Minoritetsorganisasjoners betydning i et demokratisk samfunn Innledning v/ella Ghosh, rådgiver Senter mot etnisk diskriminering

Transkript

1 Referat fra Ungdomshøring 25.okt Minoritets- ungdoms- organisasjoner Nå & Hva nå? OMOD-rapport Innledning Minoritetsorganisasjoners betydning i et demokratisk samfunn Innledning v/ella Ghosh, rådgiver Senter mot etnisk diskriminering Det finnes veier til innflytelse for minoritetsungdom, men det krever profesjonelle organisasjoner å utnytte dem Maktarenaer dominert av norske Innledningsvis tegnet Ghosh et bilde av maktstrukturer og -arenaer i det norske samfunn og skisserte vilkårene for å øve makt og innflytelse i det norske samfunn. Ghosh fortalte blant annet om maktarenaer hun har personlig kjennskap til fra stillinger hun har hatt i Norsk forskerforbund, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Funksjonshemmedes landsforbund. - Maktarenaene er dominert av etnisk norske menn. Etniske minoriteter er ikke representert på høyere beslutningsnivåer i det norske samfunn, og det er dessverre noe det kan ta lang tid å endre på, sa Ghosh. Likevel veier til innflytelse Ghosh mente likevel at det finnes muligheter til innflytelse for minoritetsungdom. - Det finnes veier til innflytelse uten å være direkte representert på beslutningsarenaene. Dette er dokumentert i nyere maktforskning som tillegger indirekte og uformelle former for påvirkning større gjennomslagskraft enn tidligere. I første omgang må minoritetsungdom satse på å øve innflytelse på denne måten. Dette kan gi resultater hvis man har en bevisst påvirkningsstrategi og de nødvendige ressurser å sette inn, sa Ghosh. Maktutredningen Ghosh inndro også maktutredningens rapport om etniske minoriteter, Sand i maskineriet, som nettopp har kommet ut. - Rapportens konklusjon er at etniske minoriteter har begrensede muligheter til å øve innflytelse i det norske samfunn. Rapporten bekrefter dette i mer enn en forstand. Fremgangsmåten som maktutredningen selv har valgt i forhold til etniske minoriteter, illustrerer også hvor kort vi er kommet med å integrere minoritetsperspektivet på maktarenaene. Isteden for en egen rapport på siden av den øvrige utredning, burde etniske

2 minoriteter inngått i analysene som maktutredningen gjør av enkeltvise maktarenaer, sa Ghosh. Svak stilling på sentrale maktarenaer Etter dette gjennomgikk Ghosh etniske minoriteters stilling innen et utvalg av sentrale maktarenaer. - Tilgjengelige data viser at etniske minoriteter er systematisk underrepresentert i kommunestyrer, på fylkesting, på Stortinget, i offentlige utvalg, innen forvaltningen, i rettsapparatet, mediene og frivillige organisasjoner, sa Ghosh. Ghosh pekte imidlertid på Oslo kommune som et unntak blant kommunene. Her har det vist seg mulig for enkelte etniske grupper å oppnå god representasjon i politiske organer. Etter dette vurderte Ghosh etniske minoriteters mulighet til å få økt representasjon og innflytelse på de viktigste maktarenaene. Storting, fylker og kommuner - Underrepresentasjonen av etniske minoriteter er vanskeligere å endre i Stortinget enn i kommunestyrene fordi der er en mye mindre andel av de etniske minoritetene som har stemmerett til stortingsvalg enn ved kommune- og fylkesvalg. I kommune og fylker bør det være bedre muligheter, men det krever at etablerte partier er villige til å fremme personer med minoritetsbakgrunn som kandidater i valg. Dette kan de ikke pålegges å gjøre, sa Ghosh. Offentlig utvalg - Prinsippet om brukermedvirkning gjør derimot at det skal være gode muligheter for å øke representasjonen av etniske minoriteter i offentlige utvalg. Likestillingslovens regler om kjønnsrepresentasjon gjør at det er allerede tenkes i representativitet når utvalgene oppnevnes. Det krever imidlertid sterke organisasjoner om etniske minoriteter skal dra nytte av mulighetene til å få sete i