Framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering Delprosjekt: Samfunnstryggleik og beredskap

Transkript

1 Framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering Delprosjekt: Samfunnstryggleik og beredskap 1 INNLEIING SAMANDRAG NASJONALE FØRINGAR OG KOMMUNAL FØRINGAR FOR TENESTENE STATUS, TRENDAR OG UTFORDRINGAR SATSINGSOMRÅDE, MÅL OG STRATEGIAR FOR BEREDSKAPSARBEIDET ORGANISERING AV TENESTENE OPPGÅVER, FUNKSJONSOMTALE OG DIMENSJONERING LOKALISERING LOKALE FORSKRIFTER OG INTERNE REGLEMENT AVTALER MED EKSTERNE LEVERANDØRAR AVTALER MED EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNARAR BEHOV FOR DIGITALE VERKTØY OG SYSTEM KONSEKVENSAR OVERSIKT TILTAK (PRIORITERT LISTE FØR OG ETTER )

2 1 Innleiing Samla areal (inkl. territorialfarvatn) for den nye kommunen plasserer kommunen på 40. plass på lista over dei største kommunane i landet. Samla kystlinje utgjer strekninga frå Oslo til Nordkapp langs kysten. Sotrabrua er ein av dei mest trafikkerte i Noreg, og utgjer ein sårbar navlestreng til fastlandet, eventuell stenging kan få konsekvensar for mellom anna barnehage, skule, helsetenester, mat, medisinar og drivstoff. Me har utskipingshamn for råolje, og me leverer 40% av gassen frå Noreg til Europa. Vegnettet og kysten vert nytta til transport av enorme mengder næringsmidlar, olje og gass, og me har fleire storulykkesbedrifter i regionen. Vestlandet kan venta å verta påverka av varsla klimaendringar. Det er avgjerande at nye Øygarden kommune vert robust nok til å motverke og handtere det samla risikobiletet som me møter i framtida. 2 Samandrag Prosjektet tilrår å opprette avdeling for samfunnstryggleik og beredskap med 3 tilsette. Fysisk plassering på rådhuset. Organisatorisk plassering under rådmannen. Det er behov for kompetanseheving i alle ledd. Arbeid med beredskapsplan og kompetanse vert særleg arbeidskrevjande, og må startast opp snarast. Det er utarbeid ei oversikt over 12 tiltak som må gjennomførast innan årsskiftet, jfr. pkt.14.1 HVO har fått høve til å delta i arbeidsgruppa. 3 Nasjonale føringar Det er lov om kommunal beredskapsplikt, med tilhøyrande føresegn som utgjer hovudheimelsgrunnlaget for beredskapsarbeidet i kommunen. I 2010 vart desse revidert med ei tydeleggjering av kommunane si rolle i arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap. Kommunen utgjer fundamentet i den nasjonale beredskapen, og har ei særleg rolle ved førebygging, beredskap og krisehandtering. I mange tilfelle er det kommunen som har primæransvaret for handteringa av uønskte hendingar og kriser, og skal samstundes oppretthalde både samfunnsfunksjonar og tenesteyting, samt informere innbyggjarar og media. Anna relevant heimelsgrunnlag finst i mellom anna: - Plan og bygningslova - Helseberedskapslova - Smittevernlova - Brann- og eksplosjonsvernlova 2

