r s r a p p o r t 2 0 0 6 Å r s r a p p o r t 2 0 0 6

klinikken - Poliklinikken - Forskningsinstituttet - Samlivssenteret - Villa Sana - institutt for sjelesorg r s r a p p o r t 2 0 0 6 Å r s r a p p o r t 2 0 0 6 Å

r s r a p p o r t 2 0 0 6 Å r s r a p p o r t 2 0 0 6 Å

S i d e I n n h o l d S i d e I n n h o l d Kort om Modum Bad 4-7 Styrets beretning Modum Bad Gordon Johnsens stiftelse er en økumenisk, diakonal stiftelse. Siden Modum Bads Nervesanatorium ble etablert i 1957, har virksomheten blitt 7-14 Klinikken 15-16 Poliklinikken utvidet betydelig og består i dag av til sammen fem enheter. Klinikken er et landsdekkende psykiatrisk sykehus for ikke-psykotiske 17-19 Forskningsinstituttet pasienter. I 1995 ble Psykiatrisk Poliklinikk etablert, med behandlingstilbud primært for 20-21 Drypp fra 2006 pasienter fra kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad. 22-24 Samlivssenteret Ved siden av behandling har det i økende grad også blitt satset på forskning, undervisning, utadrettet formidling og forebygging. I 1985 ble Forskningsinstituttet etablert, i 1996 Samlivssenteret og i 1998 Ressurssenteret Villa Sana. 25-26 Ressurssenteret Villa Sana 27-28 Kirke og sjelesorg De samlede ressurser fordeler seg per i dag på 80 prosent behandling, 12 prosent forebygging og 8 prosent forskning og undervisning. 29 Konserter og forestillinger Modum Bad Gordon Johnsens stiftelse har et 30 Minneforelesning og Jubileumsseminar nært samarbeid med Institutt for Sjelesorg, som er organisert som egen stiftelse. 30-32 Publikasjoner De to stiftelsene har hatt felles representantskap, men dette ble nedlagt i 2006. 33-34 Poliklinikk i Oslo 3

o d u m B a d - e n k i l d e t i l l i v M o d u m B a d - e n k i l d e t i l l i v M S t y r e t s b e r e t n i n g M o d u m B a d G o r d o n J o h n s e n s s t i f t e l s e Stiftelsens overordnede mål er å være et nasjonalt ressurssenter for psykisk helse, livskvalitet og samliv. Visjonen er å være en kilde til liv, bygget på en helhetstilnærming, hvor menneskets fysiske, psykiske, kulturelle, sosiale og åndelige ressurser frigjøres og forløses. Hovedoppgaven er behandling av psykiske lidelser, men forskning, formidling og forebygging er også prioriterte oppgaver innen stiftelsens virksomhet. Behandling utvidet virkefelt Utviklingen av behandlingsoppgavene - som virksomheten forøvrig skjer på basis av strategiplanen for 2003-2007. Styret kan konstatere at statusrapportene viser at en beveger seg i riktig retning. Det er gjennomført en prioritering i behandlingstilbud innen Klinikken på områder hvor det er behov for den kapasitet og kompetanse Modum Bad kan tilby. Det er høy kapasitetsutnyttelse, og tallet på behandlede pasienter øker dels som følge av utvidet kapasitet, dels som følge av mer forvern og ettervern, og behandling av pårørende som ledd i et mer helhetlig behandlingstilbud. Den viktigste endring i 2006 var utvidelsen av behandlingskapasiteten fra 117 til 127 plasser, for å gi behandlingstilbud til pasienter med rusmiddelavhengighet sammen med psykiske lidelser. Dette handler om å utvide tilbudet til en pasientgruppe hvor det er mangel på kapasitet og kompetanse. I lys av at utvidelsen ikke ble godkjent av Stortinget før i desember 2005 vil styret fremheve at en langt på vei klarte å gjennomføre utvidelsen med helårsvirkning, og at dette har skjedd på en kostnadseffektiv måte ved omdisponering og tilrettelegging av tilgjengelige lokaler. Inkluderingen av pasienter med rusmisbruk skjedde etter faglig og helsepolitisk tilråding som utvidelse av og integrasjon i eksisterende avdelinger, og ikke som organisering i egen avdeling. Styret har merket seg at det gjenstår et arbeid 4 med å rekruttere kvalifisert personale, utvikle kompetanse og ta inn flere pasienter med rusmiddelavhengighet. I henhold til strategiplanen har en begynt å utvikle forsøk med større innslag av poliklinisk behandling for pasienter som tidligere ble døgnbehandlet, og bryte opp lange behandlingsopphold med hjemmeopphold kombinert med poliklinisk behandling. Styret konstaterer at dette er en løfterik utvikling. Den ordinære poliklinikken har, med basisbevilgning fra Helse Sør formidlet gjennom Ringerike helseforetak, utviklet en god og trygg posisjon som et viktig lokalt helsetilbud. Styret vil fremheve at effektiviteten er høy, uten at det har gått ut over brukertilfredsheten. En imøteser den evaluering av behandlingen som er under oppstart. Forskning og kompetanse forutsetning for Modum Bad Fremtidsrettet utvikling av Modum Bad krever forskning og utvidet kompetanse. Dette er og vil fortsatt være et viktig konkurransefortrinn for virksomheten. Styret har vært opptatt av å skjerme forskningsvirksomheten mot nedskjæringer, og tvert imot øke ressursene gjennom effektivisering av driftsmessige funksjoner. Forskningsinstituttet kan vise til god progresjon i flere doktorgradsprosjekter og andre prosjekter og til en rekke internasjonale publikasjoner og andre publiserte bidrag. En vil særlig fremheve betydningen av nasjonale og internasjonale fagnettverk, og internasjonaliseringen som nå preger flere av behandlingsoppleggene. Styret fremhever videre betydningen av at behandlingen blir evaluert. Det forutsetter et kompetent personale, og arbeidet med kompetanseheving er styrket i 2006.