offentlige utvalg. Det er ikke gunstig om representantene blir enkeltpersoner som bare representerer sitt eget perspektiv. De som oppnevnes må representere erfaringsbasert kunnskap og være talspersoner for andre personer med minoritetsbakgrunn. Innflytelse krever nemlig mer enn representasjon, sa Ghosh. Rettsapparatet Rettssystemet ble utpekt som et viktig men vanskelig område å øke representasjonen av etniske minoriteter. - Innen rettsapparatet har etniske nordmenn alle roller. Dette vil det ta tid å endre på ettersom det er svært få jurister med minoritetsbakgrunn. Minoritetsrepresentasjonen blant leggdommerne som i dag er to prosent, kan man imidlertid økes raskere, og her er det handlingsrom for at minoritetsorganisasjonene, sa Ghosh. Offentlig forvaltning

3 - I offentlig forvaltning finnes ulike handlingsplaner som har til formål å øke representasjonen av etniske minoriteter. I staten finnes det en handlingsplan for rekruttering av etniske minoriteter og regler mot diskriminering. Likevel finnes det nesten ikke personer med minoritetsbakgrunn på høyere nivå. Dette er en utfordring for minoritetsorganisasjonene, sa Ghosh. Interesseorganisasjoner - En tilsvarende situasjon finnes innenfor fagbevegelsen som har store paroler om solidaritet med etniske minoriteter og mot diskriminering, men ikke har vært like flinke å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn inn i tillitsvalgtapparatet. Det samme gjelder andre organisasjoner i frivillig sektor. Her er det spillerom for at representasjonen av etniske minoriteter kan økes gjennom aktivt organisasjonsarbeid fordi dette allerede er en formell målsetning, sa Ghosh. Ulike strategier for innflytelse Til slut skisserte Ghosh to ulike strategier for innflytelse som ungdom med minoritetsbakgrunn kan velge. - Få unge med minoritetsbakgrunn er synlige i den etablerte frivillige sektor. Enkelte minoritetsorganisasjoner har fått innflytelse i Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU), men de kan på ingen måte måle seg med de store, ressurssterke ungdomsorganisasjonene som dominerer, sa Ghosh og la til: - Etter mitt syn finnes det to ulike strategier for innflytelse som minoritetsungdom kan velge. Enten kan de organisere seg i egne minoritetsungdomsorganisasjoner, eller de kan søke innflytelse gjennom store, veletablerte ungdomsorganisasjoner hvor etnisk norsk ungdom i utgangspunktet dominerer. Førstenevnte strategi vil gi de beste muligheter til å synliggjøre minoritetssynspunkter, mens sistnevnte gir det største potensial for å øve innflytelse på samfunnsutviklingen. Den forutsetter imidlertid at minoritetsungdom får gjennomslag for sine synspunkter, og at organisasjonene er villige til å prioritere dem, sa Ghosh. Minoritetsorganisasjoner kan sette dagsorden - Slik situasjonen er nå, tyder mye på at egne organisasjoner vil være mest effektive til å sette minoritetssaker på den offentlige dagsorden, og dette er en forutsetning for å påvirke myndighetene og få gjennomslag for sine synspunkter, sa Ghosh. Minoritetsungdomsorganisasjonene må profesjonaliseres - De nåværende minoritetsungdomsorganisasjonene må imidlertid profesjonaliseres, skal de kunne nyttiggjøre seg mulighetene til innflytelse. I likhet med de store organisasjonene trenger de sekretariat og skoleringsarbeid. Dette er en forutsetning for å drive langsiktig organisasjonsarbeid og helt avgjørende for omfanget av myndighetskontakt. Derfor må minoritetsungdomsorganisasjonene få mer penger. Dette er imidlertid ikke det eneste. Andre tiltak må også til. Minoritetsungdomsorganisasjonene må søke sammen i et nettverk eller danne en paraplyorganisasjon. De bør også søke tilknytning til eksisterende minoritetsorganisasjoner med kompetanse for eksempel OMOD, Innvandrernes landsorganisasjon, Antirasistisk senter og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, sa Ghosh.

