Eksportløsninger for olje fra Utsirahøyden

Eksportløsninger for olje fra Utsirahøyden Forslag til program for konsekvensutredning Mai 2012 Eksportløsninger for olje fra Utsirahøyden Forslag til program for konsekvensutredning Mai 2012

Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Bakgrunn for prosjektet... 6 2.2 Eierforhold... 6 2.3 Eksisterende eksportkapasitet for olje i området... 8 2.4 Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning... 8 2.5 Lovverkets krav til konsekvensutredning... 8 2.5.1 Plan og bygningsloven... 8 2.5.2 Petroleumsloven... 9 2.5.3 Annen relevant lovgivning... 9 2.6 Prosess og tidsplan for konsekvensutredning og gjennomføring... 10 3 Planer for anlegg og drift... 12 3.1 Forutsetninger... 12 3.2 Alternativer for oljeeksport fra Johan Sverdrup og Edvard Grieg/Draupne.... 12 3.3 Havbunnskartlegginger og trasevalg... 14 3.4 Aktuelle ilandføringsalternativer og rørledningstraséer på land... 14 3.5 Designdata for rørledninger... 15 3.6 Andre installasjoner på sjøbunnen... 15 3.7 Mellomlagring av materialer... 15 3.8 Organisering og gjennomføring... 15 3.9 Tilknyttede prosjekter - prosjektavgrensning... 15 3.9.1 Modifikasjoner Sture... 16 3.10 Modifikasjoner Mongstad... 16 3.11 Avslutning av virksomheten... 16 4 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak strekninger i sjø... 17 4.1 Arealbeslag og fysiske inngrep... 17 4.2 Utslipp til luft... 17 4.3 Utslipp til sjø... 17 4.4 Uhellsutslipp... 18 4.5 Avfall... 18 4.6 Konsekvenser for koraller og annen sårbar bunnfauna og -flora... 18 4.7 Konsekvenser for gyte-/oppvekstområder for fisk... 18 4.8 Konsekvenser for fiskerier og akvakultur... 19 4.9 Konsekvenser for kulturminner... 19 Gradering: Open Status: Final Side 2 av 28

5 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak strekninger på land... 20 5.1 Utslipp til luft... 20 5.2 Utslipp til vann... 20 5.3 Uhellsutslipp på land... 20 5.4 Støy... 21 5.5 Landskapsmessige konsekvenser... 21 5.6 Konsekvenser for naturmiljøet... 21 5.7 Konsekvenser for kulturminner... 21 5.8 Konsekvenser for friluftsliv... 22 6 Samfunnsmessige konsekvenser... 23 6.1 Skipstrafikk... 23 6.2 Nasjonalt og regionalt næringsliv... 23 6.3 Konsekvenser for landbruk og annen arealbruk... 23 7 Forslag til utredningsprogram... 24 7.1 Beskrivelse av utbyggingsløsning... 24 7.2 Beskrivelse av dagens situasjon... 24 7.3 Beskrivelse av miljømessige konsekvenser og avbøtende tiltak... 25 7.4 Beskrivelse av næringsmessige og samfunnsmessige konsekvenser... 26 7.5 Oppfølging... 27 8 Referanser... 28 Gradering: Open Status: Final Side 3 av 28

1 Sammendrag Flere olje- og gassfelt på Utsirahøyden er under planlegging/utbygging: Edvard Grieg har planlagt oppstart i 4. kvartal 2015, Draupne i 4. kvartal 2016 og Johan Sverdrup vil komme senere. Prosjektet Utsirahøyden olje og gass infrastruktur har som formål å utrede mulige eksportløsninger for olje fra Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup, og eventuelle separate løsninger for oljeeksport fra Johan Sverdrup. Gassco har av Olje- og energidepartementet fått i oppdrag å evaluere og anbefale eksportløsninger for feltene på Utsirahøyden. Anbefalingen skal foreligge innen 1. oktober 2012. Statoil står for det tekniske arbeidet med utredning av en slik områdeløsning, og vil fremme de nødvendige myndighetssøknader fram mot godkjenning av PAD. Konsekvensutredningen gjennomføres av Statoil, i samråd med Gassco, og i samarbeid med operatørene for Edvard Grieg og Draupne. Avhengig av resultatet av dette utredningsarbeidet kan det bli aktuelt å gå videre med felles eksportløsninger, eller med separate løsninger for Johan Sverdrup. En forutsetning for en felles løsning er at rørledningen er klar ved oppstart av Edvard Grieg-feltet i 2015. Separate løsninger for Edvard Grieg er allerede utredet og behandlet i PUD/PAD for Edvard Grieg, og ytterligere utredninger av disse er ikke aktuelt. For sammenhengens skyld er likevel disse separate løsningene nevnt også i dette dokumentet. Utredningen vil omfatte i hovedsak 3 alternativer for ny oljerørledning fra Utsirahøyden: Det ene knytter Utsirahøyden til eksisterende Grane oljerør med ilandføring på Sture som en fellesløsning for Edvard Grieg/Draupne og Johan Sverdrup. En separat løsning for Edvard Grieg/Draupne er allerede utredet i PUD/PAD for Edvard Grieg. De to andre omfatter en ny oljerørledning direkte til land, med endepunkt enten på Sture eller på Mongstad. For Mongstad-alternativet vil rørledningen bli lagt via Sture, og deretter i sjø og over land til Mongstad, eller alternativt ført i sjø fram til landfall i Radøy eller Austrheim kommune, og derfra til Mongstad. I størst mulig grad vil en evt. ny offshore rørledning følge traséen til en av eksisterende Zeepipe-rørledninger og/eller Grane oljerør. For Edvard Grieg er alternative løsninger for gasseksport utredet og presentert i PUD/PAD. Endelig valg av eksportløsning er ennå ikke foretatt. For Johan Sverdrup vil gasseksportløsning bli utredet som del av konsekvensutredningen for feltutbyggingen. For oljeeksport vil de alternativene som inkluderer Sture sannsynligvis kreve nytt landfall og ny trasé over land i Øygarden kommune, i området Kollsnes Sture. Det vil bli gjort en vurdering av om eksisterende landfall og trasé inn mot Sture alternativt kan benyttes. For alternativene med endepunkt Mongstad vil det måtte etableres nytt landfall i Radøy eller Gradering: Open Status: Final Side 4 av 28

