MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget

Transkript

1 Møte nr. 7/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte onsdag kl på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møtet. Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret, biblioteket og kommunens hjemmeside Kvalsund den Randi S. Pedersen (sign.) leder

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel LANDBRUK/NÆRING: PS 0063/05 05/01144 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 8 BNR. 386 PS 0064/05 05/01281 VETERINÆRTJENESTEN I HAMMERFEST, KVALSUND, HASVIK OG MÅSØY KOMMUNER PS 0065/05 05/01286 STATUTTER FOR KVALSUND KOMMUNES NÆRINGSFOND REVISJON TEKNISK: PS 0066/05 05/01273 REFERATSAKER PS 0067/05 05/00671 GNR. 14, BNR SØKNAD OM BYGGING AV FRITIDSBOLIG DISPENSASJONSSAK FRA 100- METERSBELTE PS 0068/05 05/00617 GNR. 24, BNR. 1, FNR. 9 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - KLAGEBEHANDLING PS 0069/05 05/01051 GNR. 23, BNR SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING PS 0070/05 05/00874 GNR. 10, BNR. 5: FRADELING AV HYTTETOMTER - KLAGEBEHANDLING PS 0071/05 05/00786 GNR. 24, BNR SØKNAD OM BYGGING AV NY HYTTE PS 0072/05 04/00554 REGULERINGSPLAN NEVERFJORD-SØRNES-BOTNELV - KLAGEBEHANDLING PS 0073/05 05/00356 GNR 4 BNR 2: REGULERINGSPLAN SKAIDI FJELLSTUE - 2. GANGS BEHANDLING EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER.

3 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Hilde Svendsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 05/01144 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0063/05 Utviklingsutvalget SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 8 BNR. 386 Leders innstilling: Utviklingsutvalget gir konsesjon til Ann Mari Hansen og Andreas Reinholdtsen for erverv av eiendommen Gargo gnr. 8 bnr. 386 i kvalsund kommune på følgende vilkår: Gjerder og bygninger holdes ved like eller fjernes helt for å sikre mennesker og dyr. Eiendommens aktuelle arealer skal leies ut på langsiktig, skriftlig leieavtale på minst 10 år til eventuell gårdbruker, dersom det er behov for det. Det tillates beite på eiendom som ikke er gjerdet inn. Eiendommen Gargo gnr.8 bnr.386 sammenføyes med eiendommen Tveelven gnr.7 bnr. 16

4 SAKSGRUNNLAG: Søknad om konsesjon - datert Kartutsnitt M 1:5000 Utskrift fra GAB SAKSOPPLYSNINGER: Ann Mari Hansen og Andreas Reinholdtsen søker om konsesjon for erverv av fast eiendom Gnr. 8 bnr.386 Gargo, Tveelv, i Kvalsund kommune. Eiendommen er iflg. økonomisk kartverk på ca. 6 dekar. Søker er nærmeste nabo til omsøkt eiendom. Grunnen til at de ønsker å kjøpe eiendommen er at de vil ha tilleggsjord til beite for hest og sau. Omsøkte eiendom er ingen selvstendig driftsenhet og er ikke bebygget. Erverver har i henhold til Konsesjonslovens 13 en frist på 4 uker til å søke konsesjon for ervervet. Søknaden er dermed innkommet innenfor fristen. Det er ingen merknader til kjøpesummen på kr ,- LOVGRUNNLAG: Saken skal behandles etter lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som best tjener samfunnet, jfr. Konsesjonslovens 1. Landbruksdepartementet har overført denne myndighet til kommunene ved rundskriv M-5/2003. SAKSVURDERING: Søknaden gjelder konsesjon for erverv av eiendommen Gargo gnr. 8 bnr. 386 på ca. 6 dekar, som skal benyttes som tilleggsjord for driftsenheten Tveelven gnr. 7 gnr. 16 i Kvalsund kommune. Grunnen til at de ønsker å kjøpe eiendommen er at de vil ha tilleggsjord til beite for hest og sau. Omsøkte eiendom er ingen selvstendig driftsenhet og er ikke bebygget. Eiendommen blir en tilleggsjord for Tveelven gnr. 7 bnr. 16.

5 Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget gir konsesjon til Ann Mari Hansen og Andreas Reinholdtsen for erverv av eiendommen Gargo gnr. 8 bnr. 386 i kvalsund kommune på følgende vilkår: Gjerder og bygninger holdes ved like eller fjernes helt for å sikre mennesker og dyr. Eiendommens aktuelle arealer skal leies ut på langsiktig, skriftlig leieavtale på minst 10 år til eventuell gårdbruker, dersom det er behov for det. Det tillates beite på eiendom som ikke er gjerdet inn. Eiendommen Gargo gnr.8 bnr.386 sammenføyes med eiendommen Tveelven gnr.7 bnr. 16 Geir Nesse rådmann

6

7 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Hilde Svendsen Arkiv: V50 Arkivsaksnr.: 05/01281 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0064/05 Utviklingsutvalget VETERINÆRTJENESTEN I HAMMERFEST, KVALSUND, HASVIK OG MÅSØY KOMMUNER Leders innstilling: 1. Kvalsund kommune inngår avtale med Hammerfest kommune om veterinærtjeneste for perioden Kvalsund kommune bidrar med et økonomisk tilskudd for veterinærtjenester i 2006 på kr ,-. Tilskuddet belastes kommunens primærnæringsfond. 3. Det forutsettes at Hammerfest kommune bidrar med kr ,-, og at tilskuddet reduseres etter hvor mange kommuner som vil benytte veterinærtjenesten.

8 SAKSGRUNNLAG: Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Avtale for veterinærtjenesten i år 2005 Manglende veterinærtjenesten for 2006 E-post fra sektorleder helse Arvid Isaksen datert SAKSOPPLYSNINGER: Den opphører avtalen om veterinærtjeneste med Hammerfest kommune. I den forbindelse må Kvalsund kommune sørge for at det finnes veterinærtjenestetilbud i kommunen. Veterinærtjenesten er i dag ved Hammerfest staller`s lokaler på Prærien i Hammerfest kommune. Landbruksmyndighetene i Kvalsund kommune har vært i kontakt med sektor for helse i Hammerfest kommune. De stiller seg positiv til å videreføre samarbeidet om veterinærtjenesten og opplyser at det er muligheter for flere kommuner å bli med i ny avtale for å redusere kostnadene for hver enkel kommune. Det er lagt til rette for å ansette en veterinær, og denne kan være på plass fra 1. januar Mattilsynet har i dag to veterinærer, og et samarbeid vil gi en god dekning i området. Alle tre veterinærer vil inngå i beredskapsordningen. Hammerfest kommune vil inngå en skriftlig avtale med Hammerfest staller. En slik kontrakt vil bli utarbeidet og undertegnet når budsjettet er vedtatt 15. desember. Kostnadsbildet ser slik ut: Driftstilskudd til Hammerfest staller Kr ,- Kjøp av veterinærtjenester betalt av Hammerfest Kr ,- Sum Totalt driftstilskudd Kr ,- Kr ,- blir driftstilskudd til smådyrspraksis. Kr ,- er et tilskudd Hammerfest kommune vil betale for andre avtaler de har med veterinærtjenesten. Dersom forhandlingene ender opp med et beløp som er lavere enn kr (kr ) vil det være naturlig at dette også får en konsekvens for bidraget fra Kvalsund kommune. Hammerfest kommune foreslår et bidrag på kr ,- for 2006 fra Kvalsund kommune. Bidragets størrelse gjenspeiler befolkningsgrunnlaget. I den midlertidige ordningen vi har i dag med Mattilsynet betaler Hammerfest kommune kr Dette dekker et driftstilskudd til smådyrspraksisen og Kvalsund kommune bidrar med kr ,-.