Forebygging viktig og vanskelig. Samlivsfremmende arbeid har fått betydelig og berettiget oppmerksomhet. Samlivssenteret har bidratt til dette, blant annet gjennom det forskningsbaserte kurstilbudet PREP. Programmet har god effekt, og når forholdsvis bredt ut. Samlivssenteret har også utviklet andre viktige tiltak, ikke minst overfor foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne, og Fortsatt Foreldre et tiltak for at barn ikke skal lide unødig etter samlivsbrudd. Det er gledelig at myndighetene satser mer på samlivsfremmende arbeid enn tidligere. Samtidig må styret konstatere at myndighetene har avsluttet støtten av de store prosjektene til Samlivssenteret, som står overfor en ny og krevende situasjon når det gjelder å etablere økonomisk grunnlag for driften. Virksomheten ved Ressurssenteret Villa Sana har fortsatt i sitt gode spor i 2006. Det er fortsatt stor pågang av sykepleiere til kurs, og jevnt over også betydelig etterspørsel fra legene. Fra starten i 1998 til utløpet av 2005 har over tusen leger vært på kurs eller rådgivning på Villa Sana, og siden 2000 over seks hundre sykepleiere. Aktiviteten har vært høy til tross for langvarig permisjons- og sykefravær i ledelsen ved Villa Sana. Styret vil fremheve, og spesielt takke, personalet ved Villa Sana for å ha strukket seg langt under de krevende vilkår. Avtalene med Den norske lægeforening og Norsk Sykepleierforbund om virksomheten ved Villa Sana går ut i 2007. Evalueringene er imidlertid svært gode, og etter styrets vurdering har Villa Sana vist seg tilliten verdig til et fortsatt konstruktivt og helsefremmende samarbeid på dette området. Det blir også viktig å utvikle nye tilbud ved Villa Sana, et arbeid som har ligget noe nede i 2006, av grunner som er nevnt ovenfor. Kirke og kultur betydningen bekreftes. Visjonen om å være en kilde til liv realiseres ved at Modum Bad er seg bevisst sin diakonale egenart som forankrer menneskesynet i en kristen forståelse som rommer og forener empati, integritet og respekt med faglig utvikling og kompetanse. Styret fremhever også verdien av at Modum Bad fortsetter å utvikle og til-rettelegge den samlede virksomheten slik at en ivaretar grunnleggende menneskelige og estetiske verdier og gir rom for kulturell og fysisk utfoldelse. Styret ser det som svært viktig at pasienterfaringer tillegges stor vekt, som kilde til kunnskap for den utvikling og forankring som alltid må prege en institusjon som Modum Bad. I denne sammenheng viser en til den nylig gjennomført undersøkelse, som dokumenterer betydningen av sjelesorg og Olavskirken som integrert del av Modum Bads egenart. Styret fremhever også de initiativ som er tatt til samarbeid mellom diakonale institusjoner for å styrke egenart og løse utfordringer. Personale og økonomi - hardt arbeid, gode tall Styret vil berømme personalet for stor innsats, og har merket seg den konstruktive medvirkningen i krevende omstillingsprosesser knyttet til strategi og struktur, derunder den tiltagende åpenheten for å integrere rusavhengige pasienter. Undersøkelser vitner om godt arbeidsmiljø, men der er utfordringer, og styret imøteser ny arbeidsmiljøundersøkelse i 2007. Undersøkelsen kan bidra til å belyse hvorfor langtidssykefraværet har økt i 2006 i forhold til 2005. Samtidig kan den få frem andre arbeidsmiljøutfordringer på Modum Bad, som det er nødvendig å sette fokus på. Styret vurderer stiftelsens økonomiske resultat i 2006 som meget tilfredsstillende. Dette gjelder særlig Klinikken, som har et merkbart overskudd. Samlivssenteret Bak fra venstre: Bjørn Øyvind Fjeld, Øivind Ekeberg, Idar Magne Holme og Gunnar Breivik. Foran fra venstre: Arnhild Steinsland, Randi Ramstad, Marie Aakre, Anne Grethe Klunderud og Ole Johan Sandvand. 5

har underskudd, og står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å utvikle nye målgrupper og finansieringskilder. De øvrige virksomhetene har overskudd eller balanse. Pensjonskostnadene er lite forutsigbare, og vil fortsatt være en utfordring. Det bidrar imidlertid positivt at Modum Bad vil kunne få del i den tilleggsbevilgning som Stortinget i 2007 har bevilget til sykehusene, derunder de ideelle private institusjonene. Utfordringer Den dominerende utfordring i 2007 er knyttet til omleggingen av finansieringen av Modum Bads hovedvirksomhet, Klinikken. Stortinget vedtok i 2006 at finansieringen av Modum Bad over egen post på statsbudsjettet skulle opphøre, og overtas av Helse Sør på vegne av alle de regionale helseforetakene. Omleggingen var varslet og skjedde etter en konstruktiv dialog med Sosial- og helsedirektoratet, som fremhevet betydningen av å opprettholde og videreutvikle Modum Bad som et unikt behandlings- og forskningssted innenfor forutsigbare rammer. Styret har konstatert at avtalen med Helse Sør ivaretar dette. Styret er likevel sterkt opptatt av de utfordringer som ligger i å opprettholde og videreutvikle det særpreg og den spesielle posisjon Modum Bad har innenfor et regionalisert og foretaksbasert sykehusvesen, som besitter både budsjetter og bestillerfunksjon for befolkningens helsebehov. Modum Bads svar på dette må være å møte den skjerpede konkurransen med faglig kvalitet og kompetanse, kostnadseffektivitet og lydhørhet for bestillernes forventninger, samtidig som vi aktivt markedsfører det vi står og går for. Det er grunn til å tro at det vil kunne være et fruktbart sammenfall av interesser når det gjelder å utvikle den polikliniske innsatsen på Modum Bads spesialfelter, delvis forskyve ressursinnsatsen i samsvar med dette fra døgnbehandling til poliklinisk behandling og etablere dette på nye steder det mest aktuelle er Oslo hvor Modum Bad har et godt egnet sted. Modum Bad Gordon Johnsens stiftelse (1000 kr) Hovedtall driftsregnskapet Klinikken Øvrig virksomhet Driftsinntekter: Kurpenger 107.521 - Tilskudd og refusjoner 500 17.211 Poliklinisk virksomhet 362 2.226 Salgs- og leieinntekter 4.057 14.822 Sum driftsinntekter 112.440 34.259 Driftskostnader: Lønn og andre personalkostnader 83.328 18.856 Overføring til Forskningsinstituttet 2.989 711 Inventar/utstyr 1.117 743 Vedlikehold 2.408 1.079 Kjøp av tjenester 1.899 3.071 Øvrige driftskostnader 14.403 5.854 Ordinære avskrivninger 2.594 1.030 Sum driftskostnader 108.738 31.344 Driftsresultat 3.702 2.915 Netto finansposter -1.465-563 Årets resultat 2.237 2.352 Netto avsetninger - -1.188 Balanse (1000 kr) Anleggsmidler 90.358 Omløpsmidler 20.183 Sum eiendeler 110.541 Egenkapital 21.333 Avsetninger 14.785 Langsiktig gjeld 52.530 Kortsiktig gjeld 21.893 Sum gjeld og egenkapital 110.541 Overskudd 2.237 1.164 Modum Bad, 15. mars 2007 Bjørn Øyvind Fjeld styremedlem Øivind Ekeberg styremedlem Idar Magne Holme nestleder Gunnar Brevik leder Arnhild Steinsland ansattrepresentant Randi Ramstad ansattrepresentant Marie Aakre styremedlem Anne Grethe Klunderud styremedlem Ole Johan Sandvand direktør

