Praktiske eksempel frå beredskapsplanar i Kvam!

Transkript

1 Praktiske eksempel frå beredskapsplanar i Kvam!

2 Revisjon og distribusjon! Planen skal reviderast og vere ajour til ei kvar tid. Bøkene er nummerert frå 1-8, og det er eigar av bok nr. 1 som er ansvarleg for at planen vert revidert, og for at nye sider og utfylt innhalds- og revisjonsliste vert send til dei andre innehavarane. Dette eksemplar er nummerert som: Kvar innehavar er ansvarleg for å oppdatere si bok med nye sider tilsendt frå revisjonsansvarleg, og å makulere sider som er utgått. Ved første mottak av planen skal det kvitterast ved å plassere ei signert utgåve av denne sida i utlevert handbok. Det skal signerast når mottakaren har sett seg inn i innhaldet. Følgjande skal ha ein oppdatert versjon av planen og er på revisjonslista: 1. Leiar kommunalteknikk: Nils Eivind Stranden 2. VA ingeniør: Jarle Ystebø 3. Driftsleiar VA: Erling Eid 4. Verneombod og driftsoperatør: Reidar Olsen 5. Driftsoperatør: Tor Tordal 6. Driftsoperatør: Per Aase 7. Driftsoperatør: Kjetil Linga 8. Oppsynsmann: Leif Skår Revisjonsansvarleg er Leiar kommunalteknikk. Dersom talet på bøker eller namn på denne lista vert endra, skal denne sida reviderast. I tillegg kan det lagast kopi av handboka, men dei skal tydeleg merkast KOPI. Revisjonsansvarleg har ikkje ansvar for revisjon og vedlikehald av bøker merka med KOPI. 1

3 Beredskapen er inndelt i følgjande beredskapsnivå: Beredskapsnivå! Nivå 1 Vanleg beredskap Nivå 2 Auka beredskap Nivå 3 Full beredskap Vanleg beredskap: Innsats og rutinar som hovudsakleg vert utført på dagtid og i vanlege vaktrutinar, der avgjerda vert teken av ordinær organisasjon og tiltaka vert dekt av vedteke budsjett. Auka beredskap: Prioritert innsats som kan gå utover rutinar, fast organisasjon, dagtid og oppsett vaktrutine, men ligg innan arbeidsmiljølova og avtaleverket. Avgjerda om auka beredskap vert teken av dagleg leiing eller av beredskapsleiing. Tiltaka kan overskride vedteke driftsbudsjett. Full beredskap: Krise-/krigssituasjon med topp prioritert innsats som går utover ordinær arbeidstid, avtaleverk og arbeidsmiljølov. Avgjerda om iverksetjing av tiltak vert teken av overordna leiar eller eiga kriseleiing. Det er i utgangspunktet ingen budsjettmessige grenser.

4 Ansvar og mynde! Ved krisetilfelle skal kvalifisert personell vere tilgjengeleg, og mobiliseringsfritak allereie vere sendt til fylkesmannen. Ved alvorlege situasjonar kan det vere nødvendig å auke vakthaldet på delar av vassverket. Difor bør det utarbeidast ein plan for vakthald med oversikt over personar som skal nyttast i desse tilfella. Med jamne mellomrom bør det arrangerast øvingar for vaktpersonell. Dei bør ta føre seg aktuelle beredskaps- og risikosituasjonar. Det kan vere aktuelt med samarbeid med sivilforsvaret, og øvingane kan vere praktiske og/eller teoretiske (skrivebordsøvingar). Del i aktivitetsstyrande handbok syner organisering av den daglege verksemda innan vassforsyning. I denne delen vil ansvar og mynde ved beredskap skisserast nærare, men dei personar som vert involvert er avhengig av situasjon og kven som er tilgjengeleg. Kvam herad har organisert vaktordning for vatn- og avløpsanlegga. På telefonnummer kan Kvam herad nås hele døgnet, også på helge- og heilagdagar. Sjå dokument for kven som deltar i vaktordninga. Overordna leiar (OL) Har fagleg og administrativ leiing i ein beredskapssituasjon. OL har ansvar for iverksetjing av auka beredskap når avvik vert meldt/ oppdaga, og for fortløpande å vurdere om det er behov for å innføre full beredskap. Overordna vakt (OV) OV har ansvar for å vurdere ein situasjon og iverksetje og leie eventuelle beredskapstiltak når avvik vert meldt/ oppdaga. OV har ansvaret for fortløpande å vurdere kor lenge det er behov for aktiv innsats, og om det er behov for å innføre auka beredskap. OV har ansvar for at det vert utarbeidd rapport om hendinga.

