PROSJEKTRAPPORT. Demensplan 2015

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT Demensplan 2015 Kunnskap og erfaringsdeling - et tilbud til kommunene i Nord-Trøndelag fra Utviklingssenter for sykehjem, Verdal kommune Verdal oktober.2013, Ingunn Sund Forbord, prosjektleder Une Hallem, utviklingskoordinator 1

2 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er et utviklingsprosjekt som omfatter kunnskapsdeling innenfor fagområdet demens. Kunnskapsdeling, slik begrepet blir omtalt her, dreier seg om overføring av både kunnskap og erfaring. Verdal kommune med sine to sykehjem; Verdal bo- og helsetun og Ørmelen bo- og helsetun, er Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag. Rollen som utviklingssenter innebærer å være en pådriver for kunnskap og kvalitet i eget fylke. Formålet med dette utviklingsprosjektet har derfor vært å motivere andre kommuner til å styrke demensomsorgen i egen kommune. Dette er forsøkt gjennom å prøve ut en modell for kunnskapsdeling. Modellen innbefatter kommunevise besøk til alle kommuner i fylket og hospitering i Verdal kommune for et utvalg kommuner. Demens-en utfordring Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander som er kjennetegnet ved ervervet kognitiv svikt, svikt av emosjonell kontroll og sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets funksjoner (Engerdal, 2008). Antall personer med demens øker i takt med antall eldre og i 2050 vil det sannsynligvis være personer med demens i Norge. I 2007 la Norge, som det første land i verden, frem en egen plan for tjenestetilbudet til mennesker som er rammet av demens; Demensplan Planen skal sikre et godt og verdig tjenestetilbud. Nasjonal kartlegging av tilrettelagte tilbud for personer med demens viser at myndighetenes offensive satsning har gitt resultater og at utviklingen har vært positiv i den nasjonale satsingsperioden (Eek og Kirkevold, 2011). Nye tall viser at stadig flere personer med demens får et tilpasset tjenestetilbud, noe som kan indikere at kommunene tar denne utfordringen på alvor. Det har også vært en stor kompetansevekst i demensomsorgen - som særlig gjelder økt fokus mot personorientert omsorg og mer aktivt miljøarbeid. Samtidig ser man av kartleggingen at det ennå er mye å gjøre innen utgangen av 2015 hvis målene skal nås, dette gjelder også for Nord-Trøndelag. Resultater som er fremkommet Verdal kommune har, i sin pådriverrolle, systematisert arbeidet med kunnskap og erfaringsdeling og bidratt til å løfte arbeidet med Demensplan 2015 i fylket. Evaluering av modellen sier at dette er veldig velkomment i kommunene, noe som kan indikere at dette kan være en god måte å spre kunnskap og erfaring om temaet på. Etter at prosjektet er avsluttet har Verdal kommune mottatt nye forespørsler fra mange kommuner. Kommunene etterspør flere besøk med undervisning, men også prosjekt og prosessbistand. Flere ønsker dessuten å hospitere. Dette kan indikere at vi har lyktes med å motivere andre og at prosjektet har vært en kilde til kunnskapsutvikling og læring. Ny kunnskap om god demensomsorg utfordrer mange etablerte strukturer og omsorgsmiljø til endringer både på system og individnivå. Dette kan være bakgrunn for at flere kommuner etterspør bistand til å 2

3 drive med systematisk forbedringsarbeid knyttet til demensomsorg. En måte å imøtekomme denne utfordringen på kan være å benytte læringsnettverk som verktøy i kvalitetsforbedring innen demensomsorgen i fylket. Læringsnettverk er en internasjonalt anerkjent metode for å komme i gang med forbedringstiltak lokalt. For å styrke læring og utvikling kan flere enheter i en organisasjon, eller flere organisasjoner/nivå, samarbeide om forbedringsarbeidet, for eksempel i form av et læringsnettverk. Metoden benyttes bl.a. i den pågående Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen, I Trygge hender. Forskning fra systematiske oversikter viser til noen suksesskriterier som må ivaretas hvis læringsnettverk skal bidra til kvalitetsforbedring, blant annet leder- og medarbeiderforankring, en organisasjonskultur som fremmer forbedringsarbeid. Les mer om læringsnettverk: verk%3f.474.cms Innledning Helhetlig demensomsorg - helhetlige og sammenhengende tiltakskjeder: Demens er en hjerneorganisk sykdom med utslag i hukommelsesproblemer, endret oppførsel og personlighet. Demens kan ramme hvem som helst, og med svikt i hjernen mister vi mennesker gradvis evnen til selv å styre livet vårt. Demenssykdommene utvikles over tid, og tjenestetilbudet må tilrettelegges for den enkeltes funksjonsnivå og tjenestebehov og rettes inn mot alle faser i forløpet. En helhetlig demensomsorg innebærer derfor at det eksisterer tilbud på alle trinn i omsorgstrappa, fra bekymringsstadiet og utredningsfasen, til stadiet hvor pleiebehovene er omfattende og døgnkontinuerlige. Oppfølging og samordning av tiltak til den enkelte pasienten må tilpasses sykdomsutviklingen, noe som igjen betinger høy kompetanse hos dem som skal ivareta slik oppfølging og samordning. Demensomsorg handler også om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt til oss. Jo større avhengighet jo større ansvar. Derfor handler dette også om etikk. Tjenestetilbudet skal være basert på et helhetlig menneskesyn og preget av kontinuitet og samhandling mellom ulike tjenesteytere. Situasjoner hvor omsorg står sentralt vil alltid være unike og målet med pleien er verdighet. Dette innebærer en personsentrert omsorg. 3