9 SAKSVURDERING: Kvalsund kommune må ha et veterinærtjenestetilbud fra januar Samarbeidet med Hammerfest kommune i 2005 har fungert bra og det er ønskelig å fortsette dette samarbeidet. Det anbefales at Kvalsund kommune underskriver avtalen med Hammerfest kommune om veterinæravtalen for året Kvalsund kommune må også se på mulighetene for å inngå en avtale som har et lengere tidsperspektiv. Veterinær/dyrelegetjenesten er et lovfestet statlig ansvar, og en forventer at Staten v/landbruksdepartementet refunderer alle kostnader kommunen har for å ivareta dyrelegetjenesten, jfr. Lov om veterinærer og annet dyrepersonell 1. Ordførerne i Måsøy- og Hasvik kommune er blitt kontaktet av landbrukskontoret i Kvalsund og gitt tilbud om en veterinæravtale på vegne av Hammerfest kommune. Rådmannens tilråding: 1. Kvalsund kommune inngår avtale med Hammerfest kommune om veterinærtjeneste for perioden Kvalsund kommune bidrar med et økonomisk tilskudd for veterinærtjenester i 2006 på kr ,-. Tilskuddet belastes kommunens primærnæringsfond. 3. Det forutsettes at Hammerfest kommune bidrar med kr ,-, og at tilskuddet reduseres etter hvor mange kommuner som vil benytte veterinærtjenesten. Geir Nesse rådmann

10 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Kai-Hugo Knutsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 05/01286 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0065/05 Utviklingsutvalget STATUTTER FOR KVALSUND KOMMUNES NÆRINGSFOND - REVISJON Leders innstilling: Utviklingsutvalget godkjenner endringene som fremstilt i saksvurderingen. Endring av 2, 5, og 11 som følger: 2 STØTTEFORMER Støtte av fondet gis i form av rentebærende lån, forskotteringer og egenkapitaltilskudd. Kriteriene for støtte følger rundskriv Retningslinjer for kap.551, post 60, tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Det er videre et krav at tilskuddsøknad skal være registret hos kommunen før tiltaket iverksettes, eller investeringen foretas. Utviklingsutvalget kan fravike dette kravet dersom spesielle forhold tilsier det. Der er ikke anledning å gi tilskudd til likelydende tiltak i samme bedrift mer en 1-en gang. 8 Lånetilsagnet bortfaller uten varsel 12 måneder fra tilsagnsdato dersom panteobligasjon ikke innen den tid er underskrevet og lånet hevet. Tilskuddstilsagn gjelder i 6 mnd. fra dato om melding om vedtak. Det kan for begge tilsagn søkes om utsettelse i 1 år. Det må søkes før tilsagnsperioden utløper. Ved flytting eller salg av tilskuddsobjekt innen 3 år skal tilskuddet tilbakebetales forholdsvis. Som salg regnes ikke naturlig utskifting. 11 Vedtektene trer i kraft

11 SAKSGRUNNLAG: Statutter for Kvalsund kommunes næringsfond av SAKSOPPLYSNINGER: Statuttene ble sist revidert den Det er fortsatt emner og krav i statuttene som ikke er godt nok stadfestet, og de dekker ikke alle de ulike spørsmålene som reises i søknader om tilskudd. SAKSVURDERING: Statuttene bør tilpasses slik at søknader kan behandles på best mulig måte, og med lik praksis. Som bakgrunn for endringene ligger erfaringer fra de saker som har vært behandlet på næringskontoret og i Utviklingsutvalget i Under 2 er det ønskelig med noen tilføyninger. Siste del av 5 flyttes inn under 8. I 11 endres datoen for ikrafttredelse. Nåværende ordlyd: 2 STØTTEFORMER. Støtte av fondet gis i form av rentebærende lån, forskotteringer og egenkapitaltilskudd. Tilføyninger som foreslås i 2: Kriteriene for støtte følger rundskriv Retningslinjer for kap.551, post 60, -Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Det er videre et krav at tilskuddsøknader skal være registret hos kommunen før tiltak iverksettes, eller investeringer foretas. Utviklingsutvalget kan fravike dette kravet dersom spesielle forhold tilsier det. Det er ikke anledning å gi tilskudd til likelydende tiltak i samme bedrift mer en 1-en gang. Siste del av 5 flyttes til 8: Ved flytting eller salg av tilskuddsobjekt innen 5 år skal tilskuddet tilbakebetales forholdsvis. Som salg regnes ikke naturlig utskifting. Samtidig endres kravet om forholdsvis tilbakebetaling fra 5 år til 3 år. Dette for å få lik ordlyd som i statuttene for Vilkår for støtte fra næringsfond. 11 Vedtektene trer i kraft

12 Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget godkjenner endringene som fremstilt i saksvurderingen. Endring av 2, 5, og 11 som følger: 2 STØTTEFORMER Støtte av fondet gis i form av rentebærende lån, forskotteringer og egenkapitaltilskudd. Kriteriene for støtte følger rundskriv Retningslinjer for kap.551, post 60, tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Det er videre et krav at tilskuddsøknad skal være registret hos kommunen før tiltaket iverksettes, eller investeringen foretas. Utviklingsutvalget kan fravike dette kravet dersom spesielle forhold tilsier det. Der er ikke anledning å gi tilskudd til likelydende tiltak i samme bedrift mer en 1-en gang. 8 Lånetilsagnet bortfaller uten varsel 12 måneder fra tilsagnsdato dersom panteobligasjon ikke innen den tid er underskrevet og lånet hevet. Tilskuddstilsagn gjelder i 6 mnd. fra dato om melding om vedtak. Det kan for begge tilsagn søkes om utsettelse i 1 år. Det må søkes før tilsagnsperioden utløper. Ved flytting eller salg av tilskuddsobjekt innen 3 år skal tilskuddet tilbakebetales forholdsvis. Som salg regnes ikke naturlig utskifting. 11 Vedtektene trer i kraft Geir Nesse rådmann

13 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Per Stensøy Arkiv: Arkivsaksnr.: 05/01273 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0066/05 Utviklingsutvalget REFERATSAKER Leders innstilling: Referatsakene tas til orientering.