5 STILLINGSINSTRUKS for Ansvar og mynde forts. Overordna leiar (OL) Denne instruksen omhandlar ansvar, mynde og arbeidsoppgåver for: Overordna leiarar: Teknisk sjef eller Leiar kommunalteknikk 1. Definisjon: Overordna leiar er den stillinga som (etter definert arbeidstid) har gjeve mynde og ansvar for fagleg og administrativ leiing av oppgåver med Vanleg og Auka beredskap 2. Ansvar: OL skal ha fagleg og administrativ leiing i ein beredskapssituasjon. OL har ansvar for iverksetjing av auka beredskap når avvik vert meldt/oppdaga. Tiltaket skal verte avpassa situasjonen til ei kvar tid. OL har ansvaret for fortløpande å vurdere om det er behov for å innføre full beredskap. 3. Mynde: OL har under utøvinga av auka beredskap mynde til å ta avgjerder utover ramma av det mynde som han utøver i sin daglege funksjon. 4. Arbeidsoppgåver: OL skal tilretteleggje og organisere den operative delen av beredskapen og sørgje for at denne til ei kvar tid er innsatsdyktig.

6 STILLINGSINSTRUKS for Ansvar og mynde forts.! Overordna vakt (OV) Denne instruksen omhandlar ansvar, mynde og arbeidsoppgåver for: Overordna vakt : Teknisk Vakt 1. Definisjon: Overordna vakt er den stillinga som (etter definert arbeidstid) har gjeve mynde og ansvar for operativ leiing og utføring av oppgåver ved Vanleg (og auka) beredskap. Teknisk vakt er den driftsoperatøren innan VA som har vakt og ein treff på tlf Ansvar: OV har ansvar for å vurdere ein situasjon og iverksetje og leie eventuelle beredskapstiltak når avvik vert meldt/oppdaga. Tiltaket skal verte avpassa situasjonen til ei kvar tid. OV avgjer om ekstra ressurs skal verte innkalla. OV har ansvaret for fortløpande å vurdere kor lenge det er behov for aktiv innsats, og om det er behov for å innføre auka beredskap. Om nødvendig vert overordna leiar varsla ved innføring av auka beredskap. OV har ansvar for at det vert utarbeidd rapport om hendinga. 3. Mynde: OV har under utøvinga av vanleg beredskap mynde til å ta avgjerder innafor ramma av det mynde som han utøver i sin daglege funksjon. Reglar for delegert mynde, innkjøp og rekvisisjon skal følgjast. 4. Arbeidsoppgåver: OV skal utføre dei oppgåvene som er nødvendig i situasjonen. OV skal delta aktivt i operasjonen ved sida av å ha leiinga. Rapport vert skriven og sendt leiar 5. Ekstra ressursar: I teknisk vakt inngår: 1 person frå VA, 1 person frå Bygg (FDV bygg), og i vinterhalvåret brøytevakt. Vaktmannskap VA vakt er overordna vakt (OV) og vurderar når innkalling av øvrige vaktmannskap er nødvendig.