Austrheim kommune, og ny trasé over land fram til Mongstad. Det vil være behov for utarbeidelse av reguleringsplaner for nye landfall og landkryssinger. Som fastsatt i Petroleumsloven skal det før utbygging utarbeides en konsekvensutredning basert på et fastsatt konsekvensutredningsprogram. Formålet med utredningen er å legge et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan et prosjekt vil påvirke miljø- og samfunnsinteresser. Utarbeidelse av konsekvensutredningen vil bli gjort på grunnlag av endelig utredningsprogram fastsatt av Olje- og energidepartementet.. Gradering: Open Status: Final Side 5 av 28

2 Innledning 2.1 Bakgrunn for prosjektet Flere olje- og gassfelt på Utsirahøyden er under planlegging/utbygging: Edvard Grieg har planlagt oppstart i 4. kvartal 2015, Draupne i 4. kvartal 2016 og Johan Sverdrup deretter. Gassco har av Olje- og energidepartementet fått i oppdrag å evaluere og anbefale eksportløsninger for feltene på Utsirahøyden. Anbefalingen skal foreligge innen 1. oktober 2012. Statoil står for det tekniske arbeidet med utredning av en slik løsning, og vil fremme de nødvendige myndighetssøknader fram mot godkjenning av PAD. Avhengig av resultater av dette utredningsarbeidet kan det bli aktuelt å gå videre med felles eksportløsninger, eller med separate løsninger for Johan Sverdrup. Dette forslaget til utredningsprogram omhandler derfor flere vurderte alternativer. Hvilke roller de ulike selskapene skal inneha i installasjons- og driftsfasen for en eventuell felles eksportløsning vil bli avklart fram mot investeringsbeslutning, som er planlagt i 4. kvartal 2012. 2.2 Eierforhold Etablering av en områdeløsning for olje- og gasseksport berører flere felt. Tabellen nedenfor gir en oversikt over eierforhold for feltene som er under planlegging/utbygging, og for berørte felt som allerede er utbygd. Tabell 2.1 Eierforhold. *= operatør. Selskapenes Draupne Edvard Grieg Johan Sverdrup Grane Sleipner Øst prosentvise eierandel PL001B PL338 PL265 PL501 PL001 PL046 Statoil 50 40* 40 36,66* 59,60* Petoro 30 28,94 Det Norske 35* 20 Lundin 50* 10 40* Wintershall 30 RWE Dea 20 Bayerngaz 15 Maersk 20 ExxonMobil 28,22 30,40 ConocoPhillips 6,17 Total 10,00 TOTAL 100 100 100 100 100 100 Gradering: Open Status: Final Side 6 av 28

Figur 2-1 Eksisterende rørledninger Figur 2.2 Beliggenhet av Utsirahøyden Gradering: Open Status: Final Side 7 av 28

2.3 Eksisterende eksportkapasitet for olje i området Grane oljerør (GOP) er en 28 rørledning mellom Grane plattformen og landterminalen på Sture. Rørledningen er konstruert for en eksportkapasitet på 40.000 Sm 3 /dag. Edvard Grieg/Draupne og Johan Sverdrup kan knytte seg opp mot denne rørledningen. Kapasiteten i rørledningen vil kunne økes ved tilførsel av mer lettflytende råolje og/eller bruk av flytforbedrende kjemikalier, men det er usikkerhet knyttet til om dette vil være tilstrekkelig til å transportere all oljen fra Johan Sverdrup. 2.4 Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av utbyggingsprosjektet. Utredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, inkludert kulturmiljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal være med på å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen, og sikre at myndighetene har et godt beslutningsgrunnlag. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet og gi omgivelsene grunnlag til å påvirke utformingen av prosjektet. Formålet med forslaget til utredningsprogram er å gi myndighetene og andre høringsinstanser informasjon og varsel om hva som er planlagt utbygd, hvor og hvordan. Gjennom uttalelser til dette forslaget har både myndigheter og høringsinstanser mulighet til å kunne påvirke hva som blir utredet i konsekvensutredningen. Utredningsprogrammet er avgrenset i omfang til selve utbyggingen av rørledningen. De respektive feltutbyggingene er gjenstand for separate godkjenningsprosesser, med utarbeidelse av planer for utbygging og drift (PUD) og konsekvensutredninger (KU). 2.5 Lovverkets krav til konsekvensutredning 2.5.1 Plan og bygningsloven I hht Plan og bygningsloven er «rørledninger for transport av olje, gass eller kjemikalier med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km» konsekvensutredningspliktige. I tillegg skal utredningsbehovet for «Anlegg tilknyttet utvinning, utnyttelse og transport av olje og naturgass» vurderes av departementet. Konsekvensutredningen skal skje etter bestemmelsene i Petroleumsloven, og Olje- og energidepartementet er ansvarlig myndighet. For å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, vil det for de strekninger der rørledninger krysser over land være nødvendig å utarbeide reguleringsplaner i hht lovens bestemmelser. Konsekvensutredningen skal dekke også utredningsplikten knyttet til reguleringsplanene. Gradering: Open Status: Final Side 8 av 28