14 SAKSGRUNNLAG: 1. Hofsethøyda Vest Veilag Brev av fra Kvalsund kommune vedr. avslag på søknad om oppgradering av vei. 2. Hammerfest handikaplag, godkjennelse av uthus gnr. 14, bnr. 1, fnr Jan H. Mølmann, , godkjennelse på utvidelse av hytte gnr. 24, bnr. 1, fnr Ole Jacob Pedersen, , godkjennelse av tilbygg til bolig gnr. 8, bnr Skaidi Utvikling A/S, , godkjennelse på bygging av fritidsbolig, Skaidiåsen hyttefelt tomt nr Aslak J. Eira, , godkjennelse av ombygging/tilbygg for kjøle- fryserom og nedskjæring av kjøtt gnr. 23, bnr Rita Hellesvik, , godkjennelse av tilbygg til fritidsbolig, gnr. 7, bnr Jørn H. Hansen, , godkjennelse på oppbygging av nedbrent hytte på gnr. 3, bnr. 1, fnr Sonja og Jurij Nazarenko, , godkjennelse på gjenoppbygging av bolighus på gnr. 8, bnr Skaidi Utvikling, , godkjennelse på bygging av fritidsbolig på tomt nr. 29, Skaidiåsen byggefelt. 11. Gunn Turid Jacobsen, , godkjennelse på fradeling av boligtomt fra gnr. 8, bnr Fylkesmannen i Finnmark: , Endelig vedtak ang. bygging av ulovlig kai Svein T. Skogland, Fægfjorden 13. Svein T- Skogland , forespørsel ang. fastsettelse av tidsfrist for gjennomføring av rivingen. 14. DSB, , tilsynsrapport for Kvalsund brannvesen. Rådmannens tilråding: Referatsakene tas til orientering. Geir Nesse rådmann

15 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Per Stensøy Arkiv: G/B 14/54 Arkivsaksnr.: 05/00671 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0067/05 Utviklingsutvalget GNR. 14, BNR SØKNAD OM BYGGING AV FRITIDSBOLIG DISPENSASJONSSAK FRA 100-METERS- BELTET Leders innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 7 gis det dispensasjon fra Plan- og bygningslovens metersbeltet for oppføring av fritidsbolig som omsøkt på følgende vilkår: 1. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander elle andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdeling og Sametinget, Miljøog kulturvernavdelingen omgående. 2. Plassering av fritidsboligen skal skje ihht. fremsendt situasjonsplan, og 20 m fra vegmidten for Fylkesveg 133. Grunnmurshøyden over terreng skal ikke overstige 60 cm. 3. Avkjørselen fra Fylkesveg 133 skal bygges i henhold til normaltegning gjeldende type P.

16 SAKSGRUNNLAG: 1. Kommunens arealplan. 2. Søknad av fra Jan Sundby. 3. Endring av søknad av fra Jan Sundby. 4. Brev av fra Fylkesmannen i Finnmark. 5. Brev av fra Landbruksmyndighetene i Kvalsund 6. Brev av fra Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelingen. 7. Brev av fra Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen. 8. Brev av fra Statens vegvesen. SAKSOPPLYSNINGER: Jan Sundby har i brev av søkt om bygging av fritidsbolig på gnr. 14, bnr. 54 ca 60 m sydvest for fylkesvegen. Denne saken har vært til høring hos berørte sektormyndigheter uten at det er kommet innvendinger til lokaliseringen. Planstatus: Området er i kommunens arealplan avsatt som LNF-område (LNF-57) med adgang til bygging av fritidsboliger. I brev av har Jan Sundby søkt om endret lokalisering, og vil nå bygge mellom fylkesveien og sjøen. Dette medfører at saken må behandles som dispensasjonsk etter Plan- og bygningslovens 7, da lokaliseringen kommer innenfor 100-metersbeltet fra sjøen og dermed strider mot Plan- og bygningslovens Lokaliseringen hindrer ikke allmennhetens adgang til strandsonen. Kommunen vil gå inn for at det gis dispensasjon fra Plan- og bygningslovens Det kan nevnes at det tidligere i 2005 er gitt dispensasjon for bygging av fritidsbolig på naboeiendommen, med tilsvarende lokalisering. Søknaden ble i brev av sendt ut til uttalelse fra berørte parter og sektormyndighetene. Innen fristens utløp var følgende uttalelser innkommet: Fylkesmannen i Finnmark: Fylkesmannens miljøvernavdeling kan ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med regionale eller nasjonale viktige natur-, miljø- og friluftsinteresser. I vår vurdering av søknaden har vi lagt vekt på at omsøkte tomt ligger inntil vei og i et område som er bebygd. Ut over dette har vi ikke merknader til søknaden. Fylkesmannens beredskapsstab minner om at kommunen i henhold til Plan- og bygningslovens 68 har en selvstendig undersøkelsesplikt med hensyn til farlige forhold. I Plan- og bygningslovens 68 heter det bl.a.: Grunn kan bare deles og bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.

17 Er det grunn til å tro at et område kan være utsatt for naturbasert eller menneskeskapt fare, må det innhentes tilstrekkelig fagkyndig uttalelse om faren før utbygging vedtas. Kommunens kommentar: De topografiske forholdene tilsier at det ikke er naturbasert fare til gjennomføring av tiltaket. Det er heller ikke menneskeskapte forhold i området som gjør at det er forbundet med fare å gjennomføre tiltaket. Landbruksmyndighetene i Kvalsund: Landbruksmyndighetene har ingen innvendinger til omsøkte bygging av hytte på eiendommen "Myrseth", gnr. 14, bnr. 53 i Storbukt i Kvalsund kommune. Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdeling: Areal- og kulturvernavdelingen kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innafor det aktuelle området og har derfor ingen merknader til tiltaket. Skulle det under arbeidet likevel komme fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet stanses omgående og melding sendes areal- og kulturvernavdelingen. Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen: Sametinget kjenner ikke til at det er registrert freda samiske kulturminner der fritidsboligen søkes oppført. Vi har ingen merknader til søknaden. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander elle andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående. Statens vegvesen: Med hjemmel i veglovens aksepteres ny avkjørsel fra FV 133 HP 01 KM 3,8 for hytte på eiendommen gnr. 14, bnr. 54 i henhold til foreliggende søknad. Avkjørselen bygges i henhold til vedlagte normaltegning gjeldende type P. Det legges til at generell byggegrense for fylkesveg er 20 meter fra vegmidten. Ref. veglovens SAKSVURDERING: Det omsøkte området ligger mellom Fylkesveien og sjøen og plassering hindrer ikke allmennhetens ferdsel i strandsonen. Det er tidligere gitt dispensasjon på naboeiendommen fra Plan- og bygningslovens metersbeltet. Sektormyndighetene har i sine uttalelser til saken ikke innvendinger til at det gis dispensasjon fra Plan- og bygningslovens metersbeltet.

