Styringsdokument Gjennomføringsdokument Kontrolldokument 1

Transkript

1 1. Formål med planen Krisedefinisjon Kriminelle handlingar og/eller truslar Kriser og ulukker i samfunnet som vedkjem tilsette og/eller brukarane av fylkeskommunale tenester Svikt i kritiske system Brann eller åtak mot verksemda/alvorleg svikt i bygningsmessige forhold Store utbrot av infeksjonssjukdom Prinsipp for krisehandtering Organisering Fullmakt til å handtere ein krisesituasjon Kriseleiing Krisestab Kriseteam Pårørandesenter Pressesenter Eksterne partar Varsling og kommunikasjon Varsling Krisekommunikasjon Media Etter krisa Ettervern Evaluering Øvingar og opplæring Revisjon av planen... 6 Styringsdokument Gjennomføringsdokument Kontrolldokument 1

2 1. Formål med planen Dette er eit dokument som skisserer overordna prinsipp og organisering for krisehandtering i. I tillegg til denne planen skal kvar eining ha sin eigen plan for krisehandtering lokalt. Denne skal følgja dei same overordna prinsippa, tilpassa og konkretisert til lokale forhold. Formålet med planen er å tydeleggjera korleis fylkeskommunen skal opptre i krisesituasjonar for å sikra fylkeskommunen si verksemd. Prinsippa i planen skal danna grunnlag for øvingar. 2. Krisedefinisjon Ei krise er ein alvorleg situasjon eller hending som avvik frå det normale. Ei krise krev raske avgjerder, ekstraordinære tiltak og klåre ansvarsforhold. For som verksemd er følgjande fem hovudkategoriar av fare- og ulukkeshendingar definerte som mest relevante: 2.1 Kriminelle handlingar og/eller truslar Slike hendingar kan omfatte terroråtak, alvorlege valdsepisodar, organisert kriminalitet og økonomisk utroskap. 2.2 Kriser og ulukker i samfunnet som vedkjem tilsette og/eller brukarane av fylkeskommunale tenester Dette kan vera store trafikkulukker, kjemikalieulukker, rasulukker eller liknande der elevar og/eller tilsette i fylkeskommunen blir direkte råka, eller som fører til redusert tenesteproduksjon. 2.3 Svikt i kritiske system Dette kan omfatta bortfall av energiforsyning, svikt i datasystem med tap av data og/eller langvarig driftsstans som konsekvens. 2.4 Brann eller åtak mot verksemda/alvorleg svikt i bygningsmessige forhold Døme kan vera brann, svikt i bygningskonstruksjon, lekkasjar med eksponering for helseskadelege stoff. 2.5 Store utbrot av infeksjonssjukdom Det kan her dreia seg om pandemiar, epidemiar som rammar mange tilsette og/eller elevar. 3. Prinsipp for krisehandtering Følgjande prinsipp skal leggjast til grunn for all kriseberedskap: 1. Ansvarsprinsippet den eininga som har ansvaret i normalsituasjonen har ansvar for nødvendige skadeførebyggjande tiltak og iversetjing av tiltak ved krise. Styringsdokument Gjennomføringsdokument Kontrolldokument 2

3 2. Likskapsprinsippet beredskapssituasjonen skal handterast så nært opp til ein ordinær driftssituasjon som mogeleg 3. Nærleiksprinsippet ei krise skal handterast på lågast mogleg nivå i organisasjonen 4. Samvirkeprinsippet - styresmakter, verksemder og etatar har eit sjølvstendig ansvar for å sikra eit best mogleg samvirke med relevante aktørar og verksemder i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering. 4. Organisering 4.1 Fullmakt til å handtere ein krisesituasjon Sjå Delegasjonsreglement for del B. 4.2 Kriseleiing Av dei tre prinsippa over følgjer at ei krise skal handterast av den lokale leiinga med øvste leiar som kriseleiar. Dersom ei krise som oppstår i ei eining er av eit omfang eller ein karakter som krev større ressursar, skal overordna kriseleiing tre i funksjon. Overordna kriseleiing er den fylkeskommunale toppleiinga med fylkesrådmannen som øvste leiar. Den overordna kriseleiinga er også kriseleiing for heile fylkesadministrasjonen. Det skal ikkje etablerast eiga kriseleiing i fagavdelingane. Kriseleiar avgjer om og når kriseleiinga skal setjast. 4.3 Krisestab Krisestaben skal assistere kriseleiinga i administrative gjeremål under krisehandteringa. Kriseleiar avgjer om og når krisestaben skal tre i funksjon. 4.4 Kriseteam Kriseteamet skal ha ein støttefunksjon overfor dei som er direkte eller indirekte ramma av krisa. Dette skal skje i samhandling med helsevesen og politi der dei er kopla inn. Kriseteamet skal gi råd til kriseleiinga om eventuelt oppretting av pårørandesenter. 4.5 Pårørandesenter Kriseleiar avgjer om det skal opprettast pårørandesenter, etter samråd med politiet. Arbeidet ved pårørandesenteret skal koordinerast med eventuelt kriseteam i aktuell kommune. Leiar for kriseteamet er også leiar for pårørandesenteret. Kriseteamet kan engasjera anna fagkompetanse etter nærare avtale med kriseleiinga. 4.6 Pressesenter Kriseleiar avgjer om det skal opprettast lokalt pressesenter. Pressesenteret skal vere møtestaden for mediekontakt, pressekonferansar og tilhaldsstad/arbeidsplass for media. Styringsdokument Gjennomføringsdokument Kontrolldokument 3