2.5.2 Petroleumsloven Petroleumslovens 4-3 inneholder bestemmelser om at det ved anlegg og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum skal framlegges en søknad med plan for anlegg og drift (PAD) av slike innretninger. Dette omfatter bl.a. rørledninger. Forskrift til Petroleumsloven, 28 og 29, fastsetter at PAD skal inneholde en beskrivelse av prosjektet og en konsekvensutredning. Krav til innhold i en konsekvensutredning er nærmere beskrevet i forskriftens 22a, og i Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), (utgitt av Olje- og energidepartementet 02. februar 2010). Konsekvensutredningen skal baseres på et utredningsprogram, som blir fastsatt av ansvarlig myndighet etter en forutgående offentlig høring. Dette forslaget til utredningsprogram er utarbeidet med sikte på dette. Ansvarlig myndighet er Olje- og energidepartementet. 2.5.3 Annen relevant lovgivning Legging av rørledning i sjø og over land krever avklaring og tillatelser i forhold til flere lover og forskrifter. Nedenfor er gitt en oversikt over noen av disse. Behovet for å innhente eventuelle andre tillatelser enn de som her er nevnt avklares i den videre prosessen: Petroleumsloven. o Godkjenning av PAD med tilhørende konsekvensutredning. Myndighet er Olje- og energidepartementet. Plan og bygningsloven. o Utarbeidelse av, eventuelt endringer i eksisterende reguleringsplaner. Godkjenningsmyndighet er de berørte kommunene; Øygarden, Radøy, Austrheim og Lindås kommuner. o Byggetillatelser. Myndighet er berørte kommuner. Forurensingsloven o Utslippstillatelse. Myndighet er Klima og forurensingsdirektoratet (Klif), evt. Fylkesmannen i Hordaland Lov om brann- og eksplosjonsvern. o Godkjenning av anleggene i henhold til lovgivning om brann- og eksplosjonsvern. Myndighet er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Arbeidsmiljøloven o Forhåndsmelding etter arbeidsmiljøloven. Myndighet er Arbeidstilsynet/Petroleumstilsynet (Ptil). Havne og farvannsloven o Tillatelse til legging av rør, utføring av sprengnings- og gravearbeider, steindumping og andre arbeider som utføres innenfor grunnlinjen i norske farvann. Myndighet er Kystverket. o Underretning om bruk av farvann som kan skape hindringer eller ulemper for alminnelig ferdsel, eller kan vanskeliggjøre annen bruk (jfr. Fiskeridirektoratets forskrift av 2. juni 1992, nr. 426). Myndighet er Kystverket Gradering: Open Status: Final Side 9 av 28

Kulturminneloven o Eventuell frigivelse av berørte arealer i henhold til kulturminnelovens 8, og gjennomføring av nødvendige registreringer som grunnlag for en slik tillatelse ( 9). Myndighet er Bergens Sjøfartsmuseum og Hordaland Fylkeskommune 2.6 Prosess og tidsplan for konsekvensutredning og gjennomføring Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er en foreløpig plan for utredningsprosessen for prosjektet etablert (Tabell 2-2). Planen er basert på prosjektets hovedplaner og erfaringer fra tidligere utbygginger. Tabell 2-2 Foreløpig tidsplan for konsekvensutredning/plan for anlegg og drift (PAD) og gjennomføring Forberedelse av program for konsekvensutredning april 2012 Forslag til program for konsekvensutredning offentlig høring mai juni 2012 Fastsette program for konsekvensutredning (OED) september 2012 Forberede konsekvensutredning mai september 2012 Sende konsekvensutredning på høring 1. oktober 2012 Konsekvensutredning offentlig høring oktober - desember Investeringsbeslutning 1.oktober 2012 PAD innlevering 8. oktober 2012 PAD godkjenning 4. kvartal 2012/1. kvartal 2013 Oppstart landfall-/onshore arbeider oljerørledning 2. kvartal 2013 Start legging av oljerørledning 1. kvartal 2015 Oljerørledning klar for bruk (fellesløsning) 4. kvartal 2015 Oljerørledning klar for bruk (separat løsning for Johan Sverdrup) Tidspunkt ikke fastsatt Utbygger vil distribuere forslaget til utredningsprogram til relevante høringsinstanser i samråd med Olje- og energidepartementet (OED), med en høringsfrist fastsatt av OED. Merknader sendes til utbygger, som oppsummerer disse og oversender dem til OED sammen med sine kommentarer. Utredningsprogrammet fastsettes deretter av OED, og utbygger gjennomfører konsekvensutredningen basert på det fastsatte programmet. Konsekvensutredningen høres på tilsvarende måte. Konsekvensutredningen er en del av Plan for anlegg og drift (PAD), og legges til grunn for den endelige behandlingen i Regjeringen. For en fellesløsning er planlagt start for legging av oljerørledningen 1. kvartal 2015. Ved en separat løsning for Johan Sverdrup vil en ha mer tid til disposisjon. Parallelt med arbeidet med konsekvensutredningen vil en gjennomgå behovet for og eventuelt starte arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplaner / gjøre endringer i eksisterende reguleringsplaner. Samtidg Gradering: Open Status: Final Side 10 av 28

som arbeidet med reguleringsplaner pågår, vil det også innledes en prosess ift berørte grunneiere med tanke på avtale om tiltredelse av grunn samt økonomisk kompensasjon. Gradering: Open Status: Final Side 11 av 28

3 Planer for anlegg og drift 3.1 Forutsetninger Det vil bli utredet en felles infrastruktur som ivaretar feltene Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup sitt behov for eksport av olje, alternativt en separat løsning for Johan Sverdrup. Det legges til grunn at: a. Et evt. felles eksportsystem for eksport av olje må være tilgjengelig i 4. kvartal 2015 for Edvard Grieg b. Olje vil bli eksportert som stabilisert olje 3.2 Alternativer for oljeeksport fra Johan Sverdrup og Edvard Grieg/Draupne. Av de skisserte løsningene (se tabell 3.1) representerer 1b, 2a og 2c fellesløsninger, mens de andre er separate løsninger for hhv Johan Sverdrup (JS) og Edvard Grieg/Draupne (EG/D). I alternativene 1a1 og 2a utnyttes eksisterende GOP (Grane Oil Pipeline) rørledning og etablering av nytt landfall på Sture unngås. For alternativene 1a2, 1b2, 2b og 2c må det etableres nytt landfall på Sture. For alternativet 1a2 og 1b2 må det i tillegg til nytt landfall på Sture etableres flere land- og fjordkryssinger på veien mot Mongstad. For alternativene 1a1 og 1b1 kreves det ikke nytt landfall på Sture, men flere land- og fjordkryssinger på veien mot Mongstad vil bli nødvendig. Ny rørledning fra Johan Sverdrup mot Sture eller Mongstad vil i størst mulig grad følge en av eksisterende Zeepipe-rørledninger eller Grane oljerør. Gradering: Open Status: Final Side 12 av 28