7

K l i n i k k e K l i n i k k e nn Modum Bad Klinikken ble opprettet i 1957 (den gang som Modum Bads Nervesanatorium). Klinikken er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser med 127 behandlingsplasser, fordelt på seks avdelinger. Behandlingsområdene er alvorlige samlivsproblemer (Familieavdelingen), angstlidelser, spiseforstyrrelser, følgetilstander etter seksuelle overgrep og andre traumer, visse depressive lidelser, eksistensielle spørsmål og i noen tilfeller second opinion - vurderinger. Vi legger vekt på å være del av et behandlingsnettverk og tilstreber et nært samarbeid med innsøkende instanser. Klinikken tar kun imot pasienter til frivillig innleggelse. Driften var i 2006 finansiert ved 80 prosent direkte tilskudd over Statsbudsjettet, mens det enkelte helseforetak dekket de siste 20 prosentene. Det var i 2006 ordinær drift på alle avdelinger på tross av relativt mange vakanser. Dette var mulig takket være stor innsats fra alle ansatte. Året var ellers preget av utvidelsen i forbindelse med etablering av tilbud om integrert rusbehandling. På statsbudsjettet for 2005 og 2006 fikk Modum Bad økte midler til et nytt behandlingstiltak innen psykiatri og rus. For 2006 ble det inngått avtale om ti nye behandlingsplasser. Da var det allerede høsten 2005 tilsatt fagpersoner og tatt inn noen pasienter innenfor rammen av bevilgede midler til prosjektet i 2005. Betingelsen for bevilgningen var at rusbehandling skulle integreres i øvrig behandling. Prosjektorganisering fortsatte ut året 2006, og behandlingstilbudet har vært organisert etter en matrisemodell på tvers av avdelingene. Forskningsleder Egil Martinsen har ledet prosjektet, for å styrke prosessen med fagutvikling innenfor et nytt felt for Modum Bad. Psykiater Torbjørn Tvedten har vært ekstern veileder. Prosjektperioden ble avsluttet ved utgangen av 2006. Faggruppen for rus og avhengighet opprettholdes for å ivareta fagutviklingen på tvers av avdelingene, og Tvedten fortsetter som ekstern veileder. Sluttrapporten fra prosjektperioden konkluderer med at det generelle kunnskapsnivået om rus og avhengighet har økt. Videre avdekkes det mer rusproblematikk hos pasientene som er henvist. Det innebærer sannsynligvis at pasienter, som har problemer med rus og avhengighet, får et bedre og mer helhetlig tilbud. 8 Kvalitetsstyring Oppbyggingen og utviklingen av et helhetlig kvalitetsstyringssystem bygger på Kvalitetsstrategi for Modum Bad 2006-2008. Fra 1. okt. 2006 ble Prosessutvikling A/S koblet inn for å få tilpasset kvalitetssystemet til ISO-standard. Modum Bad regner med å bli ISO-sertifisert i 2007. Kvalitetsarbeidet ledes av kvalitetskoordinator Håkon Skagen. Kompetansekoordinator Fra 1. august ble det opprettet ny stilling som kompetansekoordinator ved Modum Bad. I samarbeid med ledelsen skal kompetansekoordinator ha ansvar for å planlegge og iverksette kompetanseplanarbeid for virksomheten, og å koordinere tiltak som følger av planarbeidet. Målet er at en langsiktig kompetanseplan for neste strategiplanperiode skal være klar til 1. januar 2008, og at opplæringsplan for Modum Bad for det kommende året er ferdig utarbeidet til samme tidspunkt. Til stillingen ligger også ansvaret for å koordinere og tilrettelegge hospitering, praksisopphold for studenter og studiebesøk. Modum Bad mottar mange henvendelser om dette, og personalet i de ulike avdelingene i Klinikken gjør en betydelig innsats i forhold til utdanning og opplæring av helsepersonell fra hele landet. Strategiplanen oppfølging I strategiplanen for 2003-2007 inngår plan om etablering av spesialistpoliklinikk. I 2003 ble arbeidet fram

mot dette startet opp i samarbeid mellom Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi og vår egen poliklinikk. Formålet med en slik poliklinikk er forbedring av ettervernet for de pasientene det er vanskelig å etablere oppfølging for lokalt. Det ble i 2005 gjort henvendelser både til Helse Sør og Helse Øst i håp om å sikre en grunnfinansiering av tiltaket, uten at vi lyktes med det. I tillegg til Traumeavdelingen er det særlig Spiseavdelingen som ser behovet for dette tilbudet til sine pasienter. I 2006 tok Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiske stress (NKVTS) kontakt med oss med ønske om et samarbeid innenfor traumefeltet, både innenfor klinisk arbeid og forskning.kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har også tatt initiativ til møter for ulike instanser innenfor traumefeltet i Oslo. PASIENTBEHANDLING Stor søknadspågang Vi har stabil og stor søkning fra alle helseregioner med overrepresentasjon fra Helse Sør og Helse Nord i forhold til andel av befolkningen i disse regionene. Fordelingen mellom helseregionene har holdt seg stabil de siste ti årene. Behandlede pasienter Regionsfordeling Regionenes andel av totalbefolkningen Helseregion 2006 Øst 31,85% 36% Sør 27,4% 20% Vest 16,1% 20% Midt 10,3% 14% Nord 14,4% 10% Modum Bad ønsker primært å være en spesialisert institusjon for psykoterapi innenfor avgrensede områder, der spesialisthelsetjenesten lokalt ikke har tilfredsstillende tilbud i alle deler av landet. Likevel kommer mer enn 50 prosent av henvisningene fra fastleger. Liggedøgnsstatistikk Statistikken ble lagt om fra tidligere år f.o.m. 2005. Hensikten er at tallene skal gi reelt uttrykk for pasientflyt og liggetider. I 2006 var gjennomsnittlig liggetid ved ordinære innleggelser er 69,4 dager. (75,1 i 2005). Denne reduksjonen i liggetid skyldes to faktorer: Ukesprogrammet i Avdeling for spiseforstyrrelser og økt antall innleggelser i Avdeling for korttids dynamisk psykoterapi. Gjennomsnitlig liggetid pr. avdeling Avdeling Ord.opph. FV-opph. EV-opph. Pårørende Totalt pr. avd. Traume 77,5 2,5 4,5 4,3 21,1 Angst 77,8 2,0 4,7 4,7 18,7 Spis 69,3 3,0 4,3 3,8 16,5 Korttid 46,3 2,2 4,6 4,6 25,8 Vita 98,8 2,4 5,0 4,0 28,4 Familie 68,0 0 0 9,3 65,6 Gjennomsn. tot. 69,4 26,8 Antall opphold pr. avdeling 2006 Avdeling Ord.opphold FV-opphold EV-opphold Pårørende Totalt ant. opph. Midl.utskrevet Totalt utskrevne Traume 79 73 64 120 336 25 361 Angst 63 97 40 105 305 17 322 Spis * 64 51 106 111 332 6 338 Korttid 101 13 30 53 197 8 205 Vita 48 59 42 35 184 0 184 Familie 189 0 0 8 197 24 221 Sum 544 293 282 432 1551 80** 1631 Sum 2005 (482) (1391) *Spiseavdelingens Ukesprogram: Første uke blir registrert som ordinært opphold, påfølgende uker som EV-opphold. ** Herav 72 utskr. til ferie 9