4 Organisasjonsutvikling - reell mulighet til deltakelse og innflytelse for minoritetsungdomsorganisasjoner Innledning v/ Dilek Ayhan, leder Norsk tyrkisk ungdomsforbund Det er i dag ikke tilrettelagt for at det skal være mulig å drive minoritetsungdomsorganisasjoner. Av de fem organisasjonene som fantes, er nå Viet-Nor lagt ned. Ingen nye har kommet til. Det må handles før flere legges ned. Det må legges til rette for at vi kan drive langsiktig organisasjonsarbeid. På den måten organisasjonene drives nå har arbeidet store personlige omkostninger for dem som har ansvar fordi alt er basert på frivillighet. I 1998 ble jeg invitert til Stockholm for å besøke en svensk-tyrkisk ungdomsforening. Dette var en vekker for meg. I Sverige fantes ikke mindre enn 22 tyrkiske ungdomsforeninger som inngikk i en felles svensk-tyrkisk ungdomsføderasjon. I Norge fantes da ikke en eneste. En tyrkisk ungdomsforening ble startet for cirka tjue år siden men dødde ut. I Sverige opplevde jeg at tyrkisk ungdom var svært integrert. Selv er jeg oppvokst i Bærum i et miljø som i hovedsak var etnisk norsk og uten særlig forbindelse til andre ungdommer med tyrkisk bakgrunn. Etter hvert ble jeg nysgjerrig og oppsøkte andre ungdommer med tyrkisk bakgrunn i Oslo. Det jeg så gjorde meg bedrøvet. Jeg så mange problemer og mye smerte. De var svært lite integrert. Som norsk ble jeg skuffet over mine landsmenn. Samtidig kunne jeg se grunnen til problemene. Vi var tre jenter som gikk sammen og dannet Tyrkisk ungdomsforening i Norge. Etter hvert meldte vi oss på et seminar i LNU og oppdaget at dette var et viktig forum hvor minoritetsungdom trengte en egen stemme. I dag er jeg aktiv i minoritetspolitisk gruppe i LNU. Jeg har også blitt prosjektleder i Juvente. Gjennom LNU kom jeg i kontakt med andre minoritetsungdomsorganisasjoner. Etter hvert oppdaget jeg at det bare eksisterte fem organisasjoner; VietNor, Tamilsk ungdom, Himilo Youth, Afrikan Youth og Tyrkisk ungdomsforening. Ingen hadde medlemsrettigheter i LNU på grunn av de strenge opptaksbetingelsene. Alle organisasjonene befant seg alle i samme situasjon. De fikk ikke driftsstøtte, og de fikk ikke innpass i de eksisterende strukturer i norsk organisasjonsliv. Kanskje utfordret de også vante forestillinger. Som en følge av dette slet organisasjonene med å overleve. Man kan si at dette var ungdommer som hadde nøkkelen til det norske samfunn. De hadde fulgt oppfordringene til å delta i norsk samfunnsliv og hadde gjort en stor innsats. Men de fant ingen nøkkelhull. Derfor slet organisasjonene og hadde problemer med å sikre driften problemer for å overleve. Ser man på minoritetsungdommen organisasjoner i dag, møtes man av et trist syn. Ingen mottar grunnstøtte og ingen har et sekretariat. To til tre har lokaler. Av de fem organisasjonene som fantes, er nå VietNor lagt ned. Ingen nye har kommet til. Det må handles før flere legger ned. Det må legges til rette for at vi kan drive langsiktig organisasjonsarbeid. Slik organisasjonene drives nå har arbeidet store personlige omkostninger for dem som har ansvar fordi alt er basert på frivillighet. I lengden er det vanskelig å drive på denne måten. Det truer kontinuiteten. Selv er jeg er ferdigutdannet ingeniør. Dette har jeg satt til side og jobber nå full tid med dette. Minoritetsungdom trenger voldsomt at det bygges opp positive roller og rollemodeller for dem. I statens handlingsplaner er dette også en målsetning. Det negative fokus som minoritetsungdom opplever fra storsamfunnet, går sterkt inn på mange. Mange får personlige problemer fordi de tar de negative karakteristikkene inn over seg.

