FOSSIL ENERGIBRUK I NORSK LANDBRUK, I 65 ÅR, FRA 1950 TIL 2015, OG INN I NÆR FRAMTID.

1 FOSSIL ENERGIBRUK I NORSK LANDBRUK, I 65 ÅR, FRA 1950 TIL 2015, OG INN I NÆR FRAMTID. OPPGAVE, ECN.260 HØST 2015. Dag Øistein Jordet.

2 1.SAMMENDRAG. I en tidsperiode på 65 år, fra 1950 og fram til i dag, har norsk landbruk gjennomgått et kontenuerlig hamskifte. Fra et jordbruk i 1949, hvor nitrogen forbruket i mineralgjødsla var 1/3 av dagens, næringa var selv gjennom 200.000 hester selvforsynt med trekkraftt og energien til denne gjennom egen fordyrkning, til dagens situasjon med ca.90.000 virksomme traktorer. Disse forbruker nesten 126 mill.liter diesel. Dagens forbruk av nitrogen i mineralgjødsla på vel 102.000 tonn. Disse postene utgjør 22.7% av landbrukets totale forurensninger. Klart største utslippspost er husdyr og husdyrgjødsla. Nøkkelarten blandt husdyra er kua, og dermed også storfegjødsla,som ser ut til å ha en nøkkelrolle i løsningen av jordbrukets klimautfordring. Biogass kan i prinsippet produseres av nesten hvilket som helst organisk matreriale. I landbrukssammenheng kan en med det biogasspotensialet som ligger i husdyrgjødsla, gjøre næringa selvforsynt med energi i form av biogass oppgradert til metan(ch4). I tillegg får vi et sluttprodukt, bioresten, som hvis det som er puttet i reaktoren er fritt for uønskede fremmedstoffer, vil gi et verdifullt gjødsel stoff. Dette er agronomisk sett et langt bedre gjødselstoff enn mineralgjødsel.dette ville i så fall ha ført landbruket nærmere visjonen om å bli klima nøytralt innen 2050. Det har heller ikke manglet på ambisjoner fra myndighetens side, men så langt har ikke norske bønder respondert i ønsket grad. For å få dette til å ta av bør det nok stimuleres kraftigere økonomisk enn tilfellet er i dag.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE

Bildet: Oksekalv av blandingsrase Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN) og Jersey avbildet på setra hos Øyvind Aas, «Stortrøvollen», Langsetera i Vingelen, Tolga kommune. Bildet på forrige side (2): Kviger av rasen NRF. På utmarksbeite samme sted. (Egne foto.) Side 2: Sammendrag. Side 3: Innhold. Side 4:Introduksjon / beskrivelse av problemstilling. Side 5: Den historiske bruken av fossil energi i norsk landbruk fram til i dag. Side 7: Veien videre. Side 9: Konklusjon. 4.

Kvil i flott utmarksbeite sommeren 2015. Samme sted som bilde 2og3. (Eget foto) INTRODUKSJON/ BESKRIVELSE AV PROBLEMSTILLING. Norsk landbruk har siden 1950 opplevd en sterk økning i bruk av innsatsfaktorer som involverer bruk av fossil energi. De to klart største forbrukskildene er bruk av diesel som blir omformet til trekkraft og varme, samt olje i produksjonen av nitrogen (N) i mineralgjødsel. Dette fører i sin tur til store utslipp av klimagasser. De tre største er karbondioksid (CO2),metan (CH4) og lystgass (N2O). I klimagass regnskapene som blir ført etter krav som F.N. Klimapanel setter, blir de andre gassene regnet om til CO2 ekvivalenter. Dette for å få et riktig sammenligningsgrunnlag landene i mellom. Norsk landbruks mål på sikt ut i fra vår klima kritiske situasjon om globaloppvarming er å bli mest mulig klima nøytralt innen 2050. Denne oppgaven vil i denne sammenhengen ta for seg utviklingen i forbruket av fossilenergi fra 1950 og fram til i dag og veien videre for å gjøre vårt landbruk mest mulig fossil energifritt og dermed mere bærekraftig.dette gjennom å ta i bruk landbrukets egne allerede tilstedeværende