7 Iverksetjing av beredskap! Den operative beredskapen skal setjast i verk når situasjonen er observert/varsla, og då skal dei involverte ha faste instruksar som skal følgjast. Ved vurdering må det nyttast fagleg innsikt, skjønn og erfaring. Omsyn til eigen og andre si sikkerheit skal alltid prioriterast. Figuren nedanfor syner eit generelt mønster for handling: Mønster for handling Avgjerd Iverksetje Aksjonere Rapportere Observere/ vurdere Normalisere/ stabilisere Melding om avvik Rapportering og oppfølging Figur 1 Mønster for handling Ved hendingar der motstridande omsyn må takast, gjeld det å prioritere som følgjer: Omsyn til menneske Omsyn til miljø Omsyn til materiell Mottak av melding Melding vert motteke av: Leiar Kommunal teknikk Avd.ing Vakthavande driftsoperatør Melding vert verifisert og rapportskjema avviksmelding, del 02.07, vert fylt ut. Melding vert ført vidare i høve til aktuell handlingsplan/rutine. Ferdig utfylt meldingsskjema vert arkivert i eigen perm for kvart vassverk.

8 Iverksetjing av beredskap forts. Varsling og informasjon Det må utarbeidast rutinar for intern varsling. Dei må klargjere kven som skal varslast, eventuell avløysar og deira ansvar/mynde. Når og korleis publikum vert varsla må avgjerast i kvart tilfelle. Det er avhengig av beredskaps-/krisesituasjonen ein er inne i. Aktuelle meldingar til kringkasting, presse o.l. bør vere skrivne på førehand, og dei bør vere korte og presise. Unødvendige eller lite konkrete meldingar kan skape uro blant innbyggjarane. Alle meldingar til publikum skal på førehand vera lest av utpeika personar, til dømes teknisk sjef, eller fagsjef VA og kommunelege. Ulike styresmakter stiller ulike krav til informasjon i akuttfasen, og kontaktpersonar skal vere oppretta. All kontakt med media i samband med hendingar som aktiverer beredskapsplanen skal gå gjennom teknisk sjef eller den som er peika ut til å ha den oppgåva. OBSERVATØR TEKNISK SJEF NØDNUMMER 110 Brannvesen 112 Politi 113 Ambulanse STYRESMAKTER Arbeidstilsynet SFT Mattilsynet Andre INTERNT Verneombud IK- ansvarlig Figur 1 Varslingsliner Hovudtrekk ved varsling av akutte hendingar Varsling av pårørande ved dødsulukke eller ulukke med alvorleg personskade skal utførast av politi eller den som vert peika ut av politiet. Samarbeid og samordning Ved organisering og etablering av beredskap er det føremålstenleg å samarbeide med: Fylkesmannen Sivilforsvaret Politi Brannvesen Andre kommunar, alarmsentralar Private firma

9 Reservedeler og utstyr! Lagerplass: Verkstadbygg Sandven, Norheimsund Kontrollert dato: Nr Materiell Eining Mengde 1 Transportabelt nødkloranlegg. Tank med pumpe, kan styres fra mengdemåler eller etter innstilt mengde. 2 Restklormåler i koffert. 3 Tanker i rustfritt stål for distribusjon av vatn liter. Plasseres ut med lastebil. 4 Nødstrøm aggregat for traktordrift 25KW. (med kraftoverføringsaksel) VA 1stk. 1stk 2.stk 1stk 5 Strømaggregat bærbart 1000w 1stk 6 Strømaggregat bærbart 3500w 1stk 7 Strømaggregat/sveiseaggregat bærbart 5000w 1stk 8 1stk Lekkasjesøker for marklytting 9 1stk Lekkasjesøker for ventillytting 10 1stk GPS utstyr for innmåling og utsetting av punkt. Leica. Felles med Geodata avdeling, men plassert på VA avdeling Sandven 11 Div. lamper for bruk i felt batteridrift og nettdrift. 5stk 12 Partner motorsag for kapping av stålrør 1stk 13 Utstyr for reparasjon av alle aktuelle leidningstyper. 14 Utstyr for speilsveising av PE røyr 1stk 15 Utstyr for el muffe sveising av PE røyr 1stk 16 Reservedeler for nød reparasjoner av alle aktuelle røyrtyper og dimensjoner. Min 2 stk av hver sort.