Tabell 3.1. Alternativer for oljeeksport (EG=Edvard Grieg, D=Draupne, JS=Johan Sverdrup) Strekning Lengde Diam. Kommentar a EG/D GOP v/ KP2 41,5 km 28 Inkludert i PAD for Edvard Grieg. Tilknytning til eksisterende rørledning GOP a1 JS Mongstad direkte 280 km 32 Flere land- og fjordkryssinger Nytt landfall Sture 1. 260 km + 40 a2 JS - Mongstad via Sture 32 Flere land- og fjordkryssinger mot Eksport til km Mongstad Mongstad b EG/D - JS 30 km 28 - b1 JS Mongstad direkte 280 km 32 Flere land- og fjordkryssinger 2. Eksport til Sture b2 a JS - Mongstad via Sture 260 km + 40 km 32 EG/D GOP v/ KP2 41,5 km 28 Nytt landfall Sture Flere land- og fjordkryssinger mot Mongstad Inkludert i PAD for Edvard Grieg. Tilknytning til eksisterende rørledning GOP JS EG/D 30 km 28 Offshore lagring og lasting Ekstrakapasitet for JS b 28 Inkludert i PAD for Edvard EG/D GOP v/ KP2 41,5 km Grieg. Tilknytning til eksisterende rørledning GOP JS - Sture 260 km 32 Nytt landfall Sture c EG/D - JS 30 km 28 - JS - Sture 260 km 32 Nytt landfall Sture Figur 3.1. Alternative løsninger for oljeeksport. (Luno har nå endret navn til Edvard Grieg) Se også tabell 3.1 Gradering: Open Status: Final Side 13 av 28

3.3 Havbunnskartlegginger og trasevalg Valg av utbyggingskonsept planlegges foretatt i løpet av juni 2012. Det vil da bli besluttet hvilke av alternativene nevnt ovenfor som utredes videre. Deretter vil det bli gjennomført en grovkartlegging av mulige rørledningstraséer og ilandføringslokaliteter. Basert på resultatene fra disse undersøkelsene vil endelige traséer bli valgt. I denne prosessen vil fiskerimyndigheter bli konsultert. Det er tidligere gjennomført havbunnskartlegginger i forbindelse med planlegging av Zeepipe, Grane oljerør (GOP) og Oseberg transportsystem (OTS), og det er også gjennomført kartlegginger i Hjeltefjorden og Fensfjorden i forbindelse med legging av rørledning mellom Kollsnes og Mongstad (Mongstad gassrør). Det planlegges ytterligere kartlegging av sjøbunnen sensommeren 2012. Formålet med kartleggingen er å finne traseer som egner seg for rørlegging med hensyn til topografi og sedimentenes beskaffenhet, og å framskaffe et grunnlag for å vurdere omfanget av grøfting og steindumping. Kartleggingen vil også kunne avdekke eventuelle skipsvrak og forekomster av korallrev. Prinsippskissene for de ulike alternativene for oljeeksport som vurderes framgår av figur 3.1. 3.4 Aktuelle ilandføringsalternativer og rørledningstraséer på land Som det framgår av kapittel 3.1 er Sture og Mongstad mulige alternative terminaler for olje. For alternativene som inkluderer Sture vil det sannsynligvis kreves nytt landfall og ny trasé over land i Øygarden kommune, i området Kollsnes Sture. Det vil også bli gjort en vurdering av om eksisterende landfall og trasé inn mot Sture kan benyttes. For alternativene med endepunkt Mongstad vil det måtte etableres nytt landfall i Radøy eller Austrheim kommune, og ny trasé over land fram til Mongstad. I den videre prosessen vil det være nær kontakt med kommunene og andre berørte parter for å finne fram til de mest høvelige traséene over land. Gradering: Open Status: Final Side 14 av 28

3.5 Designdata for rørledninger Rørledningene vil bli konstruert for en levetid på 50 år. Foreløpig estimert lengde er 260 km til Sture, og evt 40 km videre til Mongstad. Diameteren kan variere mellom 28 34, avhengig av endelig utbyggingsløsning. Rørledningen vil bygges i karbonstål med aluminiumsanoder som katodisk beskyttelse. Utvendig vil den bli beskyttet med asfalt Enamel, og betong som vektmateriale. Vanndybden vil variere fra ca 110 m til ca 360 m på dypeste punkt i Norskerenna. Over land vil rørledningen sikres katodisk beskyttelse gjennom påsetting av svakstrøm i elektriske kabler som legges langs rørledningen. 3.6 Andre installasjoner på sjøbunnen Rørledningen vil krysse flere eksisterende rørledninger. Kryssingene vil bli forberedt før rørleggingen starter. I nærheten av plattformene kan det, avhengig av valgt konsept, bli installert Y-koblinger for å muliggjøre innvendig rengjøring/vedlikehold med rørskrapere (pigging). Slike Y-koblinger må i tilfelle beskyttes med overtrålbare stålstrukturer. Mot stigerørene på plattformene vil det bli installert ekspansjonssløyfer. I kystnære områder kan rørledningen krysse 3. partsinteresser som kraft- og telekabler. Disse vil beskyttes tilfredsstillende før rørledningen legges for å unngå skader. 3.7 Mellomlagring av materialer I utbyggingsfasen vil rørelementer enten bli mellomlagret på land eller overført direkte til leggefartøyet. Det er på dette tidspunkt ikke bestemt mellomlagringsmetode eller eventuelle områder som vil være aktuelle for en slik lagring. Havbunnen i området er ujevn. Det vil være nødvendig å legge ut steinmateriale flere steder for å understøtte eller dekke over rørledningen, av hensyn til rørledningens stabilitet. Steinmateriale hentes i utgangspunktet fra eksisterende steinbrudd, og plasseres hvor det er nødvendig langs rørledningstraseen. 3.8 Organisering og gjennomføring Utøvelsen av Statoils ansvar vil bli ivaretatt av en dedikert organisasjonsenhet, Utsirahøyden olje og gass infrastruktur prosjektet. Prosjektteamet er sammensatt av personell fra selskapets fag-, utbyggings- og driftsmiljøer. Prosjektering, bygging, installering og uttesting vil bli utført i nært samarbeid med leverandører. For anleggsarbeider over land tas det sikte på en dialog med berørte kommuner og grunneiere. 3.9 Tilknyttede prosjekter - prosjektavgrensning Utsirahøyden olje og gass infrastruktur prosjektet har som formål å etablere eksportløsninger for olje og gass fra feltene Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup. Utbyggingsplanene for disse feltene behandles Gradering: Open Status: Final Side 15 av 28