4 5. Eksterne partar Overordna plan for kriseberedskap i Fylkesmannen Fylkesmannen er ein sentral aktør i beredskapsarbeidet, særleg der krisa omfattar samanbrot i infrastruktur som veg, elektrisitet og telefon, ved pandemiar, skogbrann m.v. Fylkesmannen har rett til å ta over samordningsansvaret frå politiet i ein krisesituasjon. Politi Politiet leiar og koordinerer arbeidet på skadestaden. Dei har det operative ansvaret og informerer pårørande til omkomne eller sakna personar. Brannvesen Brannvesenet har ansvar for sløkking og sikring av brannstad og tilhøyrande nærområde. Brannvesenet kan også vere skadestadsleiande fram til politiet kjem dersom det er naudsynt. Helsevesenet Ambulansetenesta har det medisinske ansvaret på skadestaden. Dei skal og prioritera kven som skal ha behandling på staden og kven som skal sendast til vidare medisinsk utgreiing/behandling. Kommunen Kommunen har, også i ein krisesituasjon, ansvar for alle som oppheld seg i kommunen når krisa skjer. Kriseleiinga etablerer kontakt med ordføraren eller rådmannen i kommunen der krisa har skjedd. 6. Varsling og kommunikasjon 6.1 Varsling Kriseleiinga må ha føremålstenlege rutinar for rask og effektiv varsling. Styringsdokument Gjennomføringsdokument Kontrolldokument 4

5 Hending Den som oppdagar hendinga Akutt? I tvil? 110 Brann 112 Politi 113 Ambulanse Hordaland fylkeskommune beredskapstelefon: Lokalt nøkkelpersonell Lokal beredskapsleiar Omfang? Mobiliserer Lokal beredskapsleiar Overordna beredskapsleiar Omfang? Overordna beredskapsleiar Varsling og innkalling kan gjerast gjennom t.d. telefon, sms eller e-post. Det må lagast predefinerte grupper for samla varsling. Kriseleiar har ansvar for at grupper vert definerte og opplysningane vedlikehaldne. Oppdatering skal gjerast kontinuerleg og minst ein gong i året. Det skal vera rutine for positivt svar om at varsel er motteke og at eventuell pålagt aksjon/handling vert utført. Fylkesrådmannen skal varslast når situasjonen gjer at lokal beredskapsleiing trer saman. 6.2 Krisekommunikasjon Krisekommunikasjon er all utveksling av informasjon som skjer internt i organisasjonen eller eksternt med andre verksemder, media, organisasjonar eller publikum i ei krise. Krisekommunikasjon handlar om å formidla viktige og presise bodskap på ein mest mogeleg effektiv måte under stort tidspress. Målet med krisekommunikasjon er både å gi viktig informasjon ut, men også å bidra til arbeidsro slik at sjølve krisa kan løysast best mogeleg. Kriseleiinga må ha føremålstenlege rutinar for innhenting og spreiing av informasjon. I krisa skal overordna og lokal kriseleiar sørgja for at aktuell og relevant informasjon vert formidla raskt og presist til alle som er ramma. Styringsdokument Gjennomføringsdokument Kontrolldokument 5

6 Einingsleiar har ansvar for å gi informasjon internt, avgrensa til informasjon om eininga si handtering av situasjonen. Når politiet vert kopla inn, overtar dei ansvaret for informasjon om sjølve hendinga og om eventuelle personskadar eller dødsfall. 6.3 Media Media har ei legitim oppgåve i å gje informasjon om det som skjer. All informasjon må vere truverdig, tillitvekkjande og koordinert. Uttale til media skjer berre etter instruks frå overordna og/eller lokal kriseleiing. Lokal kriseleiing skal få nødvendig støtte frå den overordna kriseleiinga for å handtere kommunikasjonen. Overordna og lokal kriseleiing har eit ansvar for å skjerma brukarar (elevar, pasientar m.m.), pårørande (foreldre m.m.) og eigne tilsette som er direkte ramma, mot media i ein krisesituasjon. 7. Etter krisa 7.1 Ettervern For å førebyggje skadar etter store psykiske påkjenningar i samband med krisa, skal kriseleiinga alltid vurdera om ettervern skal setjast i verk for dei involverte i krisa. 7.2 Evaluering Kriseleiinga har ansvar for å gjennomføra evaluering av både handteringa av faktiske kriser og av beredskapsøvingar. Ettervernsarbeidet skal også evaluerast. 8. Øvingar og opplæring Det skal gjennomførast beredskapsøvingar for at leiinga og dei tilsette skal vera sikre i ein krisesituasjon. Fylkesadministrasjonen og alle einingane skal gjennomføra øving kvart år. Øvingar skal evaluerast. Alle tilsette skal kjenna til overordna og lokal beredskapsplan, og eiga rolle/oppgåve i ein krisesituasjon. Dei som har ei definert rolle i beredskapsarbeidet, skal øva særskilt på denne. 9. Revisjon av planen Denne planen skal reviderast på grunnlag av erfaringar i evalueringsarbeid etter øvingar og krisehandteringar. Styringsdokument Gjennomføringsdokument Kontrolldokument 6