10 Varslingsliste internt! Ansvarleg Vakt Kontakt ved ORDFØRAR Varaordførar Truslar om sabotasje Josten Ljones Tlf. arb: Tlf. mob: Tlf. priv: Heidi Sandven Botnen Tlf arb: Tlf. mob: Tlf. priv: Utfall av hovudkjelde TEKNISK SJEF Lars Ese UR Tlf. arb: Tlf. mob: Tlf.priv: KOMMUNELEGE I Arne Aksnes Tlf. arb: Tlf. mob: Tlf.priv: (*Mattilsynet - ekstern kontakt) Leiar Kommunal teknikk Nils Eivind Stranden Tlf. arb: Tlf. mob: Tlf.priv: VA-avdeling Tlf. sentralbord: Tlf. vakt: Jarle Ystebø Tlf. mob: Tlf.priv: Erling Eid Tlf. mob: Tlf. priv: Leiar Kommunal teknikk Nils Eivind Stranden Tlf. arb: Tlf. mob: Tlf.priv: Lars Riise Tlf. arb Tlf. mob VA-avdeling Tlf. sentralbord: Tlf. vakt: Jarle Ystebø Tlf. mob: Tlf. priv: Erling Eid Tlf. mob.: Tlf. priv: Driftsoperatør Tlf. vakt: Per Aase Tlf. mob: Tlf. priv: Reidar Olsen Tlf. mob: Tlf. priv: Tor Tordal Tlf. mob: Tlf. priv: Kjetil Linga Tlf. mob: Tlf. priv: Fagarbeidar Rune Nordheim (40 %) Tlf. mob: Tlf. jobb: Truslar om sabotasje Utfall av hovudkjelde Innkopling av reservevassforsyning Iverksetjing av krisevassforsyning Brann og eksplosjon Forureining av kjelde eller nedslagsfelt Ved registrert ureinheiter på nettet må mattilsynet varslast eksternt Når teknisk sjef vert kontakta Vasslekkasjar Straumutfall Kjemikalielekkasjar Feil på pumper, renseanlegg, signaloverføring. Driftsforstyrringar av mindre alvorleg karakter enn dei som er nemnde ovanfor. Mindre vasslekkasjar

11 Viktige telefonnummer! Namn Kvam herad Laboratorium Tilsynsmynde Redning/ hjelp Verkstad, Sandven Sentralbord Kvam herad Kommunelege, Arne Aksnes - direkte - privat Kvam veterinærkontor- laboratorium (delvis akk.) - Magnus Nyborg Hardanger Miljøsenter (Alex Stewart)- akkreditert laboratorium Tyssedalsvegen 16, 5750 Odda post@hm-as.no Laboratorium som analyserer på parasitter (giardia lamblia og cryptosporidium) - Veterinærinstituttet i Oslo, Pb 750 sentrum, 0106 Oslo. postmottak@vetinst.no - Eurofins Norsk Matanalyse avd. Klepp Lalandveien 2,Postboks 40 N-4353 Klepp stasjon, mat@eurofins.no - Eurofins Norsk Miljøanalyse AS, Postboks 3055, 1506 Moss, mat@eurofins.no Mattilsynet postmottak@mattilsynet.no Distriktskontoret for Hardanger og Voss Sandvenvg. 48, 5600 Norheimsund Arbeidstilsynet Rasmus Meyers allé 5, 5015 Bergen Fylkesmannen i Hordaland Miljøvernavdelinga Postboks BERGEN Klima og forurensingsdirektoratet Strømsveien 96, 0663 Oslo Brannvesen - Naudnummer - Vaktbil - Brannsjef Bjørn Johansen Politi/lensmann - Nødtelefon - Kvam lensmannskontor - Der du er Legevakt (Norheimsund) Sokneprest Johnny Roy Knutsen

