Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Transkript

1 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2004 HYDRO Sture

2 Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS GENERELT GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R) UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE Utslippsforhold og utslippsreduksjon...5 Innhold

3 Side 3 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Stureterminalen i Øygarden kommune, Hordaland, er en viktig utskipningshavn for råolje. Terminalen mottar råolje og kondensat fra Oseberg-området og råolje fra Grane feltet gjennom to 28 rør, hhv. fra Oseberg A plattform (115 kilometer)og Grane plattform (212 kilometer). Anlegget omfatter to kaianlegg som kan motta oljetankere på opp til dødvekttonn, og gasstankere. Anlegget består av fem råoljekaverner med en lagerkapasitet på 1 million m3 olje, m3 ballastvann, m3 LPG-mix og m3 slopolje. Slopoljetankene, (2 stk) står på bakken i nordre ende av kaverneområdet. Prosessanlegget på Sture gjenvinner de letteste komponentene fra råoljen og disse blir tatt ut som LPG-mix (Liquefied Petroleum Gases) og nafta. Raffinert råolje og LPG-mix blir lagret i fjellagre og utskipet fra kaien. Det blir også eksportert LPG-mix og nafta fra Sture via rørledningen til Vestprosess til Mongstad. I 2004 skipet Sture ut 23,2 mill m3 råolje og produserte ca tonn LPG-mix. I dag anløper det omtrent 270 tankskip i året. Oljen lagres i 5 underjordiske lagerhaller (kaverner) som opereres under tilnærmet atmosfærisk trykk. Variasjoner i trykket som følge av fylling og tapping av lagrene utjevnes mellom kavernene. Det er bygget en fakkelfri trykkavlasting inn i hele prosessen på terminalen med en såkalt blow-down header som fører eventuelt overtrykk i prosessen til kavernene. Bare ved for høyt totaltrykk åpner en sikkerhetsventil til et fakkelsystem, dette har til dags dato ikke skjedd. Det fakles normalt kun ved vedlikeholdsarbeid som nødvendiggjør gassfri atmosfære. Ballastvannet lagres i en egen kaverne. Kavernen mottar lekkvann og utfelt produsertvann fra oljekavernene, ballastvann fra tankskip og alt vann fra drenerte områder på terminalen. På grunn av overgangen til segregerte ballasttanker er mottak av ballastvann relativt sjelden. Vannet fra ballastvannskavernen pumpes gjennom terminalens renseanlegg før det slippes til sjø. Sture terminalen mottar i dag olje og kondensat fra: Oseberg Feltsenter/Tune Oseberg C Oseberg Øst Oseberg Sør Brage Veslefrikk/Huldra Grane I henhold til Opplysningspliktforskriften og EW inneholder årsrapport for Sture kun kap. 1 og 7 (her kap.2), da kap. 1 beskriver Sture generelt og kap. 7 omfatter blant annet utslipp i 1 Kilde: Hydros nettsider Status

4 Side 4 forbindelse med lagring og lasting som er den aktiviteten på Sture som kommer inn under petroleumslovgivningen og derfor skal rapporteres i hht opplysningspliktforskriften. Sture leverer for den øvrige virksomheten årsrapport for landbasert industri til SFT. Derfor er kapittel 1 og 7 (nmvoc og CH 4 ) de eneste der det er aktuelt med data/feltets status for offshorerapportering til SFT. 1.2 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.1 Følgende utslippstillatelse er gjeldende på Sture Utslippstillatelse Dato NH Referanse Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse NH Midlertidig tillatelse til overskridelse av utslippsgrensen for ammonium til sjø, pålegg om utredning av tiltak for reduksjoner av ammonium samt varsel om utredning av tiltak for oppgradering av ballastvannsrenseanlegget NH Tillatelse til utslipp av emulsjonsbryter EB 857 pga emulsjonsdannelse i rørledning fra Grane NH Midlertidig tillatelse til overskridelse av utslippsgrense til sjø i forbindelse med testing av renseanleggets kapasitet NH Tillatelse til utslipp av SD-4082 på Sture i forbindelse med syrestimulering av brønn G-28 på Grane NH Status