ressurser. Det reiser spørsmålet om produksjonen av landbrukets framtidige energi skal foregå ute på de aktuelle gårdsbruk som besitter de aktuelle ressursene for å gjøre dette, eller i store sentrale avfalls anlegg. Her vil den til enhver tids tilgjengelige teknologi og dermed hvem som har kontroll over verdi kjeden fra «råvare prodsent» til sluttbruker være et viktig moment. Det viktigste må allikevel være å få redusert klimagassutslippene og samtidig utøve ei mere bærekraftig næring. For landbruket bør dette på sikt også ha positive økonomiske effekter. Den historiske avgrensningen er tilbake til1950 da overgangen fra hest og naturgjødslel til det landbruket vi kjenner idag for alvor tok fart. Tall materialet som mye av oppgaven bygger på stammer fra «Statistisk Sentral Byrås» («SSB») 10 årige utvalgstellinger for norsk jordbruk, «Budsjettnemda for jordbruket» og «Mattilsynet». Siste del av oppaven kommer til å handle om framstilling og bruk av biogass. Noen vil kanskje 5

innvende at «annengenerasjons biodiesel» basert trevrke burde ha vært med. Her kreves det imidlertid store sentraliserte anlegg og en vil heller ikke oppnå den miljøgevinsten som jordbruket kan få gjennom lokal produksjon og anvendelse av biogass. DEN HISTORISKE BRUKEN AV FOSSIL ENERGI I NORSK LANDBRUK FRAM TIL I DAG..Trekkrafta på norske norske gårdsbruk var iflg. SSB 10 årige jordbrukstellinger i 1949, 200.199 hester. Antallet traktorer var beskjedne 9435. Maten til hesten var høy og forhavre, så næringa var stort sett selvforsynt med trekkraft og energien til denne. Samtidig ble det på gjødselsida brukt 36.864 tonn med nitrogen gjødsel. Oljeforbruket til denne gjødsla basert på at 60% av innholdet er olje, skulle bli ca.22.100 tonn. Tellingene omfatter alle gårdsbruk med over 5 da.jordbruksareal. Ved de neste tellinger i 1959 er antallet hester redusert 114.358 og antallet traktorer økt til 55.789. Disse traktorene brukte tilsammen 70.604.000 liter bensin,parafin og diesel.prisen pr.liter er for bensin 94.40øre,for diesel 32,20øre. Nitrogen forbruket i handelsgjødsla økte til 48.451tonn. «Hovedavtalen av 1950» som gir norske bønder forhandlingsrett med staten, har allerede virket noen år. Denne får avgjørende betydning for utviklingen av norsk landbruk og er i dag etter 65 år fortsatt aktiv som fundamentet i de årlig jordbruksforhandlingene. I 1969 har mekaniseringa i norsk jordbruk virkelig skutt fart. Forhøsteren har kommet i almminnelig bruk og dette fører til utbyggning av større fjøs hvor silo og blautgjødsel blir en del av bondens nye hverdag.dette er også for alvor starten på miljø problemene i jordbruket. Mangelen på oksygen(o2) ved anaerob lagring av blautgjødsel fører til at husdyrbruket blir storprodusent av lystgass (N2O) og metan(ch4). Samtidig har kanaliseringspolitikken tatt en god del av husdyr produksjonen vekk fra de klimatisk beste og bynære jordbruks områder på øst-landet og i Trøndelag.Arealet med åpen åker(korn) vokser og selvgående skurtreskere blir mer og mer vanlig. Det er fortsatt 41.900 hester igjen i næringa(redusert til 1/5 sammenlignet med 1949) Antallet traktorer fortsetter å øke til109.339. Dette gir et jordbruksareal på 110 da.pr.stk. Disse bruker 71.119.000 liter diesel og 31.450.000 liter bensin. Vi ser fortsatt en vekst i bruken av handelsgjødsel med resultat at nitrogen forbruket blir 76.843 tonn. Så når vi 1979. I dette 10 året har vi vært gjennom «Hitra- aksjonen», og sentrale politikere med landbruksminister