12 Sårbare abonnentar! SÅRBARE ABONNENTAR TELEFONNR ADRESSE E- POST KVAM VASSVERK NORHEIMSUND Tannklinikken Norheimsund Gamle Dalav. 46 Tannlegehuset Hardanger Sandvenv. 40 Tannlege Per Rune Solberg Grovabrotet 8 La Fiesta Nedstegata 12 Sandven hotell Kaien 28 SPAR Norheimsund Grova 10 Straumen senter kaffimat Grova 10 Baker Brun Steinsdalsv. 186 Kvamma smak Steinsdalsv. 104 ØYSTESE TINE meierier avd. Øystese Sjusetev. 14 Jarle Mjelde tannlegekontor Helsebanken Boots Apoteket (Linea) Hardangerfjordv. 634 Tunet kafé og restaurant Sjusetev. 3 Kontakten Hardangerfjordv. 642 Nøring ANS Sjusetev. 27 Hardangerfjord hotell Hardangerfjordvegen COOP MEGA Sjusetev. 3 STRANDEBARM VASSVERK Hardanger Fiskeforedling (HAFI) Breievne Strandebarm Fjord Hotel Strandebarmsv. 276 Strandebarm Sportell Tangeråsneset 18 KVAMSKOGEN VASSVERK NAF Kro og Camping Kvamskogen Furedalen Alpin Kvamskogen Wallemtunet kurs- og leirsted Kvamskogen ÅLVIK VASSVERK Elkem Bjølvefossen AS Ålvikvegen 1055 Kafe Kraftstasjonen Ålvikvegen 1041 Coop marknad Ålvik

13 Sårbare abonnentar forts.! OVERSIKT OVER SKULAR, BARNEHAGAR, ALDERSBUSTADER OG SJUKEHEIMAR I KVAM. Øvrige sårbare abonnentar førre side. TELEFONNR ADRESSE E- POST KVAM VASSVERK NORHEIMSUND Toloheimen Nedre Norheim 44 Norheimsund vgs Dalatunv. 40 Norheimsund barneskule Gamle Sandvenv. 27 Steinsdalen barneskule Steinsdalsvegen 329 Norheimsund barnehage Norigarden Kyrkjev. 30 Norheimsund barnehage Sørigarden Kyrkjev. 30 Sandven FUS barnehage Gamle Dalaveg 38 Kvam Kristne skule Dalatunv. 136 Tolomarka friluftsbarnehage Furuflaten 4 ØYSTESE Øysteseheimen Skårdalsv. 20 Mikkjelsflaten Rokabrekka 1 Bjørketeigen Vavollen 100 Øystese gymnas Nedre vik 85 Kvam ungdomsskule Sjusetev. Øystese barneskule Ingebrigt Vik-v. 28 Øystese barnehage Ingebrigt Vik-v. 22 Bjørketeigen barnehage Vavollen 137 STRANDEBARM VASSVERK Strandebarmsheimen Strandebarmsv. 530 Strandebarm barne- og ungd.skole Tangerås Strandebarm barnehage Tangeråshagen 12 Oma barnehage Omav. 271 ÅLVIK VASSVERK Ålvik barneskule Skulev. 2 Ålvik barnehage Trånavegen 52

