I tillegg skjer 18,7 % på eller i tilknytning til restaurant. Tabell 7. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) mot menn i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted. 1998, 1999, 2. halvår 2000, 1. halvår 2002, 2003 og 2. halvår 2006. Prosent. Menn 1998 1999 2. halvår 2000 1. halvår 2002 2003 2. halvår 2006 Bopel 13,8 14,6 15,5 16,3 12,9 14,8 Restaurant 21,3 21,5 18,7 18,3 17,8 18,7 Offentlig sted 15,7 17,3 17,5 18,5 22,4 15,9 utenfor sentrum Offentlig sted 15,8 14,7 16,8 14,6 14,7 16,5 i sentrum Trafikk 6,6 6,6 6,8 5,6 4,5 3,3 Offentlig 5,0 6,5 7,3 5,8 5,0 8,1 kommunikasjon Skole 2,1 2,7 2,2 3,1 3,1 3,2 Taxi/taxikø 4,8 3,8 3,3 4,5 4,4 4,1 Båt 1,7 1,6 2,2 1,6 2,1 1,6 Butikk/senter 5,0 5,9 5,4 6,6 8,1 6,1 Omsorgssektor 0,4 0,9 0,7 0,9 0,5 0,5 Arbeidssted 1,5 2,7 1,4 1,3 1,3 2,4 Diverse 2,1 1,2 2,1 2,8 3,2 4,7 Totalt 100 100 100 100 100 100 N= 1563 1435 851 772 1431 872 16

I figuren nedenfor er den anmeldte volden mot kvinner og menn i Oslo politidistrikt i 2. halvår 2006 fordelt etter gjerningsarena i kakediagrammer. Forskjellen i profil mellom kjønnene framstår som klar når det gjelder volden som skjer i hjemmet og volden som skjer på restaurant og offentlig sted (i figuren fordelt på sentrum og ikke-sentrum ). Figur 5. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) mot kvinner og menn i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted. 2. halvår 2006. Prosent. Menn Omsorgssektor Butikk/senter 0,5 % 6,1 % Båt Taxi/taxikø 1,6 % 4,1 % Skole 3,2 % Off.kom. m/oslo S 8,1 % Trafikk 3,3 % Arbeidssted 2,4 % Kvinner Diverse 4,7 % Bopel 14,8 % Butikk/senter Arbeidssted Taxi/taxikø 4,0 % Omsorgssektor 0,7 % Restaurant 0,7 % Båt 3,1 % Diverse 18,7 % Skole 1,3 % 2,4 % 2,0 % Off.kom. m/oslo S 4,7 % Trafikk Ikke "Sentrum" Sentrum 1,3 % 15,9 % 16,5 % Sentrum 6,2 % Bopel 50,9 % Ikke "Sentrum" 13,1 % Restaurant 9,6 % Profilen på gjerningssted varierer likeledes ganske mye mellom de ulike politistasjonskretsene i Oslo by. I Sentrum politistasjonskrets skjer hele 36,6 % av volden på offentlig sted og 35,0 % på eller i tilknytning til restaurant. Bopel er det vanligste gjerningsstedet i politistasjonskretsene Stovner (53,4 %), Manglerud (36,6 %) og Majorstua (31,2 %). Profilen til Manglerud og Stovner preges av at de i stor grad består av boligområder, mens Grønland, Majorstua og Sentrum kombinerer boligområder med utelivsområder. 17