3 Dei nasjonale beredskapsprinsippa: Stortingsmelding om beredskap (nr. 29, ) kom med ei presisering av dei fire nasjonale beredskapsprinsippa: 1. Ansvarsprinsippet Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har og ansvaret for naudsynte beredskapsførebuingar og for å handtere ekstraordinære hendingar på området. 2. Likskapsprinsippet Den organisasjon ein opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon ein har til daglig. 3. Nærleiksprinsippet Kriser skal organisatorisk handterast på lågast mulig nivå. 4. Samvirkeprinsippet Myndigheter, verksemder og etatar har et sjølvstendig ansvar for å sikre eit best mulig samvirke med relevante aktørar og verksemder i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering. Desse sentrale prinsippa kom med bakgrunn i Gjørv-rapporten etter terrorhendingane 22. juli Særskilt får samvirkeprinsippet auka merksemd, og ein har funne at eit betra samvirke på tvers av etatar og organisasjonar vil kunne betre utfallet av uønskte hendingar. Det er venta at kommunar tek ei aktiv rolle i dette arbeidet. Dette medfører og forventningar til at kommunen er i stand til å utføre effektiv og robust kriseleiing. Historisk har kriseleiing vore prega av reaktive tiltak, noko som har vist seg å kunne medverke til auka tap for risikoeigarane. Seinare år har det vore ei dreiing mot proaktive metodikkar både i privat og offentleg sektor, noko som har vist seg å kunne redusere tapa. I tillegg er samfunnet i konstant endring. Klima, auka digitalisering, viljeshandlingar (vald, terror, sabotasje) vil gje nye utfordringar for kommunen. Samstundes er det auka nasjonalt merksemd på gjennomføring og kvalitet i ROS-analysar, førebyggjande tiltak og tilhøyrande handlingsplanar. Dette delprosjektet har desse føringane og trendane som utgangspunkt for alle vurderingar og tilrådingar. 4 Status, trendar og utfordringar Samfunnet er i konstant endring. Me får trugsmål me ikkje hadde før, klimaendringar, terrorisme, digital kriminalitet er døme på det. Lokalsamfunnet er i endring frå bygd til by. Det totale risikobiletet i ny kommune vert større. Forventningane frå nasjonale styresmakter til kommunalt beredskapsarbeid og krisehandtering aukar. Det er naudsynt å byggja ein meir robust organisasjon med solid fagkompetanse for å handtere desse utfordringane. I noverande kommunar vert arbeid med samfunnstryggleik og beredskap prioritert ulikt. 3

4 Det er stor variasjon i kompetanse, erfaring, organisering, rolleforståing og eigarskap til faget ute i organisasjonen, særskilt når det gjeldt arbeid med førebygging. Arbeidsoppgåvene er derimot relativt like. Det er og variasjon i storleiken på stillinga som beredskapskontakt, sjølv om risikobiletet for det meste er likt. Felles for dei tre beredskapskontaktane er at dei utgjer ein knapp ressurs, med for lite tid til å drive systematisk arbeid. Likskapsprinsippet: Det er ulik organisering i dei 3 kommunane. Særskilt gjeld dette plasseringa av stillinga/rolla som beredskapskontakt/-leiar, der berre Sund kommune følgjer prinsippet. Ansvarsprinsippet: Det er sektorvise ulikskapar i dei 3 kommunane. Nokre sektorar arbeider godt og systematisk, andre har ein veg å gå. Det er ei utfordring i ein pressa kvardag å få endane til å møtast, og dersom beredskapskompetansen er låg, vert det vanskeleg å ta ansvaret. Nærleikprinsippet: Det er lite erfaringar knytt til dette prinsippet, det er når krise eller alvorlege hendingar skjer det vert synleg. Det er ikkje truleg at noverande organisering bryt med dette prinsippet i nokon av kommunane. Samvirkeprinsippet: Samvirkeprinsippet har effekt både internt og eksternt i organisasjonen, og dei fleste kommunar har utfordringar med dette. Det er fleire mogelege årsaker: Måten me organiserer oss på kan føre til silo-tenking, noko som hindrar samarbeid og læring på tvers. Det kan vere få felles møtepunkt, eller at beredskap ikkje er på agendaen i slike møter. Ein annan årsak kan vera manglande styringsevne hjå beredskapskontakten. Når det gjeld manglande eksternt samvirke vil beredskapsrådet/arena for samvirke vera eigna for å betre tilhøva. Beredskapsrådet er ikkje aktivt i nokon av kommunane i dag. I den grad det er samhandling på tvers av organisasjonar, er dette oftast ad-hoc, og ikkje systematisk. Bergen kommune har tatt initiativ til samvirkeprosjektet "Samfunnssikkerhetens hus", eit som har som mål å samla tverrfaglege og tverrsektorielle ressursar i samfunnet for å nytte dei langt betre enn i dag. Fjell kommune er representert i referansegruppa og ivaretar interessene til nye Øygarden kommune. Om Bergen kommune vedtek (i løpet av 1. kvartal) etableringa, og nye Øygarden kommune fortset samarbeidet, vil ein få tilgong til mellom anna kurs, trening, og forsking som er eigd og styrt av kommunane sjølv. I framtida kan det og verta mogeleg med samdrift og/eller samlokalisering av til dømes vakttenester, samfunnsovervåking og velferdsteknologi. 5 Satsingsområde, mål og strategiar for beredskapsarbeidet I intensjonsavtalen er m.a. følgjande prinsipp lagt til grunn: "Beredskap og tryggleik er viktig for innbyggarane i kommunen. Beredskap skal prioriterast gjennom oppdatert planverk og jamlege øvingar." 4

