NYHETSBREV NR

Transkript

1 NYHETSBREV NR Foto: Jöran Fagerlund Oslos ordfører, Fabian Stang, fyller opp en av de 10 nyankomne brenselcellebilene fra Daimler under åpningen av hydrogenstasjonen på Gaustad 21. november Stasjonen er en del av et EU fyrtårnprosjekt kalt H2-Moves Scandinavia, og styrker både hydrogeninfrastrukturen i Oslo-regionen og bidrar til 17 nye hydrogenbiler på norske veier. Les mer om åpningen og prosjektet på s. 3

2 Kjære hydrogenvenner! 2011 går nå mot slutten. Det har vært et begivelsesrikt hydrogenår på mange måter. Vi ser at interessen for hydrogen er i ferd med å ta seg opp igjen, noe som gjenspeiles i det gode oppmøtet på NHFs medlemsmøte i Oslo i midten av november. Hele 27 deltakere fant veien til SINTEFs lokaler denne dagen. Deler av skylden kan nok tillegges et spennende program samt muligheten for en smugtitt på den nye hydrogenstasjonen som ble åpnet på Gaustad under Zero-konferansen. Det har vært mange mediaoppslag knyttet til hydrogen den siste tiden. Fokuset har naturlig nok vært på hydrogenstasjonene og deres skjebne. Som kjent velger Statoil å trekker seg ut av stasjonsdriften. Det jobbes nå hardt for å få på plass løsninger som kan sikre videre drift av stasjonene, og NHF har tro på at dette skal ordne seg. Gjennom HyNor har Norge virkelig blitt satt på hydrogenkartet, og flere bilprodusenter trekker fram Oslo-området som et sted de ønsker å teste ut sine nyeste hydrogenbiler. Det er nettopp HyNors renomé og den store tettheten av hydrogenstasjoner som gjør området attraktivt. Mulighetene for kombinering av bykjøring, langkjøring og et kaldt klima gjør at testing av hydrogenbiler i Norge er optimalt for å få testet brenselcellene under alle forhold. Bilbransjen forpliker seg også til å levere i større grad enn tidligere, og skisserer leveranser av et betydelig antall biler de nærmeste 2-3 årene. I tillegg legger det norske avgiftssystemet til rette for at Norge kan ble det landet i verden hvor hydrogendrevne biler først kan konkurrere med konvensjonelle biler! Argumentene for å sikre videre drift av fyllestasjonene er mange. Når vi ser ut av Norge, er det særlig Tyskland som peker seg ut som den store hydrogenmuskelen. Med store, nasjonale industriselskaper som Daimler og Linde i teten, har man i Tyskland simpelthen bestemt seg for dette, og jobber nå med introduksjonen av hydrogen på et nasjonalt plan. Satsningen, både innen bilindustrien og hydrogenstasjonene som skal bygges, åpner opp muligheter for norsk leverandørindustri. Selv om vi i Norge ser at store aktører trekker seg ut kommer det nye skudd på stammen, og flere mindre bedrifter i oppstartfasen har meldt seg inn i NHF, som f.eks HYSTORSYS, ZEG Power og Hynor Lillestrøm AS. Vi håper og tror at våre medlemmer ser nytten av å være tilknyttet NHF. INNHOLD: Leder v/stein Trygve Briskeby, s. 2 Ny hydrogenstasjon åpnet i Oslo, s. 3-4 NHF-medlem: Hynor Lillestrøm AS, s. 5-7 Koreansk hydrogenbil tar norsk-prøve, s. 8-9 Hydrogen på flyplasser Gardermoen neste? s. 10 Nordic Green Japan og besøk i Japan/Korea, s. 11 Medlemsmøte i hydrogenbyen Oslo, s HyNor-konferansen 2011, s. 13 AFK fastholder hydrogensatsningen for 2012, s. 13 Økende fornybarsatsning skaper nettutfordringer, s Statoil trekker inn hydrogenårene, s HyRaMP blir HyER hva så?, s. 17 Nytt fra utlandet, s.18 Hydrogenkalenderen 2010, s.19 Medlemsliste NHF, s. 19 Norsk Hydrogenforum (NHF) driver informasjonsarbeid for norske interesseorganisasjoner som jobber med og for hydrogen. Sekretariatet holdes av Kunnskapsbyen Lillestrøm. Ønsker du å vite mer om NHF eller å bli medlem, kontakt oss på: h2forum@hydrogen.no Tel: Redaktør: Bjørn Simonsen bjorn@kunnskapsbyen.no Hvis du har tips om nyheter for kommende nyhetsbrev, ta kontakt på: Tidlig på nyåret deltok NHF på konferansen Fuel h2forum@hydrogen.no Cells and Hydrogen Energy i Washington D.C.. Her fikk medlemmene mulighet til å sende med informasjonsmateriell som var tilgjengelig på NHFs stand. Dette initiativet ble tatt godt imot, og vi vil fortsette med dette i framtiden. Vi har også fått mange gode tilbakemeldinger på nyhetsbrevet, og jeg føler nå at det har kommet opp på et veldig godt nivå. Dette skal Bjørn, som sekretær i NHF, ha all ære for. Med dette vil jeg ønske dere alle en riktig God Jul og et Godt Nytt Hydrogenår. Vi håper det kommer noen gode hydrogennyheter under juletreet i år og at vi kan gå inn i 2012 med godt friskt mot! God lesning! Stein Trygve Briskeby, Styreleder NHF 2

3 Ny hydrogenstasjon i Oslo Mandag 21.november var det duket for den første åpningen av den første hydrogenstasjonen siden Det har gått noen år siden den første hydrogenstasjonen åpnet i Stavanger i Kanskje fem år ikke er så mange år egentlig, spesielt tatt i betraktning utviklingen som har vært på området i mellomtiden. I november var det duket for den femte i rekken, godt hjulpet av skandinavisk samarbeid og EU. Lokasjon: like utenfor stuedøra til SINTEF i Oslo. Høytidelig åpningsseremoni Oslos ordfører Fabian Stang, som klippet snora for å erklære den nye hydrogenstasjonen som åpnet, ankom høvelig nok i en B-Klasse F-CELL, som han kunne fortelle at han virkelig hadde fått sansen for. Stang oppfordret samtidig politikerne til å følge opp for å stimulere utviklingen av denne teknologien. Samtidig var mange politikere til stede, både fra Oslo og Akershus, og Transnova v/eva Solvi holdt også et innlegg på morgenkvisten på et forarrangement inne på SINTEF. Åpningsseremonien ble ledet av Ole André Sivertsen, kanskje best kjent som tidligere programleder for Newton. Fra industriaktørene som er med i prosjektet fikk vi blant annet høre innspill fra Daimler v/peter Fröschler, leder av strategiske energiprosjekt og markedsutvikling for brenselceller, Hyundai v/allan Rushforth, viseadministrerende direktør for Hyundai i Europa, Jacob Krogsgaard, direktør i H2-Logic, som har bygget stasjonen. Deretter fikk vi høre mer de store linjene fra blant annet Unni Steinsmo, direktør i SINTEF, Ola Elvestuen, byrådsleder for miljø og transport, i tillegg til ordfører Fabian Stang, som sammen med Unni Steinsmo klippet snora ved stasjonen. Fabian Stang passet på at snora ble klippet på en slik måte at den kan brukes for mange flere åpninger av hydrogenstasjoner fremover. Avansert teknologi snart klar til folket De 17 elektriske bilene tilhører en ny generasjon hydrogenbiler, som bilindustrien er klar til å masseprodusere. Til Oslo kommer bilene som ledd i det største EU-finansierte demonstrasjonsprosjektet til nå for hydrogenbiler. Bilene får strøm fra hver sin hydrogendrevne brenselcelle et utslippsfritt minikraftverk som har rent vann som sitt eneste utslipp. I løpet av 2013 vil mange flere hydrogenbiler bli tilgjengelige, og interesserte kan ta kontakt med Bertel O. Steen, Hyundai, eller HyNor sekretariatet for mer informasjon. Familiebiler med lang rekkevidde Brenselcellebilene er nå store nok til å romme en familie, og har en rekkevidde på kilometer. Fra venstre: Ole André Sivertsen, Fabian Stang, Unni Steinsmo og Ola Elvestuen. Hydrogenstasjonen på Gaustad er den første i Norge som lager alt sitt hydrogen-drivstoff ved å spalte vann. Vannet spaltes med elektrisitet (vannelektrolyse), og prosjektet vil kjøpe grønne el-sertifikater 3