14 Kritiske anleggsdeler! Gjennom ei risikoanalyse kan kommunen og dei enkelte vassverka sjølv vurdere og prioritere dei hendingane som mest sannsynleg vil skje, mellom anna i høve til kva konsekvensar dei vil få for sårbare abonnentar. For kvar hending bør det utarbeidast ein handlingsplan som skisserer dei hendingane som krev handling straks, slik at dei rette avgjerdingane vert tekne i tide. Handlingsplanane må vere definert for avgrensa tilhøve. Den skal gje klare og eintydige instruksar om rekkjefølgje av handlingar og korleis desse vert utført. Varslingsrutinar internt, ansvarstilhøve, evt. behov for informasjon overfor publikum, prosedyrar for krisevassforsyning, og rapportering må inngå i handlingsplanen. Det er føremålstenleg å definere dei delane av vassforsyninga som er kritiske, og for kvar del skissere det som skal vere med i beredskapen. Det skal omfatte alle tilhøve, situasjonar og hendingar innan sektoren. Vasskjelde og nedslagsfelt Vasskjelder har ulik evne til sjølvreinsing ovanfor påverknad som kan føre til helsefare, men dei sikraste kjeldene er djupe innsjøar og grunnvatn i lausmassar. Vassverka må gjere ei analyse av kor sårbar kjelda er, og lokalisering i høve til forureiningskjelder. Nedbørsfeltet til vasskjelda skal vere sikra, men ambisjonsnivået til kommunen avgjer i kor stor grad kjelda vert sikra. Prinsippet med dobbel hygienisk sikring med 2 uavhengige barrierar (sikring av nedbørsfelt og desinfeksjon av alt overflatevatn) er viktig med omsyn til å redusere sannsynlegheit for at uhell skal inntreffe og konsekvens dersom det skjer. Utslepp som vil auke tilføringa av forureining til behandlingsanlegget og uhell med køyretøy i nedslagsfeltet er døme på hendingar som krev handlingsplan. Vassverka si rolle er å innføre pålagde restriksjonar i nærområda, og å etablere rutinar for tilsyn med at restriksjonane vert følgde.

15 Risikoanalyse! Risikoanalyse kan nyttast til å kartleggje spesielle hendingar eller stader med høg risiko, vurdering av risikoreduserande tiltak og som grunnlag for utarbeiding av handlingsplanar. Definisjon Risiko er eit uttrykk for faren som ei uønskt hending representerer for menneske, miljø, økonomiske verdiar og samfunnsviktige funksjonar. Den er eit produkt av kor sannsynleg det er at ei hending vil inntreffe og dei konsekvensane hendinga har. Ei lita forureining som skjer ofte kan difor ha like stor risiko som ei stor hending som skjer sjeldan. Risiko = Sannsynlegheit * Konsekvens Sannsynlegheit er avhengig av kor ofte ei hending skjer. Konsekvens er ein mogleg verknad av hendinga.

16 Risikoanalyse forts.! Generelt I ei risikomatrise må ein nytte eintydige graderingar av sannsynlegheit og konsekvens for at risikofaktoren for ulike hendingar skal få same grunnlag. Sannsynlegheit Med sannsynlighet meinast kor ofte ei uønskja hending vurderast å kunne inntreffa. Det er vanleg å ta utgangspunkt i erfaring, statistikk og godt fagleg skjøn. S- NIVÅ KRITERIA S1: Liten sannsynlegheit a: Hendinga er ukjent i bransjen b: Fagleg skjøn sei at hendinga ikkje heilt kan utelukkast c: Trusselvurdering sei at hendinga er lite sannsynleg S2: Middels sannsynlegheit a: Bransjen kjenner til at hendinga har skjedd dei siste 5 år b: Fagleg skjøn og føre-var omsyn sei at det er riktig å ta høyde for at hendinga kan skje i vassverket dei neste år c: Trusselvurdering sei at hendinga er middels sannsynleg S3: Stor sannsynlegheit a: Det er kjent i bransjen at hendinga førekjem årleg b: Vassverket har sjølv opplevd enkeltståande tilfeller, eller hendinga har nesten skjedd c: Fagleg skjøn og føre-var omsyn sei at hendinga kan skje i vassverket i løpet av dei neste 1-10 år d: Trusselvurdering sei at hendinga har stor sannsynlegheit S4: Svært stor sannsynlegheit a: Hendinga skjer frå tid til annen i vassverket b: Trusselvurdering sei at hendinga har svært stor sannsynlegheit Det er nok at ett kriterium (a-d) er innfridd for å kvalifisere til eit S- nivå.