5 Mål for samfunnstryggleik og beredskap: Nye Øygarden kommune skal vera ein trygg kommune å bu, leva, arbeide og opphalde seg i. Nye Øygarden kommune skal kunne oppretthalde dei kommunale tenestene sjølv i krisesituasjonar. Nye Øygarden kommune skal ha ein robust, kompetent beredskapsorganisasjon som er tilgjengeleg heile døgnet, heile året. Nye Øygarden kommune skal vera ein pådrivar i arbeidet med samfunnstryggleik, og ta eigaransvar til samvirke med eksterne aktørar. Avdeling for Samfunnstryggleik og beredskap skal dele informasjon og kunnskap ope, ærleg og direkte, og leggje opp til 2-vegs kommunikasjon med publikum og samarbeidspartar. Satsingsområde: For kommunen inneber den kommunale beredskapsplikta å sjå samfunnssikkerheitsverdiar og utfordringar i eit heilskapleg perspektiv. Dette medfører at dei ulike sektorar, einingar og risikoeigarar må ta det lovpålagte arbeidet med å trygge innbyggjarane og tenestene. For å klare dette, må kompetansenivået hevast i organisasjonen. Det må bli ei bevisstgjering knytt til korleis me skal innretta oss for å kunne hindre ei krise, handtera henne, og samstundes oppretthalde drifta og tenestetilbodet, og kven som har ansvaret for dette. Eit stort antal leiarar har to roller som tilsett i kommunen; ei rolle i normal drift, og ei anna rolle i krise. Det følgjer av dette at personar som sit i desse rollene må ha kompetanse til å handtere begge. Det eksterne samvirket og samarbeidet mellom frivillige, private og offentlege aktørar må styrkast. Etablering av beredskapsråd og beredskapsgrupper er ei løysing på dette. Informasjon og rådgjeving skal betrast både som støtte til organisasjonen og til innbyggjarane. Avdeling for samfunnstryggleik og beredskap kan arbeide meir framtidsretta mellom anna ved: - Til ei kvar tid ha tilstrekkeleg bemanning og rett kompetanse - Vere oppdatert på samfunnsendringar - Vere oppdatert på dei nyaste verktøy og metodar - Ta del i utvikling og vere i pådrivar for digitaliseringa innan fagområdet - Knytte nye, og utvikle eksisterande kontaktnett og samarbeide med nabokommunar, store og viktige bedrifter, samfunnsaktørar og organisasjonslivet elles. - Følge opp dei funna som er gjort i Kommune ROS og legge fram handlingsplan til politisk prioritering Strategi: Me vil etablera ei avdeling som handterer samfunnssikkerheit og beredskap med robust fagkompetanse og tilstrekkeleg dimensjonering, som kan utføra sitt ansvar og sine oppgåver som nevnt i kapittel 7. Avdelinga bør leggjast som ein stabsfunksjon direkte under rådmannen og må ha 3 heile stillingar. 5

6 Med basis i vedteken overordna ROS-analyse må ein få på plass nytt planverk for beredskapsarbeidet i løpet av Figuren under syner omfanget av planverket: Kjelde: DSB veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt For å kunna driva eit systematisk arbeid må overordna beredskapsplan samt dei øvrige planane som er nemnd vera på plass snarast mogeleg. Administrativ del i overordna beredskapsplan må vere på plass innan årsskiftet. For å nå publikum betre, bør det opprettast ei side på kommunen si heimeside/intranett som blir oppdatert kontinuerleg. Her kan ein publisera interessante nyhende, tips og informasjon i samråd med kommunen sin informasjonsrådgjevar. Beredskapsleiar må delta regelmessig på ulike møteplassar som til dømes utvida leiargruppe, rådmannsgruppa og redaksjonsgruppa for heimesida. Etablera møteplassar for beredskap i den kommunal administrasjon og på politisk utvalsnivå. Senda ut ein årleg informasjonsbrosjyre til innbyggjarane om samfunnstryggleik og beredskap, vera på tilbydarsida med å halda føredrag om samfunnstryggleik på arenaene til lokalt næringsliv og organisasjonsliv av ulikt slag. 6 Organisering av tenestene Rådmannen er ansvarleg for alt beredskapsarbeid i organisasjonen. Avdeling for samfunnstryggleik og beredskap støtter, koordinerer eller utfører det overordna arbeidet på vegne av rådmannen. 6