4 Bakgrunn Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag, Verdal kommune: Verdal kommune med sine to sykehjem; Verdal bo og helsetun og Ørmelen bo og helsetun, er Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag, en nasjonal satsning som skal bidra til gode pleie og omsorgstjenester i kommunene. Les mer om utviklingssenter: Satsningen er forankret i Omsorgsplan 2015 i Stortingsmelding nr. 25 ( ) "Mestring, muligheter og mening. Framtidens omsorgstjenester og er et tiltak i delplanen Kompetanseløftet Rollen som utviklingssenter innebærer å være en pådriver for kunnskap og kvalitet i eget fylke (hovedmål), dette i lys av visjonen Utvikling gjennom kunnskap. Visjonen uttrykker et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, ansatte som reflekterer over praksiserfaringer og omdanner dette til kunnskap. Visjonen skal oppfylles gjennom at utviklingssentrene er pådrivere innenfor følgende nasjonale satsningsområder: Fag- og tjenesteutvikling Videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter Kompetanseutvikling hos ansatte Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Demensomsorg i Verdal kommune Siden 2008 har Demensomsorg vært ett av de prioriterte satsningsområdene til utviklingssentret i Verdal. Det er jobbet systematisk med å videreutvikle tjenestetilbud til personer med demens og deres pårørende, og det har vært stort fokus på fag og kompetanseutvikling blant ansatte som jobber med denne pasientgruppen. Dette i tråd med Demensplan 2015, en delplan til Omsorgsplan 2015, og en oppfølging av Stortingsmelding nr. 25 ( ). Tilrettelagte tilbud til personer med demens og deres pårørende i Verdal kommune: Tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens Årlige pårørendeskole/-kurs og pårørendekafé Demensteam 4

5 Les mer om de ulike tilbudene til personer med demens og deres pårørende i Verdal: Demens i Nord-Trøndelag- utfordringer og nasjonale føringer: Nord-Trøndelag består av 23 kommuner en blanding av by- og landkommuner med kystog innlandsbosetning. Antall innbyggere i kommunene varierer stort, fra den minste på ca. 500 innbyggere til den største på ca De fleste kommuner har et innbyggertall på mellom og En av de største omsorgsutfordringene Norge står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Den sterkeste veksten vil skje om år. Fra utfordringsbildet har spesielt den demografiske utviklingen betydning for planleggingen av pleie- og omsorgsområdet. Antall personer med demens vil variere stort i forhold til innbyggertall i den enkelte kommune i fylket. Fremskrivning - personer med demens i Nord-Trøndelag (SSB- Statistikkbanken ) Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal * Mosvik Verran Namdalseid *Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka *Fra kommunesammenslåing mellom Inderøy og Mosvik, til Inderøy kommune 5

6 En delstudie i prosjektet Helse og hukommelse i Nord-Trøndelag, Demens og nevropsykiatriske symptomer hos sykehjemspasienter i Nord-Trøndelag (Berg, Holmen, Saltvedt, Tambs, Selbæk, 2012) viser at forekomsten av demens blant sykehjemspasienter i Nord-Trøndelag er høy. Ved bruk av et kartleggingsverktøy hadde rundt 80 % demens. Mange av pasientene med demens har ett eller flere klinisk signifikante nevropsykiatriske symptomer i tillegg, hvorav vrangforestillinger, apati og irritabilitet er hyppigst. Funnene samsvarer med funn fra tidligere studier i andre fylker. Den høye forekomsten av demens og nevropsykiatriske symptomer har betydning for klinisk praksis, drift og planlegging av sykehjem og viser at helsepersonell i sykehjem må ha god kompetanse om demens og nevropsykiatriske symptomer (Berg, Holmen, Saltvedt, Tambs, Selbæk, 2012). Demensplan 2015 er utarbeidet på bakgrunn av Rapport IS-1486 «Glemsk, men ikke glemt» fra Sosial- og helsedirektoratet, med utfordringer, behov og anbefalte satsingsområder som etablering av demensteam, pårørendeskoler/samtalegrupper, dagtilbud og avlastningsordninger og om diagnostikk og utredning av demens. I 2012 ble Demensplan 2015 oppdatert med et revidert handlingsprogram for perioden Planen skal sikre et godt og verdig tjenestetilbud gjennom tre hovedgrep; et styrket aktivitetstilbud på dagtid, økt kunnskap og kompetanse i omsorgstjenesten og i samfunnet ellers, og utbygging av tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjem. Målet med tiltakene i planen er at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen, til tross for alvorlig sykdom og funksjonssvikt. Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens (2011) viser at myndighetenes offensive satsning har gitt resultater og at utviklingen har vært positiv i den nasjonale satsingsperioden (Eek og Kirkevold, 2011). Nye tall viser at stadig flere personer med demens får et tilpasset tjenestetilbud, noe som kan indikere at kommunene tar denne utfordringen på alvor. Samtidig ser man av kartleggingen at det ennå er mye å gjøre innen utgangen av 2015 hvis målene skal nås. RAPPORT: Arnfinn Eek og Øyvind Kirkevold: Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens ,Forlaget Aldring og helse. Les mer: Pådriverrollen i fylket: De siste årene har vi som utviklingssenter og kommune fått forholdsvis mange henvendelser fra andre kommuner knyttet til ulike tiltak i Demensplan Rollen som utviklingssenter innebærer dessuten at vi skal være en pådriver for kunnskap og kvalitet i eget fylke. For å fylle denne rollen så vi at det var behov for å iverksette pådriverrrollen på nytt, vi ønsket å nå flere kommuner i eget fylke i forhold til spredning av kunnskap og erfaring knyttet til arbeidet med Demensplan Dette er bakgrunnen for at Utviklingssenter for sykehjem gjennom denne satsningen har systematisert arbeidet med spredning av kunnskap og erfaring knyttet til fagområdet demens. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har vært en viktig 6