Diagnoser Klinikken 2006 Diagnose Kode Kvinner Menn Totalt Misbruk/avhengighet av rusmidler F100-132 2 2 4 Bipolar lidelse F300-319 12 10 22 Depressiv episode F320-323 50 36 86 Tilbakevendende depressiv lidelse F330-334 101 49 150 Dystymi F341 21 11 32 Agorafobi med og uten panikk F400 og F410 49 15 64 Sosiale fobier F401 64 41 105 Generalisert angstlidelse F411 11 9 20 Tvangslidelse F420-428 9 2 11 Posttraumatisk stresslidelse F431 120 22 142 Tilpasningsforstyrrelser F432-439 25 10 35 Dissosiativ lidelse F447-449 25 4 29 Somatoform lidelse F450-453 3 4 7 Anorexia nervosa F500,501/509 64 1 65 Bulimia nervosa F502-503 151 1 152 Personlighetsforstyrrelse F600-610 11 6 17 Vedvarende pers.h.forandr. etter katastrofale livshendelser F620 5 5 Adferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsårene F800-99 6 11 17 Familie- og parbehandling Z004-639 55 70 125 Pårørende Z710 201 219 420 Andre diagnoser 36 7 43 Sum 2005 1021 530 1551 Diagnoser Det er en økning i antall PTSD- diagnoser hovedsakelig grunnet PTSD-prosjektet i angstavd. For øvrig er diagnosefordeling tilnærmet uendret: Angstlidelsene inkl. PTSD utgjør ca.45 prosent av stilte diagnoser ( herav PTSD 20 prosent). Affektive lidelser utgjør omkring 30 prosent, mens spiseforstyrrelser er 20 prosent av diagnosene. Belastningene er sammensatte og fordrer et behandlingstilbud tilpasset den enkelte familie. Fokus på barnas situasjon og individuelle belastninger er sentralt, også med tanke på et sekundærforebyggende perspektiv. Dette året har flere medarbeidere deltatt i utdanning rettet mot barneperspektivet, samt fokus på utvikling av foreldrekompetanse. FAMILIEAVDELINGEN Familieavdelingen tilbyr behandling for par og familier med alvorlige relasjons- og samlivsproblemer. Belastningene har vært store og langvarige, eller problemer kan være utløst av kriser og traumer som rammer hele familiesystemet. Parene har i gjennomsnitt vært gift/ samboere i 15 år. Innleggelsestiden er vanligvis seks eller tolv uker. Avdelingen har egen skole og observasjons- og behandlingsbarnehage. Avdelingen har også tilbud til par i fire-seks ukers behandlingsopplegg. 75,8 prosent av de voksne fyller kriteriene for psykiatrisk diagnose, hovedsakelig innenfor områdene affektive lidelser, nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser, samt personlighets- og atferdsforstyrrelser. 10 Avdelingen har hatt faglig utveksling med andre institusjoner. Blant annet arrangert kurs for helsepersonell i møte med familier som rammes av livstruende sykdom/kreft, sammen med Ullevål Universitetssykehus. Vi har etablert kontakt med Familiepoliklinikken i Kristiansand. Avdelingen har tatt i mot flere besøksgrupper og hospitanter enn tidligere. Videre har Familieavdelingen deltatt i prosjektet i forhold til behandling av pasienter med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. Samlivsprogrammet PREP er innført som en del av det pedagogiske programmet i form av to-dagers kurs for parene. I tillegg brukes deler av programmet i de enkelte par- og familiesamtaler.

Avdelingens forskningsprosjekt for å evaluere og videreutvikle behandlingen, følges opp av klinisk sosionom Terje Tilden gjennom hans doktorgradsarbeid. Avdelingen har presentert virksomheten gjennom artikler og foredrag, også internasjonalt. Familieavdelingen har 36 behandlingsplasser og 29 ansatte i 23,6 årsverk. Avdelingsleder: Psykologspesialist Bente Barstad AVDELING FOR ANGSTLIDELSER Avdeling for angstlidelser behandler et bredt spekter av angstlidelser og videreutvikler et spesialisert tilbud til personer med posttraumatisk stresslidelse etter uforutsett, skremmende eller livstruende hendelse i voksen alder (prosjekt PTSD). Angstbehandlingen er intensiv, uten bruk av psykofarmaka, og foregår i lukkede grupper etter fasespesifikk kognitiv modell med varighet ca 12 uker. Avdelingen har siste året styrket tverrfagligheten med ansettelser av både lege og annet med kompetanse fra rus og avhengighet. Avdelingens forsterkede internat, som er ubemannet kveld, natt og i helg, fungerer bra med beredskapstjenester fra Klinikken. Avdelingens ansatte har ansvar for individuelle- og ulike gruppebehandlingstilbud. Grunnet økende pågang og behandling av søknader, er avdelingens kvalitetsmål innfridd om hensiktsmessig sammensetting av pasientgruppene etter symptomlidelsene. Pasientrekrutteringen skjer med innleggelse til forvernsopphold i grupper. Forvernets hensikt er en vurdering fra pasient, innsøkende instans og avdelingen om den kognitive terapiform er egnet tilbud for den enkelte pasient, og i å sikre tilbakemelding til lokalt behandlingsapparat om nødvendige tiltak før innleggelse. Ett år etter ordinært opphold innkalles pasientgruppen til ettervern. Pårørende innkalles til gruppeopphold under det ordinære behandlingsoppholdet. Høydepunktene i 2006, Kvalitetssikring og kompetanseutvikling: Avdelingen har evaluert og videreutviklet avdelingens basismodell i det kognitive gruppeprogrammet. Basisprogrammet tilpasses nye grupper forut for innleggelse, etter aktuelle symptomlidelser. Avdelingen har også videreutviklet skriftlig dokumentasjon om behandlingsforløpet, som deles ut til pasientene ved innleggelse. Videre har avdelingen revidert informasjon og undervisning, både innhold og bruk av psykoedukative metoder til pasienter og pårørende. Avdelingens Årshjul er en skjematisk framstilling av forutsigbare hendelser med viktige datoer. Avdelingen har valgt å innkalle pasientgrupper til ulike tider, slik at pasientene i internatet Villa Nora til enhver tid er sammensatt av en senior- og en juniorgruppe. Dynamikken mellom pasientgruppene brukes i behandlingsforløpet. Videre har seniorgruppen ansvar for å videreføre informasjon til juniorgruppen om Modum Bad, om internatet Villa Nora og om brukerrepresentasjon i ulike utvalg, slik at kontinuiteten gis beste vilkår. Seniorgruppen gir også en motiverende stimulans for nyankomne juniorpasienter. Avdelingen har 16 behandlingsplasser og 16 ansatte i 14,6 årsverk. Avdelingsleder: Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, Jorun Rosmer. Humor, lek og galskap var alle ingredienser på seminaret om fysisk aktivitet som ble holdt i august. 11