5 I tillegg opplever mange at de falder utenfor det vanlige aktivitetstilbudet til norske ungdommer. Dårlig råd er en viktig grunn til at mange stenges ute. Mange ungdommer med minoritetsbakgrunn har svært lite penger til rådighet. Om de blir invitert på fjelltur eller andre utendørs aktiviteter som er typiske i Norge, kan de bli stengt ute fordi de ikke har støvler og varme klær. Tyrkisk ungdom har medlemmer. Ungdommene ønsker ikke prosjekter og tiltak som er flerkulturelle som får dem til å føle seg sære. De vil delta på prosess og li med på å skape som andre ungdommor. Det tradisjonelle i blant norsketyrkere er familiebaserte organisasjoner uten et selvstendig ungdomsperspektiv. Ungdom vil ikke stå som medlemmer, fordi de er redede for skepsis hjemme, men deltar gjerne på aktiviteter. Himilo Youth har en ressursperson som prøver å holde organisasjonen gående. Minoritetsungdomsorganisasjonene opplever at de ansvarliggjøres fra alle i samfunnet rundt oss, fra departementer, foreldre osv. Organisasjonslivet inviterer oss, men ingen tenker på hvordan vi klarer å drive organisasjonene og stille på møter midt i arbeidstiden.. Faktum er: Har du ingen organisasjon har du ingen stemme. En indisk jente som jeg møtte på et LNU arrangement sa dette til meg. De eneste tilskuddsordningene som vi kan søke er slike som Idébanken som bare gir ut små beløp til prosjekter. Etter dagens regler får vi ikke grunnstøtte som kan brukes til å opprette et sekretariat. Storbymidlene får vi heller ikke del i fordi tiltak som gjelder skikkelige samfunnsproblem prioriteres. I tillegg deles de fleste midlene i Oslo ut av bydeler som har hvert sitt satsningsområde. Tyrkisk ungdoms dekker hele byen og har ikke noen spesiell tilknytning til en enkelt bydel. Store organisasjoner har ressurser til å skrive velformulerte søknader om og får pengene, selv om de kanskje ikke har kontakt til målgruppen, for eksempel minoritetsungdom, i det hele tatt. Jeg har også fått å vite at man foretrekker å gi støtte til prosjekter som har et integreringsperspektiv. Det betyr at en norsk organisasjon får penger dersom den inviterer etniske minoritetsorganisasjoner til å bli med på deres premisser, men det samme prosjekt kan ikke få penger dersom minoritetsungdomsorganisasjonene søker alene. Begrunnelsen er at minoritetsungdomsorganisasjonene ikke kan drive integreringsarbeid selv. Minoritetsungdommen som har vært i Norge en stund falder også utenfor tiltakene for nyankomne. Minoritetsungdomsorganisasjonene som stadig finnes har etablert et debattforum. I alt er det bare 5-10 personer som er sentrale i organisasjonsarbeidet blant ungdommer med minoritetsbakgrunn i Norge. Grunnen til dette er de personlige omkostninger som følge av at alt må skje frivillige. Selv skulle jeg egentlig til Tyskland for å motta en pris, men droppet dette fordi jeg fikk mulighet til å tale på regjeringens dialogkonferanse. Ungdom og det offentlige møtende eller kryssende interesser Innledning v/ Inger Aguilera, leder for Agenda X.