i separate prosesser, som omfatter planer for utbygging og drift (PUD) og konsekvensutredninger for feltutbyggingene. Det er en forutsetning at eksportløsningen må være klar for bruk ved oppstart av hvert enkelt av disse feltene. Først ut er Edvard Grieg, som har planlagt oppstart i 2015. 3.9.1 Modifikasjoner Sture Ved en samlet ilandføring av olje fra feltene Johan Sverdrup, Edward Grieg og Draupne vil det bli behov for modifikasjoner på landterminalen på Sture i form av modifisert fiskalt måleutstyr for eksport av olje, tilrettelegging av eksisterende fjellhall for oljeholdig vann til olje, og mulig oppgradering av anlegg for gjenvinning av VOC, nye rørgater for mottak, lagring og eksport av nye oljekvaliteter, bygging av mindre overflatetank for oljeholdig vann. Tidspunktet for når tiltakene må være på plass vil avhenge av hvilken av løsningene omtalt foran som velges. Videreføring av olje i ny oljerørledning fra Sture til Mongstad vil kunne bli aktuelt på et senere tidspunkt. Dersom olje fra Johan Sverdrup føres direkte til Mongstad, vil eksisterende terminalfasiliteter på Sture i stor grad være tilstrekkelige for å ta i mot olje fra Edvard Grieg og Draupne. 3.10 Modifikasjoner Mongstad Ved en samlet ilandføring av olje fra Utsirahøyden til Mongstad, enten direkte eller via Sture, vil det bli behov for modifikasjoner på landterminalen på Mongstad i form ombygging av fiskalt måleutstyr for eksport av olje, nye rørgater for mottak, lagring og eksport av nye oljekvaliteter, og mulige ombygginger av anlegg for behandling av vann. 3.11 Avslutning av virksomheten I henhold til dagens praksis kan rørledninger etterlates på havbunnen, forutsatt at de er rengjort og sikret slik at de ikke utgjør noe hinder for utøvelse av fiske. I god tid før rørledningene tas ut av bruk, skal det etter gjeldende regler utarbeides en avslutningsplan med en tilhørende konsekvensutredning, og godkjenning av myndighetene innhentes. I den forbindelse vil det bli tatt endelig stilling til disponeringsmåte. Gradering: Open Status: Final Side 16 av 28

4 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak strekninger i sjø 4.1 Arealbeslag og fysiske inngrep Rørlegging i sjø medfører mekanisk forstyrrelse på sjøbunnen ved oppankring av rørleggingsfartøy, overdekking/understøttelse av rørledninger med stein og oppvirvling og resedimentering av bunnsedimenter. Etablering av nye faste overflater i form av rørledninger på sjøbunnen vil i seg selv medføre en fysisk endring av naturmiljøet. Effektene vil være knyttet til selve rørledningstraséen og et relativt smalt belte langs denne. Gjennom havbunnskartlegginger vil en søke å finne traséer som er best mulig egnet for rørlegging, som reduserer behovet for steindumping, og som unngår unødig konflikt med sårbare naturforekomster og kulturminner. 4.2 Utslipp til luft Utslipp til luft vil komme fra legge- og løftefartøyer, survey- og forsyningsskip samt sikringsfartøy i forbindelse med installasjon av rørledningen. Utover dette vil ikke rørledningene føre til direkte utslipp til luft. I forbindelse med legging av rørledninger vil det bli utslipp av i hovedsak CO2, NOX og SO2 fra dieselmotorer på leggefartøy. Utslippene i forbindelse med prosjektet vil være små i forhold til eksisterende utslipp fra skipstrafikk, produksjonsplattform med mer, og foregå i en tidsmessig begrenset periode. Det planlegges ikke særskilte tiltak for å redusere utslipp til luft. Utslipp knyttet til transport av olje gjennom rørledningen (energiforbruk) vil bli behandlet i konsekvensutredningen for feltutbyggingen på Johan Sverdrup. 4.3 Utslipp til sjø I forbindelse med klargjøring og tilkopling av rørledningen vil det bli utslipp av kjemikalier som benyttes for å hindre korrosjon og begroing, samt av fargestoffer som benyttes for trykktesting og lekkasjesøk. Det tas sikte på å minimalisere bruken av kjemikalier, og å benytte kjemikalier som ikke vil gi vesentlige miljøkonsekvenser ved utslipp. Kombinert med fornuftig valg av tidspunkt, sted og anordning for tømming regner en med at negative miljøkonsekvenser vil unngås. Utslippsstedet kan være avgjørende, og i den grad man har mulighet for å unngå sårbare perioder for fiskeegg og larver, vil det tas med i planlegningen. Tidligere spredningsberegninger viser rask fortynning, innenfor ca. 100 meter oppnås ca. 1000 gangers fortynning. Fra fartøy involvert i rørleggingsoperasjonen vil det være normale driftsutslipp av kjølevann og ballastvann. Gradering: Open Status: Final Side 17 av 28