4 for å sikre at dette skjer med vannkraft eller annen fornybar energi. Dermed vil også drivstoffet bli framstilt utslippsfritt, og bilene bli helt utslippsfrie. Gjør teknologien kjent for publikum Bruken av brenselcellebilene i Oslo og den nye fyllestasjonen inngår i det europeiske prosjektet "H2moves Scandinavia". Med sitt budsjett på nær 20 millioner euro (rundt 150 millioner kroner), gjør dette prosjektet Oslo til Nordens utstillingsvindu for brenselcellebiler. Målet med prosjektet er å framskynde introduksjonen av brenselcellebiler i markedet ved å gjøre teknologien kjent for publikum. Neste vår åpnes ytterligere to stasjoner i Oslo. Med dette får Oslo-området et av Europas tetteste nettverk av hydrogenstasjoner med i alt fem stasjoner. Rask fylling av drivstoff Fyllestasjonen på Gaustad er produsert av det danske selskapet H2 Logic. Stasjonen muliggjør tanking av hydrogen på tre minutter, noe som er sammenliknbart med fylling av bensin. Stasjonen er bygget i henhold til internasjonale standarder og kan derfor brukes av enhver brenselcellebil. Grønn biltur til hytta Brenselcellebilene er minst dobbelt så effektive som de 19 hydrogenbilene Norge har fra før, som alle er utstyrt med forbrenningsmotor. SINTEFs markedsdirektør for hydrogenteknologi Steffen Møller-Holst koordinerer den norske deltakelsen i prosjektet. Han legger ikke skjul på at batterielektriske biler elbiler er enda mer energieffektive enn brenselcellebiler. Men elbilene blir for små og har altfor kort rekkevidde til å dekke folks behov for lengre familieturer på en miljøvennlig måte. Elbilen er ypperlig til bykjøring. Men vi trenger brenselcellebilene i tillegg for å kjøre grønt også når familien skal på hytta, sier Møller-Holst. Hydrogen er et drivstoff som i dag framstilles billigst fra naturgass, med CO2-utslipp fra fabrikken. Men olje- og gassprisen vil stige når tilgangen på de fossile kildene avtar. Dette vil ifølge Møller-Holst etter hvert gjøre hydrogen fra fornybare energikilder konkurransedyktig. Under frokosten hos SINTEF møttes de tre viktigste personene for introduksjon av hydrogenbiler på verdensbasis: Sae Hoon fra Hyundai, Katsuhiko Hirose fra Toyota, og Peter Fröschler fra Daimler. Svein Tønseth (SINTEF) / BS Norske deltakere Norske deltakere i H2 Moves Scandinavia er Bertel O. Steen, Hyundai Norge, SINTEF og Transnova. Stasjonen er også formelt en del av HyNornettverket. Tilbakemeldinger fra brukerne Bilene i prosjektet vil bli leaset til private førere og til firmaer, og skal være i daglig bruk. Dette vil gi bilindustrien viktige tilbakemeldinger om brukernes erfaringer med den nye teknologien. Det tøffe nordiske klimaet vil dessuten gi viktig informasjon om hvordan brenselcellene fungerer under streng kulde og i snøvær. 4

5 MEDLEM I NORSK HYDROGENFORUM I dette nyhetsbrevet blir vi bedre kjent med Hynor Lillestrøm AS, det første selskapet i Norge som er opprettet for å bygge og drifte en hydrogenstasjon. Jan Carsten Gjerløw, daglig leder i selskapet svarer på spørsmål fra NHF. Velkommen som nytt medlem i Norsk Hydrogenforum. Hva håper dere at dere kan få ut av et medlemskap? Det er viktig med et godt samarbeid mellom aktørene som jobber innen hydrogenområdet i Norge. Norsk Hydrogenforum bidrar til dette og som medlem ønsker vi å utvikle vårt nettverk og dra nytte av de aktivitetene som NHF gjennomfører. Kan du fortelle litt om historien til Hynor Lillestrøm AS? Prosjektet HyNor Lillestrøm startet i 2007 i regi av Kunnskapsbyen Lillestrøm, som et samarbeid mellom flere aktører i Lillestrømregionen. Etter hvert ble prosjektet såpass stort at man ønsket å overføre det til et eget selskap for å få tilstrekkelig fokus på arbeidet. Selskapet Hynor Lillestrøm AS ble etablert 8. desember Vi feirer altså 2- års jubileum i disse dager. Eierne av HL er Akershus Energi AS, IFE Venture, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Campus Kjeller AS og Skedsmo kommune. utvikler metallhydridkompressoren som skal brukes i anlegget. Scandpower står for risiko- og sårbarhetsvurderingene. Akershus Energi AS stiller Akershus EnergiPark til rådighet som arena for lokalisering av anlegget. Campus Kjeller AS er et innovasjonsselskap og ønsker å bidra til mulige nyetableringer som resultat av samarbeidet. Forsvarets forskningsinstitutt har forskning på brenselceller og deltar i konsortiet for å se hvordan de evt kan ha nytte av anlegget. Kunnskapsbyen Lillestrøm søker å utnytte samarbeidet for å styrke regionens satsning på hydrogen og skape flere samarbeidsprosjekter. Og sist men ikke minst er Akershus fylkeskommune med i konsortiet, som en svært verdifull bidragsyter og som selvsagt vil ha stor nytte av stasjonen i sitt arbeid for reduksjon av utslipp av klimagasser i transport. Jeg vil også nevne Norges forskningsråd og Transnova som svært viktige for vårt prosjekt. Deres finansielle bidrag Hynor Lillestrøm (HL) er et konsortie av flere aktører hvem er med, og hvorfor? Kunnskapsbyen Lillestrøm arbeider for næringsutvikling i vår region. Da prosjektet ble planlagt søkte man å involvere aktører som arbeidet med relevante temaer. IFE har vært sentral i prosjektet helt fra starten av, og står bak ideen og designen av anlegget. Øystein Ulleberg ved IFE er prosjektleder, IFE leverer SE-SMR reformeren som skal benyttes til reformering av deponigass, og de står også for den overordnede systemintegrasjonen. HYSTORSYS har vært avgjørende for prosjektet, og vi har hatt et meget godt samarbeid under hele prosjektperioden. I tillegg har Innovasjon Norge bidratt med verdifull finansiering til vårt selskap. Jeg vil berømme virkemiddelapparatet for deres støtte og for godt samarbeid. Jan Carsten, daglig leder i Hynor Lillestrøm AS, i typisk stil med hydrogenlitteratur under armen. Og når vi først er inne på samarbeid: Prosjektet ville aldri sett dagens lys uten samarbeidet i HyNor. Dette samarbeidet mener jeg har vært avgjørende for at Norge har den posisjonen vi nå ser innen hydrogen til transport. Kan du fortelle litt om hva som er spesielt med anlegges som skal bygges i regi av HL? 5