18 Rådmannens tilråding: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 7 gis det dispensasjon fra Plan- og bygningslovens metersbeltet for oppføring av fritidsbolig som omsøkt på følgende vilkår: 1. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander elle andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdeling og Sametinget, Miljøog kulturvernavdelingen omgående. 2. Plassering av fritidsboligen skal skje ihht. fremsendt situasjonsplan, og 20 m fra vegmidten for Fylkesveg 133. Grunnmurshøyden over terreng skal ikke overstige 60 cm. 3. Avkjørselen fra Fylkesveg 133 skal bygges i henhold til normaltegning gjeldende type P. Geir Nesse rådmann

19 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Per Stensøy Arkiv: G/B 24/1-9 Arkivsaksnr.: 05/00617 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0068/05 Utviklingsutvalget GNR. 24, BNR. 1, FNR. 9 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - KLAGEBEHANDLING Leders innstilling: Søknaden avslås da den er i strid med reguleringsplanen for Skaiditun boligfelt og vedtatt arealplan. Hjemmel for vedtaket er Plan- og bygningslovens 20-6 og 31.

20 SAKSGRUNNLAG: 1. Søknad om tiltak av fra Tordis Næss. 2. Brev av fra Kvalsund kommune. 3. Brev av fra Tordis Næss ( klage på adm. vedtak). 4. Reguleringsplan for Skaiditun boligfelt stadfestet Arealplan vedtatt av Kommunestyret i Kvalsund. SAKSOPPLYSNINGER: Planstatus: Eiendommen ligger delvis innenfor reguleringsplan for Skaiditun boligfelt, der eiendommene er regulert til boligformål, og i et område som i arealplanen er avsatt til hytteområde med krav til reguleringsplan før tiltak kan iverksettes. Reguleringsplan for hytteområdet er ikke utarbeidet. Eiendommen er festet av Statsskog, Finnmark jordsalgskontor, der det i festekontrakten er gitt anledning til oppføring av en hytte med uthus. Disse bygningene er allerede oppført på eiendommen. Festekontrakt er på 2,0 2,5 dekar Tidligere saker: Det er søkt Statsskog om kjøp av eiendommen. Kommunen fattet følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 63 godkjennes deling av grunneiendom i tråd med gjeldende reguleringsplan. Tomten er utvidet ca. 4,00 m østover slik at uthusene kommer innenfor tomtegrensene. Det vises til vedlagte kopi av reguleringsplanen og forslag til målebrev. Tomtearealet blir på 1692,9 m2. I forbindelse med denne saken er det opplyst at Deres sønn ønsker å bygge hytte på eiendommen og at de derfor ønsker et større areal enn det reguleringsplanen forutsetter. Vedtaket er ikke påklaget, men i brev av trekker de søknaden om kjøp. I forbindelse med fradelingssaken ble grensebeskrivelsen i festekontrakten rekonstruert. Den foreslåtte plassering av tiltaket ligger utenfor de rekonstruerte grensene for eiendommen, noe som medfører at det søkes bygd på grunn som ikke disponeres av tiltakshaver. Søknad om bygging av anneks: Det søkes om anneks på 60 m2 med stue, kjøkkenkrok, 3 soverom og vaskerom. Videre er det i søknaden merket av for tilkobling av offentlig vann- og avløpsanlegg. Dette byggverket må betraktes som en egen selvstendig hytteenhet og ikke som anneks. Plassering er utenfor den delen av eiendommen som ligger innenfor Skaiditun boligfelt og regulert til boligformål, men ligger i området som i arealplanen er avsatt til hytteområde H17 med krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Kommunen har i administrativt vedtak av avslått søknaden.

21 Tordis Næss klager i brev av over kommunen avslag på søknaden og fremfører følgende i sin klage: Eiendommen ble oppmålt 10. sept og er på 4,5 dekar. Grensene på eiendommen er klart beskrevet, se vedlegg 1 og 2. Eiendommen ble i 1979 delvis innregulert i et boligområde, selv om det ble innlevert protest både av Dagfinn Næss og de andre hyttenaboene. Det er søkt om å få bygge et anneks på 60 m2, og med et boareal på 60 m 2 fra før, ligger det godt innenfor grensen på 150 m2. Jeg synes det er svært beklagelig at det blir brukt mot oss at den del av eiendommen ligger i et ufrivillig regulert boligområde og derfor ikke kan utnyttes. Hytta ligger i et tidligere regulert hytteområde. Det er henvist til at jeg har søkt om å få kjøpe eiendommen, noe som selvfølgelig ikke var aktuelt da Kvalsund kommune foreslo å halvere arealet. Det står i avslaget at det er søkt om tilkobling av offentlig vann og avløpsanlegg. Jeg vil bare presisere at det ikke er søkt om slik tilknytning. Det forutsettes at hytta plasseres innenfor oppmålte grenser, noe som burde være lett å få til sammen med Kvalsund kommune. Jeg ber om at Kvalsund kommune omgjør sitt vedtak og håper på et positivt svar. SAKSVURDERING: Kommunen kan ikke godkjenne tiltak som skal plasseres utenfor det areal som grensebeskrivelsen for eiendommen tilkjennegir. Opprydding i eiendomsforholdene omkring festekontrakten er et privatrettslig forhold som kommunen ikke tar stilling til. Inntil dette forholdet er avklart kan det ikke plasseres nye bygninger på eiendommen. Med den utforming og størrelse tiltaket har, kan dette ikke betraktes som anneks, men bygging av selvstendig hytteenhet, noe som også framgår av tidligere søknader. Søknaden avslås da det omsøkte byggverk ikke kan betraktes som et anneks, men en selvstendig hytteenhet. Festekontrakten gir ikke anledning til plassering av 2 hytteenheter på samme eiendom. Det omsøkte tiltaket er i strid med gjeldende reguleringsplan for Skaiditun boligfelt, der eiendommene er regulert til boligformål, og for den delen som ligger innenfor hyttefelt H17 i strid med vedtatt arealplan, der det er krav til utarbeidelse av reguleringsplan før tiltak iverksettes. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for hyttefelt H17. Tiltaket er dermed i strid med Plan- og bygningslovens 20-6 og31. I klagen fremkommer det ikke nye momenter som danner grunnlag for endring av vedtaket. Det er heller ikke anført særlige grunner som kan danne grunnlag for å behandle søknaden som dispensasjonssak ihht. Plan- og bygningslovens 7.