4.4 Uhellsutslipp Uhellsutslipp kan forekomme ved ulykker under installasjonsarbeid fra fartøy, ved uhellshendelser under klargjøring av rørledningen, eller ved brudd på rørledningen i drift. Utslipp fra fartøy kan inneholde bunkerolje og kjemikalier. Ikke planlagte utslipp fra en rørledning i drift vil kunne skje som følge av lekkasje eller rørledningsbrudd. Erfaringstall fra Nordsjøen viser at dette skjer svært sjelden. For å oppdage eventuelle lekkasjer benyttes avviksmetoder basert på sammenligninger av trykk og strømningsrate, samt en volumbasert målemetode. Hvor mye olje som vil slippe ut ved et eventuelt rørbrudd eller lekkasje vil avhenge av lekkasjens størrelse, havbunnstopografi og hvor raskt lekkasjen blir oppdaget. Siden rørledningen vil transportere stabilisert råolje, er det ventet at eventuelle lekkasjer vil være små. Skulle et akutt utslipp inntreffe, vil det være viktig med en effektiv oljevernberedskap slik at skadevirkningene av et utslipp kan reduseres i størst mulig grad. Det vil bli gjennomført risikoanalyser for å identifisere faresituasjoner. Med utgangspunkt i disse vil det bli gjennomført miljørisikoanalyser for å vurdere miljøkonsekvensene ved utvalgte scenarier, og beredskapsanalyser for å vurdere behovet for beredskapstiltak. 4.5 Avfall Det finnes gode mottakssystemer for alle typer avfall i regionen, og avfall i anleggsfasen vil bli håndtert slik man har gjort i tidligere rørprosjekter. Det forventes ikke spesielle problemstillinger knyttet til dette. Også rørleggingsfartøy vil ha etablert egne avfallsbehandlingssystemer med sikte på sortering og levering ved godkjente avfallsmottak. 4.6 Konsekvenser for koraller og annen sårbar bunnfauna og -flora Det er ikke registrert forekomster av kaldtvannskoraller i de åpne områdene i Nordsjøen som vil bli berørt av de planlagte rørledningene. Nær kysten og inne i fjordene er det i litteraturen referert til flere korallrev. Det er ikke kjent at det finnes forekomster av koraller eller annen sårbar bunnfauna som kan bli berørt av de planlagte rørledningene. De planlagte havbunnskartleggingene vil eventuelt avdekke slike forekomster som det da må tas hensyn til i den videre planleggingen. 4.7 Konsekvenser for gyte-/oppvekstområder for fisk Legging av rørledninger gjennom viktige gyteområder for bunngytende arter vil kunne ha en midlertidig forstyrrende effekt. Det er ikke kjent at de planlagte rørledningene vil berøre slike områder. Gradering: Open Status: Final Side 18 av 28

I de kystnære områdene i de aktuelle kommunene er det registrert flere lokale gyteområder, i hovedsak for torsk. Det forventes ikke at rørledninger vil kunne ha noen negative konsekvenser for disse, hverken i installasjonsfasen eller i en normal driftssituasjon. 4.8 Konsekvenser for fiskerier og akvakultur Aktuelle rørledningstraséer fra Utsirahøyden til Sture/Mongstad vil måtte krysse gjennom Norskerenna. Særlig vest- og sørskråningen av Norskerenna er svært viktig for fiske med trål etter konsumfisk, reker og industrifisk. I de kystnære områdene i de aktuelle kommunene er det registrert flere lokalt viktige fiskeområder for flere arter. Alle rørledninger og tilhørende installasjoner vil bli gjort overtrålbare, slik at tråling skal kunne foregå som før uten at det oppstår skade på hverken rørledninger eller fiskeredskaper. Til tross for dette vil rørledninger kunne oppleves som en ulempe for utøvelse av trålfiske. Det vil derfor i planleggingsfasen bli konferert med fiskerimyndighetene for å finne fram til traséer som i minst mulig grad kommer i konflikt med viktige fiskeområder. For andre fiskeredskaper enn bunntrål vil ikke rørledninger representere noen hindring i driftsfasen. I installasjonsfasen vil det kunne oppstå midlertidige hindringer for utøvelse av fiske. Dette vil bli søkt redusert mest mulig gjennom dialog og utveksling av informasjon med fiskerimyndigheter og representanter for fiskerne. 4.9 Konsekvenser for kulturminner Basert på informasjon fra tidligere konsekvensutredninger er det ikke kjent konkrete marinarkeologiske forekomster som vil bli berørt. Flere skipsvrak er imidlertid registrert i de aktuelle områdene. Sjøbunnsundersøkelser vil bli gjennomført for å få mest mulig informasjon om sjøbunnstopografien. Det er ikke ønskelig å føre rørene over vrak eller andre hindringer. Kjente skipsvrak vil bli avmerket på kart og søkt unngått, og dersom undersøkelsene avdekker nye vrak vil disse bli rapportert til kulturminnemyndighetene, og traséene søkt lagt utenom. Behov for marinarkeologiske undersøkelser innenfor territorialgrensen vil bli avklart med kulturminnemyndighetene. Gradering: Open Status: Final Side 19 av 28

5 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak strekninger på land Tilsvarende som i sjø vil valg av en optimal rørledningstrasé over land være det viktigste tiltaket for å unngå uønskede konsekvenser. Når traséen er valgt, vil det bli lagt vekt på å utarbeide planer som sikrer en best mulig tilbakeføring av landskap, kultur- og naturmiljø etter at rørledningen er lagt. I installasjonsfasen vil eventuelle konsekvenser først og fremst være knyttet til de pågående anleggsarbeidene, med tilknyttet anleggstrafikk, støy, forstyrrelse av annen trafikk mm. 5.1 Utslipp til luft Utslipp til luft vil oppstå fra bruk av anleggsmaskiner. Midlertidig spredning av støv kan oppstå i perioder med tørt vær i kombinasjon med anleggstrafikk på grusveier. I driftsfasen vil utslipp til luft være knyttet til drift av pumper for å transportere olje gjennom rørledningen. Disse utslippene vil bli omtalt i konsekvensutredningen for feltutbyggingene på Utsirahøyden. 5.2 Utslipp til vann Det vil ikke bli noen planlagte utslipp til vann. I anleggsperioden vil det bli lagt vekt på å unngå lekkasjer og søl av drivstoff og smøreoljer gjennom forsvarlig lagring og håndtering. Gravearbeider og åpne grøfter representerer en fare for avrenning av fine gruspartikler/leire til vassdrag, med derav følgende tilslamming. Dette vil søkes unngått gjennom planlegging av gravearbeidene og etablering av midlertidige avskjærende dreneringssystemer. Fra anleggsarbeider i og ved landfall vil det bli avrenning av fine gruspartikler/leire til sjø, men lokale strømforhold vil bidra til spredning og at tilslamming av områdene unngås. 5.3 Uhellsutslipp på land Som utslipp på land regnes utslipp der rørledningen ligger i grøft, eller evt. dykket i ferskvann. Slike utslipp kan oppstå i forbindelse med rørbrudd eller lekkasjer. Sannsynligheten for dette er svært liten, basert på erfaringsmateriale. Tilsvarende metoder som beskrevet for uhellsutslipp i sjø vil også bli benyttet på land. Skulle en lekkasje likevel oppstå og pågå en tid, vil det kunne medføre forurensing av viktige naturforekomster, områder som er viktige for landbruk, eller vannforekomster som er viktige for menneskelig bruk. Det vil bli gjennomført en risikoanalyse som grunnlag for å vurdere behovet tiltak som kan avgrense skadevirkninger av eventuelle uhellsutslipp på land. Dette vil også bli tatt hensyn til ved valg av trasé. Gradering: Open Status: Final Side 20 av 28