Oskar Øksnes og «Arbeiderpartiet» sammen med resten Stortinget har vedtatt at inntektsnivået i jordbruket skal opp på gjennomsnittelig industriarbeider nivå. Kornarealet skal økes med 600.000 da.og dermed også norsk selvforsyningsgrad. I tillegg blir det gitt tilskudd til nydyrkning,nye driftsbygninger,vanningsanlegg osv. Dette fører til at investeringslysten og evnen i jordbruket «tar av». Vi har vært igjennom ei oljekrise, men Norge er også blitt en olje nasjon.antallet traktorer øker til 147.900. Diesel forbruket øker til 104.888.000 liter Prisen er 96,90 øre/liter. Bensin forbruket er nå nede 20.285.000 liter noe som tyder på at traktorer med forgassermotor fra 40 og 50 tallet er i ferd med å gå ut av bruk. Bensinprisen er 239 øre/liter. Nå passerer innholdet av nitrogen i handelsgjødsla 110.000 tonn og når 110.784 tonn. Det blir også satt rekord i total mengde omsatt gjødsel med 663.984 tonn. Dette fører i sin tur til rekorder også for de to andre makro næringsstoffene kalium og fosfor med hhv.72.843 og 28.962 tonn. Rekordene står heldigvis fortsatt. 1/5 av all dyrkajord er leid ut til andre gårdsbruk. Utviklingen forsetter. I 1989 er antallet hester redusert til 17.600 og bunnivået for hestehold i Norge i moderne tid synes å være nådd. Hestens rolle som trekkraft i landbruksproduksjonen er i hovedsak gått over i historien.traktorenes antall har nådd 162.900 noe som gir 64 da.jordbruksareal pr/stk. 6.

Det er nå blitt vanlig med to eller flere traktorer pr.gårdsbruk eller driftsenhet. Driftsenhet blir nå et mere vanlig begrep brukt i statisikk,da flere og flere gårdsbruk slutter med aktiv drift og leier ut jorda til naboen.antall liter diesel som traktorene forbruker er nå kommet opp i 149.115.000 liter til en pris av181,51 øre pr.liter. Bensinforbruket fortsetter nedgangen til 15.778.000 liter. Bensinprisen er nå 761,90 øre pr.liter.nydyrkningstilskuddet blir avviklet. Mineralgjødsel omsatt totalt er nå blitt redusert til 567.388 tonn, men nitrogen mengden holder seg på 110.138 tonn. Det siste 10 året på 1900 tallet avsluttes med de fullstendige jordbrukstellingene i 1999. Ved jordbruksforhandlingene i 1991 ble pristilskuddet pr.kg produsert korn forandret til et arealtilskudd pr.da. Ordningen med tilskudd pr.kg.produsert korn ble for dyr for staten. Derfor ble tilskuddet forandret og dermed produksjonsnøytralt og totalt sett redusert. Antallet driftsenheter i jordbruket går ned fra 157.200 i 1969 til 70.740 i 1999. En reduksjon på 55% på 30 år. Mens 4 av 5 gårdsbruk hadde mindre enn 100 da.i drift i 1969, er dette tallet reduert til 2 av 5 i 1999. Det har skjedd en 3dobling av antallet gårdsbruk med over 200 da.dyrket areal. 1/3 av all jord er nå utleid til et annet gårdsbruk.husdyr buskapene har økt sterkt i størrelse og antallet er de siste 30 årene redusert med mellom 70 og 80%. Total antall avlssvin har økt med 30%, mens antallet melkekyr er tilnærmet konstant. For første gang siden 1949 øker antallet hester til 22800. Antallet traktorer knyttet til jordbrukets driftsenheter er nå 134.300 og ligger nå i snitt på nesten 2stk. pr.driftsenhet. Vi opplever også for første gang en nedgang i diesel forbruket til 112.844.000 liter. Prisen pr.liter er 271,50 øre. Det brukes fortsatt 6.367.000 liter bensin til en pris av 761,90 øre pr.liter. Nitrogen forbruket i mineralgjødsla har gått moderat ned til 106.017 tonn. Omsatt vare opplever også en nedgang til541.392 tonn. I det første 10 året etter tusen