22 Rådmannens tilråding: Søknaden avslås da den er i strid med reguleringsplanen for Skaiditun boligfelt og vedtatt arealplan. Hjemmel for vedtaket er Plan- og bygningslovens 20-6 og 31. Geir Nesse rådmann

23 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Jon Einar Strige Arkiv: G/B 23/24 Arkivsaksnr.: 05/01051 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0069/05 Utviklingsutvalget GNR. 23, BNR SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Leders innstilling: Administrativt vedtak opprettholdes. Søknaden avlås med hjemmel i Plan- og bygningslovens 17.2, 20-6 og 31. Søknad om dekking av utgifter til juridisk bistand ihht. Forvaltningslovens 36 avslås.

24 SAKSGRUNNLAG: 1. Søknad om deling av grunneiendom av fra Hildur S. Thomassen 2. Brev av fra Kvalsund kommune. 3. Brev av fra Advokat Jørn Eikanger. 4. Arealplanen for Kvalsund kommune. 5. Reguleringsplanforslag for Repparfjord golfbane. SAKSOPPLYSNINGER: Hildur S. Thomassen fremmer søknad om deling av grunneiendom gnr. 23, bnr. 24, med formål å fradele en parsell på ca. 5 dekar med formål fritidsbebyggelse. I brev av avslår Kvalsund kommune søknaden med hjemmel i Plan- og bygningslovens 17.2, 20-6 og 31. Repparfjordelva er nasjonal lakseelv og vernet vassdrag. Planstatus: Det omsøkte området ligger innenfor (F22) i Arealplanen vedtatt av kommunestyret , området avsatt til golfformål, med krav til reguleringsplan. Det er utarbeidet reguleringsplan for Repparfjord golfbane vedtatt av Kvalsund kommunestyre , der omsøkt område er avsatt til spesialområde (Friluftsformål - Bevaringsområde) ihht. Plan- og bygningslovens ledd 6. Reguleringsplanen er under klagebehandling og blir endelig avgjort av Fylkesmannen i Finnmark. Oppstart av reguleringsarbeidet for området er varslet sektormyndigheter og berørte parter i brev av , herunder også til Hildur Thomassen. Forslag til reguleringsplan er behandlet i Utviklingsutvalget og lagt ut til offentlig ettersyn Sektormyndigheter og berørte parter er tilskrevet, herunder også Hildur Thomassen. Kommunestyret fattet reguleringsvedtak i møte Reguleringsvedtaket blir meddelt sektormyndighetene og berørte parter i brev av , herunder også Hildur Thomassen. Det er i brev av gitt klageadgang ihht. Plan- og bygningsloven og Forvaltningsloven. Eier(ene) av gnr. 23 bnr. 24 har ikke i forbindelse med planprosessen kommet med innspill til planprosessen eller kommet med klage i forbindelse med at planforslaget lå uten til offentlig ettersyn. Det er heller ikke klaget på det endelige reguleringsvedtaket. Beskrivelse av omsøkt område: Det omsøkte området ligger helt ned mot elvebredden til Repparfjordelva like ved munningen. I reguleringsplanen for Repparfjord golfbane er området avsatt til Spesialområde (Friluftsformål - Bevaringsområde) ihht. Plan- og bygningslovens ledd 6.

25 I forbindelse med reguleringsplanprosessen for Repparfjord golfbane har sektormyndighetene Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og NVE kommet med innspill som tar sikte på bevaring av elva, for å unngå bebyggelse innenfor 100-metersbeltet. Dette er i tråd med nasjonale interesser. Kommunen har derfor ikke sendt saken til sektormyndighetene til ny uttalelse, men tatt hensyn til de uttalelser som er kommet i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen for Repparfjord golf. Advokat Jørn Eikanger, klage på adm vedtak: Det foreligger usaklig forskjellsbehandling i forbindelse med vedtaket. Bare for et par år siden ble det fra eiendommen utskilt en parsel, gnr. 23, bnr. 154 til Else Wilhelmsen. Denne er også bebygd. I samme område er det også gitt tillatelse til en rekke fritidsboliger som ligger innenfor 100 metersbeltet etter Strandloven. Kvalsund kommune kan ikke nekte dispensering fra strandlovens regler i nærværende sak når de har innarbeidet en praksis hvor dispensasjon er kurant. Det kan synes som om kommunens reguleringsplan hvor området er avsatt til golfbane, er hovedårsaken til avslaget på søknaden om deling av eiendommen. I denne forbindelse skal anføres at jeg vanskelig kan se at kommunens reguleringsplan kan gjennomføres uten at samtlige grunneiere i området er enig. Slik enighet foreligger ikke, og slik enighet vil aldri komme i stand. De øvrige grunneiere i området er ikke enige i at det skal etableres en golfbane. Initiavtaker til denne golfbanen kan umulig få denne gjennomført uten etter avtale med de øvrige grunneiere, Jeg anser det som tilnærmet umulig for Kvalsund kommune å gjennomføre et ekspropriasjonsvedtak til fordel for private formål med samtykke fra departementet. Trenden med stadig flere golfbaner er nå i ferd med å snu idet de etablerte golfbaner har problemer med å overleve økonomisk. Dette fordi interessen for golf er synkende. Det er også et moment som må vektlegges av mine klienter i forbindelse med motstand mot etablering av golfbane i dette området. Jeg kan ikke se at reguleringsplanen for området er til hinder for oppdeling av eiendommen gnr. 23, bnr. 24, som tross alt er et sameie. Vil ikke Kvalsund kommune akseptere de innsendte delingssøknader, ser jeg ingen annen utvei enn at sameiet må oppløses gjennom deling av eiendommen med bistand av jordskifteverket. Etter dette ber jeg om at avslaget omgjøres. I medhold av Forvaltningslovens 36 ber jeg også om at Kvalsund kommune dekker søkerens utgifter til juridisk bistand. SAKSVURDERING: Kommunen kan ikke se at det foreligger forskjellsbehandling i denne saken. Gnr. 23, bnr. 154 ble fraskilt før revidert arealplan ble utarbeidet, og ligger vesentlig lengre fra Repparfjordelva enn omsøkt område. Ut over dette er det ikke gitt dispensasjoner ihht.