5.4 Støy Støy vil være avgrenset til anleggsperioden. De viktigste støykildene vil være sprengnings-, grave- og byggearbeider, med tilknyttet bruk av maskiner. Det vil bli gjennomført støyberegninger for å avdekke hvilke områder som vil bli utsatt for støy over akseptabelt nivå. En del av boligene som rammes av støy over grenseverdiene kan skjermes mens arbeidene pågår. På steder der støygrensene overskrides, kan løsningen være at de mest støyende aktivitetene kun tillates på dagtid. Større områder for mellomlagring av stein og eventuelle steinknuseverk vil bli forsøkt lokalisert til områder i god avstand fra boliger. 5.5 Landskapsmessige konsekvenser I anleggsperioden vil det bli etablert en midlertidig vei langs rørtraséen der den skal legges i grøft, og det vil bli et landskapssår på om lag 20-30 m bredde. Når rørledningen er installert, vil den midlertidige veien bli fjernet, og landskap og vegetasjon i størst mulig utstrekning bli tilbakeført til sin opprinnelige tilstand. I skogsområder vil det imidlertid bli nødvendig å opprettholde en åpen trasé over rørledningen, med bredde ca 10 m. Ryddearbeider vil bli foretatt hvert 5-10 år, etter behov. 5.6 Konsekvenser for naturmiljøet Konsekvenser for naturmiljøet vil i stor grad være bestemt av trasé-valget. Det vil derfor bli lagt stor vekt på kartlegging av naturmiljø og verdifulle og sårbare biotoper og forekomster før endelig trasé velges. Ved tilbakeføring av landskapet etter at rørledningen er på plass vil det også bli lagt vekt på gjenoppretting av de biotoper som ble ødelagt under anleggsarbeidet. I anleggsperioden vil det bli vurdert hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres for ytterligere å redusere negative konsekvenser knyttet til forstyrrelser av dyreliv. 5.7 Konsekvenser for kulturminner For de rørledningstraséer som allerede er utredet/utarbeidet reguleringsplan for (se kap. 3.6.1 og 3.6.2) er det registrert en rekke forekomster av kulturminner (Konsekvensutredning Vestprosess 1997). Tilsvarende vil det bli gjort en kartlegging av kulturminner for en eventuell ny trasé lenger mot vest (se kap. 3.6.3). Selv etter at kartlegging er foretatt vil det kunne gjøres ytterligere funn av kulturminner i forbindelse med gravearbeidene. Rørledningstraséen vil bli valgt slik at det i minst mulig grad oppstår konflikt i forhold til kulturminner. Der konflikter ikke lar seg løse ved justering av traséen vil arealene eventuelt bli søkt frigitt i hht. Kulturminneloven 8. Gradering: Open Status: Final Side 21 av 28

5.8 Konsekvenser for friluftsliv Det er registrert flere områder av verdi for friluftsliv langs traséen som i konsekvensutredningen for Vestprosess (1997) er kalt Alt. 2 (se kap. 3.6.2). Verdien er dels kategorisert som lokal, dels regional. Noen av områdene er sikret og båndlagt. Det vil bli gjort en tilsvarende kartlegging av områder verdifulle for friluftsliv langs traséen lenger vest (se kap. 3.6.3). Friluftslivsinteresser vil kunne bli negativt påvirket i anleggsperioden, særlig på grunn av sprengningsaktivitet, anleggstrafikk og støy, men også fordi åpne grøfter, midlertidige veier mm kan bidra til å redusere naturopplevelsen. Gjennom reetablering av landskap og vegetasjon vil en unngå at friluftslivsinteressene blir skadelidende i driftsperioden. Gradering: Open Status: Final Side 22 av 28

6 Samfunnsmessige konsekvenser 6.1 Skipstrafikk Rørlegging i sjøen vil midlertidig kunne ha konsekvenser for skipstrafikk. I de kystnære områdene hvor det er mye trafikk, skjær og holmer, kan det mens rørleggingen pågår bli aktuelt å lede nyttetrafikken i alternativ led, da leggefartøyet ikke har mulighet for å unnvike annen trafikk. Bruk av alternative leder vil bli diskutert med Kystverket og vil bli videre diskutert når man har valgt leggekontraktor. Behov for vaktskip, los / kjentmann, kontakt med fiskerikyndig og så videre, vil også bli nærmere vurdert. Rørledningen vil også krysse de ytre seilingsledene, men her er det ikke forventet at leggeaktivitetene vil medføre problemer for avvikling av den øvrige skipstrafikken, da all aktivitet vil bli varslet på forhånd. Ved arbeid omkring felt offshore vil arbeidet måtte bli koordinert med øvrig regulær aktivitet. 6.2 Nasjonalt og regionalt næringsliv Legging av rørledning vil gi ringvirkninger i form av leveranser, i tillegg til direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger både nasjonalt og regionalt. Virkningene vil hovedsakelig være knyttet til anleggsfasen. Utbygging og drift vil også medføre økte skatteinntekter for den norske stat og for regionen og utbytte på statlige eierandeler. 6.3 Konsekvenser for landbruk og annen arealbruk I installasjonsfasen vil et belte langs rørtraséen bli utilgjengelig for landbruksdrift. Anleggsvirksomheten vil også kunne innebære generelle ulemper for landbruket som følge av ferdselshindringer etc. I driftsperioden, etter at landskapet er tilbakeført til mest mulig opprinnelig tilstand, vil det være en sikringssone langs rørledningen, og vanlig landbruk vil kunne utøves, med visse unntak. Skogplanting i selve rørledningstraséen vil ikke bli tillatt, og det vil bli restriksjoner på bygge- og gravearbeider over rørledningen og i umiddelbar nærhet. Gradering: Open Status: Final Side 23 av 28