6 Vår erfaring er at dagens ungdom shopper rundt og ikke vil være medlemmer. Derfor trenger vi forståelse hos myndighetene for at man kan ha ungdomstiltak som ikke baserer seg på medlemskap og disse også trenger offentlig støtte. Aguilera avløste sekretær Thor Bach som måtte melde avbud på grunn av sykdom. Agenda X er et ungdomstiltak som er knyttet til Antirasistisk Senter og har ARS som moderorganisasjon, men for øvrig fungerer det selvstendig. Formålet med Agenda X er å øke minoritetsungdoms deltakelse i det norske samfunnet. Fokus er rettet mot det enkelte individ som vi tilbyr personlig støtte og ulike former for utviklingsmuligheter. Administrasjon. Agenda X har to medarbeidere tilknyttet Tor Bach og jeg selv som har 50 prosent stilling I Agenda X og 50 prosent på antirasistisk senter. Rundt regnet 60 % av mit arbeid går med til å skrive søknader. De resterende 40 prosent bruker jeg til å rapportere tilbake om hvordan pengene blir brukt. Resten av innsatsen er frivillig. Vårt viktigste arbeidsredskap er mobiltelefonen, særlig tekstmeldinger. Thor og Inger har alltid mobilen på og kan kontaktes døgnet rundt, når det er problemer eller noe er vanskelig.. Dette på kvelden eller natten. Dette er end el av arbeidet som vi ikke mottar økonomisk støtte til. Nettopp nå er Agenda X i økonomisk krise fordi vi ikke har mottatt driftsstøtte for innværende år. Bare takket være lån fra Antirasistisk senter kan vi foreløpig drive videre i påvente av nye bevilgninger. Hadde ikke vi hatt Antirasistisk Senter å støtte oss til, var vi allerede stengt. Agenda X er delt opp i tre tiltak: Agenda X-ungdom, Agenda X-kultur og Agenda X kurs og opplæring. Agenda X ungdom driver oppfølgning av enkeltungdommer. Vårt redskap er kontrakter der den enkelte ungdom og miljøet rundt forplikter seg på å bidra til å løse problemene som ungdommen har. Dette gjelder for eksempel foreldre, barnevern og skole. Dette kan være ungdom som sliter med rus, vold og kriminalitet som vi prøver å hjelpe dem ut av. Noen ungdommer trenger mat som vi deler ut, eller opplevelser som de får på turer. Agenda X kultur driver kulturell virksomhet, bl.a. skrive- og tegneserieverksted, drama og rap. Agenda X kurs og opplæring driver bl.a. ledertrening, datakurs og mediekurs. Vår erfaring er at dagens ungdom shopper rundt og ikke vil være medlemmer. Derfor trenger vi forståelse hos myndighetene for at man kan ha ungdomstiltak som ikke baserer seg på medlemskap og disse også trenger offentlig støtte. Identitetsbygging som organiseringsgrunnlag Innledning v/ Lamisi Gurah, leder Afrikan Youth in Norway (AIYN), systemutvikler og nyoppnevnt medlem av styret for Senter mot etnisk diskriminering. Det er nytt i Norge å jobbe med identitet. Alt må knyttes til integrering. Men man må vi hvem man selv er, før man kan inngå i samfunnet på en positiv måte. Dett har man bl.a. forstått i USA og Storbritannia hvor det jobbes mye med identitet.

7 Bakgrunnen for at Afrika Youth ble startet var økende bekymring for situasjonen til afrikansk ungdom både blant voksne og andre ungdommer. Først ble Afrikan Youth startet som et prosjekt. Siden ble det en organisasjon. I dag drives organisasjonen på det jeg kaller tvungen frivillig basis. De fleste aktive er i tenårene. Organisasjonens formål er todelt å stoppe rekruttering til destruktive miljøer og gi grunnlag for en positiv identitetsutvikling hos den enkelte. For å få dette til prøver å lære ungdommene å takle motgang og omforme negative erfaringer til noe positivt. For å fremme en positiv identitetsutvikling prøver Afrika Youth å trekke frem positive ting om Afrika i offentligheten og informere ungdommene som bruker organisasjonen om positive sider ved afrikansk historie og kultur som kan være motvekt mot de negative forestillingene som finnes i samfunnet om afrikanere. I skolen lærer ungdommene ingenting om Afrika og afrikansk historie bortsett fra slavehandel og kolonisering som er negative erfaringer. Deres etniske bakgrunn gjør at de blir sett på som tapere i skolen som plasseres i NOA og blir bedt om å dempe sine forventninger til hvilken utdanning de kan ta. Ungdommen lærer også om seg selv via media hvor Afrikanere som regel bare omtales i negative sammenhenger. For eksempel kobles kriminalitet som begås av utlendinger ofte til etnisk bakgrunn. Dette