6 Hynor Lillestrøm vil demonstrere lokal produsert hydrogen basert på fornybare energikilder, og med norskutviklet teknologi. Det er viktig å understreke at anlegget hele tiden har vært ment som et demonstrasjonsanlegg, og vi blir nok således litt annerledes enn de fleste andre hydrogenstasjonene vi ser i regionen. Vi vil ha to produksjonslinjer i anlegget. Den ene produserer hydrogen ved elektrolyse. H2 Logic leverer denne delen og den blir nokså lik den vi i dag ser på H2 Moves sin stasjon på Gaustad i Oslo. Vi planlegger også å sette opp solceller på anlegget slik at disse kan produsere strøm til drift av elektrolysøren. deponigass, hydrogen med mer. Målet vårt er at infrastrukturen som vi nå investerer i kan komme andre prosjekter og selskaper til nytte. Det vil være en god utnyttelse av offentlige midler. I tillegg er vi i gang med et samarbeid med videregående skoler for å kunne tilby undervisningsopplegg relatert til hydrogen. Akershus EnergiPark inneholder også et servicebygg med auditorium, møterom, kontorplasser og kantine. Her ligger det godt til rette for å ta i mot elever og lærere, og det ønsker vi å utnytte. Sammen med Akershus Energi, Kunnskapsbyen Lillestrøm og Akershus fylkeskommune Den andre produserer hydrogen ved reformering av deponigass. Her benyttes en reformer utviklet av IFE. Det skal benyttes en såkalt Sorption Enhanced Steam Methane Reformer (SE-SMR). I denne vil en høytemperatur CO2 absorbent sammen med en reformeringskatalysator sirkulere mellom en reformer og en regenerator. Resultatet er at det produseres hydrogen og nærmest ren CO2. En annet meget spennende demonstrasjon i prosjektet er komprimering av hydrogen ved bruk av metallhydrider. HYSTORSYS AS er leverandør av HYScomp 10, som vil komprimere hydrogen fra et trykk på ca 10 bar til 200 bar. Kompressoren vil gjøre bruk av spillvarme fra reformerprosessen og således redusere behovet for tilførsel av elektrisk energi. Når vil selve hydrogenstasjonen åpnes? Vi vil starte produksjonen av hydrogen fra elektrolysøren våren 2012, og fra det tidspunktet kan biler fylle hydrogen hos oss. Da starter også installasjonen av utstyret for produksjon av hydrogen fra deponigass. Siden dette er en utpreget FoU-del vil vi her ha en innkjøringsperiode på noen måneder. Dato for den offisielle åpningen er ikke fastsatt, men vi vil altså kunne levere hydrogen til bilene fra våren av. Har HL andre aktiviteter enn kun hydrogenstasjonen? Vi bygger nå en infrastruktur som vi ønsker at også andre skal kunne bruke for uttesting av sin teknologi. Vi ser på dette som et testsenter som kan benyttes til å demonstrere teknologi på ulike områder, relatert til de ressursene vi har tilgjengelig - renset Styret i Hynor Lillestrøm AS står ved Akershus EnergiPark, hvor den innovative hydrogenstasjonen skal opp innen et halvt års tid. Fra venstre, Bjørg Andresen (IFE), Per Arne Karlsen(Akershus Energi), Kjetil Storvik (Kunnskapsbyen Lillestrøm), og Vidar Sannerhaugen (Campus Kjeller). 6 arbeider vi nå for å tilby et attraktivt opplegg for denne gruppen. Hynor Lillestrøm går i disse dager inn som partner i Interreg-prosjektet Next Move med ansvar for kompetanseutviklingsdelen av prosjektet. Utover dette er vi partner i prosjektet H2OSL, som er en mulighetsstudie for å vurdere potensialet for bruk av hydrogen ved Oslo lufthavn Gardermoen og de omkringliggende områdene. Kan du fortelle litt om samspillet med Akershus EnergiPark? Dette er et svært spennende samspill. Lokaliseringen av vårt anlegg i energiparken gir oss stor synlighet og bidrar til å sette anlegget inn i en større sammenheng der man utnytter fornybar energi til flere gode formål. Akershus Energi bygger nå et eget FoU-bygg der Hynor Lillestrøm vil leie halve bygget. I den andre halvdelen legges det til rette for FoU-

7 aktiviteter, og Akershus Energi inviterer prosjekter og selskaper som kan ha nytte av infrastrukturen i energiparken til å benytte lokalene. Sammen med de ressursene man finner i servicebygget legges det dermed godt til rette for FoU-samarbeid om fornybar energi. Dette er et meget godt initiativ fra selskapet, og jeg håper at det blir stor aktivitet der knyttet til hydrogen og annet. Hvordan ser HL at hydrogen kan spille en rolle på kort og på lang sikt? Vi ser store muligheter på flere områder. Utviklingen vi nå ser innen transport er svært spennende og lovende. Bilene som nå demonstreres og om få år masseproduseres viser at hydrogenbiler ikke står tilbake for de behov og krav vi som forbrukere har. I Norge har vi en infrastruktur som andre misunner oss og som gir oss et godt grunnlag å bygge den videre satsningen på. Nå gjelder det bare at vi som nasjon har stayer-evne, og bruker dette til å utnytte de mulighetene det gir å være tidlig ute. Her kan vi få fram norsk teknologi og bygge kompetanse og tjenester på en rekke områder som andre land vil ha behov for i neste omgang. Også innenfor stasjonær bruk av hydrogen ser vi at mulighetene er mange og at bruksområdene blir flere. Vi ser ikke bort fra at vi kan utnytte vårt anlegg også til test og demonstrasjon av stasjonære applikasjoner og bidra til norsk teknologiutvikling også på dette området. Det bare snakk om å være kreativ så kan man få til mye på dette området. Man kan ane at FoU-bygget hvor Hynor Lillestrøm AS og andre hydrogenaktører skal boltre seg ikke blir som alle andre bygg.. Hva er viktig for at HL skal kunne vokse og trives i Norge? Først og fremst skal vi nå få opp anlegget vårt. Deretter skal vi arbeide for den videre utviklingen av vårt anlegg og for norsk hydrogenteknologi. Klarer vi å fortsette utviklingen i Norge og bygge videre på det som til nå er bygd opp er eg sikker på at HL vil trives i mange år framover Akershus fylkeskommune styrker hydrogensatsningen Bevilger 20 millioner kr til hydrogenprosjekter i Akershus Fylkeskommune fastholder sitt hydrogenengasjement, og i økonomiplanen for 2012 står det blant annet, under overskriften «Hydrogensatsning»: Hydrogensatsingen styrkes med 17 millioner kroner som engangsmidler. Avsetningen til hydrogensatsing skal i hovedsak gå til å etablere flere fyllestasjoner for personbiler og andre mindre kjøretøy. Det legges frem en plan i løpet av første halvdel 2012 for hvordan dette kan gjøres. Akershus fylkeskommune har også gitt tydelige signaler om at de ønsker å gjøre sitt for at hydrogeninfrastrukturen i regionen er operativ i den prekommersielle fasen. Det er gledelig at Afk tar grep for å gjøre transportsektoren i regionen renere, og med det går foran som et godt eksempel, som NHF håper at matches av andre regioner med hydrogenaktiviteter. En del av det som er tenkt gjort i 2012 er utarbeidelsen av en regional hydrogenstrategi. NHF håper at denne strategien kan utarbeides sammen med Oslo kommune, slik at aktivitetene i hovedstadsregionen blir helhetlig behandlet. BS 7