7 I sak 41/18 til fellesnemnda omtalar prosjektrådmannen plassering av beredskap slik: "Nøkkelfunksjonar som til dømes kommuneadvokat, beredskapsleiar, kommuneoverlege, informasjon mv. må vurderast nærare. Eit aktuelt alternativ kan vera at slike funksjonar bør leggjast direkte under rådmannen" Prosjektet er tydeleg og samla i at organisatorisk plassering må vere i stab, direkte under rådmannen. Denne organiseringa vil være i tråd med dei nasjonale beredskapsprinsippa, og er vanleg i andre organisasjonar med beredskapsoppgåver. Det synleggjer samstundes at beredskapsarbeid er eit leiaransvar, som ikkje skal eigast av ei beredskapsavdelinga. Derfor er det ikkje ønskeleg å legge avdelinga under ein kommunalsjef. Det tverrfaglege arbeidet som blir gjort i kvart kommunalsjefsområde må vere strategisk og i høve til mål og vedtak slik dei er vedtekne i planar og som følgje av analysar. Vidare at møteplassar og nettverk er tenelege for å sikre effektiv gjennomføring. Eit døme er samarbeid om oppfølging av funn i ROS analyse som kan gjerast i nettverk med ulik einingar. Det gode samarbeidet i kommunalsjefsområdet vil mellom anna vere dei strategiske møteplassane ein saman etablerer. Til dømes nettverk mellom HMS, overordna internkontroll/kvalitet og beredskap der ein kan utvikle metodikk og gjere seg nytte av felles avvikssystem og risikoanalyse (t.d. i Risk Manager, eller samarbeid med IKT om IKT-tryggleik. Det kan og tenkjast at avdelinga for samfunnstryggleik og beredskap vert utvida med desse tryggingsfunksjonane som eller andre tilsvarande oppgåver, for å skape eit robust fagmiljø. Avslutningsvis er det naudsynt å etablere ei ordning med beredskapsvakt i KKL. Dette for å sikre at KKL er operativt med dei rette funksjonane på kort tid, heile døgnet, heile året. 7 Oppgåver, funksjonsomtale og dimensjonering 7.1 Kva for tenester, oppgåver og funksjonar er omfatta av delprosjektet og skal løysast/utførast? Avdeling for samfunnstryggleik og beredskap skal ha 3 tilsette, der ein skal vera leiar. Det skal utpeikast fast erstattar for leiaren som skal kunne fungere både i drift og kriseleiing. Arbeidsoppgåver: Utføre overordna Risiko- og Sårbarheitsanalysar. o Skal utførast kvart 4. år o Prosjektleiar ved rullering o Utarbeide handlingsplanar o Sikre gjennomføring av vedtekne tiltak Planarbeid o Sikre at relevante funn i ROS vert implementert i kommuneplanar o Revisjon o (Del-)prosjektleiar ved rullering Beredskapsplanar 7

8 o o o o Ansvarleg for overordna beredskapsplan Årleg revisjon Sikre kvalitet i alle delplanar Sikre jevnleg øving Kriseleiing o Fast rolle i kommunal kriseleiing o Inngå i kommunal beredskapsvakt o Sikre den til ei kvar tid beste praksis for kriseleiing o Innbyggjarvarsling o Krisestøtteverktøy Kompetansebygging o Sikre rett fagmiljø i avdelinga o Sikre fagleg oppdatering og utvikling for tilsette i avdelinga o Støtte og rettleie alle som har beredskapsfunksjonar o Halde kurs Beredskapsøvingar o Utarbeide plan for øvingar i heile organisasjonen o Planlegge, gjennomføre og evaluere øvingar o Delta på øvingar, eigd av eksterne aktørar Etablere nettverk og møteplassar o Sikre tverrfagleg samarbeid, internt og eksternt (beredskapsråd/-grupper, næringslivet, frivillige organisasjonar) o Søke medlemskap i samfunnssikkerhetens hus (SSH), Bergen kommune dersom det vert realisert Rådgjeving og støtte o Støtte og rettleie organisasjonen i alle beredskapsspørsmål Informasjon o Sikre at alle tilsette har tilgong til overordna ROS og beredskapsplan o Dele open informasjon med eksterne beredskapsaktørar o Aktivt informere publikum gjennom eigne nettsider o Opne for 2-vegs kommunikasjon med publikum Digitale verktøy o Sikre at alle digitale verktøy er oppdaterte til ei kvar tid o Sikre at alle brukarar har tilstrekkeleg kompetanse o Aktivt nytte digitale verktøy og hjelpemiddel under øvingar 7.2 Forslag til dimensjonering/stillingsressursar i oppgåveløysinga og tenestetilbodet (ut til innbyggjarane og inn i organisasjonen) Ei beredskapsavdeling i ein kommune med innbyggarar vil ha behov for tre stillingar for å kunne løyse dei oppgåvene som ein ser framover. 7.3 Kompetansebehov Dei tilsette i avdelinga skal til saman ha kjernekompetanse innan: 8