26 Plan- og bygningslovens bestemmelser i området den senere tid. Det er heller ikke gitt tillatelse til en rekke hytter i området den senere tid., og Kvalsund kommune har ikke innarbeidet en praksis med dispensasjoner i området. Klagers anførsler ang. ovennevnte forhold anses uriktige og grunnløse. Det omsøkte området er ikke avsatt til golfformål, men til Spesialområde (friluftsformål), slik at årsaken til avslaget er ikke kommunens intensjon om regulering av golfbane Klageres anførsler omkring mulighetene til anlegg av golfbane anses ikke relevant for saken, da det i reguleringsbestemmelsene er beskrevet at dersom golfbanen nedlegges skal arealer avsatt til golfformål reguleres til Spesialområde (friluftsformål). Med dette har kommunen signalisert at området skal være mest mulig ubebygd og skal kunne benyttes i størst mulig grad av allmennheten og til rekreasjonformål, noe som det er tatt hensyn til i reguleringsplanen. Fradeling av omsøkte tomter vil klart stride mot dette prinsippet. Søknaden er klart i strid med reguleringsplanen og de formål arealene er disponert til og dermed i strid med Plan- og bygningslovens 31. Den er også i strid med vedtatt arealplan og dermed i strid med Plan- og bygningslovens 20-6 Kommunen har vurdert behandling av søknaden som dispensasjonssak ihht. Plan- og bygningslovens 7. For at dispensasjon skal gis skal det foreligge særlige grunner. Det er ikke anført i søknaden, eller i klage opplysninger som kan tillegges særlige grunner. Kommunen anser at det derfor ikke er grunnlag for behandling av søknaden som dispensasjonssak. Søknaden strider klart mot Plan- og bygningslovens 17.2, og en fradeling vil hindre allmennhetens adgang til strandsonen, noe som er en av de viktigste intensjonene i I utarbeidelsen av reguleringsplanen for Repparfjord golf var dette sentralt og er tatt hensyn til i planen. Kommunen kan ikke se at det foreligger grunnlag for at kommunen dekker søkerens utgifter til juridisk bistand ihht. Forvaltningslovens 36. Rådmannens tilråding: Administrativt vedtak opprettholdes. Søknaden avlås med hjemmel i Plan- og bygningslovens 17.2, 20-6 og 31. Søknad om dekking av utgifter til juridisk bistand ihht. Forvaltningslovens 36 avslås. Geir Nesse rådmann

27 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Jon Einar Strige Arkiv: Arkivsaksnr.: 05/00874 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0070/05 Utviklingsutvalget GNR. 10, BNR. 5: FRADELING AV HYTTETOMTER - KLAGEBEHANDLING Leders innstilling: Administrativt vedtak opprettholdes: Da søknaden er i strid med arealplanens formålsgrenser, bestemmelsens 8, retningslinjens 8 og Plan- og bygningslovens 20-6 virkninger av kommuneplan, gis det ikke tillatelse til fradeling på gnr 10 bnr 5 som omsøkt.

28 SAKSGRUNNLAG: 1. Søknad av fra Rolf H. Fjellstad 2. Brev av fra Kvalsund kommune. 3. Brev av fra Rolf H. Fjellstad. 4. Brev av fra Rolf H. Fjellstad. 5. Arealplan vedtatt av kommunestyret Bestemmelser til arealplanen vedtatt av kommunestyret SAKSOPPLYSNINGER: I brev av søker Rolf H. Fjelstad om dispensasjon til fradeling av 5 hyttetomter fra gnr. 10, bnr. 5. Kommunen har i brev av fattet følgende vedtak: Da søknaden er i strid med arealplanens formålsgrenser, bestemmelsens 8, retningslinjens 8 og pbl 20-6 virkninger av kommuneplan, gis det ikke tillatelse til fradeling på gnr 10 bnr 5 som omsøkt. I brev av påklager Rolf H. Fjellstad vedtaket og anfører følgende: Jeg vil gjerne vite hva som er arealplanens formålgrenser, bestemmelsens 8, retningslinjer 8 og Plan- og bygningslovens Når det ikke gis dispensasjon til fradeling på gnr. 10, bnr. 5 og hvilken virkning av kommuneplanen dette har. Da jeg kontaktet jordsalgskontoret i kommunen i 1998, før jeg gikk til kjøp av eiendommen fikk jeg den forståelse at de planene jeg hadde med arealene ikke var til noe hinder for kommunen, men heller var til det positive. Jeg stiller også et spørsmål hvorfor LNF 78 er båndlagt for reindrift, men LNF 79 ikke er det. Så vitt meg bekjent er det reindriften som disponerer arealet, men det har ikke vært brukt på de siste årene, og nu legger de ned drifta, men det kjenner vl ikke dere noe til. For meg ser det ut for at kyst samene ikke har noen rettigheter til å bruke egne arealer som de eier. Jeg tilbyr derfor Kvalsund kommune å kjøpe dette arealet minus to hyttetomter. Under konsesjons søknaden fikk jeg oppgitt et areal på 980 dekar, og som sto i økonomisk kart fra kommunen. Etter oppmåling nu i sommer så viser det seg at det finnes en annen eiendom inne i dette arealet. Derfor vil jeg vite hva Kvalsund kommune solgte til Helmer Mikkelsen far, og hva han i 1951 overtok i areal etter faren. Det jeg har hatt med dette eiendomskjøpet er bare utgifter, derfor søkte jeg om fradeling av noen hyttetomter. Håper derfor på et positivt svar denne gang, så slipper jeg å gå videre med saken. Planstatus: Det omsøkte området ligger innenfor LNF-78 som iflg. Reindriftskartene er svømmelei til Seiland., (retningslinjene til arealplanen klargjør dette). Områdene er formelt LNF-områder uten bestemmelser om spredt bebyggelse.

29 Det tillates ikke tiltak som er til skade eller hinder for utøving av reindriftsnæring.. Innenfor de i arealplanen avsatte områder til reindrifta er det denne som har fortrinnsrett og andre aktiviteter må vike. SAKSVURDERING: Det omsøkte området ligger innenfor LNF-78 som er avsatt til reindriftsformål. Under arealplanprosessen har kommunen benyttet seg av de offisielle reindriftskartene, og tatt hensyn til disse under utarbeidelsen av arealplanen. Hvordan reindrifta benytter arealene kan ikke kommunen kontrollere. Plan- og bygningslovens 7 gir adgang til dispensasjoner, men da skal det anføres særlige grunner. Kommunen kan ikke se at det i søknaden eller i klage er anført momenter som kan betraktes som særlige grunner. Søknaden er derfor ikke sendt til uttalelse til sektormyndighetene med sikte på dispensasjon. Fradeling av 5 hyttetomter på en eiendom av en slik størrelsesorden at kommunen vil uansett status i arealplanen kreve en reguleringsplanprosess før fradeling kan kunne godkjennes. Reguleringsplanprosessen vil avklare de forskjellige forholdene omkring etableringen og berørte parter og sektormyndigheten får uttale seg, og hele eiendommen sees i helhet. Når det gjelder denne saken vil kommunen kunne være med på en privat reguleringsprosess med sikte på fradeling av hyttetomter. Før det startes en reguleringsprosess må det avklares med reindriftsforvaltningen om det er noen arealer innenfor eiendommen som kan disponeres til hytteformål, og eventuelt hvilke. Med den planstatus området har vil en fradeling være i strid med arealplanen og dermed Plan- og bygningslovens Rådmannens tilråding: Administrativt vedtak opprettholdes: Da søknaden er i strid med arealplanens formålsgrenser, bestemmelsens 8, retningslinjens 8 og Plan- og bygningslovens 20-6 virkninger av kommuneplan, gis det ikke tillatelse til fradeling på gnr 10 bnr 5 som omsøkt. Geir Nesse rådmann