8 Koreansk hydrogenbil tar Norsk-prøve Hva skal til for at en bil kvalifiserer som bil nr. 1? Må den klare innen et visst tidsintervall? Må den kunne ha skiboks på taket? Må den kunne ha plass til hele familen + bikkja? Ja. Den må det. Den må faktismk prestere på alle ovennevnte punkter men ALLER VIKTIGST:Bilen må kunne kjøres til hytta og tilbake igjen. Det er en fredag morgen i begynnelsen av juni. Langhelga står for tur, og målet er familiehytta på Rauland. Start er i Oslo. Distansen til Rauland er 210 kilometer. 420 kilometer tur-retur, mer enn 1000 meter stigning totalt, og alt annet enn rett vei fra start til mål. Den ordentlige Norsk-prøven står for tur: klarer hydrogenbilen å kjøre hele veien, turretur på én fylling? Backup-plan(er) Jeg eier ikke bil. Det er en kombinasjon av miljøengasjement, behov i hverdagen og økonomi som ligger til grunn. Jeg er dermed altså ikke medlem av NAF, selv om man kan være det uten å eie bil. Jeg var det heller ikke da jeg hadde bil for et par år siden NAF-medlemskapet ville ha kostet 10 % av bilens kostnad. For dette eksperimentet derimot, må jeg ha en plan B, og en plan C. Plan B er å kunne fylle hydrogen i Drammen på vei tilbake. På tidspunktet jeg legger i vei på denne testturen er ikke hydrogenstasjonen i Drammen oppgradert til 700 bar ennå, og den kan dermed kun gi meg hjelp på returen dersom det skulle være behov. Siden full tank på bilen kun gir 433 kilometer i displayet, må jeg ha enda backup-plan for å kunne konsentrere meg om kjøringen, og ikke bare kilometeranslaget fra dashbordet. Erfaringsmessig bruker man noe mer på mila enn det som er de offisielle tallene. Min plan C er dermed bilberging fra NAF. Jeg melder meg dermed inn morgenen jeg og samboerern min legger i vei. Full tank? Vi kjører opp til Økern og ønsker å fylle opp tanken. Siden det ennå ikke er lagt til kommunikasjonsenhet på nozzelen i bilen, får jeg i utgangspunktet bare på 600 bar. Men siden tanken allerede er 95 % full, forteller stasjonen meg at bilen er 100% full, og nekter plent å fylle på de siste fem prosentene jeg ønsker. Etter mange forsøk, og en dame som begynner å miste begeistringen for fylling av hydrogenbiler må jeg kjøre en tur til Nordstrand og tilbake igjen for å redusere nivået til ca. 85 % for å få lov til å fylle igjen av stasjonen. Med 100 % full tank, dvs. med 600 bar på tanken, forteller den meg at jeg har 433 kilometer å gå på. Dette blir spennende. Eksperimentet begynner Jeg har hørt at den ideelle farten for optimalt drivstoff-forbruk er omtrent 70 kilometer i timen. Hydrogenbilen imponerer derfor verken samboer eller andre billister i det vi legger oss rett inn i sinkefila ut fra Oslo og mot Drammen. Air condition en er ikke på, ikke en gang stereoanlegget. Kjørelysene beholdes på. Det får være grenser. Rekkevidde-angst er et kjent begrep for folk som har batteribiler. For min del føles det nå ut som å kjøre fra den siste utpost og ut i det ukjente, ganske langt faktisk. Om jeg kan returnere til den trygge havnen igjen er i aller høyeste grad usikkert. Det er ingen mulighet for å lade opp bilen i et par timer for å komme seg to, tre mil ekstra heller ikke lade bilen når vi er framme engang. Jeg er i ferd med å ta en hydrogenbil der ingen hydrogenbil har vær t før. Jeg er pionér. Entusiasmen smitter ikke til passasjersetet. I det andre biler suser forbi forteller jeg etter beste evne at dette er et eksperiment og at de som passerer i 120 ikke skjønner hva dette egentlig dreier seg om. Entusiasmen øker ikke nevneverdig.. Pause på en bensinstasjon underveis verken behov eller mulighet å fylle opp tanken, men is må man ha! Hva er det som betyr noe, egentlig? Om en bil går på hydrogen, elektrisitet eller husholdningssaft har egentlig svært lite å si for folk flest det viktigste er at den kan brukes som en vanlig bil. At den har null utslipp er en bonus, ikke mer. Ikke alle blir like entusiatiske over magien som skjer i en brenselcelle de fleste bryr seg svært lite om brenselceller i det hele tatt. Sånn er livet. 8

9 Eco-drive Allerede kort tid etter at vi er av gårde etablerer jeg vaner jeg aldri har hatt før - jeg studerer konstant og ekstremt nøye faktiske kjørte kilometer mot det bilen forteller meg er resterende kilometer. På vei mot Drammen sjekkes dette omtrent ved annenhver lyktestolpe. Etter at vi passerer Drammen, litt sjeldnere min økonomiske kjøring ser ut til å stemme overens med kjørecomputeren det er bra. Men vi har ikke begynt på stigningen ennå. Hvem vet hva som vil skje da.. Eco-drive light Siden kilometertesten så langt ser ut til å gå såpass bra, våger jeg meg til å sette på stereoanlegget. Det kan da umulig kreve mer enn et parogtredve watt det får være grenser på selvpining biltur skal jo være trivelig og da hører musikk med! Kort tid etter at det klinger hyggelig musikk fra høytalerne, settes air-condition en på også. Nå har testen plutselig blitt tatt til et annet nivå det er ikke lenger snakk om en askese-lignende øvelse der det kun er transporten fra A til B som er det viktige det er veien som er målet heter det, og da må man ha god musikk og behagelig temperatur i disse dager. Så får det heller briste jeg er tross alt medlem i NAF.. oridær tur til hytta. Vi stopper på en bensinstasjon i Notodden ikke for å fylle opp tanken, men for å kjøpe en is. Slikt hører jo med til helgeturer i juni! Hyttetur med hydrogenbil I det vi nærmer oss Nutheim ved Seljord skjønner jeg virkelig at dette går bra. Vi er spot on, og kjørecomputeren kan gledelig fortelle meg at vi har mer enn nok kilometer til å nå fram til Rauland og dra tilbake til Oslo igjen. En time seinere er vi framme. Kanskje var det unødvendig å melde seg inn i NAF likevel? Helga nytes på hytta, og hydrogenbilen står fornøyd parkert ute, som den første hydrogenbil som noensinne har rullet sine hjul i Vinje, i påvente av returen søndag ettermiddag. Naturvennlig bil i naturskjønne omgivelser. Det finnes lamaer på jordet nedenfor. Ned dalen og til venstre er Seljord vi tar til høyre mot Rauland. Vi passerer Kongsberg fortsatt bremser jeg så lite som mulig, og akselererer edruelig mantraet jeg lærte av Far da jeg lærekjørte i min ungdom du må kjøra som om du sko hatt et egg mellom foden din og pedalen holdes hellig og vel så det men når kjørecomputeren ikke ser ut til å la seg plage så mye av at musikk og temperatur bidrar til hygge, lar jeg det stå til og konsentrerer meg mer om trafikkbildet og naturopplevelsen, enn 100 % eco-drivekonseptet. Eksperimentet har gått over til en helt Fremme ved hytta. Koreaneren har bestått halve norskprøven med glans nå blir det litt hvile (uten noe reduksjon av kjørelengden mens den står i ro!) før siste halvdel av prøven to dager seinere. På vei tilbake til byen igjen suser vi lydløst nedover dalstrøkene. Dette går bra. Det er tydeligvis verken behov for en plan B eller C. Da vi kjører forbi Drammen forteller kjørecomputeren meg at vi har 78 kilometer å gå på, og da vi parkerer i Oslo forteller den meg at det fortsatt går an å tyne 38 kilometer ut av bilen. Det som var et eksperiment har blitt til en hyggelig helgetur. Bilen bestod testen, og det med glans! Når den får kommunikasjon på nozzelen og er optimalisert kan jeg kjøre godt over 50 mil. Hydrogenbilen er herved god nok. Den har bestått den viktigste Norsk-prøven av alle, nemlig tur-retur til hytta. Hva mer kan man ønske? For å si det på godt norsk: I want one of those! BS 9

