Medisinplanter i norsk natur

Transkript

1 Medisinplanter i norsk natur - kan de brukes i klinisk praksis? Foredrag av Rolv Hjelmstad Del 1 Fagseminar i biologisk medisin / naturmedisin Oslo april 2012

2 1 Urtekilden Norges største nettsted om urtemedisin

3 Urtemedisin er ikke «alternativ medisin». Ingen annen medisinsk praksis er eldre og bedre dokumentert gjennom klinisk anvendelse i tusenvis av år enn bruk av urter. Derfor bør urtemedisin kalles «opprinnelig medisin». Det er den medikamentbaserte skolemedisinen, som bare har eksistert i omkring hundre år, som egentlig er «alternativ medisin». 2

4 Urter har til alle tider og i alle kulturer vært brukt til å behandle sykdom. I følge WHO anvender så mye som 80 % av verdens befolkning også i våre dager urter som sin primære medisin. 3

5 Også i Norge søker mange etter alternativer til de syntetiske medisinene de får foreskrevet av legen, da disse ofte medfører alvorlige bivirkninger, og til og med kan ta livet av pasienten. Ved noen kroniske sykdommer, som astma, leddgikt og irritabel tykktarm, har urtemedisinen faktisk mer å stille opp med enn skolemedisinen. 4

6 Få urteprodukter som selges i Norge inneholder norske urter. Urter som dyrkes eller samles i naturen i Norge er vanligvis av svært god kvalitet, og burde derfor vært mye mer brukt enn tilfellet er i dag. 5

7 Det er flere årsaker til at norske urter er lite brukt: Lønnsnivået i Norge er så høyt at kiloprisen på tørkede urter vil bli det mangedobbelte av det man får kjøpt urter for i utlandet. 6

8 Folk flest har i våre dager alt for liten artskunnskap. De vet ikke hva de kan plukke, og faren for å samle forvekslingsarter (som kan være giftige) er stor. De fleste kjenner heller ikke til hva de kan bruke urtene til, eller hvordan de skal tilberedes. 7

9 Myndighetene har gjennom Statens legemiddelverk lagt restriksjoner på omsetning av mange urter. Gjennom den såkalte Urtelisten er urtene klassifisert. Urter som er klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt. Urter med dokumentert medisinsk virkning er oftest klassifisert som legemiddel eller reseptpliktig legemiddel, og har dermed omsetningsrestriksjoner. 8

10 Dette har medført at vi i Norge har begrenset tilgang på mange medisinske urter. Men verken Legemiddelverket eller andre offentlige kontrollmyndigheter kan hindre folk i å tilegne seg kunnskap om hva de kan finne av helsebringende vekster i naturen, eller forby oss å plukke vår egen medisin gratis i skog og mark. 9

11 Urter er langt fra en primitiv form for medisin. Når vi bruker hele planter i naturlig tilstand, er de langt mer komplekse og «avanserte» enn laboratoriefremstilte medisiner, som ofte bare er en syntetisk etterligning av et enkelt virkestoff som gjerne er funnet i en plante. 10

12 På grunn av deres komplekse natur, kan urter påvirke mange organsystemer og funksjoner samtidig. For eksempel kan en urt på samme tid være en antioksidant, immunstyrker, betennelseshemmer, krampeløser og smertestiller. 11

13 Urter er naturlige. Mennesket har utviklet seg sammen med plantene gjennom mange hundre tusen år, og vår fysiologi og biokjemi er innrettet på at planter skal være en vesentlig del av ernæringen. 12

14 Urter kan virke forebyggende mot mange plager og sykdommer. F. eks. vil hagtorn stimulerer hjertet til å pumpe mer effektivt, og virke avslappende på blodårene slik at blodtrykket senkes. 13

15 Urter kan virke avgiftende. Forgiftninger er ofte en bakenforliggende årsak til dårlig helse. Vi har mange systemer for avgiftning, og mange organer (lever, nyrer, lunger og lymfesystemet) er involvert i å fjerne giftstoffer fra kroppen. For å styrke kroppens avgiftningssystemer kan urter være til stor hjelp, og da kan man f.eks. bruke storborre, rødkløver og klengemaure. 14

16 Urtemedisinen har noen midler til disposisjon som skolemedisinen ikke er i nærheten av å kunne konkurrere med, nemlig de adaptogene urtene, med rosenrot som den fremste urten. Adaptogener er midler som nærmest har en «innebygd intelligens» slik at de hjelper kropp og sinn å gjenopprette balanse og harmoni, uavhengig av i hvilken retning ubalansen måtte være. 15

17 Urter har gjennom århundrers bruk vist seg å være effektive til å behandle sykdommer hos milliarder av mennesker. Urter kan brukes til behandling av nærmest ethvert tenkelig helseproblem. Urter har dessuten en stor evne til å styrke kroppens eget immunsystem, og bidrar dermed til at man er bedre rustet til å motstå sykdommer. 16

18 Urter er trygge å anvende. Sammenlignet med syntetiske medisiner, er forholdet mellom nytteverdi og risiko ekstremt høy når det gjelder urter. Derfor kan det være lurt å vurdere urter før man tyr til mer drastiske, giftige og risikable syntetiske medisiner. 17

