Kraftkrise i Hordaland

Transkript

1 Classification: Statoil internal Status: Draft Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? Energiforum, 15. november 2006

2 Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? 2 Trollfeltet og Kollsnesterminalen Strømforbruket og hvorfor det har økt Planene for fremtiden Andre oljerelaterte strømforbrukere i regionen Kraftbalansen i BKK-området Energiverk Mongstad og forholdet til Trollselskapene Gassrøret Kollsnes- Mongstad Oppsummering

3 3 Trollfeltet et gigantisk olje- og gassfelt Olje i Troll Vest: Reserver: 232 MSm 3 Ambisjon: 300 MSm 3 Produsert: Omtrent 159 MSm 3 Gassreserver: Troll Øst: 979 GSm 3 Produsert: omtrent 280 GSm 3 Troll Vest Gassprovins: 317 GSm 3 (ikke vedtatt utbygget) Troll Vest Oljeprovins Troll Vest Gassprovins Troll Øst 3 40

4 Infrastrukturen i Troll-området 4

5 5 Store energimengder ilandføres til Kollsnes Gassproduksjonen fra Troll og Kvitebjørn i 2005: 32.6 GSm 3. Dette representerer en energimengde tilsvarende 360 TWh. Samlet norsk strømproduksjon i 2005: 138 TWh Strømforbruk Troll A og Kollsnes: 1,6 TWh

6 6

7 7 Strømforbruket på Troll A og Kollsnes På Trollfeltet og på Kollsnes brukes strøm i hovedsak til å drive store kompressorer som pumper gass Kollsnes: 6 x 40 MW + 1 x 25 MW Troll A-plattformen. 2 x 40 MW kompressorer Kompresjonsbehovet på Troll A vil øke etter som reservoartrykket synker ytterligere 4 kompressorer er planlagt. Kompresjonsbehovet både på Troll A og Kollsnes vil øke dersom produksjonsraten økes.

8 Utvikling i strømbehovet på Troll A og Kollsnes 1996: Designkapasitet 84 mill. Sm 3 gass/d. Bare 4 av 5 kompressorer i bruk samtidig : Oppgradering og fjerning av flaskehalser i prosessanlegg og eksportrørledninger alle 5 kompressorer i bruk samtidig 2004: Tilknytting av Kvitebjørn-feltet og bygging NGL-anlegg: Boosterkompressor, 25 MW Prekompresjon på Troll A: 2 nye kompressorer 2006: 6. kompressor på Kollsnes 2006: Utstyr med samlet installert effekt på omtrent 350 MW installert

9 9 Hvorfor elektriske drivere? Opprinnelig ble Kollsnes-anlegget og Troll A-plattformen planlagt med gassdrevne kompressorer På Kollsnes ble det tidlig på 1990-tallet bestemt å installere elektriske drivere. Momenter i vurderingen: Rikelig tilgang på elektrisk energi på land Gassturbiner har lav energiutnyttelse Bevissthet om klimautfordringene, muligheter for CO 2 -avgift Prekompresjon Troll A, konseptvalg i 2002: Ny teknologi muliggjorde effektiv kraftoverføring fra land (HVDC light) Gassturbindrift billigst også når vi tok hensyn til forventede CO 2 -avgifter - men antatt å være problematisk, miljømessig og omdømmemessig

10 10 Hvordan er Trolls kraftbehov kommunisert? Utbygging av Troll og Kollsnes har vært behandlet etter reglene i Petroleumsloven. Disse innebærer at det skal utarbeides feltutviklingsplaner (PUD) og konsekvensutredninger (KU) før feltutbygging og ved senere større endringer i utbyggingsplanene. Myndighetene har behandlet utviklingen av Troll og Kollsnei flere omganger: Vedtak om feltutbygging Flytting av prosessanlegget til Kollsnes Utbygging av Kvitebjørn-feltet og ilandføring til Kollsnes Valg av elektrisk drift av kompressorer på Troll A NGL-anlegg på Kollsnes 6. kompressor på Kollsnes Ved alle disse beslutningspunktene er det redegjort for konsekvensene for strømforbruket. Olje- og Energidepartementet har bifalt alle beslutninger om valg av elektriske drivere. Troll Videreutvikling kan gi økt og tidligere effektuttak enn tidligere antatt. Dette vil bli beskrevet i ny PUD og KU for Troll Videreutvikling som vil bli oversendt myndighetene i 2007.

11 11 Nettavtalene med BKK I 1993/94 inngikk BKK og Troll-selskapene avtaler om forsterkning av regionalnettet. Det ble bygget nye linjer fra Fana og Merkesvik til Kollsnes og gjort forsterkninger i regionalnettet bak Merkesvik. Trolls kapasitetsretter i disse linjene er 500 MW (fra Fana) og 250 MW (fra Merkesvik). Kostnadene ved nye linjer og forsterkningstiltakene ble betalt av Trollselskapene. Strømforbruket på Kollsnes/Troll A har vært godt innenfor avtalte kapasitetsgrenser.