17 Risikoanalyse forts.! Konsekvens I konsekvensvurderinga antar me at den uønskja hendinga verkeleg har skjedd. Hugseregel for vurdering av konsekvens: Ved liten usikkerheit om konsekvens bør den mest realistiske konsekvensen leggjast til grunn. Ved stor usikkerheit om faktisk konsekvens ev hendinga bør eit pessimistisk anslag leggjast til grunn (føre var prinsippet) Det er føremålstenleg å gradere konsekvens av ei hending inn i om den får følgjer for kvalitet, leveranse og/ eller omdømme/ økonomi. K- NIVÅ KRITERIA K1: Liten konsekvens Kvalitet: Kvalitet påverkast ubetydeleg, gjeldande krav overhaldast. Leveranse: Ubetydeleg påverknad Omdømme/ økonomi: Omdømme ikkje trua, eller økonomiske tap mindre enn 5% av årlege kostnadar K2: Middels konsekvens Kvalitet: Kortvarig, mindre brot på gjeldande krav Leveranse: Kortvarig (timer) svikt i forsyning til enkelte område Omdømme/ økonomi: Omdømme trua, eller økonomisk tap 5-10 % av årlege kostnadar K3: Stor konsekvens Kvalitet: Brot på gjeldande krav, ulempe for helse Leveranse: Langvarig svikt (dager) i forsyning til enkelte område Omdømme/ økonomi: Omdømme kortvarig tapt, eller økonomisk tap % av årlege kostnadar K4: Svært stor konsekvens Kvalitet: Alvorleg brot på gjeldande krav, fare for liv og helse, drikkevassforskrifta 18 trer i kraft. Leveranse: Langvarig svikt som rammer fleirtalet av abonnentane Omdømme/ økonomi: Omdømme langvarig tapt eller økonomiske tap større enn 20 % av årlege kostnadar.

18 BEREDSKAPSPLAN for Vassforsyninga i Kvam herad Utarbeidd av: ICG/KH Godkjend av: Revisjonsnr.:03.02.a Risikoanalyse forts.! Dato: Side 1 av 1 FAREIDENTIFIKASJON Teori og grunnlag for risikoanalyse Risikonivå og kriteriet for aksept På grunnlag av graderingane av sannsynlegheit og konsekvens ovanfor, kan mogleg risikonivå verte utrekna. Kostnadene ved risikoreduserande tiltak gjer det nødvendig med ei vurdering i kva grad ein kan akseptere hendingar i høve til den risiko dei har. På den måten vert ressursane nytta der dei er mest nødvendig. SANNSYNLEG- KONSEKVENS HEIT K1- Liten K2- Middels K3- Stor K4- Svært stor S4- Svært stor grøn gul rød rød S3- Stor grøn gul rød rød S2- Middels grøn grøn gul rød S1- Liten grøn grøn gul gul Akseptkriteria er gjeve av fargane i matrisa, som betyr følgjande: RØD: GUL: GRØN: Risiko må reduserast gjennomføring av førebyggjande tiltak og beredskapstiltak er nødvendig. Aktiv risikohandtering gjennomføring av førebyggjande tiltak og beredskapstiltak vurderast, samvirke med andre aktørar utredes. Forenkla risikohandtering oppretthalding av førebyggjande tiltak, dvs. drift av barrierar (daglig internkontroll og avviksbehandling)

19 OPPSUMMERING ALLE VASSVERK Resultat av ROS analyse! RANG UØNSKA HENDING 1 Forureining av kjelde (kloakkutslepp, overgjødsling, bakteriologisk ureining) Uttømming av kjelde (tørke eller dambrot) Straumbrot Brot/ lekkasjar på forsyningsnett Havari av pumper, ventilar eller høgdebasseng Tørke 2 Brann på behandlingsanlegget Uttømming av kjelde, flomskade, tørke Brudd på inntaksleidning Mangel på kjemikaliar Blokkering av inntak Kjemikalielekkasje på vassverket til leidningsnettet Brudd på overføringsleidning frå inntak til behandlingsanlegg Forureining av kjelde (giftutslepp frå industri, nedgravne oljetankar, trafikkuhell) Flyhavari Sabotasje/ terror Krigføring i nedslagsfelt Nedfall frå ABC krigføring Feil i automatikk Feil på reduksjonsventilar inn til anlegg På grunnlag av konklusjonane over er det altså laga prosedyrar for handtering av ulike uønskja hendingar.