årsskiftet fortsetter utviklingen slik den gjorde i forrige århundre. Lønningene øker sterkt i de fleste næringer, mens jordbruket reallønnsmessig i beste fall står «på stedet hvil».i 2008 økes prisen på mineralgjødsel dramatisk, faktisk så mye opplevd fra bonden sitt synspunkt at det spiser opp det framforhandlede inntktstillegget ved årets jorbruksforhandlinger på et melke produksjonsbruk med 15 årskyr. Ei hardt økonomisk pressa næring klarer å hamstre 50.000 tonn ekstra med gjødsel i forkant av prisøkninga,noe som sammen med denne resulterer i en reduksjon av totalt omsatt volum fra 564.812 til 366.136 tonn fra 2008 til 2009. I det sist nevnte året er nitrogen forbruket 82.549 tonn. Dette er den laveste mengden registrert siden 1973. Korn arealet har nå gått tilbake, en del mere eng er kommet tilbake i sentrale områder på østlandet. Hestehold både i egen regi og med utleie av stallplass med eller uten for,blir mer og mer vanlig. Antall hester har som en følge av dette det siste 10 året økt med 7900 til totalt 30.700. Traktor antallet tilknyttet driftsenheter i jordbruket reduseres i takt med synkende antall driftsenheter. Diesel forbruket øker til 129.415.000 liter med en pris til 639,64 øre pr.liter. Økningen her skyldes nok at traktorene som en følge av samdrifter og entrepenør virksomhet vokser dramatisk i størrelse. Omsatt bensin mengde er nå kommet ned i 3.815.000 liter. Så når vi dagens situasjon (2014-2015) hvor landets ca.40.000 driftsenheter med i gjennomsnitt 2,3 traktorer pr.driftsenhet bruker 125.787.000 liter diesel. Verdien av denne er nå 1,058 milliarder kr. Bensin forbruket er nå blitt en kuriositet på 3,4 mill liter,men med en pris pr.liter på11,82 kroner blir dette allikevel 40,5 mill kr. Korn arealet og dermed produksjonen er tilbake på nivået før 1975. Forbruket av mineralgjødsel er svakt stigende og har siden bunnåret 2008 økt med 100.000 tonn. Nitrogen forbruket har også passert 100.000 tonn og er nå oppe på 102.238 tonn. Dette bidrar med iflg.n norsk offesiell statistikk fra 2008 (Agropub T.Cottis, 03.03.2009, jordbrukets utslipp av klimagasser) at norsk jordbruk står for 9% av de samlede norske utslipp av klimagasser. I tallgrunnlagene for disse statistikkene blir andre aktuelle klimagasser regnet om til CO2 ekvivalenter. Disse er lystgass N2O som vektes med faktoren 296 og metan CH4 som vektes med faktoren 24 i forhold til CO2. 7.

Av landbrukets totale utslipp(100%) står fossil energi gjennom brennstoff og mineralgjødsel for 22,7%. Den klart største utslippsposten er husdyrproduksjonen som sammen med husdyrgjødsla står for 58,4%. Av de gjenværende 18,9% av utslippene står dyrking av myr for 7% og avrenning for 7%, totalt 14%. Avrenning kan en jo se på som et indirekte resultat av feil bruk av gjødsel og maskinelt utstyr. De resterende 4,4% fordeler seg på biologisk nitrogenfiksering, rest avvlinger 1%, nedfall av ammoiakk1,6%, avløpsslam 0,1% og halmbrenning 0.1%. Tallene som foreligger her tilfredsstiller krava som F.N.s klimapanel har bestemt skal med i offentlig statistikk. Dette for å få et riktig sammenligningsgrunnlag landene i mellom. For norske jordbruk er det viktig å ta med ytterligere tre faktorer. Den første er at klimagassene knyttet til produksjon av mineralgjødsel blir i dagens offesielle statistikk belastet industrien. I flg.yara gir 1 kg produsert Nitrogen (N) i gjødsel et utslipp på 3,0kg. CO2 og 0,01 kg N2O. Produksjonen av gjødsla som ble brukt i norsk landbruk i 2008 gir dermed et utslipp på 640.000 tonn CO2 ekvivalenter. Dermed dobles mineralgjødslas utslipp til 1,28 mill tonn CO2 ekvivlenter pr. år. Den andre faktoren er nedbrytning av organisk materiale i mineraljord ved åpen åkerdyrkning fører til utslipp av CO2 fra 2,5 mill. da. hvor det hovedsakelig dyrkes korn, poter og grønnsaker. Utslippene er på størrelses orden 200kg/da og år som summert gir 0,5 mill.tonn CO2 i året. Den tredje og siste faktoren er at dyrket myrjord i drift gir fra seg 10 til 15 ganger så mye CO2 som åker på mineraljord.dette gjelder all dyrket mark i Norge på myr. Samlet utgjør dette årlig 1,9mill.tonn CO2. De to siste punktene går heller ikke ikke inn i den offentlige statistikken,da den stiller som krav at det i utslipp fra jord kun er lystgass N2O som skal taes med. Korrigeres det så for bisse tre faktorene lekker dermed norsk landbruk ut 7mill.tonn CO2 ekvivlenter eller 13% av Norges samlede klimagass utslipp. Vi har god grunn til å anta at vi i 2015 ligger nær opp til disse utslippstallene. Veien videre «Norges Bondelag» har satt seg som mål at norsk landbruk skal være utslippsnøytralt innen 2050. De og «Norsk Landbrukssamvirke» mener at det i Norge må til en revitalisering av produksjon basert på løpende fotosyntese. Dette må gjøres gjennom en ivesteringspakke til jordbruket som kan sikre en gårdsstruktur tilpasset utnyttelsen av mest mulig areal over hele landet og demed også minst mulig forimport. «Saudi-Arabia», oljesheikenes hjemland, har som mål å fase utbruken av olje i dette hundreåret. IEA.sier at innen 2030 vil forybar energi utgjøre en større energiandel enn kull i produksjonen av elektrisk kraft. Så langt vyene og tilbake til våre hjemlige forhold og hva som konkret har skjedd. Er det mulig å redsere ut slippene av N2O og CH4 fra husdyr gjødsla og gjennom dette skaffe energi nok til å drifte dagens maskinpark i landbruket uten å måtte bruke fossile brensler. Stortingsmelding nr.39 (2008-2009) «Klimautfordringene- landbruket en del av løsningen» setter som et nasjonalt mål. Ambisjonen er at 30% av den norske husdyrgjødsl skal igjennom en biogass reaktor innen 2020. Dette var nok et noe for ambesiøst mål. Starten har gått noe tregt. Skulle norsk landbruk hatt en mulihet til å nå dette delmålet og dermed hentet ut en klimagevinst på 274.000 tonn sparte CO2 ekvivalenter pr år,burde vi ha bygd ut 75GWh pr år. De siste 5 åra er det desverre bare blitt bygd ut 2,5GWh årlig. Klimaorganisasjonen «Zero» som disse tallene er hentet fra, mener at «Feed in» tariffer må settes inn som virkemiddel for å nå en økt produksjon. De mener at produksjonsintesiveringen må ta på seg skylda for at utslippa har blitt så store. I Klimameldingen (Stortingsmelding nr.21,2011-2012) taes det ytterligere sats. Nå er regjeringas mål å utvikle en nasjonal, tverrsektoriell strategi for å øke produksjon og anvendelse av biogass i Norge. Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) får i oppdrag fra Miljøverndepartementet å 8