Figur 6. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted, etter politistasjonskrets. 2. halvår 2006. Prosent. Sentrum politistasjon, 2. halvår 2006, N=320 Omsorgssektor Arbeidssted Skole Taxi Butikk/senter 2,2 % 0,6 % Annet 0,6 % 1,9 % 1,9 % 2,8 % Offentlig kommunikasjon Bopel 1,9 % 14,1 % Manglerud, 2. halvår 2006, N=142 Trafikk 2,5 % Omsorgssektor Arbeidssted Butikk/senter 0,0 % 0,7 % Offentlig sted Restaurant 4,9 % Annet 36,6 % 35,0 % Taxi 6,3 % 0,7 % Bopel Skole 36,6 % 8,5 % Grønland politistasjon, 2. halvår 2006, N=503 Offentlig Omsorgssektor Arbeidssted kommunikasjon 2,0 % 2,0 % 18,3 % Restaurant Trafikk Offentlig sted Butikk/senter 0,7 % Annet 2,8 % 20,4 % 7,8 % 4,8 % Bopel Taxi 21,7 % 4,0 % Skole Stovner politistasjon, 2. halvår 2006, N=204 0,8 % Omsorgssektor Offentlig Restaurant Butikk/senter 0,5 % Arbeidssted kommunikasjon 15,1 % 6,9 % 3,9 % 9,1 % Taxi Annet Offentlig sted 1,0 % 1,5 % 29,8 % Trafikk Skole 3,0 % Offentlig 2,9 % kommunikasjon Majorstua politistasjon, 2. halvår 2006, N=141 3,9 % Bopel Trafikk 53,4 % Arbeidssted 2,5 % Omsorgssektor 2,1 % Offentlig sted 2,8 % Annet 23,0 % Butikk/senter 2,1 % Restaurant 0,5 % 3,5 % Taxi 7,1 % Bopel 31,2 % Skole 9,9 % Offentlig kommunikasjon 4,3 % Trafikk 2,1 % Offentlig sted 23,4 % Restaurant 11,3 % Den største geografiske konsentrasjonen av gjerningssted når det gjelder vold finner vi i områdene fra Grønland og Vaterland, via Oslo S til Karl Johans gate med sidegater. Området kjennetegnes av stor publikumsgjennomstrømning, flere sentrale trafikknutepunkt og stor tetthet av utesteder og andre underholdningstilbud. Det er også en viss konsentrasjon i området langs Torggata og videre til Grünerløkka. Det er to arenaer som peker seg ut som spesielt aktuelle i disse områdene av byen restaurant og offentlig sted. Volden som utøves på begge disse arenaene er i stor grad utelivsrelatert. Mye av volden kan også knyttet til rus (dette berøres 18

nærmere i en senere del). Kartene som følger viser den geografiske tettheten av volden som utøves på disse to arenaene i de sentrale områdene av byen. 12 Figur 7. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) i Oslo politidistrikt i 2. halvår 2006 med gjerningssted restaurant, geografisk konsentrasjon i sentrum. Anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) med gjerningssted restaurant Forhold for fornærmet i Oslo i 2. halvår 2006 Det er størst konsentrasjon av vold med gjerningssted restaurant langs sentrale bygater med mange restauranter og generelt mye utelivsaktivitet. Områdene med høyest konsentrasjon er Karl Johans gate med sidegater. Konsentrasjonen er spesielt høy i Rosenkrantzgate. Det er noenlunde de samme områdene som peker seg ut når det gjelder vold på offentlig sted. Tyngden forskyver seg likevel i retning av nedre del av Karl Johans gate og området rundt Oslo S. Dette er områder hvor det ferdes svært mye mennesker. Det bør derfor ikke tolkes dit hen at risikoen for å utsettes for vold er større i disse områdene. 12 Geokodingsprosenten er på henholdsvis 95,1 % (restaurant) og 83,6 % (offentlig sted). 19

Figur 8. Anmeldt vold (liv, legeme, helbred) i Oslo politidistrikt i 2. halvår 2006 med gjerningssted offentlig sted, geografisk konsentrasjon i sentrum. Anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) med gjerningssted offentlig sted restaurant Forhold for fornærmet i Oslo i 2. halvår 2006 Når skjer volden? Volden skjer gjennom hele døgnet på alle ukedager. Det er likevel en klart høyere frekvens mot slutten av uken, sent om kvelden og nattestid. Hele 46,6 % av volden skjer lørdag og søndag (584 anmeldelser). Andelen som skjer i helgen er høyere enn i voldsundersøkelsen i 2003, hvor den tilsvarende andelen lå på 38,0 %. Volden som utøves natt til lørdag og natt til søndag i tidsrommet 24-06 utgjør til sammen 28,5 % (357 anmeldelser) av det totale antall voldsanmeldelser. I tabellen nedenfor er anmeldelsene fordelt på intervaller på tre timer. Det er flest voldsanmeldelser natt til søndag mellom kl. 24 og 03 (110 anmeldelser). 20