20 Prosedyre for uønska hending, forureining av kjelde! Prosedyren skal sikre at forureining av kjelde vert stoppa så raskt, effektivt og fagleg korrekt som mogleg, utan at personar vert utsett for fare eller utstyr vert tapt. Den som oppdagar/melder hendinga er ansvarleg for gjennomføring av tiltak inntil ansvarleg personell på vassverka er på ulukkesstaden. Driftspersonell skal i hovudsak stå for utføringa av tiltak. Eventuelt innleigd mannskap som til dømes dykkarfirma, skal også følgje prosedyren. Dykkarfirma skal i tillegg følgje gjeldande regelverk for dykkararbeid. Driftsleiar VA er ansvarleg for at tiltak vert gjennomført etter beredskapsplanen og driftstekniske forholdsreglar. Fagsjef VA er ansvarleg for å revidere prosedyren. Ved mottak av melding om forureining eller når ureining oppdagast, skal interne varsel gjevast i tråd med intern varslingsliste del Viktige/ sårbare abonnentar i følgje kap kontaktast per telefon. Resten av abonnentane informerast via radio, lokal-tv, løpesetlar, avis ( og/ eller heimeside til heradet ( Kommunelegen og Mattilsynet skal varslast. Er det ei større kjemisk eller bakteriologisk forureining av drikkevatnet, skal varslingsrutinane i vedlegg 5, utarbeida av Folkehelseinstituttet, nyttast.

21 Vasskjelde og nedslagsfelt! Kvam vassverk Norheimsund - Øystese Inntak Vassbehandlingsanlegg Hovudvasskjelde: Myklavassdraget Vassdraget omfattar Myklavatnet, Svartavatnet og Kalderasvatnet i tillegg til nokre mindre vatn. Inntaket ligg i Fosselvi (kote 516), som har utløp frå Myklavatn (kote 814)/ Kalderassen (kote 796). 95 % av nedslagsfeltet består av fjell og 5 % er myrareal. Ved Myklavatnet ligg eit par fiskebuer og ein del nedlagde stølar, ved Kalderasvatnet eit par fjellhytter. Det er noko utbygd i nedslagsfeltet til Forseterelva, og totalt finn ein 9 hytter i nedslagsfeltet til vassdraget. Areal av nedslagsfelt er 12,5 km 2, og gjennomsnittleg avrenning er stipulert til m 3 /år ( m 3 /d). Fosselvi har gjennomsnittleg vassføring 1,2 m 3 /s. Nedslagsfeltet er klausulert. (Tilvisning: Rettsbok for Hardanger Herredsrett av 1. juni 1995, arkiv Rådhuset) Blant restriksjonane som er vedtatt er mellom anna følgjande ikkje tillete; byggjing/ utviding/ bruksendring av nye hytter/ stølshus, byggjing av veg, nydyrking, bruk av plantevernmidlar, kunst eller naturgjødsel, fiskeoppdrett, deponering av avfall og slam, lagring av kjemikaliar, motorisert ferdsel på vatn og på isen til Myklavatn og Kalderasen, tilskiping av leir, stevne eller øving og bading. Når det gjeld fiske i Myklavatn og Kalderasen er det berre tillete for grunneigarar og andre med særskilt fiskerett. Det er sauebeiting i nedslagsfeltet. Restriksjoner rundt beiting er ikkje tatt med i skjønet.