AVDELING FOR TRAUMEBEHANDLING OG INTERPERSONLIG TERAPI Avdelingen har to ulike behandlingstilbud. Målgruppen for traumegruppene er personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barne- og ungdomsår. Diagnostisk vil disse pasientene tilhøre kategoriene PTSD/dissosiative lidelser. Behandlingsmodellen er utviklet av den nederlandske psykolog og forsker Ellert R.S. Nijenhuis og kolleger. Avdelingen har avtale med Ellert Nijenhuis om et treårig utdanningsprogram for traumebehandling fra 2006-2008. I 2006 har vi hatt tre seminarer à to dager. I Turgruppa behandles pasienter med sosial fobi og depresjon vekselvis. Behandlingsmodellen er gruppebasert interpersonlig terapi, IPT-G. En studie utført i perioden 2002-2004 viser foreløpig god effekt av behandlingen for pasienter med sosial fobi. Både traumeteamene og Tur-teamet driver utstrakt veilednings- og undervisningsvirksomhet utad. Fra august 2006 har vi startet med poliklinisk virksomhet i E. Sundts gt i Oslo. ( Se avsnitt om Spesialistpoliklinikken ). Avdelingen har 24 behandlingsplasser og 36 ansatte i 27,3 årsverk. Konstituert avdelingsleder til 06.08.06: Psykiatrisk sykepleier Liv Ellefsen. Avdelingsleder fra 07.08.06; Psykiater Tone Skjerven. AVDELING FOR SPISEFORSTYRRELSER I løpet av 2006 har det vært stor pågang med søknader, og en periode måtte søknader avvises pga svært lang ventetid. Rekruttering av spesialister har vært en stor utfordring, som har medført at en psykiaterstilling har vært ubesatt. Overgangen for pasientene fra rutinene og tryggheten i avdelingen til hjemmesituasjonen etter utskrivelsen er svært krevende. For å gjøre overgangen enklere har flere av pasientenes behandlere siste året kommet til samarbeidsmøter på avdelingen. Mange av pasientene blir tilbudt en ukes reinnleggelse noen uker etter utskrivelsen. Avdelingen har gode erfaringer med dette tilbudet. Ukesprogrammet der pasientene er innlagt én uke pr. måned over 6 måneder fortsetter, og er en ny interessant behandlingsmodell. Huset på haugen, et eget hus, ca. 100 meter fra hovedbygningen, har blitt et viktig tilskudd til avdelingen for den praktiske gjennomføringen av ukesprogrammet, og nå også til bruk for kortere ettervernsopphold. Avdelingen har vært engasjert i datainnsamling for doktorgradsstudien om fysisk trening og spiseforstyrrelser. Studien har medført viktige diskusjoner og en økt bevissthet på dette tilleggsproblemet, som flere av pasientene sliter med. AVDELING FOR KORTTIDS DYNAMISK PSYKOTERAPI Pasientene i denne avdelingen har noe varierende symptomatologi, men affektive lidelser er til stede hos nesten samtlige. Pasienter som i tillegg til sin psykiske lidelse også har problemer knyttet til rus- eller medikamentavhengighet har i økende grad blitt tatt inn til behandling. Minst 50 prosent av pasientene er helsepersonell. Professor Leigh McCullough ved Harvard Medical School, Boston, var tilknyttet avdelingen for konsultasjon og veiledning i seks uker i 2005. Hun er tilbake for en tre mndr. periode vinter/vår 07. Hennes såkalte affektfobimodell er en aktiv og fokusert form for terapi, som vi opplever nyttig i en korttidsavdeling med behandlingstid seks til ti uker. Med den nokså sammensatte pasientgruppa vi har, er det også nødvendig å ha tilfang til bredde hva gjelder terapeutiske metoder og innfallsvinkler, noe vi hele tiden tilstreber i vår fagutvikling. Gode relasjoner er viktig for vår psykiske helse. Turgruppas utflukter hver onsdag er derfor viktig og god trening. 12 Nytt i 2006 er at vi har fått stilling for nevropsykolog, som skal være knyttet til vår avdeling, men for øvrig betjene hele sykehuset mht utredninger. Vi ser det som nødvendig å få økt vår bemanning noe, både pga den ekstra arbeidsmengden ved høy sirkulasjonen av pasienter, behov for å kunne arbeide mer utadrettet, samt kunne ha en liten buffer

i forhold til sykemeldinger/vakanser. Særlig på terapeutsiden er dette kritisk. Avdelingen har 16 behandlingsplasser og 15 ansatte i 12.9 årsverk. Avdelingsleder er psykologspesialist Kåre Thornes VITAAVDELINGEN Vitaavdelingen er en internatavdeling som gir tilbud til mennesker som sliter med en psykisk lidelse, der eksistensielle og- eller religiøse erfaringer er en del av problematikken. De fleste sliter med depresjoner, angst, utbrennningssymptomer og smertefulle livserfaringer. Avdelingen har 16 plasser, fordelt på to grupper à åtte pasienter som er innlagt i ca 13 uker. Behandlingen er gruppebasert og fokuserer mye på grunnleggende livstemaer som mening, frihet, ansvar, skyld, skam, tro og tvil. Viktig er bearbeiding av egen livshistorie og de viktige meningsbærende relasjonene, inkludert Gudsforholdet. Gjennom gruppeterapi får en også muligheten til å få synliggjort og bearbeidet lite hensiktsmessige livsmønstre. Forskning har blitt forsinket pga sykdom, men det planlegges nye forskningsprosjekt knyttet til arbeidet på avdelingen. Avdelingen har 16 behandlingsplasser og 11 ansatte i 9,9 årsverk. Avdelingsleder er psykiater Øystein Bakkevig. Vårin Sofie koser seg på pappa, Terje R. Johansens fang på Modum Bad dagen Vikartjenesten dekker behovet ved sykefravær, ferie/ permisjoner og ekstrabehov etc. særlig på kveld, natt og helg. Laboratoriet sørger for nødvendige ordinære prøver til behandlingsavdelingene. Helsesport/aktivitetstjenesten ivaretar den enkelte avdelings behov for idrettsfaglig personell. Modum Bad ser på fysisk aktivitet som en sentral del av behandlingstilbudet, og er integrert i behandlingsmodellene på alle avdelinger. Avdelingen har egen hesteansvarlig for Modum Bads fire hester, som fungerer både som et fritidstilbud, og som en del av det terapeutiske behandlingstilbudet på flere avdelinger. Avdelingen har 20 ansatte i 11,8 årsverk Avdelingsleder er psykiatrisk sykepleier Håkon Skagen. FELLESAVDELINGEN Fra 01.08.2006 ble Klinikksjefens kontor tilført nye arbeidsoppgaver. I den forbindelse ble øvrige oppgaver gjennomgått og reorganisert. Fellesavdelingen har ansvar for oppgaver som går på tvers av behandlingsavdelingene og tjenester som benyttes i alle avdelinger. Kveld-/nattjenesten dekker store deler av døgnet, fra kl. 15.30 til 07.30, og er en beredskapstjeneste som i tillegg til søvnhygiene skal håndtere generelle og akutte somatiske og psykiatriske oppgaver. Tjenesten er sentral som bemanningsberedskap, brannberedskap og i somatisk akuttberedskap. 13 SPESIALISTPOLIKLINIKKEN Avdeling for traumebehandling og IPT har startet poliklinisk virksomhet i Eil.Sundtsgt. i Oslo fra august 2006, bemannet med 50 prosent psykologstilling. Virksomheten er foreløpig begrenset til ettervern for pasienter som har vært innlagt i traumegruppene. Det arbeides med å utvide tilbudet til også å kunne omfatte pasienter som ikke har vært innlagt på Modum Bad. En vesentlig del av spesialistpoliklinikkens virksomhet skjer på Modum Bad. Antall behandlede pasienter (2005 i parentes): 35 (20). Antall konsultasjoner: 581 (294).