9 Fagområdet samfunnstryggleik og beredskap Risikoanalysar og ROS metodikk Planarbeid Kriseleiing proaktiv metodikk Digitale verktøy, t.d. DSB-CIM, digitale kart Ønska supplerande kompetanse innan: IKT - tryggleik Sikring / sikringsrisikosanalysar Internkontroll Offentleg forvaltning Tverrfagleg samarbeid kan bøte på manglande kompetanse i eiga avdeling t.d. innan IKTtryggleik og offentleg forvalting 7.4 Opplæringsbehov Internt i beredskapsavdelinga: Tilsette i avdelinga må ha felles plattform i grunnleggande samfunnssikkerheit og beredskap og kommunen si rolle i det nasjonale beredskapsbiletet. Dersom tilsette ikkje har kjernekompetansen, må dei kursast. Dersom eksterne personar vert rekruttert, må dei møte krava i utlysinga, basert mellom anna på behovet for kjernekompetanse. Ut i organisasjonen: Bruk av nettverk for felles kompetanseheving i beredskapsarbeid Rettleiing i bruk av ROS analyser i einingane (t.d. RiskManager) Støtte til leiarar i utforminga av lokale beredskapsplanar. Utarbeide interne kurs, eller gje råd om eksterne leverandørar. Til innbyggarane: God informasjon til innbyggjarane kan verke konsekvensreduserande i krise, og kan gjere den einskilde i stand til å gjera kloke val. Det vil vera tillitsbyggjande å gje informasjon om kommunen sitt arbeid, og det kan førebyggje og dempe redsle for hendingar i framtida. Følgje opp den openheita som er signalisert frå nasjonalt hald. Den nasjonale kampanjen «Du er ein del av Norges beredskap» er eit godt døme på dette. 8 Lokalisering 8.1 Lokaliseringskonsekvensar av foreslått organisering og oppgåve- /tenesteløysing: Det er viktig at leiarar som tilhøyrer nivå 1 og som får ei rolle i kriseleiinga sit under same tak, og har kort responstid/oppmøtetid i krisestaben. 9

10 Område som HMS, overordna internkontroll og beredskap vil kunne samarbeide om mellom anna metodikk og verktøy for avvik og risikovurdering. Til dømes vil uønskte HMS-hendingar som ikkje vert handtert rett og til rett tid, kunne utvikle seg til hendingar som krisestaben må løyse. Prosjektet ser ikkje for seg digitalisering der ein ikkje kan gjere seg nytte av eksisterande elle komande fellesløysingar. I rein beredskapskommunikasjon med fylkesmann og andre kommunar nyttar vi DSB-CIM, både i øvingar og i kriser. Kompetanse i bruken av dette både administrativt og i KKL er viktig. 8.2 Kva er behovet knytt til lokale, areal, inventar og utstyr Et eigna beredskapsrom på rådhuset må gjerast tilgjengeleg for kriseleiinga. Rommet må har robust infrastruktur, slik at kriseleiinga har redundans på kommunikasjon, internett og straum til ei kvar tid. Rommet skal ha fleire store skjermar for kontinuerleg informasjonsinnsamling og -deling, og elles vera innreia for proaktiv stabsmetodikk. Alternativt beredskapsrom skal opprettast i eit anna bygg. 9 Lokale forskrifter og interne reglement Dei tre kommunane har eigne føresegner som indirekte kan ha relevans til samfunnstryggleik og beredskap, til dømes politivedtekter. Dette delprosjektet føreset at naudsynt juridisk tilpassing vert utført i andre prosjekt. Me er kjent med at dette er omhandla i føresegna om kommunesamanslåinga. Vedtak i fellesnemnda set prinsipp for organiseringa av Nye Øygarden kommune, mellom anna skal ein legge til rette for samarbeid mellom ulike delar av kommunalområda. Dette vert heilt avgjerande for eit godt og systematisk arbeid med samfunnstryggleik og beredskap. Faget er tverrfagleg i sin eigenart, og kan ikkje fungere utan eit godt, avklart og organisert samarbeid på tvers. 10 Avtaler med eksterne leverandørar Bergen kommune, beredskapshotell. Det er tatt høgde for kommunesamanslåing i eksisterande avtale. UMS, befolkningsvarsling. Det er tatt høgde for kommunesamanslåing i eksisterande avtale. Røde Kors. Denne avtalen må gjerast om. 10