10 Mulighetsstudie for hydrogen på Gardermoen flyplass igangsatt Flyplasser er i dag preget av høyt støynivå og høye utslipp, og i klimasammenheng blir flysektoren sett på som en av verstingene. Nå undersøkes mulighetene for å ta i bruk hydrogenteknologi for å gjøre vår egen hovedflyplass, Oslo Lufthavn Gardermoen, til en grønnere flyplass. Lokalt samarbeid mellom mange aktører Kunnskapsbyen Lillestrøm har tatt initativet til, og er prosjektleder for en studie av mulig anvendelse av hydrogen som drivstoff til ulike transport- og energiformål i Gardermoenregionen. De øvrige prosjektpartnerne er: IFE, Hynor Lillestrøm AS, Avinor/OSL, Akershus Fylkeskommune og Ullensaker Kommune. De tre sistenevnte deltar i finansiering av prosjektet sammen med Transnova. Anslå lokalt hydrogen-behov, foreslå lokalisering av produksjonsanlegg, valg av råstoff og teknologi, mulighet for overskuddsproduksjon og eksport, mulighet for underskuddsproduksjon og import, samt beregning av økonomi for bygging og drift Dette arbeidet utføres av IFE og baserer seg både på internasjonale og lokale studier, ikke minst arbeidet med de hydrogenrelaterte aktivitetene i regi av Hynor Lillestrøm AS. Bredt potensial Prosjektet skal vurdere muligheten for å drive kjøretøyer, strømforsyninger, og lignende med hydrogendrevne brenselsceller på og rundt flyplassen på Gardermoen. På noe sikt kan det også bli aktuelt for flyprodusenter å introdusere hydrogendrift på flyenes nesehjul for miljøvennlig taxing på rullebanen, samt brenselceller som kan levere elektrisitet og vann til fly mens de er i luften. Hovedaktivitetene i prosjektet blir kartlegging av antall kjøretøyer og andre enheter som potensielt kan drives med brenselsceller samt vurdering av alternative metoder for anskaffelse eller produksjon av hydrogen. Som grunnlag for kartleggingen er det foretatt en gjennomgang av en tilsvarende mulighetsstudie på Heathrow flyplass, BAA Airport Wide Hydrogen Feasibility Study. Kartleggingen skal bl.a. gi svar på følgende: Typer og antall kjøretøy, motoreffekt, årlig kjørelengde, årlig drivstoff-forbruk. I hvilken grad disse kjøretøyene på kort sikt kan erstattes av H2-drevne alternativ. Nødstrømsaggregater, strømaggregater for parkerte fly, mobil/midlertidig belysning. Vurderingene av alternativer for produksjon, lagring, distribusjon og fylling av hydrogen skal bl.a. omfatte følgende: Fra besøket i Berlin, fv: Tom Erling Moen (Avinor/OSL), Kjetil Storvik (KL), Bjørn Simonsen (KL), Jan Carsten Gjerløw(HL), Ståle Hansen(Ullensaker kommune), Wolfgang Axthammer, Thorsten Herbert og Kristin Deason(NOW), Gro Villanger(Avinor/OSL), Kristian Vik(KL) Samarbeid med andre prosjekter og internasjonale aktører sentralt I regi av prosjektet er det nylig gjennomført en studietur til Berlin for å se nærmere på hydrogenambisjonene på den nye Berlin Brandenburg International Airport (BBI), som skal stå ferdig sommeren Initiativet til hydrogenaktivitetene ved BBI kom ikke fra BBI selv, men fra energiselskapet Total. Total eier en tomt i tilknytning til BBI og ser her muligheten for et visjonært engasjement for å fremme anvendelsen av hydrogen. Samarbeidspartner er i første rekke Nationale Organisation Wasserstoff- und Brennstoffzellentechnologie (NOW), som har en rekke aktiviteter innen hydrogen på de største flyplassene i Tyskland, bl.a. Frankfurt, Hamburg, Stuttgart og München. Kjetil Storvik, prosjektleder for H2OSL i Kunnskapsbyen Lillestrøm 10

11 Nordic Green Japan Konferanse i Tokyo november satt fokus på fornybar energi og hydrogen. Innovasjon Norge og de nordiske ambassadene i Tokyo arrangerte konferansen Nordic Green for bedrifter, myndigheter, akademia og media fra Japan og de nordiske landene mandag og tirsdag denne uken. Formålet var å få til økt samarbeid om miljøteknologi mellom nordiske og japanske aktører. Stort og bredt arrangement Dette er det største nordiske fellesarrangementet som er blitt holdt i Japan noen sinne. Nordic Green samlet rundt 500 deltakere. 190 japanske og 65 nordiske selskaper var representert. 10 av disse var norske. De norske bedriftenes hovedtyngde lå på offshore vind, hydrogen, miljøvennlig skipsfart og transport. Fornybar energi høyaktuelt i Japan Konferansen har fått mye oppmerksomhet i Japan, på grunn av den økte interessen for fornybar energi etter Fukushima-ulykken i mars. - Japan trenger enorme mengder energi i løpet av få år. Fornybar energi er et satsingsområde. Det er veldig viktig for norske selskaper å være til stede i Japan nå. På en rekke områder har vi ekspertise, kompetanse og teknologi, sa statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Rikke Lind, da hun åpnet konferansen. På agendaen sto fornybar energi, miljøvennlig transport og hydrogen, nye energisystemer og markedsmuligheter og energipolitikk. Konferansen hadde to fellessesjoner med paneldebatter og åtte parallellsesjoner. 40 nøkkelpersoner fra Japan og de nordiske landene var foredragsholdere. Høy interesse for hydrogen Sesjonen for hydrogen var populær, og samlet over 60 av deltakerne på konferansen. Fra Norge holdt Ståle Oftedal (Toyota Sørvest) og Bjørn Simonsen (HyNor/NHF/Hydrogenrådet) innlegg som belyste hva vi har fått til innen hydrogeninfrastruktur i Norge og Norden, samtidig som utfordringene ble presentert på en oppriktig måte. En suksess - Jeg er veldig fornøyd med arrangementet og har mottatt veldig gode tilbakemeldinger. Vi hadde mange fremmøtte, til tross for at et vindarrangement og et seminar om geotermisk energi kolliderte med Nordic Green, konkluderer Innovasjon Norges Per Christer Lund. Per Christer Lund ønsker velkommen til Nordic Green Japan-konferansen. (nyhet fra hjemmesidene til den norske abassaden i Tokyo + litt ekstra hydrogeninfo) De norske bedriftene møtte en bred grenseflate, noe som var et av formålene med konferansen. Med norske øyne er målet med konferansen at norske teknologiløsninger og bedrifter skal bidra til å løse japanske utfordringer på energisiden, sier konferanseansvarlig Per Christer Lund fra Innovasjon Norge. 11

12 Medlemsmøte for NHF i hydrogenbyen Oslo Det begynner å bli en stund siden forrige medlemsmøte i Norsk Hydrogenform som ble avholdt i Oslo. Norsk Hydrogenforum har i løpet av fjoråret og i år holdt medlemsmøter i Bergen, Stavanger og Trondheim. Med tanke på alle hydrogenaktivitetene som nå foregår i Osloregionen, var det kanskje på høy tid med et møte i hovedstaden. SINTEF var vertskap for møtet. Hele 27 møtte opp fredag morgen 18. november, og deltok aktivt i det tettpakkede programmet som var satt opp for møtet. Vi fikk først fra Steffen Møller Holst, markedsdirektør for hydrogen i SINTEF høre en oppdatering om deres brede deltakelse i EUprogrammet Fuel Cells and Joint Undertaking. Det er tydelig at forskning ikke er noe man kun gjør innenfor egne landegrenser lenger. Videre informerte han, som norsk prosjektleder, om H2- Moves prosjektet, som har resultert i hydrogenstasjonen som nå står like utenfor SINTEFs hovedinngang. Nordens største hydrogenstasjon bygges på Rosenholm Deretter informerte Dag Syvertsen fra Air Liquide Norge om hydrogenstasjonen de er i gang med å bygge til HyNor Oslo Buss prosjektet. Som de fleste prosjekter, har man også møtt uforutsette utfordringer med dette, men ikke mer alvorlige enn at det kun blir snakk om forsinkelser på et par uker i forhold til opprinnelig tidsplan. Stasjonen vil, når den åpnes i april neste år være nordens største hydrogenstasjon med to 60 Nm3/h elektrolysører fra Hydrogenics installert for å levere hydrogen til de fem bussene som skal kjøre rute 81A fra Oppegård kommune til Oslo sentrum. Usikker hydrogenfremtid Det er ikke bare gode nyheter i hydrogen-norge, og undertegnede (med HyNor styreleder-hatten på hodet) og Ulf Hafseld fra Statoil informerte om Statoils tilbaketrekking fra hydrogenaktivitetene og hva som kan bli konsekvensen av beslutningene som er tatt. Worst-case scenarioet er at det i 2012 er kun to hydrogenstasjoner i Oslo-regionen hvor man kan fylle hydrogenbil. Om stasjonsnettverket blir reddet, og man samtidig oppgraderer bussstasjonen til å kunne levere hydrogen til biler, vil det være 6 hydrogenstasjoner i Oslo-regionen med andre ord et nettverk som er godt nok frem mot den kommersielle introduksjonen av hydrogenbiler i Hvorvidt stasjonsnettverket overlever er avhengig av nasjonale og lokalpolitiske interesser, da det er tilknyttet relativt store kostnader til drift av hydrogenstasjoner innenfor en periode på minst ti år fremover. Det er først når man kommer opp i kvantum, og det er noen tusen biler på veiene i Oslo at regnestykket blir positivt. Det er imidlertid nødvendig med en overkapasitet av stasjoner i den initielle fasen for at selskaper og privatpersoner skal være interesserte i å anskaffe hydrogenbiler. Ulf presenterte også hvordan man kan se for seg et nytt selskap kan ta seg av driftsansvaret for hydrogenstasjonene. En av verdens mest teknologiske hydrogenstasjon kommer i Lillestrøm Jan Carsten Gjerløw, daglig leder i Hynor Lillestrøm AS presenterte stasjonsprosjektet som er i gang i Lillestrøm. Mange nyutviklede teknologier, spesielt i fra IFE skal testes ut, og det legges opp til at også flere teknologier skal kunne testes i bygget som skal huse kjerneteknologien. Stasjonen lokaliseres i Akershus EnergiPark, like ved den nye fjernvarmesentralen i nærheten av Åråsen, og vil bruke biogass som en av to primærkilder til hydrogen. Bilprat Christina Bu fra NAF, som også sitter i styret i Norsk Hydrogenforum, presenterte NAF sitt engasjement i forhold til miljøbiler. Deres visjon, at alle skal alltid kunne reise sikkert og miljøvennlig bygger opp under deres engasjement, og de jobber aktivt med innspill til avgiftspolitikken i Norge. I tillegg presenterte Christina en undersøkelse de har gjort blant sine medlemmer som viste at kun 22% hadde god kjennskap til hydrogenbiler. Marius Bornstein fra ZERO informerte deretter om de nye hydrogenbilene som kommer til Norge. Før-premiere Etter medlemsmøtet ble det omvisning på hydrogenstasjonen like utenfor, 2 dager før den offisielle åpningen mandagen etter. Det ble også anledning for de fremmøtte å prøvekjøre hydrogenbilene fra Daimler. Med tanke på antall oppmøtte, og den aktive deltakelsen på møtet, ligger det an til spennende tider i bransjen fremover. BS 12