14

o l i k l i n i k k e n P o l i k l i n i k k e n P Psykiatrisk Poliklinikk ved Modum Bad ble etablert i 1995. Den drives i henhold til avtale med Helse Sør, med driftstilskudd kanalisert gjennom Ringerike Helseforetak. Poliklinikken tar imot pasienter med alle typer psykiske lidelser til diagnostisk vurdering og behandling. Opptaksområdet er kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad, som har til sammen 18.500 innbyggere. I noen grad tas det også imot pasienter fra andre kommuner. Pasientens fastlege eller annen instans henviser til Poliklinikken, og henvisningene behandles ukentlig i tverrfaglig team. Pasienten tas inn til vurderingssamtale innen èn måned. På bakgrunn av denne blir det avgjort hvilket behandlingstilbud som gis, og prioritert i forhold til Pasientrettighetsloven. Poliklinikken har halv-øyeblikkelig hjelp-funksjon, det vil si at pasienter i krisetilfeller kan tas imot til vurdering og behandling i løpet av to-tre dager. 2006 har vært et godt og jevnt arbeidsår, uten store endringer. Antall konsultasjoner og antall behandlede pasienter er i samsvar med målsetting, tross permisjoner. Vi har prioritert forholdsvis strengt i henhold til Pasientrettighetsloven, og har nådd målet om ytterligere reduksjon av ventetid. På slutten av året står kun tre på venteliste. Henvisende instans har ved avslag fått råd om andre behandlingsalternativ. Deltagelse i ulike samarbeidsfora har økt. Evaluering av behandlingen I midtveisevalueringen av Strategiplanen 2003-2007, ble viktigheten av å finne en måte å evaluere behandlingen på understreket. Vi startet opp 01.01.06. Etter modifisert modell fra Klinikken, skulle alle pasienter fylle ut symptomskåringsskjema (SCL-90) og funksjon/problemkartlegging (CORE-OM) ved oppstart og avslutning av behandling. Det viste seg vanskelig å få gjennomført skåring ved avslutning av behandling, og CORE-OM fungerte ikke som håpet. Det planlegges å starte opp med OQ-45 i stedet, med regelmessige skåringer gjennom hele behandlingsperioden. Medisinstudenter i praksis Poliklinikken hadde i samarbeid med Klinikken to medisinstudenter i praksis høsten-06. På tross av svært kort praksisperiode (tre uker), fikk de et rimelig nyttig innblikk i vurdering, diagnostisering og behandling ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk, i tillegg til noe innføring i gruppebasert kognitiv angstbehandling ved innleggelse. 15 Gruppebehandling Det er blitt drevet tre samtalegrupper i Poliklinikkens regi i løpet av året. Hver av dem har åtte deltakere med ulik problematikk. Gruppene møtes èn gang ukentlig på ettermiddags-/kveldstid. Samarbeidspartnere Poliklinikken har hatt kontakt og samarbeid med fastleger, de Psykiatriske team i kommunene, NAV-Trygd, NAV-Arbeid, Sosialkontor, Barnevern, Pleie- og omsorgstjenesten, Bedriftshelsetjenesten, Frisklivssentralen, Psykiatrisk avdeling Sykehuset Buskerud HF og DPS Ringerike. Poliklinikkens overleger deltar i nyopprettet bakvaktsordning for døgnavdelingene på Røyse og Ål. Veiledningsgruppe for primærleger er videreført, med stabilt og engasjert oppmøte fra legene i Modum. Likeledes er veiledningsgruppe for Psykiatrisk team i de tre kommunene videreført med møte hver 14. dag. Medarbeidere Poliklinikken ledes av overlege Ingunn Amble. Enheten er ved utgangen av året bemannet med psykologspesialist, psykolog, to leger i spesialisering som deler èn stilling, klinisk sosionom, to psykiatriske sykepleiere i halvannen stilling, samt tre sekretærer i 2,4 stillinger. Arbeidsmiljøet er preget av høy aktivitet, faglig engasjement, humor og trivsel. En av terapeutene går i psykoterapiutdanning, en annen har påbegynt innføringskurs i kognitiv terapi i løpet av året.

Tanker fremover 1. Poliklinikken vil sannsynligvis innbefattes med Klinikken i rammeavtale med Helse Sør. Det skal utarbeides drifts- og ytelses-avtale med Ringerike HF. 2. Det strukturerte kliniske intervjuet MINI skal innføres som rutine ved alle vurderinger. 3. Fokus på Barn av psykisk syke. a. Barnas situasjon skal kartlegges og fokuseres strukturert i utredning og behandling. b. I samarbeid med Samlivssenteret planlegges oppstart av gruppetilbud med utgangspunkt i prosjektet Fortsatt Foreldre (foreldresamar beid etter samlivsbrudd). 4. Bredere gruppetilbud planlegges. Dette vil bl.a. si kognitiv angstgruppe. 5. Arbeide videre for praktisk gjennomførbar, kvalitativt god, meningsfull og nyttig evaluering av behandlingen. Poliklinikken Hovedtall driftsregnskapet (1000 kr) Driftsinntekter: Tilskudd og refusjoner 3.850 Poliklinisk virksomhet 2.226 Sum driftsinntekter 6.076 Driftskostnader: Lønn og andre personalkostnader 4.694 Inventar og utstyr 368 Kjøp av tjenester 174 Øvrige driftskostnader 539 Sum driftskostnader 5.775 Årets resultat 301 Netto avsetninger - Overskudd 301 Statistikk Poliklinikken Diagnoser- Poliklinikken 2005 2006 Diagnose Kode Antall henvisninger 334 286 Antall pasienter i behandling 434 456 Konsultasjoner Vurderingssamtaler 197 175 Individualtimer 3165 3278 Parsamtaler 14 48 Familiesamtaler/flertimer 15 25 Samarbeidsmøter 17 37 Telefonkonsultasjoner 161 519 Legeerklæringer/trygdeerklæringer 73 104 Sum antall konsultasjoner 3391 4186 Ikke møtt-timer Uteblitt/avbestilt/flyttet time 961 917 Gruppesamlinger i alt (tre grupper med 7-8 pasienter i hver gruppe) 146 110 Konsultasjoner fordelt pr. kommune 2005 2006 Modum 73 % 73 % Sigdal 11 % 10 % Krødsherad 3 % 4 % Andre 13 % 13 % Aldersfordeling 2005 2006 18-29 23 % 26 % 30-39 32 % 34 % 40 49 26 % 22 % 50-59 15 % 14 % Over 60 4 % 4 % Kjønnsfordeling 2005 2006 Menn 37 % 39 % Kvinner 63 % 61 % Sum antall konsultasjoner er adskillig høyere i 2006 enn i 2005 bl.a. fordi samarbeidsmøter, telefonkonsultasjoner og legeerklæringer nå er definert som konsultasjoner. 16 Andre diagnoser 16 Misbruk/avhengighet av rusmidler F100-132 6 Schizofreni F200-206 14 Psykoser F220-233 7 Schizoaffektiv lidelse F251-252 3 Bipolar affektiv lidelse F313-316 15 Depressiv episode F320-329 56 Tilbakevendende depressiv lidelse F330-339 91 Dystymi F341 4 Sosiale fobier F402 24 Andre angstlidelser F400-419 55 Tvangslidelse F420-422 7 PTSD/belastningslidelse F430-439 83 Somatoform lidelse F450-454 3 Spiseforstyrrelse F501-503 9 Personlighetsforstyrrelse F600-688 18 Forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet/adhd F900-989 45 I alt 456 Oversikten viser kun pasientenes hoveddiagnose. Mange vil ha flere lidelser samtidig, som at man f.eks kan ha rusproblematikk i kombinasjon med en angstlidelse. Det forholdsvis høye antallet ADHD pasienter gjenspeiler at selv om mye av utredning og behandling besørges av fastlegene, må diagnosen verifiseres i spesialisthelsetjenesten hvor også medikamentell behandling startes opp.