skjer ikke når etniske nordmenn begår kriminelle handlinger. Afrikanere fremstilles også generelt som stakkarslige. Dette gjør at ungdommene ofte få et negativt forhold til foreldrenes etniske bakgrunn og representerer en trussel mot deres identitetsutvikling. I deres hverdag opplever de også ofte diskriminering og negative reaksjoner fra nordmenn. Selv er jeg dataingeniør. Når jeg presenterer meg med tittel reagerer nordmenn ofte med overraskelse, og jeg får beskjed om at jeg har klart noe som jeg egentlig ikke burde. Afrikan Youth forsøker å skape arenaer for sosial læring og samhandling. Det sentrale tema er identitet. Vi stiller spørsmål ved negative forestillinger om afrikanere og diskuterer hva som gjør at våres bakgrunn gjøres om til noe negativt. I tillegg driver vi aktiviserende og forebyggende arbeid. Alle aktiviteter i Afrikan Youth er brukerstyrt. Ungdom er representert i alle organisasjonsledd, i lederteam, i arrangørgrupper osv. Afrikan Youth driver også opplæringsvirksomhet, bl.a. lederutdanning og opplæring i skriftlig arbeid. Jeg blir ofte spurt: Hvorfor fokuserer dere bare på Afrikanere? Er dette ikke integrasjonshemmende? Da forteller jeg at de aktive i Afrikan Youth representerer over tretti forskjellige land. Det er heller ikke andre som fokuserer på afrikaneres behov eller sikrer dem tilgang på ressurser og like muligheter. Jeg pleier også å vise til at det er alminnelig godtatt å arbeide med andre spesielle grupper som trenger å styrke seg for å møte samfunnet. Dette gjelder for eksempel homofile og kvinner. Da bør det også være mulig for Afrikan Youth. Afrikan Youth forsøker å formidle kunnskap om Afrika og afrikanere gjennom aktive der de ferdes på skoler og andre steder, men vi har ikke midler til et eget sekretariat. Vår erfaring er at det mangler informasjon i samfunnet om Afrika og afrikanere, og kun en liten del av det som finnes er positivt. Folk tillater seg ofte å spøke om afrikanere og ting i Afrika som er negative og nedverdigende. Man kan gå mye lenger hvis man spøker. Snart kommer det en film som heter Svidd neger.

8 Den handler om en hvit norsk kvinne som er utro og føder en svart gutt. Det legges i en kurv og sendes nedover en elv hvor det blir funnet av noen samer og blir same. Til slutt skjønner gutten at han ikke er same og ender opp som kul og funky. Det er også en stereotype. Afrikanere er late og gidder ikke så mye, bare høre musikk. Vi henvendte oss og ville diskutere filmens innhold og tittel. Svaret vi fikk fra produsenten var: Ikke vær hårsår. Vi har også undersøkt mengden av informasjon om Afrika på biblioteker og i bokhandler. Det viste seg at det finnes svært lite. Mange opplever diskriminering og rasistiske holdninger i forhold til jobb. Når det er faglige problemer på skolen er det afrikansk bakgrunn og manglende integrering som er problemet, ikke dysleksi. Vi er også kommet så langt at mange er oppvokset i Norge og har norske utdanninger. Likevel møter de lukkede dører. Idrettsstjerner er de eneste forbildene som norsk-afrikansk ungdom har, for eksempel John Carew, John Ertzgaard eller Pah-Modou Kah. Aham Okeke var et forbilde som ble hyllet og omtalt som en norsk idrettshelt inntil han gjorde noe feil, så ble han en afrikansk Mange ungdommer falder ut på grunn av skepsis og fordommer. Når du har negative ting rundt deg, gjør det noe negativt med deg. Det har ikke å gjøre med kultur når noen ungdommer skeier ut. Noen bryter kontakten med hjemmet og bakgrunnen sin. Her kommer Afrikan Youths individuelle hjelpetiltak inn i bildet. Det er nytt i Norge å jobbe med identitet. Alt må knyttes til integrering. Men man må vi hvem man selv er, før man kan inngå i samfunnet på en positiv måte. Dett har man bl.a. forstått i USA og Storbritannia hvor det jobbes mye med identitet. Hvordan definerer vi så afrikanere, våres målgruppe? Afrikan Youth er for alle som har blodsbånd eller røtter til Afrika. I dag har Afrikan Youth medlemmer med bakgrunn fra USA, Latinamerika, Karibia og Afrika. I øyeblikket har vi kontakt til ca. 200 ungdommer. Siden Afrikan Youth ble startet har vi hatt kontakt med over 1000 ungdommer. I dag er ungdom ikke nødvendigvis knyttet til en organisasjon og ønsker ikke de forpliktelsene som ligger i å drive vanlig medlemsarbeid. De er brukere av ulike tilbud og ofte for kortere