13 HyNor-konferansen 2011 Vellykket sesjon på dag 2 av Zerokonferansen Ole Elvestuen (Venstre) og Anette Solli (Høyre) snakket positivt om utviklingen av hydrogenaktiviteten i Oslo og Akershus. H2moves, det første fyrtårnprosjektet i Europas nye storsatsning på hydrogen ble presentert av Jonny Danielsen (Bertel O. Steen) og Björn Aronsson (Vätgas Sverige). Prosjektet har fått 17 brenselcelle hydrogenbiler på veien og en hydrogenfyllestasjon på plass på Gaustad i Oslo. Bernt Reitan Jenssen (Ruter) presenterte HyNor Oslo buss. Et utrolig spennende prosjekt som før sommeren resulterer i at Ruter setter inn fem Van- Hool hydrogenbusser i normal drift i Oslo og Akershus. De går foran og viser en ekte nullutslippsløsning. På Rosenholm som også er bussenes parkeringsplass vil hydrogenet bli produsert ved hjelp av elektrolyse. Til slutt ble fremtidige muligheter og potensielle hinder forklart av HyNors styreleder Bjørn Simonsen har vært det året brenselcellebilene kom til Norge. Daimler og Hyundai velger å sende biler til Norge som følge av den infrastrukturen vi har. Nå må vi sørge for å holde på den infrastrukturen vi har og bygge den videre ut frem mot 2015 som ser ut som det året hydrogenbilene vil bli kommersialisert. Marius Bornstein, ZERO Hydrogen and Fuel Cells in the Nordic Countries deltakere ble samlet i Malmö for en nordisk oppdatering Aktivitetene innen hydrogen er økende, og Norden blir mer og mer sett på som et viktig tidligmarked for bilprodusentene. De nordiske landene kan imidlertid tilby mer enn gode insentiver og kuldegrader som hydrogenbilene kan bryne seg på. I løpet av todagers konferansen i Malmö ble virkelig bredden i den nordiske hydrogenbransjen vist fram. At det pågår mye samarbeid på tvers av grensene, spesielt innenfor demonstrasjonsprosjekter er det ikke tvil om. De videre planene for et skandinavisk nettverk av hydrogenstasjoner er også ambisiøse, men basert på den positive utviklingen det siste året. Det pågår også mye spennende forskning innen de fleste teknologiområder, og mange EUstøttede forskningsprosjekter er nå i gang, og nye prosjekter kommer til. På konferansen ble det også tydeliggjort at de nordiske universitetene utdanner kompetente doktorgradsstudenter, og konferansen var en viktig møteplass for disse, også i år. Industrielt kommer det også spennende produkter på markedet som er utviklet og i stor grad bygget i de nordiske landene, og vi ser her produkter som både retter seg inn mot tung prosessindustri, som komponent i systemer for å balansere fornybar energiproduksjon, og til forbrukermarkedet. Konferansen ble arrangert som et samarbeid mellom de nordiske hydrogenorganisasjonene, med Vatgas Sverige som vertskapsorganisasjon og hovedarrangør. Det var god tid til mingling, og diskusjoner i mellom foredragene, og aktuelle paneldiskusjoner i plenum ble holdt begge dager. På kvelden første dag, var Malmö Stad v/ordføreren vertskap for flott middag for konferansedeltakerne og den ble holdt i det ærverdige rådhuset i byen. Det var journalister til stede på konferansen, blant annet fra Fuel Cell Today v/margery Ryan, som skrev en detaljert rapport fra konferansen. Den kan i sin helhet leses og lastes ned fra: drogen_and_fuel_cells_in_the_nordic_countries.pdf BS 13

14 Økende fornybar energiproduksjon skaper nett- NYTT FRA UTLANDET utfordringer Hydrogen kan bli en viktig del av løsningen. De fleste europeiske land har store ambisjoner innen økning av deres fornybar-satsning fremover. Danmark går høyest ut, og har som mål at 50% av energiproduksjonen skal komme fra vindkraft innen Slike ambisjoner krever nye og fleksible løsninger, som kan respondere rakst til store svingninger i produksjon, og lagre den fornybare energien. Hydrogen er definitivt på agendaen igjen, og nå er teknologien klar. Nett-utfordringer og fornybar energi Det ligger i fornybar energi sin natur at den varierer over årstidene, døgn, timer og minutter. Siden elektrisitet er ferskvare og må forbrukes når den produseres utgjør det en stor utfordring for strømleverandørene og nettoperatørene når mer og mer fornybar elektrisitet skal fases inn. I perioder med mye vind og sol (og vann, dersom man har et elvekraftverk), vil det være så mye strømproduksjon at elnettet står i fare for å bli overbelastet, og prisen på elektrisitet synker ned til 0 kr/kwh. Dersom produksjonen når en dyp bølgedal vil prisene bli tilsvarende høye, og man får problemer med kapasitet på strømlinjer som går inn til det berørte området. Forskjell i tilbud og etterspørsel vil det alltid være i et marked, men dersom fornybarandelen økes mye, uten at metoder for balansering av kraften følger med, vil vi måtte overdimensjonere strømlinjer, og stenge kraftproduksjon i visse perioder, for å unngå overbelastning i nettet. Man behøver ikke å være Nobelprisvinner for å skjønne at det også ligger et stort potensial i dette. Med 50% vindkraft i det danske nettsystemet, vil det være 1000 timer med overproduksjon av kraft, og noen ganger 2000 MW høyere produksjon enn etterspørsel. Ambisiøse klima- og energi-mål Flere og flere land ønsker å være uavhengige av oljeimport, og ser mer på hvordan de kan være selvforsynt med energi, og da helst fornybar energi. EUlandene har satt seg mål om 80% CO2-reduksjon innen Dette krever store omlegginger i hvordan man tenker og planlegger energiproduksjon, og en generell omlegging til fornybar energi innen alle sektorer. Det er spesielt innen energiproduksjon og transport at de største kuttene må tas, og kuttene er tilnærmet 100% innen begge sektorer. Løsningene At Norge kan være Europas grønne batteri er en visjon vi har hørt nevnt med varierende entusiasme de senere år. Det er ingen tvil om at Norge med vår enorme tilgang på hurtig regulerbar vannkraft, har store muligheter, når resten av Europa nå skjerper fornybarsatsningen sin. Europeerne ønsker likevel ikke å gjøre seg avhengige av Norsk balansekraft. Selv ikke vår nærmeste nabo, Danmark, legger opp sin fremtidige nettstrategi etter hvordan Norge vil utnytte denne muligheten. Og med tanke på skiftende uttalelser fra olje- og energi-ministre, går det an å skjønne. Energinet.dk, som er danskenes svar på Statnett og dels NVE, har ansvaret for den overordnede planen for at det danske nettet skal kunne takle de nært forestående og store utbyggingene av fornybar energi fremover mot 2020 og Alternativene for balansekraft for land som ikke har samme vannkraftpotensial for Norge er imidlertid begrensede, og er hovedsaklig: Varmeproduksjon kobling til fjernvarmenettet billig, men ikke gjenvinning av elektrisitet. Pumpekraft i kunstige dammer høy virkningsgrad, men store kostnader og arealbehov, høy naturpåvirkning. Komprimere luft, lagre i underjordiske huler. Relativt billig, men små energimengder kan lagres i forhold til volum. Produsere hydrogen via elektrolyse, komprimere og lagre i underjordiske huler. Dyrt, 14