19 Urter er normalt en mild form for medisin som er ideell for barn, eldre og personer som har behov for langvarig behandling. Mange urter er velegnet til selvmedisinering og kan ved hverdagsplager forsøkes uten at man nødvendigvis har kontaktet lege på forhånd. Hvis én urt ikke fungerer eller etter hvert mister sin virkning, finnes det alltid alternativer å prøve ut. 18

20 Urter er en miljømessig vennlig form for medisin. Hvis man bruker økologisk dyrkede urter eller urter som er innsamlet i naturen, vil jorden, vannet og luften ikke bli forurenset eller ta skade under framstillingen av medisinen. 19

21 Nedbrytningsproduktene som dannes etter bruk av syntetiske medisiner er ofte miljøskadelige og kan påføre både oss mennesker og naturen store belastninger. De stoffene som kroppen skiller ut etter bruk av urter, er derimot naturlige forbindelser som naturen enkelt klarer å ta hånd om. 20

22 Når kan man bruke urter som medisin? - Ved akutte tilstander, som betennelser, blødninger, skader og midlertidige stress-situasjoner. - Ved kroniske sykdommer kan urter bremse eller stoppe utviklingen. - Som lindrende medisin for pleiepasienter og døende personer. 21

23 - Til styrking av immunforsvaret. - Urter er ofte kraftige antioksidanter. - Mange urter virker hemmende på kreftceller. - Noen urter virker beroligende og balanserende, og kan anvendes ved depresjoner, angst og hyperaktivitet. - Kan bremse aldringen og virke foryngende. 22

24 For eldre kan urter være et mildt virkende alternativ til «brutale» skolemedisinske preparater. En rekke tilstander som er typiske for de eldre, inklusive hjertekarsykdommer, er svært påvirkelige av urtemedisin. Urtenes merkverdige evne til å gjenskape vitalitet, appetitt og tapt seksualfunksjon, i tillegg til å gi krydder til livet, gjør at de gjerne burde vært førstevalget ved medisinsk behandling av eldre. 23

25 24 Mange urter er milde og trygge nok til å anvendes over lang tid, og de er utmerket å bruke når det foreligger svekkelsestilstander hvor man ikke tåler de «medisinske hestekurene» som skolemedisinen gjerne tilbyr.

26 Når urter brukes forskriftsmessig, er de av de tryggeste og mest pålitelige medisiner som finnes. Man må imidlertid være oppmerksom på kraften som urtene har, både til å helbrede, og til å skade eller skape ubalanser hvis de misbrukes. Urter gir svært sjelden bivirkninger når de gis i de doseringene som trengs for å kurere. 25

27 Vær forsiktig med brekkmidler og avføringsmidler! Brekkmidler og avføringsmidler tømmer mage og tarm for uønskede stoffer, men reduserer også kroppens energi. De må derfor ikke brukes sammenhengende over lang tid, eller av personer som i utgangspunktet er svake. 26

28 Ta pauser i inntaket av medisinske urter! For å unngå en kumulativ og potensielt skadelig effekt, og at kroppen «venner seg til» virkestoffene i urten, bør man ved langvarig urtemedisinsk behandling gjøre et kortere eller lengre opphold i inntaket av urten. Kroppen må også få mulighet til å bryte ned og skille ut et eventuelt overskudd av virkestoffer og nedbrytningsprodukter av medisinen. 27

29 Se opp for mulige interaksjoner! For eksempel inneholder johannesurt stoffer som kan påvirke opptaket og nedbrytningen av ulike medisiner, og oppheve effekten av p-piller. 28

30 29 Vær forsiktig med inntak av urter før en operasjon, da mange av dem (f.eks. mjødurt) har en blodfortynnende effekt og dermed kan forsterke virkningen av syntetiske blodfortynnende medisiner.

31 Utvis forsiktighet med eteriske oljer! Ufortynnete eteriske oljer må ikke komme i kontakt med øyne, nese, munn og slimhinner. Ved innvortes bruk kan eteriske oljer gi alvorlige forgiftninger. I teer som lages av urter som inneholder eteriske oljer vil konsentrasjonen av disse stoffene være så lav at de ikke utgjør noen risiko. 30

32 Urtemedisin under graviditet. Gravide rådes til å utvise forsiktighet ved bruk av urter, og de bør iallfall ikke bruke medisinplanter som er kjent som menstruasjonsfremmende eller livmor sammentrekkende. Advarslene som gis mot å bruke bestemte urter under graviditet er sjelden bygd på undersøkelser som viser at de er skadelige for fosteret, men er gitt fordi man foreløpig ikke vet nok om hvilken virkning de eventuelt vil kunne ha. 31

33 Urtemedisin ved høyt blodtrykk. Personer med høyt blodtrykk bør unngå urter som stimulerer hjerteaktiviteten eller virker sammentrekkende på blodårene. De bør bare bruke små mengder av stimulerende stoffer, og heller anvende mer krampeløsende, nerveberoligende og avslappende urter. 32

34 Urter til barn. Når man gir urter til barn, skal man ta utgangspunkt i barnets vekt når man doserer. Ved behandling av svært unge barn, må man bare bruke urter med mild virkning. 33

35 De offentlige myndigheters kontroll med medisinplanter er i Norge tillagt Statens legemiddelverk. Legemiddelverket har valgt å innføre omsetningsrestriksjoner på mange urter som i andre land anses som trygge, og som der er i utstrakt bruk. 34

36 Urtekilden Med øye for naturens helbredende krefter