12 12 Andre strømforbrukere i regionen Mongstad-raffineriet: 60 MW Sture-terminalen: 30 MW Gjøa-feltet: 40 MW (fra 2010)

13 13 Utbyggingskonseptet for Gjøa-feltet GJØA SEMI RICH GAS/STAB. OIL EXPORT FLAGS km PIPELINE Umbilical Gas 10 Oil 10 Lift gas 6 7 km WELLS GJØA NORTH TORII 16 OD, 60 km PIPELINE Umbilical Gas 12 Oil 12 Lift gas 6 4 km Umbilical Gas km GJØA SOUTH CAMILLA BELINDA EL. POWER FROM MONGSTAD, 100 km GAS OIL FRAM B

14 14 Troll Videreutvikling Troll-selskapene vurderer nå den langsiktige produksjonsstrategien for både olje- og gassreservene i Trollfeltet. Denne planen vil ivareta eiernes ønske om: Økt gassproduksjonskapasitet og akselerert gassproduksjon Ivaretakelse av mulighetene for langsiktig oljeproduksjon Synergier med andre felt og infrastrukturprosjekter Konseptvalg våren 2007 TROLL B TROLL C TROLL A

15 15 Konsepter for økt gassproduksjonskapasitet Nyanlegg og modifikasjoner på Troll A Nytt rikgassrør fra Troll A til Kollsnes Nytt 40 MSm 3 /d prosesstog på Kollsnes Ny eksportkompressor på Kollsnes Nytt gasseksportrør ut av Kollsnes til UK eller kontinentet

16 Total Maximum Power (MW) 16 Kraftforbruk Kollsnes og Troll A - Strømforbruk ved tre alternative løsninger East flex case case Reference case Contractual Year

17 17 Vil forbruket øke ytterligere? Prognosene foran viser planlagt forbruk for Troll A-plattformen og Kollsnes. Kollsnes-prognosen er basert på forbruk knyttet til behandling av gass fra Troll, Kvitebjørn, Visund og Fram. Gassled/Gassco gjennomfører for tiden en kartlegging av behovet for kapasitet på Kollsnes til andre felt. Konklusjonene fra denne kartleggingen vil være klar første halvår 2007.

18 18 Er strømmen tilgjengelig? [GWh] Forbruksutvikling i BKK-området Prognos e Med EVM Ny elektrifisering CO2-fangst Troll Høy Troll Lav Gjøa Dagens produksjonskapasitet Med forventet økning i vindog vannkraf t Mongstad Sture Industri Alminnelig forsyning

19 Energiverk Mongstad (EVM) løsningen? 19 Troll A Kollsnes Strøm til nettet Mongstad Strøm til Troll (via nettet) Strøm til raffineriet Raffineriet 280 MW elektrisitet Kraftvarmeverk Elektrisitet Gass Terminal Ny gassrørledning Turbiner Ca 350 MW varme Gass til Europa Overskuddsgass Virkningsgrad i underkant av 70% økende til 80% på lengre sikt

20 20 Troll-selskapene og Energiverk Mongstad Troll-selskapenes bidrag til EVM: Troll-selskapene leverer gassen Troll-selskapene bygger gassrøret fra Kollsnes til Mongstad Troll-selskapene disponerer ¾ av kapasiteten i EVM for konvertering av gass til elektrisitet og varme, og tar derved en betydelig del av den økonomiske risikoen i prosjektet Uten Troll intet Energiverk på Mongstad

21 Total Maximum Power (MW) 21 Økt energibehov Troll/Kollsnes vs. EVM Produksjon Energiverk Mongstad East flex case case Reference case År

22 22 Ny gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad Diameter: 10 Max trykk: 200 barg 64 km Kostnad: 1 milliard kroner Initiell kapasitet: 1,9 MSm 3 /d Max kapasitet: 6,5 MSm 3 /d Behov EVM: 1,5 Sm 3 /d

23 Energiverk Mongstad CO2-fangst, transport, lagring og verdikjeder 23 Staten og Statoil har som felles mål å etablere CO2-løsninger innen utløpet av 2014 Skaper muligheter betydelig CO2 utslippsreduksjon på Mongstad realisering av CO2-verdikjeder Tromsøflaket Melkøya Halten/Nordland Tampen Tjeldbergodden Troll/ Sleipner Mongstad Kårstø CO2-fangst Mongstad

24 24 Oppsummeringen Gasseksporten fra Troll/Kollsnes av stor betydning Gassproduksjon og eksport krever energi Trollselskapene har søkt å dekke energibehovet på en miljømessig riktig måte Kraftbehovet har vært kommunisert gjennom PUD og KU EVM er et godt bidrag til styrking av energibalansen regionalt Gassrøret åpner nye muligheter, og tar høyde for behov i.f.m. CO 2 - rensing/deponering