o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t F Forskningsinstituttet ble etablert i 1985. Instituttets overordnede målsetting er behandlingsforskning, med sikte på å utvikle og forbedre behandlingsopplegg ved Modum Bad, forskning i grensefeltet mellom psykiatri og sjelesorg, samt å generere kunnskap som er gyldig og nyttig utenfor Modum Bad. Vi forsøker hele tiden å ha forskningsprosjekter på alle stiftelsens hovedsatsingsområder. Det forskes på ulike nivåer, fra enklere studier til doktorgradsprosjekter, og målsettingen er at det skal utgå en doktoravhandling fra instituttet hvert annet år. Virksomheten ved Forskningsinstituttet har i 2006 vært preget av høy aktivitet og jevn produktivitet. Dette har ennå ikke blitt direkte avspeilet i antall publiksjoner, men flere av stipendiatene vil i løpet av 2007 sende inn artikler til internasjonale tidskrifter som del av de respektive avhandlinger. To av stipendiatene er i barselpermisjon, KariAnne Vrabel fra august og Solfrid Bratland Sanda fra desember 2006. Tomas Formo Langkaas er kommet som ny heltidsstipendiat fra august med stipend fra dobbeltkompetanseprosjektet, som innebærer at han over en 7-års periode kan oppnå doktorgrad og bli spesialist i klinisk psykologi. Hans prosjekt er en klinisk undersøkelse av behandling av posttraumatisk stresslidelse. Dobbeltkompetansestipendene henger høyt, og Tomas Langkaas og ikke minst hans veileder Asle Hoffart har all ære av at de har fått dette. Til dette prosjektet har en lykkes å få til et samarbeid med professor Mervin Smucker. Han hadde et tre dagers seminar på Modum Bad i høst, og er en internasjonal kapasitet på dette området. Han har også antydet interesse for å bli tilknyttet vårt institutt som gjesteforsker, det samme har Leigh McCullough, noe det vil bli arbeidet videre med. Behandlingsforskningen; forskning for å utvikle, evaluere og forbedre behandlingsoppleggene, står fortsatt sentralt i Forskningsinstituttets virksomhet. Doktorgradsstipendiatene fortsetter med sine prosjekter: Terje Tilden undersøker forløp av pasienter behandlet i Familieavdelingen, Karin Rø følger helsearbeidere som oppsøker Ressurssenteret Villa Sana, Solfrid Bratland- 17 Sanda ser på kroppssammensetning, fysisk form og aktivitetsnivå hos pasienter med spiseforstyrrelser, Finn Magnus Borge er i avslutningsfasen i en undersøkelse om sosial fobi, Helle Myrvik gjennomfører en kvalitativ undersøkelse av samboere, Gry Stålsett Follesø undersøker religiøse og eksistensielle forhold ved psykoterapi, mens KariAnne Vrabel gjør en 5-års etterundersøkelse av pasienter med langvarige spiseforstyrrelser. Tre doktorgradsstipendiater, som alle arbeider med kvalitative undersøkelser av pasienter med spiseforstyrrelser, er koblet til Forskningsinstituttet i et samarbeid med avdeling for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet ved direktør Arne Holte. Forskningsinstituttets seniorer er også involvert med veiledning av eksterne forskningsprosjekter. Det foregår også mindre undersøkelser. Ellen Kjærulff Jepsen fortsetter sin forløpsundersøkelse av pasienter i Traume-avdelingen. Sykehusprest John Kristian Gramstad Rolfsnes har gjennomført en brukerundersøkelse av pasienter som har gått i sjelesorg. Ansatte som gjennomfører master-studier skriver masteroppgaver, og psykologstudenter har skrevet hovedoppgaver med utgangspunkt i pasientmateriale fra Modum Bad. Det har vært år preget av jevnt arbeid ved Forskningsinstituttet. Mange av stipendiatene er i tidlige faser av sine undersøkelser, og antall publiserte artikler er lavere enn i fjor.

Økonomi Vi har i år fått tildelt et eksternt finansiert forskningsstipend fra dobbeltkompetanseprosjektet, men det meste av forskningen finansieres fra stiftelsen. Forskningsinstituttets fond er 10.2 mill. kr ved utgangen av 2006. Selv om beløpet er stort, gjør de lave rentene at avkastningen blir svært begrenset. Klinikksjef Tron Svagård og forskningsleder Egil Martinsen Det har vært avholdt forskningsmøter med bra deltakelse èn til to ganger i måneden. Møtene er åpne for alle ansatte. I tillegg til instituttets ansatte har også andre medarbeidere lagt fram prosjektideer og manuskripter, herunder masteroppgaver. Bemanning Enheten ledes av forskningsleder Egil W. Martinsen. Professor Asle Hoffart er også tilsatt i full stilling, mens professorene Hal Sexton og Jan Rosenvinge og førsteamanuensis Tore Gude er tilsatt i deltidsstillinger. I alt 5,5 doktorgradsstipend er finansiert fra Modum Bad, 1,5 fra Norske Kvinners Sanitetsforening, og ett er finansiert fra dobbeltkompetanseprosjektet. En halv overlegestilling på Klinikken er øremerket forskning. Sekretær Bjørg Vik Støver arbeider i halv stilling, og i alt er 11 årsverk øremerket forskning. Formidling Ansatte ved instituttet har deltatt med presentasjoner ved ulike internasjonale kongresser. Mange av de ansatte har hatt innlegg ved ulike nasjonale seminarer og kurs. Samarbeid Som et særdeles viktig forhold vil styret fremheve den nære kontakt og det gode samarbeid instituttet har med andre forskningsmiljøer. For et lite forskningssted som Modum Bad er dette helt avgjørende for utvikling og kvalitet i instituttets arbeid. Styret vil spesielt fremheve kontakten med forskningsmiljøene ved Institutt for medisinske atferdsfag, Ullevål universitetssykehus og Psykologisk institutt, universitetet i Oslo, samt de kliniske psykologiske og psykiatriske forskningsmiljøene ved Universitetene i Trondheim og Tromsø, og Norges Idrettshøgskole. Internasjonalt pågår samarbeid med Ellert Nijenhuis, Nederland, Leigh McCullough og Frank Dattilio, Harvard University, David Clark, Institute of Psychiatry, London, John Markowitz, Cornell University, Joshua Lipsitz, Columbia University, og Mervin Smucker, Medical College of Wisconsin. 18 Tanker framover Fra de sentrale helsemyndigheter framheves stadig viktigheten av forskning, spesielt kvalitetssikring av klinisk arbeid og pasienttilfredshet. Det etableres enheter for forskning og utvikling (FOU-enheter) ved stadig flere institusjoner. Modum Bad har vært tidlig ute med satsing på forskning, og interne avsetninger til forskning har økt betydelig de siste år. Et velfungerende forskningsmiljø vil kunne gi Modum Bad et konkurransefortrinn, og vil kunne bidra til å sikre driften framover. Modum Bad blir nå knyttet til de regionale helseforetak gjennom Helse Sør. Dette vil gi nye muligheter både for samarbeid med andre institusjoner i regionen og for tilgang på forskningsmidler. Styret Styret har hatt to møter i 2006, ett av disse ble avholdt på Modum Bad. Styret har følgende sammensetning: Leder: Medlemmer: Forskningsinstituttet Hovedtall driftsregnskapet direktør Arne Holte professor K. Gunnar Götestam direktør Helen Christie førsteamanuensis May Solveig Fagermoen (1000 kr) Driftsinntekter: Tilskudd og refusjoner 4.905 Salgs- og leieinntekter 164 Sum driftsinntekter 5.069 Driftskostnader: Lønn og andre personalkostnader 4.713 Inventar og utstyr 124 Vedlikehold 14 Kjøp av tjenester 144 Øvrige driftskostnader 348 Sum driftskostnader 5.343 Driftsresultat -274 Netto finansposter 396 Årets resultat 122 Netto avsetninger -140 Underskudd -18