11 11 Avtaler med eksterne samarbeidspartnarar. 12 Behov for digitale verktøy og system DSB-CIM må vidareførast på ny plattform. Ansvaret ligg til prosjektet. Evt. kostnader er ikkje avklart. 13 Konsekvensar 13.1 Økonomi Følgjande kan få økonomiske konsekvensar ved samanslåinga: Stillingar: Dersom det vert ekstern utlysing av medarbeidarar kan det føre til ein meirkostnad. Ved frivillig avgang, vil det kunne frigjerast lønsmidlar til dette. Beredskapsrom: Etablering av beredskapsrom kan medføre kostnader til utstyr, dersom dette ikkje finst frå før. Opplæring: Fleire medarbeidarar får beredskapsoppgåver, og skal ha kompetanseheving. Kan medføre kursutgifter/reisekostnad. Beredskapsvakt: Det vert kostnadar til å etablere ei rullerande vaktordning Tilsette 13.3 Digitalisering Oppretting av nettside. Sjå pkt Oversikt tiltak (prioritert liste før og etter ) 14.1 Oversikt tiltak som må gjennomførast innan Avdeling for samfunnstryggleik og beredskap må vera etablert på rådhuset og organisert som ein stabsfunksjon direkte under rådmannen. 2. Kompetansekrav for stillingane og stillingsomtalar må utarbeidast. 3. Tilsette minst tre stillingar med ulik kompetanse som dekker kompetansekrava. Stillingane må utlysast internt eller eksternt og tilsetjing må skje i god tid før årsskiftet. 4. Få etablert/definert faste møteplassar for beredskapsleiar i den kommunal organisasjonen. 5. Det må utarbeidast og vedtakast administrativ del i overordna beredskapsplan, inkludert plan for Kommunal Kriseleiing (KKL) og evakueringsplan. Dette er minstekravet for å kunne vera operativ i ein krisesituasjon. 6. Lage tiltaksplan basert på funna i heilskapeleg ROS for implementering i budsjett for

12 7. Varslingsliste og ressursoversikt må liggja føre. 8. Eit eigna beredskapsrom må vera etablert på rådhuset. 9. Få oversikt over naudsynte modular i DSB-CIM 10. Etablere ny epost for "beredskap@oygarden.kommune.no" (eller tilsvarande) 11. Analysere og planlegge for overgangen mellom ny og gammal kriseorganisering. 12. Informere fylkesmannen og andre viktige aktørar om ny organisering og varslingssystem Oversikt tiltak som kan vente til etter Sørge for utarbeiding av øvrige beredskapsplanar (krisekommunikasjon, smittevern, helseberedskap m.fl.) 2. Utarbeiding av opplæringsplan med tiltaksliste både internt for avdelinga og organisasjonen elles. 3. Opplæring i DSB-CIM 4. Opplæring av tilsette med beredskapsfunksjonar i KKL 5. Utarbeiding av informasjonsplan med tiltaksliste både internt og ut til innbyggjarane 6. Utviklingsarbeid og innovasjonar (kontinuerleg arbeid). 7. Oppretting av fungerande beredskapsgruppe/beredskapsråd. 8. Gjennomføring av regelmessige øvingar for Nye Øygarden kommune. 9. Etablere alternativt beredskapsrom utanfor rådhuset. 10. Etablere beredskapsvakt 11. Etablere gode samarbeidsrutinar med ØyVAR og Øygarden brann og redning 12