15 men høyest energitetthet og høy markedsverdi og fleksibilitet når produsert og lagret. Lagre elektrisitet i redox-flow batterier og/eller i batteribiler. I Danmark velger man å satse på en kombinasjon av alternativene med varmeproduksjon og hydrogen for deres fremtidige nettbalansering og reelektrifisering, som presentert av Kim Behnke under den Nordiske Hydrogenkonferansen i Malmö tidligere i høst. Hydro demonstrerte allerede gjennom Utsiraprosjektet at Norge har kunnskapen og teknologien som skal til for å gjøre nettopp dette. Svalbard kan også være et egnet sted for å bruke denne typen teknologi. Eksportmuligheter for Norge De n økte satsningen på fornybar energi i Europa og verden for øvrig byr på store muligheter for Norge energimessig og industrielt. Norge kan tilby store mengder balansekraft. Norsk industri kan også levere komplette løsninger for balansering av fornybar energi. Norge kan også levere hydrogen, produsert fra vår egen fornybare energi, og utvikle lagringsmetoder og transportmetoder for å levere hydrogen over store avstander. Mulighetene som er koblet til utviklingen som nå skjer, er mange, og vi står i Norge i en særstilling til å gripe disse mulighetene og bygge nye, sterke og internasjonale industriselskap basert på grønn teknologi. Hva er det vi venter på? BS Smøla I og II produserer ca. 375 GWh hvert år. Om man produserer hydrogen av hele stasen, er det nok til det årlige forbruket til biler. Aktuelt for Norge? En storstilt satsning på vindkraft i Norge, kan også lede til lokale utfordringer i nettet, og teknologien kan i aller høyeste grad være aktuell for Norge også, kanskje spesielt for samfunn som er frakoblet fastlandsnorge, eller områder hvor produksjon av vannkraft er liten, eller lite regulerbar. Vind-hydrogen seminar våren 2012 Norsk Hydrogenforum har registrert en økende interesse innenfor vind-hydrogen-konsepter, og vil derfor holde et seminar hvor mulighetene innen temaet blir presentert. Erfaringer fra tidligere prosjekter vil presenteres, og det settes av god tid til diskusjonen rundt etableringen av et nytt fyrtårnprosjekt innen vindhydrogen, hvor tilkobling og samspill med el-nettet vil spille en sentral rolle. Et slikt prosjekt også kan tilknyttes supplering av hydrogen til ferger. NHF ønsker derfor å invitere til et åpent seminar, og håper på deltakelse fra industrien i Norge som har produkter som er aktuelle i slike system, forskningsinstitutter som jobber med forbedring av de aktuelle teknologiene, og som har systemkompetanse. Vi ønsker også deltakelse fra politikere som ønsker å være vertskap for et nytt, Norsk fyrtårnprosjekt for vindkraft knyttet opp mot hydrogen og nettproblematikk. Om du er interessert i å delta på et seminar med dette temaet, eventuelt delta i prosjektet som skisseres, ta kontakt med NHF. Mer informasjon om seminaret kommer på nyåret. 15

16 Statoil trekker inn (hydrogen)årene Nå er det slutt på den grønne sminken Som en del av Statoils nylige strategiske satsning, legges nå hydrogeninitiativet ned. Statoil har de siste par årene skrelt av det som ikke er core business, og fokuserer nå i aller høyeste grad på å være et oppstrøms olje- og gass-selskap - og bare det. Kanskje er det for alles beste? Berg- og dalbane for hydrogen i 10 år Det sies at et kvinnesinn er som vestlandsværet. Det samme synes å gjelde den norske hydrogensatsningen, og kanskje spesielt strategien(e) til Statoil gjennom de siste fem årene. Fram til 2006 syntes løpet å være ganske klart. Statoil og Hydro konkurrerte om å være best på hydrogen, og hadde sine andre områder i tillegg. Etter fusjonen i 2007 ble alle hydrogenfolkene satt i en egen enhet, for å kunne satse stort. Det motsatte skjedde. Forretningsenheten innen hydrogen rakk knapt å bli et år gammel, før den ble lagt ned i 2009, like etter den offisielle åpningen til HyNor. Året etter, skilte Statoil og Hydro veier igjen, men med all oljen og hydrogenet inn under vingene til Statoil. Det skulle vise seg at hydrogenet ikke ble dekket av noen myk vinge, og ble sommeren 2011 sparket ut av reiret, da Statoil solgte seg ut av Hydrogen Technologies, og med all relatert hydrogenteknologi med i salget, forseglet Statoil sin videre skjebne på området. Innen den tid hadde Statoil skilt ut all nedstrømsaktivitet til selskapet Statoil Fuel and Retail (SFR), samt trukket seg ut av prestisjeprosjektene H2-Moves Scandinavia, HyNor Oslo Buss, samt en FME for noen år tilbake. Mange hendelser på relativt kort tid mye strategi i praksis med andre ord. Slutten (på begynnelsen?) Den siste rest av hydrogen er eierskapet til selve hydrogenstasjonene og forpliktelsene overfor HyNor-prosjektet stasjonene er en del av. Forpliktelsene i forhold til prosjektene som er støttet av Forsknignsrådet går ut 2012, og Statoil ønsker nå en løsning på den videre driften av disse stasjonene. Stasjonene står på SFR s grunn, så det er naturlig at SFR i så fall får en rolle i arbeidet videre. Men det er signalisert både i fra Statoil og SFR at det er ønskelig at nye aktører trer inn. En era er over det folk spør seg nå er: Hvem blir den nye helten? Innovasjossykler og helter De fleste prosesser kommer og går i bølger eller sykluser. Først er det en stigning eller vektst, som stabiliserer seg for en stund, før man opplever en synking eller reduksjon. Dette er noe man lærer tidlig på Handelshøgskolen og for de som går livets skole. Om man ikke fornyer seg selv, mister man konkurranseevne, faller bak, og taper. Jeg tror det vi nå opplever i hydrogennorge nettopp er reduksjonen hos én aktør, og samtidig vekst hos andre aktører og prosjekter. Det er i all hovedsak nostalgi og frykt for det ukjente som gjør at vi synes det er synd at Statoil ikke lenger satser på hydrogen. Kanskje det slettes ikke er naturlig at et oppstrøms olje- og gass-selskap skal satse på hydrogen. Kanskje det er på tide å slippe de nye aktørene til? Det vi vet, og som er synd med at Statoil går ut og at Hydro ikke jobber med hydrogen lenger, er at utviklingen koster, og for å overleve i perioden vi nå er i må man kunne tåle å tape store penger i minst ti år til, før inntjeningen kommer. De små selskapene har ikke den økonomiske ryggraden som behøves, og når de store, gamle selskapene ikke satser lenger, blir det vanskelig å drive forskning også. Vi befinner oss altså ikke bare i en bølgedal, som samtidig byr på store muligheter, men også i en ond sirkel. Igjen, mye på en gang her må det mye strategi inn. Løsning i sikte? Man kan spørre seg selv hvem er det som har størst interesse av at hydrogen-nettverket består og blir forsterket? Svaret er enkelt: Norge. Det er, eller burde i hvert fall være, av nasjonal interesse at det satses på hydrogen innenfor transportsektoren i Norge. Det er full enighet blant politikerne at de store nasjonale utslippsreduksjonene må gjennomføres i transportsektoren. For å nå ambisjonsnivået er en bred satsning på batteri-, bio- og hydrogenteknologi 16