19

Drypp fra 2006 Drypp fra 2006 Januar Faglig påfyll Den 13. og 14. januar dannet Festsalen rammen for første samling i en rekke av ikke mindre enn ni samlinger fordelt på tre år. Foredragsholder er den internasjonalt anerkjente psykologen Ellert R.S. Nijenhuis fra Nederland. I alt har 47 interne og eksterne deltagere fått plass på denne unike forelesningssrekken. Februar Gullalder i Festsalen Kjente artister og skuespillere har gjennom årenes løp bidratt med stor kunst fra Festsalens scene. 2006 var intet unntak. 7. februar stilte to av norsk scenekunsts bautaer i Modum Bads storstue, med forestillingen Gullalder - 59 år etter sin felles skuespillerdebut i spillefilmen Fant. April Representantskapet legges ned Under sitt årlige møte i april, vedtok representantskapet å nedlegge seg selv. Vedtaket ble senere på året godkjent av Stiftelsesnemda. Etter dette er Modum Bad Gordon Johnsens stiftelse og Institutt for Sjelesorg to uavhengige stiftelser uten felles representantskap, men samarbeid mellom de to institusjonene vil fortsette på ulike arenaer. Ingrid Lycke Ellingsen (bildet) var mangeårig leder for represenstantskapet. Mai Store opplevelser 31. mai arrangerte Modum Bad sin egen aktivitetsdag, Opplevelsesdagen, for fjerde gang. Nok en gang med stor deltagelse fra ulike psykiatriske institusjoner på Østlandet. Evelyn Rosèn og Tone Rosvold (bildet) skulle egentlig vært skrevet ut, men utsatte hjemreisen en dag for å få med seg dagen. Det ser ikke ut til at de angret på avgjørelsen. Nasjonalt tilbud under regionalt ansvar I mai konkluderte Sosial- og helsedirektoratet med at Modum Bads sykehusøkonomi fra og med 2007 skal kanaliseres via Helse Sør. Særordningen som Modum Bad har hatt med egen post på Statsbudsjettet, blir dermed avviklet. Modum Bad skal imidlertid fortsatt gi et tilbud til hele landet. Juni Bok om Modum Bad På vårparten 2006 gikk forfatteren Ketil Bjørnstad og kona, Catharina Jacobsen, som til daglig jobber som journalist i VG, i gang med å skrive bok om Modum Bad. Boken inneholder intervjuer med ansatte og tidligere pasienter ved Modum Bad. Boken med tittelen Historier om sårbarhet, skal utgis fra Dinamo forlag i forbindelse med Modum Bads dobbeltjubileum høsten 2007. 20 Olavskirken 30 år Det manglet ikke på skeptikere til bygging av egen kirke på Modum Bad. Men det var èn som ønsket det veldig sterkt, og det var sjefen sjøl, Gordon Johnsen. Og var det noe Gordon ville sterkt nok, ble det som regel slik, forteller Per Frick Høydal (bildet, sammen med dagens hovedprest, John Kristian Rolfsnes t.h.), som var sykehusprest ved Modum Bad fra 1969 til 1991. I dag kan man knapt tenke seg stedet uten Olavskirken.

August Sviskekompott og Lollipop Det ble gjenhør med mye kjent 50- og 60- tallsmusikk da Rune Larsen og Tor Endresen (bildet) avsluttet en innholdsrik Modum Bad dag 20. august. Årets predikant under festgudstjenesten i Olavskirken var Kirkens Nødhjelps generalsekretær, Atle Sommerfeldt. Den sorte dame ankommer Festsalen Ut med gamle fru Hildur Steinway, inn med unge frøken Tone Steinway etter 27 års trofast og fremragende innsats fra den tilårskomne frua, kunne kulturansvarlig Øystein Naper stolt introdusere Festsalens nye flygel, personlig håndplukket på Steinwayfabrikken i Hamburg. Dit reiste han med pianisten Håvard Gimse (bildet), som også fikk æren av å holde jomfrukonserten i Festsalen, søndag 20. august. Humor, lek og galskap Vi er opptatt av humor, lek og galskap. Slik åpnet Johan Kaggestad seminaret om fysisk aktivitet og fysisk helse. Seminaret som ble holdt på Modum Bad i slutten av august, trakk over hundre deltakere fra institusjoner over hele landet. Oktober Barn må ha rett til å være seg selv. De må få lov å være lei seg, sinte eller redde. Disse følelsene må vi ikke ta fra barnet bare fordi det gjør vondt for oss voksne, sier Eli Rygg. Hun var invitert av arrangørene Modum Bad og Modum kommune til Åmot kirke i anledning Verdensdagen for psykisk helse. Etter Eli Ryggs engasjerende innlegg, entret en ikke mindre engasjert gjeng scenen. Det var den lokale Dissimilisgruppa SMK Viking, som egentlig ville kalle seg Vikingarna, men navnet viste seg dessverre å være opptatt.. September Gourmetaften på Modum Bad Barnepsykolog Magne Raundalen var hovedretten, Karoline Krüger (bildet) desserten. Hver for seg er de utsøkte, i kombinasjon ble de en uforglemmelig opplevelse. Onsdag 13. september sørget de to for at Gordon Johnsens minneforelesning, den 20 i rekken, nok en gang ble en av årets store begivenheter på Badet. Hele Poliklinikkens personale gikk over Besseggen. Fysisk aktivitet og teambygging sto i fokus. Om å leve med vold i familien Årets Modumseminar 14. - 15. september handlet omå leve med vold i familien. Når publikum fikk høre om ei jente som har gjennomgått en oppvekst så tøff at den er vanskelig å forestille seg, gjorde det inntrykk og det utfordret oss som hører på. Ikke minst barnepsykolog og foredragsholder Magne Raundalen lot seg bevege over Elisabeth Emberlands sterke historie og personlighet. November Strålende Smucker-seminar Dr. Mervin Smucker fra Wisconsin i USA har behandlet traumepasienter i mer enn 15 år, og har etter hvert opparbeidet en omfattende og nyansert kompetanse som få andre kan vise maken til. 29. til 30. november holdt han seminar på Modum Bad, et seminar som har blitt starten på et nært samarbeid mellom den anerkjente terapeuten og Angstavdelingen på Klinikken. Desember Sorgterapi Familiefokusert sorgterapi ved livets sluttfase var temaet da Familieavdelingen i samarbeid med Kompetansesenteret for lindrende behandling ved Kreftsenteret på Ullevål sykehus, inviterte til seminar i Oslo. En viktig del av seminaret besto av rollespill (bildet). 21 Din for Evig Det første norske samlivskurset på DVD blir lansert av Samlivssenteret. DVD en har fått tittelen Din for evig og inneholder et samlivskurs, intervju med Sissel Gran og et 16 siders kurshefte med oppgaver og tips. PREP i terapi Samlivssenteret har i snart ti år profilert PREP-kurs som et forebyggende program som styrker samliv. Høsten 2006 gikk Samlivssenteret og Familieavdelingen sammen om å arrangere et eksternt kurs med fokus på PREP i terapi, med helsepersonell som målgruppe. Tilbakemeldingene fra deltagerne har vært entydig positive, kan kurslederne Bente Barstad, Trine Gjermundbo og Egil Halleland (bildet) bekrefte.