7 Forslag til utredningsprogram Konsekvensutredningen skal beskrive vesentlige virkninger av tiltaket for miljø, naturressurser og samfunn, både for anleggsfasen og driftsfasen. Hensikten med meldingen og forslaget til utredningsprogram er å informere om den planlagte utbyggingen, og derigjennom å få en tidlig avklaring på hvilke spesifikke problemstillinger som skal belyses i konsekvensutredningen og den videre planleggingsprosessen, i samsvar med kravene i Plan og bygningsloven og Petroleumsloven. Endelig innhold i konsekvensutredningen vil bli definert av Olje- og energidepartementet gjennom fastsettingen av utredningsprogrammet. 7.1 Beskrivelse av utbyggingsløsning Det vil bli gitt en oppdatert beskrivelse av de tekniske løsningene som er valgt for utbygging, inkludert: Sammenligning av alternativer som har vært vurdert Begrunnelse for valg Beskrivelse av valgt trasé for rørledning Beskrivelse av ilandføringssteder, landkryssinger, sjøkryssinger Tidsplan for gjennomføring Byggearbeider på land Midlertidige veier, anleggsområder, mellomlagringsområder Anleggstekniske forhold Klargjøring av rørledningene for drift Behov for modifikasjoner på mottaksanlegg Sikkerhetsmessige forhold Driftsorganisasjon Avvikling Økonomi 7.2 Beskrivelse av dagens situasjon Konsekvensutredningen vil inneholde en beskrivelse av dagens situasjon i influensområdet. Eksisterende behov for transportkapasitet for olje og gass Naturressurser og samfunnsmessige forhold i områder som blir berørt av anleggene i sjø og på land o Landskap Gradering: Open Status: Final Side 24 av 28

o o o o o o Naturmiljø Kulturminner Friluftsliv Fiske og akvakultur Landbruk Trafikkmessige forhold For beskrivelse av naturmiljø i sjø, fiske og akvakultur samt skipstrafikk vil en så langt som mulig dra nytte av det utredningsarbeidet som allerede er gjort i forbindelse med regionale konsekvensutredninger, andre feltspesifikke utredninger og forvaltningsplanen for Nordsjøen. 7.3 Beskrivelse av miljømessige konsekvenser og avbøtende tiltak Konsekvensutredningen vil inneholde en utfyllende beskrivelse av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser og mulige avbøtende tiltak. Arealbeslag og fysiske inngrep o Konsekvenser for naturmiljø og sårbare naturforekomster og biologisk mangfold o Konsekvenser for kulturminner o Konsekvenser for friluftsliv o Landskapsmessige konsekvenser o Tiltak for å begrense negative virkninger, tilbakeføring av landskap og landskapselementer, gjenetablering av vegetasjon Utslipp til luft o Utslipp fra fartøyer i installasjonsfasen o Utslipp knyttet til anleggsarbeider på land Utslipp til sjø o Utslipp knyttet til klargjøring og idriftsettelse av rørledninger o Tiltak for å begrense negative virkninger Utslipp til vann (over land) Uhellsutslipp o Sannsynlighet for og konsekvenser av eventuelle lekkasjer og rørbrudd o Tiltak for å hindre lekkasjer og rørbrudd o Tiltak for å hindre søl av drivstoff, smøreoljer mm i anleggsfasen o Tiltak for å oppdage lekkasjer og rørbrudd o Tiltak for å begrense skade dersom søl, lekkasjer eller rørbrudd oppstår Gradering: Open Status: Final Side 25 av 28

Støy o o o Beskrivelse av støykilder Beregning av støynivå ved boliger, friluftsområder og evt. sårbare naturforekomster Støyskjermingstiltak, evt. tidsbegrensninger for støyende arbeid Avfall o o Beskrivelse av kilder for generering av avfall Beskrivelse av planer for håndtering av ulike typer avfall 7.4 Beskrivelse av næringsmessige og samfunnsmessige konsekvenser Anleggs- og installasjonsarbeider vil i kortere periode være til hinder for fiskefartøyer, annen skipstrafikk, samt veitrafikk og annen ferdsel på land. I driftsfasen vil rørledningen kunne legge noen restriksjoner på annen arealbruk. På den annen side vil etablering av rørledningene generere sysselsetting og leveransemuligheter for varer og tjenester i produksjons- og anleggsfasen, samt eiendomsskatt til de berørte kommunene i driftsfasen. Konsekvenser for landbruket o Konsekvenser knyttet til arealbeslag i anleggsfasen o Konsekvenser knyttet til driftsfasen o Tiltak for å redusere negative virkninger Konsekvenser for fiskerier og akvakultur o Konsekvenser av trafikk i installasjonsfasen o Konsekvenser knyttet til arealbeslag o Tiltak for å redusere negative virkninger Konsekvenser i forhold til annen arealbruk og infrastruktur på land o Konsekvenser for boligområder o Sikringssoner o Eventuelle konflikter i forhold til kommune- og reguleringsplaner o Behovet for nye reguleringsplaner/endring av eksisterende o Konsekvenser i forhold til veitrafikk og annen ferdsel Andre samfunnsmessige virkninger o Vare- og tjenesteleveranser o Sysselsettingsvirkninger nasjonalt og regionalt o Eiendomsskatt til kommunene o Industrielle ringvirkninger Gradering: Open Status: Final Side 26 av 28

7.5 Oppfølging Det vil bli gitt en samlet, oppsummerende oversikt over hvilke avbøtende tiltak prosjektet planlegger å gjennomføre, og hvordan disse vil bli fulgt opp. Det vil bli gjort en vurdering av behovet for miljøovervåking, og evt. pekt på hvilke tema som er aktuelle for slik overvåking. Gradering: Open Status: Final Side 27 av 28

8 Referanser Konsekvensutredning for Vestprosess. November 1997 Gassrørledning Kollsnes Mongstad. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning. Juni 2005. Regional konsekvensutredning for Nordsjøen. Desember 2006 Forvaltningsplan for Nordsjøen. Under utarbeidelse Gradering: Open Status: Final Side 28 av 28