7 samarbeidspartner gjennom hele prosessen. Fylkesmannen har også bidratt med økonomisk tilskudd som har gjort det mulig å gjennomføre modellen. Modell for kunnskapsdeling er planlagt, gjennomført og evaluert. Kunnskap og erfaringsdeling- modellens struktur og innhold Det er godt kjent at ansatte i pleie- og omsorgstjenesten til daglig står i vanskelige situasjoner som krever kunnskap om god praksis og ikke minst bevissthet om egne verdier og holdninger. Nytt kapittel 4 A i bruker- og pasientrettighetsloven trådde i kraft 1. januar Les mer: Bestemmelsene har til formål å sikre nødvendig somatisk helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Bestemmelsene skal også forebygge og begrense bruken av tvang. Det er en faglig og etisk utfordring for helsepersonell å tilrettelegge helsehjelpen slik at respekten for pasientens integritet og verdighet ivaretas. I den sammenheng er i følge St. meld.nr. 25 ( ) opplæring av helsepersonell svært betydningsfullt for å sikre rettsvernet til den enkelte bruker (Helse- og omsorgsdepartementet 2007). En god del faglitteratur støtter synet på at kompetanseutvikling hos ansatte er en viktig faktor for å møte pasienten opp i mot blant annet lovverket (Molven 2009; Kristoffersen 2011). Tema som de siste årene har fått økt fokus i tilknytting til kompetanseutvikling er personsentrert omsorg. Med personsentrert omsorg menes å møte pasienten som aktivt og selvstendig individ og med relasjoner og forankringer i sin omgivelse (Hobbs 2009; Kitwood 1997). Personfokusert praksis tar høyde for personens bakgrunnsforståelse, opplevelse, følelser, ressurser og motivasjon i helsesituasjonen. Personsentrert omsorg innebærer også å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet. Målet med personsentrert demensomsorg er å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så langt det er mulig. Det innebærer å respektere den identitet som personen har på et hvert tidspunkt i forløpet av demensutviklingen Anne Marie Rokstad, stipendiat ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Som tidligere nevnt har Verdal kommune har de siste årene hatt fokus på ulike satsningsområder i forhold til Demensplan Det er jobbet systematisk med fag, tjeneste og kompetanseutvikling. Et av fokusområdene har i denne sammenhengen vært Pasient- og brukerrettighetsloven kapitel 4A. I tillegg har enkelte institusjonsavdelinger jobbet 7

8 systematisk med en tilnærming mot personsentrert omsorg (Prosjektrapport ; Avdeling i vekst utvikling gjennom kunnskap, Verdal 2012 ). På grunnlag av dette ble følgende temaområder definert som sentrale med tanke på modellutvikling knyttet til kunnskap og erfaringsdeling: 1) Demensplan ) Pasient - og brukerrettighetsloven kapitel 4A 3) Personsentrert omsorg Som et fjerde område ble hospitering tatt med. Bakgrunn for dette var at noen kommuner allerede hadde vært på besøk eller tatt kontakt med forespørsel om å komme på hospitering. Ved å ta dette inn i modellen kunne vi systematisere oss mer også på dette området. Prosjektorganisering Prosjektperioden var fra og med mai 2012 til og med februar Oppdragsgiver for prosjektet har vært Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag, Verdal kommune. Prosjektet har vært finansiert med økonomiske midler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag, Verdal kommune. 2 ansatte fra Verdal kommune har vært engasjert som prosjektledere i ca. 20 % stilling hver: Monica Lundgren - sykepleier og assisterende avdelingsleder i 2.etg på Verdal bo- og helsetun. Hun har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av Verdal kommunes demenstilbud siden oppstart i slutten av Hun har fortsatt en funksjon i kommunenes demensteam. Ingunn Sund Forbord sykepleier og assisterende avdelingsleder ved avdeling Fredheim på Ørmelen bo- og helsetun. Hun har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av Verdal kommunes demenstilbud siden oppstart i slutten av Hun er i dag koordinator i kommunenes demensteam. Ingunn har vært prosjektleder og prosjektmedarbeider i flere andre relevante utviklingsprosjekt og hun deltar i flere nettverk/ressurs og referansegrupper knyttet til dette fagområdet, blant annet i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nord- Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Begge prosjektlederne er kurset i DCM (Dementia Care Mapping), en metode for å forbedre omsorgs- og livskvalitet for personer med demens, og ellers vært aktive i utviklingsprosjekter og prosesser i egen kommunen gjennom flere år. Les mer om DCM her: 8

9 Utviklingsprosjektet har vært godt forankret hos ledelsen i egen kommune. Både kommunalsjef helse, virksomhetslederne og avd. lederne har oppmuntret og lagt til rette med tanke på gjennomføring. Planlegging og gjennomføring er utført av prosjektlederne. I tillegg har utviklingskoordinator i Verdal, Une Hallem, bidratt med veiledning underveis og rapportskriving. Rådgiver hos Fylkesmannen i Nord Trøndelag, Bente Kne Haugdahl, har deltatt i forhold til planlegging og gjennomføring av utviklingsprosjektet. Mål og hensikt Hensikten med utviklingsprosjektet har vært å utvikle en modell med tanke på hvordan vi som utviklingssenter kan bidra med kunnskaps- og erfaringsdeling i eget fylke, en modell for læring og utvikling. Temaet har vært overføring av kunnskap og erfaringer knyttet til fagområdet demens. Målgruppen har vært kommunehelsetjenesten i Nord-Trøndelag, både beslutningstakere og fagutøvere. Formålet har vært å bidra til å motivere andre kommuner til å videreutvikle demensomsorgen i egen kommune: - Iverksette tiltak i tråd med Demensplan Endring av arbeidsmåtene i omsorgen for personer med demens Metode Prosjektet er et utviklingsprosjekt som omfatter kunnskapsdeling innenfor fagområdet demens, herunder planlegging, gjennomføring og evaluering av modellen. Dette for å fylle pådriverrollen i eget fylket, i tråd med utviklingssentrene sitt mandat: en pådriver for kunnskap og kvalitet i eget fylke en pådriver går foran og jobber for å få noe til å skje, motiverer andre og få med seg andre (Utvikling gjennom kunnskap. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Overordnet strategi , Helsedirektoratet, s.20). 1. Tilbud om kommunevise besøk Besøk av prosjektlederne fra Verdal kommune, et dagsbesøk med følgende innhold/tema: Demensplan 2015: Møte med administrativ ledelse, tjenesteledere og ressurspersoner i helse- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune. Tema: informasjon og dialog knyttet til demensplan Omfang ca 2 timer. Undervisning: Forelesning for ledere og helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune. Faglig innhold basert på teori samt erfaringer fra Verdal kommune. Tema: Pasient- og brukerrettighetsloven kapitel 4A og Personsentrert omsorg. Omfang ca 2 timer. 9