perioder. Dette har betydning for hvordan Afrikan Youth er organisert. Afrikan Youth er ikke en medlemsorganisasjon. Det er heller ikke et heltids fritidssenter. Det er et aktivitetstilbud som har brukerorganisering. Det vil si at organiseringen foregår rundt aktivitene. Samtidig har vi et todelt formål. Det ene er å fremme synspunkter overfor samfunnet. Det andre er innsatsen for å ta vare på enkeltpersoner. Det ene er mer politisk og det andre mer sosialt, og det gjør det vanskelig å plassere oss i noen bås. Tidligere har vi lånt lokaler av bydel 5, og jeg må nevne at hadde det ikke vært for bydel 5 hadde ikke Afrikan Youth kommet så langt som vi er nå. Få får dessverre slik støtte fra en bydel som vi har fått. Nylig ble vårt lokale overtatt av Olav Thon og leien ble satt opp til et nivå langt over det vi kunne klare. Vi var imidlertid så heldige at Thon-gruppen hadde et gammelt verkstedlokale som vi kunne overta til billig leie. Det driver vi nå og setter i stand på dugnad. Dette lokalet skal være den fremtidige base for våre aktiviteter. Dessverre er det ikke alle som har vært så heldige som vi. Det er meget trist at VietNor er lagt etter 7 års virksomhet. De fant det dessverre ikke forsvarlig å drive videre på de vilkår de hadde. De fant ikke at de ikke lenger kunne forsvare å engasjere ungdom samtidig som organisasjonens drift til stadighet var truet på grunn av manglende midler til drift.

9 Urbane ungdommers behov Innledning v/ Farooq Farooqi, Bydel 5 Min erfaring er at ungdom i dag sier: Jeg har ikke bruk for å være medlem, og at vanlige norske organisasjoner ikke appellerer til minoritetsungdommen. Samtidig er det feil at ungdommen bare vil ha penger og forbruk og ikke ønske å endre seg og sine omgivelser. Temaet for denne innledning er livet utenfor medlemsorganisasjonene og oppvekst i en urban setting. Jeg har invitert med Babou Sarr til å si noen ord også, så vi deler taletiden. Jeg sitter i Minoritetsarbeidsgruppen i bydel 5, Grünerløkka-Sofienberg Oslo kommunen engasjement i forhold til minoritetsungdommer i bydel 5 startet allerede på 70-tallet hvor man så at ungdommer med innvandrerbakgrunn i liten grad gjorde bruk av etablerte ungdomsklubbene. Dette førte til at lederne for fritidsklubbene foreslo å etablere et spesielt tilbud for minoritetsungdommer. En arabisk og en pakistansk fritidsklubb ble opprettet. De nasjonale fritidsklubbene fungerte frem til 1994 hvor de ble avviklet etter ønske fra brukerne. I stedet valgte vi en ny modell som ble tilrettelagt for å håndtere etnisk mangfold. Dette ble til ungdomsklubben X-ray i Brenneriveien som fungerer etter brukerstyringsprinsippet med et eget styre valgt blant brukerne. Min erfaring er at ungdom i dag sier: Jeg har ikke bruk for å være medlem, og at vanlige norske organisasjoner ikke appellerer til minoritetsungdommen. Samtidig er det feil at ungdommen bare vil ha penger og forbruk og ikke ønske å endre seg og sine omgivelser. Ungdom vil stadig tas med på råd og medvirke og påvirke. Derfor hadde det også stor symbolsk betydning at ungdommen fikk overrakt egne nøkler da X-ray ble åpnet. Dette var et signal om at vi hadde tillit til ungdommene og dørene til X-ray er åpne for alle. Det står ikke voksne i døren og kontrollerer hvem som slipper inn. Tvert imot er X-ray åpen for alle 24 timer i døgnet syv dager i uken. Likevel har ungdomsklubben unngått problemer og utviklet seg til en stor suksess hvor ungdommer styrer selv og lærer av hverandre. X-ray har nå eksistert i 8 år og har et ukentlig besøkstall på ungdommer. De minoritetsungdommer som kommer på X-ray trenger felles aktiviteter og noen som tror på dem, stoler på dem og tar dem på alvor. Samtidig trenger de å styrke sin personlighet, og dertil trenger de rollemodeller. Afrikas Youth gjør en kjempejobb i så måte. Nylig har vi også blitt kjent med det arbeidet Tyrkisk ungdom driver. Derfor er det kjempeviktig at myndighetene støtter disse organisasjonene økonomisk. Kommentarer fra Babou Sarr Min erfaring er at minoritetsungdommenes fokus er på aktiviteter, men de mistrives med organisasjonslivets formalia. Deltakelse i en organisasjon eller en aktivitet er heller ikke nok for dem. I dag ønsker ungdommene å drive med flere aktiviteter. Fleksibilitet må derfor være et motto, eller når vi ikke frem til disse ungdommene.