utarbeide et underlagsmateriell til denne strategien. Mange data fra rapporten «Underlagsmateriale for tverrsektoriell biogass-strategi» er brukt her. Jordbruket har fortsatt en sentral rolle i denne strategien. Hva er biogass? Biogass er en blanding av metan(ch4) og karbondioksid (CO2) som dannes når organisk materiale brytes ned i fravær av oksygen i en anaerob prosess. Nesten alt organisk material kan brytes ned til biogass,men noen råstoffer er bedre enn andre. Mye jomfruelig organisk materiale gir et stort gassutbytte. Alikevel er det slik at kumøkk, hvor mye av enrgien allerde er godt utnyttet, viser seg å ha en sentral rolle i biogass reaktoren(råtnetanken). Ute i naturen dannes biogass i bunnsedimenter i innsjøer,tjern og myrer. Dette er det samme som myrgass. Samme gassen dannes også i magene på en drøvtygger. Vi kopierer denne prosessen i en biogassreaktor.gassen består av 55-80% metan(ch4), 20-45%(CO2),0-1% hydrogensulfid (H2S) og litt vann og flyktige edelgasser. Den kan anvendes i kombinert varme og strømproduksjon(chp) eller etter en oppgraderingsprosess, som drivstoff i en ombygd bensin eller diesel motor. Gassen kan dermed brukes på den eksisterende maskinparken i jordbruket med kun beskjedne kostnader til ombygning av denne. Hva er så norsk potensial for produksjon av biogass? Det tekniske potensialet i Norge iflg.en utredning for Enova fra 2008 anslått til å utgjøre 6 Twh. (STØ,UMB,Enova»2008) Det kortsiktige realistiske potensialet innen 2020 anslåes til å ligge på 2,3 Twh. Energi innholdet er anslått til å fordele seg på våtorganisk avfall( Dette begrepet inkluderer matavfall fra husholdninger,storhusholdninger og handel,samt avfall fra næringsvirksomhet, som avfall fra fiskeslakting/oppdrett, bakerier, slakterier mm.) like i underkant av 1 T.W.h og 0,7 T.W.h.fra husdyrgjødsel. På sikt kan andre råstoffer som f.eks.skogsavfall,alger og slam fra fiskeoppdrett være aktuelle kilder som kan øke potensialet for gassproduksjon betydlig. Forbedringer i produksjonsprosessen samt enklere og billigere produksjonsytstyr kan øke potensialet ytterligere. Sett fra jordbrukets side representerer de 3.900.millioner tonn husdyrgjødsel alene potensialet til en oppgradert biogassmengde som kan erstatte en diesel mengde på 120-140 millioner liter. Dette tilsvarer hele det årlige forbruk av diesel i næringa. En kubikkmeter oppgradert biogass tilsvarer 1liter diesel/ 1,1 liter bensin. Produksjons prosessen. Fra lagringstanken pumpes husdyrgjødsla og eventuelt andre råvarer inn i en lufttett råtnetank (reaktor). Her er det viktig at tørrstoff innholdet i råvarene ikke overstiger 15%. Tørrere varer kan brukes,men da må vann tilsettes. Det er viktig med riktig temperatur og tanken må ha røreverk og størrelsen må være best mulig tilpasset produksjonen. Det er viktig med riktig temperatur under råtneprosessen. En har valget mellom enten å ligge i mesofil temperatursone dvs.temp mellom 35-42 grader C.eller termofil sone som ligger mellom 50 og 60 grader C. Den vanligst anvendte temperatursona er den mesofile. Utråtningstiden tar fra 20-30 dager avhegig av hva som puttes inn. Eks.vis potetmos rotner ut og blir ferdig omdannet på to dager, halm bruker under samme forhold ca. 100 dager. Rågassen som dannes blir under prosessen oppsamlet i en egnet lagringstank og går derfra videre til oppgradering. Denne kan skje på flere måter den viktigste pr.i dag er vasking av av rågass. Denne er basert på at karbondioksid løser seg lettere opp i vann enn metan. Dette går sterkt forenklet ut på at rågassen blir trykksatt og ledet inn i bunnen på et såkalt absorbsjonstårn. På toppen av tårnet ledes det inn vann. Når gass og vann møtes separeres fraksjonene av CO2 og CH4, den første løses opp i vann, mens metanen forblir som gass. En framtidig måte ser ut til å være å ta i bruk membraner. Denne teknikken baserer seg på at molekylene i CO2 og CH4 har ulik form. CO2 holdes igjen, mens CH4 slipper igjennom. 9.