10 2. Tilbud om hospitering i Verdal kommune for et utvalg kommuner En dags hospitering ved Ørmelen bo- og helsetun, avdeling Fredheim, for inntil 5 personer fra hver utvalgte kommune. Faglig innhold på en hospiteringsdag med omfang ca. 6 timer per kommune. - Felles informasjon/møte med avdelingsledelsen - Observasjonspraksis på tilrettelagte poster for personer med demenssykdom - Felles oppsummering, spørsmål og dialog. Resultater er fremkommet gjennom - Prosjektledernes beskrivelse av opplegg og erfaringer fra gjennomføring - Skriftlige evalueringer fra kommunene Gjennomføring Med utgangspunkt i nasjonale føringer, erfaringer fra egen kommune og etter dialog med Fylkesmannen, ble innholdet i utviklingsprosjektet utarbeidet. Invitasjonsbrevet: Skriftlig invitasjon sendt alle kommuner i fylket (se vedlegg). I invitasjonen ble det presisert hvilken målgruppe de ulike tema var ment for. Temadel om Demensplan 2015 var ment for administrativ ledelse, tjenesteledere og ressurspersoner i helse- og omsorgstjenesten, mens del om lovverket og personsentrert omsorg var for alle ansatte, både ledere og ansatte med direkte brukerkontakt. Invitasjonen inneholdt informasjon om tilbudet og ble sendt til postmottak samt på e-post til helselederne i den enkelte kommune. Det ble orientert om at en forutsetning for å motta tilbudet var lederforankring og skriftlig avtaleinngåelse mellom den enkelte kommunene og Utviklingssenter for sykehjem, Verdal kommune. Tilpasning av faglig innhold, samt praktiske avklaringer, skulle avklares med den enkelte kommune. Tilpasning av innhold innenfor de gitte tema mente vi var viktig med tanke på å tilpasse innhold ut fra behov og utgangspunkt i den enkelte kommune. Avtalen var ment å avklare forventninger og forpliktelser mellom partene. I invitasjonen ble det også gjort rede for utvelgelsesmåte knyttet til den delen som omhandlet hospitering, da det av kapasitetsmessige og økonomiske årsaker bare ville være et utvalg kommuner som ville bli prioritert i forhold til dette. Det ble dessuten orientert om at kommuner som skulle hospitere kunne søke Verdal kommune om et stimuleringstilskudd. 10

11 Hensikten var at dette skulle bidra til at flere kommuner meldte interesse hvis de fikk økonomisk tilskudd til å dekke deler av lønnsutgiftene/innleie av vikar i forbindelse med hospitering. Det ble også informert om at kommuner som fant invitasjonen interessant måtte gi tilbakemelding innen en fastsatt dato. Respons fra kommunene: Etter at responsdato var gått ut hadde 9 kommuner meldt interesse. Kontaktperson fra den enkelte kommune planla innholdet i hvert enkelt kommunebesøk sammen med en av prosjektlederne. Kommunikasjon foregikk telefonisk og pr. e-post. Den enkelte kommune var selv ansvarlig for å informere egne ansatte om besøket, dette gjaldt både ifht del 1: møte med ledere og ressurspersoner og del 2: undervisning. Hvordan de organiserte tilretteleggelse for deltagelse var selvsagt den enkelte kommunes ansvar. Det ble fra vår side presisert at det var forventet at dagen var godt forberedt rent praktisk (møterom, teknisk utstyr osv), at personalet var informert, og at det ble lagt til rette slik at ansatte kunne delta. Samarbeidsavtale ble underskrevet av prosjektleder og en person fra ledernivået i den enkelte kommune (se vedlegg). Etter at fristen hadde gått ut kom det imidlertid henvendelser fra flere kommuner som av ulike årsaker ikke hadde svart innen fristen og som ønsket besøk i sin kommune. Tilslutt sto man igjen med et fåtall kommuner som man ikke hadde mottatt noen respons fra, disse ble da kontaktet direkte slik at man tilslutt hadde fått positiv respons fra alle kommuner, alle ønsket besøk av våre prosjektledere! Av kapasitetsmessige og økonomiske årsaker var det kun 8 kommuner som kunne få tilbud om å hospitere i Verdal kommune. 8 av de 9 første kommunene som meldte seg fikk dermed tilbud om dette. Hver kommune kunne delta med inntil 5 ansatte. Øvrige kommuner som meldte interesse om hospitering måtte vi dessverre avvise i denne omgang. Gjennomføring av kommunebesøkene: Kommunebesøkene ble gjennomført i perioden fra og med til og med Ett besøk ble, etter ønske fra kommunen selv, utsatt til et senere tidspunkt. Besøket ble gjennomført Møte med administrativ ledelse, tjenesteledere og andre ressurspersoner - Demensplan 2015 Presentasjon av Demensplan 2015 med hovedfokus på følgende tema: Utredning og diagnostisering, herunder demensteam Tilrettelagt Dagtilbud Pårørendefokus, herunder avlastningsordninger, pårørendeskoler og samtalegrupper Kompetanseutvikling Statlige tilskuddsordninger 11