30 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Per Stensøy Arkiv: G/B 24/42 Arkivsaksnr.: 05/00786 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0071/05 Utviklingsutvalget GNR. 24, BNR SØKNAD OM BYGGING AV NY HYTTE Leders innstilling: Søknad om bygging av hytte på tomt gnr. 24, bnr. 42 innvilges i henhold til reguleringsplan for Skaidi sentrum av med følgende forutsetning: Det skal søkes om fradeling av grunneiendom og søknad om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven. Endelig fastsettelse av tomtegrenser og plassering av hytten fastsettes av kommunen i forbindelse med fradelingen og behandling av byggesøknaden.. Ved påkobling av vann og avløp til offentlig anlegg skal det betales påkoblingsgebyr for fritidsbolig med kr ,- for vann og kr ,- for avløp.

31 SAKSGRUNNLAG: 1. Søknad av fra Arvid J. Solberg 2. Brev av fra Arvid J. Solberg. 3. Brev av fra Kvalsund kommune. 4. Brev av fra Kvalsund kommune. 5. Brev av fra Fylkesmannen i Finnmark. 6. Brev av fra Finnmark fylkeskommune. 7. Brev av fra Sametinget, miljø- og kulturvernavdelingen. 8. Brev av fra Skaidi Utvikling. 9. Reguleringsplan for Skaidi Hyttefelt. 10. Reguleringsplan for Skaidiåsen Hyttefelt. SAKSOPPLYSNINGER: Arvid J. Solberg har i brev av søkt om bygging av fritidsbolig/gjestehytte på eiendommen gnr. 24, bnr. 42. Eiendommen ligger innenfor reguleringsplanen for Skaidi sentrum og er regulert til friluftsformål. Eiendommen ligger mellom Skaidi Hyttefelt og Skaidiåsen Hyttefelt, men er beklageligvis ikke tatt med i noen av disse planene. Eiendommen ligger innenfor hytteområde H17 i vedtatt arealplan med krav til reguleringsplan. Det virker urimelig av Arvid J. Solberg skal utarbeide privat reguleringsplan for sin eiendom for bygging av en gjestehytte/fritidsbolig. Omkringliggende områder er regulert til hyttefelt, og det vil være naturlig at også denne eiendommen kan utnyttes til samme formål. Saken er sendt til uttalelse til berørte parter og sektormyndigheter i brev av , med sikte på å behandle saken som dispensasjonssak ihht. Plan- og bygningslovens 7. Innen fristens utløp var det innkommet følgende uttalelser: Fylkesmannen i Finnmark: I Kvalsund kommunes arealplan er omsøkt areal avsatt til hytteområde med krav til reguleringsplan og uten bestemmelser om spredt utbygging. Søknaden skal derfor behandles som en dispensasjonssøknad etter Plan- og bygningslovens 7, og det må foreligge særlige grunner for å gi dispensasjon. For at særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik tyngde at de kan slå gjennom ovenfor de hensyn bestemmelsene i Plan- og bygningsloven er ment å ivareta. Fylkesmannens miljøvernavdeling kan ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med regionaet eller nasjonalt viktige natur-, miljø- og friluftsinteresser. Fylkesmannens beredskapsstab minner om at kommunen i henhold til Plan- og bygningslovens 68 har en selvstendig undersøkelsesplikt med hensyn til farlige forhold.

32 Grunn kan bare deles og bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Er det grunn til å tro at et område kan være utsatt for naturbasert eller menneskeskapt fare, må det innhentes tilstrekkelig fagkyndig uttalelse om faren før utbygging vedtas. Kommunens kommentar: Som særlige grunner kan påpekes følgende: 1. Det omsøkte området ligger mellom Skaidi Hyttefelt og Skaidiåsen hyttefelt. Det vil være naturlig at når grunneieren ønsker utbygging av eiendommen å omdisponerer denne til fritidsbebyggelse. 2. Det vil være urimelig å forlange at grunneieren utarbeider reguleringsplan for eiendommen for fradeling av 1anneks/fritidsbolig, da det ikke er muligheter for bygging av et tiltak på eiendommen. 3. Grunnet de topografiske forholdene i området, er det etter kommunens vurdering ikke naturbasert eller menneskeskapt fare i området. Tiltaket vil heller ikke medføre ytterligere fare i området. Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelingen: Areal- og kulturvernavdelingen kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innafor det aktuelle området og har derfor ingen merknader til søknaden. Skulle det under arbeidet likevel komme fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdeling Sametinget, Miljø- og kulturvernavdeling: Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminer på eiendommen. Vi har ingen merknader til søknaden. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen. Skaidi Utvikling A/S: Skaidi Utvikling A/S har over 5 år brukt hundretusenvis av kroner på å utvikle Skaidi som vintersportssted. Sentralt i dette arbeidet har vi hatt fokus på utbygging av hyttefeltet Skaidiåsen. Reguleringsplanen tok 6 7 måneder å behandle, og kostet oss nesten kroner knyttet til innleid hjelp, gebyrer til kommunen og eget arbeid etc. Vi har som selskap været ledende på utvikling av infrastruktur i Skaidiområdet, og vil for framtiden også være en slik ledende aktør. Vi er kjent med at kommunen nå har til behandling en rekke reguleringsplaner og byggesøknader fra andre lignende prosjekter i området. Det er positivt at andre nå følger etter og ser de samme muligheter som vi har sett i mange år vedrørende utviklingen på Skaidi. Tidligere samtaler med teknisk sjef og rådmann har man fra kommunens side sagt at alle som har prosjekter i området skal behandles likt. Ingen skal forfordeles noe, og ingen skal få fordeler framfor andre. Dette er et rimelig prinsipp som vi aksepterer.