10 Det jeg skal si i dag sier jeg på bakgrunn av mine erfaringer som aktiv og leder i Non-fighting Generation som ble startet for 12 år siden og nedlagt i forfjor. Da jeg tok over som lede holdt Non-fighting Generation på å dø ut. Så vi måtte arbeide hele døgnet for å sikre organisasjonens overlevelse som en positiv kraft blant minoritetsungdom i Oslo, og videreføre arbeidet mot vold og konflikt. I motsetning til hva som ofte er forestillingen om byråkratiet hadde vi en ganske fin dialog med Barn- og familiedepartementet, mens vi alltid hadde problemer med å få Oslo kommune sentralt til å ta organisasjonen seriøst. Vi fikk også til en dialog med LNU, selv om de har sine regler som var et hinder for organisasjoner av vår type. Bydel 5 hjalp oss heldigvis økonomisk og praktisk. Uten denne støtten hadde vi ikke klart oss. Ellers søkte vi prosjektmidler og satte i gang de aktiviteter vi kunne. I det følgende vil jeg snakke om minoritetsungdommer s måte å delta i samfunnet på. Dessverre er deltakelsen fra etniske minoriteter ikke kommet særlig langt, og det har dessverre ikke blitt bedre med årene. En stor del av grunnen til dette er manglende støtte fra offentlige myndigheter og manglende forståelse for disse ungdommenes måte å delta i samfunnet på. Myndighetene må vise større fleksibilitet og forstå at man ikke kan stille samme krav til de fleste av disse ungdommene som man stiller i forbindelse med tradisjonelt organisasjonsliv i Norge. Norge er et av verdens mest organiserte samfunn, et foreningsland. Disse ungdommene har ikke den samme kultur for foreningsliv. I motsetning til norske ungdommer lærer de ikke om foreningsarbeid gjennom sine foreldre. Min erfaring er at minoritetsungdommenes fokus er på aktiviteter, men de mistrives med organisasjonslivets formalia. Deltakelse i en organisasjon eller en aktivitet er heller ikke nok for dem. I dag ønsker ungdommene å drive med flere aktiviteter. Fleksibilitet må derfor være et motto, eller når vi ikke frem til disse ungdommene. En viktig grunn til at Non-fighting Generation ble nedlag er at vi aldri fikk etablert et sekretariat. Spørsmålet som myndigheter og politikere nå bør stille seg er hvordan man kan støte opp om de organisasjoner og tiltak for minoritetsungdommer som fremdeles eksisterer. For å sikre langsiktig drift må de bl.a. sikres mulighet til å opprette sekretariater. Da skal man legge vekt på hva disse organisasjonene står for og det arbeid de gjennomfører og ikke formaliteter. Non-fighting Generation ble nedlagt fordi vi fikk motgang. Vi snakket omsider ved virkeligheten som viktige beslutningstakere ikke ønsket å høre om. Derfor ble vi motarbeidet i en del sammenhenger. Bla stiller vi det spørsmål om man blir belønnet av myndighetene for å drive et seriøst arbeid med ungdommer eller for å være PR-kåt. Det offentliges møte med minoritetsungdom Innledning v/ Mari Bollingmo, politioverbetjent, forebyggende avdeling Manglerud politistasjon. Det finnes ting som frivillige organisasjoner kan tilby som det offentlige ikke kan. Politiet kunne for eksempel samarbeide målrettet med minoritetsorganisasjoner om enkeltpersoner som trenger oppfølgning. Jeg representerer avdeling for forebyggende arbeid på Manglerud politistasjon som dekker 7 bydeler i Oslo, hvorav Søndre Nordstrand er den største med ca innbyggere. Der er vi 16 stillinger som bare jobber med kriminalitetsforebyggende virksomhet.