12 Det ble gitt eksempel på tiltak som Verdal kommune har etablert samt eksempler på organisering og innhold i de ulike tiltakene. Det ble også redegjort for bakgrunnen for de prioriteringer og valgene som er gjort i vår kommune. Det ble satt av tid til diskusjon etter hvert enkelt tema. Det ble også satt av tid til dialog omkring status i den enkelte kommune, fremtidige mål og mulige virkemidler for å nå disse målene. Spørsmål som ble belyst gjennom dialog og refleksjon: Hvor langt har kommunen kommet i arbeidet med føringer i tråd med Demensplan 2015? 12 Hva har kommunen opprettet av tiltak og på hvilken måte er det organisert? Utfordringer? Kortsiktige og langsiktige planer? 2. Undervisning for ledere og helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten Pasient- og brukerrettighetsloven kapitel 4A Undersøkelser i norske sykehjem viser at om lag 80 % av beboere i sykehjem har en demenslignende tilstand og har som følge av denne tilstanden et stort hjelpebehov. Noen av disse vil ha atferdsmessige og psykiske symptomer ved sin demenstilstand (APDS) som vil kreve spesielt tilrettelagt omsorg. Det er også kjent at pasienter som på ulike måter har en utfordrende atferd knyttet til nevrodegenerativ sykdom og/eller psykisk sykdom, og som kan medføre at de skader eller skaper utrygghet blant ansatte og medpasienter i sykehjem. Fenomenet er i stor grad knyttet til angst og forsvarsmekanismer hos de som utfører voldelige handlinger og ikke nødvendigvis en intensjon om å skade noen. Undersøkelser viser også at slik atferd i mange tilfelles blir utløst av helsepersonellets krav i forhold nødvendig hjelp og kan på den måten være knyttet til spørsmål om tvang og makt fra helsepersonellets side. Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem (Øyvind Kirkevold, 2005) viser at 45 % av pasientene i skjermede enheter for demente og 37 % av pasientene i ordinære somatiske avdelinger ble utsatt for minst ett tvangstiltak i løpet av en uke. I 65 % av tilfellene forelå ingen skriftlig dokumentasjon av tvangsbruken. Etter at det nye kapitlet i Pasient- og brukerrettighetsloven, kapittel 4A, trådde i kraft har Verdal kommune, i likhet med flere andre kommuner, lagt til rette for å sikre at de ansatte har fått opplæring i lovreglene som tråde i kraft i Pasient- og brukerrettighetsloven, kapittel 4A: I vår kommune har dett i hovedsak foregått i form av intern opplæring der ulike verktøy er benyttet, eks internundervisning og /eller E-læringsprogram. I tillegg har utvalgte ressurspersoner på enkelte avdelinger, deriblant demenstemaet, deltatt på eksterne kurs som omhandler nevnte tema. Generell tilbakemeldinger fra mange ansatte er at kapitel 4A

13 kan oppfattes som vanskelig å forholde seg til i det daglige arbeidet i møte med pasienten. Det siste året er det derfor satset ekstra på intern kompetanseheving for sykehjemsansatte i egen kommune. Ansatte i 3 av 4 sykehjemsavdelinger har så langt deltatt i studieprogrammet tvang helst ikke. Her har vi vektlagt en praktisk tilnærming med fokus på refleksjon. Ressurspersoner fra egen kommune har veiledet gruppene. Les om tvang helst ikke her: Tilbakemeldinger fra ansatte som har deltatt i studiegruppene er at lovverket er blitt enklere å forstå i møte med den enkelte pasient. I tillegg har ansatte gitt uttrykk for økt trygghet med denne kompetansehevingen, og at felles faglig forståelse styrker personalet til å jobbe mot felles mål. ( Rapport; Avdeling i vekst utvikling gjennom kunnskap, Verdal 2012 ). Med bakgrunn i dette ble det vurdert som særlig aktuelt å knytte Pasientrettighetslovens bestemmelser i kapittel 4A som en sentral del av innholdet i undervisningen til alle ansatte i kommunene. Det ble tatt utgangspunkt i at de ansatte som deltok hadde en viss forståelse av bestemmelsene i kapittel 4A, dvs. at de tidligere hadde satt seg inn i eller fått en introduksjon av lovreglene. Undervisningen ble lagt opp slik at den skulle være gjenkjennbar fra hverdagen på en institusjon med bruk av eksempler fra praksis. Med utgangspunkt i caser fra praksis ble kriteriene i lovverket belyst. I tillegg ble kunnskap om tillitskapende tiltak basert på prinsippene bak personsentret omsorg vektlagt. Disse skal bidra til å forebygge bruk av tvang. I denne sammenheng ble holdninger, verdier, kulturer - og ukulturer på arbeidsplassen sentrale begrep. Hvordan kan vi bli bedre i stand til å ta kloke valg, også i pressede situasjoner? Hvordan kan vi få hjelp til å se det unike i hver person og situasjon, slik at vi ikke styres blindt av innarbeidede rutiner? Leders rolle ble også vektlagt. Hovedmålet med denne delen av undervisningen har vært å gjøre ansatte i stand til å møte dagens og morgendagens oppgaver og krav i henhold til nevnte lovverk, og integrere denne kompetansen i det daglige arbeidet på avdelingen, i møte med den enkelte pasient. Personsentrert omsorg De siste årene har begrepene miljøbehandling og personsentrert omsorg fått en sentral rolle innen demensomsorgen. Personsentrert omsorg innen demensomsorgen ble først introdusert av Tom Kitwood i I hans definisjon står begrepet personverd sentralt. I denne sammenheng defineres personverd som den verdi eller status som tildeles et menneske av andre i mellommenneskelige relasjoner. Personverd kan bekreftes ved at en person verdsettes og møtes som det unike mennesket vedkommende er, eller undergraves ved at individuelle behov ikke blir ivaretatt. Hvorvidt personverdet bekreftes eller brytes ned, får konsekvenser som kan observeres i form av pasientens grad av trivsel, engasjement 13

14 og velvære. Relasjonen til pasienten må prioriteres like mye som de oppgavene som skal gjøres (Bedre hverdag for personer med demens, Aldring og helse 2012 ). Mitt ønske er å forandre fokus i demensomsorgen fra fokus på sykdommen til et fokus på personen (Tom Kitwood, 1997) Dette forutsetter et endret perspektiv: FRA person med DEMENS TIL PERSON med demens. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har vært ansvarlig for flere utviklingsprogram for miljøbehandling innen demensomsorgen i regi av Demensplan 2015 (Bedre hverdag for personer med demens, Aldring og helse 2012). Miljøbehandling med personsentrert tilnærming er en behandlingsform som tar sikte på å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger man utsettes for i demenssykdommen, samt å begrense demenssymptomene. Det dreier seg om hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå optimal trivsel, mestring og personlig vekst (Kjersti Wogn -Henriksen, 2007). For å utvikle den personsentrerte omsorgens ideologi er følgende faktorer viktige: Felles tenkning og refleksjon Bevisstgjøring på hvordan omgivelsenes adferd og handlinger legger premissene for hvordan personen med demenssykdom opplever identitet og menneskeverd Gode rammebetingelser som ivaretar dette Med utgangspunkt i de nasjonale føringer og vektlegging av personsentrert omsorg, ble det tatt valg på å vie deler av undervisningen til dette temaet. Personalet fikk også en kort innføring i en metode kalt Demencia Care Mapping (DCM). Dette er en metode utviklet av Tom Kitwood, bygget på personsentrert omsorg. Målet med DCM er å få økt fokus på personsentrert omsorg, og at dette kan bidra til bedre omsorgs- og livskvalitet for personer med demenslidelse. Ved å anvende DCM som metode bidrar man til å hjelpe personalet til større bevissthet om og refleksjon rundt de holdninger som kommer til uttrykk gjennom måten de kommuniserer og samhandler med pasientene (Bedre hverdag for personer med demens, Aldring og helse 2012). Les mer om DCM her: I undervisningen ble praktiske eksempler på hvordan ulike situasjoner kan håndteres på ulike måter vektlagt, dette for å illustrere hva som er personsentrert omsorg og hva som ikke er det. Underviserne delte egne erfaringer for å belyse dette. Pleiekulturer - og ukulturer samt verdier ble trukket frem som sentrale dimensjoner i arbeidet med å legge til rette for en personsentrert omsorg. Sentrale spørsmål som ble lagt frem for deltakerne som deltok: 14

15 15 Hvilket verdigrunnlag er det på vår avdeling? Er vi rutinepreget eller personsentrert, hva er forskjellen? Har vi diskutert hva lojalitet og respekt betyr for oss som avdeling? Hvordan kan dette påvirke hverdagen for våre pasienter? Deltakerne ble oppfordret til å ta med seg spørsmålene tilbake til egen arbeidsplass for videre refleksjon. Underviserne trakk også frem betydningen av lederrollen hvis man skal lykkes med å skape en ny praksis. Ledere har et særlig ansvar for å bidra til en praksis som kan forbedre, og vil derfor være sentrale for å legge til rette for endringer i praksis og behandlingstilnærming. I det daglige er imidlertid både ledere og medarbeidere ansvarlige for å delta og bidra med kvalitet for å videreutvikle kunnskap, og det er i møter mellom ulike perspektiver at ny kunnskap vokser frem. Å skape en arbeidskultur der kompetanseutvikling er en del av hverdagen, i dette tilfellet mot en mer personsentrert omsorg, er således en forutsetning for at personer med demens og deres pårørende skal oppleve et godt omsorgstilbud ( Jakobsen og Homelien 2011 ). Gjennomføring av hospitering i Verdal kommune I etterkant av kommunebesøk fikk 8 utvalgte kommuner tilbud om én dag med hospitering på Ørmelen bo- og helsetun, avdeling Fredheim, i Verdal kommune. Fredheim er en tilrettelagt enhet for personer med demens og alderspsykiatri. Avdelingen er delt i tre poster, med 6-7 pasienter på hver post. Omfanget var ca 6 timer pr. hospiteringsdag. Kommunene fikk delta med inntil 5 ansatte fra egen kommune, utvalg av ansatte ble gjort av kommunene selv. Hospitering ble gjennomført over en periode på 4 uker, i tidsrommet fra og med til og med En dag med hospitering - innhold: 1. Informasjon om avdelingen: Avdelingsleder Wenche S. Kluken og assisterende avdelingsleder (og prosjektleder for utviklingsprosjektet) Ingunn S. Forbord, orienterte om avdelingens utvikling de siste fire årene, en utviklingsprosess der avdelingen har gått fra å være forholdsvis oppgaveorientert til å bli mer og mer personorientert. Vilkår for endringene (ut fra et lederperspektiv) har vært: Fokus på fag og kompetanseutvikling Fokus på arbeidsmiljø og arbeidskultur Fokus på felles mål og verdigrunnlag Fokus på faglige standarder

16 Ledelse som viser faglig interesse og engasjement og som legger til rette for medvirkning av de ansatte Hovedbudskap: Kontinuerlig forbedringsarbeid er en ikke en tidsavgrenset prosess, men en holdning og arbeidsmåte i det daglige arbeidet. Ansatte med felles kunnskap som vil gå i samme retning, gode kunnskapsbaser i arbeidskulturen med fortløpende tilførsel av ny kunnskap men også kunnskap om pasienten gjennom bla. livshistoriekartlegging. Det er sammenheng mellom kunnskap om målgruppen og måten omsorgen gis på, vår atferd påvirker den demensrammedes atferd. Kunnskap og holdning er like viktig som pengeressurser og tid, mangel på tid kan ofte være argumentet men er sjelden løsningen. Prøve å skape en arbeidskultur som er åpen for kritisk erkjenning og refleksjon av verdier som virker inn på handling. Ledere har et særlig ansvar for å bidra til en praksis som kan forbedre. Lederne vil derfor være sentrale for å legge til rette for endringer i praksis og behandlingstilnærming. 2. Dokumentasjonssystemet Profil- praktiske eksempler: Ut fra det prosjektlederne er kjent med benytter alle kommunene i fylket det Elektroniske pasientjournalsystemet Unique Profil (Visma). Profil er fagsystem for pleie-, rehabiliteringsog omsorgstjenesten. Profil støtter alle sentrale arbeidsprosesser innen tjenestene, så som saksbehandling, faglig dokumentasjon, IPLOS, personelladministrasjon og arbeidsplanlegging, matproduksjon og transport, egenbetaling med vederlag, slutt- og etteroppgjør, tekniske hjelpemidler, pasientregnskap og mye mer. Omfattende rapporteringsmuligheter. Flere av kommunene har benyttet Profil siden Prosjektlederne har erfaring fra egen kommune om at ansatte i liten grad benytter Profil som et arbeidsverktøy i hverdagen. Det er grunn til å tro at dette også gjelder andre kommuner. Erfaringene er at Profil først og fremst brukes som et dokumentasjonssystem og ikke som et arbeidsverktøy. Prosjektlederne vektla derfor å vise deltakerne hvordan Profil kan benyttes som et arbeidsverktøy og sammenhengen mellom god dokumentasjon og god kvalitet. Dette ble gjort gjennom å vise praktiske eksempler fra testbasen. De besøkende fikk også et innblikk i sammenhengen mellom standarder som er utarbeidet i avdelingen og måten man bruker dokumentasjonssystemet på Omvisning og observasjon ute i avdelingen: Etter lunsj ble det omvisning på avdelingen. Avdelingen er delt i 3 mindre enheter/poster med 6-7 pasienter på hver enhet. De besøkende fikk informasjon om tilrettelegging av det fysiske miljøet, og hvilke fordeler og ulemper det innebærer. Dette sett i sammenheng med

17 Husbankens anbefalinger (Rom for trygghet og omsorg, Husbanken 2009 ). Deretter ble gruppen delt opp og de besøkende fordelt mellom enhetene, inntil 2 personer på hver enhet. De besøkende fikk være tilstede for å observere praksis og treffe de ansatte. Det ble lagt til rette og oppmuntret til dialog med de ansatte, dele egne erfaringer og utveksle kunnskap gjennom problemløsende aktiviteter. Avdelingsleder hadde på forhånd sikret at det var tilstrekkelig med personale på jobb disse dagene, dette for å opprettholde kvalitet på daglig drift, og samtidig ta vare på besøket på en god måte. Personalet var godt informert om hospiteringen i forkant, både gjennom muntlig informasjon på avdelingsmøte, skriftlig informasjon på e-post og oppslag - samt informasjon gitt morgenmøtene de aktuelle dagene. 4. Felles oppsummering, spørsmål og dialog: De besøkende fra kommunene var i enhetene fra etter lunch og ut arbeidsdagen for dagvaktene. På avdelingen er det innarbeidet tid til systematisk refleksjon på slutten av hver vakt. Hensikten er å evaluere og reflektere over arbeidsdagen. Tid til refleksjon kan være et redskap for å få fram erfaringer, gjøre «taus kunnskap» tydelig og skape bevissthet, en arena for lærende praksisfellesskap. De besøkende fikk tilbud om å delta på dette. Samlingen avholdes på vaktrom, og varer fra 5-10 minutter. Tema; Hvordan har jeg hatt det på jobb i dag? Hvordan tror jeg at min kollega hatt det på jobb i dag? Hvordan tror vi at pasientene i avdelingen har hatt det i dag? Er det situasjoner vi bør reflektere spesielt over over eller noe vi bør snakke ut om før vi drar hver til vårt? Tid til refleksjon inngår i avdelingens standarder. Som avslutning på dagen ble det en felles muntlig oppsummering sammen med hele gruppen og ass.avd.leder/prosjektleder. Hver enkelt deltaker ble dessuten oppfordret til å evaluere skriftlig, skjema ble delt ut før hjemreise (se vedlegg). Før hjemreise fikk de besøkende utdelt en del skriftlige materiale (standarder, prosedyrer, rutiner osv) I tillegg ble noe materiale ettersendt pr. e-post. Det ble ikke gjort avtaler om videre samarbeid, men det var enighet om at kontakten var opprettet, og at man kan ta kontakt ved eventuelle behov senere. Evaluering Å besøke 22 kommuner i eget fylke med et tema som opptar oss svært mye har vært en spennende reise i 22 forskjellige kommuner by- og landkommuner med kyst- og innlandsbosetning. Det har vært både interessant og utfordrende, men aller mest artig. Vi har møtt mange engasjerte og interesserte ledere og fagutøvere. Takk for at dere har delt erfaring og informasjon med oss! 17

18 Prosjektledernes erfaringer: Demensplan møte med administrativ ledelse, tjenesteledere og ressurspersoner - erfaringer Prosjektleder og oppgitt kontaktperson i hver enkelt kommune hadde gjennom dialog i forkant planlagt innholdet. Målgruppen var tydeliggjort på forhånd. Stor variasjon på antall deltakere og hvem som deltok. De fleste kommunene stilte med ledere på mellomledernivå, mens ett mindretall av kommuner var representert med leder på enhets-/virksomhetsnivå. Noen få kommuner deltok med kommunalsjef, ass.rådmann eller tilsvarende (administrativt nivå). Det var også store variasjoner på deltagelse eller ikke av andre ressurspersoner fra kommunene (fagkoordinatorer, prosjektledere, assisterende ledere og lignende). Antall deltagere i enkeltkommuner varierte fra Gjennomsnittet var på 6 deltagere pr. kommune. I forhold til innbyggerantall var det færre antall deltakere fra de største kommunene enn i flere av småkommunene. Tilrettelagt Dagtilbud Etter å ha informert kommunene om satsningsområdet som omhandler tilrettelagt dagtilbud, er vår erfaring at de fleste kommunene ikke hadde god nok kjennskap til hva dette egentlig innebærer. Mange kommuner gav uttrykk for at de mente å inneha dette tilbudet, men ved gjennomgang og diskusjon rundt dette, kom de frem til at deres tilbud ikke kom inn under denne betegnelsen. De fleste hadde ett ordinært dagtilbud, men ikke tilrettelagt for personer med demens. Flere av kommunene peker på ulike årsaker til at det ikke finnes tilrettelegat aktivitetstilbud for personer med demens i kommunen, både geografi, økonomi, og hvordan rekruttere brukere er utfordringer som det pekes på. Flere av kommunene er stor i areal, med lange avstander og lang reisetid. Organisering av transport blir derfor en utfordring for flere. Mange av kommunene har et lavt innbyggertall. 16 av de 22 kommunene har mindre enn 5000 innbyggere. Statistikk viser at 12 av de 22 kommunene har mindre enn 50 personer med demens. Kun 4 av de 22 kommunene har per statistikk over 100 personer med demens. Den minste kommunen har per statistikk anslagsvis 9 personer med demens. Flere av de små kommunene beskriver at de har maksimum 1-3 aktuelle kandidater til tilrettelagt dagtilbud. På grunnlag av omfanget har de derfor ikke etablert denne type dagtilbud. Det ble informert og diskutert om andre former for tilrettelagt dagtilbud; som dagtilbud i hjemmet og bruk av støttekontakt. Inntrykket er at disse tilbudene brukes i liten grad av kommunene. Kartlegging i fylket utført i 2011 (Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens, 2011 ), viste at 10 kommuner i Nord Trøndelag hadde et tilrettelagt dagtilbud for personer med demens. Vårt tall etter besøk i 22 kommuner er imidlertid på 5 (inkludert Verdal). Som beskrevet tidligere, var det flere kommuner som ikke kjente innholdet i begrepet tilrettelagt 18