5 Side 5 2 Utslipp til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp till luft er konsistente med faktorer benyttet i rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det er også benyttet OLF standard omregningsfaktorer. 2.1 Utslipp ved lagring og lasting av olje All olje fra Oseberg, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Tune, Brage, og Veslefrikk sendes via Oseberg Feltsenter til Sture i Øygarden kommune der lasting til skip skjer. Olje fra Grane sendes direkte til Sture i Grane Oljerør. Lastingen medfører utslipp til luft, knyttet til avlufting av tankatmosfæren på lasteskipene. Dette gjelder for alle felt som leverer olje til terminalen. Det er installert et gjenvinningsanlegg for nmvoc på terminalen, men for at anlegget skal benyttes må skipene ha en spesiell tilknytningsstuss. Det er fra 1. januar 2003 krav til alle fartøy som anløper Sture terminal om slik tilkoblingsstuss (VRS) Utslippsforhold og utslippsreduksjon Utslipp i forbindelse med lagring og lasting fra Stureterminalen er CH4 og nmvoc i forbindelse med diffuse utslipp og spesielt ved retur av gass fra lasteoperasjoner. Innhold og rater av utslippene vil avhenge av oljens sammensetning, utformingen av fartøyenes lasterom og spesielt hva som har vært om bord i fartøyenes fra tidligere laster. Fartøyenes generatorer vil normalt legge dieseleksos over lasten som inertgass. Disse forholdene vil ha innvirkning på VOC rate gjennom anlegget og VOC innhold i gasstrømmen. Bare direkte målinger kan bekrefte faktisk effektivitet av absorpsjonsprosessen. Inertgassene som slippes ut av VOC absorpsjonskolonnen stammer fra gassen i fartøyets tanker. Lettere komponenter som gasser av fra oljen under lasteprosessen, følge med i denne strømmen. Størstedelen av de letteste komponentene i oljen er allerede skilt ut gjennom LPG prosessen og brenning av naturgass i kjelen som stabiliserer oljen. Metan og VOC innholdet i avgassene er derfor vesentlig redusert i forhold til for eksempel oljedamp fra offshore lasting av råolje. Dette gir også miljøfordeler ved videre behandling og omlasting av oljen i neste omlastingshavn. Det har vist seg at gassreturen fra fartøyene har vært høyere enn det VOC anlegget tidligere har vært designet for. Fem målinger som ble gjennomført ved årsskiftet 2002/2003, viser at anlegget nå har en effektivitet på % for enkeltlaster. Dersom to fartøy laster olje samtidig, vil effektiviteten av anlegget synke noe. Sture regner med en gjennomsnittseffektivitet på 85 %. Av tabell 2.1 fremgår det at gjennomsnittlig gjenvinningsgrad i 2004 var 72%, mot 69% i I løpet av 2005 vil man gjennomføre en del forbedringstiltak for å optimalisere oppetiden samt øke gjenvinningseffektiviteten. Utslipp til luft

6 Side 6 Tabell 2.1 gir en oversikt over fysiske karakteristika for olje/kondensat fra Stureterminalen, med tilhørende utslippsmengder. Tabell 2.1 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder fra lasting (EW Tabell nr 7.2) Type Totalt volum (Sm3) Utslippsfaktor CH4 (kg/sm3) Utslippsfaktor nmvoc (kg/sm3) Utslipp CH4 (tonn) Utslipp nmvoc (tonn) Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak (tonn) Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring Lasting nmvoc Figur 2.1 Utslipp av nmvoc fra lasting av olje ved Stureterminalen VOC-utslipp fra Sture har økt noe som følge av økende utskipning fra terminalen. Utslipp til luft