17 nødvendig. Hydrogenbilene kompletterer elbilene, og gjør at man kan få hele transportsektoren over på null utslipp. Og det er ikke bare globale hensyn som tilsier at dette er fornuftig. Årets politiske bilavgifts-sak er knyttet opp mot lokal forurensning og helseutfordringer tilknytte til den store andelen dieselbiler og busser som nå kjører rundt i byene med NOx-utslipp som er ganger det som er tilfellet for bensin. En styrket satsning på nullutslippsteknologi for transportsektoren, både kollektivt og privat gir mening men noen må ta kostnaden. Grunnet samfunnsnytten som er tilknyttet elog hydrogenbiler, er det naturlig at staten involverer seg mer direkte i realiseringen av den nødvendige infrastrukturen for å få til nettopp dette. BS HyRaMP er død, lenge leve HyER Oslo/Akershus har mulighet til å ta en ledende rolle for nullutslippstransport i Europa. Flere, spesielt i Oslo-regionen har i løpet av året blitt bedre kjent med et av de Europeiske initiativene for regioner som ser på hydrogen som en viktig energibærer for å oppnå et renere samfunn. HyRaMP har allerede invitert Oslo/Akershus til å bli medlem av organisasjonen, spesielt siden hovedstadsregionen i Norge er blant de fremste på området. Nå utvides HyRaMP til å omfatte elektromobilitet generelt. Relevansen for at Oslo/Akershus blir medlem og tar en styrende rolle er større enn noen gang før. HyER i et nøtteskall HyER(Hydrogen Fuel Cells and Electromobility for European Regions), tidligere kjent som HyRaMP(European Regions and Municipalities Partnership for Hydrogen and Fuel Cells) er et samarbeid mellom regioner i Europa. Tyskland har blant annet 5 medlemmer i det som nå er HyER, som består av totalt 32 medlemmer. Nå er altså virkeområdet til HyRaMP utvidet til å gjelde elektromobilitet som helhet, en naturlig utvikling, da det blir mer og mer tydelig at fremtidens transport vil basere seg både på en kombinasjon av batteri- og hydrogenteknologi. Oslo/Akershus har jobbet aktivt med begge teknologier i mange år, og sammen med de nasjonale insentivene som eksisterer for både el- og hydrogenbiler, er regionen en av de fremste i Europa innen området. Gjennom HyER vil Oslo/Akershus både kunne lære fra andre regioner, og samtidig kunne ta en ledende rolle i samarbeidet med tanke på det som allerede er gjort her i regionen. Et medlemskap i HyER kan være en naturlig del av en regional strategi for nullutslippstransport i regionen. BS 17

18 100 HYDROGENTRAILERE I BESTILLING I havneområdet i Los Angeles har man i løpet av de siste tre årene redusert utslippene med hele 80 prosent, gjennom å fornye kjøretøysflåten, og gå over til gassbasert drift. Nå skal de ta neste steg, mot fullt nullutslipp i havna. Det innebærer en bestilling på 100 hydrogentrailere. Disse er av typen klasse 8; noe som vil si at de kan trekke over 15 tonn. Omtrent 15 kilo hydrogen lagres i tanker slik som diesel i dag. Det skal være nok til en rekkevidde på mil. Det vil også bli muligheter for en større tank som holder 30 kilo; noe som vil doble rekkevidden på traileren. I følge Vision Motors, som lager traileren er den % billigere i drift enn konvensjonelle dieseltrailere, og 50 % billigere enn LNG-løsninger. NYTT FRA UTLANDET OPPLØFTENDE RAPPORT OM MARKEDET FOR HYDROGEN OG BRENSELCELLER US Department of Energy, gir årlig ut en markedsrapport, og i juni kom rapporten som oppsummerer Det er mange gode nyheter, og statistikken snakker for seg selv. I løpet av årene mellom 2008 og 2010 firedoblet leveransen av brenselceller fra Nord-Amerika seg. Volum-kostnaden på en brenselcelle-stack ble redusert til $51 per kilowatt i 2010, en total reduksjon på 80 % siden For første gang har også en brenselcellestack fungert i daglig drift (i en buss i San Francisco) i mer enn 7000 timer(350,000 km). Ellers finnes en oppdatert oversikt over de største selskapene innen hydrogenbransjen i USA. Mye interessant lesning, og rapporten finnes på: ORGANISK BRENSELCELLE PÅ HAVETS BUNN Mange spennende oppfinnelser baserer seg på prosesser fra naturen. Brenselcellen har blitt utviklet uten direkte inspirasjon fra naturen. Nå kan det være at utviklingen har mulighet til å ta et nytt sprang, om man knekker koden til bakterier som holder til i dyphavsmuslingen Bathymodiolus puteoserpentis. Muslingen lever i nærheten av undersøjiske varme kilder på dypt vann, og bakteriene omdanner hydrogen til energi som muslingen drar nytte av. KONSEPTBIL FRA MERCEDES BLÅSER STØV AV ALTERNATIV LAGRINGSTEKNOLOGI Under høstens bilmesse i Frankfurt kunne Dieter Zetsche stolt vise fram deres nye hydrogen konseptbil, kalt f125, hvor 125 er for å understreke at Daimler er verdens eldste bilselskap, og nettopp 125 år i Konseptbilen er en plug-in hydrogenbil med batterikapasitet til å kjøre 60 km, og nok hydrogen om bord til å kjøre 1000 km den ultimate bilen med andre ord. For å lagre de 7.5 kiloene hydrogen som behøves, bruker Mercedes såkalt MOTH-teknologi, en metallhydrid-lignende teknologi som mange forskningsmiljøer forlot før metallhydridteknologien hadde sitt siste fremstøt mot bilsegmentet 1 MW VIND-HYDROGEN-SYSTEM UNDER BYGGING Canadiske Hydrogenics skal levere en 1MW elektrolysør(produksjon tilsvarende 120 Nm 3 /h) til et vind-hydrogen prosjekt i Tyskland. Prosjeket, som er lokalisert i Mecklenburg-Vorpommern, vil være tilknyttet en vindpark på totalt 140 MW installert effekt, hvor noen av vindturbinene er på hele på 7,5 MW hver. Elektrolysøren skal balansere vindkraftproduksjonen, og lagre hydrogenet på stedet. Lagringskapasiteten for hydrogen på vindparken er 27 MWh, eller ca. 820 kilo. Man har deretter valget mellom å reelektrifisere med hydrogenet, selge det som drivstoff, eller injisere det i naturgassnettverket. Prosjektet heter RH2-WKA dersom du ønsker mer informasjon. sp?releaseid=

19 HYDROGENKALENDEREN Januar: Medlemsmøte i Norsk Hydrogenforum med utdeling av hydrogenprisen 28. mars: Generalforsamling i Norsk Hydrogenforum april: Renewable Energy Research Conference, Trondheim (Technoport 2012) april: Hannover messe Mai: Medlemsmøte i Norsk Hydrogenforum med omvisning på Rosenholm hydrogenstasjon mai: EVS-26, Los Angeles juni: World Hydrogen Energy Conference, Canada juni: ZeroRally Websider med nyheter om hydrogen: Medlemmer og sponsorer av Norsk Hydrogenforum: Industri: Forskning og utdanning: Andre: Canadian Embassy Oslo Energy Development AS 19