19 dagtilbud godt nok. Det kan være en av årsakene til at de har oppgitt å ha tilrettelagt dagtilbud ved kartleggingen i Pårørendeskole/tilbud til pårørende Etter å ha snakket med kommunene om pårørendearbeid, og da med hovedfokus på pårørendeskole, er vårt generelle inntrykk at mange av kommunene som ikke har etablert et slikt tilbud ikke kjenner til innholdet godt nok. 8 kommuner hadde kommet i gang med drift av pårørendeskole. De største utfordringene det pekes på fra de kommunene som ikke har pårørendeskole, er geografi, innbyggertall og manglende ressurspersoner til å drive pårørendeskole. Ulike problemstillinger og utfordringer knyttet til pårørendeskoler ble diskutert og drøftet, eks hvordan rekruttere nye pårørende? Bør vi ha et tilbud til personen med demens de kveldene pårørende treffes for skole? Kartlegging fra 2011 viser at 5 kommuner har pårørendeskole, en øking i forhold til den nasjonale kartleggingen gjennomført i De aller fleste av disse var kjent med muligheten for å søke tilskudd til etablering av pårørendeskole og /eller samtalegruppe, flere hadde søkt midler. Flertallet av de resterende kommuner kjente lite til innholdet, og hadde i utgangspunktet ingen planer om oppstart i nærmeste fremtid. Flere gav uttrykk for at de ikke hadde personale til å drifte skolen, noe vi la vekt på å diskutere. Vi erfarte at med grundig gjennomgang av innhold, hvordan en slik skole kan gjennomføres, hvem kan drifte en slik skole og med gode råd fra egen kommune, fikk begrepet pårørendeskole et nytt innhold for mange. Ellers var det noen kommuner som var i gang med å planlegge et slikt tilbud for pårørende, men som uttalte at de tenkte på å leie inn eksterne fagfolk for drift av tilbudet. Påfølgende dialog og diskusjon om dette; Alle kommuner har hatt deltagere på ABC demens de siste årene. Vi etterspurte derfor bruken av denne kompetansen i kommunene. Kunne noen av ABC deltagerne fått ansvar for dette? Prosjektlederne har selv vært arrangør av pårørendeskolen i egen kommune flere ganger, og kunne dele kunnskap og erfaring. Pårørende er en meget takknemlig gruppe, de har et stort behov for kunnskap om sykdommen og andre relevante tema, men verdien av å treffe andre i samme situasjon og utveksle erfaringer løftes frem som viktig av de pårørende selv. Flere av kommunene trodde ikke de hadde nok pårørende som deltagere. Dette var ikke kartlagt eller undersøkt nærmere, men var en oppfattelse ut fra bildet de hadde av kommunen. Mange snakket også om at demens var tabubelagt, og at små forhold der alle kjenner alle, gjorde valget om deltagelse på en slik skole vanskelig for mange. Det ble diskutert fordeler og ulemper med samarbeid med andre kommuner. En stor fordel var at det var flere pårørende å gi tilbudet til og at pårørende kunne oppleve det enklere å delta litt borte fra egen kommune der alle kjenner alle. Mange gav uttrykk for at en av 19

20 ulempene var lange avstander. Vil pårørende være villige til å kjøre 5-10 mil for å delta på pårørendeskole? Er dette mulig å gjennomføre? Slike avstander er en realitet i mange av disse kommunene. De står overfor utfordringer som mange større kommuner med tettbebyggelse ikke opplever i like stor grad. Vi anbefalte kommunene at de foretok en uformell kartlegging i egen kommune, for å se på behovet og muligheter for egen pårørendeskole. Kanskje må dette vurderes årlig, og i tett samarbeid med nærliggende kommuner. På denne måten blir pårørendeskolen kjent for innbyggerne, og det vil finnes et årlig tilbud i nærheten til enhver tid. Det ble anbefalt bruk av lokalavis og andre medier for å spre informasjon om tilbudet. Demensteam I følge den nasjonale kartleggingen fra 2011 var det 9 kommuner i Nord-Trøndelag som oppga å ha demensteam. Vår uformelle kartlegging gjennom besøkene i 2012 viste at 8 kommuner har et demensteam per definisjon. Ved sammenligning er det avvik i hvilke kommuner som har oppgitt at de har demensteam ved den nasjonale kartleggingen i 2011 i forhold til faktisk antall. 2 av kommunene som ved den nasjonale kartleggingen har oppgitt å ha demensteam, har aldri hatt demensteam. Det kan stilles spørsmål om hvorfor kartleggingen viser noe annet enn realiteten. Vi valgte å ikke diskutere dette med den enkelte kommune. Alle kommunene viste imidlertid stor interesse rundt tema demensteam. Vi fikk et inntrykk av at de fleste hadde kortsiktige eller langsiktige planer knyttet til opprettelse av et slikt team. Et fåtall av kommunene manglet imidlertid konkret kunnskap om hva dette er, og hvordan dette kan fungere i hverdagen. De fleste av kommunene som ikke hadde etablert et slikt tilbud, gav uttrykk for at dette hadde sammenheng med økonomi. De ventet på å finne rom for å dekke utgifter til opprettelse av demensteam i budsjett, og visste ikke når dette ville skje. Verdal kommune har organisert sitt demensteam der 5 ansatte fra ulike omsorgsnivå, (institusjon og hjemmetjeneste) innehar en funksjon inn i demensteamet (se vedlegg, informasjon Verdal kommune). Vi opplevede å få mange positive tilbakemeldinger på at dette var en organisering med mange fordeler. Sett i sammenheng med antall utredninger og andre funksjoner demensteamet i Verdal kommune har i løpet av ett år, vil det i mange kommuner være lite hensiktsmessig å opprette egne stillinger for å fylle disse pålagte oppgavene. Vi informerte om fleksibiliteten til de ansatte i denne sammenhengen, og som en generell tanke med dagens utfordringsbilde og mange lovpålagte oppgaver og nye føringer. Skal kommunen klare håndtere dette, er vår påstand, at det krever fleksibilitet på alle nivå. Vi fremhevet også her bruken av personalet som har gått Demensomsorgens ABC i kommunen. 20