Praktisk bruk i stor skala. Etter å ha oppgradert biogassen til ren metangass, blir den tilsatt lukt og komprimert til 200 bars trykk. Av traktor fabrikanter har både «New Holland» og «Valtra» utviklet traktorer som kan bruke gass som drivstoff. Det viser seg forholdsvis enkelt å innstallere gassdyser i innsugningsmanifoilen på eldre traktorer. Det er også fullt ut mulig å gjøre det på traktorer av nyere dato, men elektronikken på disse gir ekstra utfordringer. I Sverige, som ikke har tilgang til egen olje, har de kommet langt i å benytte biogass somdrivstoff. Forbruket i 2010 tilsvarte 100 millioner liter bensin, eller drivstoff forbruket til 63.000 person biler. Svenskene reduserte dermed sine karbondioksid utslipp med over 180.000 tonn. Øknomiske forhold knyttet til produksjon av biogass. Forskningsstiftelsen «Tel-Tek» har i 2010 gjort en beregning som viser hvilke verdier gjødsla fra en buskap på 60 kyr representer i biogass sammenheng. De mener at gjødsel fra ei ku gir grunnlag for produksjon av 300m3 biogass med et metan innhold på 60%. Dette vil si at møkka fra ei ku produserer 2400KWh. Hele buskapen vil dermed produsere 2400KWh x60 = 144.000 Kwh. 1 liter diesel tilsvarer 9,8 Kwh, dermed tilsvarer dette nesten 14.700 liter diesel. Prisen pr.liter er i 2015 satt til kr.8,346 noe som gir en totalverdi på kr. 122.686. I tillegg vil bruken av biogass gi en redksjon i metan utslippet fra 60 kyr på 12,9 tonn. Dette tilsvarer 296 tonn CO2 ekvivalenter til en pris på 136 kr.pr.tonn. Dette gir et potensial for en ytterligere tilleggsverdi på ca.40.000 kr (En får pr.dd.ikke kompensert for denne miljø gevinsten). Øker en driftsutgiftene fra 60.000.kr i 2010 til anslagsvis 75.000 kr.i dag sitter man tilbake med kr.47.500 til å forrente investeringen. Et konkret eksempel finnes på Tomb videregående skole og landbruksstudier i Østfold.Der har de bygget et biogassanlegg med en produksjonskapasitet på 600-700tusen Kwh pr år til en ivestering på 3mill.kr. Innovasjon Norge dekker her 40% av totalkostnaden. Skolen har et varmebehov på 583.000KWh og verdien av gassen settes til 75øre pr Kwh. De årlige driftskostnadene blir beregnet til160.000kr. Det regnes med lønnsom drift etter ca. 8-9 år. Generelt er det slik at det å erstatte eget forbruk med egenprodusert energi, vanligvis gir størst potensiale for inntjening. Biorest. Når utråtninga i reaktoren er avsluttet står en tilbake med den såkalte bioresten. Dette viser seg å være å være ei meget anvendbar gjødsel. Pr.vekt enhet har denne et meget høyt innhold av plantenæringsstoffer. Det opprinnelige nitrogenet i gjødsla er omdannet til ammonium,som ved spredning blir omdannet til ammoiumnitrat som letter næringsopptaket og dermed øker planteveksten. Nirogen og kalium finnes i den flytende fraksjonen,fosfor i den faste.dette gir mulghet for delt gjødsling, noe som agronomisk kan være en fordel. Agronomien blir i tillegg sterkt forbedret gjennom at jorda får tilført mere organisk materiale i form av bioresti i forhold til mineralgjødsel. Luktplagene reduseres også ved spredning. Biorest vil,der den er tilstede,langt på vei erstatte mineralgjødsel. KONKLUSJON. I denne oppgaven har jeg prøvd å belyse bakgrunnen for landbrukets avhengihet av fossil energi, og en mulighet for næringa til å bryte ut av fossilavhengiheten i forhåpentligvis ikke alt for fjern framtid. Dette er selvsagt avhengig at den tilgjengelige teknikken for å gjøre dette blir så efektiv og rimelig at det framstår som klart økonomisk gunstig å satse på utvinning av biogass. Sett fra landbrukets side er det bedre å levere ferdig produserte kilovattimer ut på strømnettet, ferdig varme, eller komprimert metan til bruk i egne maskiner. Når bonden med dette klarer, alene eller i samarbeide med nabo bønder, å realiserer dette og samtidig langt på vei blir selvforsynt med gjødsel, bør samfunnet legge mere tilrette for å øke omfanget av dette. «Feed in» tariffer sammen 10.

med at gassprodusenten får del i verdien av frigjort klimakvote og i tillegg om nødvendig invsteringstilskudd. «Zero» hevder at det ikke finnes noen spesifikke tilskudd til klima tiltak i jordbruket. Myndihetene må her intensivere virkemiddelbruken for å sette fart i produksjonen av biogass.videre satsing på biogass ser ut til å bli en vinn vinn situasjon for både landbruket og miljøet.