33 For oss er det derfor underlig at våre konkurrenter nå slipper unna tunge og kostbare reguleringsplanprosesser med begrunnelse at det allerede er kjørt disse prosessene oi området. Viser da til at man tenker å gi Solberg disp. fra plan- og bygningslovens i forhold til reguleringsplan for sitt prosjekt. Regner da også med at alle våre konkurrenter på Skaidi som nå vurderer slike prosjekt også får slike dispensasjoner i framtiden, siden vi allerede har gjennomført jobben for dem. Vi vil med bakgrunn i dette likhetsprinsippet som kommunen alltid presiserer overfor oss, stille oss negativ til at Solberg og andre får gratisbilletter fra kommunen for å tjene penger på hytteutvikling. Med så kraftig utbygging som vi kan forvente på Skaidi de neste årene, er det svært negativt at kommunen ikke krever at alle gjennomfører reguleringsprosesser i henhold til Plan- og bygningsloven. Dette er jo eneste måten for kommunen å kunne kontrollere og påvirke alle prosessene som foregår på Skaidi til beste for kommunen. Kommunens kommentar: Denne saken gjelder fradeling av en enkelt tomt for hytte til familien. Det er forskjell på de prosesser som må gjennomføres for fradeling av en enkelttomt og prosesser for tilrettelegging for et hyttefelt på 28 tomter. Det er helt uaktuelt at utbyggere får tilrettelegge for hyttefelt uten at det utarbeides reguleringsplaner. Kostnadene i forbindelse med behandling av søknaden som dipensasjonssøknad vil komme på over kr ,-, mens Skaidi Utviklings kostnader til utarbeidelse av reguleringsplan og behandling ligger overkant av kr. 3000,- pr tomt. Da søknaden gjelder fradeling av en tomt anses Solberg ikke som konkurrent til Skaidi Utvikling. Kommunen kan ikke se at å behandle denne saken som dispensasjonssak gir noen forskjellsbehandling for bygging av hytter på Skaidi. Skaidi Utviklings merknader er rettet mot forretningsmessige forhold og ikke til realitetene i forhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser. Skaidi Utviklings merknader for søknaden anses som ikke relevant i denne sammenheng, og tas ikke tilfølge. SAKSVURDERING: Eiendommen ligger innenfor den gamle reguleringsplanen for Skaidi sentrum og er regulert til friluftsformål, og mellom de nylig vedtatte reguleringsplanene for Skaidi Hyttefelt og Skaidiåsen Hyttefelt, men er ikke tatt med i noen av disse planene. Eiendommen ligger innenfor hytteområde H17 i vedtatt arealplan der det er krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Det virker urimelig at Arvid J. Solberg skal utarbeide privat reguleringsplan for sin eiendom for fradeling/bygging av en gjestehytte/fritidsbolig. Omkringliggende områder er regulert til hyttefelt, og det vil være naturlig at også denne eiendommen kan utnyttes til samme formål. Som særlige grunner kan anføres følgende:

34 1. Det omsøkte området ligger mellom Skaidi Hyttefelt og Skaidiåsen hyttefelt. Det vil være naturlig at når grunneieren ønsker utbygging av eiendommen at også denne omdisponeres til fritidsbebyggelse. 2. Det vil være urimelig å forlange at grunneieren utarbeider reguleringsplan for eiendommen for fradeling av 1 hyttetomt/bygging av anneks, da det ikke er muligheter for fradeling for mer enn denne tomten. Etter at saken er sendt til uttalelse til berørte parter og sektormyndighetene er det ikke kommet vesentlige merknader til dispensasjonssøknaden. Det vises til kommunens kommentarer til de enkelte uttalelsene. Kommunen går inn for at det innvilges dispensasjon fra reguleringsplan for Skaidi sentrum og arealplanen ihht. Plan- og bygningslovens 7 for bygging/fradeling av et anneks/fritidsbolig som omsøkt. Rådmannens tilråding: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 7 gis dispensasjon for arealplanens krav om utarbeidelse av reguleringsplan, og reguleringsplanen for Skaidi sentrum der området er regulert til friluftsformål. Søknaden om fradeling av hyttetomt innvilges som omsøkt. Endelig fastsettelse av tomtegrenser og plassering av hytten fastsettes av kommunen i forbindelse med fradelingen og behandling av byggesøknaden.. Ved påkobling av vann og avløp til offentlig anlegg skal det betales påkoblingsgebyr for fritidsbolig med kr ,- for vann og kr ,- for avløp. Geir Nesse rådmann

35 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Per Stensøy Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 04/00554 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0096/04 Utviklingsutvalget /05 Utviklingsutvalget /05 Kommunestyret /05 Utviklingsutvalget /05 Kommunestyret /05 Utviklingsutvalget REGULERINGSPLAN NEVERFJORD SØRNES-BOTNELV - KLAGEBEHANDLING Leders innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 27-3 opprettholder Utviklingsutvalget kommunestyrets vedtak av , der reguleringsplan med tilhørende bestemmelser datert ble vedtatt.. Klagene tas ikke til følge. Reguleringsplanen oversendes Fylkesmannen i Finnmark for endelig avgjørelse.

36 SAKSGRUNNLAG: 1. Reguleringsplan for Neverfjord Sørnes Botnelv datert Reguleringsbestemmelser datert Klage av fra Alf Sjursen. 4. Klage av fra Svein Ole Sørnes. SAKSOPPLYSNINGER: I arealplanen fra 1993 var området avsatt til byggeområde med krav til kommunedelplan/reguleringsplan. I arealplanen vedtatt av kommunestyret er området avsatt til byggeområde med krav til reguleringsplan. Dette medfører i praksis at det er byggeforbud i området inntil reguleringsplan er vedtatt. Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret i møte sak 0026/05. Reguleringsvedtaket ble i brev av med kart og reguleringsbestemmelser sendt til sektormyndighet og berørte parter, med adgang til å fremme klage ihht. Forvaltningslovens bestemmelser. Innen klagefristens utløp er det kommet inn følgende 2 klager: Klage fra Svein Ole Sørnes: Jeg klager herved på følgende vedtak av reguleringsplanen: 4.2. Områder for boligbygging Områder for fritidsbebyggelse Kjørevei Område for lekeplass. Jeg ønsker ingen utbygging av de områder som nevnt ovenfor. Grunnen til klagen er tap av beitemark for melkekyr og ungdyr. I tillegg vil adgangen til min jordbrukseiendom bli delvis sperret, og siden områdene er naturlige trasseer for dyrene, er jeg redd for at de vil bli stresset av at de unødig blir jaget på. Klage fra Alf Sjursen: Alf Sjursen har i forbindelse med at planforslaget lå ut til offentlig ettersyn kommet med følgende innspill: Jeg eier nesten hele området som er inntegnet som småbåthavn. I tillegg er det tegnet inn en molo på min eiendom. Jeg er sterkt uenig i denne beliggenheten. Der moloen er tegnet inn, vil det når det er storm fra vest, bli skade på naustet som er vest for moloen. Allerede i dag går sjøen helt opp til naustet når det er uvær fra nevnte retning. Hvis moloen blir flyttet, ser jeg for meg at det blant annet kan bli muligheter for å utvikle et rorbukonsept i strandsonen hvor nåværende tegning av moloen er. I en kommune med få arbeidsplasser vil det være et kjærkomment tilskudd. Alf Sjursen har i sin klage på reguleringsvedtaker anført følgende: