Elevperspektiv på overgang til vidaregåande skule

Elevperspektiv på overgang til vidaregåande skule Om elevars opplevingar av val og overgangsprosessar Etterutdanning Rådgjevarar Hordaland fylkeskommune Ann Karin Sandal

PhD- prosjekt om Ungdom og utdanningsval 10. klassingar sine opplevingar av å velje vgs, yrkesfaglege program - Open spørjeundersøking i tre 10. klassar: 33 informantar som ville velje yrkesfagleg utdanning - Djubdeintervju med seks elevar (to frå kvar skule) Møtet med yrkesfagleg utdanning, 1. året i vgs - Djubdeintervju med seks elevar Formativ vurdering i faget Prosjekt til fordjuping og innverknad på val av vg 2 og framtidig yrke - fokusgruppeintervju med 12 elevar (i to grupper) på vg1 Helse og oppvekstfag

Ungdomsalderen Frå barndom gjennom ungdomstid til vaksenliv Utprøving av identitetar og tilhøyrsle til ulike sosiale fellesskap I møte med utdanningssystemet sin struktur kan behovet for utforsking og utprøving av eigne interesser, identitet og sosiale relasjonar skape spenningar og utfordre både elevane og utdanningssystemet

Det seinmoderne samfunnet Kulturell frisetjing Individualisering - svekka sosiale strukturar og tradisjonar - fridom til å velje utdanning og yrke Sjølvrefleksivitet Marginalisering

Kollektivitet - individualisering Skulen som institusjon speglar behovet for kollektive samfunnsinstitusjonar som sosialiserer barn og unge inn i kulturen sine kunnskapsformer og tradisjonar Samstundes opnar det seinmoderne samfunnet for eit mangfald av utdanningsval og livsvegar, noko som fordrar refleksivitet og sjølvstende for å kunne realisere eige liv

Kva verkar inn på utdanningsval Sosio-økonomiske forhold - foreldra si utdanning, yrke og inntekt - engasjement og identifisering med skule og utdanning - praktisk og emosjonell støtte til elevane Sosialt miljø, venner

Foreldra sin innverknad på yrkesval Foreldre har større innflytelse over yrkesval enn skulen Foreldre av same kjønn som eleven har større innverknad enn omvendt Relasjonar mellom foreldre og barn som er prega av openheit, emosjonell støtte og forståing Dess lenger opp i utdanningssystemet elevane kjem, dess mindre i stand vurderer foreldra seg sjølve til å hjelpe elevane med skulerelaterte spørsmål

Kjønn og utdanningsval Kjønnssegregeringa er størst i vidaregåande opplæring og avtar med aukande nivå på utdanninga Stud. spes. utd.program 55 % jenter Yrkesfagl. utd.program 33 % jenter BA og TIP høvesvis 4 og 11 % jenter DH og HO høvesvis 88 og 85 % jenter

Studien viser at utdanningsaspirasjonar varierer mellom jenter og gutar, der jenter har høgre aspirasjonar enn gutar. Vidare viser studien at elevar med foreldre i arbeidarklasseyrke har lægre aspirasjonar enn elevar med foreldre i middelklasseyrke, og at elevar med minoritetsbakrunn har høgre utdanningsaspirasjonar enn elevar med majoritetsbakgrunn. Eit interessant funn er òg at dei fleste elevane, med unnatak av majoritetsgutar med arbeidarbakgrunn, auka sine utdanningsaspirasjonar frå 9. til 10. klasse, og Hegna drøftar mellom anna informasjon og rådgjeving i 10. klasse som mogeleg forklaring på denne auken (Hegna, 2013).

Å vere moden for å velje Informasjon Vurdering Avgjersle/ bestemme seg Usikre elevar kan ha svakare utgangspunkt i sjølve valprosessen i høve til å skaffe seg informasjon, vurdere den og realisere sine utdanningsmål, og har dermed òg auka risiko for å velje feil

Korleis forstå overgang og val Utdanningsfase Utviklingsfase identitet og sjølvbilete Utdanning som lineær prosess? barndom ungdomsalder vaksenliv utdanningsinstitusjonar arbeidsliv

Overgang Endring, frå det kjende til noko nytt (og ukjend?) Frå ein fase i livet til ein ny livsfase Endringar sosialt innhald aktivitetar og arbeidsmåtar praktisk

Liminality Frå antropologi og etnologi Skildrar fasar og ritual knytt til overgangar mellom ulike sosiale roller, posisjonar og livsfasar Kan føregå over tid og «svinge» fram og tilbake Etterlikne åtferdsmønstre og haldningar knytt til vaksenliv utan at desse er ein integrert del av identiteten Irreversible prosessar

Dilemma Gjennom ti år i skulen - skulen sine mål, innhald og organisering - planlagt, bestemt og styrt av andre 10. klasse - forventningar til elevane om å kunne reflektere over og realisere personlege utdanningsplanar og mål

Overgangen krev Faglege tilpassingar - interesser Metodiske tilpassingar Medvit om kva ein vil og er interessert i og motivert for Sosiale tilpassingar Tiltru til eigne evner og mulegheiter for å meistre nye utfordringar (self- efficacy) Korleis opplever og erfarer ungdom dette?

Å velje i 10. klasse Grunngjevingar for val Motivasjon og interesser Læringserfaringar og meistringserfaringar i ungdomskulen Forventningar til vidaregåande skule Framtidsplanar

Grunngjevingar for val av yrkesfag Praktiske aktivitetar og arbeidsmåtar Meistring av praktiske ferdigheiter Det kroppslege, fysiske «bruke hendene» Kreativitet, vere skapande

Eg likar å arbeide. Å sitje på kontor å skrive, det er ikkje noko for meg. Eg er meir ein praktikar enn teoretikar for å seie det sånn Eg likar å bruke hendene mine til ting, likar å bruke verktøy og eg har alltid likt å spikre og bygge ting

Behov for mindre teori Ynskje om noko anna - fagleg innhald - arbeidsmåtar - andre læringsarenaer Eg er litt lei av vanleg skule. Skulen eg vil søkje på er ein yrkeskule og då kan eg få vere ute i vanlig arbeid og få prøve det.

Interesse og motivasjon Interesse for yrkesfag er utvikla - på fritida, gjennom sjølvregulerte fritidsaktivitetar - gjennom praktiske arbeidsmåtar i skulen Knytt til personlege interesser Indre motivasjon

Eg vil velje teknisk og industriell produksjon på vg1 og sannsynlegvis bilmekanikar, lette kjøretøy vg2, fordi eg elskar å mekke på bilar og er maksimalt interessert i bil og motor

Lærings- og meistringserfaringar i ungdomsskulen Elevar som er fagleg sterke vurderer gode faglege resultat som middel til å kome inn på det yrkesfaglege programmet dei ynskjer, meir enn som fagleg grunnlag for eit yrkesfag Få elevar ser fagleg nytte av faga i ungdomsskulen for framtidig utdanning og yrke Elevar med god meistring på kreativitet og praktiske ferdigheiter relaterer dette til yrkesfag som mogeleg utdannings- og yrkesveg

Når ein ikkje har noko val Elevar som er usikre på sine interesser og kva dei vil Elevar som er heilt sikre på at dei ikkje vil ta studiespesialisering! Val av yrkesfag eit «negativt» val?

Eigentleg vil eg ikkje nokon ting, eg synst ikkje det er noko som ser spennande ut, som er noko. Eg veit ikkje kva eg skal velje. Eg visste ikkje kva eg skulle velje, og ville helst at alle jentene skulle gå på det same, men det gjekk jo ikkje.

Andre faktorar Ein del elevar grunngjev utdanningsvalet med mulegheiter på arbeidsmarknaden, gjerne knytt til heimstaden Kjønnsskilnader - løn er viktigast for gutane - trivsel med arbeidsoppgåver og arbeidsmiljø er viktigast for jentene

Faget Utdanningsval Alle elevane var svært positive til både hospitering i vgs og til utplassering på arbeidsplassar - observere og snakke med andre elevar - gjere eigne erfaringar - møte med arbeidslivet og eit arbeidsmiljø - ynskje om lengre og fleire periodar/dagar

Dei tok veldig godt i mot oss då, dei hadde gjort ting klart og me fekk gjere kva me ville. Same kva me ville prøve så fekk me prøve det Me skulle hatt meir utplassering, det er dei kunne hatt ei utplassering som var over lengre tid, det hadde ikkje vore så dumt. For då kunne ein ha utforska fleire yrke, ikkje berre det som var

Støttespelarar Foreldre, familie Venner Skulen Sjølstende Det er mitt val, eg bestemmer Eg skal velje det som eg trivst med, og ikkje kva dei andre seier

Utvikle interesser og motivasjon Korleis kan skulen leggje til rette for å stimulere til interesse for yrkesfaglege program - gjennom innhald i teoretiske fag - gjennom arbeidsmetodar og læringsaktivitetar i ungdomsskulen? Korleis skape autentiske læringssituasjonar og læringsaktivitetar som kan skape ein kontekst for læring som gjev meining, òg utover den aktuelle situasjonen? Utfordrar vårt syn på kunnskap og læring

Utfordringar Behov for å synleggjere tradisjonelle skulefagas relevans for yrkesfagleg utdanning og for deltaking i framtidig arbeids- og samfunnsliv Behov for møteplassar mellom lærarar og mellom skule og lokalsamfunn/ arbeidsliv Behov for ei breiare tenking rundt yrkesorientering og utdanningsval som kan skape betre grunnlag for elevane sine val for elevane

Møte med yrkesfaglege program, vg1 Meistring Relasjonar Innhald og oppgåver i opplæringa som er direkte relatert til eit yrke Anerkjenning og medverknad

Læring i fellesfag Gjenkjenning Yrkesretting og praktisk retta Manglande yrkesretting svekke fagleg meistring og motivasjon Engasjerte lærarar Fagleg meistring

Dei faga som eg sleit med på ungdomsskulen dei har eg litt betre karakterar i no og det er betre, eg er meir fornøgd med dei. Og det er nok fordi eg likar lærarane mykje betre her ( ) måten dei undervise på og viss ein lærar ikkje er interessert eller konkret så gjev eg så lett opp i det faget. Og då misser den læraren tilliten, då gidd eg liksom ikkje.

Me lære jo mykje om kva som skjer på produksjonssida, kva skjer når du sveiser, og korleis det eigentleg skjer. Dette kunne me ha komme nærmare inn på i naturfag, kva som eigentleg skjer. Det hadde me fått bruk for vidare, i staden for å lære alt kvar for seg, og ting som me kanskje ikkje har bruk for.

Læring i programfaga (1) Nye fag og arbeidsmåtar Kreativitet Engasjerte lærarar som formidle praktiske og erfaringsbaserte kunnskapar Samarbeid om arbeidsoppgåver Stadfesting av forventningar og tilpassing til elevane sine interesser

Dei er jo forskjellige her òg. Men, dei bruke litt tid på oss, dei let oss bli med dei personleg òg, at ikkje det berre er fag, fag, fag heile tida. Og er liksom slik, då får ein meir tillit til dei og ein blir meir kjent med dei, og då er det enklare å jobbe òg. Når me har om eit tema så kan dei fortelje litt meir personleg om det, sine erfaringar på ein måte og det er fint

Læring i programfaga (2) Eg følte meg veldig styrt. Det er det verste eg veit! Når eg har ein idè så liker eg å få brukt den og ta den ut før eg gløymer den heilt. Det fekk eg ikkje gjere på den skulen. Der var det veldig strukturerte og faste opplegg som me måtte følgje, ein fast progresjon, og det synst eg var veldig frustrerande eigentleg. Når eg tok det opp med lærarane og skulen følte eg vel at eg vart veldig oversett. Det var eg som måtte tilpasse meg.

Prosjekt til fordjuping

Læringserfaringar på arbeidsplassar Autentiske arbeidsoppgåver Deltaking i arbeidsfellesskap»» Å få ansvar!

Læringserfaringar på arbeidsplassar Autentiske og varierte arbeidsoppgåver Umiddelbar og direkte respons Arbeidsmiljø og arbeidsfellesskap Sjå potensialet som ligg i praksisperiodar! Leggje til rette for elevane, t.d. gjennom rettleiing og instruksjon Mangfald, ikkje berre rutineprega arbeid

Identitet - anerkjenning Å bli sett og anerkjent eit grunnleggjande behov Skape sjølvrespekt, sjølvtillit Utforske sine evner og talent Eg lærte mykje på den arbeidsplassen. Eg fekk delta og det var fint. Du lære mykje og får det i hendene når du prøve sjølv.

Identitet utvikla gjennom tillitsmøte Sjølvtillit gjennom å meistre skulen Identitetskonstruksjon Å bli vist tillit på arbeidsplassen Tillitsrelasjonar til faglærar

Førebyggje fråfall Styrking av rådgjevingstenesta i ungdomsskulen og i den vidaregåande skulen Vektlegging på grunnleggjande ferdigheiter i opplæringa Innføring av faga Utdanningsval og Prosjekt til fordjuping Prosjektet Ny Giv (inkl. yrkesretting av fellesfaga)

Utdanningsval og Prosjekt til fordjuping Faga har mellom anna som føremål å gje elevane høve til å utforske sine eigne faglege interesser, bli kjende med arbeids- og yrkesliv og få god informasjon om både utdannings- og karrierevegar Gjennom hospitering i den vidaregåande skulen og på arbeidsplassar, arbeidslivserfaringar, informasjon og rettleiing er det eit mål at elevane skal få eit konkret erfaringsgrunnlag for å velje retning i vidaregåande opplæring og eit eventuelt framtidig yrke

Kva er viktig for elevane? Erfaring med autentiske arbeidsoppgåver og arbeidsmiljø og praktisk utprøving Gjer eigne erfaringar Å skape arenaer og rutinar og utvikle metodar for auka foreldreinvolvering og samarbeid vert understreka som viktig, både i det førebyggjande arbeidet, og som tiltak når elevar er i ferd med å falla ut av skulesystemet

Meld. St. 22 (2010-2011): Motivasjon mestring - muligheter Praktisk opplæring - vere fysisk aktive (rollespel eller eksperiment) - prosjektarbeid eller gruppearbeid - praktiske aktivitetar - konkretisering Praktiske og estetiske fag si rolle Kvalitet, læringstrykk og vere kopla til læreplanmåla Abstrakt kunnskap praktisk kunnskap

Meld. St. 22 (2010-2011), kap 1.3 En relevant opplæring på ungdomstrinnet kjennetegnes ved at alle elever opplever at læringen er meningsfull, og at de kan relatere den til sitt eget liv. Opplæringen må også gi dem tro på at kompetansen de får, kan brukes videre i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

Det finnes lite forskning om hvilken effekt det har på motivasjon og læringsutbytte at en arbeidsform kan betegnes som praktisk. I motivasjonsforskningen trekkes imidlertid variasjon fram som viktig for elevenes motivasjon. Varierte arbeidsmåter vil i de fleste sammenhenger også innebære arbeidsmåter som kan betegnes som praktiske. I mange undersøkelser ser vi også at elevene selv sier at de foretrekker praktiske og varierte arbeidsmåter, og at det gjør dem mer motiverte for skolearbeidet

Meistringsforventningar (Bandura) Tiltru til eigne evner, til å meistre nye utfordringar i ein gjeven kontekst/ ny situasjon Grad av tru på eiga meistring og dei individuelle vurderingane av eigne føresetnader og kapasitetar til å lukkast med ei oppgåve har innverknad på aktivitetar og engasjement

Grunnlag for meistringsforventningar Tidlegare meistringserfaringar med liknande eller tilsvarande utfordringar Vurderingar av eigne kapasitetar Verdien av å få utført ei oppgåve Støtte frå andre og gode modellar

Meistringsforventningar i utdanningsval Realistiske vurderingar av eigne evner og interesser, evne til å setje seg mål, planlegge eit løp fram til målet og skaffe seg informasjon om utdanninga og yrket Korleis få høve til å utvikle (yrkes)interesser og bli motivert for framtidig yrkesutdanning og yrke? Gjere eigne erfaringar møte med arbeidslivet

Rekruttere til yrkesfag Nødvendig å oppretthalde ei høy rekruttering til yrkesfag Bidra til at langt fleire fullfører fagopplæringa Praktisk kunnskap må i større grad introduserast som likeverdig med akademisk kunnskap allereie på ungdomsteget for å heve status og interesse for yrkesfag

Fagleg interesse og identitet Gjennom utforsking og utprøvingar skape fagleg og yrkesmessig identifisering Få fram elevane sine læringserfaringar og tankar om faglege interesser og framtidig utdanning - oppleve relevans til sitt eige liv - som identitetsdanningsprosess

Førebuing til val Korleis ta refleksive val når ein har fylgd straumen i 10 år Autonomi og refleksivitet i møte med stram struktur og få alternative vegar gjennom utdanning til arbeidsliv

Kva skal eg bli kven skal eg vere Identitetsutvikling - oppleving av kven ein sjølv er - måten ein definerer seg sjølv på - kven ein ynskjer å vere

The Happenstance Learning Theory Kva er grunnlaget og målsetjinga for utdannings- og yrkesrettleiing av ungdom? Mykje av den rådgjevinga som vert gjennomført har som utgangspunkt at elevar skal gjennom eit strukturert utdanningsløp basert på rasjonelle val, og der rådgjevar si oppgåve er å hjelpe elevar til å kartleggje føresetnader og planlegge sin karriere

Er livet slik? Livet tek ofte uventa vendingar og dei fleste yrkeskarrierar er i stor grad resultat av ulike tilfeldigheiter Arbeide mot mål og ha planar for framtida, samstundes oppmuntre dei usikre til å definere si usikkerheit om til openheit og vere aktive og sjå mulegheiter Career counselors should be able to help people handle many transitions in Life, not just the transition from school to work (Krumboltz, 2008:142).

Kjelder Birkemo, A. (2007) Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen. Norsk Pedagogsisk Tidsskrift, 91(3), 183 192. Giddens, A., & Schultz Jørgensen, S. (2006) Modernitet og selvidentitet: selvet og samfundet under sen-moderniteten. København: Hans Reitzels Forlag. Keller, B. K., & Whiston, S. C. (2008) The Role of Parental Influences on Young Adolescents Career Development. Journal of Career Assessment, 16(2), 198 217 Krumboltz, J. D. (2008) The Happenstance Learning Theory. Journal of Career Assessment, 17(2), 135 154 Kunnskapsdepartementet (2011) Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon - mestring- Muligheter. Ungdomstrinnet. Nyen, T., & Tønder, A. H. (2012) Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføring av prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. FAFO- rapport 2012/47 Sandal, A. K., & Smith, K. (2010) Frå ungdomsskule til vidaregåande skule elevane si stemme Ungdom og val. Tidsskriftet FoU I Praksis, 4(2), 25 42. Sandal, A. K., & Smith, K. (2012) Møte med yrkesfagleg utdanning i den norske vidaregåande skulen. Nordic Journal of Vovational Education and Training, 2(1), 1 17.